I kveld skal vi kose oss ❤️

Jeg skal være den første til å innrømme det: Det har vært et helsikes kjør. Hele det siste halvåret.

Det har vært bolig meg her og bolig meg der. Rydde til foto, rydde til visning, rydde i hagen, vaske, male, pusse opp. Rydde, rydde, fikse og ordne, levere barn, hente barn, flytte, flytte, flytte.

Og du har vært så sinnssykt sterk gjennom hele prosessen. Stått på hver eneste dag og vist deg sterk selv når jeg har visst at du er sliten som en rumpepinne. Du har vasket og ordnet og malt og ryddet så mye at jeg er ganske sikker på at du gjemmer et ekstra sett med armer under genseren.

Men det har ikke bare vært enkelt. Det har blitt mye. Mye å skulle flytte og pusse opp, samtidig som man har to små apekatter og en hund. Må liksom passe på deres interesser oppi alt sammen også.

Dessuten blir det mye ekstra greier med to små i husholdningen som eier en hel masse ting, men som er til særs liten nytte når ting skal flyttes og bæres 😉

Sant å si så har det vært et rotterace. Lenge. Og vi er langt ifra ferdig.

Heldigvis så koser vi oss med det, for vi vet begge at vi går mot noe fantastisk. Det er her vi skal bo. Dette er barnas barndomshjem og her skal fantastiske minner bygges.

Til nå tror jeg ikke du har unnet deg et eneste hvileskjær, men jobbet på innpust og utpust siden midten av juni. Men i kveld.. i kveld skal vi kose oss.

Ikke ut på fancy restaurant eller sette vekk barna og finne på noe sprell. Nei da, bare et par timer i sofaen. Du og meg med senkede skuldre. Prøve å finne en slags hvilepuls i en hverdag som har vært mye, lenge.

Jeg vet at du kommer til å slite, for du hater å sitte stille og se på rot, men i kveld blir du pent nødt. I kveld skal jeg lenke deg til sofaen hvis jeg må, for i kveld skal vi se på Idol. I joggebuksa. Ta oss litt tid til å bare være oss.

Ingen skrutrekker i hånda, ingen åpne malingsspann, bare du, meg og hverdagskjærligheten.

/ Jeg kan til og med vurdere å massere føttene hvis jeg må. Og det sier litt 😘✌️

Stolt lillebror!

Søsteren min har alltid vært irriterende flink. God i alt, pliktoppfyllende, snill, flink og ålreit.

Og jeg var hennes irriterende lillebror. Frekk, bøllete og klassens klovn.

Som barn var vi ofte i tottene på hverandre, som barn flest, men for det aller meste var vi perlevenner. Mange av mine beste barndomsminner er av artige ting vi fant på sammen.

I ungdomsåra var vi forskjellige som epler og banankake. Hun var flinkest i klassen, jeg var mer på rektors kontor enn rektor selv.

Hun spilte fløyte i korpset, jeg var mest opptatt av triksekniver og gangster rap.

Men nå som vi begge er voksne småbarnsforeldre, forstår vi hverandre som aldri før. Hun er opptatt, jeg er opptatt, begge er vi slitne som rumpepinner.

Vi bor et stykke fra hverandre og møtes ikke sånn helt uten videre på butikken. Det blir med bursdager, ferier og den slags.

Derfor synes jeg det var så utrolig kult da hun spurte om jeg ville se henne spille live i Larvik i helgen med bandet sitt. Jeg har ikke rukket å se dem spille enda, så det var jeg selvfølgelig supergira på!

Og hva slags musikk spiller de, sier du?

Rolige fløyteballader? Nei.

Lavmælt blues? Nix.

Utagerende jazz? Niet.

Vi snakker faktisk irsk folkemusikk!

Og det synes jeg er så kult, for jeg ELSKER irsk musikk!!

Det er en kjærlighet som strekker seg rundt 15 år tilbake i tid, til den gangen Hanne og gubben bodde i Irland. Jeg var så heldig å få besøke dem der nede og forelsket meg helt i landet, folket, naturen og musikken.

Derfor var det så fantastisk moro å få se et ekte irsk band på scenen, med min søster i staben!

Bandet heter The Belfast Lads, og dette er ikke en gjeng med rufsete pubmusikanter som spiller for en øl, men drivende dyktige, profesjonelle og hardtarbeidende musikere med en lidenskap for irsk folkemusikk.

