Frisk nok for husarbeid?!

Demoniske piller, dette føles som noe frua har stelt i stand!

close up of male hoovering carpet
Licensed from: dolgachov / yayimages.com
 

For i går begynte jeg på en heidundrende penicillin-kur som skulle være kraftig nok til å ta knekken på uvedkomne basilusker og bleke tennene i samme slengen.

Allerede er den verste hodepinen borte og kroppen har begynt å våkne til, men det er absolutt ikke det rareste som har skjedd så langt!

For hva var det første jeg begynte med da kroppen en gang etter frokost følte seg litt pigg for første gang på lenge? Husarbeid!

Husarbeid?! Jeg har nærmest ikke gjort husarbeid frivillig siden jeg fikk godt betalt for det på ungdomsskolen. Men etter å ha stirret i veggen i over en uke, var det altså dette kroppen ønsket. Farvel Morgan og Ola-Conny, hello støvsuger.

Formen er fortsatt 95% råtten agurk, så det var ikke lenge jeg orket å holde på, men det lille overskuddet som dukket opp, måtte altså skvises maksimalt. Men så var det tilbake til sofakroken for å sove litt igjen 😉

Selv håper jeg at formen bikker enda et nytt nivå i morgen, men noe sier meg at Christina hadde vært strålende fornøyd med å holde meg på dette stadiet en liten stund til. Frisk nok til å støvsuge huset, men for syk til å mase om kjærestekos og klining. Den perfekte balanse 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 1 dag igjen til nyttårsforsetter!

Full pott hos fastlegen

Som mann er dette faktisk det beste som kan skje hos legen x-)

Big pill
Licensed from: Ikostudio / yayimages.com
 

For jeg hadde egentlig planer om å ri av stormen med store doser smertestillende og tjuvlånt astmamedisin, men da hodet sluttet å reagere selv når dosen gikk fra milligram til gram, var det på tide å dra i snora.

Men jeg er mann, vettu. Det verste jeg kan tenke meg er å troppe opp hos fastlegen og få høre at det ikke feiler meg det spøtt. Bare en rask sjekk, et spark bak og klar beskjed om å slutte å være en liten sytekopp.

Derfor venter jeg i det lengste med å oppsøke lege, og hvis jeg først drar skal jeg være helt sikker på at det er minst én ting galt. Og da jeg våknet med vekten av en elefant på tinningen i dag og smerten ikke lot seg lindre uansett hva jeg kastet på den, var tiden inne.

Og igjen, som mann, er det som skjedde faktisk det beste som kunne skjedd. For jeg var ikke frisk! Jeg var syk! Kjempesyk! Og da ble jeg faktisk litt glad.

For ikke bare har jeg lungebetennelse, men bihulebetennelse attåt. Musikk i en syk manns ører. Sånn bortsett fra de vanvittige smertene, må det sies å være en stor seier for huleboermannen i meg. Ikke pyse, bare syk.


#sexybeast
 

Men det er også så langt jeg kan kalle meg mann for i dag. For da vi kom hjem fra legekontoret, dro resten av familien i juleselskap. Jeg fikk frikort til å holde meg hjemme og brukte tiden på et langt, glovarmt bad med badesalt, duftlys og full staffasje.

Så smurte jeg meg en stor skive med mutterns hjemmelagde julekake med smør og brunost, og slo meg ned i sofaen for å se på film og dorme.

Snuflet meg gjennom det vi hadde på boksen og prøvde først min gamle favorittfilm: Inception med Leonardo DiCaprio. Men med et hode som fortsatt var plaget med elefant på tinning, ble jeg raskt svett av skytescener og action.

Så da gikk jeg for en annen favoritt. En langt mindre maskulin film. En film jeg en gang i tiden motvillig ble dratt med for å se på kino, men endte opp med å gi en sekser på terningen: Mamma Mia!

Jeg kan ikke huske at den filmen var spesielt rørende sist jeg så den, men så hadde jeg jo heller ikke knasket i meg en hestekur av piller den gang. Men det hadde jeg nå.. Og siden ingen var hjemme sto jeg fritt til å sippe så mye jeg ville, der jeg lå neddopet og rusa på julekake og penicillin 😉


Når hostekula kommer midt i en selfie x-)
 

/ Mamma mia, here I go again <3

–> Stem gjerne på Pillehjerte i Vixen Influencer Awards (Livsstil, Gullpenn, Folkets Favoritt)

Skulle hørt på kroppen

I hele høst og vinter har kroppen prøvd å si ifra. Peter, nå må du begynne å legge deg tidligere. Du er stressa Peter, kan vi prøve å legge vekk mobilen litt? Greit at du har en viktig deadline, men la meg få slippe å sitte oppe hele natten, ok? Og når du er sliten, ikke tren hardt.

