Klyp meg i armen – jeg kan ikke tro at det er sant!! Denne uken har jeg nemlig startet i kliss ny jobb. Og ikke en hvilken som helst jobb heller, men selve drømmejobben!!
For som en kreativ tekstnerd med spesiell interesse for reklame, markedsføring og alt som skaper engasjement, har drømmejobben alltid vært den samme. Jeg har endret meg mye gjennom årenes løp, men om du hadde spurt meg i går, for ett år siden eller 25 år siden, ville svaret alltid vært det samme. Drømmejobben? Tekstforfatter i reklamebyrå.
OG NÅ HAR DET SKJEDD!! Denne uken åpnet jeg nemlig døren til en helt ny verden, da jeg med vannkjemmet hår tok fatt på mitt nye liv som tekstforfatter i reklamebyrået NYG.
Der ble jeg møtt av en fantastisk gjeng med kreative, smarte, imøtekommende, morsomme, hyggelige, dyktige og særs kompetente mennesker som tok imot meg med åpne armer.
Jeg har riktignok bare vært der i tre dager, men allerede nå kjenner jeg at dette er mine folk. Dette er stedet jeg kommer til å blomstre, kose meg og se frem til hver eneste dag på jobb. Jeg har kommet hjem.
Og det… ja nei, det finnes vel knapt bedre følelse i hele verden. Spesielt med tanke på hvor langt nede jeg var for bare seks måneder siden. Men selv en trist haug med søkkvåte pinner kan blusse opp til et voldsomt bål. Alt man trenger er litt hjelp. Og den kreative livsgnisten fikk jeg av dere her inne. Å begynne å blogge igjen ble redningen for ti skrivelystne fingre som hadde gitt opp håpet.
Og nå, bare få måneder senere har jeg landet drømmejobben som jeg har siklet på hele livet. Hvor sykt er ikke det?! Endelig skal jeg få lov til å jobbe med det jeg elsker mest! Skrive, drodle, engasjere, brainstorme, utvikle konsepter, bygge merkevarer og jobbe kreativt fra “God morgen” til “Sees i mårra”.
Jeg er altså så glad og spent og stolt og lykkelig at jeg bare har lyst til å hoppe ut av vinduet i vill gledesrus! Og litt av det må jeg faktisk tilskrive deg kjære leser. For denne bloggen og alle dens lesere, har virkelig vært en kreativ inspirasjon i lang lang tid.
Så tusen tusen takk. Du/jeg/vi har gjort meg til verdens muligens lykkeligste mann akkurat nå 🤩🎉
Jeg synes egentlig det er litt kleint å skulle skrive om at jeg har fått nytt toppbilde på bloggen, for jeg er jo ikke en sånn typisk “Se på meg, se på meg og forresten 30 % på botox” type blogger, men samtidig har det noe for seg.
For tidene forandrer seg, jeg blir eldre, du blir eldre og bloggen er ikke den samme som den en gang var. Før skrev jeg daglig om stort og smått fra hverdagen som småbarnsfar, men nå som barna har bikket 9 og 12 år føler jeg at vi kan bevege oss litt vekk fra det.
Ironisk nok er jo de supergira på at jeg skal skrive masse om dem og vår hverdag, men jeg vil holde meg tro til å ikke la denne bloggen bli en slags gallionsfigur for deres liv. Jeg ønsker på ingen måte å utlevere dem, og samtidig er det vel ikke så interessant for dere å lese om fotballtreninger og spagettimiddager annenhver dag.
Tanken er å skrive litt mer tematisk fremover og kommentere større saker som opptar oss alle, samtidig som jeg isper det litt hverdag når det passer seg. Og Snøfall. Hva enn som ramler ned på nesen min egentlig. Jeg har ingen ambisjoner om å poste hver eneste dag og ta opp bloggen som levebrød igjen, men heller ha det som en kosestue der jeg kan få utløp for tekstbasert kreativitet, samtidig som du kanskje kan få noe fint å lese på til kaffekoppen.
Og sist jeg sjekket meg i speilet så har jeg jaggu bikket 42 år, og da synes jeg det er greit å ha et toppbilde som gjenspeiler akkurat det. Litt viker, litt poser under øynene, men helt meg. Ikke et typisk influencerbilde med trutmunn og filter, men reinspikka ærlighet.
