Det startet som en rar idé. For kontoret mitt er også gjesterommet. Og det er trangt. Spesielt på grunn av den massive sengen som bare står der og støver. En sjelden gang sover noen på den, men for det aller meste er den som en pausefisk som ingen lenger ser på.

Alltid i veien og bare nok et sted å legge rot på. Trist, tom og massiv. Men noe må man jo legge gjestene på. Det er bare det at hver gang vi må hente noe fra kryploftet som ligger gjemt bak den surmaga dørvakta, må vi flytte halve huset rundt.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Dessuten har pappa lyst på eget treningsrom. Det høres kanskje ulogisk ut, men etter at vi solgte båten for noen år siden, da det viste seg at jeg har like mye båttekke som en gibbon-ape, har jeg vært i dramatisk manko på en man cave.

Problemet er bare at vi ikke har én kvadratmeter å avse til noe sånt. Ikke en halv engang. Med mindre…

Tanken var først å kjøpe en sovesofa og slå den ut ved behov, men det ville fortsatt ikke frigjort nok plass til å realisere drømmen om eget gym. Men så smalt det plutselig en dag fra frua: “Hva med oppblåsbar gjesteseng?”

Først fnøs jeg av ideen. Skal vi liksom ha foreldrene mine liggende på en plastkrokodille hver gang de kommer nedover? Neppe!

Men et raskt søk på nett viste at det faktisk finnes oppblåsbare senger. Skikkelige senger! Ikke bare palmer og delfiner, men dobbeltseng med høy madrass og innebygd pute. Ikke bare så den komfortabel ut, men den kom også med innebygd elektrisk pumpe som blåser opp sengen på få minutter.

I slapp tilstand (hvis det er lov å si..) tar den ikke mer plass enn en stor pute, så når vi først får gjester, flytter vi bare på litt treningsutstyr, blåser opp madrassen og smækk bæng, vær så god et gjesterom.

GENN. I. ALT!

Jeg kunne ikke komme meg raskt nok til butikken og legge ut den gamle sengen på finn. Og plutselig sto vi der. Ingen gjesteseng, bare en badeleke med ambisjoner. Hva er det vi har gjort?

Men ingen grunn til kalde totter, viser seg nemlig at vi har gjort tidenes kanskje beste kjøp! For sengen er ikke bare en gjesteseng – å nei! For da vi blåste den opp i stua for å teste, forelsket barna seg umiddelbart i sitt nye hoppeslott! Så nå hopper de rundt og ler seg halvt i hjel.

Når barna ikke hopper, funker den dessuten som loungeområde for voksne. Ta med en god bok, sleng deg nedpå og nyt. Den er også helt super som bonus-sofa foran tv-en og til sommeren kan vi ta den med ut på plenen og bruke den til tæning i solen.

Og skulle det bli riktig varmt, ja da kan vi jo bare kaste den på havet og surfe ut på bøljan blå. Det er jo en luftmadrass, tross alt!

… og gjesteseng, visstnok 😉

6 i 1 til prisen av et dynetrekk er hva jeg kaller en jækla god deal, så nå smiler far fra øre til øre. Og treningsrommet..? Joda, det er på plass! Norges minste treningsrom riktignok, men akkurat nok til å huse alt man trenger.

Ikke at jeg har fått trent så veldig mye enda, var så fryktelig komfortabelt her på den senga x-)

Hvis det blir litt dårlig stemning med frua fremover, vet jeg hvor jeg skal sove i hvert fall 😉
 

/ Hepp og hei, fortsatt god onsdag til deg!

Jeg husker jeg fryktet det som pesten. Legge begge barna alene mens Christina var på vift. Plutselig var det som om jeg aldri hadde holdt i et barn før. Alt jeg visste var glemt. Hvor skal jeg begynne, hva skal jeg gjøre? Når spiser de kveldsmat, når skal de legge seg, hvem, hva, hvor, hjælp!

Spesielt i ammeperioden, da mannen lever i puppens skyggedal. Om du så gjør alle dine artigste grimaser og treffer hver eneste note av nattasangen, vil du fortsatt bare være et sørgelig substitutt uten brystvorte.

Annonsørinnhold

Kalenderne som garanterer het førjulsstemning på soverommet

Men år har passert siden den gang og nå er det en helt annen historie. Fortsatt blir jeg litt nervøs hver gang jeg skal ta det alene i lys av manglende erfaring, litt som hvis man bare lukeparkerer én gang hvert 5. år.

