Hammer, spiker og sjokolademelk

Der dagen i går startet med fullt tempo og et umiddelbart ønske om å legge seg i fosterstilling for far, har denne dagen startet som den rake motsetningen. Gudskjelov.

For i dag råder goood tid, glade barn, en kanne med kaffe og full harmoni. Sjokolademelk, rundstykker og sånn helhjertet familieglede man bare leser om i blader.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Christina har blitt smittet av min manflu og fikk sove en halvtime ekstra, mens vi andre fylte glass, duk, asjetter og kjøkkengulv med sjokolademelk og pulver.

Og barn har jo ingen skrupler for ting som høres litt ekkelt ut, så å spise et rundstykke med leverpostei som nylig har badet i sjokolademelk, er på ingen måte ekkelt, bare en kjempebonus. Og mens dryppende våte rundstykker gikk ned på høykant, pratet vi litt om dagens små og store planer, før barna fant frem hammer og spiker og begynte på arbeidsdagen.

For tidligere i uka kjøpte vi et hammersett til El Pluttolini og det har blitt ukas virkelig store dille. Siden det ble så populært hos ham, måtte vi selvfølgelig skaffe et sett til lillesnuppa også, så nå hamres og bygges det til alle døgnets tider.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siden så mange av dere har spurt, kan jeg tipse om at hammersettet er kjøpt hos Extra Leker for 149 kroner. Anbefales veldig til barn i alderen 4+ (som det står på boksen), men ikke fullt så mye til de som enda ikke har fylt 3 år…

For stiftene som følger med er veldig skarpe og egner seg dårlig som gulvpynt. Da er det bedre å dele ett sett, så kan eldstemann være stifteansvarlig og ansette en yngre assistent til å håndtere uskarpe deler.

Men så lenge pappa har gooood tid og kaffe, kan jeg være oppsynsmann, jeg. Ingenting er hyggeligere enn det på en lugn lørdag morgen 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God lørdag!

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Når pappa klikker før frokost

Jeg kan jo ikke bare fortelle om alt det positive heller?

Frustrated father holding crying baby boy
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

For i dag hadde vi det jeg på godt norsk vil kalle en drittmorgen. Vi sto opp for sent, alle på feil bein og stresset oss gjennom kaffe, frokost og nå-må-du-kle-på-deg.

Og på sånne dager, da vi foreldrene kjenner stresset pirke i nakken som en rusten gaffel, er det jo bare typisk at barna får eeenda bedre tid og blir helt opphengt i ting av null betydning som plutselig blir det viktigste i hele verden.

Ikke den jakka, men den.

Ikke den hårstrikken, ikke den heller, men den.

Nei vent, den andre.

Endelig fått på seg klær, må på do. Endelig ferdig på do, må finne et spesifikt pannebånd. Ja, for hvis ikke vi finner det ene pannebåndet med bamser på, du vet, det pannebåndet vi ikke verken har brukt, nevnt eller tenkt på siden 1987, ja nei da faller hele verden sammen.

Og på sånne dager? Ja, da er man ikke nødvendigvis den beste versjonen av seg selv. Selvfølgelig skulle jeg likt å si at vi foreldre alltid er parat og takler enhver situasjon med glans, men man glemmer at vi også har dårlige dager. Vi er ikke jobbintervju-versjonen av oss selv hver eneste dag, spesielt ikke en tidlig morgen med trøtte glugger og stress allerede før klokka går av.

Selvfølgelig er det lett å håndtere slike småting på en solfylt lørdag med god tid og fuglesang, men på trøtte morgener der hele familien har gått inn i en slags kollektiv trassalder, blir saken brått en annen.

Så kommer man altfor sent til barnehagen. Akkurat såpass sent at alle de barna er godt i gang og alt blir bare kaos. Så da blir man litt sur der også. Og når man endelig får levert og alle verdens enorme kriser er løst (les: feil pannebånd igjen), og man endelig deiser ned i bilen og alt er stille og rolig og fritt for roping, mas og stress.. da er det deilig å banne litt. Eller mye.

Det fant jeg nemlig ut i dag. For da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen hadde jeg en sånn uggen følelse i kroppen. En aggresjon som føltes låst inne i et bur og jeg følte meg bare så utrolig irritert, litt uvisst hvorfor. Men så slo det meg: Hey, jeg er alene i bilen, jeg kan si nøyaktig hva jeg vil.

