Pappahjerte En pappablogg for tøffe menn med myke hjerter

Ålreit folkens, fyll opp tekoppen, sett på litt rolig musikk og gnikk dere godt ned i sofakroken. Svar på spørsmålsrunde, del 2 er her. Here we go again 🙂

 

 

Mia spør:
Kan du svare på video?
Jeg hadde planer om det, men så ble det så sinnssykt mange spørsmål, så da gikk jeg for tekstsvar. Den videosnutten ville tatt en evighet og det er det vel ingen som vil se på 😉

 

Maria spør:
Kan du fortelle oss litt om Christina? Hvordan ble dere kjent, og hva er det du liker best med henne?
Se svarene i del 1 fra rett over til spørsmål fra Fria og Lene 🙂

 

Sykepleier Ann spør:
Min samboer misliker barn, sånn som du gjorde før du fikk barn selv. Kan han få komme på “omvendingskurs”?
Hei Ann. Planen er faktisk å mekke noe på dette! Jeg kan ikke si så altfor mye akkurat nå, men i løpet av året kan det faktisk være at jeg kan møte dine bønner med et svar. To be continued 😉

 

GuriMalla spør:
Hvis du skulle vært med på et realityprogram, hvilket hadde du valgt og hvorfor?
Dette har jeg tenkt på mange ganger. Jeg tror det ville blitt Robinson. Fordi det er varmt, på en strand og i tillegg får man en knallfin slankekur på kjøpet.

Hvilken personlige eiendel ville du tatt med i realityprogrammet du velger over?

Tannbørste, uten tvil. Får helt mark av å ikke ha tannbørsten i nærheten. Eller kanskje en røddig kniv. Ja vent, vi går for det isteden.

Hvis noen skulle få lage et portrettintervju med deg, hvem skulle få æren?
Du 🙂

Hvilken kjendis ser du mest opp til, og hvorfor?
Må bli Michael Jackson. Han har alltid vært en barndomshelt (les mer om dette HER), hans historien er viden kjent og musikken hans er tidløs. En sann legende.

Hva synes du om Mette-Marit?
Jeg synes hun og gubben gjør en knallbra jobb som ambassadør for landet og hun har effektivt tatt livet av alle fordommer jeg hadde mot henne.

Har du en kampsak, evt hva?
Ingen kampsak dessverre, får vurdere å få meg en sånn. Brenner for dere bloggleserne jeg 😉 (smisk)

Hva er din kommentar/mening om abortsaken?
Jeg mener at alle kvinner burde ha råderett over egen kropp og liv. Jeg synes det er galskap om noen skal kunne reservere seg mot å gjøre et hvilket som helst ønsket inngrep og jeg mener folk som kobler abort opp mot religion og skjuler seg bak dette, burde fått seg en smekk på lanken.

Hvor bor dere egentlig?
Rett utenfor Larvik, flyttet fra Oslo i sommer. Rart å flytte fra storbyen til “bygda” etter å ha bodd stort sett hele mitt voksne liv i Oslo, men Vestfold fortsetter å vokse på meg. Luvin it.

Sett for meg at dere egentlig er Løkka-beboere.
Ikke umulig 😉

Hva synes du om Dorthe Skappel sin innsats som kommentator i OL?
Gikk glipp av åpningsseremonien og etter det så hørte jeg aldri fra henne. Trodde hun ble tatt av skjermen, men hun kommenterte kanskje bare ting jeg ikke så på.

Hva ville dine lærere på barneskolen aldri trodd om deg idag?
At det ble folk av meg. Jeg var så til de grader klassens klovn og sto nok svartelistet hos de aller fleste lærere. Les innlegget: Bare litt annerledes, så vil du forstå.

Hva var ditt favorittfag på skolen?
Gym og storefri 😉

Synes du vi spør mange usaklige spørsmål, og angrer du egentlig på hele spørsmålsrunden nå?
Angrer ikke, men tok kanskje liiitt lengre tid enn jeg hadde trodd å besvare alle spørsmålene. Men det er egentlig bare knall, for da betyr det i hvert fall at dere lurer på noe 🙂

Hvor går neste ferietur, og hva er drømme/favorittreisemålet?
Neste ferietur går til Tyrkia. Blitt veldig glad i Tyrkia faktisk, men favoritten er helt klart Tokyo. Elsker Tokyo.

Skal Plutten snart bli storebror?
Inshallah! Vi får se, jeg har i hvert fall lyst på flere barn etter hvert.

Hva er din favorittfilm, og favorittskuespiller?
Inception, Flåklypa Grand Prix og Tombstone. Favorittskuespillere må være Val Kilmer, Philips Seymour Hoffman og Leonardo DiCaprio.

Har du en favoritt tv-serie?
Mange! For å nevne noen: Breaking Bad, Entourage, Modern Family, Scrubs, Sherlock, Arrested Development og Game of Thrones.

Ser for meg at du kan like Barney i How i met your mother? Bro!
Hah! Meh. Tror faktisk ikke jeg ligner så veldig på Barney. Ikke er jeg noen smooth talker og aldri har jeg vært så slick som ham, haha. Men har liksom ikke helt blitt forelsket i serien heller. Burde nok sett det kronologisk fra starten.

Hva er du utdannet som, og hva jobber du med?
Jeg er utdannet bachelor i markedskommunikasjon og jobber som tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå.

Hvordan gikk det egentlig med innsamlingen til bartesaken?
75 kroner!! 😀 Haha! Fail much?

Hva liker du best med din kjære?
At hun er oppriktig morsom og ikke bare “jentemorsom”. Og at hun har bein i nesa. Ja ja, så er hun søt også da.

Har du et spesielt barndomsminne som har endret deg som person?
Har vi ikke alle? Jeg har aldri vært så glad i tanken på å dø og hadde et par episoder som yngre, da jeg plutselig fikk veldig voksne tanker i hodet og ikke helt klarte å forstå dem. Et par av de gangene har brent seg fast. Det formet meg vel ganske mye som person og har blitt en stor del av meg, frykten for døden altså. Eller ikke like mye frykten som bevisstheten.

