Ikke verdens beste pappa

Noen ganger tenker jeg at jeg er en ganske god pappa.

Slik som i dag, da plutten satt seg til middagsbordet og jeg kom på at vi hadde glemt å vaske hendene hans etter barnehagen. Jeg spurte om han kunne gå og vaske dem, og på første forsøk svarte han ja og tasset inn på badet. Da klappet jeg meg stolt på skulderen og roste meg selv for å ha avlet opp slik en pliktoppfyllende og herlig gutt. Bra Peter, bra jobba! Du ER en flink pappa, du.

I sånne øyeblikk blir man stolt og kry, men så skulle det jo selvfølgelig ikke gå mange minuttene før det skjer noe som raskt får deg ned på jorda igjen…

Slik som i kveld. For noen kvelder tasser jeg fortsatt rundt med lillesnupp i armene for å få henne til å sovne. Runde på runde, frem og tilbake i et bekmørkt soverom. Det er jo ganske kjedelig, så for å få tiden til å gå mens hun hang slapt på armen som en sekk poteter, fisket jeg frem mobilen. Jeg skrudde ned lyset, satt i ørepropper og åpnet et skytespill jeg lastet ned tidligere på dagen. Og det var moro, kjempemoro! Såpass moro at jeg helt glemte å ta hensyn til retningssansen, og med et middels stort DUNK smalt hodet til lillesnuppa inn i et klesskap.

Da føler man seg plutselig som en litt-under-middels pappa igjen… 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
#pappafail

 

P.S. Ingen dyr eller babyer ble nevneverdig skadet under innspillingen av dette blogginnlegget. Bare pappas stolthet 😉

P.P.S. Ja da Christina, jeg har selvfølgelig slettet det spillet nå. (#jugekors)

 

/ Ække lett å værra far

* Følg Gjørsågodtjegkan-hjerte på Facebook *

Min hårete bestevenn

Det er stas å ha en storebror. Stor stas! En som viser vei og hvordan lekene virker. En som ramler ned fra stoler, danser rundt og skaper haraball. Men litt for ofte er han borte litt for lenge, for å leke med de andre barna i barnehagen. Da er det godt å ha en hårete bestevenn i reserve <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er utrolig morsomt å se hvordan Teo og lillesnupp går overens. For plutten har aldri vært noen stor lekekamerat for Teo, men med lillesnupp er historien en helt annen. Hun har vært nysgjerrig på den hårete tasseladden fra dag én og var tidlig borte i kurven hans for å leke og dra ham i halen. I starten tror jeg han synes det var irriterende å ha en baby etter seg hele tiden, men med tiden har også han blitt veldig glad i henne.

Men det er nok ikke helt tilfeldig heller, for de har nok på et eller annet tidspunkt inngått en hemmelig avtale der kos byttes mot mat. Lillesnupp får kose og herje så mye hun vil i bytte mot en matbit her og der. Ikke noe stort, helst noe de voksne ikke oppdager. En liten bit av brødskiva, en kladd leverpostei, den type ting.

I starten kastet hun mat ned på gulvet til ham mens vi spiste, så nå har vi måttet jage ham ut mens vi spiser. Det hjelper egentlig fint lite, for nå har hun begynt å ta med mat ut til ham isteden. Det skal hun ha, lojal til avtalen er hun. Og han lar henne kose, og gir henne lov til å gjøre ting vi andre ikke kan tillate oss. Hun kan klappe på ham og dra ham i ørene selv mens han spiser. Hvis vi andre hadde prøvd på noe sånt, hadde det blitt månelyst.

Kanskje er det maten, eller kanskje er det fordi lillesnupp nå endelig gir ham tilbake den oppmerksomheten han ble frarøvet da to små barn kom til verden. Hva enn det er, er det herlig å se et helt eget bånd mellom en liten snupp og hennes hårete bestevenn <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Ha en hårete uke! 🙂

* Følg Hundehjerte på Facebook *

Vinn speilreflekskamera!

Har du lyst til å vinne et kliss nytt speilreflekskamera? Bli med på konkurranse!

/sponset konkurranse

** OBS OBS: KONKURRANSEN ER NÅ AVSLUTTET OG VINNER KÅRET! **


Oooh, baby!

