Best før, dårlig etter?

Kall meg crazy – i går prøvde jeg noe helt sjukt!

Jeg skulle nemlig bare ha meg litt kveldsmat.

Men da jeg åpnet kjøleskapet fant jeg noe…

Innerst, bakerst, bortgjemt og glemt. Et beger med cottage cheese.

Jøss, cottage cheese, tenkte jeg. Det kan jeg ikke huske å ha kjøpt i det siste.

Og ganske riktig, da jeg så på datoen, viste det seg at hytteosten hadde gått ut for ganske nøyaktig 5 uker siden. Blæh!

Syrnet melk fem uker etter termin – den er det bare å kaste.

Men så slo det meg: Kanskje ikke? Man hører jo støtt og stadig at altfor mange kaster altfor mye mat, og at mye av maten er helt fin etter utløpsdato.

Men pasteurisert skummetmelk? 5 uker på etterskudd..? Ett sted får grensa gå. I bøtta med seg.

Men jeg er jo litt gæren. Liker å leve litt på kanten. You only live once og hele den pakka der, så derfor fisket jeg den opp av søpla igjen og kastet den eldgamle årsgangsosten i en skål.

Hakket opp en halv banan, slang på litt syltetøy og et dryss kanel. Nå blir det kveldsmat. YOLO!!

Og vet du hva?

Det smakte altså…

Helt nydelig!

Osten bar overhodet ingen preg av å ha gått ut på dato, men smakte derimot helt fortreffelig.

Så husk det: Best før, men ikke nødvendigvis dårlig etter.

Bare fordi noe har gått ut på dato, betyr det ikke at det MÅ være dårlig. På samme måte som at melk som har blitt sur etter fire døgn på kjøkkenbenken, ikke nødvendigvis er god bare fordi den har 3 dager igjen på utløpsdatoen.

Datostempelet er veiledende, ikke en absolutt lov.

La nesa bestemme 😊

Neste uke: Gå inn i stua før jeg har tatt av meg lua #crazy #IDGAF #YOLO

Heia dugnad!

Jeg husker så godt da jeg var yngre og bodde i Oslo. Dugnad var det aller siste jeg hadde tid til. Ikke fordi jeg var så fryktelig travel, jeg bare gadd ikke. Tenkte at dugnad var noe fordømt tullball. Fly rundt med en gjeng gamlinger og prate om været, mens man raker litt løv og jobber gratis? Nei, da spretter jeg heller en pose potetgull og setter på en film.

Og det verste er at jeg gjorde en aktiv innsats for å slippe også. Kunne gjerne finne på å halte de siste 100 meterne inn mot døra, bare sånn i tilfelle noen så meg. Skulle gjerne deltatt asså, men eh.. tråkka over.

Men så får man barn da, også blir man litt eldre og litt mer moden i nøtta og innser at dugnad får verden til å gå rundt.

I morgen, når de små tottene i barnehagen kommer løpende inn porten, vil de bli møtt av en barnehage som skinner som et sølvsmykke. Nyvaskede vegger, nyraket grus, 350 tonn med kvist og løv og drit fjernet.

Litt av det har jeg bidratt med. Og det gjør meg skikkelig stolt!

Dessuten er det jo supertrivelig! Ta seg en kopp kaffe og prate litt skit med folk man sjeldent møter til vanlig. Andre foreldre eller folk i nabolaget eller hvor enn dugnaden er.

Jeg skal ikke være skinnhellig og si at jeg får deltatt på alle dugnadene jeg har blitt invitert til i år, for med aktiviteter og båtplasser og alt man har, så blir det jo ganske mange i løpet av våren, men hvis alle etterstreber å delta på de dugnadene man kan, så utgjør det en stor forskjell.

Jeg tror mange vegrer seg fra å delta, fordi man tenker at det bare er masse arbeid og slit til liten nyte, men mange hender små, blir fort en stor ”Å.. shit så fint det blir!”

