Jeg husker så godt den første gangen vi var i barnehagen. Forsommeren 2014. Bare for å gjøre oss kjent og se hvor du skulle begynne til høsten. Det var en lørdag og alt var stengt, men vi kunne jo prøve sklia og huske litt på huskene.

Et ukjent bygg, en ukjent plass, en helt ny verden, en helt ny tid. Og jeg husker jeg gruet meg. Skikkelig.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Hvordan ville denne nye hverdagen behandle deg, du som var så liten og søt? Hele dagen borte fra mamma og pappa med ukjente barn og voksne. Barn som var både større og skumlere enn deg. Jeg hadde tilløp til panikk og tenkte at vi heller bare fikk vurdere å skolere deg hjemme og vurdere å la deg flytte hjemmefra når du bikket 30.

Men så sprang plutselig døra til barnehagen åpen og ut strømmet en hel haug med feststemte barn. De jublet og ropte og var som apekatter i det fri. Vi ble skremt selvfølgelig, vi skjønte ingenting. Men så kom det en bort til deg. En stor en. Han forklarte at han gikk på nest siste året og at det var bursdag og at han hadde fått godteripose og is.

Så kom pappaen til bursdagsbarnet og lurte på om ikke du ville ha en is også. Du lyste opp. Is! Og så satt du plutselig der med en is i hånda og holdt lollipopen som om den var en hellig gral.

Og den store gutten slo seg ned med deg og så satt dere på toppen av sklia, så utover parken og spiste hver deres is. Som to kompiser. Og jeg tenkte: Dette kommer til å gå bra.

Litt skummelt, men veldig trygt med pappas hånd.
 

Og nå har han bittelille blitt kjempestor. Størst på avdelingen og stolt som en hane. Jeg husker jeg tenkte at du kom til å være en liten pluttelutt for alltid. Nå kan jeg ikke kalle deg for plutten lenger.

Fortsatt pappas gutt, men ikke fullt så liten lenger. Vokser som et bambusskudd, lærer nye ting hver eneste dag. Selvstendige ting. Ting som gjør at jeg frykter at du plutselig en dag kan finne på å bli voksen. Og det er jeg liksom ikke helt klar for enda.

Spørsmålene du stiller blir stadig vanskeligere og du søker nye horisonter. Fortsatt vår søte lille gutt, men ikke fullt så liten lenger.

Og det er på dager som dette, da barna rykker opp i gradene og plutselig har blitt et år større enn sist, at man kan få litt foreldrepanikk. Jeg vet ikke om det er et ord engang, men det synes jeg det skal være. For det er det jeg kjenner på nå. Ikke noe farlig, bare bittelitt foreldrepanikk.

For tiden som går og årene som flyr, og at han som var så liten nå plutselig er størst.

Pluttelutten <3
 

/ Mvh, Stolt, glad og bittelitt redd

Tenk at i morgen er det siste dag i juli, første dag i barnehagen og plutselig er sommerferien på hell. Og vet du, det er faktisk helt greit det.

Barna gleder seg til å møte vennene sine igjen og mamma og pappa kan få litt orden på hverdagen. Vi har hatt det helt fantastisk, men ferie med to barn er jo ikke helt ferie uansett. Det er tenna i tapetet og hurra meg rundt fra morgen til kveld. Det er moro, kjempemoro, men ikke spesielt avslappende.

Man må hele tiden holde et øye med dem, spesielt på stranden og alltid ligge to skritt foran neste tissepause, matpause, væskenivå, solkremnivå, leggetider etc. Det er ikke sånn ferie var før, da man kunne ligge en hel dag på stranden og slange seg i solen, sove og dorme i timevis uten en eneste bekymring.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg klager ikke altså, jeg prøver bare å forstå hvorfor jeg faktisk gleder meg litt til å ta fatt på hverdagen igjen. For det er litt sånn. Det har vært tre helt fantastiske uker, men nå er det på tide å se fremover mot en minst like fin sensommer. For selv om sommerferien er over, har sommeren fortsatt mye å by på. August er full av sommerglede og varme kvelder, og enda har vi ikke spist oss lei på is, vært på oppdagelsesferd i Oslo eller overnattet i hagen.