Men fy søren. Her sitter jeg altså og føler meg som supermann! Leggingen kunne ikke gått bedre og barna kunne ikke vært snillere. Spesielt moro var det å legge lillesnupp, for det er vanligvis Christinas ansvar mens vi gutta henger ut på gutterommet.

Enda husker jeg hvordan jeg kveld etter kveld gikk og bar den lille bylten av en jente i armene mens hun gråt og jeg sang og ting var sånn midt-på-treet. Runde på runde i det lille rommet, hvert eneste skritt så innøvd at jeg kunne gå hele runden på 30 skritt i blinde. Tre skritt mot veggen, snu høyre, to skritt mot skapet, snu høyre etc.

Og i dag leste hun for meg! Jeg ble så sjokkert at jeg tror jeg mistet en tann. Vi la oss til rette for å lese hennes faste bok og plutselig rev hun den til seg og begynte å bable i vei om grisen og ulven og “da blåser jeg” og “aldri i verden!” og kvister og murstein. Det gikk litt hulter til bulter, men det er uten tvil den beste godnatthistorien jeg noensinne har hørt :o)

Så var det plutselig av med lyset og syng for meg. Jeg har ikke sunget for storebroren før. Aldri, tror jeg. Plutselig fikk jeg helt jernteppe. Hva i all verden synger man?

Ut av hjernen ramlet en sang vi sang på en kristenleir jeg var på for.. tja.. 22 år siden? Også jeg som ikke er kristen engang! Men den sang jeg. Så fint og rolig jeg kunne. “Fall til ro” heter den. Husket teksten gjorde jeg også. Og det funket. I løpet av minuttet var det snorkepust.

Så snek jeg meg inn til eldstemann som lå og ventet. Smilende fornøyd, for han hadde fått lov til å spille på nettbrettet mens han ventet på pappa og var vel ikke direkte misfornøyd med det 😉

Ned med brett, opp med bok og kjøre gjennom den faste rutinen. Endelig på hjemmebane, dette kan jeg.
 

Og nå sitter jeg altså her på kjøkkenet og føler meg som supermann. Jeg hadde egentlig tenkt til å spille litt nettpoker eller se på noe ræl på TV, men nå tror jeg jaggu jeg skal ta et par strøk med malekosten isteden.

Ikke bare kommer jeg til å bade i bonuspoeng til jeg nesten drukner i dem, men når man først kommer i gang med maling, så er det jo faktisk ganske ålreit. Skli på seg en snuskete t-skjorte, skru på litt festlig musikk og male uten en tanke i hodet. Det er noe sjelepleiende over det, nesten som terapi.

Kan også bare være løsemidler 😉

/ Sorry Ullared, men nå skal fattern bli ferdig med gangen!

Vi er blitt hysteriske, jeg innser det nå. Vi har blitt akkurat sånne foreldre som jeg alltid har lovet meg selv å ikke bli. Sånne som holder barna hjemme fra barnehagen fordi de er friske!

Men du skjønner, vi må. Det går nemlig et hissig Noro-virus i barnehagen for tiden, men til helgen MÅ vi være friske. For førstkommende søndag er det Vixen Influencer Awards og den dagen nekter jeg å henge over doskåla som en russ i russetiden.

For Vixen er årets desidert største høydepunkt for oss influencere, og en sjelden anledning til å møte andre likesinnede for å prate skit og ha det moro. Spesielt når man klart å karre seg hele veien til finalen!

For to rustne småbarnsforeldre er det dessuten en enda sjeldnere anledning til å dra på road trip, bo på hotell og bare være kjærester.

Så derfor ble det bonusdag hjemme med perler og Noro-karantene i dag. Får vel innrømme at det er en av fordelene ved å ha hjemmekontor. Vi har ingen sykedager å lene oss på, men så kan man heller være litt fleksibel når hysteriet inntreffer. Og det gjorde det i dag.

For etter helgen var det plutselig enda en ny runde med Noro og oppkast i barnehagen, så i dag ble det å vifte med det hvite flagget og ta seg en Gro-dag.

Derfor passet det ekstra bra at det dukket opp en mystisk pakke i posten i går. For i forrige uke fant vi nemlig ut at det var på høy tid å fylle på perleinventaret, og et raskt søk på nettet viste at det fantes mange spennende varianter å velge mellom.