Og jeg digga det <3

Mens jeg sto gjemt blant horder av dansende og jublende mennesker, slo det meg: Fy fasan, så stolt jeg er!

Jeg ville bare prikke alle på skulderen og si: ”Hei du, det der er storesøsteren min!”

Bandet spilte en god blanding av up-tempo danselåter som fylte gulvet, men også noen rolige slagere.

Og jaggu hadde de fått med seg to kjempeflinke jenter fra Sound-Irsh Dance Company til å riverdance foran scenen!

Alt i alt var det en fantastisk opptreden full av trøkk og et minne for livet for en stolt lillebror.

Søsteren min er rockestjerne 🙂

OBS! Leter du etter et band til firmafest, julebord, bryllup, konsert, festival eller lignende? Sjekk ut Belfast Lads! Rådyktige folk som nærmest garantert vil fylle dansegulvet 🙂

–> Sjekk ut Belfast Lads på Facebook

Eller klikk på infoboksen under:

Belfast Lads

NM i distré

Jeg har lenge mistenkt at en lang periode med flytting og oppussing har begynt å tære løs vår mentale helse, og i går fikk jeg det endelige beviset.

Vi sto i gangen og skulle sende 6-åringen av gårde på skolen. Det var kaldt og vi fant frem nye vanter, men vi hadde glemt å skrive navn i dem, så Christina måtte løpe og hente en merkepenn.

Klokken hadde tikket løpsk og nå var det faretruende nære skolestart. I tillegg fløy rørleggeren ut og inn døra med rør og deler og verktøy vi ikke kan navnet på.

Så det ble litt stress. Klokka som tikket, rørleggeren som løp opp og ned trappa, og vanter som måtte få navn i seg. Det ringer inn snart, go go go!

watch
Licensed from: gunnar3000 / yayimages.com
 

Christina er vanligvis rolig som skjæra på tunet i slike situasjoner, men denne gangen virket hun like oppjaget, stresset og distré som sin noe dårligere halvdel.

Hadde det vært en vanlig Christina på en vanlig dag, ville det nok løst seg knirkefritt, men det skjer som sagt noe med hjernen av å bo midt oppi et flyttekaos i nesten et halvt år.

Vi har pusset opp det ene huset mens vi har bodd i det andre, vi har malt det andre huset mens vi har bodd i det ene, vi har flyttet hele vårt liv i kasser samtidig som vi har sjonglert barn og fotballtreninger og jobb og venner og håndverkere og kaos.

Og kanskje var det alt dette som endte i at Christina til slutt sendte av gårde sin 6 år gamle sønn til skolen med kliss nye vanter. Og påskriften: “Kenneth”.

Som hadde vært helt fint om han faktisk het Kenneth. Men det gjør han ikke.

… det gjør derimot rørleggeren.

Laughing Zebra
 😂 Licensed from: fouroaks / yayimages.com
 

/ Finnes det en egen kvinneklasse i NM i distré?

6-åring lærer pappa lifehack!

Bretting av klær kommer aldri til å bli det samme igjen!

For i dag sto jeg og brettet klær. I stua. Og klagde. Ja, for å brette klær er det absolutt kjedeligste jeg vet.

Jeg ville heller sett en lat skilpadde krysse Norge på langs enn å brette klær.

Og i min utrøstelige kjedsommelighet, kan jeg muligens ha liret av meg noen gloser om akkurat hvor gudsjammerlig kjedelig og tidkrevende jeg synes det var. For plutselig hørte jeg fra TV-stua:

– “Men pappa, 5 minute crafts!”

Jeg skjønte selvfølgelig ingenting, men brått kom 6-åringen løpende. Og han forklarte meg at han har sett en del videoer på youtube i det siste med noen som kaller seg” 5 minute crafts“.

De lager videoer med smarte tips og triks, i typisk DIY-stil (Do it yourself). Du vet, videoer av typen “Slik lager du eget leke-slim” eller “30 måter å lage julepynt av gamle brusflasker”

Og et av disse triksene måtte jeg visst få med meg. Så vi bladde i loggen og der, som sendte fra oven på englevinger, fant vi det geniale brettetrikset!

Kutt ut fire pappskiver, teip dem sammen og BLÆM – du har en klesbretter!

