Når du sover

Jeg lukker døren bak meg. Sakte, forsiktig, varsomt. Jeg venter et minutt eller to, lar øynene venne seg til mørket. Hører på lyden av deg, lager ingen selv. Sniker meg bort til sengen din og titter over kanten. Der ligger du. Fredfull, rolig og perfekt.

Jeg tar tak i dynen, brer den over deg og sørger for at fingrene mine stryker over skulderen din på veien. Må bare kjenne varmen fra deg. Jeg vet ikke om du egentlig trenger dynen i kveld, det er ikke så kaldt, jeg vil bare så gjerne bre over deg. Være der for deg, ta vare på deg. Vise at jeg passer på deg, selv når du sover.

Du smatter urolig og vrir på deg, så jeg lister meg stille vekk. Hører at du finner roen igjen og sovner før varmen fra deg har forlatt fingertuppene. Lyden av rolig pust fyller rommet med en harmonisk trygghet som sniker seg inn i hjertet og gjør meg varm, stolt og lykkelig.

Jeg vet ikke om du egentlig trenger det, men jeg trenger det. Trenger å bre over deg for å se deg, føle deg og høre deg en siste gang før dagen er omme.

 

 

/ Sov søtt, lille plutt

P.S. Synes du Pappahjerte fortjener å bli Årets Nykommer eller Årets Livsstilsblogg på Vixen Blog Awards? Klikk her for å stemme 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Nær-døden-opplevelse

Sto på badet i går kveld og pusset tennene. Ved siden av meg sto frua og gjorde det samme. Så sa jeg:

– “Jeg ser at Komikerfrue har begynt å jogge igjen”.

Hun svarte ingenting. Bare stirret. Det blikket, du vet, som en truet slange før angrep. Duringen fra den elektriske tannbørsten ble som den raslende lyden av en klapperslange. Og jeg forsto: Ingen brå bevegelser nå. Bare beveg deg sakte og gå rolig ut fra badet. Rooolig.

 

At det var?!


Ja ja, da vet jeg det i hvert fall. 10 uker siden fødselen, men tydelig at noen ikke er helt der enda. Greit å vite. Tror kanskje jeg bør ligge lavt et par dager, vet aldri når en sånn kommentar kan komme tilbake og bite meg i ræva.

Fillern også, nå som romjulen gikk så fint og allting. Dumme mannnen.

Les også: Dumme ord fra en dum manns munn

/Hai fai!


P.S. Pliiiis stem på meg hvis du synes jeg fortjener tittelen “Årets Nykommer” eller “Årets Livsstilsblogg” under årets Vixen Blog Awards.

Klikk på bildet for å stemme 🙂


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Fotballfrue pipelort

Vel vel vel, så kom det endelig for en dag at Caroline Berg Eriksen er en liten luring. Klippe litt her og fikse litt der og vipps så er alt så mye bedre.

Er det bare jeg som ikke er spesielt overrasket over dette? Selv om Carolines blogg er et slags showroom for det perfekte så finnes det ingen overmennesker. Alle legger på seg av julemat, ingen promp lukter gløgg og vaniljestang. Ingen er perfekt fire om morran og intet hus slipper unna støv og rot, spesielt ikke et hus med barn og bikkjer.

Om noe burde leserne ta selvkritikk for å ikke innse at det skurrer litt når alt Caroline omgir seg med blir til gull. Du vet det er noe muffins på gang når selv bikkjene hennes er så smellvakre at du får litt lyst til å kline med dem.

 

At det var?!

 

Og en annen ting: Lever ikke Caroline på lavkarbomat da? Det gjorde jeg også i høst, men etter tre måneder med avocado, bacon, egg og mer bacon ble jeg så intenst drittlei at jeg plutselig en kveld satt naglet fast i en melkesjokolade før jeg rakk å reagere. Så at hun nok har noen svin på skogen og derfor må fjerne ei litta dobbelthake i ny og ne er bare fullt forståelig.

Det eneste jeg ikke forstår er hvorfor hun ikke har photoshoppet mer? Hvis man først skal photoshoppe synes jeg man kan gjøre det skikkelig. Ta den svissa til gubben for eksempel. Er ikke den litt i overkant 90-talls da? Hvorfor ikke legge inn noen striper, kanskje stusse litt på tuppene og roe ned hårgelen?

Og helt ærlig: Sånne rottehunder er kanskje søte, men er det ikke litt ut da? Det var jo kult for typ 10 år siden og ikke egentlig representativt for en småbarnsfamilie av hennes kaliber. Her gjelder det å følge moten! Sleng inn en Engelsk Setter eller hvorfor ikke et matchende sett med dalmatinere? Da snakker vi. Slike hunder er lett tilgjengelig på iStockphoto, Shutterstock og andre bildetjenester.