 

Den siste tiden har jeg fått leke meg med et speilreflekskamera fra Nikon og når man først har begynt å bruke skikkelige saker, merker man fort hvilken enorm forskjell det er på et ekte speilreflekskamera, og kameraet på en mobiltelefon.

Mobiltelefonen funker jo greit til å ta bilder til Snapchat og den type ting, men skal du ha skikkelig gode bilder som står seg mye lenger enn knappe 24 timer, trenger du et skikkelig kamera.

Ikke bare for bildekvaliteten, for et ekte kamera gjør noe med deg. Får deg i fotografmodus. Plutselig går man ned på kne for å prøve en ny vinkel, eller tar bilder av et fly som flyter over himmelen. Det får frem kreativiteten i deg og gleden av å se verden som mer enn bare hverdag. Man leter etter motiver og kjenner kunstnersjelen fnise. Man opplever ting på en annen måte, og en liten tur i skogen kan fort bli en oppdagelsesferd.

 

 

 

 

Nikon D5500 er et knallbra speilreflekskamera som både tar knivskarpe bilder, men også er lett å bruke. Jeg trodde først at et slikt kamera kom til å føles stort og klumpete, men dette sitter derimot som limt i hånda og er overraskende lett å ha med seg ut på tur. Kameraet har også en rekke smarte funksjoner, slik som innebygget Wi-Fi og egen app, som gjør det raskt og enkelt å overføre bilder til mobiltelefon og dele med gode venner.

Kameraet har også en vinklet skjerm, som skaper helt nye muligheter for kreativitet og moro. Og når det kommer til bildekvalitet går et speilreflekskamera et mobilkamera en høy gang i alle ledd.

Og enda bedre: Nå kan det bli ditt!

 


 

 

 

KONKURRANSE: VINN NIKON D5500!

Vi topper like så greit en god uke med en knallbra konkurranse, og nå kan du bli den heldige vinneren som stikker av med et kliss nytt Nikon D5500 speilreflekskamera!

Så hva skal du gjøre for å vinne? Spiss ørene, her kommer oppgaven:

Legg igjen en kommentar og fortell meg hvorfor akkurat DU fortjener å vinne et Nikon D5500!

Leseren med den mest motiverende kommentaren vinner! Enkelt og greit 🙂

OBS: Husk å legge ved e-postadresse!!

Vinneren trekkes i løpet av en uke.

Lykke til!

 

 

/ Vi knipses 🙂

–> Les mer om Nikon

Dagens gullkorn – Dodøra

Det er lett å sette opp krav og husregler for barna, problemet er bare at reglene veldig fort snur seg rundt og dasker deg i fleisen. For andre gang på under en uke har vi blitt rundspilt av en 4-åring, og denne gangen var det mammas tur.

 

 

Jeg står på kjøkkenet og pisker sammen lunsj med lillesnupp på armen. Hele familien er hjemme og styrer med sitt. Litt usikker på hva de andre driver med, men sist jeg så dem var de ute i stua.

Plutten kommer tuslende ut på kjøkkenet og spør etter mamma. Jeg vet ikke hvor hun er, sikkert ute i stua eller i boden. Han roper etter henne og svaret kommer raskt fra bak en lukket dør. Hun er, som man sier, på toalettet.

Men som den 4-åringen han er, har ikke plutten noen planer om å respektere sånt, og går for å hente henne. Han trenger hennes hjelp og da får det ikke hjelpe at hun har gått for å… “pudre nesen”.

Jeg hører han drar i dørhåndtaket. Låst. Da smeller det fort:

– Mamma, ikke lås døra!

– Jo, men…

– Det er ikke lov å låse døra!

– Nei, jeg vet det, men jeg bare –

Mamma tar seg et halvt sekunds tenkepause for å finne ut hva hun skal svare. Han gjør det samme. Problemet med en snartenkt 4-åring, er bare det at han ofte tenker irriterende fort…

– Mammaaa?

– Ja?

– Vil du at jeg skal låse når jeg er på do?

– Nei.

– Nei, da må ikke du låse heller.

 

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA
Ha det, ja

 

/ Plutten 2 – Mamma / pappa 0.

