Jeg vet ikke helt hva det er, men i det kroppen dyppes ned i lavabadet er det som om resten av verden flyr avsted i distansen. Plutselig er jeg bare meg og kan få en skikkelig god prat med meg selv. Kjenne litt på hva som plager meg, frydes over alt som går på skinner og peile inn kursen for tiden fremover.
Jeg tenker at det er dette rare mentale stedet vi mange går til enten i form av varme bad, turer i skogen, meditasjon eller yoga. Kanskje finner man det på langrennstur alene eller bak rattet på en racerbil. Men jeg tror det er viktig å finne denne lille lommen av tilværelsen der man bare er seg selv.
En ting jeg setter utrolig stor pris på er at frua forstår seg på ting som dette. De dagene da alt er bare bomgiring og formen ikke er på topp, trenger jeg bare si “I kveld må jeg ta meg et varmt bad” og da forstår hun. Trenger ikke si mer enn det, hun skjønner at selv en skjeggete mann kan trenge et fristed for seg og sine tanker.
Og det gjør vi. Kanskje i et badekar, kanskje på tur i skogen eller kanskje bak rattet på en lynrask bil.
P.S. Jeg vet noen mener at et varmt bad virker litt i overkant mykt og pysete for en mann av mitt kaliber. Til de vedlegges følgende bilde med en utfordring om å prøve dette selv 😉
Vi våkner opp, det er kaldt i huset. Ute har snøen pakket seg rundt oss som en tung vinterdyne. Vi slenger noen kubber på peisen, jeg heiser deg opp på kjøkkenbenken, skrur på radioen og åpner kjøleskapet.
Det er lørdag, det er pysj og kosetid. Så hva skal vi lage? Kan jo ikke servere kald og kjedelig yoghurt nå, her trengs noe mer. Noe som virkelig sparker i gang dagen. Noe spesielt. Noe som varmer og metter, frister og gleder.
– Ja, toast! roper du ut så høyt og helhjertet at du vekker halve nabolaget.
Tydeligvis litt over middels klar for toast. Da er vi to. Jeg fisker frem alt vi trenger og fordeler arbeidsoppgaver og vipps er Guttas Toastmekkeri i gang.
Plutten i rollen som Ketchupkoordinator
Fattern prøver å være litt flinkis
Med Ketchupkoordinatoren holder på sin stil
Smør her, smør der, ketchup her, ost der, skinke, pizzakrydder, smell det sammen, inn i grillen, klemme ned og slå på plass låsen. And now we wait.
Å vente på at toast skal bli ferdig er en grusom tidtrøyte. Kjøkkenet fylles med den karakteristiske lukten av stekt ost, boblende ketchup og pizzakrydder i skjønn forening. Jeg begynner å rydde litt, men holder hele tiden et øye på det grønne lyset. Venter på at lampen skal slå seg på.
Dampen stiger, men ikke noe toast. Magen skriker og tennene løpet i vann. Det er like før jeg gir opp alt håp idet jeg hører et lite klikk. Det lyser grønt. Halleluja.
Du vet det er bra når selv toastjernet smiler 🙂
Så tar vi med oss hver vår toast ut i stua, slenger oss i sofaen og skrur på tv-en. Vi synker ned i putene og mumser på hver vår toast mens lørdagsmorgenen langsomt snegler seg avgårde. Peisen knitrer og varmer på huden mens toasten fyller magen med plystrende sommerfugler.
Jeg rufser deg i håret og du svarer med et smil mens du smatter videre på ditt selvkomponerte mesterverk.
Da er alt som det skal være en rolig lørdagsmorgen med fyr i peisen og toast i fleisen.
Hallois og god kveld. Akkurat nå er du helt sikkert er travelt opptatt med å spise taco med begge hendene mens sausen renner og maisen spretter veggimellom. Også du som bare ønsket en rolig kveld i sofakroken for å sikle litt på Blipp og co.
Vel vel, jeg skal ikke forstyrre deg så altfor lenge, jeg ville bare stikke innom for å gi deg en veldig spennende oppdatering på hvordan det går med den planlagte give-awayen.
For målet var jo å samle inn premier til en samlet verdi av ca. 25 000 kroner.
Hvordan smaker det da at jeg kan si at vi har samlet inn premier til en verdi av … hold på hatten …
50 000 kroner!!
Yeeeeah boi!