Men hele denne tiden har jeg vært så stresset at jeg ikke har hørt på kroppen. Ikke en eneste gang faktisk. Bare kjørt på og latt hodet ture i vei med sitt vanvittige rotterace.

Og hodet tar sjeldent pauser. Hodet vil ligge og se på Netflix-serier til langt på natt og heller bøte på med triple mengder kaffe dagen etter. Hodet gir gladelig alt på trening med en småsyk kropp. Hodet bryr seg ikke om stress, men tenker derimot at stress må bety at man har masse å gjøre. Derfor kan man på ingen måte skru ned tempoet. Bedre å doble.

Og sånn har det gått i hele høst og vinter.

Jeg burde kanskje skjønt tegninga da jeg for noen uker siden innså at jeg var blitt så blå under øynene at jeg ikke lenger orket å legge ut noe på Snapchat uten å bruke et tullefilter for å dekke over det. Jeg skjønte det ikke da, men jeg har kjørt kroppen min altfor hardt i det siste. Og for snart en uke siden, sa kroppen stopp.

Jeg kjente først at jeg begynte å bli ganske uggen, men tok selvfølgelig ikke hensyn til det og dro på trening som planlagt. Da jeg kom tilbake, følte jeg meg kjempedårlig. Den natten kaldsvettet jeg som jeg aldri har gjort før.

Men samme det, sikkert bare en engangsgreie tenkte jeg, og dro på trening igjen kvelden etter. Da jeg sto på tredemølla, klar for å varme opp, hadde jeg et øyeblikk der jeg tenkte “Peter, dette føles feil, du burde bare dra hjem”. Men det er det som er så rart med stress, man slutter å høre på kroppen. Eller verre, man begynner å utfordre kroppen. “Syk, sier du? Pøh, skal vise deg jeg” og så trente jeg hardere enn noensinne. Pushet kroppen til max.

Og DA sa kroppen stopp. Jeg har aldri opplevd nattesvette før, men dette ble andre kvelden på rad. Hele kroppen som en sil! Og da jeg våknet var jeg tom for energi, utkjørt, vondt i hodet, hostete, forkjølet, glovarm, iskald, hele greia.

Først tenkte jeg at jeg skulle klare å overkjøre kroppen og fortsette julen som normalt, men da bestemte kroppen seg. For etter et halvt år med nedprioritering av søvn, konstant hjernestress, trening på halv maskin og aldri en antydning til å lytte til kroppens signaler, så den sitt snitt da jeg endelig ble småsyk og skulle ha ferie.

– “Nu jävlar er det min tur”, tenkte den og stengte hele maskineriet.


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Og sånn ble det at stort sett hele juleferien har gått med til å hoste, spise piller, sove, svette, fryse og brekke seg. Og sove litt til. Jeg har alltid vært altfor stresset til å sove på dagen, men den siste uka har jeg ikke gjort stort annet. Om ikke annet, bare for å slippe unna hodepinen.

Midt oppi alt dette så har vi jo vært på julebesøk, så når mixen av diverse legemidler har vært helt på topp, har jeg også deltatt i juleselskaper. Så har jeg lagt meg igjen, kaldsvettende og jævlig.
Jeg tror kanskje jeg møtte veggen. Eller så er jeg bare syk. Jeg vet ikke helt, jeg vet bare at jeg ikke burde latt hodet kjøre på med sitt sinnssyke rotterace med alt det skulle rekke. For som det heter: Problemet med et rotterace er at selv om du vinner, er du fortsatt en rotte.

I hele min periode som aktiv blogger har jeg aldri tatt meg en hel dag fri. Har liksom vært litt stolt av det, men i snart en uke nå har jeg rett og slett ikke orket å se på macen en gang.

Jeg klager ikke altså, for om noe har jeg i hvert fall lært noe av dette. Noe viktig: Lytt til kroppen.

Og la meg bare si det sånn: I 2018 skal jeg spille på lag med kroppen!