Og når vi først er i gang, det huset de bor i er kanskje fint, men seriøst … Siljan? Jeg hadde ikke klart å komme på et kjedeligere sted om jeg så fikk syv timers betenkningstid. Nei, glem Telemark og flytt hele sulamitten til noe langt mer moteriktig. Grünerløkka for eksempel. Eller hvorfor ikke Stureplan? En enkel klipp og lim-jobb.

Det som derimot gjorde meg litt trist var å se at bildene fra huset hennes ikke var photoshoppet. Det betyr med andre ord at den stua faktisk ser så smashing ut til jul og det gjør meg uvel. For når jeg ser på min egen stue og sammenligner, så ser det ut som vi bor i et nedlagt bomberom fra 70-tallet. Også vi som trodde at et par lyshus fra Kähler og noen fjonge blomstervaser skulle gjøre susen. Det var de penga, rett ut av vinduet. Takk skarru ha, Caroline.

 

Carolines julestue (bilde lånt fra Carolinebergeriksen.no)

 Peters julestue. Studerer du bildet nøye vil du se at det også finnes et barn her et sted.

 

Men men, ikke ta det så tungt, Caroline. Det blåser snart over. Ja vel, så ble du tatt med buksene nede, men jeg tror folk flest har forståelse. Som tidligere nevnt så er jo bloggen din et slags showroom for det perfekte og det er det leserne vil ha. De vil jo ikke se selfies av deg på ramma med undertekst #dårligkylling #dårligmaga #faxtilporsgrunn

Jeg tenker det er rimelig kjip stemning i Casa Fotball i kveld, men det blåser snart over. Ta en avocado, se en film og vipps så er det glemt. Tenk bare på Bill Clinton. Tror du han noensinne trodde noen ville tilgi ham for å ha sett hele befolkningen rett i hvitøyet og løyet i beste sendetid? Neppe, men se på ham nå. I fyr og flamme og mer populær enn noensinne. Eller.. noe sier meg at Hillary har ham i et skikkelig balletak, men det blir en helt annen sak.

Og beklager det der med svissa til gubben forresten. Jeg er nok bare bitter for at jeg føler jeg er i ferd med å tape kampen mot eget hårfeste. Noen ganger vurderer jeg å gjøre noe med det på sikt, men tupé er liksom ikke helt min greie. Men hey, kanskje du kunne lært meg et par triks? OH!

… sorry, den var under beltestedet. Klarte bare ikke å dy meg.

 

Begynner å bli glissent, gamle Pete

 

Men forresten, det er ikke slik at Caroline er den første bloggeren her til lands som mottar massiv kritikk for å ha photoshoppet et bilde uansett. Gamle Pete slo deg med nesten to år der, gitt. I april 2013 la jeg ut dette bildet og fikk massiv kritik, både fra de som trodde bildet var ekte og de som mente at det ikke var innafor å tulle med sånt. Her er bildet:

 

Ikke innafor med en liten fotospøk, der altså.

 

Av og til tenker jeg at det frister litt å fikse litt på sannheten for meg også, slik som på dette bildet. Du kan se på før- og etterbildene at det er ørlitte grann manipulert da jeg følte for å gjøre bildet litt mer familievennlig og koselig.

 

Ekte kjærlighet (ETTER)

 

Ekte kjærlighet (FØR)

 

Og dere skulle bare visst hvor lang tid Mammahjerte brukte på å photoshoppe dette bildet før hun la det ut. Før endringene lignet hun på Tande P som hadde slukt en hel hoppegnu som en glupsk anaconda.

 

vTAd7oxjlo

Men selv om det kan virke fristende å pynte litt på grisen vil sannheten alltids komme for en dag før eller siden, så da er det egentlig like greit å bare akseptere skjebnen for det den er. Jeg er en voksen mann med hår i sakte retrett og poser under øya som ingen sminkekost kan gjøre noe med. Men jeg er i hvert fall meg selv og det er godt nok for meg. Og mirakuløst nok så holder det for frua også, så da er jeg fornøyd.

 

 

/ tommel opp!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Romjulskos i sofakroken

Julen kan tære på, både på voksne og barn. Da passer det fint med et hvileskjær i sofakroken.

/ sponset innlegg

Selv om man lover seg selv å være tidlig ute med både pakker og pynt synes jeg det blir et skippertak helt mot slutten hvert eneste år uansett. Mesteparten av førjulstiden er i det hele tatt en heseblesende og panisk jakt på de siste gavene, den beste ribba og den perfekte julestemningen.

Så kommer julaften og alle forventningene og spenningen eksploderer i et eneste stort julekalas med gaver, glitter, nei-mat og moro. Det er som en Eurovision-finale, bare med ribbe. Så våkner man opp på 1. juledag og luften har gått ut av ballongen.