Så da bannet jeg. Høyt. Kjempehøyt og kjempemye. Og vet du hva? Det føltes så fantastisk deilig! Bare la alle frustrasjoner ta fart og smelle mot frontruta uten at det gikk utover noen andre enn mine egne trommehinner.

Får det meg til å fremstå som ørlitegrann psykopat? Muligens. Men det er den raskeste og mest effektive form for terapi jeg kan tenke meg i hvert fall. For noen ganger må det bare ut og da er det mye bedre å gjøre det alene i bilen enn foran barna. Det eneste aberet er at det muligens ser litt rart ut for de andre foreldrene som kommer kjørende i motsatt fil. Men fortvil ikke, i morgen kan det være deres tur 😉

Young man experiencing road rage
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)
 

/ Enda godt det er tacofredag 😉

* Følg Pannebåndhjerte på Facebook *

Bli med på årets viktigste lek!

/ annonse /

Hva om jeg fortalte deg at det finnes en morsom lek du kan leke med familien som også kan redde liv? En lek som på 10 minutter gir dere like mye moro som vital informasjon om brannsikkerhet i hjemmet. Ville du blitt med å leke?

Vi har lekt Brannleken med barna og det tror jeg er noe av det smartest vi har gjort i hele år!

For etter at vi prøvde Brannleken for første gang i forrige uke har barna blitt helt hektet. 5-åringen nekter faktisk å begynne på kveldsstellet før vi deler oss i to lag, guttene mot jentene, og tar en runde Brannleken.

Og det er helt greit for oss, for foruten å være morsom så er Brannleken uten tvil årets viktigste lek!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Brannkonstabel Pappa forklarer reglene til aspirantene sine.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vend brannslukningsapparatet opp ned. Hører du lyden? (OBS: Dette bør helst gjøres utendørs)
 

Brannleken er utviklet av If forsikring for å gi norske familier viktig informasjon om brannsikkerhet på en engasjerende og underholdende måte. Det høres jo rart ut at brannsikkerhet kan være moro, men tro meg: Denne leken får hele familien engasjert.

Kort fortalt går leken ut på at man skal dele seg i to lag og konkurrere mot hverandre. Dette er egentlig bare et skalkeskjul for å gjøre det hele mer engasjerende for barna, men det funker. Tro meg. Når stoppeklokka tikker i gang på “Førstemann til å finne brannslukningsapparatet” løper barna som om de har Gamle-Erik i hælene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er i farta!
 

Andre oppgaver inkluderer å lære seg 1-1-0-sangen, gjenkjenne lyden av en røykvarsler og vår personlige favoritt: Krabbe fra rom til rom med bind for øynene.

For under en ekte brann vil huset fort fylles med røyk, men varme stiger som kjent oppover, så hvis man krabber rundt på gulvet istedenfor å gå oppreist vil man puste inn langt mindre av den giftige og livsfarlige røyken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hele familien krabbe på tur.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen sliter mer enn andre 😉
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens “noen” kom overraskende fort i mål og mistenkes for juks 😉
 

Dette er bare noe av det man lærer underveis i Brannleken som man kanskje ikke ville tenkt over ellers. Jeg ville i hvert fall ikke det, for jeg må faktisk innrømme at jeg slo FEIL nummer da vi skulle ringe nødnummeret for brann underveis i leken.

Hele livet har jeg nemlig vært sikker som banken på at 112 er til politiet, men de andre to har jeg alltid rotet med. Men nå, takket være Brannleken, vil jeg aldri lure på det igjen. #brannerikketull #ring1-1-0.

Foruten dette lærte vi også at det er veldig vanskelig å krabbe rundt i blinde og at det er vondt å krabbe med nesa først rett inn i et skap. Hele familien har stålkontroll på hvor vi skal ringe i tilfelle brann, alle vet hvor brannslukningsapparatet er, vi kjenner igjen lyden på røykvarslerne og vet at vi bør sjekke batteriene ofte for å kontrollere at de faktisk fungerer.