Hva husker du best fra barndommen?
Nugatti og håndballtreninger.

Hva er favorittgodteri?
De kremfylte påskeeggene, smash, lakris-is, punsjeknapper og vingummi.

Hva er din verste frykt?
Se svaret over ang. døden og alt det der.

Har du noen fobier?
Ikke sånn kjempebegeistret for edderkopper, men ellers ok.

Takk for runden, high five!
Puuuh, det var en tall order! Men vi er gjennom 😉 Takk sjæl. High five!

 

Eva spør:
Hva synes du om at folk spør om barnet ditt var planlagt?
Tusen takk for dette spørsmålet, Eva. Dette spørsmålet fortjener et eget blogginnlegg til svar. Har bestemt meg for å skrive et eget innlegg om dette i løpet av denne uken eller neste. Så følg med 😉 Og igjen: Tusen takk for veldig godt spørsmål!

 

Iselin spør:
Hvor kommer kallenavnet plutten fra?
Tja.. avart / kosevariant av hans egentlige navn, hihi.

Hva er din største uvane?
Den fordømte neglbitinga!! Har skrevet om problemet HER

Ønsker du flere barn?
Jepp!

Vinter eller sommerbryllup?
Samme rakkern, bare bruden er riktig 🙂 Begge sesonger har sin egen sjarm, gjerne vinter her.

Date night hjemme, eller ute?
Ute er selvfølgelig ekstra hyggelig, men det blir jo oftest hjemme. Men en tur på restaurant og kino slår lett fredagstacoen og Thomas & Harald 😉

Kort eller kontant?
Sist jeg hadde kontanter var i 1994.

Rydder og vasker du kjøleskapet ofte?
Ca. hver gang jeg selger leiligheten / huset jeg bor i.

De gangene du vasker tøy, hender det at du ødelegger det?
Jepp! Er vel ikke helt umulig at jeg har sendt en og annen ullgenser til de evige jaktmarker 😉

Hvis dere fikk jente, hva skulle navnet vært?
Hah, det er strengt konfidensielt. Hvem vet, kanskje dukker det opp en jente i fremtiden og da får du vite det, hehe.

 

Hanne spør:
Vet du hvor båt-nøklene er akkurat nåh?
Tror de ligger i roteskuffen for gamle regninger og båtting. Kan ikke love noe.

Hvor lang tid tok det før PMS-innlegget var tilgitt?
Æh, Christina er en kul katte, så det gikk fort over. En stor bukett med blomster og en bamseklem dagen etter og alt var tilgitt.

 

AnnET spør:
Hvor ofte trekker du Mensa-medlemskapet ditt frem i diskusjoner?
Aldri. Jeg vil ikke at folk skal tro jeg er smartere enn jeg er. Anser meg selv som Norges smarteste idiot og liker å holde det på det nivået 😉

Hvem vinner oftest diskusjoner? På hjemmebane altså.

Jeg får lov til å vinne noen diskusjoner i blant, men selv ikke den smarteste mannehjerne kan lirke seg rundt den listige kvinnes sinn.

 

Mamma spør:
Hvorfor klarer du å skille deg ut?
Jeg er en av ytterst få haner i høneburet  😉 Jeg prøver å forstå hva leserne er interesserte i og skriver saker deretter, fremfor å bare mase på om meg og mitt hele tiden. Dessuten elsker jeg å skriver og legger mye kjærlighet i tekstene.

 

Mr.Tusj1 spør:
Har du noen tips til meg som går ut i pappaperm om to uker? Er det noe gøy som du ønsker du gjorde mer av da du var ute i perm?
What´s happenin´ fool! Har ingen knallsterke tips egentlig, men prøv å komme deg ut litt, for man blir veldig romgal og huslei av å gå rundt hjemme. Min pappaperm ble ganske kort grunnet diverse årsaker, men jeg tror jeg ville prøvd å bruke tiden på å bli kjent med kiden og etablere noen rutiner for å få dagene til å gå, ellers kan det bli lange dager. I starten kan det være uvant, rart og vanskelig, men gi det noen dager så blir det bedre. Detta klarer du, bro!

 

— slutt på del 2 —

Da takker jeg for meg i kveld, men fortvil ikke: Mer snask kommer i morgen. Da vil alle de resterende spørsmålene bli besvart, til og med det snuskete spørsmålet om hva som er å finne på innsiden av mine joggebukser… Følg med 😉

 
Alle som følger med i morgen er søteste, fina, pena

 

Les også:
Svar på spørsmålsrunde, del 1

/ lik for en high five og legg gjerne en kommentar

* Følg Norges mest skjeggete rosablogger på Facebook *

Samtlige spørsmål er nå besvart og jeg må bare få si tusen takk til alle som har sendt inn frågor! “Samtlige spørsmål, sier du”? Jepp!

Så dere som har sendt inn 20 spørsmål har også fått 20 svar. Dette har ført til en massiv arbeidsmengde som kom som julekvelden på kjerringa. Men siden dere har tatt dere bryet med å stille spørsmål, vil jeg gi alle et utfyllende og personlig svar, fremfor å bare håndplukke noen få favoritter. Derfor har svarrunden tatt litt ekstra tid og må brytes opp i flere innlegg, siden bloggverktøyet ikke takler hele tekstmengden under ett. Haha! Snakk om opplegg 🙂 🙂 Men nok pjatt fra meg, la oss gå rett til første spørsmål. Nu kör vi!

 

 

Geriatriks spør: Tog A kjører fra Bergen mot Oslo. Start er klokka 10.00 og toget holder konstant 70 km/t.

Tog B kjører fra Oslo mot Bergen. Start er klokka 12.00 og toget holder konstant 80 km/t. 1) Når passerer tog A Myrdal?
2) Når passerer tog B Nesbyen?
3) Når passerer togene hverandre?
4) Hvor mye koster en Duggfrisk i bistrovogna?

1: Toget ble forsinket (NSB) og var ikke der før 18.35.
2: Toget ble forsinket (NSB) og var ikke der før 20.10.
3: Akkurat bak den gule låven til gamle rullings-Johansen i dalum.
4: Det hvite ut av øyet.