Så har jeg vært så heldig å teame opp med en kamerat av meg som tilfeldigvis er en av Norges beste portrettfotografer. Og det må jeg bare si: Skulle du være i markedet for nytt portrettbilde e.l. må du sjekke ut Marius Mediedesign på nett eller @mariushaakestad på Instagram.
For selv om subjektet er så som så, synes jeg han klarte å gjøre gull ut av gråstein. Elsker også at han fikk med det lille perlebåndet som lillesnuppa har laget til meg ❤️
Da jeg var yngre, drømte jeg om en modell. Du vet, en sånn på 190 cm, med voldsomme pupper og silkematt mane som en hest. Som selv på høye hæler kan bevege seg elegant som et kattedyr, og alltid våkne sminket perfekt. Som Barbie, bare ekte. Også en fancy jobb. Administrerende direktør, advokat eller noe i den gata. En sånn som alle snur seg etter, og som aldri går på do. En ekte drømmedame.
Men så ble jeg litt eldre og gjorde noen justeringer. La oss si at utseende teller 70% da. Personlighet får rause 30%. Men hun må være blond. Og digg. Store pupper, selvfølgelig, men kan også være morsom. Og smart. Og helst rik. Det er sexy.
Få deg en hverdagsjente, sa alltid pappa. Næh. Hun må være kulere, smartere og mer slående vakker enn dama til noen av kompisene. En tier. Lett. Da snakker vi drømmedame.
Så plutselig en dag sitter man en lørdagsmorgen og ser på den andre siden av frokostbordet. Der, gjemt bak en stor kopp te, sitter en hverdagsjente. Strikker litt mens hun ler og prater med barna. Planlegger dagen og skriver handleliste til i kveld. Taco og smågodt, også tar vi en tur innom mormor. Smører seg et helt vanlig knekkebrød med gulost og paprika. Hun ser på meg med et lurt lite smil og øyne som glitrer med kjærlighet. Til meg, til barna, til livet. En liten dame med et stort hjerte.
En jeg kan prate med om alt, og som er der for alt. I gode og onde dager. Kjøler meg ned når jeg blir for varm, varmer meg opp når jeg blir for kald. Som alltid vet å si de riktige tingene.
En hengiven kone og en fantastisk mor til de to viktigste folka i verden. Og det er kanskje det største. Instinktet, kjærligheten, tålmodigheten og hjertet til å være en god mor. Deg kan jeg plutselig og helt uten forvarsel finne meg nyforelsket i, på en helt vanlig tirsdag. Bare ved å være deg selv.
Du som jeg helst vil ha rundt meg til alle døgnets tider og som jeg savner når jeg er borte. Du som kan gjøre meg eitrendes forbannet, men også få meg til å le til jeg stuper. Som er mild, men tøff og som vet akkurat hva som skal til for å balansere ut den stadig skiftende vekten i et parforhold. Du som gir hver eneste trauste hverdag et lite hint av fredag. En bestevenn, en kjæreste, en mamma.
Minst 30 centimeter for kort for å innfri minstekravet satt av en pubertal 16-åring en gang mot slutten av 90-tallet, men ufattelig langt over virkelighetskravet for en drømmedame. Og slående vakker på sitt helt ekte vis.
Og det er kanskje da man innser at drømmer bare er drømmer, men at virkeligheten er den ekte drømmen. Og drømmen, det er deg.
Er det én ting jeg virkelig ikke var klar over da vi satt to barn til verden, så var det hvor utrolig mye kjøkkentjeneste det blir av sånt.
Det er koselig det altså, men er det én ting jeg er skikkelig ekte lei, så er det å komme opp med nye middager hele tiden. Brødskiver til frokost er liksom brødskiver til frokst, men middag krever variasjon. Og etter snart 12 år med barn i hus begynner jeg å bli tom for ideer og skikkelig lei av spagetti.
Derfor har det vært helt fantastisk å endelig få prøve HelloFresh! Jeg har hatt lyst til å prøve de spennende middagene fra HelloFresh i lang lang tid, og denne uken har vi endelig gått for det 🥳
Først tenkte jeg at det kanskje var litt dyrt, men når jeg ser på matbudsjettet vårt og hva vi bruker på mat hver eneste uke, så er det faktisk helt innafor. Og ikke bare det, men plutselig har man jo helt ny og spennende mat på bordet som vi aldri før har prøvd. Smaker, krydder og matvarer jeg ikke engang har hørt om! Se bare hva vi har på menyen denne uka:
Sørøst-asiatisk kjøttdeigbowl med hvitløkskokt ris og stekte grønnsaker
Meksikansk fisketaco med syrlig kålsalat og krydret cajunmajones
Asiatisk kylling med søt mangosalsa og vårløkris
Og maten ble så vanvittig god!!