Akkurat det siste visste vi egentlig fra før av, for da pappa stekte bacon til den store gullmedaljen her en dag, fikk vi oss en grundig innføring i hvordan røykvarslere høres ut på ekte.. 😉

Så hvis du har lyst til å leke litt, ha det moro og gi hele familien verdifull kunnskap om brannsikkerhet i hjemmet: Finn frem en mobiltelefon og sleng dere på! Brannleken er helt gratis, spilles fra telefonen og tar bare 10 minutter. Etter dere er ferdige kan dere dessuten være med i konkurransen om brannsikringsutstyr til tusenvis av kroner 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hele familien er i trygghet og samlet rundt møtepunktet.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En brann er ikke tull, vi må ringe 1-1-0 (ikke ekte oppringing, kun en del av spillet)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etter endt brannlek, ikke glem å bli med i konkurransen om verdifullt brannsikringsutstyr 🙂
 

–> Klikk her og bli med på Brannleken!

Potetgull til frokost

I dag våknet jeg til en merkelig lyd..

Først lyden av barneføtter som løp ned trappen, så lyden av mine egne føtter som subbet mot badet, og så, fra stua nede, et overrasket, oppstemt og jublende gledesrop:

– “Oj oj oj, dette blir en bra morgen!!”

Først skjønte jeg ingenting, kanskje spesielt siden jeg var litt tung i hodet fra i går. Ikke bare fordi jeg er på min tredje dag med nesespray og kleenex, men med hyggelig besøk fra storebror i går, ble det kanskje litt senere enn planlagt. For om noen uker skal vi på tur til Berlin med søskenflokken og foreldre, og sent i går kveld begynte vi å planlegge opplegget for turen.

Og det var så utrolig moro! Men etter hvert som planene ble mange, ble det også senere og senere. Og en gang rundt midnatt kom potetgullposen frem, for som min kjære bror sier: “Det er ikke fest før det er potetgull”.

 

Så med blokka full av bestilte planer for det som kommer til å bli tidenes beste storbytur med familien, gikk vi til sengs sånn i – litt etter leggetid.

Så litt tett i nøtta kom jeg slentrende ned trappen og skjønte ikke hvorfor det var så vanvittig lystig stemning i stua. Da jeg tittet hodet inn i stua, sto 5-åringen regelrett og hoppet av glede, mens han jublende utbrøt:

– “Se pappa! Potetgull! Hahahaha, POTETGULL!”

Ja… det hadde vi kanskje glemt å rydde vekk. Hupps. Og der sto 5-åringen og smilte fra øre til øre. Nå vet ikke jeg om du har barn eller ikke, men når barna viser det nivået av engasjement, føles det ikke nødvendigvis bra å avfeie med et blankt nei. Spesielt før kaffe..

Og sånn ble det at dagen i dag startet med rundstykker, saft og potetgull til frokost 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Velg dine kamper 😉

* Følg Potetgullhjerte på Facebook *

Ukas krangel: Passiv-aggressiv strikkekamp

Det rare med denne ukas krangel er at Christina ikke vet om den engang!


Licensed from: tomwang / yayimages.com
 

For jeg elsker Christina. Altså, virkelig. Og jeg liker Larvik. Skikkelig godt! Men det er én ting jeg ikke kan leve med:

Ett strikk.

Jeg vet, for alle med fornuften i behold høres det kanskje ut som en dårlig spøk, men her nede sier man altså ett strikk, som i ett hårstrikk, ett gummistrikk etc.

Jeg synes bare det var en artig kuriositet før, men etter at vi fikk barn har saken tatt en helt ny vending. For nå har jo Christina selvfølgelig begynt å prakke denne galskapen på barna våre. Jeg hører det hver dag, senest i dag på vei til barnehagen:

– “Hvor er strikket ditt da, jenta mi? Vent da, så skal jeg hente et nytt strikk til deg?”

Det verste av alt er at barna også har begynt å si det! Strikket, sier de, helt på alvor. Ja vel, så var bruken av “strikket” litt morsomt før, men noe helt annet er det når barna plutselig innlemmes i vranglæra.

Og vet du hva? Det går faktisk ikke. Jeg kan ikke sitte passivt i kulissene og se dette utfolde seg. Derfor har jeg nå startet en passiv-aggressiv maktkamp i kulissene, som Christina ikke vet om.

Så hver gang hun er utenfor ørers rekkevidde, passer jeg på å snakke så mye som overhodet mulig om strikker. Og jeg overdriver trykket på en ganske kraftig.