 

Mari spør: Har du noen tips til hvordan man lokker en arbeidsnarkoman til å være hjemme med kjerring og barn en helg?
Finn ut hva som egentlig er problemet. Min erfaring er at jobb gjerne kan være en unnskyldning for å holde seg borte fra hjemmet eller vanskelige situasjoner på privaten. Har man kone og barn burde det gå foran det meste, i hvert fall jobb. Selvfølgelig kan man ta harde jobbhelger, men det burde være unntaksvis. Kanskje har dere noe uoppgjort han ikke ønsker å bli stilt til veggs for, kanskje gjemmer han seg på jobben fordi han føler at han ikke helt vet hvordan han skal omgås barnet i helgedagene? Det kan faktisk være ganske utfordrende å gå hjemme to hele dager når man er vant til å være lite hjemme på hverdager, så kanskje ligger det noe her? Valgte å svare litt seriøst her, fremfor å fjase det bort med å si “ta på sexy undertøy, kjøp inn øl” eller annet svada. Håper det løser seg, Mari 🙂

 

RaMia spør: Hva er likheten mellom en giraff og Victor Tsjernomyrdins liv og levnet?
Hah, lett! Begge har hatt utuktig omgang med Eli Rygg.

 

Kristine spør:
1. Kan du fortelle om din første date?
Husker ikke, var tidlig på´n. Må ha vært på typ barneskolen.

2. Hva er din favorittbutikk?
Rema 1000.

3. Hvor handler du de fleste av klærne dine? De er så fine!
Pøh, lurespørsmål.

4. Ditt favorittprodukt?
Tacokrydder.

5. Skal du ha flere giveaways?
Fo shizzle!


6. Vil ikke Christina at du legger ut bilde av henne?
Nei, hun er ikke så oppmerksomhetssyk som meg dessverre.

7. Hvordan går det med avholdsåret ditt?
Easy peasy japaneasy! Det går faktisk knallbra og har bare røket på et par munkholm i festlige lag. Liker livet som avholdsmann overraskende bra faktisk.

8. Hvor gammel er Plutten nå?
2 år og et par uker.

9. Hva jobber du med?
Tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå 😉

10. Hva er favorittmaten din?

Taco, taco og atter taco.

 

Olle (verdens kjekkeste svenske) spør:
1: Alfred undrar när Gustav med mor och far kommer till Trollhättan?
Så snart som mulig!!

2: Har inte du friat Peter;) när blir det av??
Venter bare på dere. Converse og good times? Vi er med!

3: hur lång är en Utter ?
Litt lenger enn en planke, men vesentlig kortere enn en lang rekke med bananer.

4: Vart har jag lagt min sax?
Trodde det sto sex. Står det sex? I så fall: Det la du igjen da du valgte å bli far. #OH!

5: Vi saknar er
Miss ju too, brotha. Vi kommer snart og da skal vi handle grilldresser.

 

Jeanette spør:
Hva er drømmejobben din?
Tror faktisk det er en slags drømmejobb å kunne være både tekstforfatter og blogger attåt, men i tillegg drømmer jeg om å gi ut bok. Så det blir det neste på lista nå 😉

Drømmeferien?
Mest av alt ønsker jeg meg nok tilbake til Tokyo igjen. Jeg savner Tokyo ofte. Var der tre ganger mens jeg bodde i Japan i 2006 og det er bare helt magisk by.

Har du lyst på flere barn?
Jepp! Hvis jeg blir bare halvparten så glad i barn nummer to som i plutten, så vil det fortsatt være det beste som kunne hendt. Skjønner at folk får mange barn. Det står vel egentlig bare på nattesøvnen hvor mange man har energi til å avle opp 😛

 

Jannicke ~Mamma til Erica Emelie~ spør:
Var plutten planlagt?
Nix. Skriver et eget innlegg om dette til uka 🙂

Hva var det første du tenkte da du fikk vite at det var en liten på vei?
“Oj… hvaaa? jeg mener… øøøh… *hjernesmelt*

Var det noe du gledet/gruet deg ekstra mye til?
Jeg gruet meg aller mest til å skifte bæsjebleier og var livredd for å begi meg ut på noe jeg ikke kjente noe til, men gledet meg til å få en liten “mini me” som jeg kunne herje og leke med.

Hva er det rareste som har skjedd med deg etter at plutten ble født(type synger og koser med maten på butikken fordi du er så vant med en liten en)?
Det er vel ikke én stor ting, men mange små. Slik som at man rugger handlevogna frem og tilbake i butikken som en barnevogn og at jeg selv åpner munnen når jeg forer plutten med grøt. Det er for så vidt ganske pinlig å bli fersket i å nynne på barne-tv-sanger på jobb 😀

Hvis dere fikk ei jente neste gang, hva skulle hun hett?
Hah, det er hemmelig. Men vi har et par kandidater. Vi visste jo ikke kjønn sist, så alle kandidatene fra da plutten ble født ligger fortsatt i valghatten 😉

Er du flink til å stå opp med plutten og å finne på ting med ham?
Både ja og nei. Jeg er relativt flink til å stå opp med ham i helgene sånn at mor skal få sove litt, men jeg er ikke så überflink til å finne på aktiviteter og nye ting med ham. Vi kan jo fjolle rundt, gå ut i søla etc, men jeg er nok ikke best på å legge ut på turer i skog og mark etc. Blir nok litt mer av sånt når han treffer grille-pølse-på-bål-alderen.

Hva er det beste med lillegutt i dine øyne?
At han er så utrolig glad og fornøyd, stort sett hele tiden. Også er han verdens søteste selvfølgelig.

Hva er hans dårligste egenskap?
Helt klart at han ikke går på do og trekke opp etter seg som voksne folk. Hele dette bleiekonseptet virker jo veldig barnslig 😛

Vil dere ha flere barn?
Japp!

