Fra Syden til Høsten

Vi har hatt noen helt fantastiske dager her på hytta. Altså, virkelig! 34 i luften, 26 i vannet, glovarmt og digg.

Sol hele dagen, sol, sol, sol! Barn som bader, voksne som bader, løpetur i skogen og lune kvelder med noe iskaldt i glasset. Kort sagt, sommeridyll til fingerspissene.

Men da vi våknet i dag, var det høst.

11 grader, bikkjekaldt, regn, grått og klissete. Ikke et hint av sol på himmelen, bare nyanser av grått som en polsk regnbue.

Gårsdagens sydenvær føles evigheter unna. Farvel badeshorts, hello joggebukse.

Dessuten har jeg blitt småforkjølet.

Men hey, aldri så galt at det ikke er godt for noe. For vi har fulgt med på værmeldingen og visste at dette været var på vei, så i dag har vi planlagt å dra på harryhandel! Og jeg har snuta peilet inn mot godteributikken 🍬

Så i kveld blir det å sitte inne på hytta og se ut på regnet, mens neven roter rundt i godteskåla. Kanskje ikke idyllisk eller vakkert, men ikke helt feil heller 😉

Ankomst paradis

Så er vi endelig her. Der barndomsminner blomstrer.

Hver gang jeg er her, slår det meg hvor fantastisk det er å ha et sted som dette. Der hvilepulsen trumfer bredbånd. Der vann hentes i brønnen og utedoen regjerer.

Det er først når jeg er her at jeg skjønner hvorfor folk mediterer. Folk som ikke har et sted som dette. For om det finnes et sted man går til i sitt innerste indre når man sitter med beina i kryss og mediterer seg tilbake til steinalderen, så må det være et sted som dette.

 

Innsjø, trær og fint lite annet. Dagene går med i søvnig tempo, leke med barna, plaske på vannet, tur i skogen og kaffe på terrassen. Kaffe i lange slurp mens lomen uler på vannet og småfisken spretter.

Det er som om snorene som holder skuldrene tett oppunder ørene klippes og brått faller de ned til rundt skulderhøyde igjen.

Og nå som sommervarmen har funnet mesterskapsformen, går det opp og ned av vannet i skytteltrafikk. Store som små.

linselus 😆

 

Og det er magisk. Puste med magen, smile med sjela. Bare et lite avbrekk for å nyte rolige dager, finne seg sjæl og glede seg til å ta fatt på hverdagen igjen.

Men ikke enda. Først skal livet nytes i meditativ tilstand og harmonisk ro.

/ Mitt stille vann ❤️

Ferieparadis og pakkemareritt

Så her står vi på vei til å reise til mitt barndoms ferieparadis. Hytta i Kongsvinger.

Der hvilepulsen lever og kroppen kan lade.

Rolige dager uten vann og strøm. Internett finnes bare 200 meter opp i skogen, oppå en stor stein.

Skog, vann, stille.

Sjelepleie av ypperste sort.

Men først må det pakkes. Og for et rotehue som meg, så er det som å dra en rusten ostehøvel opp og ned langs sjela.

Ikke bare skal vi pakke for hyttetur, vi vet ikke helt hvor lenge vi blir borte, vi skal overnatte et annet sted etter det igjen og så skal vi på Tusenfryd! Asså, det blir tre pakkinger i én og jeg vet knapt nok hvor huet mitt sitter.

Så akkurat nå vurderer jeg å ramle i trappa og ljuge på meg på et par skader, bare så Christina kan ta all pakkingen for meg. Og så blir jeg brått mirakuløst frisk igjen og kan si at jeg har møtt Jesus. Vinn-vinn!

Christina får ryddige bager og full kontroll, jeg slipper å pakke og Herr Christ får en ny følger på facebook 😆

Bah.. Okei da. Jeg får vel bare krype til korset (pun intended) og gjørra det sjæl. Kom igjen Peter, dette klarer du, barndomsparadiset venter 😊

/ Vi blogges! (fra hytta steinen oppi skævven) 😄

Sommeraktivitet #1

Det er den norskeste av alle norske sommeraktiviteter. Fiske krabber på brygga.