Les også: Dagens gullkorn – Grøten

* Følg Pluttehjerte på Facebook *

Førsteinntrykk og terningkast

Elsk det eller hat det, i kveld er det duket for den norske finalen i Melodi Grand Prix. Og jeg ELSKER det! Så i kveld skal jeg sitte duket med skjemaer og full pakke, for å virkelig sette stemningen. Men allerede nå ønsker jeg å sparke i gang festen med en aldri så liten titt på årets finalister og rulle terningen på førsteinntrykket.

Teksten er basert på en forespørsel fra selveste ESCNorge, for på spørsmålet: “Kunne du tenkt deg å høre gjennom alle de 10 bidragene til den norske finalen og komme med en vurdering?” svarer jeg selvfølgelig et rungende JA, hiver på meg Bettan-kjolen og skrur musikken på fullt.

Så her kommer min vurdering av årets norske finalister, basert utelukkende på førsteinntrykk. Ingen dypere analyse eller saklige vurderinger er gjort i forbindelse med omtalen. Til info: Alle sangene står oppført i tilfeldig rekkefølge. Sånn, da er vi klare. La det swinge!

–> Alle sangene finner du her!

 

Happy young people having fun on rock concert in nightclub, colorful glowing lights, enjoying popular music, partying concept
I´m in lååååååv!

 

1. History – Elouiz

Fairy tales, happy ending og poetry – this love is gonna make history. Her spares det ikke på flosklene, men selv om det synges om et kjærlighetsforhold som kommer til å skrives inn i historiebøkene, kan nok ikke det samme sies om sangen. Dette lukter en litt intetsigende kopi av Taylor Swift, som i mine øyne er intetsigende nok fra før.

2. Icebreaker – Agnete

Dette låter umiddelbart som en MGP-låt, og jeg synes absolutt jeg aner en spire av MGP-greatness her. Det er passe svulstig, sangen har et budskap og den passer rett inn i Eurovision-sjargongen. Denne tror jeg kommer til å vokse ytterligere på meg.

3. Into the fire – Stage Dolls

Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at dette var One Direction, og det er ikke verst for et band som startet opp da jeg var 2 år gammel! Et herlig sammensurium av puddelrock og dunbart, resulterer i en knallfin radiolåt som sikkert vil slå an i bilen på vei til hytta, men som dessverre mangler en god dose MGP-greatness.


 

4. Anyway – Pegasus

Jeg får vel bare innrømme det først som sist: Jeg har en svakhet for danseband. Kall det gjerne en guilty pleasure. Så for min del kunne Pegasus gjerne blitt ved sin lest her, for dette føles mer som en snill og utvannet Bon Jovi enn en fuktig kveld på Bøndenes Hus.

5. Traces – Stine Hole Ulla

Se for deg en Disney-tegnefilm. En time ut i filmen sitter den ensomme prinsessen ved en elv og synger sårt og lengtende etter drømmeprinsen. Du vet, han kjekke nabogutten som er så flink med hester. I refrenget stryker hun på et rådyr, koser en kanin og dingler med beina fra en bro. Og dette er sangen hun synger. Klokkerent og pent.


 

6. Anna-Lee – Suite 16

Rett fra startblokka høres dette litt ungt og uferdig ut. Etter hvert som sangen utvikler seg, føles det mer tidsriktig og fengende, ispedd en dæsj poppete, hoppete, pop-svulstigheter. Men jeg sitter igjen med følelsen av at dette ikke kommer helt fra hjertet, og føles mer tidsriktig enn oppriktig.


 

7. Laika – Hungry Hearts, Lisa Dillan

HVA. ER. DETTE?! Så veldig uventet! Det er utvilsomt konkurransens store overraskelse, og det høres ut som ABBA har ruset seg på absint og reist inn i fremtiden for å danse disko. Pluss minus. Det er et surrealistisk potpurri, og det er altfor rart til å ikke bli glad i. Gjett om jeg gleder meg til sceneshowet!


 

8. Stand up – Makeda

Finn frem dansesko og bli med på en herlig reise tilbake til det glade 50-tall. Dette kan jeg absolutt like og det svinger som i gamle dager. Dette smaker et hint av Meghan Trainor og det funker. Det er nesten, NESTEN, så jeg får lyst til å børste støvet av de gamle danseskoene og briljere med mine swingmoves fra ungdomsskolen.