Selvlysende, gull, sølv, glitter m.m. Tenkte egentlig bare å prøve en pose eller to, men 29 kroner per pose og fri frakt fra 150 kroner… Vips så var man 6000 perler rikere 😀

Lys-test godkjent! Selvlysende perler er det nye 😀
 

Og barna klager ikke på det. Ikke i det hele tatt, faktisk. Ikke jeg heller, her jeg sitter og slurper kaffe, leser meg opp på pokerstrategi og myser ut vinduet på evig leting etter mistenkelige smittebærere som kommer og banker på døra x-)

/ 5 dager igjen, kan det virkelig holde?! #jesuisnoro

OBS! Fortsatt mulig å stemme på Christina “Kona Til” som Folkets Favoritt i Vixen Influencer Awards! Stem her 🙂

Det føles jo ganske banalt å måtte si dette, men likevel føler jeg en slags plikt for å ta til orde for denne saken. For ja, det er mulig for menn å heie på kvinner de ikke ønsker å ligge med.

Licensed from: Sandra van der Steen / yayimages.com
 

For noen av dere kommer nok dette helt sikkert som et sjokk, men det er altså mulig.

For det tar aldri feil. Hver gang jeg skriver oppløftende ord om en kvinne, det være seg Sophie Elise, Anna Rasmussen eller lignende, er det bare et spørsmål om tid før det tikker inn en mail, melding eller kommentar av typen:

– “Fy faen så patetisk, dette skriver du bare for å prøve å komme i buksa på hu!”.

Å heie på kvinner betyr heller ikke at man er en tøffelhelt. Noen av mine mannlige lesere burde kanskje lese den setningen en gang til, for noen menn har en gudegave for alltid å måtte lire av seg gullkorn á la:

– “Haha, din latterlige unnskyldning av en mann. Få deg baller a, pappapyse!”

Så derfor tenkte jeg å være mitt samfunnsansvar bevisst og informere om at menn kan heie på kvinner. Også dem de ikke ønsker å ligge med.

Jeg forstår ikke hvordan det skulle fungert uansett, forresten. Skulle jeg først skrevet et blogginnlegg som jeg deretter sender til agenten til vedkommende og sier:

– “Hei, kan du tipse Anna om dette innlegget og spørre om hun vil ligge med meg?”

Nå er jeg riktignok ganske rusten i sjekkegamet, men jeg er rimelig sikker på at det ikke er sånn det funker.

“Vil du bli med hjem og se på blogginnlegget mitt?”
Licensed from: phovoir / yayimages.com
 

Men ikke alle tror at jeg skriver støttende ord til kvinner for å ligge med dem. Noen “vet” også at jeg bare gjør det for klikk og penger. For som blogger er jo det det eneste jeg bryr meg om.

Som ironisk nok er både helt 100 % riktig og feil på samme tid. For som blogger lever jeg jo faktisk av klikk og trafikk. Når det er sagt, så vet jeg også at jeg vil dø raskere enn en korianderplante i minusgrader hvis jeg begynner å la jakten på klikk diktere det jeg skriver. Derfor gjør jeg ikke det.

Jeg skriver nøyaktig hva rakkern pokkern jeg vil, så får det bare gå som det går. Oftest skriver jeg om helt dagligdagse ting, men andre ganger kommenterer jeg dagsaktuelle saker med viralt potensiale. Det betyr ikke dermed at jeg aktivt jakter etter klikk og lar det styre meg. Til det har jeg altfor stor respekt for leserne.

Men det er rart da. Å anklage noen for å gjøre jobben sin, mener jeg. Du sier jo ikke til en rørlegger:

– “Jaha ja, så du sitter der og skrur?! Latterlig ass, det gjør du BARE for å tjene penger”.

Men men, som den gamle kroken jeg hadde båtvakt med for noen år tilbake sa: “Hva skal´n gjørra med folk?”
 

Og det var egentlig alt jeg ville si i dag. Nei vent, det er én ting til.

Til dere menn som mener at man er en balleløs pysegutt hvis man tør å støtte kvinner: Det er 2018. Er det ikke på tide å droppe den fantastisk utdaterte stereotypen om at menn er store og hårete alfa-gorillaer som bare bryr seg om tunge ting og motorolje?

Det er gøy med tunge ting altså, men tøffe karer har myke rumper, de også. Det å tørre å vise seg svak er ikke en svakhet, men en styrke. Å gjemme seg bak et tastatur og late som man er syv meter høy, har ingenting med maskulinitet å gjøre, snarere tvert imot.

Men det henger vel sammen med den gamle “sannheten” om at ekte menn ikke gråter. Det var kanskje sant i 1960, men tidene har forandret seg. Menn kan heie på kvinner nå. Selv menn med baller, men uten uærlige intensjoner. Rart det der.

I løpet av uken har jeg for øvrig tenkt til å skrive et innlegg om en hest jeg kjører forbi hver eneste dag. Ikke fordi jeg tror veldig mange kommer til å klikke seg inn på et innlegg om en hest, men fordi jeg føler for det. Den ser så trist ut der den står og kjeder seg i snøføyka.