Kan du hente EN strikk til meg?

Skal pappa sette i hårstrikkEN din?

Takk for strikkEN!

Men aldri så Christina hører det. For jeg har prøvd å prate henne til fornuft ørten ganger, men hun nekter å gi seg. Vi har til og med kranglet om det, men det er begrenset hvor mange ganger man kan tillate seg å høylytt krangle om uttalen av et ord.

Derfor har jeg funnet en måte å manipulere systemet. Ved å gjentatt snakke med barna om strikken og passe på at jeg alltid bruker det mer enn Christina i løpet av en dag, vil det bli den nye normalen og etter hvert vil de kommer over på min side igjen.

Så kan jeg en vakker dag si noe sånt som:

– “Jøss Christina, hør på barna da. De sier strikken de, gitt. Kanskje du kan slutte å forvirre dem med strikket ditt? Litt viktig at vi står på samme side her. Jeg skulle gjerne begynt å si strikket jeg altså, men nå ser det ut til at barna har valgt side, så…?”

Og så skal jeg bare forlate rommet og la ordene bre om seg.

Ja vel, kall meg gjerne barnslig om du vil, men det er ikke du som må leve med tanken om å ha to barn som kommer hjem fra skolen med stryk i norsk på grunn av uforståelig overdrevent bruk av intetkjønn 😉

Rubber bands in ball
Licensed from: moodboard / yayimages.com
 

Med vennlig hilsen, Tv-et, strikket og trillebåret

Ny og spennende tacovariant!

/ annonse /

Å du hellige tacotirsdag, dette var godt!

Hvis du har fulgt denne bloggen en stund, kommer det ikke som noen stor overraskelse at jeg elsker taco. Altså, virkelig. Elsker!

Hver eneste fredag er skrevet i tacoens tegn og skulle det av ulike grunner bli noe annet, erklærer jeg landesorg. Jeg må ha min ukentlige taco, sånn er det bare. Og nå har det jaggu kommet to smaksrike nyheter som gjør at jeg muligens må skru opp antallet faste tacodager til to hver uke!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Match made in heaven?
 

Nyhetene Fish Taco og Mango Papaya Salsa fra Santa Maria er superspennende nytt for alle oss som elsker taco, men som gjerne også skulle spist mer fisk. For jeg liker fisk, men jeg har liksom ikke så mange spennende fiskeretter i arsenalet. Ingen fare, det har Santa Maria tatt hånd om!

Med nyhetene Fish Taco og Mango Papaya salsa har Santa Maria laget en smakskombinasjon som får tennene til å løpe i vann!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fish Taco spice mix
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
+ Mango Papaya salsa
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
= Yum!
 

Fish Taco er en krydderblanding spesiallaget for fisketaco, med frisk smak av ingefær, lime og koriander. Mango Papaya salsa er en søt og eksotisk tacosaus som funker like bra til fisk og kylling. Frisk og fruktig smak med innslag av mango, papaya, lime og mild chili.

Og jeg har bare ett ord å si: Halleluja! Det var altså så utrolig godt, at jeg tror kanskje vi har en ny favoritt på pallen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det står at man skal steke laksen i ovnen, men stekepanna fungerte knallbra den også. Og sparer masse tid 😉
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
It´s beginning to lukt a lot like taco!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mini taco tubs passer perfekt for små barnehender 🙂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen som tjuvstarter litt på nachosene 🙂
 


Og du, neste gang du kjøper taco: Se etter denne også! God i tacoen eller som dipp, og veldig næringsrik 🙂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tacotårn in the making!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
A mor er fornøyd 🙂
 

Hele familien spiste og koste seg, og jeg hørte ikke et eneste ord fra barna om at noe var annerledes. Det er et godt tegn. Sant å si så pratet de ikke stort under middagen i det hele tatt. Det er et enda bedre tegn 😉

Selv om jeg aldri har prøvd fisketaco før, så ble dette en klokkeren innertier og seiler rett opp som ny fast tradisjon. Men siden jeg er fryktelig glad i vanlig taco, er jeg ikke villig til å bytte den ut med det første. Vi snakker tross alt om en stolt tradisjon med røtter 10-15 år tilbake i tid.