 

Hege spør:
Når vil mammahjerte få faste innslag på bloggen, eventuelt sin egen blogg?
Haha, så gøy at så mange er snusne på at Mammahjerte skal få egen blogg. Vi får se, akkurat nå har hun nok med å snike inn et gjesteinnlegg fra tid til annen, men hvis hun blir mer ettertraktet enn meg, så får jeg vurdere å abdisere 😛

Hvorfor er det sånn at pappaer alltid får lov til å være de morsomme, kule og avslappende, mens vi mammaer må være de som opprettholder orden i systemet? Det er urettferdig.
Jeg tror det ligger i genmaterialet, kjønnsrollene og alt det der. Vettu Hege, det spørsmålet der krever et eget blogginnlegg. Skriver en egen sak på dette i løpet av en uke eller to 🙂 Takk for tips!

 

hverdagssnerk spør:
Hva var grunnen til at du startet å blogge?
Jeg har alltid elsket å skrive og da plutten kom til verden så kjente jeg at det var så utrolig mange følelser som eksploderte rundt om i kroppen at jeg ikke hadde sjanse til å holde igjen. Måtte bare formidle hva jeg følte ut til verden. I tillegg så hadde muttern en sterk magefølelse for at jeg burde starte en pappablogg, så da ga jeg det et forsøk. Resten er historie 🙂

Vil det alltid kun være plutten, eller vil det kanskje komme en plott og?
Haha, jeg synes det høres utrolig hyggelig ut med en liten plott også, så vi satser vel på at det dukker opp en sånn en etter hvert. Inshallah.

Nevn kjapt din største hjertesak og why?
Jeg tror kanskje ikke jeg egentlig har noen hjertesak. Jeg har alltid vært dårlig i å engasjere meg helhjertet i noe som kan kalles en hjertesak. Om noe, så vil jeg kanskje dra frem mitt relativt kjølige forhold til religion. Jeg snakker bevisst aldri om dette på bloggen, fordi politikk og religion helst bør holdes utenfor festlige lag (slik bloggen er), men jeg har ikke noe særlig sans for sånt no. Religion altså. Politikk er ålreit 😉

 

Linn spør:
Pleier dama di å godkjenne innleggene dine før du legger de ut? Eller hender det at hun blir sint hvis du har skrevet om noe intimt eller noe hun ikke liker?
Godt spørsmål, Linn! Hvis jeg vet at innlegget er litt på kanten, så lar jeg gjerne henne få se over og evt. justere litt. Jeg er jo ikke helt idiot heller, for jeg vet at selv helvete ikke kjenner slik harme som en kvinnes vrede, haha. Hva gjelder intime detaljer kan det nesten gå motsatt vei, for frøkna i huset er ikke helt tam og virkelig ikke skuddredd. En kul dame skal jeg si og uten henne ville nok bloggen aldri vært som den er i dag.

 

Frida spør:
Kan du fortelle hva ditt flausete øyblikk i livet er?
Hmmm… blir sjeldent flau egentlig. Men tja, jeg tror kanskje det må være den perioden jeg prøvde meg på stand-up. Det var en av mine første opptredener og jeg sto på scenen i et kjellerlokale i Tønsberg. Det gikk utrolig dårlig, folk forsto ikke humoren og stemningen var rimelig laber. Da ble jeg både flau, forlegen og ekstremt muggen. Det var en kjip kveld, men sånt lærer man heldigvis mye av 🙂

Kan du fortelle om hvordan du møtte Christina/første date?

Vi møttes faktisk.. hold deg fast: på nett! Ble kjent gjennom blogging for mange herrans år siden faktisk, men fikk først virkelig kontakt for noen år siden over nettet ved en tilfeldighet og da gikk ting slag i slag. Første date var en rar affære, for det var kjærlighet ved første blikk og så var det egentlig ikke noe mer å lure på 🙂

 

Mari-Anne Dale spør:
Hvor ble det av vaskehjelp min?? 😉
Han fikk så mange bestillinger etter opptredenen på bloggen at ventelisten strekker seg nesten hele veien ut 2014. Dette lukter fagforening lang vei.

 

Anna spør:
Hva er pluttens egentlige navn?
Gustav 🙂

 

Jannicke spør:
Hva er det du setter mest pris på etter Plutten kom?
Fisketurer, enten alene eller med kompiser. Trenger bare et par timer ute i båten for å hanke inn litt makrell, så er jeg fornøyd. Setter jo selvfølgelig ekstremt pris på alenetid med dama også, og her trenger det ikke være turer til Paris. En kveld i armkroken der begge klarer å senke skuldrene og bare nyte roen, det er gull verdt. Og sist men ikke minst: Plutten, selvfølgelig 😉

 

linnjones.com spør:
Pleier du å fjernet loet mellom tærene etter du har tatt av deg sokkene eller bare går du rundt til de detter av?
Takk for et viktig spørsmål som mange nok lurer på. Jeg er ikke så fryktelig plaget av sokkelo, men tar det vel helst av om det skulle oppstå. Det samme gjelder ved tilfeller av navlelo.

 

Lene spør:
Kan du fortelle, vise bilde av kåna di?
Fortelle / vise bilde? Jeg går for å fortelle. Hun er relativt litta, har langt hår i ulike farger, briller, en artig nese og et temperament som en tyrker. Men så er hun også kjempesøt, morsom og irriterende smart.

 

Kenneth Ørsjødal Rostad spør:
Hvordan forstå kvinner og deres tankegang?
Hah, lurespørsmål! Det finnes ingen mann som kan komme under en kvinnes panser. Menn er som hunder, kvinner er som katter. De er slu og kalkulerende, mens vi menn bærer følelsene våre på utsiden. Vi menne har fortsatt ikke klart å knekke den koden, selv om vi har satt folk på månen og sendt roboter til mars. Førstemann til å klare å dechiffrere kvinnen kommer til å bli en rik mann.

— slutt på del 1 —

OG DER var vi i mål for del 1 av svarene. Del 2 kommer utover kvelden. Må bare jobbe så svetten står først 🙂 Stay tuned, godtfolk. Og igjen: Tusen takk for alle spørsmål!