Det er ikke med det sagt at jeg ønsker å ligge med den. Bare sånn til info.

Takk for meg.

Licensed from: visualpanic / yayimages.com
 

* Følg Hestehjerte på Facebook *

I det siste er det overraskende mange som har spurt meg om jeg kunne tenkt meg å være med på “Farmen kjendis” hvis jeg hadde blitt spurt.

Først tenkte jeg bare: JA! Dæven, det hadde vært moro.

For jeg elsker en god utfordring og det høres jo bare moro ut å vase rundt på en gård og løse utfordringer. Snekre, hamre og bygge. Jeg er jo ikke en superhandy fyr, men jeg er flinkere med øks og hammer enn ting med tennplugger og registerreim, så det tror jeg faktisk kunne passet meg helt fint.

Her er et bilde fra da fattern og jeg felte et tre på hytta i sommer, bare for å bevise at jeg kan mer enn å lage grøt og ta varme bad:

Dessuten får man jo jobbe i fred på den gården. Ingen unger som velter yoghurten hver gang du snur deg, ingen Christina som ber meg slutte å sparke av meg skoene midt i gangen. Bare hardt arbeid og husmannskost. Høres ikke feil ut, det!

Men… det hadde aldri gått. Dessverre. Ikke fordi jeg ikke har lyst altså, men det finnes én avgjørende faktor som gjør at det aldri ville fungert:

Jeg hadde klikket i vinkel!

Og det er ikke bare en tullete ting jeg sier altså, jeg hadde gått helt bananer og kastet folk på havet. For sånn bitching og sutring som de holder på med, folk som rotter seg sammen, spiller et spill og blir til diabolske diktatorer bare de får et hint av makt, hadde drevet meg til vanvidd.

Helt seriøst så skjønner jeg ikke hvorfor ikke det tilter hvert 9. sekund for de folka der inne. Hadde jeg fått samme behandling som Mira Craig som eksempel, med hviskete tiskete rotter overalt og en maktsyk Erlend Elias på topp, hadde jeg blitt så forbannet og bannet i så intense mengder at klipperne i studio ville måttet jobbe så mye overtid med alt de måtte sensurere vekk at de til slutt ville gått ut i streik.

Kan ikke se for meg at det hadde vært spesielt god reklame for bloggen, ei heller noen knallgod søknad for senere deltakelse på Skal vi danse x-)

Selvfølgelig hadde jeg savnet Christina og barna så mye at savnet i seg selv ville vært nok til å knekke meg, men først og fremst det hersens spillet. Kjenner jeg blir provosert bare av å tenke på det, haha!

Også får de vel ikke plagsomt mye å spise der inne heller, som passer meg kjempedårlig, da jeg blir skikkelig hangry når jeg blir sulten. Det ordet passer meg helt perfekt forresten: Hungry + Angry 😉

Så kan man vel også diskutere om jeg i det hele tatt er kjendis. Jeg ville diskutert imot, men hun som var her og kjøpte barnevogn av oss i helgen, sendte selfie til venninnene og ble helt rød i kinnene, ville kanskje sagt noe annet (hei til deg, Maren).

Men altså, hvis klipperne hadde klart å jobbe seg forbi all banningen, hadde det nok unektelig blitt bra TV, men spørs hvor lenge jeg hadde overlevd på gården uansett. Folk har generelt sett en litt ambivalent holdning til å bli kastet i sjøen x-)

Så derfor tror jeg det er lurt at jeg holder meg unna TV-konsepter med skjulte allianser og begrenset med mat. På samme måte som at jeg antakeligvis bare hadde brent ned hele øya hvis jeg kom meg på med på Robinson. Og det er jo ikke bra for noe. Men takk til dere som spør 🙂

/ God søndag! 🙂

Søndag morgen og alt er bare kaffe. Joggebukse og rundstykker, rolig og harmonisk. Ute skinner solen, på radioen synger dePresno. Akkurat sånn en god dag skal starte. I dag blir det sjokolademelk til frokost.

Å lage litt av alt til alle tar overraskende lang tid. Dele noen gulrøtter, kutte opp litt frukt, trakte kaffe, steke bacon og egg. Også rundstykker da.

Annonsørinnhold

Kalenderne som garanterer het førjulsstemning på soverommet

Endelig på plass i sofaen med den lille gjengen samlet i pysjer og joggebukser. Nå skal det bli deilig med mat. Til nå har alt vært bare innestemme og ingen har laget så mye som en bitteliten krøll i universets harmoni. Påfallende perfekt og rolig, om noe.

