Med to små barn blir det ofte mye bråk, men det verste er selvfølgelig når det plutselig blir stille. Litt for stille.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

For alle småbarnsforeldre vet at idet barna blir stille, ja da er det noe dævelskap på gang. Enten om de har sølt yoghurt utover gulvet, slengt et teppe over katten, smurt leppestift på tv-en eller stabler doruller i do – noe er på gang.

Og det skjedde i dag. Jeg sto på kjøkkenet og lagde mat mens magen klaget og jamret seg som en nedstemt Pavarotti. Det var den tiden etter barnehagen jeg liker å kalle “ulvetimen”. Der alle er sultne, slitne og lave på energi.

Der potensialet for en sutrete og unødvendig krangel ligger og lusker bak hvert et hjørne. En sånn tid på dagen da pappa ofte synes det kan bli litt for mye prat. Når begge barna henger i beina på deg og bikkja bjeffer etter mat og frua skal oppdatere deg på det siste innen veggmalingstrender.

Men i dag, akkurat i det jeg flippet et parti overstekte hamburgere på ryggen, innså jeg noe langt verre enn lyden av alle som prater på likt. Lyden av ingenting. Stillhet. Med huset fullt av folk. Oh no, dette betyr trøbbel.

Umiddelbart kastet jeg fra meg stekespaden og løp ut i stua. Men der var det ingen. Bare tv-en som sto og summet seg alene. Jeg snudde meg og så Teo ligge på teppet sitt og snorke. Oppe hørte jeg lyden av Christina som tuslet rundt og holdt på med sitt.

Men barna, hvor er barna? Har de kastet fjernkontrollen i peisen? Har de malt rett på sofaen? Klippet håret sitt selv? Kjøpt katt på nettet?

Jeg begynte å bli mer og mer stresset, da jeg plutselig så en liten strime av lys komme ut av skapet. Så hørte jeg et lite knirk og lyden av noe kjent. Og der, i klesskapet i gangen, satt to små apekatter.

Ingen maling i fjeset, ingen snauklipte panner, bare to fornøyde smil som slappet av med en film på pappas gamle mobil, i hverandres selskap. Klemt sammen i sin egen lille kinosal 🙂

Den gode typen stillhet 🙂

/ Kvalitetstid og søskenkos <3

* Følg Hamburgerhjerte på Facebook *

Jeg innså i går at det er så utrolig mange bilder jeg ønsker å vise dere fra Stockholm, at det ikke holdt med bare én bildespesial. Så her kommer en til 😀

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Kjedelig strømskap gjort litt morsommere 🙂

La´n gå, la´n gå, jeg trenger ikke hans råd.

Så opptatt med å stirre på veggen at ingen legger merke til at den stirrer tilbake. Creepy.

Jeg både fordømmer og elsker denne humoren 😀

Beskjedent.

Gamla stan, perfekt for alle under 1,60.

Når barna er borte, danser pappabloggerne på bordet 😉

Min brors umiddelbare svar på dette: “Nåja… vi får vel C på D”, hehe.

Stockholm altså, de flotte fasaders by.

Bror / ninja (har for øvrig egen blogg: teamchrisa.blogg.no)

Når du har spist opp all sjokoladen og prøver å late som ingenting..

Og med det er vi gjennom bildebunken for denne gang. Hvis du ønsker mer blir du pent nødt til å reise dit selv, noe som for øvrig anbefales på det aller varmeste. Stockholm ligger bare en kort liten flytur unna, perfekt for storbyhelger der man ikke ønsker å bruke halve helgen på selve reisen 🙂

/ God tur!

* Følg Köttbullehjerte på Facebook *

/ sponset innlegg

I helgen var jeg i fantastiske Stockholm med familien, og dette er en bildespesial av alt det rare og fine vi så der 🙂

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Nu kör vi!

Selv om det var lørdag, følte rulletrappa seg litt blå.

Se opp!

Hallå, hör ni gökorna?