 

9. Afterglow – Laila Samuels

Oj, dette var fint! Dramatisk ballade med et hint av melankoli i et slags brytningspunkt mellom Lana Del Rey og Marina & The Diamonds. Dette kan vi like. Passe pompøst, stort og annerledes, og med et definitivt hint av greatness.

 

10. Feel da rush – Freddy Kalas

Kast skjorta, sprett en flaske, pump opp volumet og ta deg sommerferie! Første gang jeg hørte denne sangen hadde jeg ingen anelse om at det var en MGP-låt, men jeg elsket den. Sangen sitter på første forsøk og er en gladlåt som får deg opp av stolen i klassisk Kalas-manøver. Dette lukter sommerens store landeplage fra Alta til Donetsk.

 

Takk for meg og lykke til i kveld! Og du: Offisielle stemmeskjemaer finner du her –> Stemmeskjema til finalen

OBS OBS: Hele MGP-kvelden kommer til å dokumenteres heftig på Snapchat, så følg Pappahjerte på Snapchat hvis du er i markedet for MGP-party 🙂

 


Stemmeskjema finner du her
–> Alle sangene finner du her!

 

/ I´m gonna riiiiiiise, like a phoenix!

*Følg MGPhjerte på Facebook *

Det tikker og går mot vår

I dag skjedde det, endelig kom det – årets definitivt første sikre vårtegn!

Jeg var kanskje litt tidlig ute for noen uker siden, og ropte våren inn mens snøen fortsatt lavet ned og solen for det meste gjemte seg bak horisonten. Jeg blir så fort overgiret når januar blir til februar og solen begynner å flørte med nesetippen. Men i dag skjedde det, i dag kan vi offisielt fyre av raketten og sparke i gang festen: Nå går det mot vår!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hællæ!

 

Ja, ikke på grunn av hestehoven i bildet over altså. Jeg tok for øvrig det bildet i dag, som jo i og for seg er et knallsterkt vårtegn i seg selv, men blomster kan være villedende. Den kan ha blitt lurt av litt for gode forhold og dukket opp tidlig, og blomster har lurt meg før, så klok av skade stoler jeg ikke så altfor mye på blomster lenger. Det er derimot noe annet som er sikkert som banken, som et sveitsisk ur, som taco på en fredag og Dan Børge på lørdag:

Christina.

For hvert år på cirka denne tiden, skjer det. Det kommer like overraskende på meg hvert eneste år, og jeg blir like mengder glad som skuffet når det skjer. Og i år inntraff det mens vi hang ut i stua med ungene. Jeg fløy rundt etter lillesnupp med en skål grøt, plutten pluttet for seg selv og mor bladde i lokalavisa. Plutselig legger hun den ned i et voldsomt tempo, som om hun har fått tidenes beste idé. Så kom det, årets første vårtegn:

– “Å herregud, vi må jo snart stille klokka!”

Det første som slo meg, var glede. JA! Stille klokka mot sommer, varme, sand og vannmelon – hurra, livet er fantastisk! Men så kom jeg på hva dette også betyr. For det er enda lenge til vi skal stille klokka, en hel måned faktisk, men frem til da vet jeg hva som venter. Hver eneste dag. Christinas evinnelige gnål om å stille klokka.

Flere uker der hun vil kalkulere og justere og rable i vei som en gal vitenskapsmann. Om når vi må legge barna og hvor mye klokka egentlig er når de våkner, når vi selv må legge oss, hvor mange som vil komme en time for sent til legetimer, tog og fly. Hele verden vil visst potensielt kunne gå i oppløsning, høres det ut som.

Og slik kan hun holde på å finregne, tenke og kalkulere. Hun kan bare ikke innfinne seg med at hele denne klokkeforvirringen gjerne går over allerede før den slutter, men det er kanskje ikke så rart, siden hun går og grubler på det en hel uke. Og DET er årets første sikre vårtegn: De ukene der verden sakte sniker seg mot varmere og lysere tider mens Christina plaprer i vei om klokka som en papegøye på kokain.