Der julaften er selve klimakset, er romjulen det behagelige pusterommet som venter i etterkant. Romjulen er som en lang rekke med søndager der man ligger langflat på sofaen, mumser smågodt og lader opp i forkant av en ny runde med festligheter på nyttårsaften.

 

Just chillin´

 

Vel, for meg i hvert fall. Plutten er travelt opptatt med alle lekene han har fått til jul. Mesteparten av dagen løper han rundt på høygir mellom de nye lekene og brenner lyset i begge ender. Fra tid til annen kræsjlander han på sofaen for en velfortjent pust i bakken mellom alt det fysiske. Gjerne kombinert med en liten matbit.

Til slike hvileskjær passer det fint med påfyll som klarer å holde ham i ro noen minutter, mens fattern prøver å lure i ham en liten brødskive. Nettbrettet eller mobilen er selvfølgelig en sikker vinner og en ny app er alltid en innertier for å holde ham i ro lenge nok til at leverposteien rekker å skli ned.

 

En liten filmpause i sofaen for å lade batteriene

Elias er en knallfin app full av artige småspill og utfordringer. Den lille redningsskøyta Elias burde være kjent for de fleste og alt i appen foregår på norsk med kjente og kjære karakterer fra Elias-universet. Her kan man spille med memorykort, tegne, se på filmer og mye mer. Med andre ord en app med mange muligheter som er helt perfekt for late romjulsdager i heimen 🙂

 

Elias-memory og goro på kjøkkenbenken. God stemning.

 

Plutten ser på film med hele kroppen

Legg merke til alle prosjektene som står på hold i bakgrunnen 😉

 

Romjulsbonus! Laster du ned Elias-appen nå får du den kule filmen “Kruse Knallkul” helt gratis! Last ned appen fra AppStore, sleng deg ned på sofaen og nyt et lite hvileskjære i romjulen sammen med Elias og vennene hans.

NB: Filmen Kruse Knallkul tilbys gratis kun frem til 15. januar, så last ned nå 🙂


Last ned Elias-appen

 

/ Enjoy!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Julekalenderens bakside

Julekalender er en magisk ting, men den har også en ganske kjip bakside.

For i 24 dager i strekk har plutten våknet opp til en liten overraskelse hver eneste dag. En liten sjokoladebit, to vitaminløver og en luke i skrapekalenderen. Men nå.. ingenting. Da er det kanskje ikke så rart at han blir litt muggen og føler seg forfordelt. Hva skjedde? Hvor ble kalenderen av?

 

Fast rutine: 1 kalendersjokkis, 2 løver og P7 Klem på radioen.

 

Å prøve å forklare en 2-åring at julekalenderen selvfølgelig bare gjelder frem til julaften viser seg å ikke være så lett. Spesielt ikke siden han spør etter kalenderen som det første han gjør om morgenen, lenge før fattern har våknet opp og klarer å stable sammen ord på en fornuftig måte.

– Øøh, hvor det har blitt av kalenderen..? Jo, det skal jeg si deg. Julaften har jo vært allerede. Du husker når du fikk masse pakker som lå under juletreet? Det var liksom julaften da og etter den er det ikke mer kalender. Sånn er det bare.

Av den forklaringen var det nøyaktig 0 antall ord som gikk inn. Igjen, han er fortsatt 2 år. Så hva gjør man da? Når en liten plutt står der med kjempeskuffede øyne og lurer på hvor kalenderen har blitt av? I teorien kan man vel sikkert bare si “Vel vel Kjell, that´s life” og bevege seg videre, men ønsker jeg å ta den kampen i dag? Vil jeg egentlig skuffe en liten plutt med busete hår, trøtt øyne og bamsepysj?

Jeg vet at vi har noe småsnop i skapet og det er romjul. Vi skal bare kose oss hjemme i hele dag med lek og moro, fyr i peisen og grøt. Gidder jeg egentlig stå på prinsippene og gjøre dagen et lite hakk kjipere og kanskje risikere litt trassgråting på morgenkvisten?

… eeeller kjøper jeg meg litt tid ved at det plutselig helt magisk dukker opp en liten godtekladd i kalenderen igjen?

 La romjul være romjul. Livets harde realiteter blir det mer enn nok tid til senere.

 

Nei jøsses, se hva som plutselig dukket opp! Nissen altså … fin fyr.

 

/ God jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Årets slappeste dag

Jeg ønsker herved å legge inn en formell stemme på 1. juledag som årets desidert minst produktive dag. Det er en dag da selv hunden vurderer å begynne med pottetrening for å slippe å gå ut på tur. En dag for å sitte og glo i skjermen, fyre i peisen og bo i joggebuksa.