Men selve sommerferien er over for i år og vi vinker farvel med dette bildet. Tatt i starten av ferien, og som i all sin rolige anonymitet ligger an til å bli et av mine favorittbilder fra ferien i år 🙂

/ Fortsatt god sommer, men hei på deg barnehage 😉

Jeg trekker tilbake alt det fine jeg sa om Christina i går!

For i går skrev jeg et søtt lite innlegg hva man burde se etter i en kjæreste, et innlegg som på sett og vis også var en liten hyllest til min lille fru.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Men i dag var vi ute på tur med barna på en flott og fin sommerdag. Skyfritt, varmt og nydelig. En tur på stranda, en tur på hytta, en liten bukett av sommeropplevelser. Og på vei hjem tenkte vi det var lurt å få vasket bilen.

Og mens vi satt vaskefast i bilen og ventet på at de store tannbørstene skulle få bilen til å skinne som en lønningspose, tenkte jeg at det plutselig ble veldig tungt å blunke. For jeg var på pokerlag til langt på natt i går og kroppen verket etter en ørliten power nap. Og nå så den sitt snitt. Bilen ble varm, jeg ble trøtt og brått gikk alt i svart.

Og det hadde sikkert vært helt greit det, ikke feil med en liten cowboystrekk iblant, men det var inntil jeg sjekket Snapchat…

Jepp da. Både videoer og bilder, faktisk. (Se hele greia –> @umulius82 på snapchat)
 

Så glem det der med å finne deg en som gjør deg glad, finn deg heller et kjøtthue. Et skikkelig kjøtthue som fyller hverdagen med smil.

Ja vel, så ender du kanskje opp med å bli eksponert i full snorketrynemodus på snapchat foran tusenvis av folk som ler av deg og ikke med deg, men livet med et kjøtthue ved din side er i hvert fall aldri kjedelig 🙂

/ Burde være unødvendig å si at hevnen vil bli søt 😉

Det er ikke verre enn det.

En du har lyst til å se hver eneste dag. Våkne opp med, prate med, være rundt. En som får alt til å stemme og får deg til å føle deg hel.

Ikke en som overgår alle dine villeste fantasier, men en som er ekte. Må ikke være sånn, sånn og sånn, kan også bare være seg selv. En du kan prate med, en som lytter. En som respekterer deg, som du respekterer tilbake. Som elsker deg, som du elsker tilbake.

Ikke bare en du kan leve med, men en du ikke kan leve uten.

En som Christina ♥

Det kan være fjorten poser med mat, en ponni og en pall med mel, jeg går ikke to ganger om jeg så må dø i forsøket. Selv om det betyr en hasardiøs ferd ned trappen der tre kopper, to glass og en levende ilder balanserer på toppen av en stabel med bøker, så MÅ jeg prøve.

Og dette bildet sier vel egentlig alt x-)

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Det er bare 50 meter ned til hytta, men du kan ta lut på at jeg ikke går to ganger. Over mitt lik! Da bærer jeg heller på meg strekk, krampe og kink i ryggen, for vi som lever etter denne regelen vet at det bare er én ting som gjelder: Carry everything or die trying x-)

/ Vi som går én gang, ferdig snakka 😉

* Følg Pakkeselhjerte på Facebook *

I går kom vi hjem etter en uke på hytta. Soling, bading, grilling og en hel innsjø for oss selv. Is hver dag, sol hver dag og alltid sent i seng.

Etter en sånn uke er det lett å tenke at alt vi gjør fremover med barna blir bare tamt. Men vi har fortsatt en uke med ferie igjen å fylle og to små apekatter fulle av eventyrlyst. Men samtidig, de blir slitne de også.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Men det trenger ikke være mye for å være ferie. Alt kan være ferie. I dag har jeg vært opptatt halve dagen i Oslo, men på ettermiddagen tok jeg med barna ut for å kjøpe deres livrett: Sushi. På vei dit fant vi ut at vi skulle kjøpe med en blomsterkvast til a mor, og vips hadde vi to oppdrag oppå hverandre.

Vi parkerte nede ved havna og labbet i vei for å kjøpe blomster. Så ringte det i klokkene som signaliserer at toget er på vei. Og det er jo bare helt himmel for lillesnupp som elsker tog og store maskiner. Så utrolig mange ganger toget har kjørt forbi oss langt langt unna, men nå sto vi endelig helt inntil togskinna og fikk orkesterplass i Full-HD.