Tar frokosten foran TV-en i dag. Det er lov. Deilig mat og barne-TV, så blir det litt matro på mor og far også. Heller oppi kaffen, topper den med litt kokosfett, eggene er fortsatt varme.

Lillesnupp og store plutt tar hvert sitt glass og begynner å ordne med sjokolademelken. Skal gjøre alt selv nå. Ta melk og pulver og blande det sammen i den rekkefølgen og mengden som føles riktig. Helt greit det, mamma og pappa holder et lite øye med sjokolademengden.

Her kommer den. Dagens første slurp av kaffe. Kroppen begynner å glede seg, som en publikummer som reiser seg halvveis opp fra setet når laget hans går i angrep.

SPLOSJ! Plask. Klirr. Renn. Sildre. Drypp.

Og med det var halve melka på asjetten, bordet, gulvet og i skuffen under bordet.

I glasset? Ikke en dråpe.

Så… ja. Jeg sa jo at det var mistenkelig perfekt. Nesten litt beroligende at ting rettet seg opp igjen.

Farvel varme kaffe, hallo tørkerull og teppevask 😉

/ Ha en perfekt uperfekt søndag! 🙂

Ny lørdag, ny artist, nye muligheter! Her er “Hver gang vi møtes” live-blogg edition 😃
 

* Innlegget oppdateres kontinuerlig utover kvelden – oppdater for mer *
* legg gjerne igjen kommentarer med deres meninger*

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

19.50: Macen nektet å starte, heldigvis bare flatt batteri. Fikk panikk. Rakk å tenke at jeg bryr meg mer om macen enn mange jeg kjenner. Det er ikke bra.

19.53: Jeg elsker den Kvikk Lunsj-reklamen og får umiddelbart lyst til å løpe rett ut i naturen. Men det regner ute, så…. næh.

20.00: Det er seriøst 18 år siden “Not for the dough” ble gitt ut. Aldri følt meg så gammel som akkurat nå. Kort depresjon. Kanskje på tide å fiske frem noe lørdagsgodt… 😉

20.03: Det der er sjukt mye kanel.

20.07: Husker min første kjøretime med fattern på en parkeringsplass i Ski. Sykt skummelt, men lo den samme “gal professor”-latteren som Silya. Fun fact: Jeg strøk på første oppkjøring på LILLE JULAFTEN! Snakk om tidenes antiklimaks. Ble mye banning den julen..
 

20:15: Låt 1, Tone Damli – Heart
Dæven steike! Hva skjedde med Tone Damli? De første to låtene hennes synes jeg har vært direkte kjedelige, men her føler jeg at hun har møtt en perfekt krysning av nytolkning og respekt for originalen. Digger den lille knekken i stemmen og at hun prøver å kopiere Silyas energi på scenen og synes det funker, om enn i en litt søtere makron-forkledning. Men dette likte jeg overraskende godt. Lukter på femmern, men bare et hint for tamt.
Terningkast: 4.

20.18: Silya må være den personen i verden som kler rødt hår best. Mon tro om det er naturlig farge? Nei, kan ikke være det. Eller..? Uansett dritkult.
 

20.22: Låt 2, Claudia Scott – Sucka
Sorry altså, men jeg synes kanskje dette blir litt kjedelig jeg. Spesielt når originalen er så frekk og trøkkete. Savner det trøkket, selv om Claudia synger nydelig. Men digger det Dylanske munnspillet (“tannregulering” i følge Silya) da. Mulig det treffer Silya, men jeg synes plutselig en sang med veldig mye særpreg låt som 90 % av låtene fra countrysjangeren.
Terningkast: 2.

20.26: Bergljot i kommentarfeltet etterspør godbit til Teo. Snakker vi ny fast tradisjon på lørdager? Greit for meg. “Hver gang vi møtes” og Dentastix. God deal x-)

20.29: Første pause brukes flittig. Teo har alliert seg med folk i kommentarfeltet. Dentastix satt på saken.

20.36: Låt 3, Tshawe – Not for the dough
Usj, andre låt på rad der jeg føler meg som party poooper, men… jeg liker originalen så veldig godt. Også er jeg født helt uten soul i kroppen, så sånn åleglatt “Ligg med meg”-groove er liksom ikke helt min greie. Det er jo glatt som smør og får sikkert mange damer til å rødme langt ut i neste uke, men det blir litt for mye smør på skiva for meg. Okei, jeg får kanskje litt lyst til å ligge med Tshawe, men ikke sånn veldig.
Terningkast: 3.