Og det starter med å legge vekk den helvetes satans forstyrrende mobilen på sengekanten, få nok søvn, spise sunt, få nok søvn (igjen), ta varme bad, kjøpe meg en “lær deg å takle stress, din knotkjepp”-bok og brenne duftlys fremfor krutt i begge ender.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Lytt til kroppen <3

God jul a!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hilsen pjusk og kona til 🙂

Kos og kaos på kvelden før dagen

Uansett hvor eller hva man skal: Avreisedag er alltid kaos. Vi trodde selvfølgelig vi skulle ha god kontroll denne gangen, men den gang ei. Ikke holdt vi tiden heller. Jeg skjønner ikke hva det er med å prøve å reise steder med barn på slep, men det tar altså så vanvittig lang tid. Å pakke for seg selv er gjort på 10 minutter, så hva de resterende 4 timene går til, vet jeg ikke. Men det skjer hver gang.

Og ingen har selvfølgelig tisset når vi endelig er klare til å dra, og bilen buler som en surströmmingsboks.

Så kommer man seg endelig av gårde, litt etter tiden og litt irritert, men så går det ikke lang tid før kaos er glemt og kos står høyt i kurs. Spesielt på en dag som denne, på vei til min søster for å feire jul med hennes familie. Grøt ved ankomst, marsipanverksted til kvelds og det ryktes om at nissen har gjort klar bål i skogen for oss i morgen tidlig. Der ønsker han sterkt at vi skal spise julefrokosten og ta med grøt på lasset. Jeg mener, det kan jo ikke bli mer julete enn det!

Så selv om jeg alltid stresser på meg grå hår og stressflass ved avreise, er det alltid fantastisk å komme frem. Spesielt til fyr i peisen og lukten av kongerøkelse 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hipp hurra og hurra meg rundt, i morgen er det jul!!!

Fornærma 2017

Herregud, for et land dette er i ferd med å bli..

Shocked senior woman looking over the top of her glasses
Licensed from: Creatista / yayimages.com
 

Krenkebevegelsen har tatt helt av og ser nå ut til å ha større oppslutning enn alle de politiske partiene til sammen. Alt er krenk! Uansett hva man sier vil noen bli fornærmet, og nivået for å krenke folk har altså blitt så lavt at det er blitt nærmest umulig å krype under.

Og krenkebevegelsen vinner! Hver dag blir det verre, tro meg, jeg vet. Jeg har sett utviklingen bare her på bloggen. Da jeg startet å blogge for 5 år siden kunne jeg skrive stort sett hva som helst uten å få pirkete reaksjoner. Nå får jeg mailer ukentlig der folk klikker i vinkel hvis jeg har brukt bare et hint av en sleivete bemerkning. Jeg ønsker ikke å henge ut enkeltpersoner og holder derfor eksemplene for meg selv, men bare det at halve landet klikket i vinkel over en ulv på en melkekartong, sier vel sitt.

Banning på TV er krenk, slemme brettspill er krenk, sanger med ekle tekster er krenk, alt er krenk. Eller mobbing. Ja, for verdien av ordet mobbing har aldri vært lavere. Alt er mobbing. Stakkars folk som faktisk har blitt mobbet og ønsker å bli tatt på alvor, for etter dagens standard føles det som at rundt regnet 5 233 000 nordmenn mobbes daglig.

Jeg er bare glad jeg ikke er stand-up-komiker i disse dager, for de folka der går tøffe tider i møte. 10 minutter ut i showet er hele salen fornærmet, krenkebølgen skyller gjennom salen og 15 stykker har ringt Barnevernet.

Samtidig som det har gått en veldig inflasjon i mobbebegrepet, så står hårsårhet og moralisering høyt i kurs. For du skal selvfølgelig ikke la noen gjøre noe du ikke selv kan stå inne for uten å la dem høre det. Med renter!

– Bruker dere Babybjörn? Da kommer ikke barnet ditt til å klare å gå!

– Babymat på glass? De glassene er fulle av mikroplast og kjemikalier! Lag selv, det gjør jeg. Mye bedre for barnet. Ditt også, hvis du bryr deg da..

– Laks fra butikk? De proppes fulle av antibiotika og lakseindustrien ødelegger havet!

– Sushi? Hvit ris er ikke bra for kroppen, scampi burde vært bannlyst og sushibrettene er laget av PLAST!

– Kjøtt? Å ja, så du elsker å drepe dyr? Er du klar over hvor mye kjøttindustrien forurenser?!

– Vegetarmat? Da får du ikke i deg alle næringsstoffene kroppen trenger, din idiot!