Friske, fristende råvarer!
Superenkle oppskrifter og spennende smaker 🤌
Når barna digger maten 😍🙌
En annen fordel med HelloFresh er at man får middagsingrediensene rett på døra. Da slipper man brått opptil flere fordyrende småturer til butikken hver uke. Vi har nemlig aldri klart å komme i gang med ukeshandling, som resulterer i mange handleturer og gjerne flere kjøp enn nødvendig. Dessuten blir man alltid sittende igjen med mer av noen ingredienser enn man får brukt.
Fordelen med HelloFresh er at man får akkurat den mengden igredienser man trenger til antall porsjoner man har valgt, og dermed blir det null matsvinn i hvert eneste måltid. Vi har inntil videre valgt 3 måltider i uka fra HelloFresh, som gir den ekstra bonusen at vi slipper å gruble over hva vi skal ha til middag tre dager i uka. Dessuten har vi fått inn nye smaker og inspirasjon til matretter jeg aldri en gang har tenkt på!
I forrige uke skrev jeg et innlegg om sparetips, og å få ferdig porsjonerte middagsingredienser levert rett på døra høres jo i førsteomgang ikke så sparete ut. Men er det egentlig så ille? En matkasse med tre deilige måltider fra HelloFresh koster normalt sett 999 kr (OBS! Rabattkode lenger ned i innlegget), men matvarer i butikken er jaggu ikke gratis lenger det heller!
Og hva med de dagene man bare ikke gidder å lage middag selv og heller kjøper ferdig? Sist vi bestilte sushi betalte vi nesten 700 kr for ett måltid og vår siste tur på McDonalds klokket inn på godt over 500 kroner. Da er jo HelloFresh faktisk både bedre og billigere!
Har du lyst til å prøve HelloFresh og føle deg som en mesterkokk i ditt eget hjem? I så fall kan du glede deg til å velge mellom 25 ulike oppskrifter hver uke, og få ferske ingredienser levert rett på døra. Bare se på disse fantastiske fristelsene jeg lagde denne uka da!
Sørøst-asiatisk kjøttdeigbowl med hvitløkskokt ris og stekte grønnsaker
Meksikansk fisketaco med syrlig kålsalat og krydret cajunmajones
Asiatisk kylling med søt mangosalsa og vårløkris
Prøv HelloFresh – Få rabattkode!
Har du lyst til å prøve HelloFresh? Det skjønner jeg godt! God nyhet: Da skal du få en rabattkode av meg.
Klikk på denne linken: Rabatt hos HelloFresh med Pappahjerte og bruk rabattkode HELLOPAPPA, så får du over 1500 kr i rabatt på dine første fem leveranser.
Så hva venter du på? Legg inn bestilling nå, velg middager blant en rekke deilige fristelser i flere ulike kategorier, og begynn å glede deg til å oppdage en helt ny verden av smaker og komfort.
// Gi HelloFresh et forsøk – du kommer ikke til å angre. Bon Appetit! 👌
Jeg er med i en fantastisk pappagruppe på Facebook som heter Pappaklubben. Det er en stor gruppe med 20 000 engasjerte pappaer. Et fordomsfritt sted der man kan åpne opp og få svar. Og gudene vet vi mannfolk trenger slike forum!
For livet som småbarnsfar byr på mange tanker og frustrasjoner, og vi menn er jo tradisjonelt sett ganske dårlige på å snakke om slike ting. Så med tanke på menns mentale helse elsker jeg at det finnes et slikt sted, der en frustrert småbarnspappa kan få svar fra en gjeng med andre pappaer. Her inne deles og diskuteres stort og smått, med alt fra bil til samliv. Og egentid.
For egentid er virkelig mangelvare i livet som småbarnsforeldre. Hvor ble den av? Det livet jeg en gang kjente, fritid og alt det der, hva skjedde? For det er jo ingen hemmelighet at når man setter barn til verden så skriver man under på en slavekontrakt der du fraskriver deg grådige mengder egentid de neste 18 årene. Du går fra å være fri som fuglen, til å få en lat herre som krever konstant tilsyn. De første årene er det helpensjon døgnet rundt, og selv om natten våkner den late chartergjesten opp og krever servering. Bytte bleier, vugge vogna, mate, legge, skifte, bade, mate, vugge, legge – det tar aldri slutt!
Så blir det taktvis bedre år for år, men hvert år bringer også noe nytt. Når man endelig kan kaste ut bleier og barnevogn, så er det bare å skru opp taxiskiltet, for da skal det kjøres til skole, aktiviteter, venner og cuper.
Og ikke engang begynn å snakke om kjøkkentjenesten! Visse dager føler jeg meg først og fremst som kokk og fulltidsansatt i oppvasken mer enn noe annet. Det er frokost, matpakker, middag og oppvask hele døgnet rundt. Oppå alt dette har man også fulltidsjobb, kanskje en partner man vil tilbringe tid med og et hus eller leilighet som krever sitt. Gulvvask, klesvask, snåmøking, gressklipping og fandens oldemor.
Så.. hvor passer venner og egen fritid inn i alt dette? De gjør ikke det. Med mindre noen får utvidet døgnet med 2-3 timer, er det en kabal som på ingen måte går opp. Og det kan slite litt på selvet, for selv om barn er magisk og livet som foreldre er et priviligert liv jeg ikke ville byttet ut for noe i verden, så overlater det jo ikke mye tid til seg selv.
Så de første par årene tror jeg man gjør seg selv en stor tjeneste ved å bare akseptere det. Det gamle livet er over, et nytt liv er her nå. For med en liten baby i hus er liksom alt nytt og da er det kanskje like greit å bare gi avkall på alt annet for en stund, og bare fokusere på å finne seg til ro i en helt ny hverdag.
Men så begynner ting å skje. Barna klarer seg mer og mer selv, og man er ikke like låst til stellebordet som før. Og da tror jeg det er viktig, både for en selv, barna og forholdet at man plukker opp egentiden igjen. For barn er gøy altså, men hvis det er alt man gjør, så tror jeg man blir gæren til slutt. For man trenger også å leve for seg selv. Ikke bare være en servicerobot 24/7, men pleie egne interesser. Golf, jakt, poker eller strikking – det må være tid til å være seg selv også.
Jeg kan i hvert fall skrive under på at jeg blir helt tussete hvis jeg ikke får klemt inn noe egentid i en hektsk hverdag. Det er ikke alltid det passer, og det er greit, men noen ganger må man nesten bare få det til å passe. Ellers går man på veggen til slutt. Jeg er et veldig sosialt vesen og må henge ut med venner og finne på ting jevnlig for ikke å gå på veggen. Så iblant må det være mulig å si at i morgen må jeg finne på noe med gutta. Aller helst legges planer så langt frem i tid som mulig, slik at det er lettere å få hverdagen til å gå opp.
Jeg har for eksempel to jakthelger i året som er hellig, og da må Christina bare ta alt. Det trenger jeg for meg, for å være en best mulig pappa resten av tiden. Og en kveld i uka vil jeg gjerne møte kompiser. Det er jo ikke alltid det går opp, men da har man i hvert fall håpet. Og så er jo fysisk oppmøte gjerne mer tidkrevende enn online, så iblant møtes vi også online for å game og chatte på discord. Det er egentid! Klarer man å legge det etter at barna er lagt og kjøkkentjenesten i mål, er det vinn-vinn. Men jeg mener at alle par burde klare å få den brøken til å gå opp, hvis man blir enige om hvor mye egentid man trenger og hvor mye som er realistisk å få til.
Aleneforeldre derimot, de folka der fortjener en statue av seg selv i gull! Spesielt de som kanskje ikke har familie som kan stille opp og hjelpe til. Her blir man kanskje nødt til i større grad å ta med barna på egentiden og det er ikke noe halvdårlig alternativ det. Denne uka hadde jeg med guttungen på bowling sammen med en kompis av meg som hadde med seg sin sønn. Moro aktivitet med barna + egentid for voksne = Vinn-vinn!
Men.. vi er bare én familie. Hvordan folk får det til å gå opp, hvilke behov man har, hvor mange barn etc skal ikke jeg legge meg opp i. Jeg har ikke fasit, jeg bare synser. Jeg ville vel egentlig bare slå et slag for egentiden og si at det kan være lurt å ikke glemme seg selv midt oppi alt. Vær der for barna, men vær der også for deg selv.