Det måtte vi selvfølgelig prøve, og situasjonen tatt i betraktning, var jeg ikke vond å be 😉

Og vet du hva? Det fungerte!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flaks at vi har en haug med tomme pappesker stående da!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Min lille Lifehacker synes jo selvfølgelig det var kjempemoro at trikset faktisk fungerte og ansatte seg selv som skjortebretter på flekken, så fra nå av kommer brettingen til å gå som en lek 🙂

Takk skarru ha, O ukjente livredder på nettet :-*

–> Se videoen til 5 minute crafs her (trikset kommer etter 1min 46 sek)

/ Ikke alt barna ser på ipaden er visst ubrukelig tull 😀

De store, skumle ungdommene

Vi går på veien, bare 6-åringen og jeg. Det er mørkt ute. Vintermørkt uten snø. Kaldt og litt skummelt. Bak oss kommer en flokk med mørke skygger. Høye og ruvende. 3 stykker. Og de nærmer seg. Fort.

the black man with no face
Licensed from: diy13 / yayimages.com
 

Vi lunter av gårde i rolig tempo, de tar oss igjen med hvert eneste skritt. Jeg snur meg halvveis og ser hettene henge tungt over hodene på mørke silhuetter. 6-åringen snur seg og ser det han også. Kryper seg innpå oss som skygger fra mørket.

Slentrende skritt og luntende gange. Dype stemmer, men sekk på ryggen. Ungdommer. Store, skumle ungdommer.

Jeg hører stemmene deres, men ikke hva de prater om. Sikkert noe ulovlig. Smugrøyking og trimming av mopeder. Triksekniver og tægging. Typisk ungdommer. Enda nærmere nå og stemmene begynner å bli tydelige, men ikke helt.

Vi stopper i et veikryss for å knyte en skolisse. Skyggene vifter forbi oss. Blir der ikke lenge, men akkurat lenge nok til at jeg rekker å høre en av stemmene bjeffe irritert til en av de andre:

– “HÆ? Vanærer du landet ditt?! Rømmegrøt er jo tradisjonsmat!”
 

/ Og vips så var de ikke fullt så skumle likevel 😂

Toppen av julegalskap!

I dag fikk jeg det endelige beviset på at julegalskapen har gått for langt.

For der sto jeg. Midt i en helt vanlig butikk. På en helt vanlig dag. Men så, på veggen til høyre for meg, hva får jeg se?

En adventskalender til hunder!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Altså, hva skjer med verden?

Som om ikke det var nok med julemelk og juleappelsiner, julemusikk og julegløgg, jul meg her, jul meg der, jul meg overalt, nå må vi liksom ha adventskalender til hunder også?

Som om hundene har fått med seg dette?

Som om de sitter og titter mollstemt ut av vinduet i førjulstiden og tenker: “Alle de andre får adventskalender, men ikke jeg.. Voffor ikke?”

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Misforstå meg rett: Jeg elsker jul altså, det er ikke det.

Men adventskalender til hunder liksom? Hva slags idioter er det som kjøper sånt?!

Tenkte jeg…

Og kjøpte den.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Tross alt jul bare én gang i året 😉

Støtt din klubb!

Skaff deg gratis digital postkasse og start en pengeinnsamling for klubben i ditt hjerte 🙂

Min klubb er Tjølling. Svarte, hvite og stolte. Selv jeg som innflytter kjenner det. Føler en merkelig tilhørighet til klubben allerede.

Kanskje er det fordi jeg vet at det er her barna våre skal spille de neste ørten årene. Hele barndommen og langt uti ungdomsåra, Tjølling IF for alle penga. Og det gjør meg stolt. Tiffen opp og frem!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tror mange har det sånn, for det er noe med den lokale klubben. Den skaper en sterk lokal tilhørighet. Det er noe vi står samlet om, noe vi jobber for og heier på. Barna våre, bygda vår og identiteten. Spillertrøya brukes med stor stolthet og drakten bæres som en bunad.

Dette er vår klubb, det er her vi hører til.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Derfor synes jeg det er helt strålende at e-Boks har lansert Støtt din klubb. For hver person som skaffer seg e-Boks, støtter de din lokale klubb med 50 kroner!

e-Boks er en gratis, digital postkasse der du kan motta sikker informasjon helt papirløst. Verdipapirer, attester, offentlige papir, bankdokumenter etc. Du kan til og med lagre helseopplysninger i e-Boks!