Vilket fynd! Klassisk loppis med lampeskjerm, heklet blomst og mye annet snask.

Söder altså, der hipsterne står tettere enn bruktbutikkene.

Og jeg bare: “Hvorfor så sur?”. Og han bare: “Jeg er skilt”.

Hallå Emil, er ni hemma? Nordmänn här som vil ta en selfie med dejjj.

Det opprinnelige fødestedet til familien Von Trapp.

Godt fortøyd, godt fornøyd.

Fævler i solnedgang. Vakkert <3

Nattmat i sikte!

Klassisk Stockholm-smug i Gamla stan.

Han bare: “Tjenare”. Og jeg bare: “Hei svann”.

“Natural flavor”, du liksom. Får jo leamus bare av å se på flasken.

Hvis Tex mex, alltid gå for tex mex 😉

When in Sweden.. #fika

Alle bildene er tatt i farten med min nye Huawei Mate 9 Pro.

Jeg har hatt denne telefonen en måneds tid nå og er helt forelsket! Den fungerer på samme måte som andre smarttelefoner, bare mye bedre.

Huawei Mate 9 Pro er Huaweis nye flaggskip og rett og slett en helt rå telefon. Kameraet er helt sinnssykt og uten tvil det aller beste jeg har prøvd på noen telefon noensinne. Kameraene er utviklet i samarbeid med Leica og har i tillegg til veldig god bildekvalitet, en rekke kule funksjoner, som: Promodus, svart/hvit-linse, dybdeskarphet, en drøss med kule filter, video i 4K-kvalitet og mye mer.

Batterikapasiteten er også helt ellevill. Med hele 4000 mAh (som til sammenligning er over dobbelt så mye som iPhone 7 (1960mAh), kan telefonen være i aktiv bruk i lang tid uten å gå tom for strøm.

Og når telefonen først må lades, bruker den en nyutviklet, rekordrask Supercharger som lader batteriet så raskt at du faktisk må se det for å tro det!

For ikke å glemme at den har innebygget lagringsplass på hele 128 GB, som ved normal bildekvalitet på 4 MB gjør at du kan lagre over 90 000 bilder. Nitti tusen, der altså. Burde jo holde en stund 😉

Huawei Mate 9 Pro selges hos de aller fleste elektronikk-kjeder.

Les mer om telefonens mange fordeler her: Supertelefonen Huawei Mate 9 Pro

–> Sjekk ut Huawei på facebook <–

Og mens jeg satt der og kjente trommehinnen flerre opp, innså jeg noe rart:

Et viltert barn rett bak meg som brøler som en løpsk gorilla, og alt jeg kan tenke er: Dette plager meg faktisk ikke.

Før ville jeg hatet. Sittet i setet mitt og kjente barnehatet boble, mens jeg vurderte mine muligheter. Smatte høyt og oppgitt, si fra til de ansatte, kremte uforskammet høyt eller rett og slett bare snu meg rundt og sende slemmeblikket. For her har vi å gjøre med to småbarnsforeldre som virkelig ikke har gjort jobben sin. Uuuh, se på oss, vi skal på ferie, men å oppdra ungene deres klarer dere ikke, nei?! Fy f…

Men nå.. nei. Ingen irritasjon eller vonbrotne tanker. Snarere tvert i mot, for mens skrik og barnegråt tiltok i styrke, tenkte jeg mer på hvorfor den lille hadde det så vondt. Kanskje hun ikke fikk utlignet trykket i ørene? Det er jo kjempetidlig om morgenen, kanskje er hun bare trøtt? Litt sulten også, kanskje?

Burde jeg snu meg og prøve å muntre henne opp? Burde jeg i hvert fall gi foreldrene et lite vink som for å si at de ikke trenger å bli stresset for oss andre? For det er jo noe av det verste i en sånn situasjon. Man føler på at alle andre sitter og hater, og det gjør alt bare mye verre.

