Ikke bare solskinnsdager

Noen dager er alt bare feil. Man håper jo at hver dag skal være enhjørninger og sukkerspinn, men livet med en småttis i huset er langt fra bare solskinnsdager.

I det man kommer inn døra etter en lang dag på jobb, innser man fort at arbeidsdagen er langt i fra over. Den løpende knuseklemmen man har sett frem til i 10 timer er fortsatt milevis unna. I stedet får man et umiddelbart skrik av misnøye og et barn som ikke bryr seg nevneverdig om at du har vendt tilbake til heimen. Man setter seg på kne, man snakker med babystemme, man prøver alle smisketriks i boka, men ingenting fungerer.

Jeg innser raskt at plutten enten er sliten, sulten, tørst eller trøtt, evt. alle disse på likt. Det kommer ingen knuseklem i dag. Det kommer ikke et hylende fornøyd “PAPPA!” fra et smilende ansikt. Alt jeg blir servert er restene av en liten pjokk som allerede har lekt seg gjennom en lang dag uten meg. På dager som dette er det lett å bli både oppgitt og lei. Og skuffet.

Jeg er like mye skuffet over at han ikke er i det knakende flotte humøret jeg hadde bestilt, som jeg er skuffet over egen evne til å ikke umiddelbart innse at det er jeg som eier problemet. Det er jeg som har vært borte hele dagen, det er jeg som er for sent ute, ikke han. Da får jeg gjerne litt dårlig samvittighet for å bebreide ham for mine valg. Og så blir jeg litt skuffet over det også.

 

Hvem er du for en fyr? Bryr det meg, kanskje? Neppe.

På sånne dager er det egentlig bare å bite tenna sammen og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen helt til man kommer seg til leggetid. Det er ikke det at barn ikke er en fantastisk ting og alt det der, men når alt du har å jobbe med er de tynnslitte restene av et flatt batteri som lever på overtid, da er det ikke akkurat noe å hoppe i taket for. Uansett hva man tilbyr, uansett hva man gjør: alt har feil lukt og feil farge.

Som voksen så irriterer man seg selvfølgelig også over de logiske bristene. Selv om ungen er sulten som en ulv, så kommer det ikke på tale å smake på middagen engang. Man kan diske opp med de lekreste retter, mat du vet han ellers elsker og du gleder deg til å se ham lyse opp og gofle i seg grådige mengder, men nei. Kommer ikke på tale! Du kunne like gjerne servert hundemat.

I sånne stunder prøver man gjerne en lettkjøpt løsning. Havregrøt med avocado og litt bonusbanan servert i sofaen til en episode Blekkulf eller to. En uslåelig kombo som jeg vet at han elsker. Å takke nei til dette vil være som å si at man ikke liker Odd-Bjørn Hjelmeset. Alle liker Odd-Bjørn Hjelmeset.

Men neida. Barne-tv er feil, Blekkulf er en dust og bare et par skjeer med motvillig grøt går ned. Det er ikke noe å bli fet på, men jeg innser at det er alt jeg vil få i ham. Great, da våkner han vel opp sulten i natt også da. Hva med et varmt og deilig bad for å runde av en trøblete dag? Vi kan leke med vannpistolen og le oss halvt i hjel slik vi pleier å gjøre. Nei? Den er grei.


Freeze, mofo! Gimme all yo´ money!

 

På dager som dette… Det er synd å si det, men den største gleden kommer først etterpå. Etter at den lille stabeisen har lagt seg og huset faller til ro. Først da senkes skuldrene og livet virker noenlunde levbart igjen. Men hva skjer da? Jo, da kommer gjerne den dårlige samvittigheten snikende og man blir litt skuff for at man har latt all motbøren gå inn på seg.

Det er også en annen merkelig del av det å være småbarnsforelder: Man klarer jo rakkern pokkern meg ikke å nyte en hel kveld i ro og mak uten å begynne å savne den lille fuglungen. På kjipe dager som dette suppleres gjerne savnet med et stikk av dårlig samvittighet. Heldigvis lar det seg reparere.

Etter en dag som føles mest som en øvelse dratt ut av helvetesuka i militæret, er ingenting bedre enn å ta en tur opp på soverommet og stikke hodet inn i mørket. Å høre lyden av et fredfullt barn som sover og smatter passivt på en smokk, er balsam for en frynsete sjel. Det fyller hele kroppen med varmt velbehag og plutselig er det helt greit at kjøkkenet har grøt fra gulv til tak og at stuegulvet ser ut som en krigssone. Hva betyr vel det når man kan titte ned på en liten kaninnese som puster seg rolig gjennom natten.