Og jeg mener, hva er vel litt rolig innsats i bytte mot kaffe, kaker, skitprat og en samvittighet som skinner som en sol.

Så heia dugnad! En kveld på sofaen smaker dessuten langt bedre etter et par timer i sola med saft og rake 😊🇳🇴

Hvilken TV-serie skal vi se?

Se det for deg:

Tekopp

Sofakrok

Kjæreste

En fot i fanget som ønsker massasje.

 

..men ingenting på TV!

 

Sånn har vi det nå.

For Christina og jeg har ikke hatt en skikkelig TV-kveld på lenge, og får vi plutselig litt tid, ender vi bare opp med The Voice eller noe annet lettbeint.

Jeg tror rett og slett det vi trenger, er en serie! Derfor spør jeg deg, kjære leser: Har du tips til noe vi bare mååå se?

En sånn type serie vi kan prate om på dagtid og glede oss til å se sammen når kvelden kommer. Gjerne en serie som er litt kjæreste, men trenger ikke være Titanic liksom. Kan også være krim, for den saks skyld.

Favorittseriene våre til nå har vært Breaking Bad og Game of Thrones, men akkurat nå har vi ingenting. Jeg har hørt at Bodyguard og Outlander skal være bra, men vi klarer liksom ikke å ta et valg. Derfor håper jeg noen der ute kan anbefale en serie til oss.

Så hvis du har en serie som kan passe for to slitne småbarnsforeldre, som ønsker å krype opp i sofakroken sammen og gosse seg glugg med en serie de blir helt hektet på: Sleng igjen en kommentar!

// Takker dypt og ærbødig for alle tips 😘👍

Morsinstinktet redder dagen

I dag var vi på fotballcup. Ørten lag og en sildestim av overgira foreldre som løper fra bane til bane for å se småbarna krangle om ballen. I skytteltrafikk mellom vaffelboden og gressmatta. Tusenvis av mennesker, frem og tilbake og overalt.

Og i det kaotiske virvaret skjer det som alltid skjer når en stor flokk med dyr flytter seg rundt i store hastigheter. De små og svake faller fra. Enten det er en babyelefant som blir hengende etter, eller en liten gnu som går seg vill – de minste i flokken er de mest sårbare.

Så også i dag.

Plutselig gikk et lite barn rundt alene. Hundrevis, tusenvis av hoder, men ingen mamma eller pappa. Bare store mennesker og mye lyd, og et lite fjes som ble blekere og blekere. Hvor er mamma og pappa?

Det kunne endt så mye verre, hadde det ikke vært for én ting. En ting vi alle tar for gitt, men som gjør så mye for menneskeheten hver eneste dag.

Morsinstinktet.

Først én, så to, og lenge før det første mannfolket hadde lagt merke til barnet som gikk rundt ganske innlysende livredd og alene, hadde tre mødre tatt affære.

Med luktesans som en flokk med haier, hadde de sporet opp lukten av frykt som en dråpe blod i havet.

Jeg så det med egne øyne, skjønte det med en gang jeg så reaksjonen til moren som sto ved siden av meg og så på kamp. Noe hadde fanget oppmerksomheten hennes. Noe er på gang.

Jeg så ikke det lille barnet engang, men med øyne i nakken vridde hun hodet nesten 180 grader rundt og satt blikket rett i den lille rømlingen. Sniff sniff. Frykt.

Og innen hun hadde kommet seg bort til barnet, var to andre mødre på stedet. Snakket og trøstet, lette etter svar. Dette løser vi. Barnet var på nippet til full panikk, men morsinstinktet kom panikken i forkjøpet.

Minuttet senere ble navn ropt opp over callinganlegget og et sett meget (kraftig strek under meget) stressede foreldre, kom løpende. Krise avverget, morsinstinktet redder dagen. Igjen.