 

 

Legg gjerne igjen en kommentar med en tommel opp eller ned. Det kommer nok uansett til å bli en stund til neste gang, haha!

/ lik hvis du liker, men ikke legg igjen spørsmål. Ingen flere spørsmål, takk 😛

* Følg Norges mest skjeggete rosablogger på Facebook *

I jakten på å bli Norges neste store rosablogger, tar jeg enda et skritt inn på deres territorie og gir meg i kast med det som til nå har vært eksklusivt forbeholdt tyggis-, extensions- og cake pops-bloggere: Spørsmålsrunde!

Hakke pipling på om det vil lande i god jord eller ikke, men krysser fingerene for at minst ett spørsmål dukker opp. Så da er det vel egentlig bare å kjøre på. Minner om at dette muligens er første og siste gang i verdenshistorien at det arrangeres en spørsmålsrunde på en pappablogg, så bruk anledningen godt 😉 Sleng inn spørsmål i kommentarfeltet, så smeller vi opp et eget svarinnlegg i morgen kveld. Eller mandag. Jeg svarer på absolutt alt, men husk: Som man roper i skogen, får man svar 😉

 

Kjøyr på!

 

Gleder meg til å høre fra deg, kjære venn (og/eller uvenn), dette blir spennende. Lykke tell!

 

/ High five / bro fist / koz oxo klemmz

Svarinnlegg blir annonsert på Pappahjertes Facebookside <– følg den

La oss bare først bli enige om at husarbeid er fryktelig kjedelig.

En skikkelig mannekropp er ikke skapt for å henge over snuskete gryter halve dagen eller bruke sårt etterlengtet fritid på å brette tøy. Og med så mye tid som går med til rydding, vasking og orging blir det jo nesten ikke noe tid til overs heller. Derfor har vi lenge tenkt at det ville vært deilig å få litt ekstra hjelp i heimen.

Vi bruker jo så utrolig mye tid på rydding og jeg er dessuten født uten et hint av noe rydde-gen. Dermed ender mye av husarbeidet i fanget til a mor og derfor har vi nå endelig bestemt oss for at det er på tide å hyre inn en vaskehjelp!

Tanken var å få inn en hyggelig vaskehjelp som kan komme inn en gang i blant og ta unna litt småtteri her og der. Vi trenger ikke fullstendig rundvask én dag i uka, men heller en som kan ta unna litt rot, rydde litt og støvsuge når det trengs. En som kan rydde vekk legoklosser og plastelina, hjelpe til med matlagingen eller vaske ned kjøkkenet når det trengs.

Vi gikk et par runder, snuste litt rundt på nett og leste anbefalinger. Vi landet på å bruke en lokal kis som har fått de beste skussmål og endte derfor med å gå for han typen her:

 

 

Jepp, det stemmer, plutten har fått sin første jobb! Livet med en 2-åring i hus byr stadig på nye overraskelser og siste tilskudd i rekken er nemlig at plutten helt plutselig har begynt å hjelpe til i hjemmet! Han rydder opp lekene etter seg, han tørker på bordet hvis han søler og han hjelper muttern med pannekakerøra.

 

Sving i sveiva!

For noen dager siden sto jeg og lagde grøt til plutten, mens han virret sulten rundt på kjøkkenet. For å kjøpe meg noen minutter lot jeg ham leke med alt det spennende som er å finne i krydderskuffen. Han har gjort dette flerfoldige ganger før og det går stort sett alltid bra, derfor tenkte jeg at han kunne få more seg fritt. To sekunder senere var hele kjøkkengulvet dekket av tørket rosmarin…

Mens plutten tok seg en selvransakende tenkepause, sa jeg på tull: “Næææ, men hva skjedde nå da? Det er jo krydder overalt. Hva gjør du nå da?”

Da labbet han i vei som om ingenting hadde skjedd og jeg tenkte at jeg fikk rydde opp sølet etter at han hadde lagt seg. Men 10 sekunder senere kommer han tilbake på kjøkkenet med håndstøvsugeren! Jeg kunne ikke tro mine egne øyne i det han klikket den på og satt i gang med å støvsuge kjøkkenflisene. Og ikke bare det, men han var godt på det også! Han holdt det gående en god stund og ga seg ikke før hver eneste lille krydderkvast var fanget opp.

 

Vaskeplutten in action!

Plutten har helt plutselig gått fra å være en sedativ ettåring til å bli en proaktiv toåring. Og det verste av alt er at han faktisk gjorde en fordømt bra jobb også! Jeg innså raskt at når det kommer til husarbeid så jobber han faktisk raskere enn meg, han gjennomfører jobben langt bedre OG han klager mindre. Billig er han også! Han jobber raskt og effektivt, og tar seg kun betalt i pærer og kornmo.

 

Vask on, vask off

Det er så rart å se ham vokse opp så fort og ofte blir jeg veldig glad når jeg ser at han ligner litt på meg. Men akkurat når det kommer til rydding, så er det helt greit at han tar etter mor si. Det minner meg på at i morgen kommer foreldrene mine på besøk for helgen. Jeg har fått den tvilsomme æren av å vaske badet før de kommer.  Kan ikke si jeg gleder meg veldig til å bruke kvelden på å skrubbe badekar og tømme sluket i dusjen. Med mindre…

 

Plutten..? Sover du..? Pappa har vært på butta og kjøpt pæææreeee…

 

/ lik hvis du mener plutten burde tatt en prat med fagforeninga

 

Les også: Pære – bare ett lite ord

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Noen kvelder er det helt himmelsk å klaske på seg joggebuksa og nyte livet som sofapotet. Travle småbarnsforeldre har ikke alltid tid til lange TV-kvelder, så da er det ekstra deilig når man endelig kan sette livet på pause. Spesielt når det er premiere på nye tv-programmer! Eller ikke…

“Åh, dette har jeg gledet meg til. Endelig premiere på ny sesong. Jeg elsker Dag Otto!”

Frua lå klar i sofakroken med fjernkontroll og strikkepinner, mens jeg satt med macen på fanget, te i koppen og salami på skiva. Det var duket for en helaften.

