Bli ukens Liberobaby (konkurranse)

/ skrevet i samarbeid med Libero

Bleiepriser er et hett tema for oss småbarnsforeldre. Selv har jeg nylig vært på ferie og fylte jeg halve kofferten full av bleier i frykt for de spanske bleieprisene, som visstnok skulle være stivere enn skjortekragen til Stein Erik Hagen.

Det er ingen tvil om at bleier er et nødvendig onde som koster en god slump med penger, så hadde det ikke vært deilig å slippe å kjøpe en eneste bleie til det neste halvåret? Spesielt hvis du tenker over hvor mange bleier det går i løpet av en dag og hvor mange dager det er i et halvt år. Det er mange bleier der! Og mange penger spart. Hadde ikke det vært fint? Vel, nå har du muligheten!

Og hvordan skal du få tak i et halvt års forbruk av bleier? Enkelt!

Libero har nemlig en konkurranse kalt “Ukens Liberobaby“. Hver uke kårer en jury det beste bildet og vinneren går videre i konkurransen om bleiene. Enkelt og greit! Bildene de er ute etter er typiske “hverdagsbilder”, hvilket betyr at du ikke trenger å sende det vakreste bildet fra den gangen dere var hos en proff fotograf, men heller et hverdagsbilde der barnet viser sitt sanne jeg.

 

Hverdagsbilde av en ekte bokstavjeger i aksjon


Regler og alt du trenger å vite for å delta finner du ved å klikke på bildet under eller denne linken: Bli ukens Liberobaby. Lykke til! Og gi meg et pip hvis du vinner, det er alltid stas å høre fra vinnerne av konkurranser 🙂

 

 

Lykke til!

Les også:
Seks ord du aldri vil glemme

* Følg Pappahjerte på Facebook for flere konkurranser og mye annet gøy *

Vinner av reklamefilmkonkurransen

God kveld og velkommen til kåring av konkurransen om et halvt års forbruk av oppvasktabletter OG en riff raff tripptrappstol!

Jeg hadde egentlig tenkt til å dra inn den eminente hoveddommer Mr. Plutt i denne kåringen, men han hadde allerede kubbet inn for kvelden, så da måtte jeg ta ansvar og gjørra det sjæl 🙂

Kåringen ser du i denne videoen:

 

Gratulerer til Marte med oppvaskgetabs og tripptrappstol! 🙂 😀

Og til dere andre: Ny konkurranse kommer snart. Veldig snart. Kanskje allerede i morgen 😉

/ High five!

Klare selv

Det er utrolig hva en liten 2-åring kan få til. Det må han nok synes selv også, for nå for tiden trenger han ikke oss foreldrene lenger. Tittelen taler vel egentlig for seg, for med sine snart to og et halvt år på klokka har pjokken nå entret den velkjente “klare selv”-fasen.

 

Dette går jo strålende. Ish.

Det føles som i går at han lå i vippestolen og var helt hjelpesløst avhengig av mamma og pappa. Han klarte ingenting selv og vi måtte jobbe døgnet rundt for å sørge for å gjøre den lille prinsen til lags. Vi måtte ha koll på når han var tørst, når han var sulten, når han var kald, når han var varm osv. Han klarte ingenting selv og vi som foreldre hadde hele ansvaret. Slik hadde jeg sett for meg at vi skulle holde det gående i rundt 16-17 år til. Den gang ei.

Plutten har nå tilsynelatende blitt fullvoksen over natta. Alt er klare selv. “Sjøl!” roper han. Og vi lystrer. “Ha det” sier han da og vifter oss elegant vekk. Slik som hvis vi skal vaske hendene før maten.

 

Sjøl!

 

Før måtte jeg holde ham over vasken og styre noe forferdelig med både vann og såpe for at hendene skulle bli rene uten at vannet ga ham verken brannsår eller koldbrann. Nå ber han pent om å få ta saken i egne hender og løper inn på badet for… hei vent, det var løgn. 1 av 10 kvelder løper han velvillig inn på badet. De resterende 9 må jeg dra ham med nebb og klør unna lekene sine. Og med leker mener jeg for tiden min egen mobiltelefon.

