En kortreist liten sommerferie

Hvem har sagt at man trenger å dra til et dyrt badeland eller en fornøyelsespark med sjiraffer for å ha det moro i sommerferien?

Jeg skal ikke kimse av sjiraffer altså, men det går jo faktisk an å legge ut på små ekspedisjoner helt uten verken eksotiske dyr, morsomme attraksjoner eller sukkerspinn også.

Så i går sæla vi på hele familien og tok en kortreist sommerferie til..

Hold deg fast.. Rimi!

Det er kanskje ikke den heiteste destinasjonen for verken turister eller globetrottere, men overraskende trivelig for en liten familie på tur.

 

En verden full av oppdagelser rett utenfor døra 🙂

 

Vel fremme handlet vi inn noen rundstykker, litt godt pålegg, eplejuice og iskaffe og slo leir helt bakerst på parkeringsplassen. Et par ledige paller og noen smurte skiver senere var campen etablert.

Fattern prøvde å få lillesnuppa til å sove, men det ble selvfølgelig helt uaktuelt, så da ble det å ligge og dune i vogna mens resten spiste lunsj.

 

Standhaftig sovenekt er absolutt fnattemateriale 😉

 

Man tenker ofte at man må gjøre så mye ut av hver eneste dag av sommerferien, reise hit, styre dit, orge, besøke og mase.

Man glemmer nesten at det faktisk går helt fint å få en helt makaløst bra dag ut av bare en liten trasketur med vogna bort på lokalbutikken og lage festivalcamp på parkeringsplassen.

 

Tyske turister? Neida, bare parkeringsplassparty på gang 🙂

 

På vei hjem ble det dessuten is på hele hurven og da steg stemningen til de høyder at selv ikke den lengste sjiraff kunne nådd oss til knærne 😉

 

En is i hver hånd = Lykke!

 

I´m the king of the world!

 

/ Alt blir bedre med is 😉

* Følg Parkeringsplasshjerte på Facebook *

Trening med baby!

Vi er på andre uka med pappaperm og allerede nå innser jeg at med ekstra hjemmetid er det lett å bli både romlei og huggærn.

Går man for mye hjemme går man på veggene! Og sånn kan vi ikke ha det.

Derfor har jeg allerede fra start kombinert det beste fra to verdener, nemlig både å komme seg ut av huset og i bedre form.

Så etter formiddagshvilen i går sæla jeg på far og datter, pakket leker og proteinpulver og la i vei på styrketrening.

Og slik gikk det 🙂

 

 

Det kommer kanskje ikke så godt frem i filmen, men lillesnuppa benket faktisk 15 kilo i går og satt med det ny pers!

Etter trening sørger jeg alltid for å ha en fruktsmoothie klar til lillesnuppa slik at hun får igjen kreftene etter en tøff økt og tenker at det tross alt er ganske ålreit å være med fattern på trening. Pavlovs hunder, anyone? 😉

Så får vi se hvor lenge det varer, men for nå er det fire tomler opp fra oss for å ta med bebis på styrketrening i pappapermen.

Det høres selvfølgelig litt pesete ut å ha med en baby på trening, men bare man kommer seg over dørterskelen og har med litt leker, noe å tygge på, drikke og gir masse oppmerksomhet underveis, er det ingen grunn til at pappapermen skal bli en slappaperm.

Inntil videre da i hvert fall, skal bli interessant å se hvordan det går når hun for alvor begynner å krabbe rundt 😉

 

 

/ God tirsda´n!

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Ikke helt Masterchef

I det siste har lillesnupp virkelig fått smaken på skikkelig mat etter et langt halvår med stort sett bare puppemelk.

Tenk så kjedelig forresten, uansett om du er tørst eller sulten, bare litt fysen eller skikkelig utsultet – melk. Melk, melk og atter melk.

Så da er det jo bare forståelig at hun endelig har fattet interesse for noe litt mer spennende. Frukt, grønnsaker, kjøtt – alt!

Men enda er jeg litt ute av trening på å lage babymat, så i går tenkte jeg å gjøre det lett. Spaghetti med kjøttdeig. Lillesnupp skulle få sin egen babyvariant vi fant i en bok for barnemat.

Fem ingredienser.

Easy peasy japanesy.

 

Uuuh, lookin´ good!

 

MEN, så skulle det ha seg slik at frua i løpet av dagen ble i ganske morken form og sånn ble det at fattern måtte lage middag mens han samtidig våket over to små barn. Godt vi ikke skulle ha noe avansert.

Middag ble produsert og servert.

Men.. ganske tidlig fikk jeg følelsen av at noe ikke stemte. Ikke feil altså, bare ikke helt der. Maten til lillesnupp virket da VELDIG tørr?

Men jeg hadde jo gått etter boka, så det må bare ha vært oppskriften som var litt under pari.

Joda, hun spiste da litt også, ikke mye, men noe. En slags seier.

Selv om jeg måtte innrømme at hun spiste overraskende lite egentlig, spesielt med tanke på hvor godt det så ut i boka.

 

Uhm.. Kjedelig!

 

Middagen ble ryddet av og jeg skulle akkurat til å klappe sammen boka igjen, da jeg i forbifarten la merke til noe:

Jeg hadde glemt fløte.

Av de fem… FEM(!) ingrediensene jeg skulle ha i maten, hadde jeg klart å glemme én.

Det er ganske imponerende.

Imponerende dårlig riktignok, men likevel.

Imponerende.

 

Fortsatt et lite stykke igjen til stjerne i Michelinguiden.. 😉

 

/ Godt det enda er lenge igjen av pappapermen, si 😉

* Følg Kokkehjerte på Facebook *

Byssan lull, bare tull

I går mens jeg prøvde å lulle lillesnupp inn i formiddagshvilen, innså jeg noe rart:

Jeg kan ikke teksten til Byssan Lull!