Men så, like brått som hun startet å skrike, ble hun musestille. Og da ble jeg sittende der og smile.

For jeg har mange ganger lurt på hvor dypt dette pappalivet stikker. Har jeg virkelig endret meg så mye som person? Er jeg egentlig mitt gamle, iskalde meg under den puddingmyke fasaden? Har jeg blitt en bedre fyr eller er det hele bare et spill for galleriet?

Og dette var på en måte det endelige beviset. Ildprøven, om du vil. Pappalivet må ha endret meg. Til det bedre 🙂

/ Ha en knallfin uke!

* Følg Flyhjerte på Facebook *

Her er dagens stalltips fra meg til deg, min venn: Ikke dra sulten på kafé. Det gjorde vi i dag, og nå sitter jeg her og angrer.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Jeg som har vært så flink med trening og mat i det siste, hva tenkte jeg med? Sto i disken og sa til meg selv: Æh, jeg dropper baguetten med brie og salami, jeg har jo bare lyst på noe godt til kaffen.

Den så god ut.

Og den også.

Også den.

Men jeg tar jo bare den. Eller, nei vent. Den da. Eller…?

Og akkurat da knurret magen, viljestyrken sviktet, impulsen tok over og brått så satt man der ved bordet og bare… hupps.

Heldigvis er det bare snakk om svenske kalorier, som selvfølgelig ikke er det samme som norske. For som alle vet: 1000 svenske kalorier tilsvarer noe sånt som 400 norske, så da får det være greit. Eh.. 😉

/ Hilsen lille bullefjes

* Følg Fikahjerte på Facebook *

Da klokken ringte kl. 04.30 i dag tidlig, føltes denne turen som en veldig dårlig idé. Men akkurat nå, her jeg ligger på hotellrommet og tar en liten pust i bakken mellom museumsbesøk og brune kneiper, føles det som en fantastisk idé!

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

For fattern fylte 70 år på nyttårsaften, og gaven fra oss barna var en booket, bestilt og betalt reise til Stockholm. Fattern bodde nemlig en periode i Stockholm for noen år siden, og har snakket mange ganger om at han kunne tenkt seg å reise tilbake for å guide oss rundt. Så da ble det sånn, og nå er vi her 🙂

Bare mamma, pappa og oss fire barna. Ingen inngifte, ingen barnebarn, bare den gamle bjørnestammen, akkurat som i gamledager. Og vi koser oss glugg!

Selv om vi barna booket turen, har vi latt programmet stå åpent for pappa å fikse. Så i snart en måned har han planlagt, orget og kost seg, hvilket selvfølgelig har ført til et omfattende opplegg mye moro. Så langt har vi vært på to museer, besøkt noen gamle kneiper, gått i rare gater og sett så mye av Stockholm som overhodet mulig på en lang dag.

Og enda skal vi ut for å spise middag og se enda et par ting og tang før kvelden kommer snikende på. Og det kan den brått finne på å gjøre ganske tidlig, når dagen startet midt på natten og skrittelleren allerede viser 29156 skritt 😉

Hekla blomster, anyone?

Hele gjengen på vift 🙂

/ Ha en makaløs lørdag! (flere bilder kommer i senere)

P.S. Shoutout til frua som er hjemme med to syke barn og to syke barnevakter. Jeg har det ikke noe gøy, jeg lover. Typ 😉

* Følg Söta bror-hjerte på Facebook *

I forrige uke stakk Christina av med prisen som Årets Stjerneskudd under Vixen Blog Awards, og som mange av dere sikkert har fått med dere så var hun så vanvittig nervøs / redd / skrekkslagen for å gå på scenen at hun i utgangspunktet nektet å delta på prisutdelingen. Frem til jeg tvang henne 😉

Det derimot ikke alle har fått med seg, er selve takketalen. For selv så livredd som hun var, så gikk det så utrolig bra da hun stiv av skrekk og overraskelse ble dratt opp på scenen for å møte sin verste frykt og motta pris i samme slengen 😉