Responsen har tatt helt av fra fantastiske bedrifter av alle slag som ønsker å dele ut utrolig kule premier til dere leserne og jeg kan med hånden på hjertet si at dere har veldig mange godbiter å glede dere til! Noen lokale, noen spesielle, noen veldig nisjete og andre som jeg tror alle kan ønske seg. Vi har noe til mor, til far, til barna og faktisk også til hunden i huset! Slå den du.
Pågangen har faktisk vært såpass at jeg i kveld har måttet sette en strek for antall bidragsytere, rett og slett for at jeg ikke selv skal drukne i arbeidsmengden med å håndtere det hele.
Sånn atte det var alt for denne gang. Da er det bare å begynne å glede seg og gjøre seg klar for konkurranse!
Planen er å få ut konkurransen helst på søndag, men grunnet sykdom hos stort sett hele familien kan jeg ikke love noe. Det kan også gå noen dager over, men give-away det blir det. Såpass kan jeg love.
Seriøst. Internett… hvorfor? Hvorfor kan du aldri oppføre deg som folk? Hvorfor må du alltid være han litt creepy “Onkel Kjell”-typen som benytter enhver anledning til å gjøre stemningen klam og klein?
For er det bare meg eller er det fysisk umulig å søke opp noe som helst på nett uten å ende opp med noe halvpornografisk og/eller helpornografisk som man på ingen måte var på utkikk etter? La meg ta et eksempel.
Tidligere i uken skrev jeg om min manglende motesans. I den anledning tenkte jeg på en annen type med litt samme motesans som meg. Marve Fleksnes. Så da tenkte jeg det ville være artig å ta et raskt bildesøk for å se hvordan han luringen der så ut igjen.
Sukk. Internett, du har gjort det igjen. Jeg husker da du kom jeg, var det rundt ´97 vi begynte å henge ut daglig da? Rett inn på startsiden og søke opp værmeldinger i Dubai. Stort mer var det vel ikke. Kanskje gå inn på Altavista og søke opp kjendiser. Okei da, så var det kanskje litt stusselig, men da slapp man i hvert fall å se bilder av en transseksuell Nicolas Cage hver gang man leter etter en enkel matoppskrift.
Men men, det kan ha vært en tilfeldighet. Bare for å dobbeltsjekke gjør jeg et nytt søk på et navn til. Må se om det bare var et engangstilfelle.
Forvetning:
(bilde: regjeringen.no)
Virkelighet:
(bilde: dagbladet.no)
Det rareste med det svette treningsbildet er ikke de utrolig snodige proporsjonene, den luftige 80-tallssvissa, klokka eller …vel, alt egentlig. Det rare er at bildet ikke er photoshoppet! Men det skal han ha, Jens, at når han kommer seg ut av power-suiten så er han jo rett så kjekk. Om enn med en viss “kåt tyrkisk barender” vibb.
Men kom igjen da, internett, jeg vet du kan klare bedre enn det!?
(bilde: Universitas.no)
Der ja. Gode gamle Onkel Kjell skuffer aldri 😉
Men atte, god helg a du! Nå skal jeg brygge meg nok en kopp med peppermynte-te, se på Ullared i joggebuksa og synes synd på meg selv.
Jeg mener, herregud, skulle jeg liksom ta på vei for noe sånt? Yeah right.
Vet du hva? Jeg bryr meg ikke ett sekund faktisk. Når jeg tenker over det, så er jeg faktisk glad for at jeg ikke vant noe. Ja, det er jeg. Noe så barnslig å henge seg opp i. Bloggpris liksom, hva er det for noe? Stakkars de som vant, sier jeg bare. Overfladisk tullball alt sammen, glad jeg slapp.
Så er dagen endelig kommet. I dag skal slaget stå. I dag skal gamle Pete kysse kone og barn farvel for å suse avgårde og bryte håndbak med moteeliten. Kan det gå? Kan dette lille eventyret virkelig ende med edelt metall? Jeg vil så gjerne tro det, men jeg føler meg helt ærlig som tidenes “underdog” her. Litt som en veddeløpshest med tre bein. Eller trebein. Uansett, oddsene er litt mot meg.
Jeg kjenner jo at denne moteverdenen er helt ny for meg. I dag har jeg blant annet prøvd flere ulike outfits og til slutt fant jeg noe som til nød kan fungere. Landet på den eneste genseren jeg har som er av et respektabelt merke og ikke av typen “15 for 1” på en tyrkisk bazar.