Så mens jeg sendte noen mailer og svarte på hyggelige kommentarer på bloggen, rullet “På tur med Dag Otto” over skjermen og jeg lot meg imponere av gutta som på klønete vis tok seg til Skagen uten noe tidligere erfaring til sjøs. Vel blåst.

Etter at mailboksen var tatt unna, startet jobben med å komme opp med en god idé til et blogginnlegg. Jeg tenkte det ville bli null stress joggedress å gjøre dette med ett øye på tv-skjermen og ett øye på word-dokumentet. Jeg kom raskt i gang med en tekst om menn og frykten for bæsjebleier, men så flippet plutselig frua over til en annen kanal og et nytt program begynte. Da startet problemene…

Det var et program jeg egentlig aldri har sett på før, men hørt mye om. Et program som burde være forbudt ved lov. Et program som utvilsomt står på serieopptak hos djevelen selv…

Paradise Hotel.

“Glem det”, svarte jeg uinteressert da jeg så øynene til frøkna bli store som tekopper.

 “Jammen-“

“Ikke noe jammen. Vi skal IKKE se på det der. Seriøst, Paradise Hotel? Er du 14 år eller? Jeg har advart deg på facebook allerede… Det kommer rett og slett ikke på tale. Skru det av. Nuh!”

 

“Jammen, det er med to fra Larvik. Jeg må jo bare få med meg første episoden i hvert fall. Og dessuten er det filmet i Mexico, det er sol, det er sommer og det er festglade mennesker. Sånt MÅ det bare bli bra tv av! Dette må vi jo bare få med oss”. 

“Vi? Ikke bland meg inn i dette. Paradise Hotel er lavmålets indrefilet og har ingen plass i dette hus. Bytt. Kanal.”

“Men bare første episoden da? I år er det en helt ny vri og det er med en lesbisk jente. Det kommer jo til å bli så mye intriger.”

“Det dri-“ 

Så ga hun meg katteblikket. Det kvinnelige, bedende blikket som både er søtt og livsfarlig. Det blikket som sier “Får jeg vilja mi nå, så blir jeg søt og glad og gir deg masse bonuspoeng. Får jeg ikke vilja mi, kommer jeg til å rive av deg kastanjene”.

Diskusjon slutt. Lyden gikk opp, intelligensen gikk ned og en forsmådd pappa fnøs mens han fordypet seg i word-dokumentenes forlokkende verden.

 

 

Meh.

Det gikk veldig greit i starten. Jeg ristet bare oppgitt på hodet av alle de intetsigende visdomsordene som deltakerne liret av seg. Jeg jobbet uanfektet videre og hadde god flyt, men sakte men sikkert… Jo mer jeg prøvde å se bort dess mer ble øynene mine dratt mot skjermen, som en kobra til en blokkfløyte. Jeg klarte ikke å stå i mot. Til slutt bestemte jeg meg for å gi det en sjanse, egentlig mest for å rettferdiggjøre mitt hat for programmet. Da skjedde selvfølgelig akkurat det som ikke skulle skje…

Jeg prøvde å hate det for alt i hele verden. Jeg la fornuft og rasjonelle argumenter til grunn: Peter, dette er forferdelig TV. Peter, dette er søppel. Du er for god for dette. Du som aldri har sett en episode av Hotel Cæsar i ditt liv, du er sterkere enn dette. Dette er fordummende ræl som spiser opp hjernen din som batterisyre. Dette er bæsj. Du ser på bæsj, mann.

Men likevel, tross alle disse fornuftige argumentene… Jeg elsket det! Ja jeg vet, det er feil, så utrolig feil. Jeg skammer meg, jeg er en mann uten ære og jeg frasier meg all arv. Det smerter meg å si dette, men da episoden var over tok jeg meg i å glede meg til morgendagens avsnitt. Tenk på alle mulighetene til å dra frem flaueputa!

 

Oh no, she didn´t!

 

Da først så jeg bort på min kjære som satt med en aldri så liten snurtemunn i fjeset.

“Njææh. Nei, nå ble jeg faktisk litt skuffet. Det der var jo helt latterlig dårlig. Skal de plutselig ha med skuespillere? Og jeg synes egentlig ingen av deltakerne var spesielt interessante heller. Nei, dette var dårlig. Men så fint, da kan jeg slette serieopptaket, så sparer vi oss for den tiden”, sa hun og gikk rett inn på menyen og slettet serieopptaket. Så vrengte hun hele kroppen i en kjempegjesp og tuslet opp trappa for å legge seg for kvelden.

“Jeg kommer straks pus, må bare sende en siste mail her. To sekunder bare” sa jeg. Så la jeg ned macen, tok opp fjernkontrollen til TV´n og gjorde det utenkelige…

 

Sorry pus, men dette er faktisk din skyld.

 

/ lik hvis du også lever i skam /

Les også:
– Ukas krangel: Det ordner seg
– Bare ett lite ord

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En ting ingen forteller deg om ved det å få barn er frykten. Frykten for at noe noensinne skal kunne gå galt. Den gnagende redselen som ligger på lur i bakhodet som en hodepine. Den konstante følelsen av å holde pusten i frykt for at noe skal skje. Det trenger ikke være noe spesifikt, det behøver ikke være en rasjonell frykt basert på egne erfaringer eller fobier. Det er ikke nødvendigvis frykten for edderkopper, bilulykker, mobbing eller uhell. Men det er litt av alt, alltid.

Når du først har forelsket deg i et lite barns smil, så vil du gjøre alt for at det smilet aldri noensinne skal svinne. Det er noe så ektefølt og fullverdig ved et helhjertet barnesmil at det kan få hjertet ditt til å smuldre i småbiter. Har du først sett det og kjent det, så vil du aldri endre på det. I sånne øyeblikk får jeg ofte først en intens følelse av lykke, etterfulgt av en kalddusj av emosjoner som drar meg ned på bakken igjen. Jeg blir så redd for alt som kan ødelegge det smilet som jeg setter så høyt.