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Årets Stjerneskudd / Årets Sceneskrekk

Talen gikk faktisk så bra at det har gått litt gjetord om den i etterkant, for tenk at en som var så nervøs at hun blånektet å reise, helt til gubben måtte true henne til å dra, kan levere en så fantastisk tale! Nå er jo jeg litt inhabil da, men jeg synes i hvert fall hun er helt herlig der hun står 🙂

Men ta ikke mitt ord på det, se talen her og bedøm selv. Må innrømme at jeg ikke klarer å se dette klippet uten å få ei litta tåre i øyekroken. Vet ikke helt hvorfor, men tror det er stolthet <3

Enjoy 🙂

var s=document.createElement(“script”);s.type=”text/javascript”;s.src=”http://csp.picsearch.com/player?auth=GA8h9uyCtMmgeamB7oZgrbg2TLG82Wtjyta5m0jJoOBRzvWz4dorfwLoi9V1m40tBlqA2d9rI1WeAXnTpI-H7NEaFf4IV47b&jsonp=screen9.api.embed&screen9=”+typeof(screen9);document.getElementsByTagName(“head”)[0].appendChild(s);

/ Min lille sceneskrekk <3

–> Sjekk ut Årets Stjerneskudd på Facebook <–

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men det var i hvert fall ikke dette 😀

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

For barna hadde en ganske uventet reaksjonen da pappa kom hjem med en tatovering av en liten dinosaur på armen tidligere denne uka. Det er jo aldri godt å vite hva man kan forvente seg og jeg skal innrømme at jeg var veldig spent. Ville de like den? Ville de hate den?

Man vet liksom aldri hva man får med sånne småttiser, men selv om barn er like direkte og usminket som fulle folk, så er de i hvert fall ærlige. Ofte litt for ærlig 😉

Beastmode er ut, dinosaurmode er det nye 😉

Heldigvis synes plutten at tatoveringen var ganske kul, men litt for lys. Jeg hadde jo fargelagt den etter hans maleri og den store kunstneren lot seg selvfølgelig ikke kopiere uten innsigelser. Jeg er faktisk enig med ham og har planlagt å etterfylle litt farger.

Lillesnuppa derimot. Hun tok én rask titt på den, før hun løp av gårde. Jeg skjønte selvfølgelig ingenting, før hun kom tilbake med en penn, pekte på sin egen hånd og ropte:

– “Mus!”

Og da ville storebror også ha. Så nå går vi rundt med “mus” på armen hele gjengen 😀

… først nå innser jeg at det blir helt umulig å nekte dem å ta tatovering når de blir 18.. Søren.

/ Ha en trivelig fredag!

* Følg Musehjerte på Facebook *

Jeg kan klare et par dager, gjerne en liten uke, men på et eller annet tidspunkt tar tålmodigheten slutt. Og etter tre sammenhengende uker med syke barn i hus har det nå endelig bikket over for fattern.

Selvfølgelig er det mest synd på småsyke barn, selvfølgelig er det det. Men…

Det er fasan meg ingen lek å være tjenerskapet deres heller. Gjøre som de befaler fra morgen til kveld, rydde opp, tørke snørr, lage mat, rydde mat og støvsuge alt som går i bakken. Som jo er en del. Hele tiden mens de ligger langflate på sofaen og spiser druer som romerske keisere.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

De er liksom ikke alvorlig syke, men heller ikke friske nok for barnehagen. Og den irriterende gråsonen er et perfekt utgangspunkt for frustrasjon.

Hver dag tenker man: I morgen. I morgen blir det barnehage og da skal jeg endelig få gjort unna litt jobb igjen. Dagen går, formen stiger og man blir stadig mer optimistisk. Men så kommer kvelden og vips er man tilbake på hosting, 3 timer søvn og heisann sveisann sykedag.