Problemet er selvfølgelig bare at nevnte genser trengte en liten vask gitt. Så nå sitter jeg foran peisen med ørten vedkubber inni og har på meg en klissvåt genser i et håp om at kroppsvarme og en stue gjort om til sauna vil tørke genseren i tide. Jeg vet at det lyder veldig som trylleformelen for å bli garantert forkjølet, men hva gjør man ikke for å se smashing ut? Da snakker vi passion for fashion!
Så, kort oppsummert: Wish me luck! Tenk så utrolig kult om en rufsete pappablogger kunne tatt innersvingen på de usannsynlig vakre og velkledde. Da snakker vi skrell på linje med da Norge slo Brazil i ´98. Men de hadde Rekdal da. Okei, samme det, kjenner at jeg begynner å bable smånervøst her. Jeg mener… tenk hvis jeg vinner?! Ved Odins skjegg, jeg har ikke klekket ut noen takketale! Hvem skal jeg takke? Hva skal jeg si? Hvor skal jeg se? Skal jeg suge inn magen eller prøve å se naturlig ut?
Uff, det er tøft å være moteblogger gitt. Skal bli godt når det hele er over 😉
Litt usikker på hva dere skal ha til middag i dag? Da har jeg et knallbra tips for skikkelig helgekos midt i uka!
/ sponset innlegg
Onsdag er jo som kjent Lillelørdag og da må det være lov å kose seg litt. På tirsdager kan man spise kjedelig restemat, men på onsdager synes jeg man kan unne seg noe godt til middag som gir en forsmak på helgen.
Og her skal du få et smakfullt middagstips som burde passe hele familien: Findus Fish & Crisp!
Sprø på utsiden, saftig inni – yum!
Dette er en variant av engelskmennenes “Fish and chips” som også kan minne litt om fiskepinner, bare mye, mye bedre. Dette er veldig enkel og smakfull mat som burde falle i smak hos hele familien. Følg gjerne middagstipset på pakken og lag fisken sammen med potetbåter og ertemos eller lag din egen variant.
Ovnsbakte poteter – perfekt tilbehør!
Fish & Crisp inneholder over 50 % ren fisk som jo er betraktelig mer enn for eksempel en annen fiskerett som har vært mye kritisert i media i det siste. Nevner ikke navn 😉
Om jeg skal være helt 100 % ærlig og si nøyaktig hva jeg mener om dette produktet så må jeg faktisk si at Findus Fish & Crisp er, pardon my french, helt sinnssykt godt!! Og det sier litt, for jeg har aldri vært spesielt glad i fisk. Jeg begynte først å spise fisk for bare noen få år siden. Men dette kunne jeg lett spist flere ganger i uken!
Snart mat!
Jeg har alltid vært skeptisk til britenes fish & chips og har derfor aldri turt å smake på det, men hvis det smaker noe i nærheten av Findus Fish & Crisp kjenner jeg at jeg fort kan få meg en ny favoritt fra det engelske kjøkken.
Så, hvis du ikke er helt sikker på hva dere skal ha til middag i dag, prøv Fish & Crisp. Finnes i to varianter: Fish & Crisp (vanlig) og Fish & Crisp – Spicy paprika. Er å finne i de fleste frysedisker og varmes i ovnen på bare 20 minutter. Anbefales på det aller varmeste!
Kongen av frysedisken 🙂
Stikk innom nærmeste butikk og fisk med deg Fish & Crisp, jeg lover at du kommer til å like det! Nei vent.. det kan jeg jo ikke love. Okei, jeg lover i hvert fall at jeg elsker kombinasjonen av sprø panering utenpå saftig fiskefileter og tror du kommer til å gjøre det samme. Prøv da vel, kjøttkaker kan dere ha i morgen 😉
Vi nærmer oss 25 000 følgere på fa…. vent nå litt. Tjuefem tusen?! Det er jo helt sykt! Det er like mye som en fullsatt Ullevål Stadion det! Selv om jeg selvfølgelig blir så glad at jeg får lyst til å hyle som en liten jente av dette, så blir jeg egentlig bare kvalm og uvel av tanken, så la oss bare bevege oss videre.
I den anledning ønsker jeg neml- TJUEFEM TUSEN!! Hahahaha, det er jo helt vilt!! Yiiiha!
Ok, sorry, nå skal jeg hente meg inn, jeg lover. Som du sikkert skjønner er jeg veldig glad, stolt og giret over å ha så mange fintfolk i ryggen som stikker innom bloggen hver eneste dag for å slå av en prat, lese litt om stort og smått, og få seg en skikkelig high five. Derfor ønsker jeg nå å gi noe tilbake.
Og det ønsker jeg å gjøre i form av en ultrasuperdupergigamassiv give-away!!
Sist jeg arrangerte en slik give-away var for snart et år siden og da tok det helt av! Denne gangen ønsker jeg selvfølgelig å toppe det. Det eneste jeg trenger er raffe premier. Siden 25 000 er tallet vi feirer ønsker jeg å samle premier til en samlet verdi av minst, you guessed it, 25 000 kroner.
Og det er her DU kommer inn!
Jobber du i en bedrift som selger produkter, varer eller tjenester som kunne vært midt i smørøyet for denne give-awayen? Bli med da vel!
Sist ga jeg blant annet bort gavekort på reise, spa-opphold, årsforbruk av bleier, barneklær og mye mye mer.
Jeg tenker at alt i utgangspunktet er av interesse. Gavekort på jernvarehandel, salsakurs for to, helsekostprodukter, snekkerarbeid, klippekort på behandlinger etc etc.
Kanskje er det noe som passer far i huset? Eller mor? Eller barna? Eller hele familien? Hva enn det er, hvis dere ønsker å hoppe på denne unike muligheten for å få markedsført produktene deres ønsker jeg å høre fra deg!
Ring mæ
Jeg har ikke anledning til å ringe rundt til alle bedrifter i Norge, så derfor gir jeg heller muligheten til de som ønsker å være med på dette selv. Jeg kan ikke garantere en viss ROI etc, men jeg kan love deg god eksponsering og deltakelse på en give-away som kommer til å få bøttevis med oppmerksomhet. I tillegg har dere mulighet til å gjøre noe veldig fint for én (eller flere) heldige vinnere og det i seg selv er jo verdt en del.
Du som leser kan også påvirke dette. Send dette innlegget videre til noen du kjenner og oppfordre dem til å delta. Du kan tagge en venn på facebook og si “Øy Børre, kan ikke dere bli med på dette? Har alltid hatt lyst til å vinne såper fra dere”. Eller send en mail til sjefen: “Øy Kjersti, sjekk ut denne linken, her har vi en gyllen mulighet til å få promotert det nye produktet vårt!”. Den type ting.
Litt praktisk:
Som sagt ønsker jeg at det skal være en totalverdi på minst 25 000 kroner på denne give-awayen. Minimumsverdi per bidrag ligger på ca. 1500 kroner, ellers blir det så altfor mange premier å distribuere. Alle som bidrar med premier får spalteplass i konkurransen med logo, bilde og en selgende tekst som vi utarbeider sammen.
Verdien på premien vil avgjøre mengden spalteplass. Større premie, større plass.
Jeg skal selvfølgelig ikke ha en krone for å arrangere dette, så her er det kun snakk om produkt i bytte mot prima annonseplass. Jeg minner om at konkurransen sist gang mottok tusenvis av likes, bidrag og delinger, så her er det muligheter for råbillig markedsføring av beste sort for de som ønsker å få løftet frem sitt produkt.
En siste notis: Jeg trenger svar ganske raskt siden vi nærmer oss 25 000 følgere med stormskritt. Aller helst så snart som mulig denne uka.
Høres ut som en god idé? Lik og del med venner for å spre budskapet, så skal jeg gjøre mitt for å sørge for at dette blir en give-away det vil gå gjetord om i generasjoner 😉
Har du noen gang tenkt over hvordan du ser ut når du barberer deg? Det har jeg og det ser ikke bra ut.
/ sponset innlegg
De kaller det #shaveface, altså det ansiktet du lager når du står på badet og strekker på maska for å komme til med høvelen i hver eneste krik og krok. Nå vet ikke jeg hvor stort problem dette er for mine kvinnelige lesere, men du har kanskje sett på mannen din og tenkt over at han ser ut som en bavian der han står og aper seg i speilet. Ikke? Gjør det. Garantert en god kilde til underholdning.
… men det er selvfølgelig bare sprøyt. Det er ingen som ser så normale ut når de tar skjegget.
Siden det er tirsdag morgen og skjegget skal tas i forkant av storfesten i morgen tenkte jeg derfor å by på et lite knippe dristige aktbilder av meg selv og mitt #shaveface. Har prøvd å se minst mulig ut som en ape i disse bildene, men det er jo simpelthen ikke mulig.
Kottisfjes.
Bartefjes med uglenebb
Og som en liten bonus: Mens jeg sto og prøvde å gjøre meg deilig foran kameraet, knirket det plutselig i baderomsdøra. Der sto en liten plutt i døråpningen og lurte fælt på hva pappa holdt på med. Og ikke minst hvorfor han så ut som han hadde fått et slags anfall.
Så da måtte jeg jo ta med han, selv om fjortisdunbarten fortsatt er et par år unna. Heldigvis. Okei plutten, show me your shaveface!
Gutta boys 🙂
Nei nei nei, det der er altfor søtt! Skjerpings plutten, et ekte shaveface skal se ut som en brisen bavian som holder på å kaste opp.
Sånn ja, det var bedre.
Med det unnagjort kan dagen endelig starte. I dag skal jeg for øvrig ned på treningssenteret for å pumpe jern i et desperat forsøk på å se ut som folk til Vixen Blog Awards i morgen. Litt kjipern å se ut som en anaconda som har slukt en antilope når man drar på seg konfdressen, men et par sit-ups nå så tenker jeg det blir saker.
Eventuelt kan jeg prøve å kamuflere min manglende sans for mote ved å gå rundt med et konstant shaveface. Det burde gi meg akkurat nok oppmerksomhet i fjesregionen til at ingen vil legge merke til at jeg har en teft for mote på linje med Marve Fleksnes. Genial plan, at jeg ikke har tenkt på det før.
I dag skulle jeg endelig få litt tid for meg selv til å kjøpe klær til Vixen Blog Awards på onsdag. Plutten ble levert til oldeforeldre, frua fikk et hadetsuss på truten og gamle Pete var på vei. Opp med musikken, frisse litt på luggen, nå skal det bli shopping her. Herregud, hvor vanskelig kan det være? Noen raffe sko, en snasen skjorte, litt matchende accessories og kanskje en hatt. Easy peasy japanesy.
Neida! Går ikke det vettu. Det første jeg ser er en skjorte med tilhørende genser som jeg liker. Men det er på Dressman. Ikke at det er noe galt med Dressman, men jeg føler at det blir som å servere big mac i et bryllup. Derfor går jeg videre. Så finner jeg en hettegenser/skjorte-kombo jeg liker. Men den genseren har jeg fra før, så da er det sikkert ikke riktig det heller. Blir for vanlig, trenger noe rart, noe sært, noe spesielt.
Til nå har jeg veid og målt om jeg enten skal gå for hverdagspakka og komme kledd som en fredagstacoboms, altså slik:
…eller gjøre et faktisk forsøk på å kle meg som mote-eliten. Med tanke på motekreasjoner som Lady Gagas kjøttkjole, Björks svanedrakt og Bård Tuftes kyllingmannen, tenker jeg at et reelt forsøk på å kle meg lit avant garde i dristig motetøy vil se ut litt slik som dette:
Men da blir det sikkert feil det også.
Men én ting er i hvert fall sikkert: Å sende en heterofil mann med motesans som en beruset snegle ut på shopping etter noe trendy blir som å sende en blind mann på soppjakt. Etter hvert som tiden gikk, steg frustrasjonsbarometeret. Etter hvert så jeg ikke på plaggene engang, jeg gikk bare inn og spant noen runder rundt hyllene før jeg freste ut igjen. Litt mer irritert og frustrert enn da jeg gikk inn.
Etter hva som føltes som syv evigheter tok jeg beina på nakken og dro hjem igjen. Illsint og sur satt jeg meg i bilen og forbannet hver eneste franske pipestælk som noensinne har satt seg bak en symaskin.
Det eneste jeg faktisk klarte å kjøpe med meg var et par sko. Ikke så verst det, tenker du? Jo da, for de var så å si identiske med skoene jeg allerede hadde på meg. Så hvorfor kjøpte jeg dem? Trass. Rett og slett. Trass.
Tilbake fra shoppingrunden stakk jeg innom oldeforeldrene til plutten. Der slo jeg meg ned i godstolen med en kopp kaffe og en pannekake for å prate litt om været. Da først sank pulsen og smilet kom luskende tilbake. Og det var da det slo meg: Jeg er faktisk mye flinkere til å være pensjonist enn moteguru. Det er litt skremmende.
Kanskje jeg burde stille på prisutdelingen i kordfløyel, rullator og røkejakke? En liten pose kamferdrops i lomma og gebisset på innerlomma, da snakker vi party.
How you doin´?
Vi får se hva det blir, men jeg vinner nok ingen motepris riktig ennå i hvert fall. Med mindre de har moteshow oppe på gamlehjemmet en dag da. Da burde det være muligheter.
Men én ting er sikkert: Det er siste gang jeg drar på shopping uten anstand!