20.42: Leste akkurat i kommentarfeltet at Claudia Scott er 60 år?! Jeg ville gjettet på 42. Hun må spise 1 kilo grønnkål om dagen. Sånn vil jeg se ut når jeg er 60 også..
 

20.50: Låt 4, Hans Petter – No us in runnin´
Denne sangen er fast på joggelista mi og er fryktelig glad i den, så her må Hans Petter trå til. Også oversatt til norsk a gitt! Men… søren heller… det funker ikke dette heller. Er det bare meg? Kanskje jeg skal gå på kjøkkenet og spise en pose med seigmenn i pausen? Synes liksom alt mangler litt sprut i dag, bortsett fra Tone da. Liker “Rotte i en runding”-twisten, men sånn bortsett fra det så synes jeg låta drukner litt i seg selv. Fint rockepreg, men savner særpreget i låta.
Terningkast: 3.

20.58: Bruker pausen på å dele en av ukens desidert største høydepunkt. Tidligere denne uken la jeg ut en liten morsomhet på Instagram og SE hvem som har kommentert. Holdt på å stryke med da jeg så det. Ble så starstruck at jeg hylte som en hund som blir tråkket på halen.

21:15: Innser at live-blogging er kjempegøy. Må finne flere programmer å live-blogge fra. MGP-finalen har blitt foreslått og det er selvfølgelig bænkers, men vurderer å begynne å følge med på Paradise Hotel, hvis det begynner igjen. Det hadde jo vært perfekt! Farmen Kjendis også egentlig, men det har holdt på for lenge.

Men live-blogging fra Pærra fra en 36 år gammel mann hadde vært nydelig x-)

* PAUSE *

21.38 Den pausen er lang ass..

21: 40: Hvis jeg skal sitte og spise potetgull og dipp i pausen hver lørdag fremover, tror jeg vi må utsette sommerkroppen en 3-4 år til..

21:46: Som MGP-nerd må jeg bare si at jeg ELSKER “Eurphoria”-låta til Silya. Husker jeg stemte på den. Ganske mange ganger.

21:48: Pysjbuksa er på plass 🙂

20.54: Låt 5, Christel Alsos – Hellfire
Jeg vet ikke hva det er, men hver gang Christel synger, stopper alt. Ingen beveger seg og alt blir bare… magisk. Den stemmen, de strykerne, den innlevelsen – Christel er på et helt annet nivå. Tror kanskje jeg er litt forelsket i Christel Alsos. Og det passer egentlig bra, for det er Christina også x-)
Terningkast: 5.

21.59: Låt 6, Tor Endresen – Become my dream
Du vet det lover bra når hovedgjesten begynner å gråte før du kommer deg på scenen. Og Tor LEVERER! Fy. Ti. Katta. Fra den såre, litt Freddie Mercury-aktige starten, til å eksplodere i full Tom Jones og rive rett over i Eddie Vedders kontrollerte brøle-landskap. Fra 0 kraft til 150 % kraft – nei dette… dette var fantastisk. Sinnssykt overrasket og vanvittig imponert. Det var så mye kraft og trøkk at jeg tror muligens han blåste av halve hårpynte til Silya.
Terningkast: 5.

22.10 – Konklusjon: Kvelden startet ganske tamt og emment, som en indisk rett med altfor lite salt. Men så gikk det opp mot magisk og full trøkk, som et tacotårn nedlesset i jalapeno. Christel Alsos er min nye favorittperson i verden og kan trollbinde en sekk med jord. Tone gjorde sin beste låt på lenge og Tor Endresen overrasket stort og blåste sokkene av meg.

Best i dag: Christel Alsos og Tor Endresen på delt 1. plass.
 

/ Tusen takk for følget folkens!! Sees vi neste lørdag? 😉

Jaddaaaa!!!!!

Gledens dag! Lykkens dag! Ved Odins skjegg og fiolinen til Rybak – endelig er finalistene til Vixen Influencer Awards kåret, og både Christina og jeg er i finalen!!

Annonsørinnhold

Spiselige julekalendere: Dette er årets favoritter for voksne og barn

Christina er videre i den prestisjetunge prisen Folkets Favoritt, mens undertegnede har karret til seg finaleplass i Årets Gullpenn og Årets Livsstil.

Det er kanskje vanskelig for andre å forstå hvor stort dette er, men det er stort. Kjempestort! Spesielt i år, for Vixen har gått fra å være en prisutdeling kun for bloggere til også å inkludere influencere fra andre kanaler. Det betyr youtubere, instagrammere, podcastere etc.