Kjapp notis: Til alle dere som står på kontaktlisten min: Beklager. Det er ikke meningen å ringe dere i tide og utide for så å bare legge på igjen etter et sekund. Jeg er ikke rar, gal eller pervers. Det er bare plutten og han ELSKER å ringe. Jeg har rett og slett ikke hjerte til å ta fra ham telefonen når han sitter der og styrer. Legger ved et bilde som jeg håper gir meg litt forståelse. Her har han lurt seg ned mellom sofaen og bordet slik at han får ligge i fred og ro for å ringe stort sett alle han finner på kontaktlista.

 

Ah, fatterns gamle kollega han ikke har snakket med på 10 år.
La oss ringe ham. 17 ganger.

Hei vent, det ga meg en idé. Jeg skal gi ham en nøyaktig lik telefon, slik at han tror den er min, men så lagrer jeg KUN nummeret til telefonselgere. Så kan han ringe og plage livsskiten ut av dem tilbake, så får de smake sin egen medisin og se hvordan det føles. Dæsken, jeg skulle jo egentlig bare skrive et innlegg om alt som plutten får til på egenhånd for tiden, men det var jo faktisk en god idé!

Så til alle dere partysvensker med kveldsjobb som telemarketer: Watch out, Plutten is coming!

 

Ja hej, jag heter Plutten. Vilken strömförsörjing använder du?
Vil bu byte? Ah ån, kom igen grabben!

/ God søndag!

Les også:
Kok ikke barnet som sover

* Følg Plutten (og faren hans) på Facebook *

Hverdagsnevroser

Inspirert av innlegget Hverdagsnevroser av Casa Kaos ble jeg nødt til å saumfare mitt eget hode og se etter feilkoblinger som fører til hverdagsnevroser. Jeg trodde først at jeg ikke hadde noe å melde, men innså raskt at det var opptil flere skruer som var litt slarkete. Her er mine hverdagsnevroser:

Volum på tv
Jeg må ikke bare ha lyden på tv-en på partall, men volumet jeg lander på må alltid være skrudd opp, ikke ned. Slik at jeg kan ikke gå 16-15-14, men 12-13-14. Hvis jeg skal skru lavere må jeg gå omveien slik 16-15-14-13-14.

Dopapir
Papiret skal henge ut fra veggen. Her finnes det intet rom for diskusjon. Snur rullen hvis jeg er på besøk.

Bilskilt
Regner sammen tallene på bilskiltet og vil aller helst at det skal gå opp i et partall eller evt. 9 (av ukjent grunn). F.eks LX 36254 = 3+6+2+5+5 = 21 = 2+1 = 3 = Dagen er ødelagt.

Like fingre
Hvis jeg tar på noe med én hånd, så vil jeg gjerne ta på det samme med den andre for å skape symmetri. Dette gjelder spesielt for riller eller andre ting som sitter igjen litt i fingrene. Dette gjelder for øvrig også hvis jeg biter meg i kinnet. Da må jeg bite det andre også for å skape likevekt.

To av alt
Jeg er litt besatt av partall, spesielt på matfronten. Jeg spiser aldri en pastill eller tyggis alene. Aldri. Brødskiver kan jeg akseptere i oddetall, men rundstykker må være partall. Jeg prøver også å porsjonere ut f. eks biff slik at den siste biten er et herlig stykke partall.

 

Hmmm…. singeltyggis. Skeptisk.

Søvntyv
Jeg tror alltid at noen skal bryte seg inn hos oss om natten og derfor har jeg ikke sovet en skikkelig natt uten en eneste bekymring siden jeg var typ 10 år. Bare hvis jeg er på hotell kan jeg sove trygt, men selv da sover jeg med ett øye åpent. Så er jeg uansett så giret på hotellfrokosten at jeg sover urolig okke som.

Tissatrengt
Jeg utstår ikke tanken av å måtte bare litt på do når jeg skal legge meg og derfor må jeg ofte gå for å tisse opptil flere ganger før jeg kan bysse lalle. Dette må jeg også ta med i beregningen hvis jeg tenker å lese bok eller lignende. “Mjaa, jeg kan jo lese 3-4 sider i boka nå, men da må jeg opp på do etterpå og det gidder jeg ikke, så da dropper jeg det”. Kanskje er det faktisk derfor jeg får lest så lite?! Har sittet fast i den samme boka i snart et halvt år.

Bildøra
Jeg må alltid dobbel-/trippelsjekke at bildøren er låst. Jeg har lagt meg til en rutine at jeg sier et kjendisnavn sånn halvhøyt til meg selv når jeg lukker døren, slik at jeg skal huske at jeg har gjort det. Sånn at når jeg etter 20 sekunder tenker at jeg ikke låste døren, kan jeg si til meg selv: Hei Peter, husk: Davy Wathne. Du låste døra

Hygiene
Det er tre ting jeg MÅ ha tilgjengelig til enhver tid; rene sokker, deodorant og tannbørste. Hvis jeg mangler en av disse går jeg konstant og tenker på det. Hvis jeg hadde blitt sendt på en øde øy og kunne tatt med meg én ting, ville det blitt en tannbørste. Ikke en kniv, pil og bue eller noe sånt tull. Tannbørste.

 

Hyttebørsta står alltid klar til tjeneste 🙂

Dødsangst
Dette er vel mer en reell frykt enn en triviell nevrose. Når jeg tenker på døden kan jeg frike helt ut, altså virkelig. Det er noe med tanken på en uendelig evighet i mørke som virker så utrivelig. For å balansere ut dette må jeg ofte “snappe” ut av det, enten ved å snakke med noen eller f. eks. slå i veggen for å avlede tankene. Problemet er at denne angsten ofte inntreffer f. eks. når jeg står i dusjen og det hender i blant at jeg kommer løpende klissvåt og kliss naken ned til frua for å bare si hei. I starten virket nok det veldig rart.

Okei, her må jeg faktisk dele en historie til. For dette skjedde nemlig en gang da jeg var i militæret. Jeg kjente den stille panikken komme krypende ved tanken på solen som brenner ut og alt det der. Jeg prøvde å lese på en shampooflaske, men det hjalp ikke. Så helt ut av det blå gikk jeg bort til en av gutta i dusjen og ga ham en skikkelig high five. Han forsto selvfølgelig ingenting og jeg hadde ikke noen god forklaring å gi ham heller. Vi sov på samme rom også, så stemningen den kvelden ble litt beklemt. Jeg tror kanskje han fryktet at jeg satt fast i skapet og akkurat hadde lagt an på ham. Så Tore, hvis du leser dette, jeg var ikke hypp på deg eller bare skikkelig creepy altså, bare litt redd for å dø.

Tenke på at man tenker
Har du noen gang tenkt over at du tenker? Altså, at man sier til seg selv: Så rart at jeg tenkte på akkurat det og så rart at jeg tenkte på at jeg tenkte det”. Så begynner du å tenke over at du tenker og deretter tenker du over at du tenker over at du tenker. Så begynner du å tenke at du… Ja, du forstår greia. Det er en klassisk “mindfuck” som kan gå i loop og holde det gående helt til man blir sprø.

 

Aj, slike tanker gir meg strekk i hjernemuskelen

Bank i bordet
Jeg er på ingen måte en troende mann, ei heller overtroisk, men jeg klarer ikke slutte å banke i bordet! Jeg tenker at jeg skal slutte neste gang det kommer en situasjon som ikke er alvorlig at jeg strengt tatt ikke trenger å banke, men så langt har alt vært bankeverdig. Det føles på en måte som en bønn og det virker så strengt og urettferdig å droppe det. Det er noe med å si at: “Ok, jeg har banket for alt frem til nå, men seriøst… den turen din til India der du håper å ikke bli overfalt og drept, nei det kan jeg ikke banke for”.

Puh, det var heldigvis alt. Tror jeg. Det er sikkert mer også, men det får holde. Og nå er jeg kjempespent: Nå som jeg har lagt ut om mine hverdagsnevroser, hva er DINE?

Massiv respekt og en enorm high five til alle som deler av sine rariteter i kommentarfeltet 🙂

Les også:
Hverdagsnevroser av Casa Kaos

* Følg Nevrosepappa på Facebook *

Vinneren av beste grilltips er kåret

Aj aj aj, jeg beklager på det grøvste, men jeg har helt glemt å kåre en vinner i konkurransen “Ditt beste grilltips” Halvannen uke på overtid nå, så er vel på tide å levere som avtalt. Jeg tar selvkritikk og legger meg flatere enn Nederland.

 

Innskutt bilde av biff, bare fordi jeg er sulten og har lyst på grillmat 🙂

 

Men først av alt TUSEN TAKK til alle som tipset! Det innlegget vil for alltid stå som et oppslagsverk for fristende frekkaser man kan slenge på grillen. Men jeg har endelig kåret en vinner og det blir ingen ringere enn…

Geriatriks! Han klasket til med dette praktiske og fiffige tipset: “Du tar fersk sopp og napper ut stilken.. Dette tomrommet fylles med hvitløkssmør. Settes på øvre hylle og er ferdig når smøret er smeltet. Nytes gjerne sammen med biff, maiskolbe, bakt potet og seff en Duggfrisk”.

Det var utrolig vanskelig å kåre en vinner, men Geriatriks stikker av med premien fordi hans tips var det første jeg selv tok til anvendelse etter at konkurransen var avsluttet. Og soppen smakte uuutsøkt! Så derfor, gratulerer med et helt års forbruk av praktiske tørkeark! 😀 Keep it in the kitchen, sier jeg bare.

OBS: Jeg har en ny konkurranse gående nå der du kan vinne en tripptrappstol og et halvt års forbruk av oppvasktabletter. Klikk her for å rett til konkurransen.

/High five!

En dag skal vi fiske

Båten, det er pappas sted. Det er her jeg finner min etterlengtede pappatid og smaker på livet utenfor husets fire vegger. Her ute rufser vinden i håret og jeg kan være bare meg selv. Her er luften forfriskende skarp i lungene og nasjonalromantikken strutter blant måkeskrik. Her kan jeg mette jaktinstinktet og leve som en urmann. Med påhengsmotor.

 

 

Men om noen år, lille plutt, om noen år er det din tur. Da skal du bli med pappa ut og fiske. Da skal jeg lære deg det jeg kan. Forhåpentligvis blir du like glad i å fiske som meg. Kanskje synes du det er teit, kanskje vil du ikke være med i det hele tatt. Jeg skal ikke tvinge deg, men jeg håper så inderlig at du som meg vil kjenne adrenalinet i kroppen når det napper i snøret.

 

 

Føle gleden og spenningen når du ser det glinsende skjæret i vannet av en sprelsk makrell som nærmer seg overflaten. Da kan vi sprette mellom bølgetoppene og sammen gjøre livet utrygt for alle havets fisker. Vi kan liste oss ut en tidlig morgen og koke kaffe på brygga før vi legger i vei. Vi kan ta med oss niste og bli i båten til solen går ned. Bare du og jeg, lille plutt, bare du og jeg.

 

 

Men ikke i dag, for i dag er båten bare pappas sted. Mitt lille fristed der jeg kan leve som en mann. Men en dag, lille plutt.

En dag skal vi fiske.

 

 

* Følg Pappa Fiskehjerte på Facebook *

Norges fineste pakke

/ Skrevet i samarbeid med Posten

Har du Norges fineste kjæreste, nabo eller frisør? Fortell verden om det, så kanskje det blir akkurat din datter, mamma eller postmann som får en spennende overraskelse i posten.

“Norges fineste pakke” går ut på å nominere noen du kjenner i en eller flere artige kategorier og skrive hvorfor vedkommende fortjener pakken. Den beste begrunnelsen i hver kategori stikker av med en spennende overraskelsespremie. Pakken leveres på døren av Posten. Enkelt og greit.

 

 

Selv har jeg gått for å nominere min egen sønn plutten i kategorien: Norges fineste sønn, rett og slett fordi jeg blir så utrolig glad bare av å tenke på ham og det store smilet hans. Her er min nominasjon:

 

 

Har du noen du synes fortjener en pakke, for eksempel Norges fineste bonuspappa eller Norges fineste bestemor? Hva med Norges fineste blogger (hint hint)?

 

Stikk innom Norgesfinestepakke.no og nominer en du er glad i som fortjener en spennende overraskelse fra Posten i posten.

Lykke til!

Seks ord du aldri vil glemme

Man trenger ikke et massivt oppslagsverk fordelt over 7 bind for å formidle en sterk historie. Den skarpeste penn trenger ikke mer enn seks ord. Seks ord du aldri vil glemme.

Historien skal ha det til at Hemingway i et selskap med gode venner sa at han kunne skrive en novelle på kun seks ord. Dette var det selvfølgelig ingen som trodde på, så de veddet i mot. Alle la 10 dollar hver på bordet. Hemingway trakk seg tilbake, skrev seks ord på en serviett og kom tilbake. Han hadde klart det utenkelige og vant dermed veddemålet.

Jeg er ikke av typen som kan stå og se på et abstrakt maleri i timevis og finne skjulte meninger og følelser bak hver fargeklatt. Jeg prøver heller aldri å fremstå som en dekadent forstå-seg-påer som overtolker kunst for å virke sofistikert og belært. Jeg kan selvfølgelig finne sterke følelser i kunst og musikk, men det er ikke hver dag det påvirker meg i særlig stor grad. Men der er jeg nå, for ordene han skrev har brent seg fast. De fikk meg til å innse hvilken enorm kraft det bor i ord. Å kunne fortelle en hel historie kun ved bruk av seks små ord, det er sann fortellerkunst.

Disse ordene ønsker jeg å dele med dere og jeg håper du tar deg et stille minutt til å bearbeide dem selv også. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noe på hjertet. Kanskje ser du for deg samme historie som meg?

Jeg skal ikke si hvilke tanker og historier jeg danner meg av å lese disse ordene, for det vil legge føringer for dine tanker. Men det jeg kan si er at som småbarnsfar treffer dette meg rett i hjertet.

 

 

For sale:

 

 

Baby shoes,

 

 

never worn.

 

 

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Slik tar du bedre bilder i ferien

/ skrevet i samarbeid med Olympus

Å ta gode bilder av solglade sommerbarn kan være overraskende vanskelig. Her skal du få et par enkle tips som sørger for at årets feriebilder blir bedre enn i fjor 🙂

Tips 1: Solen er en luring. Det er lett å tenke at mye sol gir gode lysforhold, men det er ikke alltid tilfellet. Knallblå himmel og en sommersol som står høyt på himmelen kan derimot skape mørke skygger for alt som ikke står rett i solsteiken og dermed vil for eksempel øynene til barna fort kunne bli gjemt bak mørke skygger.

 

Se her ja… det ble mye skygge gitt

Tips 2: Bruk blits! Ja, det høres helt banalt ut, for blits er vanligvis forbeholdt mørke rom, men bruk blits utendørs i lyssterke forhold for å nøytralisere mørke skygger.

 

Blits i fullt dagslys funker som bare juling

Tips 3: Siden solen er en luring, ta gjerne bilder av barna i skyggen, hvis mulig. På en solrik dag er det mer enn nok lys i skyggen og sollyset skaper forrædersk vanskelige arbeidsforhold. Hvis du har et kamera som tillater det, sett lyssettingen på ?sol?, det vil ta litt av brodden av det skarpe lyset.

 

Liten plutt i skyggen, men blits fikser biffen

 Alltid greit med litt drahjelp

Tips 4: Ha solen i ryggen! Solens posisjon i forhold til kameraet er helt avgjørende for kvaliteten på bildet. Får du for mye sollys inn i kameraet vil alt annet bli mørkt. Veldig mørkt. Så sørg for at solen varmer godt i ryggen eller i det minste er langt utenfor bildet om du skal ta gode bilder utendørs. Men med solen i ryggen så kan det fort oppstå mysing på personen du tar bilde av, så ta en avveining på hva som fungerer best (Takk til Frida for innspill i kommentarfeltet).

Hvis du absolutt må ha med solen i bildet, sørg for å være litt finurlig. La enten objektet i bildet stå i veien for solen eller knips solen litt fra siden. Eller en solnedgang, solen er ofte litt mer medgjørlig når den er i ferd med å legge seg for kvelden (stikk i strid med små barn, ironisk nok).

Tips 5: Forberedelser: De aller fleste bilder krever ikke at man gjør forarbeid, men hvis man er ute etter et skikkelig vinnerbildet til å henge opp på veggen kan det være lurt å planlegge. Det kan jo være en idé å tenke over at klærne til barna helst ikke skal se snuskete ut hvis bildet skal på et julekort til svigermor. Dette tipset gjelder også hvis man har sin egen pappablogg og ikke vil at mor i huset skal hisse på seg stressflass og fistelstemme.

 

Hupps

 

Tips 6: Perspektiv. Hvis du skal ta bilder av barn, ta bilde fra deres perspektiv. Sett deg på kne, legg deg ned om du må. Ta bildet fra barnets eget øyenivå slik av bildet ser verden fra deres ståsted. Ikke vær redd for å prøve uventede perspektiv og vinkler. Det er mye bedre å ta ørten dårlige bilder og ett knallbra, enn et lass med kjedelige.

Tips 7: Knips knips knips! Dagens barn vil aldri forstå hvordan det var å måtte forholde seg til en rull med enten 24 eller 36 bilder. Da var hvert eneste bilde viktig og å fremkalle dem var svindyrt. Sånn er det ikke lenger, så bare knips i vei! Ta gjerne bilder i serier med kontinuerlig bildetakning og velg det beste bildet senere. Barn løper mye rundt og det er kjedelig å oppdage at det ene bildet man tok faktisk er uskarpt. Ta heller 30 bilder og slett 29 av dem senere.

 


Bildene blir mer levende på barnets øyenivå

 

Tips 8: Fotofikling. Du trenger ikke være noen photoshop-guru for å forbedre bildene dine, men litt enkel fikling med bildene kan gjøre mye for sluttresultatet. Både pc og mac kommer med standardprogrammer som tillatter enkel justering av nivåer for farge, kontrast, eksponering etc. Lek litt med dette og se et ellers platt bilde våkne til live.

Tips 9: Ha det gøy! Så lett kan det sies: Ha det gøy. Oppsøk nye muligheter, prøv nye vinkler, legg deg på gresset, still deg på bordet, prøv å finne nye måter å ta vanlige bilder på.

Bonustips fra kommentarfeltet, Ida (trønderen): “Ellers vil jeg bare legge til: gå nært nok. Har sett alt for mange barne-/feriebilder der alt for mye uvesentlig er med. Hvis motivet er ungen som spiser is, trenger vi ikke se søppelbøtta og den parkerte bilen i bakgrunnen. I tillegg står fotografen ofte så langt unna at det er vanskelig å se hvilken unge som faktisk er fotografert. Slår også et slag for analog zoom (les: strake armer). Hvorfor bruke zoomen hvis du kan reise deg og gå et skritt? :)”. Takk for knallbra tips, Ida 😀

Tips 10: Kjøp deg kamera. Det høres kanskje ut som et banalt tips, men mange holder seg til mobiltelefonen og det gir rett og slett ikke gode nok bilder. Joda, smarttelefoner tar kurante bilder for det aller meste, men hvis du ønsker virkelig gode bilder du faktisk kan henge opp på veggen, trenger du skikkelig utstyr. Det trenger absolutt ikke være dyrt.

Selv har prøvd dyre speilreflekskameraer, lette digitalkameraer og diverse mobiltelefoner. Her er selvfølgelig smaken delt, men for min del ønsker jeg mye valuta for pengene og et allsidig kamera som ikke tar altfor mye plass. Speilreflekskameraer tar ofte knallbra bilder, men blir upraktiske å ha med på tur på grunn av størrelsen. De billigste digitalkameraene gir ofte midt-på-treet-bilder i alle kategorier og takler ikke bilder av barn i bevegelse uansett hva selgeren i butikken sier.

Og når du først har kjøpt deg et kamera: bli kjent med det! Ikke nøy deg bare med standardinnstillingene. Du trenger ikke å bruke timevis på å lære hver minste finjustering, men et par raske søk på nettet og en titt i instruksjonsmanualen.

 

My precious 🙂

 

Selv kjører jeg Olympus OM-D E-M10 og er knallfornøyd med det. Tenkte jeg skulle være lur å kjøpe et enkelt kamera som fungerte til alt, men har allerede gått på en smell og bestilt ekstra linser og stæsj. Sånn går det når fotobasillen setter seg og nekter å slippe taket. Legger ved et lite knippe bilder som egentlig ikke har noe med bilder av barn å gjøre, men som viser litt hva fritiden min har gått med til de siste par dagene.

 

Fævvel i solnedgang

 

Trapp i trappeoppgang

 

Humle på pollenslang

 

For å ikke overøse dere med tekst har jeg bare valgt et par enkle tips her, men legg gjerne igjen ditt beste tips selv i kommentarfeltet. Og for all del: Rop ut hvis du lurer på noe 🙂

/ High five og gooood sommer!


Les også:
Yoga for 2-åringer

* Følg Pappahjerte på Facebook *