Og etter tre uker med den samme runddansen, er jeg lei. Men heldigvis har det kommet noe utrolig godt ut av det også!

For i forkant av disse ukene, hadde jeg gruet meg litt til en travel periode med mange møter og kjøreturer til og fra Oslo. Reiseveien er lang og utrolig kjedelig, spesielt flere ganger på samme uke. Men nå, slik ting har blitt, når man først sitter der i bilen, så innser man jo en ting…

Det er stille! Ingen barn som hamrer på dodøra, knuser glass eller hoster deg rett opp i fleisen som en storrøyker uten intimsone. Og mens man sitter der i bilen og slapper av med en rolig kaffekopp og plutselig får bilder av dette hjemmefra:

“Se hva som ventet meg på kjøkkenet!”

… er det lov til å si at man koser seg litt da?

For livet langs veien, om enn ganske kjedelig, kan også være utrolig trivelig. Spesielt med “Harm og Hegseth podcast” på øret. Jeg har hørt minst 10 episoder denne uka og har blitt totalt hektet!

Sitte der i bilen og humre i kaffekoppen mens jeg blir oppdatert på kjendisfester, Kardashians, alle gutta de er litt kåte på, nachspiel-historier og saftige intriger. De har en perfekt kombinasjon av humor, varme og sjarme, og jeg bare digger dem!

Selvfølgelig får man litt dårlig samvittighet for frua som passer fortet hjemme, men om jeg ikke hadde kommet meg ut litt nå, hadde alternativet vært å låse seg inn på do, sitte og vugge på dolokket og synge vuggesanger til jeg sovnet.

Basiluskene til barna har jo faktisk også spart meg for et annet ærend jeg gruet meg til denne uka, nemlig den planlagte, obligatoriske: “Nei, vi skal ikke kjøpe pølser, vi er her for en bokhylle og jeg hadde satt pris på om du hadde giddet å bry deg litt du også” -turen med Christina til Ikea.

Så alt i alt: Heia sykdom, vi tar ei uke tell 😉

PS: Send mail om du ønsker å booke møte med meg. Helst et stykke unna.

På torsdag var Christina og jeg som kjent på fest i gamle hjemtrakter, og der, i nattens små timer på taket av Grand Hotel, fikk vi servert en aldeles nydelig drink.

Men man kan jo ikke dra til Oslo hver gang man skulle få lyst på noe godt i glasset, og derfor tenkte vi at det er på høy tid å lære seg å blande drinkene sine selv. Men har man først passert 30 med god margin, føles det litt i overkant sent å ta fatt på en ny og spennende karriere som bartender. Barna, derimot!

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Derfor har vi denne uken holdt dem hjemme fra barnehagen et par dager, for å lære dem det grunnleggende. Tappe fra kran, renhold i baren, slå inn på kassa, den type ting. Så langt har det gått overraskende trått og barna nekter å mikse annet enn sine egne spesialiteter. Vi prøver å fortelle dem at kunden alltid har rett, men de ser ikke ut til å være enige.

Og det nærmeste vi har kommet så langt er en drink som plutten kaller: “Brun, frossen vanntull”. Den består av følgende fristende godsaker: Kanel, gurkemeie, garam masala, proteinpulver, glutaminpulver, zalo, håndsåpe, sportsdrikke, sukker, salt, soyasaus og vann. Mmm!

Vask og gjør klar rene glass.

Start med vann og basisingredienser.

Litt krydder gjør alltid susen.

Ha i en god klunk soyasaus.

Miks skikkelig.

Hell i egnet glass..

Og servér! 🙂 (okei da, det er bare vann, hehe)

Ingen har så langt falt for fristelsen og smakt på herligheten, og det er kanskje like greit. Det viktigste er tross alt ikke smaken, men at man kan leke, søle, eksperimentere og brenne av en times tid på kjøkkenet 🙂

/ I morgen: Sjonglere glassflasker. Eller ikke 😉

* Følg Vanntullhjerte på Facebook *