 

Jeg vet jeg ikke kan beskytte ham fra alt her i verden og det er ikke meningen heller. Selv om det smerter meg å skrive det, så vet jeg at han kommer til å gå på en rekke smeller oppigjennom. Han kommer til å falle og skade seg, falle ned fra klatrestativet, ende i basketak, krangle og gråte. Alt dette hører livet til og jeg har aldri vært noen tilhenger av å sy puter under armene på barna, men jeg merker at jeg gjerne skulle gjort det. Det er så lett å si at man ikke skal overbeskytte barna, men noe helt annet er å se et blendende barnesmil og vite at man ikke kan bevare det for evig.

Jeg har så veldig lyst til at verden bare skal være en eneste stor fornøyelsespark for ham, men det er den jo ikke. Som barn tenker man jo aldri over at verden er noe annet enn den lekeplassen man ser rundt seg. Hans verden nå er mamma, pappa og resten av familien. Den er hyggelige familiesamlinger med kaker og pære, søndagsturer til plantasjen og leking i snøen.

 

 

Hans verden sier ingenting om mobbing, hat, misunnelse og urettferdighet. Verst av alt er nok urettferdigheten. Alt annet kan la seg forklare og rettferdiggjøre, men ikke urettferdighet. Å måtte se inn i et skjelvende barns usikre blikk for første gang og fortelle ham at verden dessverre ikke bare er en dans på roser, men i blant også en iskald vandring i regnet.

Tidligere denne uka fikk jeg en mail fra en dame som fortalte meg sin datters hjerteskjærende historie. Hun var blitt utsatt for nettmobbing som gikk så langt at hun til slutt hadde prøvd å ta sitt eget liv. Hva sier man til sånt? Hvordan overbeviser man barnet sitt om at det ikke er dem det er noe galt med, men at slikt som misunnelse kan føre til hat? Kanskje er det faktisk noen som ser opp til henne som prøver å rive henne ned, men hvordan formidler man dette til et barn? Det tok ikke mange sekunder før jeg begynte å kjenne på frykten for at noe slikt skulle skje plutten en dag. Frykten la seg som en klamp om hjertet og jeg fikk nesten ikke puste.

Hvordan forklarer man urettferdighet? Hvordan rettferdiggjør man det? Hvordan forteller man et uskyldig barn fylt av kjærlighet og glede at verden er et kjipt sted fult av kjipe folk som fråtser på andres misnøye? Bare tanken gjør meg kvalm.

Jeg vil bare at verden skal være en fornøyelsespark.

 

 

/ lik hvis du også har kjent frykten kile i nakken /

Les også:
– Alvorsprat med sjefen
– Bare litt annerledes

* Følg Pappahjerte på facebook *

Noen dager er alt bare feil. Man håper jo at hver dag skal være enhjørninger og sukkerspinn, men livet med en småttis i huset er langt fra bare solskinnsdager.

I det man kommer inn døra etter en lang dag på jobb, innser man fort at arbeidsdagen er langt i fra over. Den løpende knuseklemmen man har sett frem til i 10 timer er fortsatt milevis unna. I stedet får man et umiddelbart skrik av misnøye og et barn som ikke bryr seg nevneverdig om at du har vendt tilbake til heimen. Man setter seg på kne, man snakker med babystemme, man prøver alle smisketriks i boka, men ingenting fungerer.

Jeg innser raskt at plutten enten er sliten, sulten, tørst eller trøtt, evt. alle disse på likt. Det kommer ingen knuseklem i dag. Det kommer ikke et hylende fornøyd “PAPPA!” fra et smilende ansikt. Alt jeg blir servert er restene av en liten pjokk som allerede har lekt seg gjennom en lang dag uten meg. På dager som dette er det lett å bli både oppgitt og lei. Og skuffet.

Jeg er like mye skuffet over at han ikke er i det knakende flotte humøret jeg hadde bestilt, som jeg er skuffet over egen evne til å ikke umiddelbart innse at det er jeg som eier problemet. Det er jeg som har vært borte hele dagen, det er jeg som er for sent ute, ikke han. Da får jeg gjerne litt dårlig samvittighet for å bebreide ham for mine valg. Og så blir jeg litt skuffet over det også.

 

Hvem er du for en fyr? Bryr det meg, kanskje? Neppe.

På sånne dager er det egentlig bare å bite tenna sammen og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen helt til man kommer seg til leggetid. Det er ikke det at barn ikke er en fantastisk ting og alt det der, men når alt du har å jobbe med er de tynnslitte restene av et flatt batteri som lever på overtid, da er det ikke akkurat noe å hoppe i taket for. Uansett hva man tilbyr, uansett hva man gjør: alt har feil lukt og feil farge.

Som voksen så irriterer man seg selvfølgelig også over de logiske bristene. Selv om ungen er sulten som en ulv, så kommer det ikke på tale å smake på middagen engang. Man kan diske opp med de lekreste retter, mat du vet han ellers elsker og du gleder deg til å se ham lyse opp og gofle i seg grådige mengder, men nei. Kommer ikke på tale! Du kunne like gjerne servert hundemat.

I sånne stunder prøver man gjerne en lettkjøpt løsning. Havregrøt med avocado og litt bonusbanan servert i sofaen til en episode Blekkulf eller to. En uslåelig kombo som jeg vet at han elsker. Å takke nei til dette vil være som å si at man ikke liker Odd-Bjørn Hjelmeset. Alle liker Odd-Bjørn Hjelmeset.

Men neida. Barne-tv er feil, Blekkulf er en dust og bare et par skjeer med motvillig grøt går ned. Det er ikke noe å bli fet på, men jeg innser at det er alt jeg vil få i ham. Great, da våkner han vel opp sulten i natt også da. Hva med et varmt og deilig bad for å runde av en trøblete dag? Vi kan leke med vannpistolen og le oss halvt i hjel slik vi pleier å gjøre. Nei? Den er grei.

Freeze, mofo! Gimme all yo´ money!