Slenge ut et snøre med klesklype og agn.

Legge den godt ned i tangen, holde pusten, vente.

Vente litt til.

Spenning.

Så plutselig fra under en stein.

En nysgjerrig klo.

Så en liten krabbemann sprettende sidelengs.

Middagen er servert!

Det er rolig jakt på lavt nivå, som aldri slutter å underholde. Moro da vi var barn, moro nå.

Før fisket vi for spenningens skyld, nå gjør vi det for barna. Så gøy å se dem glede seg.

Grue seg litt også, for krabber er litt skumle. Selv de bittesmå.

37 år uti synes jeg fortsatt det er litt ekkelt å ta på dem. Men det sier jeg selvfølgelig ikke til barna. Lar dem gjøre det for meg og sier at det må dere lære dere. Sånn er det bare. Det skal ha sine fordeler å være voksen også 😉

Så drar vi tilbake på hytta og utveksler røverhistorier. Skryter av hvor store krabber vi fanget, også så mange. Den ene så stor at vi måtte løfte den med begge hendene.

Og bestemor og bestefar biter på.

Akkurat som krabber på et snøre.

/ Sommer i Norge ☀️🇳🇴

Hyttekos hos svigers

Beina høyt i sofaen

Sommeråpent på opptak

Ro i hytta

Sommerkveld som senker seg

Barn som snorker

Stranda badet i måneskinn

Kaffen preppet til i morgen

Kabal og brettspill

Sand mellom tærne

Krabber i bøtta

P1 på radioen

Svigerfar i skyggen

Svigermor som humrer

Humla som summer

Sommeren som tar oss med

Det er sommerferie det 😊❤️

 

 

 

 

 

/ Hyttelykke ☀️

Babybarn og døgnrytme

I dag våknet jeg til et stille hus. Helt helt stille. Ikke bare huset for øvrig, hele gata var som satt på en kirkebenk. Ikke en lyd. Hvis naboens katt hadde sluppet en smyger, ville jeg hørt det.

Jeg tasset ut på kjøkkenet og skrudde på kaffemaskinen. Ingen lyd. Hvor mye er klokken egentlig?

Christina sover.

Lillesnupp sover.

Storebror sover.

Teo snorker.

Den er 08.35.

Og det var da det slo meg: Herregud, det har skjedd ting. For noen år siden ville dette vært helt utenkelig. Utenkelig! Jeg ville ha vært våken i flere timer allerede og forbannet barns døgnrytme til både høyere makter og mørkere krefter.

Så kjære babyforeldre som var oppe lenge før Fantorangen nok en morgen.

Som må tilbringe resten av dagen i våknetåka og lure på hvorfor ikke babyer bare kan oppføre seg som folk.

Det blir bedre.

Bare vit det.

Jeg vet at når man står midt oppi bobla og ting skjer igjen og igjen og man tenker at dette er vårt nye liv nå, ting kommer aldri til å endre seg og vi kommer aldri til å sove en hel natt noensinne igjen. Selv ikke midt i fellesferien.

Så bare vit at det gjør det. Før eller siden vil barnet sove hele natten. Det vil begynne å gå, rive ned ting, spise fast mat, sitte selv, prate, le og vokse. Og viktigst av alt. Sove lenger enn til halv seks om morgenen.

/ Nyt dagene (og snart også nettene) 😊

Slappada´

Jeg hadde planen klar. I dag skal vi gjøre masse! Starte med å gjøre et par ærender, så kanskje en tur i trampolineparken.

Lørdag morgen rundt frokostbordet og pappa tripper med beina. Ja barn, hva skal vi finne på i dag? En hel lørdag for våre føtter, vi kan gjøre absolutt hva vi vil!