Da jeg sto opp i dag så jeg en kis som var ute og jogget. Kjente at det gjorde meg en anelse irritert. Hadde lyst til å kjøre etter ham og gi ham et gult kort for usportslig oppførsel.

På 1. juledag skal joggeskoene stå og livet skal nytes slik:

 

That´s ma boy 🙂

 

Eller eventuelt slik (tusen takk til frua som “sier fra” før hun tar bilder og legger dem ut på nettet …)

 

xCW7pPRjtr

Men etter en rask power nap er fattern klar for fight igjen og på dager som dette er det faktisk suverent å ha barn, for de har fått mange nye leker som de kribler etter å få prøve og ALT er spennende. Og da flyr timene i vei på en dag som ellers ville sneglet seg av gårde som en skilpadde i motbakke.

I dag har jeg blant annet fått gleden av å skru opp et kliss nytt lekekjøkken, laget plastelinafigurer, kjøpt druer fra pluttens dagligvarehandel (fått seg kasseapparat) og selvfølgelig lekt med en av årets høydare på gavefronten: En bæsj.

 

Tjena!

 

Og hvis du lurer: Nei, man trenger ikke å være 2 år for å kunne ha det moro med lekebæsj. 33 år funker like bra. Hvis du synes det var en litt sær gave, se hva vi fikk av Christinas tante:

 

En stygg vase, fruktkniver formet som en ananas og en skranglete lysestake.
Og nei, New York-bildet er absolutt ikke inkludert 😉

 

Det skal sies at nevnte tante (og onkel) fikk matchende, syngende Justin Bieber-tannbørster av oss 😀

Og forresten, til dere som husker innlegget Ukas krangel – På sengekanten, der frua og jeg kranglet om bruk av mobil på sengekanten… Vel, det blir det slutt på nå! Her er en av mine gaver til frua i år:

 

Jasså, så du liker Ken Follett? Vær så god, ta 3000 sider med Ken. Sees neste år.

Men nuh får det være nok for i dag, det er 1. juledag tross alt. Så da får jeg gå tilbake til det jeg drev med før jeg satt meg til å blogge, så snakkes vi i morgen.

 

xCoCxnrsP4

/ Hu hei, nå er det jul 🙂

* Følg Julehjerte på Facebook *

Når fattern hugger juletre

I alle år har jeg drømt om å starte en ny tradisjon med å ta sagen over skulderen og luske meg ut som en tyv i natten og rappe et juletre fra moder jord. Det er liksom noe forlokkende med tanken om å skjære ned sitt eget tre.

Og i år fikk jeg endelig muligheten! Og som en skikkelig bonus: På vaskekte lovlig vis! Jeg fant nemlig ut at det ligger en gård ikke så langt unna der jeg bor, nærmere bestemt Håkestad Gård, aka Larvik Pyntegrønt, der man kan stikke innom, få utlevert en sag og gå på trejakt i deres egne juletrerekker. Herregud, for et genialt konsept!

Mysigt.

 

Lille Røde Traktor! #starstruck



Et innslag av perlemor legger så absolutt ingen demper på stemningen.

 

Så med sagen på skulderen og plutten på slep la vi på vei ut i åkeren. Fee fi fo fum, her skarre sages!

 

Nu jävlar.


HMS-ansvarlig ser en annen vei mens treet møter sin skjebne.

 

Job done! Stolt over hva kontorfingrene har utrettet.

 

Og med det er juletreet på plass, lukten av gran fyller stua og gaver er pent plassert under treet. Så da kan julestemningen virkelig komme. Ingen som har vaska golvet her i dag, men det ække så farlig. Kakaoen smaker like godt okke som 🙂

 

Godt i gang med å pønte tre

 

Yiiiiha, i morgen er selve dagen 🙂 Bare noen timer igjen nå, så er det kakao til frokost, med julekake, morgengaver og Tre nøtter til Askepott! Å herregud som jeg gleder meg! Kjenner jeg blir 12 år gammel hver eneste lille julaften og det er bare helt rått. Kommer ikke til å få sove ett sekund i natt, men det gjør ingenting. Det er juuuul!

 

 

/ high five!

* Følg Julehjerte på Facebook *

Den rare alkoholdebatten

For en fantastisk helg det har vært. Her skriver man et ganske uskyldig innlegg til ettertanke om alkohol og noen linjer tatt ut av en sang, så ender det opp med et kommentarfeltbonanza helt uten sidestykke.

Av dette har jeg lært at å utfordre den norske kosen er noe av det skumleste man kan gjøre. Si hva du vil om alt annet, men kom ikke her og snakk dritt om sukker eller vinglasset mitt!! Da skal du få så øra flagrer! Det er på grensen til patetisk å se hvordan noen til de grader går i forsvarsposisjon bare man nevner ordet alkohol.