Så var det bort for å kjøpe blomster, krysse broen, finne de riktige blomstene, bære dem tilbake, se et nytt tog passere, krysse trafikken for å hente sushi, leke med pyntegjenstandene i sushisjappa som absolutt ikke var til å leke med, krysse trafikken igjen og komme hjem til mamma med to overraskelser på lur. En hver. Du bærer blomstene, du bærer fisken.

Og vips hadde vi brent av nesten to timer på en spontanutflukt som egentlig ikke var noe som helst. Bare en tur for å hente sushi, plutselig en liten oppdagelsesreise.

Resten av dagen gikk med til trampolinehopp og sofakos, og barna hadde det som plommen. Ikke store greiene, men en perfekt feriedag okke som. For ferie er ikke en bare en strand på Ibiza, kan også være 16.39-toget til Skien 🙂

Rart, ble avslørt gitt 😉 (Skjermbilde fra Christinas Snapchat: @umulius82)
 

* Følg Toghjerte på Facebook *

En fantastisk uke på hytta er over, og her er noen bilder fra sommerens definitive høydepunkt 🙂

Bildespesial – Here we go 🙂
 

Vannmelon servert utendørs i 25 pluss – da er det sommer 🙂
 

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

“Hei døh, 50 spenn hvis du “mister” en liten salamiskive.. Kom igjen a”
 

Ble så gira da vi kom frem at jeg ikke rakk å finne frem badeshortsen x-)
 

En sommerfugl nyter en rolig styrepils før neste flyvning.
 

Lillesnupp har samlet alt pålegget og ruller det ut til frokostbordet <3
 

Asså… (tatt med mobilen forresten).
 

To små apekatter styrer hver sin store apekatt.
 

Turen til Magnor Glassverk var helstøpt. Sorry x-)
 

Sjekk årets julegave da 😀 (Laget av en storebror og en hermegås som ville ha akkurat de samme fargene, hihi)
 

Barna fikk være med og felle trær. Stooor stas!
 

Urmann i joggebukse x-)
 

Hiv O hoi og ei flaske med rom!
 

Sjekk hu som flasher 70-tallsredningsvesten a!
 

Blikket som sier “Øy, kuktryne, kom dere vekk fra redet mitt!”
 

Flotte blomster, fin humle og pen bakgrunn – rett og slett et godt bilde, sånn summa summarum.. x-) Sorry. Igjen.
 

Farmor har lært plutten Vri Åtter og det er offisielt hans nye dille 🙂
 

Sommerkvelder som dette <3
 

Tottelotter som dette <3
 

Oppvask, hytta style 🙂
 

* Følg Hyttehjerte på Facebook *

Også nå som livet var så bra…

Sommerferie og gode ting, men så skulle selvfølgelige dette skje. Så nå får jeg vel ta meg litt i nakken fremover. Begynne å rengjøre sluket på badet helt uoppfordret. Pakke ut av bagen når vi kommer hjem fra ferie. Slutte å plystre sånn irriterende ustemt som Christina hater. Ikke bruke crocs lenger enn til postkassa. Brenne den gamle joggebuksa. Begynne å ta vare på meg selv.

Så var det hvordan jeg behandler henne da. Gjøre alle de tingene man gjorde i starten. Ryggmassasje så lenge hun vil. Se på gørrkjedelige jenteting på tv. Ta med blomster hjem hver fredag. Kanskje også på tirsdag. Gjøre en innsats, være den drømmemannen hun en gang forelsket seg i.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Det blir jo et helsikes mas selvfølgelig, men jeg må jo det. Kan ikke ta henne for gitt lenger. For jeg trodde kanskje nyheten skulle passere i stillhet, men bare fordi vi befinner oss i en skog midt i ingenmannsland, milevis unna folk og dekning, betyr ikke det at ikke sladder når frem. For så fort vi nærmer oss en flik av sivilisasjon og telefonen til Christina får så mye som et hint av signal, renner det inn med meldinger, snapper, mailer og kommentarer. Jacob Oftebro er singel!

Og med det er mitt liv som avslappet ektemann over. På tide å kjempe for kjærligheten. Begynne å behandle Christina som den juvelen hun er. Ikke fordi jeg seriøst tror hun kommer til å forlate mann, barn, bikkje, stakittgjerde og stasjonsvogn for å prøve lykken hos en Oftebro med kjærlighetssorg, men det kan jo være greit å være på den sikre siden 😉

/ Har de sesongkort på plantasjen? x-)

Midt blant knott og gjedder, har nordmannen funnet sitt hjem.

Med nakne tær og varme fjes fra solens lune klem.
 

En stille ro, et sjelens pust, en fugl som muntert plystrer.

En dukkert her, en pølse der, en kropp som villig lystrer.
 

Men myggen han er alltid klar, sitter som på lur.

Venter på et menneskebein som tror det skal på tur.
 

Biter seg fast og holder tak og slafser som en hest

Et lite smekk til mygghimmelen vekk, der mygger gjør seg best.
 

Vi koser oss, vi koser oss, med tottene i vannet.

Vi griller oss, vi kaster loss, vi fyller hele spannet.
 

Med blåe bær og brente knær og kortspill langt på natt.

Til solen står opp og barna får nok og pappa får litt fnatt.
 

Ingen dekning, ingen klokker, bare ligge på en brygge.

Kjempegod tid, har alle vi, for alt er bare hygge.
 

Når det er sommer og livet er toppen, skal det være litt påfyll i koppen?

For når det er sommer og livet er toppen, hvem bryr seg vel om sommerkroppen.
 

Et stille vak, et digert håp, vi tar kanoen når vinden har løya.

Tomhendt hjem, men ikke glem, den var minst en god meter mellom øya.
 

Sitte på utedassen mens det klør i rassen og lure på hva som i rompa biter.

Er det klegg eller orm eller mygg eller Gorm, jeg sitter jo her og skiter!
 

Men hva slags vær blir det her i morgen og dagen etter den?

Og hva slags vær blir det der, hvilken dag skal vi dra hjem?
 

For det regnet der skal ikke falle her, da kan vi heller snu.

Enn å sitte inne med mager stinne og ukeblader fra nittisju.
 

Vi fyrer i peisen, det varmer i fleisen, og vi har jo en diger grill

Og yatzy og kortstokk og brettspill og uno, jeg tror vi blir litt til.
 

Sitte og se når solen går ned, denne utsikten blir vi aldri lei av.

Det er først på hytta man forstår nytta av den særnorske hyttegreia.

* Følg Dikthjerte på Facebook *

Nå kan ikke Christina klage på at hun ikke er sammen med en handyman lenger 😉

For endelig har vi kommet oss på hytta til mamma og pappa igjen. Midt blant trær, knott og gjedder. Rett i vannkanten og tilbake til mitt barndoms store paradis. Omgitt av trær, vann og lyden av stillhet. Knitring i peisen og brettspill om kvelden.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Barna elsker det her, men det var én ting plutten gruet seg til før vi skulle reise: Utedoen. For utedo er ganske rart for små barn, i hvert fall en som lukter som en død grevling i sola.

Men hva skal´n gjørra? Jeg er jo født med like mange håndverkergener som en helt vanlig abbor. MEN, jeg har jo derimot en far som ble født med en hammer i hånda. Og før vi kom opp hadde han som alltid satt opp en liten liste over ting han gjerne skulle ha gjort i løpet av ferien. Heise brygga, kutte bjerka ved vannet, fikse døra til boden etc.

Og plutselig slo det meg. Farfar vil felle trær og vi har en hel bod full av verktøy og ting – vi bygger bare en ny do! Det er sånt man kan holde på med når man plutselig er på hyttetid. Så armert med øks, sag, tau og hakke gikk vi til verks.

Vi satt opp forslag, tegnet og diskuterte. Christina og mamma lekte med barna i vannkanten mens de trodde gubbene jobbet med noe veldig viktig, mens vi i realiteten la alt vårt engasjement i å bygge en trone verdig en liten konge. Og til slutt, etter mye om og men og altfor mye tid, var den ferdig!

Den er kanskje ikke vakker og den er i hvert fall ikke stabil, men den er en ekte utedo og hvor mange andre doer kan egentlig skryte på seg det? Ikke bare det, men den er også plassert på en liten kolle med nærhet til bringebærbusker og nydelig utsikt over vannet.

“Tronen” kommer også med moderne fasiliteter som dopapir og Pondus. Så her kan man sitte og kose seg, lese litt og spise bringebær rett fra busken mens man gjør sitt fornødne i guds frie natur 🙂

/ Med vennlig hilsen do-snekker og handyman 😉