Når pappa får alenetid

– “Å herregud, jeg tror bare jeg må gå og legge meg jeg altså, øya går i krøss!”

… sa frua og vipps så satt jeg der. Helt uten planer, helt uten kjæreste eller selskap for kvelden. Med mange timer til disposisjon. Og lakenskrekk.

Skulle jeg se en film? Kanskje rydde litt på kjøkkenet? Kanskje endelig få tatt unna bunken med uleste mailer og det brysomme ryddearbeidet som regnskapsføreren min sitter og venter på? Hadde jo vært utrolig deilig da! Endelig få tid til å få gjort unna alt det jeg ellers aldri har tid til…

Hah, ja særlig!

Jeg vet ikke hva det er, men hver gang jeg plutselig får friminutt fra livet og litt tid for meg selv skjønner jeg fort at jeg mentalt er på nivå med Julius, apekatten altså. Og disponerer tiden min der etter.

Så derfor, mine damer og herrer, la meg herved presentere alt jeg klarte å produsere i løpet av en hel kveld full av god tid og veldig mange muligheter.

For hva valgte jeg til slutt å bruke tiden min på?

Dette.

 

Blind for en dag

/ Skrevet i samarbeid med Norges Blindeforbund

Tenk deg at du helt plutselig hadde blitt blind. Som i akkurat nå.

Du kan jo prøve neste gang du skal ut en tur. Lukk øynene og hold de lukket til du kommer tilbake. Tenk deg at alt du ser rundt deg hadde blitt borte og byttet ut med dette:

 

Hvor skulle du gått? Hva ville du gjort? Ikke stort.

Bare prøv å komme deg gjennom en helt vanlig dag uten å se og du vil i løpet av noen få sekunder innse hvor fortapt man er i blinde når man ellers avhenger så mye av synet.

Og dette kan jeg si fordi jeg faktisk har prøvd. I forrige uke fikk jeg nemlig den store gleden av å besøke Norges Blindeforbund i Oslo og ta en spasertur med en av deres førerhunder. Med bind for øynene (jeg altså, ikke hunden). Midt i Oslo. Blind. Jeg.

 

 

Det var en helt vanvittig sterk opplevelse som jeg aldri(!) kommer til å glemme. For Oslos gater kan være travle og skumle nok fra før, men med bind for øynene … ja.

Jeg skal love deg at lyden fra Bogstadveien, bilene, trikkene, bussene og menneskene virker ganske fryktinngytende når du ikke lenger har synet å stole på. Hadde jeg ikke hatt den fantastiske førerhunden Pika med meg ville jeg ikke rikket meg av flekken.

 

Bare venter her litt jeg. Også litt til..

 

Denne lille spaserturen lærte meg så utrolig mye som jeg aldri egentlig har tenkt over. Ikke bare om hvor mye jeg faktisk bruker synet til, men kanskje aller mest om hvor fantastisk det er å kunne gå med en førerhund når synet mangler.

I videoen under kan du se hvordan det gikk da jeg fikk bryne meg på en tur i Oslos gater med førerhund og bind for øynene:

 

 

Som det kommer ganske tydelig frem av videoen: Uten Pika ville jeg ikke funnet veien ut av min egen bukselomme.

Det fikk meg også til å innse hvilken fantastisk forskjell disse hundene utgjør for blinde og synshemmede! Fra å begrense deres verden til kanskje bare det nærmeste kvartalet åpner de opp en verden full av nye muligheter. Nye kvartaler, nye bydeler, turer i skog og mark, trygghet langs veien, mulighetene er ufattelig mange.

Etter å ha blitt geleidet rundt av Pika er jeg bare stum av beundring over hvilken fantastisk jobb disse hundene gjør

 

Pika? Hvor eeer du?

 

Men livet med førerhund byr også på en annen stor utfordring som skaper store problemer; andres atferd. Og siden 29. april faktisk er Førerhundens dag ønsker jeg å be deg om en bitteliten tjeneste: Se filmsnutten under.

Det er ikke et billig triks for at jeg skal tjene penger eller noe, det er bare en oppfordring fra meg til deg om å avse 46 sekunder til en filmsnutt som kan utgjøre en stor forskjell i veldig mange menneskers liv.

 

BAUKn-9WDqI

 

Så vær så snill – husk dette:

Når du møter en førerhund i arbeid:

  • Førerhunden må ikke forstyrres.
  • Ikke klapp førerhunden uten å spørre brukeren først.