❤️

Godstemning rett på øret

Hei du, skal vi bruke en halvtime sammen? Bare du og jeg og Christina liksom? Prate litt, le litt, kose oss? I så fall, sjekk ut siste episode av Gjesterommet podcast 😊

I denne episoden, den nittende i rekken(!), snakker vi løst og fast om litt av hvert. Som at Peter har kjøpt seg drone og at Madonna har gitt ut ny låt. Tenk det, Madonna! Hun må jo være 98 år gammel nå 😄

Christina byr også på en ørliten raljering over folk som ikke oppfører seg i trafikken og så får vi selvfølgelig et hyggelig gjensyn med den karakteristiske og meget gjenkjennelige hestelatteren 🐴

Podcasten er tilgjengelig på Gjesterommet på Facebook, iTunes, Spotify og hvor enn du hører på podcaster med RSS-feed. Bare søk opp Gjesterommet, plugg oss i øret og la oss gå inn i helgen sammen.

/ Gooood helg!

Jeg glemte å elske deg

Det høres ut som det letteste i verden, likevel er det en fallgruve mange går i. Stresser med hverdagen, tenker fremover, tenker på jobben, lar hverdagene skli og glemmer å sette pris på alt det man tar for gitt.

Og kanskje spesielt det viktigste av alt. Kjærligheten.

For den er utrolig lett å ta for gitt når man først har fanget den, men kjærlighet er en blomst som trenger vann og næring. Den trenger solskinn, pleie og omtanke, og det er så utrolig lett å glemme.

For det er så lett å behandle kjærligheten som en plastblomst i hjørnet. Den er liksom alltid der. Fin å ha, men plastblomsten klarer jo seg selv. Det er alle de andre tingene som trenger tid og oppmerksomhet.

Jobb, få barna på trening, trene selv, stelle i hagen, lufte bikkja, presentasjonen i neste uke, ferieplanene og selvangivelsen.

Og mens hjernen er travelt opptatt med alt den skal rekke, står blomsten i hjørnet. Og visner.

Det fikk jeg ”reminder” på i dag tidlig, da jeg sto ved kjøkkenbenken og lagde frokost til barna og hørte sangen ”7 minutes” med Dean Lewis. Det var noe ved sangen som fikk meg til å pause livet i 2 minutter for å høre på teksten.

For det er lett å tenke at man må rekke ditt og stresse med datt, mens man er travelt opptatt med å få hverdagen til å snurre. Ta ting for gitt og dytte kjærligheten til side, altfor travel med å få hverdagen til å gå opp akkurat nå. Og i morgen. Og til helgen. Og plutselig sitter man sønderknust av kjærlighetssorg i en bil på vei ut av byen og lurer på hvor det gikk galt. Før man sakte men sikkert innser at man glemte å elske den man elsker.

Så dette er bare en vennlig påminner fra meg til alle i parforhold der ute: Husk å vanne blomsten.

Husk å elske hverandre ❤️

Heia norske pappaer!

Noe av det fineste jeg vet, er fedre som blir helt oppslukt av livet som pappa.

Er til stede for barna og går helt inn i foreldrerollen.

Oppdrar, kjefter, heier og irettesetter. Viser, leder, koser og leker. Og pakker det hele inn i store mengder kjærlighet.

Og noe av det beste en mann kan gjøre for seg selv og barna, er å ta pappaperm. Dette er perioden der man virkelig lærer barna å kjenne og knytter ubrytelige bånd for livet.

Derfor er jeg så fantastisk glad for å leve i et land der både kultur og velferdsordninger støtter oppunder den moderne farsrollen med en mer involvert pappa. En pappa som ønsker å ta aktiv del i barnas liv.

For det har jo ikke alltid vært sånn. Det tradisjonelle kjønnsmønsteret er gjerne stikk motsatt. Far jobber mens mor er hjemme med barna. Sånn er det og sånn har det alltid vært. Finnes ikke noe som heter pappaperm. Skulle tatt seg ut. Men ikke nå lenger, for far er den nye mor 😉

Det gjør meg skikkelig stolt at vi norske fedre tar vår pappaperm med stolthet. At vi ser verdien av å være hjemme med barna, ta del i deres verden og bli en viktig brikke i deres liv, allerede helt fra start.