“Ååååh, du snakker om alkohol? Besserwisser! PK-mafia! Moralist!! Jævla hykler, hvorfor snakker du ikke om dette hele året og bare i jula? Jeg er så drittlei bloggere som bare skal tjene penger på å rakke ned på oss andre. Hæ, hvis du ikke klarer å ta deg et glass øl uten at det blir problemer, ja da er det DU som har et problem da. Kom ikke her og prøv å ta fra meg vinglasset mitt, din forbanna pekefingerviftende kapitalistbloggeridiot”.

 

Ikke snakk dritt om vinglasset mitt!

 

Saken er bare den, at for hver eneste negative kommentar, blir jeg bare enda mer glad for at jeg skrev det innlegget. For det betyr at én person til har måttet tenke over temaet. Så kan ikke jeg gjøre noe med at folk ikke gidder å lese hele saken, men hopper rett til kommentarfeltet for å slenge med leppa, det er jo blitt en slags folkesport det der. Det er rart hvordan “la oss tenke litt over alkoholinntaket i jula”, kan bli til “du er alkoholiker”, men sånn går no dagan.

At mitt innlegg “Julen som ble ødelagt” har blitt lest over 100 000 ganger og fulgt opp med en sak på Side2.no “Det må da være lov å kose seg” der den har skapt en massiv debatt, gjør meg intet annet enn glad. For det betyr at jeg er inne på noe, at jeg har truffet noe og at noen har måttet tenke seg om. Topp stemning! Hadde jeg bommet helt ville saken falt død om uten at noen hadde snudd seg.

Og bare sånn så vi er enige: Ja da, du skal få lov til å kose deg. Sånn, da jeg sagt det en gang til.

For veldig mange skriver nemlig at det må være lov å kose seg. Alkohol i moderate mengder er ikke noe problem, ingen barn har tatt skade av at foreldrene tar et glass øl til maten, det må da værra lov å kose seg litt!! etc etc etc. Men disse kommentarene blir så ufattelig små i forhold til de som kan fortelle såre historier som viser hvordan det var å vokse opp med foreldre som drakk for mye. Vektmessig vil jeg si at én slik historie gjør opp for rundt 50 000 “det må da værra lov å kose seg”-kommentarer.

For det skal være lov å kose seg, men det er også lov å ta to minutter til ettertanke. Hvis dette absolutt ikke angår deg, så er det heller ingen grunn til å bli muggen. Hvis det angår deg er det helt sikkert fint å ta to minutter til ettertanke. Det betyr ikke at du er alkoholiker av den grunn, i hvert fall ikke i min bok. Fra min side handler det absolutt ikke om å “ta” alkoholikerne og gjøre alle til syndere, men heller å bevisstgjøre at selv litt alkohol kan bli litt for mye. Eller ikke. Men uansett er det fint å tenke over det.

 

Hælle måne, nå koser vi oss!

 

Og forresten: Til dere som “vet” hvordan det funker med blogger, altså at jeg skriver om dette kun for å få hundretusenvis med lesere og få masse oppmerksomhet rundt saken, så burde dere prøve å blogge en gang for å vite hva dere snakker om. Det er altså slik at jeg blogger hver eneste dag. Om meg selv, mitt liv som fattern og om verden rundt meg. Hvis det er noe dere der ute fatter interesse for, så er det dere som deler det med venner, snakker om det og skaper en debatt.

Det er ikke slik at jeg logger meg inn på bloggen med 100 000 ulike maskiner. Hvis en sak er interessant, så blir det mange lesere om den. Jeg vet at det er et litt kjedelig svar, for selvfølgelig er det mye mer moro å se for seg bloggere som kyniske konspirasjonsmakere som klekker ut saker på bakrommet, men det er nok bare viral spredning som bestemmer det der. Jeg skriver mange saker jeg, ofte flere om dagen, og mange av disse er det nesten ingen som leser.

Slik som den gangen jeg skrev om at jeg var på fisketur med noen kompiser og pilket etter gjedde. Den var det nesten ingen som leste, men jeg synes den var kjempeinteressant. Den gangen jeg skrev om at Caroline Berg Eriksen så flott ut fire dager etter fødselen hadde jeg ikke egentlig tenkt til å poste saken i det hele tatt, for jeg tenkte at det ble for uinteressant for folk. Men så gjorde jeg det likevel. Den saken fikk nesten 500 000 visninger i løpet av noen få dager. Så kort fortalt: Det er ikke jeg som sprer sakene, det klarer dere fint selv. Mediene og dere lesere sprer ting dere interesserer dere for, det er ikke noe jeg råder over. Jeg bare skriver om det som angår meg.

 

Og dette er ting som angår meg.