 


Min lille (tidsforvirrede) blomst <3

 

P.S. Fint om ingen nevner for Christina at det faktisk er skuddår i år, for gudene vet hva det vil gjøre med finregningen hennes 😉

 

/ Tikk takk, nå går det mot vår 😀

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Når virkeligheten sparker deg i balla

Jeg kjente det allerede da jeg våknet i går: Det kom til å bli en fantastisk dag! Jeg hadde klokket inn litt over 7 timers søvn, og da jeg i tillegg fikk lurt inn en dusj på morgenkvisten, var jeg klar som et egg for en skikkelig knalldag!

 

summer holidays, celebration, family, children and people concept - happy girl with colorful balloons
Det e miiiiin dag i dag!

 

Etter levering i barnehagen, startet jobbdagen på uvanlig og underholdende vis. Jeg suste rett av gårde til en optiker i Sandefjord, for å prøve briller og ta bilder i forbindelse med et samarbeid utover våren. Praten gikk lett, brillene satt fint og solen strålte som 7 rette i Lotto.

På vei hjem skrudde jeg musikken på fullt og sang med til sommerrytmer og festmusikk. Freddy Kalas – Feel da rush. Tankene gikk tilbake til russefester, sommerferier og gutteturer. Og jeg sang med av full hals! Jeg trommet på rattet, smilte og koste meg. Vinteren er på hell, våren er i anmarsj, livet er herlig og denne dagen kommer bare til å bli helt fantastisk!

På sånne dager føler man seg så ung og full av liv, at det er som om man plutselig har blitt 5 år igjen. Man nærmest sprudler over og tenker at man burde tatt seg en tur til Lekeland for å få ut litt energi. Og da jeg kom inn døra hjemme, møtte jeg frua som aldri har sett bedre ut. For en nydelig jente! Selv hunden fikk seg en ekstra kos. Hadde det kommet noen fra en religiøs sekt på døra akkurat da, hadde jeg sikkert meldt meg inn der også. Rett og slett en makaløs dag der hele verden heier deg frem.

Men så skjedde det som ikke skulle skje…

 

Jeg satt meg ved kjøkkenbordet, åpnet macen og sjekket mail. Få sekunder senere lukket jeg den igjen og sank sammen som et oppblåst pitabrød. For der, helt øverst i innboksen, ruvende over alle andre, lyste den mot meg.

Mailen som skulle rive det hele ned. Mailen som fikk livet til å dra i brekket. Jeg trengte bare lese én setning, før jeg kjente kollapsen komme.

 

En forespørsel om et samarbeid.

Med en klinikk.

For hårtransplantasjon.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og DER var vi tilbake på jorda igjen… :-/

 

/ Farvel lekeland, hallo fyrstekake 😛

* Følg Månehjerte på Facebook *

Månemoro

Har du sett den? Månen altså? Nå for tiden er den jo helt rå! Stor og feit og rund som en ball.

Så i går kveld snek jeg med meg jakke, tøfler og kamera ut på verandaen for å knipse et par bilder av den gigantiske osten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Aooooooooo!
 

Men siden månen ikke gjør stort annet enn å bare henge der, måtte jeg også finne på noe sprell. For man får det ikke mer artig enn man gjør det til selv, i hvert fall ikke når man henger ut med månen. Så da ble det å skru litt på innstillingene, finne frem en lysdiode og ha det litt moro 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Glemte runding over A´en, men ellers rimelig fornøyd med pil på øyemål 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ukjent dyr i rev/maursluker-familien 😛

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skulle stå Pappa<3, men ble vel mer en slags Papparumpe.. ^_^
 

Og la meg bare si det: Ikke spesielt lett å skrive usynlige bokstaver i luften med en lysdiode når du ikke aner hvor teksten og tegningene dukker opp, i tillegg til at alt må skrives speilvendt. Men du verden så moro! 😀

… tanken slo meg selvfølgelig hva naboene ville trodd om de hadde gløttet på gardina og sett meg stå der med kamerastativ og lys og ta bilder mot soveromsvinduet deres. Det skjedde heldigvis ikke, for da kunne det potensielt blitt rimelig kleint og dårlig stemning på neste dugnad 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
#high5

/ Søren også, nå ble jeg fysen på ost!

* Følg Ostehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn – Grøten

Jeg hater når jeg blir overlistet av en 4-åring og i går kveld ble jeg spilt rett ut i pølsekiosken…

 

Vi sitter rundt middagsbordet og jeg klør meg oppgitt i hodet mens jeg skuler bort på 4-åringen. Han har knapt nok pirket i maten.