Det slo meg først mens jeg lå der og mumlet og strøk på den lille kroppen at ordene helt sikkert ikke stemmer med originalen.

Tror jeg da i hvert fall, for jeg dette kan jo umulig stemme?

 

Byssan lull, koka kittelen full, det kommer tre vandringsmenn på veien

Byssan lull, koka kittelen full, det kommer tre vandringsmenn på veien

Den ene heter Hans

Den andre har med gull

Den tredje er en redningsmann fra Vesten

 

For den går vel ikke sånn?

..eller?

Jeg er spesielt usikker på han andre vandringsmannen der, som vel egentlig høres mest ut som han hører med i en fortelling fra bibelen.

Og hva er en kittel? Og hva godt gjør det meg om den er koka full? Og hva er en vandringsmann egentlig? Snakker vi om en slags tater på loffen?

Nei, her trenger jeg hjelp fra noen garvede nattasangere. Eller Per Egil Hegge.

Her er det noe som ikke stemmer.

 

Godt forsøk fattern, men det der holder ikke.

 

/ Mvh språkforvirret

* Følg Sanghjerte på Facebook *

Pappaperm, dag 3: Nye rutiner

Vi er bare på tredje dagen i pappapermen, men allerede nå har jeg lært noe viktig: Rutiner kommer og går. Ikke bli for opphengt i dem.

Jeg har jo selvfølgelig gått på pappapermen med klassisk overmot og lagt opp programmet etter når hun sover, når hun skal spise også videre.

Og det er ganske dumt å bli for opphengt i sånt, for er det én ting som er helt sikkert så er det at så snart du begynner å stole på en rutine, vil den endre seg voldsomt så snart du snur deg rundt.

I dag var planen at snuppa skulle sove formiddagshvilen fra 09-ish til så-lenge-som-mulig-ish og så skulle vi være på trening til kl. 11-ish.

… Og nå er klokken 11.30 og hun sover fortsatt ikke. Sånn atte nei da så..

Rutiner er selvfølgelig kjempeviktig, men de er også noen lunefulle jævler, for så fort du begynner å stole på dem så dolker de deg i ryggen.

Og nå, etter ørten runder med ned i senga, opp av senga, ned i senga osv, har jeg dratt i håndbrekket og kalt inn nødpuppen.

Vi prøver igjen i morgen 😉

 

Vil ikke legge meg!

 

/ Natta

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Norges yngste PT

Yiiiha, i dag ble det comeback på treningsfronten etter et aaaltfor langt opphold!

Og det var fantastisk å være tilbake, men jeg kunne ikke klart det uten hjelp fra Norges aller yngste PT!

 

Kjør på nå fattern, neste er 3×5 franskpress! Go go go!

 

For som du kanskje vet eller ikke vet, så har jeg det siste året hatt et treningsprosjekt gående der jeg skulle komme i mitt livs form i løpet av et år med hard trening, sunn mat og hele pakka. Det gikk jo bare sånn midt på treet. Etter en god start, krasjet prosjektet skikkelig da Fersken kom til verden, så plukket det seg opp igjen, men kollapset helt utpå vårparten.

Siden da har det blitt mye stillesitting, rolig surmuling og en ond sirkel av kronisk sofasliting og manglende evne til å komme seg opp på hesten igjen.

Men nå har jeg endelig kommet meg ut av joggebuksa, inn i treningspants og opp i joggeskoa igjen. Og alt takket være min lille PT som har pushet på for å få det til.

For jeg har nemlig tenkt litt. Fra neste uke skal jeg jo ha pappaperm i nesten et halvt år (gradert 50 %) og siden jeg da plutselig får mange timer med romletid midt på dagen, tenker jeg å bruke endel av den tiden til å få dreisen på pappakroppen igjen.

Klok av skade skal jeg absolutt ikke love store resultater, inngå teite veddemål eller gå ut med skyhøye ambisjoner, men jeg tenker at trening kan bli en fin greie å foreta seg med tuppa på slep. Det er også en fin tanke å vise at man kan gjøre litt sånne ting i pappapermen også og ikke bare sitte på kafé og mumse boller. Men det blir nok litt av det også 😉

 

Just the two of us

 

Så er det også noe symbolsk flott over at lillesnupp, som jeg til nå ganske ufortjent har gitt deler av skylden for at treningsprosjektet mitt gikk i vasken, blir grunnen til at jeg kan plukke det opp igjen.

For mye av tiden i pappapermen vil både jeg og Christina være hjemme på likt og da er det fint å ha en god grunn til å komme seg ut av huset og finne på noe med snuppelura, slik at hu mor kan få holde på med sitt i fred.

Pluss muligheten for at jeg blir en het potet da. Men det er ikke så farlig egentlig, det viktigste er bare å ha noen knagger å henge pappapermen på og at vi to skal ha noe artig å finne på. Kan jo ikke sitte på kafé hver eneste dag heller 😉

PT-en storkoste seg i dag og ekstra bra var det når treningsøkten var ferdig og vi slo oss ned på en treningsmatte og nøt en bedre smoothie for å booste musklene igjen. Ja, for det er ikke bare bare å ligge på en matte, snurre rundt, løfte på hodet og dytte rundt på tunge poseklips og lekepingviner heller. En skikkelig treningsøkt det også 😉

Ja, dette tror jeg blir topp: Pappaperm blir pappakropp! 🙂

 

Hun tar kanskje 750 flis i timen, men det er det verdt 😉

 

/ Gains!

* Følg PT-hjerte på Facebook *