 

Tilbake til saken: Selv om reaksjonene for det aller mest har vært positive, så synes jeg det er rart at en tekst som bare handler om å gi litt ettertanke til en viktig sak kan skape så mye dårlig stemning hos mange. Det er på grensen til fantastisk å se hvor lite som skal til for å provosere folk når man utfordrer “den norske kosen”. Plutselig er det JEG som har et alkoholproblem (…) og skriver om dette kun for å tjene penger på det. Og ikke bare det, men “hvor er du resten av året? Jeg er så drittlei av bloggere som deg, din forbanna hykler som skriver om dette kun i julen.”

Vel … Jeg har skrevet om det før også, om enn i litt annen drakt. Jeg skrev for noen måneder siden om at jeg drakk eplemost ute på byen istedenfor øl. To innlegg på rappen til og med. Her er det andre. Da fikk jeg også samme reaksjon fra noen. “Jasså, ute og vifter med pekefingeren, PK-moralistbesserwisser”. Sukk. Grunnen til at jeg ikke skriver om det hele året er nettopp fordi jeg ikke ønsker å være en pekefingermoralistjævel. Dette er på ingen måte en anti-alkohol-blogg, men en pappablogg.

Men julen er barnas høytid og en tid for ettertanke, men også en tid da alkoholinntaket økes, og denne kombinasjonen tenker jeg passer fint for å snakke litt om alkohol. Litt på samme måte som at det er mest naturlig å reklamere for grillmat i sommerhalvåret. Så til deg som klager på bloggere som skriver tekster om alkohol rundt juletider: Fint at du synes det blir for lite resten av året, men det blir en anelse kontraproduktivt å slenge med leppa når vi først skriver noe. Det er ikke til spesielt stor hjelp for saken å prøve å hysje oss ned når vi først reiser oss. Klapp oss heller videre.

 

 

Jeg hadde egentlig tenkt til å komme med et radikalt forslag, men tror jeg lar det ligge. Eller … Okei da, jeg kan jo uansett si hva det går ut på. Kjenner du til Earth Hour? Earth Hour er altså en verdensomspennende symbolsk markering og et uttrykk for folks vilje til å stå sammen mot klimaendringene. I år ble Earth Hour avholdt 29. mars kl.20.30 – 21.30 da folk i 162 land og over 7000 byer skrudde av lysene i huset sitt for å vise sin støtte til aksjonen.

De aller, aller fleste klarer helt fint å kose seg med alkohol uten at det oppstår problemer av det, men for mange er dette heller ikke tilfellet. Såpass vet vi, la oss ikke stikke hodet i sanden akkurat der. Så derfor (hold deg fast) hva om vi i år hadde satt ned flaska på juleaften og tatt en kollektiv hvit jul alle mann? Ville det vært så ille? Hadde man egentlig kost seg noe mindre, eller vi ha akevitt og juleøl til maten for å kose oss? Ville det ikke vært litt trivelig å vite at man ikke drakk, nettopp for å vise støtte til noen som har opplevd forferdelige dager med foreldre som drikker for mye? Ville ikke dette sendt et sterkt signal til alle de som ikke hadde klart å sette fra seg flaska? Det ville gått fakkeltog en lang gang!

Selv om man ikke har noe problem med alkoholen selv, ville det kanskje kunne bidra til at bare ett barn til der ute kunne fått en litt ålreit juleaften og hadde det ikke da vært verdt det? Ville det ikke vært fint å vite at man gjør noe godt for noe større enn en selv?

Nei uff, jeg får avslutte dette tankespillet. Jeg kjenner allerede på kroppen hvordan det risler og rasler på tastaturet til det norske kosefolket. Så du trenger med andre ord ikke å gå helt klikkedesperado på tastaturet altså, jeg har ikke lagt frem mitt lille alkohol-eksperiment for Erna og kongen, det var bare et liten tankerekke, kjære deg. Slapp av, jeg har ikke tenkt til å ta fra deg kosen. Gud forby.

Og du: God jul a.

 

/ Hau hau

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 22: Rocky Road

Bak dagens luke finner vi julesnopet over alle julesnop. Er du klar for en skikkelig bombe? Dette må være julens beste hjemmelagde snoperier, så legg fra deg kaloritelleren og bli med en tur ut på The Rocky Road!

 

Og DER fikk Grete Roede hjerteflimmer.

 

Resten av året prøver vi å være rimelig strikte når det kommer til sukkerinntak her i huset, men i julen kjører vi i år et skikkelig unntak. Rocky road. Mammahjerte skulle bare lage denne en dag hun var litt fysen og tenkte det kunne være et artig forsøk på å lage noe snop som også kunne gis bort som julegave.