– Pappaaaaa?

– Mjaaa?

– Kan jeg få yoghurt?

– Nei, ikke før du har spist opp maten din.

– Jammen, jeg orker ikke.

– Nei vel, da orker du ikke yoghurt heller.

– Jooo…

– Så fint, men yoghurt er ikke mat, og du må spise skikkelig mat først, ellers kommer du bare til å våkne opp midt på natten og være kjempesulten.

 

Da blir det stille. Så spiser vi videre i stillhet. Vel, Christina og jeg i hvert fall. Plutten sitter bare og ser tomt rundt i luften og holder en armlengdes avstand til middagen. Han smaker så vidt på en bit og sier at han ikke liker maten. Og jeg tror ham, på en måte. Men vi blir enige om at han skal spise én bit til, for han må gi maten et oppriktig forsøk og smake på alt før han kan legge inn årene.

Men etter en stund må jeg innse at den utsøkte middagen ikke falt i smak, og jeg går slukøret mot grytene for å piske sammen et alternativ. Et kikk på klokken viser at det uansett begynner å nærme seg kveldsmat. Vi slår middag og kveldsmat sammen og går for grøt. Men så kommer det…

– Pappaaaa?

– Mjaaaa?

– Kan jeg få yoghurt nå?

– Hæ? Nei, absolutt ikke. Du har så vidt rørt maten og jeg sa at vi må spise mat før yoghurt.

– Jammen, jeg vil ha yoghurt.

– Ok, kanskje etter kveldsmaten.

– Jammen, jeg vil ha yoghurt nå.

– Ikke noe jammen, det blir ikke noe yoghurt nå.

– Jammen-

– Øøøy, Johnny Bob! Slutt å mase om yoghurt ellers blir det ikke noe grøt eller noe som helst, bare marsj rett i seng, skjønner du?

 

Han tenker seg om og parerer litt for raskt med et svar som treffer litt for bra:

– Men eh… vil du at jeg skal våkne midt på natten da?

 


Why you little..!

 

Klar for flere gullkorn? Les også:

Dagens gullkorn – Godteri

Dagens gullkorn – Flis

 

/ Et grøten din og klapp igjen 😛

* Følg Grøthjerte på Facebook *

For 4 år siden i dag <3

Helt frem til akkurat nå har jeg egentlig bare irritert meg over den nye “Your memories”-funksjonen på facebook. Joda, det kan kanskje være litt artig å se gamle bilder og statuser dukke opp, men litt for mange deler litt for mye av dette og facebook hadde allerede en ganske høy prosentandel unyttig innhold fra før.

Trodde jeg.

Frem til nå.

For da jeg logget meg på facebook i dag, dukket dette bildet opp:

 


Miniplutt!

 

… og da ble saken fort en annen.

For dette bildet betyr så mye, så fantastisk mye! Lille pluttis var bare halvannen uke gammel på dette bildet og fattern var fortsatt livredd. Altså virkelig: Livredd! Jeg visste jo verken opp eller ned på barn og inntil ganske nylig hadde jeg ikke engang hatt lyst på egne. Trodde jeg.

Men da han lille kisen her kom til verden, ble alt snudd på hodet over natten. Jeg ble myk som pudding og fikk et helt nytt syn på livet. Og dette bildet husker jeg som et veldig sterkt minne fra den tiden. Jeg kunne se på det om igjen og om igjen, og hver gang gjorde det meg både glad og trist, på en måte jeg ikke helt forsto. Det var som om hjertet kollapset av den lille bylten, der han ligger nybadet, nyfødt og forvirret og ser på verden med et spørrende blikk.

Så er det noe med med det underfundige blikket hans også. Jeg kunne se på det og umiddelbart falle sammen i en slags melankolsk lykkerus. Veldig merkelig. Jeg forsto jo ikke den gangen at det jeg kjente var en kjærlighet sterkere enn hva kroppen min var klar for å takle.

Men jeg skjønte derimot fort at med det lille livet var et helt nytt liv på gang. Et helt nytt liv med en helt ny mening.

Og det er hva dette bildet symboliserer for meg: Meningen med livet.

Og det skjedde for 4 år siden i dag.

 

/ Myk nå <3

* Følg Pappahjerte på Facebook *