Og sånn går det. For hva enn du gjør, vil det alltid finnes noen der som kan stikke pekefingeren i nesa på deg. Selv lever de prikkfritt og i takt med naturen på alle punkter..

Liar with long Nose
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
 

Flagg er fornærmende, plagg er fornærmende og julesanger med juletekst er fornærmende. Alt som ikke inkluderer absolutt alle er vel egentlig fornærmende.

Hode, skulder, kne og tå? Hva med de uten tær? Eller de som har så stive ledd at de ikke klarer å gjennomføre sangen? Krenk!

Det høres kanskje banalt ut, men hvis ingen setter en stopper for denne galskapen, er det dit vi er på vei. Så mitt store håp for 2018 er at vi slutter å være en nasjon av sutrete drittunger og får oss litt baller igjen. Hei, vent litt, hva med teksten til “Ja, vi elsker dette landet”.

“Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor”..? Hva med de som bare har én forelder? Eller to fedre/mødre? Eller de som ikke kjenner sine biologiske foreldre? Krenk!

Vennligst endre teksten til: “Elsker, elsker det og tenker på vår(e) omsorgsperson(er)”. Sånn, det var bedre.

Da er vi klare for 2018 👍

 

–> Stem på Krenkehjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil og Folkets Favoritt)

Vi som savner Snøfall ❤️

Kjære NRK, er det ikke snart på tide å hoppe av i Svingen?

For etter den fantastiske oppturen med Snøfall som julekalender på TV i fjor, hadde vi store forventninger til årets julekalendersatsning fra NRK.

Men hva får vi? Jul i Svingen. Mobbing i Svingen. Foreldre med psykiske problemer i Svingen. Null julestemning i Svingen. Spør du meg er Jul i Svingen noe forbannet herk og når ikke Snøfall til knærne!

Hvorfor?

Jeg skjønner at Jul i Svingen skal handle om samhold mellom barn, at man løser problemer og at barna skal være helten, men jeg synes ikke det funker. Både Svingen og Sletta er full av usympatiske barn som for det aller meste truer andre med juling. Ja, når de ikke må ta hånd om sine foreldres problemer da.

For stort sett alle foreldrene i Svingen sliter tilsynelatende med noe. Barndomstraumer og nevrotiske reaksjoner, og han Marvin er et stilstudie i seg selv. Fra å henge opp barn i trær til å lure dem til å måke snø for seg eller kjøre fra familien sin i skogen midt på vinteren, burde han for lengst vært satt på smurfedrops.

Jeg er ikke en sånn skinnhellig 2017-fyr som blir fornærmet av alt altså, jeg ser bare ikke helt hvor gleden ligger i serien? Hvor er gleden i å se 20 episoder med Harriet som truer med å mose trynet ditt, Victoria som oppfører seg som Donald Trump eller hu gamle snerpehøna som kjører på dyr og kaller barn for drittunger?

Og hvorfor utvikler ikke karakterene seg nevneverdig? Vi er som sagt 20 episoder uti og Victoria er fortsatt snerpete, Harriet er fortsatt besatt av en eller annen demon, Nure er like usikker og Marvin er en kjøttløk. Jeg ser liksom ikke hvor serien er på vei.

Serien føles liksom helt uten mål og mening, og jeg mener at en kritisk faktor i enhver julekalender er at det bygger opp mot noe. I ?The Julekalender? satt hele nasjonen samlet på kanten av setet mens de tre fjomsenissene spikket propeller bekjempet nåsåen og hver dag kom nærmere målet.

I Snøfall var hver eneste dag en liten bit av svaret på gåten. Nærmere og nærmere svaret, hver eneste dag. Akkurat som en god julekalender skal være. Oppbygning, spenning, på vei et sted. Jul i Svingen har ikke det elementet i det hele tatt. Kanskje med unntak av verdens kjedeligste julekalender i regi av Marvin da 😉

Så skjønner jeg selvfølgelig hvorfor NRK sender serien år etter år. For Jul i Svingen føles som en serie laget på et budsjett så lavt at man kunne skrapt sammen budsjettet på et julebord. Men folk liker det tydeligvis, så da er det bare å kjøre på. Penger spart er penger tjent.

Men der må jeg ærbødigst be NRK om å åpne litt på pengesekken igjen. Vi betaler gode lisenspenger, la oss slippe å se at det går med til serier mer utdatert enn skulderputer og rottehale. Og det er ikke fordi serien begynner å bli gammel. Home Alone er fra 1990 og er like bra den dag i dag. Tre nøtter til Askepott er fra 1973. Gudfaren 1 er fra 1972.

Men okei, alt dette, absolutt alt jeg har skrevet til nå, blekner i forhold til mitt aller siste punkt. Det viktigste av alt:

TOTAL MANGEL PÅ JULESTEMNING!!

Hvor er julestemningen? Hvor er gleden? Hvor er oppbygning mot jul og spenningen som er førjulstiden? De har snø, de har trær, de har nisser, men likevel føles julemagien totalt fraværende.

Joda, det var kanskje et hint av julestemning da barna sto rundt grana og sang, men det er 19 episoder siden. Og la oss ikke glemme at en umedisinert Marvin løket opp hele den seansen ganske greit.

Det eneste, og da snakker vi det eneste, jeg får julestemning av er når episoden er over og Odd Nordstoga tonesetter refrenget. Eg vil heim til jol, eg. Det er vakkert. Det er jul. De resterende 24 minuttene gir ikke mer julestemning enn en pakke gulost. Og da snakker vi ikke om gräddost engang.

Neste år håper jeg Snøfall kommer på ny. Eller en ny sesong, det hadde vært magisk. Snøfall hadde alt det Jul i Svingen mangler: Fantastiske sanger, spennende oppbygning, interessante karakterer, utvikling, julemagi og en naturlig progresjon mot et definitivt mål, slik en god julekalender skal ha.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Snøfall skapte så mye julemagi at jeg nesten begynte å tro på nissen selv. Høydepunktet kom på selve julaften, da en god nabo snek seg bortom her og plantet en papirfugl i blomsterpotta utenfor. Da 4-åringen åpnet døra og fikk se den fuglen? Ord kan ikke beskrive hvilken glede han følte. Fuglen hadde flydd helt fra Snøfall! Det var brev fra nissen! Det var julemagi, det var glede, det var magisk. Det savner jeg.

Så NRK, hør min bønn: Jeg vet at det er gøy å spare penger, men det er på høy tid å hoppe av i svingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

–> Stem på Snøfallhjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil og Folkets Favoritt)

Hva gjemmer seg i puta??

Inntil i går kveld trodde jeg at Christina og jeg levde ganske åpne liv uten noen imponerende hemmeligheter. Ingen falske pass eller spennende dobbeltliv. Blogger om dagen, skarpskytter om natten, ingenting sånt. Men det var som sagt frem til i går, for da jeg skulle legge lillesnupp oppdaget jeg noe rart.

Jeg skulle bare dytte litt på puta da jeg la meg ned for å lese godnatthistorier, men så kjente jeg noe. Jeg skjønte ikke hva det var og måtte snu litt på puta. Og da dukket det opp. På innsiden av putetrekket, en rekke skjulte objekter. Sylinderformet, ikke lenger enn ca. 7 centimeter lange. Også noen mindre ting, på størrelse med en drue.

Jeg hadde ikke tenkt til å styre mer med det og bare la ting være ting, men nå holder jeg på å dø på meg av nysgjerrighet. Hva kan det være? Hva bruker hun det til? Og hvor lenge har dette pågått?! Det er lenge siden jeg har lagt lillesnuppa nå, så dette kan ha pågått over lang tid..

Spy looking through magnifier
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Er det skjulte drapsvåpen som ligger gjemt til en kveld Christina ikke orker en eneste tørr pappavits til? Kanskje bygger hun en bombe i de mørke nattetimer? Kanskje er det penn og papir som hun bruker til å skrive lange, vakre dikt til sin vakre mann når inspirasjonen treffer henne midt på natten?

Eller snakker vi russisk pass, kart over Moskva og en blankpolert Walther P99? Er det lommelykt og lighter hvis strømmen skulle gå midt på natten? Strikketøy? Leppestift og andre sminketing, bare sånn i tilfelle man plutselig våkner og føler for å dra på byen?

Eller… hvis man må sminke seg for noen andre midt på natten… Jaha ja, kanskje burde jeg sjekke putetrekket til postmannen også? Det kan også bare være nesespray, men det var minst 5-6 gjenstander inni der, så hva i all verden skal hun med nok nesespray til å bedøve en hel barneskole? Og hvorfor gjemmer hun det i putetrekket?!

Hva enn det er må jeg komme til bunns i dette. Men jeg kan jo ikke bare begynne å rote rundt i hennes private ting heller, så jeg blir nødt til å spørre. En del av meg håper at det er noe utrolig kjedelig, som gamle smokker og håndkrem, men en annen del av meg ikke kommer unna at det hadde vært spennende om det skulle vise seg å være løsbart og russisk pass x-)

Passport
Licensed from: elwynn / yayimages.com
 

/ Mens vi venter på at Peter manner seg opp: Hva tror du det kan være?

–> Stem på Løsbarthjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil og Folkets Favoritt)

Grusom genser og mormors medister

I dag var vi på julemiddag hos svigers, og det er først når man kommer inn døra, ser bordet stå julepyntet og kjenner lukten av nystekte medisterkaker som treffer deg i fleisen, at du innser hvilken magisk tid julen er.

Tid for å møte familien og kose seg. Prate skit, spise god mat, le og ha det gildt. Og drikke kaffe etterpå. Gjerne i stygge gensere. Jeg vet ikke helt hvor og når den trenden startet, men jeg liker den. Trodde egentlig ikke at jeg skulle hive meg på, men like fullt dukker det opp en ny og grusom genser her hvert år. I år ble det en skjeløyd Rudolf med glitter og full staffasje.

Selvfølgelig kan man møte familien og gjøre alle disse tingene ellers i året også, men det er noe spesielt med julen. Gleden og spenningen som leder opp til den store dagen. Hvilke pakker lusker under treet? Blir svoren sprø i år? Vil Askepott få prinsen eller blir det å nøye seg med hesten? Magisk.

Ja, for vi ser vel på Askepott? Klart vi gjør. Det er faktisk den eneste tradisjonen jeg har klart å holde ved lag hvert år etter at vi fikk barn. Barn eller ikke barn, tissebleier, mat som svir seg og folk som banker på – alle må vente når far ser på Askepott. Ikke for at filmen er så sinnssykt bra egentlig, det blir bare ikke jul uten Askepott 🙂


Og Linus i svingen selvfølgelig 😉
 

/ 5 dager igjen til jul!

Slik lager du verdens beste julesennep!

Om noen hadde spurt meg for noen år siden: “Peter, vil du noensinne skrive om sennep på bloggen din? Kanskje til og med legge ut en oppskrift?”

… ville jeg svart: “Nei. Selvfølgelig ikke, hvem i all verden skriver om sennep?”

Men dette er mutterns hemmelige oppskrift, og den er så god at den bryter alle regler!


❤️
 

Det er the one and only julesennep jeg gleder meg til hvert eneste år. Til nå laget utelukkende av muttern med hennes hemmelige kokebok, men i år måtte jeg be om oppskriften. Og jeg fikk den! Kan jo ikke kjøre to og en halv time hver gang man blir fysen på et lite glass 😉

For det er ikke snakk om noe alminnelig, kjip pølsesennep altså. Dette er englenes honning. Det er jul på et lite glass. Det er tilbehøret over alle tilbehør. På en skinkebit, til ribba, til medisterkaker, julepølser, pinnekjøtt etc etc. Denne sennepen går til alt!

Men nok prat, la oss komme i gang. Det er bare to “rare” ingredienser her som du kanskje ikke har på kjøkkenet, men jeg måtte ikke lenger enn til nærmeste dagligvare for å få tak i det. Resten har du allerede.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du trenger:
– 1,5 dl sukker
– 1,5 dl fløte
– 1,5 dl Colman´s sennepspulver (kan sikkert bruke andre typer hvis du finner)
– 3 ts sennepsfrø (øyemål)
– 2 egg
– 1 ss eddik (klar 7%)
– 1 klype salt
 

Slik gjør du:
– Hell alt i en gryte (unntatt sennepsfrø).
– Gi et raskt oppkok.
– Rør hele tiden.
– Tilsett sennepsfrø mot slutten.
– Kjøl ned og legg på glass.
 

Og så, etter bare noen få minutters arbeid, sitter du der med et stort glass julemagi som smaker så godt på ribbe og juleskinke at det er helt flaut. OBS: Styrkegraden varierer fra gang til gang, men den kan bli litt sterk, så kanskje greit å holde unna barna 😉

Advarsel: Du kommer til å bli avhengig. Helt seriøst. Ingen over, ingen ved siden, dette er verdens beste sennep 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

–> Stem på Sennepshjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil og Folkets Favoritt)