Så, hva tenker dere? Først en tur til trampolineparken, så en tur på stranda? Kanskje starte med en tur i skogen, før vi tar en runde med ærender for å kjøpe maling til huset og is til magen?

Eller hva med klatreparken? Tivoli? Fornøyelsespark?

Da kom svaret jeg absolutt ikke hadde ventet meg:

– ”Pappa, jeg begynner egentlig å bli litt sliten”

Og det var de faktisk enige om begge to. Etter en hel uke med opplevelser, var de mest klar for å ikke oppleve noe som helst. Bare en dag til å slappe av og hente seg inn.

Først da slo det meg at barn har behov for å slappe av de også. De vil selvfølgelig oppleve alt i hele verden, men selv eventyrlystne batterier må lades en gang i blant.

Så da ble det det. Frem med legokassa, gamle leker og en sudokublokk til pappa. Denne dagen settes av til lading.

Og det viste seg å være helt perfekt. Barna har syslet rundt med stort og smått, og pappa har fått gjort husarbeid.

Så det blir dagens ferietips fra meg: Aktiviteter og action er alltid moro, men husk å ha litt ferie i ferien også 😉

/ Hæppy helg til alle! 😊👍

“Sommerles” – årets dille for skolebarn!

Og vips så ble biblioteket sommerens høydepunkt!

Jeg husker jeg leste en dyster sak for noen år siden. Besøkstallene til alle landets biblioteker var i fritt fall. Folk besøkte ikke bibliotekene lenger og hvis ikke man klarte å snu trenden, ville de gå en dyster fremtid i møte.

Spesielt ille var det blant landets yngre. Rekrutteringen blant landets yngste lesehester var katastrofal. Bibliotekene kunne være så fulle av bøker og underholdning de bare ville, likevel sto de brakk. En fremtid som forlatte spøkelsesbyer så ut til å være uunngåelig.

Og det er fryktelig synd, for biblioteket er bøker og bøker er kunnskap og kunnskap er makt.

Siden da har noe skjedd. Jeg vet ikke hvem som har gjort det, men noen har tenkt. Og det de har gjort kan ha vært genistreken som kan sørge for fremtidig rekruttering og dermed redde bibliotekets fremtid!

Jeg snakker om kampanjen ”Sommerles”. Dette er altså en lesekonkurranse for alle landets barneskole-elever, som motiverer, inspirerer og premierer lesing!

Barna lager en gratis leseprofil på nettet og så er det bare å lese i vei! Dette gjelder ikke bare for vanlige bøker, men også for e-bøker og lydbøker. Hver side gir poeng og det gis mer poeng om man leser selv eller samleser med forelder/voksen.

Sommerles har også en egen historie, ”Det blodrøde nordlyset”, en spennende historie med viking-tema, som også går igjen i hele kampanjen og premiene.

Etter hvert som man fullfører bøker logger man det inn i sommerles-programmet og man låser opp trofeer, stiger på poengskalaen og får utdelt premier. Disse henter man på biblioteket, og premiene er alt fra tatoveringer og armbånd til nøkkelringer og frisbee.

Og det funker! 7-åringen vår, som er født med sin fars konkurranseinstinkt, gleder seg til hver eneste bok han kan loggføre. Og hvis han kommer til et nytt nivå som gir premie, mases det utrettelig om å dra på biblioteket for å hente premien. Som et resultat av det har vi både lest flere bøker og vært mer på biblioteket de siste par ukene enn resten av året til sammen.

Tenk det!

Her har vi gått og gledet oss til å overraske barna med dyreparken, Tusenfryd og stranda, så viser det seg at dit barna mest av alt vil reise i sommerferien er biblioteket. DET må kunne sies å være en gigantisk seier for bibliotekene.

Så hatten av, trampeklapp og bølgen for Sommerles – en lesekampanje som får barna til å stimle til biblioteket som en iskiosk i juli.