Feltet har dermed blitt fylt med nye utfordrere av Petter Northug-kaliber og antall stemmer har mangedoblet seg siden i fjor. Derfor er det ekstra stort å komme seg hele veien til finalen i år.

At Christina er videre som Folkets Favoritt er helt rått! Den prisen avgjøres av antall stemmer og hun er i finalen med folk som har mange ganger flere lesere enn henne, så jeg tror det kan bli tøft, men jeg heier og jubler til stemmebåndet ryker 😀

Årets Livsstil vant jeg faktisk i fjor, så jeg tenker at det er ekstremt usannsynlig at jeg klarer å vinne den to år på rad, men jeg lever i håpet!

Og Årets Gullpenn… den henger høyt. Ekstremt høyt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde håpet at mine konkurrenter var en gjeng med paddehuer, men det er så mye flinke folk der at jeg blir helt uvel. Men for å sitere en ikke helt ukjent norsk filosof (og fotballtrener): “It´s hope in a hanging snore”.

At man skal klare å stikke av med en pris er sånt man ikke egentlig tenker over, for konkurransen er beinhard og alle er verdige vinnere, men at jeg kommer til å sove ekstremt dårlig frem til 04. februar, det kan jeg love deg 😉

Men uansett hvordan det går, så vet dere hva dette betyr? Hotellopphold og bacon-frokost for Herr og Fru Klonk. Og det i seg selv er verdt å juble for 😀

Så tusen tusen tusen tusen takk til alle dere som har stemt på oss og gjort dette mulig. I LOVE JU!!

/ Hipp hurra og goooood hælj!!

“Du som digger Sophie Elise, hva gjør du den dagen datteren din sier at hun vil operere rumpa og ta botox?!”

Det måtte jo komme. For i forrige uke skrev jeg innlegget “Sophie Elise og drittkjerringene” og når man uttaler seg positivt om Sophie Elise, og attpåtil sier at det finnes sider ved henne som kvalifiserer til å være et godt forbilde, ja da må man jo regne med å få på pukkelen.

For vi støtter vel ikke en person som har gjort skjønnhetsoperasjoner, gjør vi vel?

Jo, det gjør jeg.

Licensed from: tomwang / yayimages.com
 

Men la oss skille sak og person først. Saken handlet om at jeg ønsket å rette en illsint pekefinger opp i nesegrevet på folk som slenger dritt i sosiale medier. Et innlegg myntet på en generalisert forsamling som sikter seg inn på én person. Trenger ikke være Sophie Elise, hun var bare målet deres denne gangen. Kan være hvem som helst. Kunne også vært Olav Thon. Eller Maj Britt Andersen. Poenget er det samme: Ikke mobb, din skabbelars.

For å belyse poenget om at det er veldig mye mer ved Sophie Elise enn bare operasjoner og “plastic fantastic”, dro jeg frem et par forbilledlige eksempler av hva hun har fått til så langt i karrieren. Denne delen av teksten møtte en del kritikk.

Spesielt var det mange som lurte på hvordan jeg som far kunne mene at en person assosiert med skjønnhetsoperasjoner, kunne trekkes frem som et forbilde for dagens unge.

Greit, jeg ser den. Her burde jeg nok vært tydeligere på hva jeg mener om slike operasjoner, selv om saken i utgangspunktet ikke handlet om det. Det handlet mest om dem som slenger med leppa, ikke hun som har fått fylt dem.

Men greit, la oss ta den praten nå.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

For som far, hva ville jeg gjort den dagen datteren min kommer til meg og sier at hun ønsker et rumpeløft, slik hun har sett på alle disse fantastiske bloggene?

Helt ærlig, jeg ville blitt forbannet. Selvfølgelig ville jeg blitt det. Det er tross alt ikke snakk om litt leppestift på nesa, men kompliserte operasjoner og kirurgiske inngrep. Det er ikke en sannhet man burde sminke over eller uskadeliggjøre, ei heller selge som 3 for 2-boller på Shell.

MEN jeg synes heller ikke man skal være så rask på fingeren med å kaste alle som har tatt skjønnhetsoperasjoner til hundene. For hva vet man egentlig om deres grunner for å ha tatt det valget?

I boken skriver Sophie Elise blant annet om operasjoner hun trodde at skulle ordne alle hennes problemer, men som i realiteten endret absolutt ingenting. For det er vanskelig å lege et sår på innsiden med et plaster på utsiden.

På bloggen har hun også vist medaljens bakside, slik som i dette innlegget der hun forteller om neseoperasjonen som ikke gikk slik som planlagt, rikelig illustrert med ganske avskrekkende bilder.