 

 

God natt, plutten. Vi prekas i morgen og da prøver vi på nytt <3

 

Les også:
Rydder med glede
Perfekt start på dagen

* Følg Pappahjerte på Facebook*

80 kommentarer

    1. Der traff du spikern på hodet! 🙂 den dårlige samvittigheten er et kjent fenomen! Det hender at jeg er supersliten etter en travel dag på jobb, og når jeg henter litamor i barnehagen og vender nesa hjem, er jeg bare halvveis med i det som foregår! Litamor vil gjerne vise frem noe mens jeg står å koker en halvsunn middag, hvor jeg bare nikker og smiler, og kommer med en positiv kommentar, og etterpå føler jeg at jeg har gått glipp av noe. I slike situasjoner kommer den dårlige samvittigheten snikende…

    2. Jeg smelter totalt!du skriver så utrolig bra,og tar samtlige situasjoner helt på kornet!!Glad for at du også tar oss gjennom de ikke-fullt-så-greie dagene:) De er der,de også…

    3. Kommentert deg før og gjerne sagt det samme, men sier det igjen….du skriver helt fantastisk!
      Helsing fra en i samme sko (kanskje ikke samme skonummer, men, you know…)

    4. <3 Gotta love'em. Når det at paprikaen ikke holder seg på brødskiva utløser krampegråt. Når frustrasjonsnivået når max for ungen fordi han ikke får festet legostrutsen på underlaget på første forsøk. Lille vennen er sliten og trøtt. Ingenting hjelper-annet enn søvn. Og det hjelper for både knott OG forelder. Kjenner meg igjen. :)

    5. Ja hverdagen er ikke så lett noen ganger!Kjenner mg igjen,og vist samboere har likt humør er dt bare å gå stille i dørene:p Du er god til å skrive!!Følger med:-)p

    6. *sukk*
      Dette var som å lese om ettermiddagen her. Synes alle prater om at barn har evigvarende batterier. Ikke mine! De skulle vært levert med noen reservebatterier, og i samme slengen burde jeg også fått noen…! 🙂

    7. Anne Eileen: Noen dager er bare sånn, like greit å innse det, så sparer man tid og energi på å banke hodet i veggen ^_^ Og alle har det sånn. Ikke alle sier det kanskje, men alle har det sånn 🙂

    8. Åh, så deilig å høre om dine dager. Og disse dagene må også snakkes om. Jeg håper du fortsetter med pappahjerte-bloggen lenge!! Helt til plutten er blitt (helt plutselig kan jeg si) :tenåringsplutten. Jente 12 her hos meg, vi snakker utfordringer! 😉

    9. Veronika: Takk for det, Veronika 🙂 Ja, synes det var på høy tid å vekte ut innleggene litt, for det er jo ikke meningen å male et urealistisk bilde heller 🙂 Og når plutten blir tenåringsplutten, så skal jeg legge ut bilder av ham som står og smugrøyker bak håndballhallen 😀 😛

    10. Har ikke ord, du har nettopp sagt (skrevet) alt! 👍😊 skulle tro du var flue på veggen vår! Hehe fantastisk 😉

    11. Hegemie: ^_^ Tusen takk for det. Ja nei det er vel like greit å ikke late som 😉 Innså plutselig at jeg sto litt i fare for å bare snakke om alt det fine i det siste, så synes det var på høy tid å få inn den grøtklissete baksiden av medaljen også 😀

    12. Kristine Iren: Usj, ja det er uggen :S Og det er gjerne rett etter de har lagt seg at man innser at man egentlig ikke har vært helt “til stede” i situasjonen, men spacet ut litt og jobbet på tomgang. Men men, da er det fint at man har den dårlige samvittigheten der til å sikre at man prøver å gjøre det litt bedre neste gang 🙂

    13. Takk for at du skriver så ærlig, herlig å lese! Kjenner meg godt igjen i det med dårlig samvittighet og at det er godt når den lille sover søtt i sengen. Da kan vi lade batteriene også 😉 Men sånne dager hjelper vel oss til å sette enda mer pris på solskinnsdagene <3

    14. Du er fantastisk flink til å ordlegge deg og beskrive det å være foreldre på en morsom og samtidig alvorlig måte. Jeg både ler og kjenner det røre hjertet mitt når jeg leser på bloggen din.
      En fornøyelse å lese!! 🙂

    15. Herlig beskrevet, selv om tulleruska her i huset fortsatt er ganske liten, er det dager som ikke er sånn man drømmer om, og leggetid er deilig. Men fytti så fort savnet kommer etter at de sover under dyna.. lillemor har heldigvis en stol på rommet hvis savnet blir for stort 😛