  • Ikke gi førerhunden mat eller andre godbiter.

  • Ta hensyn slik at du ikke er årsak til at det oppstår problemer.

  • Husk at: Sele på = på jobb.

 

Visste du forresten at førerhunder har lovpålagt rett til å ferdes nær sagt overalt?

Dette er nyttehunder som ikke skal hindres, men mange blinde og synshemmede opplever dessverre å bli nektet adgang fordi de har med hund. Men en førerhund har altså lovpålagt rett til å være med i butikker, spisesteder, treningssentre, taxier osv.

Her er det dessverre mange som ikke kjenner sine regler, men her kan DU være med å gjøre en forskjell!

Stikk innom Blindeforbundets sider og bestill gratis klistremerker som kan settes opp på arbeidsplassen, i nærbutikken etc for å vise at førerhunder er velkommen overalt. Dette vil være til stor hjelp og alle som gjør dette får en stoooor high five fra meg, en høy pote fra Pika og en massiv takk for hjelpen.

–> Bestill gratis klistremerker

 


 

Tusen takk 🙂

/ Hilsen Pika og alle landets blinde og synshemmede med førerhund

Les mer på blindeforbundet.no

Kjære Fru Bang

Karma er ei forbanna bikkje.

For livet har en rar måte å rette ut alle ujevnheter på. Får man for mye på oppsiden blir man raskt trukket ned igjen. Og sånn er det for alle, så også for meg.

Så da jeg her for noen dager var kvalmende frisk og rask og la ut bilder som dette:

 

 

… og dagen etter klasket til på Snapchat med bilder der jeg setter ut båten og ser frem til en lang og god sommersesong på vannet:

 

(fra fjorårets knallsesong)

 

… så forstår jeg at det drev deg til å skrive denne kommentaren på min facebookvegg:

 

 

Jeg forstår deg, jeg gjør så absolutt det. Jeg ser din frustrasjon, men du må stole på prosessen. Universet balanserer alltid ut slike ujevnheter.

Kall det karma, kall det Gud, Allah, Tor med hammeren, Den store pingvinen eller bare tingenes evinnelige iboende faenskap, men det retter seg alltid ut. Blir man for kvikk og rask blir man raskt dratt ned på jorda igjen.

Noen ganger fortere enn man skulle håpe …

For i går, to dager etter at båten var satt ut, var det duket for årets første båttur. Jeg hadde fortsatt i samme flyten og var langt på plussiden i livet. Og forholdene for en makaløs dag på havet kunne ikke vært bedre. En god kamerat hadde overnattet slik at vi skulle komme oss tidlig opp og ut på sjøen fra morgengry. Kaffen var varm, plutten var levert i barnehagen, bilen var fullpakket med fiskeutstyr og alt var bare perfekt.

Men da synes universet at nok fikk være nok.

Plutselig ringte telefonen.

Det var lederen for båtforeningen.

– “Ja hallo? Ja, morn du. Skulle bare si at jeg fikk en bildemelding her nå om atte.. ja.. nei, altså.. båten din har sunket.”

Hive seg i bilen.

Ikke forstå noe.

Kjøre fort.

Ned på havna.

Og hva møter meg der? På den perfekte dagen med det perfekte været for en perfekt tur på bøljan blå?

 

Ja vel

 Såpass ja …

 

I et sånt øyeblikk er det mye rart man kan si, tenke og føle, men det er bare ett ord som virkelig dekker det.

Ett ord som oppsummerer alt på en lettfattelig måte.

Ett ord som virkelig definerer selve essensen av en slik situasjon.

Faen.

 

 

Så bare vit det, kjære Fru Bang: Karma er ei forbanna bikkje 😉

Håper dette gjør dagen din et lite hakk bedre.

 

/ Kast loss!

*Følg Båthjerte på Facebook *

Muffinmage og magemuskler

Det er sjeldent jeg tar med meg stelleveska når jeg er alene på tur med kidsa. Det er rett og slett altfor mye rart oppi der.

Jeg pakker i stedet det mest nødvendige i en pose, og krysser fingrene for at jeg har husket alt. Noe jeg sjeldent har, men det går som oftest bra for det.

Men her om dagen lette jeg etter en helt spesiell biteleke og måtte derfor endevende hele stelleveska. Og i en av de altfor mange lommene fant jeg dette arket:

 

… warum?

 

Dette var nytt for meg. En beskrivelse av mageøvelser man burde begynne med daglig, 4-6 uker etter fødselen. Signert fysioterapeuten på helsestasjonen. Jeg måtte raskt kvele en kjempestor LOL, for det var helt tydelig at dette arket hadde ligget der en stund. En god stund.

Jeg bestemte meg for å forhøre meg litt med frua, som stadig klager over både manglende rumpe og muffinmage..

Jeg finner henne på kjøkkenet der hun lager kveldsmat.

– “Du Christina.. Hvordan er det egentlig å ta mageøvelser etter en fødsel? Det må jo gjøre vondt?

Hun kikker mistenksomt på meg, før hun svarer kontant:

– “Ja, nei det går ikke.

– “Nei, det gjør ikke det, sant?

– “Nei, de sa i hvert fall det på sykehuset etter keisersnittet, at jeg måtte være veldig forsiktig. Veldig.

– “Etter keisersnittet ja. Men det er jo.. skal vi seee.. tre år siden nå?

– “Ja, men jeg fødte jo igjen i oktober da.

– “Jo ja, det er sant. Men sist var det jo ikke keisersnitt, men vanlig føds..

– “Magemusklene mine er jo helt strukket vet du”, avbryter hun, “de må lissom få tid til å hente seg inn igjen. Og det tar nok ganske lang tid.

Jeg vet at hun vet at hun er på tynn is nå. Og det begynner å gå opp for meg at papirene med treningstips faktisk har ligget der en god stund. Uten å ha blitt lest.. Jeg vet jeg har henne på limpinnen og presser henne ytterligere opp i et hjørne:

– “Må alle vente like lenge etter en fødsel, hva med for eksempel fitnessfolk? Bør de også la magen hvile noen måneder før de begynner å trene igjen?

– “Ja, det burde de nok. Men jeg tror mange av dem setter i gang for tidlig. Altfor tidlig. Det kan umulig være sunt.

– “Nei, du sier noe der..

– “Ja, og mine magemuskler har jo delt seg på midten. Da blir det enda verre. Da magen var på sitt største, så spriket de jo til hver sin kant, og de har aldri funnet sammen igjen etter det.

– “Hvordan vet du det?

– “Snakket med moren din. Hun jobber jo som operasjonssykepleier, og hun sa at det er mange som opereres for det.

– “Okei, såpass ja. Operasjon altså?

– “Ja. Så kanskje jeg må det. Siden jeg har sånne muskler som fortsatt spriker.

Jeg sliter med å holde meg. Mageøvelsene på arket var spesielt tilpasset “separated stomach muscles” – og ikke bare skulle man begynne å trene igjen 4-6 uker etter fødselen, men øvelsene skulle gjentas 8-10 ganger! Daglig!

 

Klage kan a, men trene? Å nei du 😛


– “Eh.. Så vanlige mageøvelser.. Det er ikke veien å gå altså?

– “Nei, det er det nok definitivt ikke.

Jeg lar stillheten henge i lufta litt før jeg fortsetter..

– “Hmm, interessant. Ja forresten, følger du Komikerfrue på Instagram?

– “Ja..?“, svarer hun nølende.

– “Dere fødte jo ganske samtidig, hvis jeg husker rett. Og hun legger ut ganske mange bilder fra treningsstudioet...”

Jeg kikker ned på mobilen, men kjenner det mistenksomme blikket hennes svi mot panna. Et kjapt søk på Google bekrefter selvsagt mine mistenksomme mistanker, det er selvfølgelig anbefalt å starte med forsiktig trening bare noen uker etter fødselen! Jeg kikker opp på frua igjen…

– “Ja, hun er vel like ubetenksom som de fitnessfolka, da!“, kommer det kontant fra kjøkkenbenken.

– “Men hun fysioterapeuten på Helsestasjonen, var ikke hun med da dere var på sånn tremåneders-gruppe? I januar, må vel det ha vært…

– “Hva med henne?“, smeller det kjapt tilbake.

– “Ja, det er jo litt merkelig at ikke hun har gitt dere noe skriftlig informasjon om hvor forsiktig dere må være med magen etter fødselen? Jeg mener… Kanskje jeg rett og slett burde skrive et eget blogginnlegg for å advare andre nybakte mødre? Hvis de går rundt og tror at det er bra å trene seg i form igjen, jeg mener.. herregud, det kan jo bli ganske katastrofalt!?

Jeg har henne i saksa nå og jeg nyter det. Nyyyter øyeblikket og gosser meg skikkelig!

– “Nei..“, kommer det nølende, “Det er vel ikke din jobb å skrive sånt, er det vel? Nei, det syns jeg ikke du skal gjøre. Jeg syns du skal fortsette å skrive sånne koselige plutte-innlegg, jeg. Det er jo det folk liker. Ikke sant?

Hun er ferdig med kveldsmaten, og småløper inn i stua. Det var den samtalen, tenker jeg, mens jeg smiler sleskt og bredt fra øre til øre.

Men likevel.. Jeg har ikke hjerte til å legge arket med øvelser “tilfeldig” på kjøkkenbordet.. Hun vet at jeg vet, men jeg kan jo late som ingenting bare litt til. Så jeg putter det tilbake i stelleveska.

Som en ekte gentleman gir jeg henne sjansen til å tilstå når hun har fått tenkt seg om litt.

Slik som nå.

Når hun har lest dette blogginnlegget…

 

 

/ Kom så, lille muffinmage

* Følg Pappahjerte på Facebook *

De beste øyeblikkene

Vi sitter i bilen på vei til butikken. Pappa er litt stressa igjen. Tiden som flyr og maten som ikke handler seg selv.

Så har nok en arbeidsdag gått unna og jeg henger etter på skjemaet. Prøver å være rolig som skjæra på tunet på overflaten, vil ikke at mitt lille stressehjerte skal smitte over på plutten som sitter i baksetet og titter ut på verden fra sin faste plass i setet.

Jeg tenker på alt vi skal handle, at vi må huske å hente en pakke, at vi må rekke å få ferdig maten før det blir for tett opp til leggetid, så skulle vi rukket å bade litt og gå en tur og slappe av litt og bygge litt lego og, nei herregud, jeg må jo få svart på den mailen også og …

Så kommer det spakt fra baksetet:

– “Blomster små …

gule, blå,

titter opp av marken nå.

Hilser til,

pappa vil,

han er så snill”.

Så blir han stille igjen. Ville bare synge litt for pappa, da..

Å høre ham synge en søt liten sang han har lært i barnehagen, en sang jeg ikke har hørt på snart 30 år.. At han stotrer frem ordene så godt han kan og synger dem til meg, for meg, når jeg trenger det som aller mest …

Sånne øyeblikk er det beste med å være pappa, å aldri vite når man plutselig blir overrasket med noe så søtt og uventet at det rører deg rett inn i hjerterota.

 

 

/ blomster små, rørt nå

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn jakke fra Helly Hansen

/ sponset konkurranse

Endelig er sommeren snart på vei og det er på høy tid å begynne å glede seg til grilling, strand, vannmelon og flass på nesa.

Men så er det også viktig å huske på en annen ting, for selv om man tror, håper og forventer at hver eneste sommerdag skal bli slik…

 

 

… så må man ikke glemme at sommeren også byr på veldig mange av disse:

 

 

Og til sånne dager kan det være greit å være godt kledd. For regn er jo egentlig ikke så ille bare man har skikkelig godt regntøy som tar brodden av det sure været.

Helly Hansen er en velkjent leverandør av kvalitetsklær utviklet for norske forhold og regnjakken Dubliner er intet unntak. Denne værføre jakken er vanntett, ventilerende, vindtett. Produsert med Helly Tech Protecion og helforseglede sømmer, er den helt perfekt for våte dager med kjipt ruskevær.

Og det kommer godt med, for enten man skal sykle til jobben eller gå en tur med hunden er det alltid deilig å komme tørr og god tilbake.

Les mer om Dubliner regnjakke

 

Den gamle mannen og havet 😉

 

KONKURRANSE – VINN REGNJAKKE FRA HELLY HANSEN!

I samarbeid med Helly Hansen og G-sport/G-MAX har jeg vært så heldig at jeg får dele ut en knallfin Dubliner-regnjakke, maken til den jeg har på bildene.

Alt du trenger å gjøre er å ta et bilde av deg selv utendørs, i regnværet, og legge det ut på Instagram med hashtaggene #weloverain og #gsport, så er du med i trekningen av en knallfin Dubliner-jakke fra Helly Hansen og G-Sport/G-MAX. Hver uke trekkes det flere heldige vinnere av knallbra regntøy.

Les gjerne gjennom reglene først og husk at du må ha åpen profil. Konkurranseregler, oversikt over bidrag og mer informasjon finner du her:

–> Delta i konkurransen – Vinn regntøy fra Helly Hansen

 

#norsksommer #weloverain #gsport

 

/ Lykke til!

Krevende kunde

I går skulle vi bare kose oss med en liten matbit nede i byen i forbindelse med svigerfatterns bursdag.

Men mens vi satt der, dukket det opp en skikkelig krevende kunde. Jeg har sjeldent sett makan til masekjerring!

Vi prøvde å nyte en liten matbit i ro og mak, men hun ødela stemningen helt. Slo i disken, ropte ut så hele lokalet hørte det og oppførte seg som et barn!

Jeg var først helt sjokkert og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg, men så gikk det ikke så altfor lang tid før jeg innså hva som var galt.

Hun var sikkert bare skikkelig sulten og det kan jeg forstå. Hele bordet var jo fullt av deilige fristelser.

Og jeg mener: Før eller siden man jo bli lei av puppen.

 

 

/ God mandag! 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Meditere som Ravi

I går kveld så jeg på Lindmo mens jeg nøt en skål hjemmelaget banan-is. Fin lørdagskveld det. Men det som virkelig preget meg var å høre Ravi prate om å meditere.

Mens han ravet i vei om hvor åndelig han har blitt og at han helt plutselig har blitt buddhist, innså jeg at det er jo akkurat noe sånt jeg lengter etter. Indre fred.

Jeg stresser for mye, sover for lite, jobber til alle døgnets tider og har ikke egentlig dratt i nødbremsen på evigheter. Jeg trenger litt indre fred, litt tid til å bare være til, uten verken mac eller barn i fanget.

Jeg trenger å meditere.

Så jeg bestemmer meg for å prøve det.

 

Oooohm

I følge Herr Ravi skal det visstnok være vanskelig å lære seg til å mestre å sitte stille bare i 20 minutter.

20 minutter? Pøh! Easy peasy! Så jeg rigger meg til.

Jeg tenner en sirkel av lys. Setter på litt hvalsang. Puster dypt inn, blåser sakte ut. Jeg er i ett med verden.

Jeg er en statue. Jeg er buddha.

Sinnet er som vann og jeg er bare en fugl som danser på skyene.

 

Ah, dette var saker!

– Peter?

I distansen hører jeg en ulyd som forstyrrer balansen i universet. Men jeg er en fugl som basker seg i glansen fra sollyset som reflekterer fra havet. Jeg flyr høyere. Lyden blir fjern, helt til den veldig brått bryter lydmuren igjen.

– PETER?! 

Jeg prøver å holde meg i mitt lille buddhist-øyeblikk, men kjenner at jeg er i ferd med å miste øyeblikket. Fuglen er på vei ned.

Begynner å lure på hva det kan dreie seg om og hvorfor jeg sitter med beina i kors som en fjott. De er uansett i ferd med å sovne. Nei vent, sånn må jeg ikke tenke. Jeg er en fugl, jeg svever høyt over –

– “PETER, HVA DRIVER DU MED? ER DU PÅ RAMMA NÅ IGJEN?!”

Nei, jeg er ei, tenker jeg. Jeg er ikke på noen ramme, jeg er en fugl. Jeg-

Så aner jeg lyden av en liten jente som hikster og gråter. Så hører jeg raske lyder som tripper opp trappa, etterfulgt av bestemte drønn. Jeg vet hvem som kommer nå, vet hva som kommer.

Først stormer plutten inn. Han ser på meg med et overrasket blikk, før han roper ut det meget innlysende:

– Pappa! Pappa, lillesøster gråter!

Så kommer frua. Sparker inn døra som en illsint dørvakt. Forventer svar og har ikke et mikrosekund å avse til verken venting eller bortforklaringer.

– “Peter, hva i hulesete er det du holder på med, hører du ikke at -“

– “Jammen jammen…” prøver jeg meg. “Ser du ikke at jeg mediterer? Jeg ville jo bare.. Ja, Ivar sa det bare skulle ta 20 minutter.”

“20 minutter?! Skal du bare sitte her og løke i 20 minutter?! Ja, da kan du vær så god ta hu her”, sier frua oppgitt og over-middels-irritert, før hun rekker meg en baby, tar plutten under armen og går.

I armene holder jeg en liten snuppelupp som ser på meg med røde øyne og et fortumlet ansiktsuttrykk. En mistenkelig eim jeg kjenner så altfor godt kommer snikende. Med de ekstra kiloene hennes på beina kjenner jeg nå hvor godt det virkelig verker. En skikkelig hestekrampe kan ikke være mange sekundene unna.

Jeg spretter opp, skrur av lullemusikken, blåser ut lysene og lukker døra. Jeg sjekker klokka.. Tja, kan det ha vært et snaut minutt da? Det er vel bare å innse det med det samme: Jeg er ingen buddhistmunk med sjelefred og Dalai Lama på hurtigtast. Jeg er ingen harmonisk hval eller rolig sky på himmelen. 20 minutter er altfor lenge.

Jeg er ingen fugl.

Jeg er tobarnsfattern.

 

 

/ Ha en middels rolig søndag

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Billig ballongmoro

Det er lørdag og det regner.

Ganske mye faktisk.

På sånne dager er det lett å holde seg innendørs og leke med stort sett alt man kan finne, men på grå dager blir liksom alle leker grå. Nye leker blir som gamle, gamle leker blir som søppel.

Og da er det fint å ha et ess i ermet.

Og det esset er både billig, tidløst og moro.

Ballonger!

 

 

Seriøst, ballonger er utrolig undervurdert. De kan lekes med som de er, kastes rundt og tegnes på. De kan blåses opp uten å knytes igjen og sendes i bane rundt stua mens de fiser i vei i turbofart. Og etter man har gjort det, først da kan man blåse dem opp, knyte dem igjen og sparke de rundt i rommet.

Man kan gnikke de i håret, feste de i taket og eventuelt stikke hull på dem om man er av den vågale typen (#yolo). Og alt dette for en skarve tjuekroning eller så.

Mye moro for en billig penge, så det er kort og godt ukens lille partytriks for regnværsdager. Ballonger 🙂

 

 

 

/ Ha en fisefin lørra!

* Følg Pappahjete på Facebook *

Hva er det med taco?

Hvorfor blir jeg aldri lei? Jeg mener, alt annet blir man jo lei. Spagetti, laks og nye rariteter man prøver seg på. Men aldri taco, aldri!

Og nå har jeg vel spist taco på fredag hver fredag i .. tja.. mange år. Veldig mange år. Og ikke bare det, men jeg kaster gladelig i meg restetaco på lørdag og jubler hvis det plutselig skulle bli bonustaco midt i uka også. Uten at det skal gå utover fredagstacoen av den grunn selvfølgelig.

 

Åh Yosef, you keep me young.

 

Og her i huset har vi funnet ut at taco fortjener et slags ritual, for det blir bare ikke det samme å mumse taco kl. 15.30 med to misfornøyde barn som roper som om de står helt foran på en Rune Rudberg-konsert.

Ei heller skal man tufse for mye med tacoen. Laks for eksempel, laks har ingenting i taco å gjøre. Den kan menge seg med agurkskiver, potet og kokte gulrøtter eller bare holde seg i havet. Taco har den ikke peiling på.

 

Noen høyere? #tacotårn

 

Du vet du er glad i taco når buksa revner midt i måltidet! 🙂
Stalltips: Følg frua på Snap og/eller Insta – @umulius82

 

Sikkert mange som er uenig med meg der, for som de sier på en eller annen reklame jeg har glemt hva var reklame for: Ingen lager taco likt, men alle lager taco.

Okei kanskje ikke alle, men veldig veldig mange. Tok en test tidligere i kveld og snappet et bilde mens jeg svingte meg på tacokjøkkenet og det tok ikke mange straksene før det haglet med bilder i retur av salsaglass og tacokjell og han vokalisten i Ole Ivars av en eller annen grunn. Hmm, kanskje det er han som har tatt over etter Knut Nærum?

Vel vel, rarere ting har skjedd. Slik som den gangen jeg trodde jeg fant en sjokoladebit på teppet og kastet den i munnen lenge før jeg innså at det var marsvinbæsj. Men det er en helt annen historie.

Nå har a mor funnet frem fotbadet og far har forspist seg på taco, så da blir det å innta fosterstilling og nyte mitt nye favorittprogram “Kan vi bli med” på opptak. Taco, tv og fotbad – da er det helga, si!

 

 

P.S. Nei, Ja det er ikke tull: Christina har funnet frem fotbadet. Helt seriøst. Fotbad. Men det fikk jeg ikke lov til å ta bilde av 😉

 

/ God freddan!

* Følg Pappahjerte på Facebook *