Nå skal ikke jeg sitte her og forsvare Sophie Elise opp og ned i mente, men om noe synes jeg dette vitner om et godt forbilde. Ikke fordi hun har tatt operasjonene, men for at hun i hvert fall forteller om den indre kampen som har ført til disse operasjonene og viser begge sider av saken. Og for å gjenta meg selv fra forrige innlegg: Ingen er bare det du ser.

At hun angivelig har løyet om visse operasjoner og ført leserne bak lyset, er derimot ikke bra. Selvfølgelig har jeg ikke tenkt til å forsvare det, men jeg tror og håper at hun er seg sitt ansvar bevisst og bruker dette til å skape noe positivt i fremtiden.

Men for å gå tilbake til det opprinnelige poenget: Hva ville jeg sagt til en datter som plutselig ønsket en tilsynelatende overfladisk skjønnhetsoperasjon?

Vel, jeg ville satt meg ned med henne og pratet. Masse. Spurt, svart og lyttet. Funnet ut hvor dette ønsket kom fra, hvorfor og hva hun tror det vil løse. Og for hvem. Springer det ut av en indre konflikt eller et ytre press?

Jeg ville lest meg opp, jeg ville ringt folk, jeg ville gjort det som sto i min makt for å finne ut hvorfor hun ønsket et slikt inngrep. Jeg ville ikke blankt avfeid henne, men prøvd å forstå. For jeg tror at mange slike operasjoner kunne vært løst med masse kommunikasjon og kjærlighet, fremfor en sylskarp kniv.

Så ville jeg gitt henne boka til Sophie Elise og sagt: Les denne. Da ville hun kanskje forstått litt mer av hva som ligger bak operasjonene, enn alle de som slenger med leppa og tror de vet alt 😉

/ Så det så.

Lenge hadde vi gledet oss til kinodate, det var bare et bittelite problem…

Licensed from: adam121 / yayimages.com
 

For som småbarnsforeldre er det viktig å ikke glemme seg selv i hverdagen. Komme seg opp av sofaen, se andre ansikter, gjøre andre ting. For med små barn i hus blir man fort veldig knyttet opp til hjemmet. Det er her vi spiser, det er her vi slapper av, det er her vi er sammen. Bare vi.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

Men man trenger andre impulser også. Kan ikke bare vasse i bleier og skittentøy dagen lang, må komme seg ut og se andre mennesker. Gjøre andre ting. Gå på konsert, spise på restaurant, ta en kaffe eller reise. Kan være hva som helst egentlig, så lenge man gjør det uten barna. Må ikke være hver uke, trenger ikke være så ofte egentlig, men oftere enn aldri.

Og der er vi dårlige. For som småbarnsforeldre blir man husvarme vanedyr. Holder seg helst hjemme, gjerne krøllet sammen på sofaen som en murrende innekatt. Komfortabelt, trygt og deilig. Litt for mye perling, litt for lite kjærestetid.

Og for noen dager siden fikk vi en påminner om at vi kanskje har dratt den strikken litt for langt.

Fordi: For ikke altfor lenge siden kom det en film på kino som jeg virkelig gledet meg til å se. Jeg hadde først tenkt til å spørre en kamerat om vi skulle se den sammen, men mitt helhjertede engasjement smittet over på Christina, som plutselig ville være med. Perfekt anledning for en date night.

Men filmen hadde ikke premiere riktig enda, så vi måtte smøre oss med tålmodighet. Kult med premierebilletter da!

Men premieren kom og gikk.

Så var det over på vanlig visning, men fortsatt fikk vi ikke somlet oss til bacongull og gode plasser.

Så ble den satt opp litt færre steder, men ingen fare: Denne skal vi se. På kino. Det er i hvert fall helt bænkers!

Men så gikk det litt tid.

Også gikk det litt til.

Og i forrige uke gikk den på TV!!!!

Ærr. E. Muli?!

Filmen kom altså ut for 4 år siden og vi har enda ikke sett den! Dette kan bare bety én ting: Vi har blitt altfor komfortable i tøflene, på tide å ta seg i nakken. Så når Vixen Influencer Awards går av stabelen om bare halvannen uke, skal vi reise begge to. Uten barn. Og sove på hotell. Og det skal bli magisk.

Så får vi heller bare sikte oss inn på Love Actually rundt juletider, fremfor å være først i kinokøen. Men til sommeren er det premiere på Mamma Mia 2 og DEN skal vi se.

Før den kommer på TV… 😉

* Følg Kinohjerte på Facebook *