Jeg er derimot lei av å spise den ene varianten av stekt fisk jeg kan lage og tenker derfor at denne er perfekt som fast innslag på tirsdager. For tirsdag er fast fiskedag og da passer det helt perfekt å kutte ventetiden til neste tacofredag, med en tacotirsdag midt i uka!

Og jeg mener: Hva kan vel være bedre enn én fast tacodag i uka? To faste tacodager i uka! 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
True love
 

Så hvis du har lyst til å prøve noe nytt og er klar for en spennende kombinasjon av smaker du ganske sikkert aldri har smakt før: Prøv Fish Taco fra Santa Maria! Men husk å kjøpe med Mango Papaya salsa også, for kombinasjonen av krydder og salsa vil få deg til å danse på bordet av glede!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ To faste tacodager – plutselig ble livet dobbelt så bra! 😀

Klar for å prøve? Klikk her for en fristende oppskrift på Fish Taco!

NB! For flere tacotips og spennende oppskrifter –> Følg Santa Maria på Facebook

Store ord fra liten jente

Tenk at jeg skulle få mitt nye livsmotto fra en 5-åring!


Licensed from: courtyardpix / yayimages.com
 

Rett før helgen hadde vi besøk av en av barnas venner fra barnehagen. Hun var innom for å leke, spise og ha det gøy. Etter en matbit lovte jeg at de kunne få en liten godteriting hver. Må jo være lov å skjemme bort andres unger når de kommer på besøk 😉

Mens jeg sto i godteskapet og lette etter noe passende, kom hun luskende ut på kjøkkenet alene. Nysgjerrig, spent og utålmodig.

Hun var så utrolig nysgjerrig på hva de skulle få, at jeg måtte tulle litt med henne. Derfor lukket jeg igjen godteskapet, åpnet skapdøren ved siden av og fisket frem en pose med en helt annen type godteri. Hundegodteri. Jeg holdt frem posen for henne og prøvde å selge inn at de skulle få prøve favorittgodteriet til Teo.

– “Se her! Dere skal få smake på favorittgodteriet til Teo. Mmmm, kjenn den lukta!” sa jeg og holdt frem en neve tørre hundekuler med en eim av årgangssokk.

– “Æsj, du tøyser bare”, sa hun muntert.

– “Jeg nei, jeg tøyser aldri”, prøvde jeg meg.

Og da kom svaret. Så veldig uventet, men også helt på kornet. Hun så på meg med et oppgitt smil, mens hun la armene i kryss og sa med overbevisning:

– “Har du aldri tøysi, da har du aldri leva”
 

Og jeg kunne ikke vært mer enig. Man skal aldri undervurdere barns evne til å ta livet på kornet, jeg har i hvert fall fått meg nytt livsmotto 😀


Licensed from: courtyardpix / yayimages.com
 

* Følg Tøysihjerte på Facebook *

Våknet med katt i halsen

Da jeg la meg i går, gledet jeg meg stort til i dag. Sparke i gang den nye uka med å jobbe masse, trene hardt og ha en superproduktiv dag.

Men det var frem til jeg våknet i dag med nesa fylt med sement og følelsen av å ha en tørr katt sittende fast i halsen. Og det gjaldt selvfølgelig ikke bare meg, men hele familien hørtes ut som en reklame for whisky og tobakk.

Ikke kjempesyke, men greit å holde seg hjemme fra barnehagen-syke. Så da var det bare én ting å gjøre: Ringe barnehagen og få på joggebuksa.

Og sånn har denne dagen vært. Fire småsyke snufsefjes som har subbet rundt og hatt det bare sånn midt-på-treet. Dette satt selvfølgelig en ganske effektiv stopper for mine planer, men samtidig er det noe fint over sånne dager også.

For plutselig har man en hel dag sammen til å ta det helt piano. Kan jo ikke fly rundt i skogen eller klatre i lekestativ når alle føler seg litt sånn på paracet-en, så da er det bare å koke te, drikke juice og sette livet på pause.

Etter hvert som te, juice og mammas superspesielle vitaminvann begynte å sparke inn, har vi fått klemt inn en og annen aktivitet også, for man får jo helt mark av å skulle være gullfisk en hel dag. Så mens pappa snekret middag og ryddet litt, fikk mor i huset fylt den nye, fancy bokhylla med innmat og hengt opp en lampe, mens pluttolinien snekret i vei på et lite kunstprosjekt og lillesnupp fikk hengt opp en stor plakat av sitt store forbilde på døra. Mamma? Pappa? Mor Theresa? Neppe. Elsa, selvfølgelig 😉

Men jeg skal ikke skryte på meg at vi har gjort kjempemye altså. For det aller meste har vi bare ligget horisontalt i sofaen og levd som puter. Superproduktive kan vi være i morgen 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når du våkner opp med sånne øyne, da har det vært en dårlig natt x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Byggherren i gang med nytt prosjekt 🙂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når du er på facetime med bestevenninna og bare: “Herregud hva skjedde i bhg i dag a? Fortell meg alt lissm”
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En god fødsel, Kafka og Kryssord-experten – blandet drops, der altså.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Cowboystrekk nr. 53.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og mens pappa slapper av, tar noen ansvar for å skrive dagens blogginnlegg x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
To bilder og et kjempestort askebeger – blir fint det, da!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Familiens samlede sykdomsfrustrasjon måtte gå utover noen til slutt. Sorry, hoppeku, det ble deg.
 

/ Nå blir det varmt bad og hvalsang – sees i morgen 🙂

Når lykken treffer deg på en parkeringsplass

Denne helgen var Christina borte både lørdag og søndag, og jeg skal innrømme at jeg hadde gruet meg litt i forkant. Det høres kanskje rart ut, men jeg har ikke vært så fryktelig mye alene med barna. Et par timer her og der, men ikke noe mer enn det.

Derfor var jeg litt spent på hvordan det skulle gå med en hel helg, for jeg husker med skrekk og gru på hvor slitsomt det var før.

Bare det å gå en liten tur med Teo var et helsikes prosjekt. Det tok meg brorparten av en evighet bare å få på barna klær. Når vi endelig kom ut, lå lillesnuppa i vogna og brølet som en gorilla. Storebror nektet å gå selv og måtte bli båret hele runden, mens jeg samtidig dyttet vogn og håndterte hund. Og hva gjelder Teo, så oppførte han seg som om han var i frenetisk kokainrus og løp runder rundt oss slik at hele følget til enhver tid ble grisebundet til barnevogna.

Det var et strev fra ende til annen og ikke noe jeg ville gjentatt uten å få klekkelig betalt. Nå derimot!

Hele helgen har altså vært en eneste lang parademarsj av kos og glede, og det toppet seg virkelig da vi var på tur med Teo i stad.

Før gikk jeg med skuldrene rett over ørehøyde, nå gikk jeg lykkelig og slentret med Teo i front, mens ungene gikk bak og telte brunsnegler eller samlet løv i en bukett til mamma. Ingen vogn, ingen nødbleie på innerlomma, bare en gjeng på oppdagelsesferd i nabolaget.

Jeg gikk og tenkte på hvordan det var før og kontrasten var så stor at da vi krysset parkeringsplassen ved kirken, ble jeg plutselig truffet av et øyeblikk av intens lykkerus. Du vet, sånne øyeblikk der du plutselig føler deg så sinnssykt glad. Som om alt i verden er helt riktig, akkurat der og da. Det er en slags euforisk lykkefølelse som varer bare i noen få sekunder, men det er den beste følelsen i verden.

I de sekundene det varte, rakk jeg å dra til meg begge barna og gi dem en massiv pappakos. Mens vi sto sånn og klemte og pappa var lykkelig og barna var forvirret, begynte jeg å tenke på hvor fantastisk det er å ha barn. Slitsomt til tider, jo da, men mest av alt så til de grader givende at man skulle hatt to hjerter for å romme det.

Ikke bare det, men det slo meg også hvor utrolig mye lettere ting har blitt med tiden. At man kan finne på ting og ha det moro, uten ørten stellevesker og bager og vogner og hurra meg rundt. Det var en fin tid det også altså, men jeg tror jeg liker det bedre nå. Nå som pappa kan være alenepappa for en helg og kose seg glugg i hjel.

Ja vel, så har det ikke blitt vasket en eneste klesvask og stua ser ut som den har vært gjennom en voldsom politirazzia, men fy søren som vi har kost oss. Og du skal ikke kimse av å få være oppe en time ekstra og avslutte dagen med yoghurt i badekaret heller 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Takk for en fantastisk helg, småtroll <3