/ Lik og del gjerne med andre småbarnsforeldre 😊👍

* Følg Lesehjerte på Facebook *

Hjemmesommer med barna

Hiv o´hoi! Christina har fått seg sommerjobb, så de neste par ukene skal jeg være alene med ungene på dagtid. I starten var jeg litt usikker på hva vi skulle gjør med all tiden, men nå kan vi ikke få nok dager!

For vi koser oss så utrolig med daglige oppdagelsesferder og oppdager nye ting hver eneste dag. Nye planer legges etter impulsmetoden, så ser vi an været og gjør akkurat hva rakkern pokkern vi vil. Det trenger ikke være noe stort, kan også være nært og koselig.

På mandag var vi hos oldemor for å plukke moreller, spise pannekaker og bygge puteslott på terrassen.

I går var vi først en tur på biblioteket for å raske med en oss en hel stabel av bøker og leke med alt det spennende de har der. Så stakk vi til Stavern for å nyte en deilig is i sommerværet.

På vei til bilen ramlet vi over et sommerteater som ble arrangert på bryggekanten, så da fikk vi med oss det også.

Og i dag har vi vært på Verdens ende! Jeg har aldri vært der ute før, men fy søren så fint!

Å stå der på et nedslitt svaberg og se utover den norske skjærgården og kjenne solen prikke i kinnene og vite at det snart er på tide med en softis.. det er norsk sommer på sitt beste 🍦❤️

Og i morgen er det på´n igjen! Men hva skal vi gjøre?

Skal vi fiske krabber på brygga? Dra til trampolineparken? Bade? Kjøpe maling til huset? Ta en tur til Mølen? Ikke vet jeg, men jeg gleder meg allerede!

/ God sommær! ☀️

Ta det kuli – det er juli

I det siste har jeg vært sinnssykt stresset. Og det er rart, for det er jo ferie! Godt vær, snille barn, hele verden for ens føtter. Likevel kjennes feriestresset som vann på vei mot kokepunktet.

Og det er visstnok ganske vanlig for oss småbarnsforeldre.

Hele året er man vant til å stresse rundt med hverdagens alle gjøremål og plutselig skal man bare skru av alt det der og leve i nuet. Og det går liksom ikke helt det. Selvfølgelig kan man klare å kule´n noen dager på stranda, men flere uker i strekk gjør liksom noe med rytmen.

All roen og tiden til overs, alt det som skal gjøre at man slapper av, blir et stress. Kanskje ikke for alle, men i hvert fall for meg. Kroppen klarer ikke helt å finne hvilepulsen og plutselig løper man runder rundt seg selv på plenen som en hodeløs høne.

Jeg tror det har å gjøre med forventninger. Endelig ferie! Nå skal vi slappe av og koooose oss. Men kroppen er jo vant til: Jobbe jobbe, så hjem, lage middag, kjøre til trening, lage kveldsmat, rydde, fikse, preppe, sove og om igjen. Den er ikke vant til å leve som et dovendyr i trærne.

Men det er jo både det barna vil og det kroppen forventer. Og i den klinsjen der så oppstår stress. Med mindre man klarer å bare legge det fra seg.

Det er som å stå i kø på motorveien. Du kan tute og kjefte og ruse motoren så mye du vil. Du kan hoie og skrike og klage din nød. Du kan be til høyere makter, du kan fordømme høyere makter, du kan skylde på alt fra Djengis Khan til Kurdistan, det vil ikke hjelpe uansett. Kø er kø uansett.

Og sånn er det litt med sommer. La kroppen synke ned i sommertempo som et bløtt badehåndkle i en solseng. Slapp av. Stresset og høsten kommer snart nok uansett og da vil du se tilbake på de fantastiske sommerdagene og savne dem. Og du vil glede deg til neste sommer, når du skal slappe av og kose deg.

Så gjør det nå. Betyr ikke at du må ligge på stranda, men gjør det du gjør uten stress. Mal huset, luk ugress, klipp plenen, bygg platting og spis is. Alt med lave skuldre. Nyt at ferien er her.

I dag skal vi male. Og det blir bra det. Ta det kuli – det er juli 😉☀️