Hva er e-Boks?

* Nordens største digitale postkasse

* Motta offentlig informasjon, sikkert og papirløst

* Egen signaturløsning som kan brukes på leieavtaler, salgskontrakter etc.

* Oppfyller alle krav til sikkerhet og personvern

* Alltid tilgang til viktig informasjon

* Finnes også som egen app

* Helt gratis!

Husk at å motta sikker post og offentlig informasjon helt papirløst i en digital postkasse, sparer miljøet for store mengder papirbruk. Raskt, sikkert og bedre for miljøet 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

GI 50 KRONER TIL DIN KLUBB / FORENING!

Akkurat nå gir e-Boks hele 50 kroner til en valgfri klubb eller forening for hver nye bruker av tjenesten.

Du kan også starte din egen innsamling til valgfri klubb/forening, og dele innsamlingsaksjonen med venner og bekjente. Jo flere som begynner å bruke e-Boks, dess mer penger får klubben. Vinn-vinn!

e-Boks er norske myndigheters foretrukne valg innen digitale postkasser, og er som sagt helt gratis.

Ingen haker eller liten skrift, bare papirløs, sikker informasjon rett i din digitale postkasse. Og 50 kr til klubben i ditt hjerte 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

–> Gå til stottdinklubb.no og få e-Boks helt gratis

Nei se, en tømmerhugger!

En av de artigste tingene ved å flytte til nytt hus, er at man får prøvd seg på mange nye ting man ikke kan.

Til nå har jeg blant annet slåss med thujabusker, renset takrenner, snekret inspeksjonsluke til varmepumpe og pigget gulv. Og i helgen var det duket for nok en stor og spennende arbeidsoppgave: Felle trær!

For vi har to klaser med totalt 9 gigantiske sypresser som står på plenen og stjeler lys.

En gang i tiden har de sikkert vært kjempefine, men noen har fôret dem med anabole steroider og nå har de vokst helt ut av proporsjoner. De må være minst 12 meter høye!

Jeg har hatt dem i kikkerten lenge og i helgen var det endelig dags. For da kom både mine og Christinas foreldre på besøk for å hjelpe til med utvask av det gamle huset, men da det viste seg at vi med doble sett foreldre ble langt flere hender enn vaskebøtter, snek vi gutta oss unna for å hugge trær.

Så mens damene holdt seg inne for å vaske hus, kastet vi gutta oss over oppgaven som tømmerhuggere.


HMS-sjefen var på ferie.. x-)
 


Lil´man hjelper til! 🙂
 

Og det må jeg bare si, som en mann som for det meste sitter og knatrer på tastaturet eller drikker te og hører på hvalsang mens han leter etter kreativ inspirasjon: Dæven steike så moro når saga går!

Det er et eller annet ekstremt tilfredsstillende ved å gjøre klassisk mannfolkarbeid. Motorsagen som brøler, sagflis som spurter, lukten av bensin, flanell på kroppen og ting som braser i bakken.

For selv som stor mann blir man liten ved siden av et gigantisk tre, og det er noe tilfredsstillende på et urmenneskelig apenivå når treet går i bakken. Som å felle en mammut. Helt instinktivt begynner man å slå seg på kassa og brøle i kor.


Treet buet seg rundt thujaen. Iskald beregning 😉
 

Så må treet kvistes og kappes, før det legges til tørk. Så blir det kløyving om noen dager, før kubbene stables og tørkes til neste vinter.

Kanskje er det også noe der som føles givende. Dette at kubbene må tørke helt til neste vinter. Dette er noe vi gjør , men som ikke vil gi vinning før neste år. Det føles litt som i gamledager.

Sånn bortsett fra motorsagen og mobilen som dokumenterer alt underveis 😉

I helgen tok vi den første klyngen og på onsdag ryker resten. Jeg gleder meg allerede til å ta på meg flanellen og nynne på tømmerhuggerviser, men jeg gleder meg enda mer til neste vinter, når jeg kan sitte i godstolen og høre det knitre fra peisen, slå meg på kassa og si:

“Veit dere barn, den veden der har pappa laga sjæl”

😉


 

/ Sover hele natta, jobber hele da´n