Vel, la oss bare si det sånn at hele den første formen “forsvant” før en eneste gave var laget. Og det var ikke MEG for å si re sånn.. Damer og sjokolade = livsfarlig kombinasjon. For sjokoladen altså 😉 Hvis du ikke har smakt dette før og tenker at kaloriene kan ta seg en bolle bare nå rett før jul, er dette tiden for å hive på seg tøflene og løpe rett til nærmeste butikk. Og slik lager du herligheten selv:

 

…og DER fikk også datteren et illebefinnende.

ROCKY ROAD

  • 500 gram lys kokesjokolade (regner med de fleste typer sjokolade fungerer, mørk også dersom du foretrekker det)
  • 2 poser Dumle
  • 3 dl peanøtter
  • 1 dl pistasjenøtter (dette hadde vi ikke i hus da vi lagde den på bildet, fungerte altfor godt for det 😉 )
  • 2 gode håndfuller mini marshmallows

Fremgangsmåten er som følger.

  1. Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man først måtte fjerne papiret..)
  2. Miks disse sammen med nøttene og marshmallowsene.
  3. Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen før du heller massen over i en bakepapirkledd form.
  4. Sett herligheten i kjøleskapet. Så er det bare å vente!

 

Som sagt så egner dette seg også utmerket som gaver, hvis du rekker å holde av noen biter før frua støvsuger de i seg da.

Kalorier? Det tar vi i 2015 😉

 

/ Enjoy the rocky road!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ønskereprise: Julefrokosten

I kveld skrur vi klokken tre år tilbake til en helt spesiell julefrokost full av overraskelser.

* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte, ønskereprise fra i fjor *

For helt nøyaktig tre år siden i dag, våknet jeg opp i sengen og tittet bort på en tom pute. Det var tirsdag, og det første jeg tenkte var at Peter måtte ha listet seg veldig stille ut da han skulle på jobb, siden jeg alltid pleier å våkne av at han smeller igjen en dør eller spiller litt for høy musikk. Så kom jeg plutselig på at han hadde tatt seg fri fra jobben denne dagen, fordi vi skulle kjøre hjem til familien min i Vestfold med julegaver. Vi skulle feire med Peters familie det året, og denne dagen skulle vi altså si god jul til mine nærmeste.

 

 

Jeg rullet ut av sengen, bokstavelig talt, for på dette tidspunktet var jeg nesten åtte måneder på vei, og magen begynte å bli rimelig stor. Jeg listet meg ut i gangen og så at døra inn til stua var lukket. Hmm. Det var da merkelig? Eller nei, det nærmet seg jo jul… det var selvsagt hemmelig julegave-verksted i stua! Jeg tok en kjapp tur på badet, kledde på meg og gikk ut i gangen igjen.

Plutselig åpnet døren seg, og der stod en hemmelighetsfull Peter. Han måtte ha hørt meg.

“Er du våken, da?”, spurte han smilende, og jeg gjespet høyt mens jeg nikket. “Ok jenta mi, da kan du komme inn!”

Lukten av kongerøkelse og nystekt bakverk slo imot meg da jeg entret stua, dempet julemusikk klang fra høyttalerne og frokostbordet var dekket.

“Overraskelse! Jeg vet jo hvor sulten du er for tida.. Haha!”, humret Peter, “derfor tenkte jeg å lage i stand julefrokost før du våknet. Jeg har vært på butikken og kjøpt inn masse godt pålegg! Og ferske aviser.”

Jeg fikk øye på Gräddosten på bordet, og nå hørte jeg bare stemmen hans som en tåkelur i det fjerne. Ost! Jeg elsker ost! Og den lysten ble ikke akkurat dempet etter at jeg ble gravid. Også Gräddost, da! Det spiser vi bare ved spesielle anledninger. Hoho, han hadde kjøpt inn Gräddost! For en lykke.. Jeg satte meg, og skulle akkurat til å kaste meg over de nystekte rundstykkene og rive opp ostepakken, da Peter avbrøt meg:

“Kremt? Ja, kanskje vi skal åpne adventsgavene først?”

Jeg ble rød som en tomat da jeg trakk hendene til meg, og nikket samtykkende, “Ja, det glemte jeg helt. Er litt… Sulten… Kan du si…”

Den julen hadde vi kjøpt adventskalender-gaver til hverandre, og to pakker merket med «21» lå pent ved siden av hver vår tallerken. Jeg kikket ned på gaven Peter hadde kjøpt til meg. En liten firkantet eske? Å nei, ikke si han hadde kjøpt et smykke til meg! I hans pakke lå det tre hvite og rosa skumnisser…

“Eh, Peter?”

“Ja?”

“Eh.. Hva har du funnet på nå? Ble vi ikke enige om å ikke bruke store summer på adventsgaver?”

“Joda, ingen fare. Åh, nei, sånn ja. Nei, det er ikke hva det ser ut som, altså. Ikke noe dyre greier.”

Jeg pustet lettet ut, og pakket forsiktig opp den lille pakken. Hmm… Det så da veldig ut som en eske fra en av byens gullsmeder..? Da jeg åpnet lokket kom en hvit stor plastikk-ring med store fargerike blomster på, til syne. Jeg knakk sammen i latter; “Haha! Denne var jo kjempesøt! Hvordan kom du på å kjøpe noe sånt, da?”

 

 

“Nei jeg husker du sa en gang at du ikke var så glad i smykker… Og at forlovelsesringen din mer enn gjerne kunne være en plastikk-ring.”

Stillhet.

Forlovelsesring?

Hadde han akkurat fridd?

…Eller var det bare en humoristisk-romantisk gave?

Skulle jeg si noe?

Skulle ikke egentlig han si noe..?

Han så nok forvirringen i blikket mitt, for han kjappet seg å tilføye: “Ja, det er ikke en forlovelsesring, altså! Jeg syns bare den var litt søt. Litt sånn.. Deg!”

Puh… Vi hadde riktignok snakket om å gifte oss innen et par år, siden vi tross alt ventet barn og alt ting, men en forlovelsesring i adventsgave i bytte mot tre skumnisser… Kunne blitt pinlig!
Plutselig stakk det til i magen. Kynnere? Allerede? Skulle veene starte nå? Smerten forsvant heldigvis like fort som den hadde kommet. Det var visst bare sult.

Ahhh, Gräddost! Fokuset mitt var igjen tilbake på osten, og lukten av de nystekte rundstykkene var mer enn min sultne gravidmage kunne utstå. Jeg snappet til meg osten og røsket av topp-plasten i en bevegelse.

“Hei, vent litt da!”, sa Peter, mens han kikket på meg med et forskrekket blikk. Jeg tror han hadde glemt hvor sulten en gravid kjerring kan bli.

“Kan vi ikke se på dagens aviser før vi spiser? Jeg har liksom vært på butikken og kjøpt inn et par, da.”

På bordet skimtet jeg Dagbladet og Dagsavisen. Dagsavisen..? Jøss, det var et uvanlig valg til å være Peter. Han snappet kjapt til seg Dagbladet. Så jeg skulle altså lese Dagsavisen for første gang i mitt liv. I skrubbsulten tilstand. Okei. Hva var forsida i dag da? «Dame på sykkel mener at 5 km hver dag hadde løst halve klimaproblemet.» Tja, det er jo ikke verst å putte på forsida. Også en Ving-reklame helt nederst med ei jente som hadde prikk like solbriller som meg! Jøss.. Hun så da vitterlig ganske kjent ut? Er det ikke… MEG?!

“Peter?? SE HER!! Det er bilde av MEG i en reklame for Ving?! På forsida!!” Jeg ble sittende å studere bildene, det var jo nemlig hele tre bilder av meg der! Det tok litt tid før jeg enset teksten:

 

 

Hjertet mitt stoppet, øynene videt seg ut og munnen stod på vidt gap… Jeg kikket opp fra avisa, over mot den tomme stolen… men Peter satt ikke der lenger. Han stod nå midt på stuegulvet med en diger bukett roser i hendene. Smilet hans var ikke til å ta feil av, og idet han gikk ned på kne forstod jeg at han mente alvor.

“Du har jo sagt at den dagen jeg frir kan det godt være med en plastring, så derfor…”, sa han mens han strakk frem den blomstrete ringen. “Nei vent, hvis jeg skal gjøre det her, så får vi gjøre det skikkelig. Teo!” Og inn kom hunden svinsende med et rødt hjertebånd rundt halsen, med noe som glinset og blinket… Jeg skjønte fort at han hadde fått jobben som ringbærer, for der hang det en nydelig diamantring.

 

uM7RUf on Make A Gif, Animated Gifs

 

“Sånn, nå kan vi fortsette.”, sa Peter. Og så kom han med sin lille tale. Sin bunke med velvalgte ord og smiger som jeg ikke husker et eneste ord av.
Det første jeg fikk stotret frem var “seriøst?”, før det ble tårer, gledeshyl og elefanthopp… mener til og med å huske at Peter måtte spørre meg om hva svaret mitt ble.

For en dag. Og for et minne. Ikke mange kan skryte av å ha blitt fridd til på forsiden av en avis! Peter virker kanskje som en fjasete fyr, men han kan altså også være verdens mest romantiske.

Og etterpå fikk jeg lov til å spise så mye Gräddost jeg bare ville.

 

/ Lik hvis du heier på kjærligheten og syns Gräddost er godt

Les også: “Kjærlighetsredet” av Christina Mammahjerte

* Følg Pappahjerte på Facebook *