    16. Pappahjerte, du pappahjerte <3 Du får sagt det!
      Jeg, singel og barnløs 27-åring (riktignok utdanna barnevernpedagog), satsa friskt, og tok med tantebarna (gutt snart 13 og jente 6 1/2) på hytta. Onsdag-lørdag. Vi har vært borte et drøyt døgn. Dagen starta da jeg la meg i natt - og vesla hadde mareritt. Før frokost hadde ho sutra/grini/hylt/blitt fornærma/slått seg fem ganger. Før vi kom oss ut i akebakken - fire til. Nå sover ho - og jeg har kommet ut av tellinga. Blir det bedre i morgen, sier du? Håper det...!!
      Sov godt da, Pappahjerte <3

    17. Tåreklump i magen! Akkurat slik har det vært her hos oss i dag også. Nå må jeg visst inn å nusse de små guttene mine en ekstra gang, mens de sover så fredelig. Snart er det full rulle – klokken 5 😉
      La oss nyte barna våre, selv på de dagene man nyter dem aller best i sovende tilstand 😀
      God skrevet pappahjertet!

    18. Mari: Aj aj aj, det hørtes…. ja, det hørtes ikke noe særlig ut for å være ærlig. Men hey, da kan det i hvert fall ikke bli noe særlig dårligere i morgen 😉 Som de sa i The Julekalender: Vi får håp det går likar i mårra! 😛

      Lykke til 😉

    19. Susns sang og smurferi, fjoll : Haha, ja du i går gikk han faktisk og hentet håndstøvsugeren helt selv etter å ha sølt griljeringsmel utover hele kjøkkengulvet. Det var helt rått 🙂 Nesten verdt et eget innlegg. Hmmm… maybe? 😉

    20. Julie: Det er heldigvis det som er så fint, at på slutten av dagen så husker man vel stort sett for det meste de positive tingene. Og de er det alltids mange av. Eller… nei, noen dager så er det jo faktisk ikke det. Men da vil de alltid ha det nærmest magisk nydelige draget over seg når de sover ^_^
      /Ha en goood kveld! Nå skal denne rosabloggern sove 😀

    21. Innlegg av denne typen ser vi sjelden i bloggverdenen, men jeg nekter å tro at det er dager som kommer sjelden nok 🙂 Du er så utrolig flink til å skrive, og ikke minst engasjere leserne dine i teksten din. Nok en gang et godt levert arbeid fra din side 🙂 Også så nydelig bilde av en sovende liten skatt, så vakker <3
      ♥ Lizbethosnes.com

    22. Skulle gjerne ha ligget i sengen hele dagen, men heldivis har jeg en hund som jeg elsker, og som får meg opp.

    23. Lizbeth Osnes: Wow, det var ikke små ord å starte dagen med, skal jeg si. Tusen hjertelig takk, Lizzzbett 😀 Denne fredagen har akkurat fått tidenes beste start!
      /God helg! 😀

    24. godt sagt og skrevet.det er så godt å lese at alt ikke er fryd og gammen og at du også er som oss vanlige dødlige. :)ønsker deg og dine en riktig god helg!vet hva du snakker om 😉 hilsen en mor til ei på 2 år

    25. hahaha… memories memories.. Jeg skrev et langt innlagg i lokalpressen for noen år siden pga vedvarende klaging på gressklipping i helger.. Da fortalte jeg om nettopp de dyrebare timene fra jeg kom hjem fra jobb til ungene lå i senga og sov med ræva i været…
      De gamle klagekjerringene slutta å klage… Kanskje og fordi jeg ba de slutte å sutre i Ring Blad og heller møtes på en cafe en gang i uken å klage til hverandre…
      haha…det ble skikkelig stille da.. 🙂

    26. Så fantastisk skrevet! – Nesten så en skulle tro du hadde vært flue på veggen hjemme hos oss, og i mine tanker!Heia Pappahjerte 🙂

    27. Herlig lesning! Her har vi ei på 1.5 og ei på 3, og dette kjenner jeg meg veldig igjen i. 🙂 Fin blogg!

    28. Ah, kjenner jeg er glad for at mine nå er 5 og 7 og jeg stort sett slipper sånne dager. De kan godt være i dårlig humør, men nå går det an å snakke med dem og finne frem til løsninger 🙂

    29. Elin Risvik: Takk for det, Elin 🙂 Har hørt at slike problemer mangedobles når man har to, så får vel bare prise meg lykkelig for rolige tilstander enn så lenge 😉

    30. Sue: Hah, ja mine måter å samle inn info og gjøre research er det ingen som dobbeltsjekker så hvem vet hvilke vegger jeg har hengt ut på 😉
      /God hælj!

    31. Geriatriks: Hah, klagekjerringer og debatten om gressklippere altså. Merker jeg er litt delt der egentlig. For på en måte burde jo søndagen være hellig, men når ellers skal man rekke det? Og hvorfor skal søndagen være hellig egentlig, jeg tror jo ikke på Harry Potter engang! Men likevel… Vanskelig tema. Skjønner godt at sladrekjerringene kan holde den tråden varm i mange år 😀

    32. interiorgirl1: Hah, ja er det ikke utrolig at jeg kan være så storsinnet at jeg senker meg ned til dere vanlige dødeliges nivå og viser mitt miskunn? Haha! Fjottrik 😛 Men er jo ikke meningen å virke skinnhellig i bloggen, selv om jeg prøver å fokusere på det positive, så absolutt på sin plass med litt utilsminket virkelighet i blant også 😀
      /ha en god helg på deg!