Derfor er det så gledelig å vite at stadig flere tar ut pappaperm og at det kjempes en stadig kamp for å bedre fars foreldrerettigheter.

Enda er vi ikke helt i mål, for selv om det er mye bra med dagens løsning for foreldrepermisjon, så har ordningen også vært i tøft vær med #permisjonsopprøret, mye på grunn av regler for tredeling av foreldrekvoten, og den direkte kjønnsdiskriminerende mangelen på selvstendig opptjeningsrett for fedre.

Far har nemlig ikke rett på foreldrepenger dersom mor ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Slik er det derimot ikke andre veien. Fedrekvoten er avhengig av mor, men mors foreldrepermisjon er helt uavhengig av fars opptjening. Og det er selvfølgelig helt bak mål.

Denne bakstreverske bestemmelsen hindrer årlig flere tusen engasjerte fedre fra å ta ut fedrekvoten, og jeg både håper og tror at den snart vil gjøres om. For når vi fedre endelig har kommet dit at så mange som mulig ønsker å ta så stor del i barnas liv som mulig, burde alt legges til rette for det.

Men inntil da får vi være glade for at vi i det minste har en foreldrepermisjonsordning som overgår de fleste andre land i verden 😊

Dette belyses også veldig godt i en søt liten videosnutt laget av Barne- og likestillingsdepartementet, som du kan se her:

Se video: “Tre fedre i perm”

 

/ Heia pappa! 👦🏻🇳🇴

Sommerdekk og vårlykke

Det er det sikreste av alle vårtegn. Av med vinterdekkene, på med sommer. Gjort på en lun vårkveld med sol i fleisen og optimisme i lufta.

En arbeidsoppgave jeg har gått fra å hate til å virkelig elske!

For hva kan vel være bedre enn å gjøre litt karslig arbeid som gir et endelig bevis på at nå ER faktisk sommeren på vei?

Krokus, fugler og feiebiler kan nemlig være misvisende. Krokusen kommer for tidlig og brått begraves den i en meter med snø. Fuglene kan bare være vårkåte og plystre alt for tidlig.

Men når vinterdekkene går av og sommerdekkene kommer på, da er det vår.

Og som en liten digresjon: Det er så ekstremt stor forskjell å skifte fra vinterdekk til sommerdekk, enn omvendt. For når man står der i garasjen og hutrer og fryser en sur oktoberdag og vet at nå er vinteren på vei, da står ikke latteren like høyt i kurs. Ikke for en vårperson som meg, i hvert fall.

På en dag som denne derimot, en fremskutt sommerdag med t-skjortevær og trær som blomstrer og naboen som plystrer og en verden klar for solens halvår, ja da skyter hygge-aksjen til værs.

Og så er det litt koselig også da, at dette har blitt min og svigerfars greie. For alle dekkskift utfører vi sammen, på bilverkstedet til broren hans. Jobber på og småprater, mens hjulboltene flyr og dekkene skiftes i så radig tempo at selv de halvnakne kalenderdamene på veggene lar seg imponere.

Så nå, kjære leser, nå er det vår.

Nå kan feiebilen, fuglene, is og grønske på knærne bare komme 😊☀️

/ Ha en fantastisk ny uke! 😄

Jeg har blitt dronenerd 🤓

Denne påsken har jeg kjøpt meg drone, og nå er jeg seriøst helt forelsket.

Tidligere har jeg bare prøvd sånne billige tulledroner som er umulige å styre og knekker så fort du ser på dem, men etter at jeg nå har investert i en langt dyrere kvalitetsdrone, er jeg både frelst og forelsket.

For moderne droner er seriøst magiske!

Jeg skjønner ikke at noe som ikke er stort større enn en pakke med pølser, kan fly i 70 kilometer i timen, filme i krystallklar 4K og være så enkel å fly at selv en sliten ape kunne klart det.

Så fremover kommer jeg til å bruke enhver anledning til å snike meg unna for å filme litt. Hente posten? Gå ut med søpla? Sånt kan brått ta en times tid 🤓✌️

Nyforelsket som jeg er, kunne jeg skrevet side opp og side ned om dronenes fortryllende fortreffelighet, men vi nøyer oss heller med en verdenspremiere på min aller første dronefilm.

Videoen består av noen klipp fra påskehelgen vår i Grebbestad, og selv om det ikke var mye jeg fikk filmet på mine første prøveturer med dronen, ble det noen fine godbiter likevel, og bare TENK så gøy det vil bli på sikt! Jeg gleder meg allerede 😍

Se video her:

 

/ Drona til ❤️

“Når er påske?”

Jeg var forberedt på ”Hvorfor feirer vi påske?”

Jeg har aldri vært noen mønsterelev på skolen og spesielt ikke i bibelkunnskap, men jeg kan da min grunnleggende jesus. Palmebladene, eselet, korsfestet, gjenoppsto, hele den greia der.

Men da jeg hadde skrudd av lyset på rommet til guttungen i kveld og plutselig fikk høre et hviskende ”Pappa?” etterfulgt av ”Når er påske?”, ble jeg straks stum som østers med sår hals.

Eeeh… NÅR er påsken? Og hvorfor…?

Far som jeg er, begynte jeg selvfølgelig å vase i vei med en forklaring uten å ha den fjerneste peiling, men følte meg skråsikker på at jeg ville klare å resonnere meg frem til svaret i løpet av setningen.

– Nei du vet, påsken feires jo til ulike tider hvert år og det skyldes at.. ja, det er Jesus da. Dagen han ble korsfestet var det fullmåne og det skal gå tre fullmåner fra pinse til påske før man.. nei, vent.

– Skjærtorsdag. Faller jo gjerne 40 dager etter siste fullmåne, som et symbol på de 40 dagene Jesus brukte på å gå gjennom ørkenen. Eller..

– Okei, påskeaften. Alltid på en lørdag. Så mye vet vi. Og det skal være en lørdag minst 13 uker etter vintersolverv, til minne om da Jesus.. nei.

Det ble straks klart: Pappa har ingen aning.

Så jeg måtte google det. Og forklaringen var overraskende komplisert! Viser seg at å forstå utregningen for når påsken faller, er litt som å forstå seg på Bitcoin.

kirken.no fant jeg en kort og veldig forenklet forklaring: ”Påskedagen er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn – når dagen og natten er like lange – ligger alltid mellom 19. og 21. mars. Påskedag kan derfor bare ligge i perioden mellom 22. mars og 25. april.”

Deretter går teksten over i en lang og kompliserende affære om Kirkemøtet i Nikea i år 325, syklisk fullmåne, astronomisk fullmåne og en katolsk bestemmelse fra 1583.

Viser seg at det er en hel gjeng med faktorer som spiller inn for når påsken treffer hvert år, og innen du er ferdig med å lese deg opp, har barna sovnet for lengst.

Så mitt tips, når barna spør om hvorfor påsken faller til ulike tider hvert år: Ikke tråkle deg fast kompliserte forklaringer om sykliske fullmåner, Pesach og skuddår. Bare gjør som meg: Skyld på Jesus.

Påsken feires 10 fullmåner etter julaften hvert år.

Done.

En finfin forklaring som alle kan leve med. At den er fullstendig feil, er vel ikke så farlig? Sannsynligheten for at du klarer å gi en fullgod forklaring er ganske liten uansett.

Og jeg mener, hvem bryr seg vel om bagateller? Det er påske! Brygg deg en kopp kakao, spark beina opp i sofaen og bruk heller tiden på å lese deg opp på Bitcoin 😉👍

* Følg Påskehjerte på Facebook *