 

På dager som dette… Det er synd å si det, men den største gleden kommer først etterpå. Etter at den lille stabeisen har lagt seg og huset faller til ro. Først da senkes skuldrene og livet virker noenlunde levbart igjen. Men hva skjer da? Jo, da kommer gjerne den dårlige samvittigheten snikende og man blir litt skuff for at man har latt all motbøren gå inn på seg.

Det er også en annen merkelig del av det å være småbarnsforelder: Man klarer jo rakkern pokkern meg ikke å nyte en hel kveld i ro og mak uten å begynne å savne den lille fuglungen. På kjipe dager som dette suppleres gjerne savnet med et stikk av dårlig samvittighet. Heldigvis lar det seg reparere.

Etter en dag som føles mest som en øvelse dratt ut av helvetesuka i militæret, er ingenting bedre enn å ta en tur opp på soverommet og stikke hodet inn i mørket. Å høre lyden av et fredfullt barn som sover og smatter passivt på en smokk, er balsam for en frynsete sjel. Det fyller hele kroppen med varmt velbehag og plutselig er det helt greit at kjøkkenet har grøt fra gulv til tak og at stuegulvet ser ut som en krigssone. Hva betyr vel det når man kan titte ned på en liten kaninnese som puster seg rolig gjennom natten.

 

 

God natt, plutten. Vi prekas i morgen og da prøver vi på nytt <3

 

Les også:
– Rydder med glede
– Perfekt start på dagen

* Følg Pappahjerte på Facebook*

Pære pære, hvor er du?

I dusjen på badet?

I vasken på do?

Hos mamma?

Hos pappa?

Ikkeno?

 

Pære, hvor er du?

Hei! Der er du jo.

I magen.

 

“Pære” er et dikt som tar for seg mange av pluttens verdier i hverdagen, og består utelukkende av ord fra hans nåværende vokabular. Jeg har fungert som hans talerør: Han er Sokrates, jeg er Platon. Diktet er inspirert av gårsdagens innlegg. 

Les: Bare ett lite ord for bakgrunnshistorien om Pære.

#pluttfie

/ lik for mer poesi i fremtiden

Er det ikke rart hvor mye ett lite ord kan bety? Man kan prøve å være så tøff man bare vil, men livet som småbarnsfar innebærer at man aldri vet når fasaden plutselig faller sammen. Alt som trengs er bare ett lite ord.

Her forleden dag kom jeg hjem etter å ha gått en tur med vovsen. På turen hadde jeg hørt på høylytt musikk fra min gode venn Eminem. Siden jeg er ganske lettpåvirkelig, hadde musikken gjort at jeg følte meg syv hakk tøffere enn toget der jeg var ute med bajsposer stikkende ut av lomma. Jeg gikk og momlet “bitch” og “yo” for meg selv, mens jeg prøvde å flikke gjengtegn med hendene. I noen minutter følte jeg meg som en vaskekte ganster-rapper, men det var helt til jeg kom hjem igjen. På vei inn i stua ble jeg møtt av en sulten plutt som løp på små tasser ut mot kjøkkenet.

 

“Er du sulten, plutten? Hva har du lyst på da?” spurte jeg den overivrige 2-åringen uten å egentlig forvente noe svar i retur.

“Pære!” ropte han ut, før han serverte meg verdens største smil og løp inn på kjøkkenet. Jeg hadde aldri hørt ham si pære før…

Et kliss nytt ord servert rett i fanget på meg. Min lille plutt vokser, han lærer ting, han får egne ønsker og preferanser. Han er ikke bare en kladd med trolldeig som vi dytter grøt inn i. Han er en liten gutt, han vil ha pære og han vil ha det nå! Da takket Eminem brått for seg og pilte ut døra, mens jeg umiddelbart smeltet som den puddingmyke skrotnissen jeg har blitt. Deretter fulgte jeg det opp med å hoppe som en heiajente og juble mens jeg ropte: “Hørte du Christina, hørte du? Pære! Han sa pære! Hihihi! Å herregud, jeg tror jeg dævver!”.

Jeg innså raskt at østrogenet hadde befestet seg i kroppen og nå var i ferd med å ta helt overhånd. Jeg skulle akkurat til å skjenke meg en stor øl og lese Vi Menn, da jeg innså at selv Eminem synger sukkersøte sanger om datteren sin. Så da fikk det være greit. Og kanskje er det akkurat dette som er så kult, søtt, kjipt og rart med å være fattern. Man kan prøve å være så tøff man bare vil, men livet som småbarnsfar innebærer at man aldri vet når fasaden plutselig faller sammen. Alt som trengs er bare ett lite ord.

 

Pære

 

/ lik eller del hvis du også opplever at ett ord er alt som skal til for å bryte ned fasaden
 

Les også:
Blir man kjip av å få barn?

* Følg Pappahjerte på Facebook *

/inneholder reklame

Vi startet dagen på ypperlig vis. Jeg var oppe tidlig med plutten for å varme opp huset før stafetten. Mens vi fyret i peisen, ramlet det inn gratulasjonsmeldinger i alle kanaler til herr Jansrud som hadde klinket inn Norges første gull for dagen. Ja ja, da var det én av tre da, for stafettlaget var jo sikret edelt metall og i skiskyttersporet var det duket for jaktsesong. Slik gikk det jo ikke… Hvis jeg hører ordet “Smørebuss” en eneste gang til i dag…

Dagen som startet så bra med gull og bacon til frokost, hadde fort blitt til tåke, slaps, stafettskrell og lunken søndagsstemning. Hva passer vel da bedre enn når det plutselig tikker inn en sms fra svigermor: “Vil dere komme på søndagsmiddag? Kjøttkaker”. Hurra!

 

 

Derfor kastet vi oss i bilen og suste av gårde, plutten, min kone og undertegnede. Med oss i bilen hadde vi barnesete, barnevogn, stelleveske og hele sulamitten. Derfor har jeg laget denne raske dokumentaren som tar for seg hvordan elbilen Nissan Leaf gjør seg som familiebil. Som dere kan se, så er det romslig med plass for hele gjengen, selv for fattern som nok en gang må prøve ut bagasjerommets gleder på utradisjonelt vis…