    33. Anonym: Haha, jeg er faktisk forlovet med en Larviksjente og har flyttet til Larvik, så JA, jeg har blitt introdusert til den store Louis ja 😉 Nydelig sang 🙂 Skikkelig nedpå, folkelig og personlig, akkurat slik vi liker det 🙂
      /larviks five!

    34. Du skriver så ærlig!:) kan tenke meg at en slik dag er tung. Virker som dere er noen fantastiske foreldre for han, så er nok ikke lenge før det fine smilet hans nesten går hele veien rundt:D

    35. Iselin: daaa takk for det, Iselin 🙂 Smilet hans er aldri langt unna. Det skal plutten ha, det er faktisk 9 av 10 dager med store smil og partytime 😀
      Men nå er det taco! Prekas 😀

    36. Jeg hadde tenkt å skrive noe lurt her, men så har du allerede sagt det som trenger å sies.
      Takk for nok et supert innlegg! Godt å vite man ikke er alene 😉

    37. Har hatt noen slike ettermiddager i det siste. Alt blir galt, maten på gulvet i stedet for munnen, pysjen er feil og når det endelig soves sitter man igjen og tenker at man er verdens dårligste. Men heldigvis kommer nye dager med nye smil og strålende glis..

    38. Takk for det innlegget 🙂 Det traff. Det er akkurat sånn det er innimellom, og det er jammen ikke lett å si det høyt. Så takk for at du sa det, og jeg kunne se at det ikke bare er meg som har det sånn noen dager 🙂

    39. Bloggen din e rett og slett fantastisk! Bøyge meg i hatten før deg, å dan nydlege skapningen de ha produsert!

    40. Og jeg som håpet på at de dagene skulle gå over før den tid, hehe. Jeg kjenner meg veldig godt igjen med min 10 måneder gamle snuppe, altså. For så vidt, jeg kan kjenne meg godt igjen selv! Er jeg sliten og sulten, er alt feil (men jeg griser ikke grøt over hele kjøkkenet for det;).
      Denne er til deg, hvis du vil ta den imot: http://littleteapotstories.blogspot.no/2014/02/liebster-blog-award.html. Uansett er den bare for å vise at jeg setter stor pris på bloggen din! Du er super!

    41. Vilde Sofie: Heeeey, en liebster faktisk!! 😀 Wohooo, takk for det 😀 DU er super 😉 Hmm, da får jeg vel sende den videre også da..? Det kan bli spennende 🙂 Tusentusentakk ^_^
      /Haifai!

    42. Så utrolig fint skrevet, jeg ble helt rørt. Sitter her med en tåre i øyekroken og en bitteliten klump i magen. Kjenner meg så godt igjen i dette blogginnlegget, så det er nesten som at jeg blir nødt til å tusle inn på barnerommet en tur, igjen.. Veldig fint og varmt skrevet, og herlige bilder <3

    43. Uff, det var altså mening at jeg måtte tørke noen tårer. Meget godt skrevet og så helt, helt korrekt. Kjenner meg så godt igjen, og her er det ingen herlig pappa som tørker grøt eller skifter bleier. Det er bare mamma som er her. Og da gnager det lengst inne i hjerterota og samvittigheten er svartere enn svart, når jeg en dag i ny og ne blir bittelitt lei. Så må jeg inn og stryke over det uskyldige barne kinnet, tørke noen tårer og håpe hun ikke husker at mamma var litt sliten og irritabel idag <3

    44. Hahahaaaawwww! Dette var både morsomt og rørende på en gang. Måten du beskriver på får det nesten til å høres ut som en lek å ha unger, noe jeg på en måte ikke vet at ikke er. Har ingen barn selv men har 3 søskenbarn hvor 2 fortsatt er under 5 år 😛 Pluss at jeg var praktikant i en barnehage 😛 Og det er så sant som du sier, noen dager er alt feil og æsj og andre horrible ting, mens andre dager går det akkurat som man vil 😛 Jeg digger bloggen din! Tusen hjertlig takk, Peter, for at du deler dine opplevelser 🙂 ^_~

    45. Janina: Tusen hjertelig takk for det! 🙂 🙂 Til tider kan det være en lek, men det er jo en ekstra person som man har fullt ansvar over også, så mange arbeidsoppgaver og ting som må gjøres også 😉 Men så er det jaggu meg det mest berikende som finnes også Ü
      Glad påsk!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg