Den perfekte start på dagen

At noen netter er bedre enn andre, vet vi jo alle. Men i natt opplevde jeg faktisk den perfekte oppladningen til en ny dag.


Kl. 22.00 – lille nurket sover søtt.

Jeg spratt opp av senga kl. 02.30 og tenkte “Ah, bare fem og en halv time til jeg skal være på jobb, på tide å gjøre seg klar! Det som hadde vært helt perfekt nå er om noen kunne skrike så høyt at vinduene krakelerer”. Heldigvis kom plutten til unnsetning og leverte med stor L. Han stemte i så voldsomt at man skulle tro han prøvde å overdøve samtlige Sølvgutter i ett jafs. Det gjorde underverker for kroppen og bare sekunder senere var vi nede på kjøkkenet for å nyte frokost i kontrollerte former. Jeg sjonglerte bananer, tomater og brødskiver som for det meste havnet alle andre steder enn i det gapende fuglenebbet på kjøkkenbenken, hvilket ganske raskt resulterte i en moteriktig ruptur i øretrompeten til far. Like greit det, for jeg begynte egentlig å bli ganske lei av å høre småfuglene utenfor uansett.

Deretter bestemte vi oss for å leke den populære selskapsleken “Se min seng og hør meg skrike”, som i all hovedsak går ut på at plutten ligger og halvsover i armene mine helt til han ser at jeg nærmer meg senga hans. Da finner han sin indre jungelape og setter til livs sitt mest hjerteskjærende primalskrik. Vi ga oss på stillingen 53-0.


– Okei da papsen min, skal vi legge oss?


– Muhahaha, føkk that!

Så da bar det ned for å se om ikke et par avsnitt med Timmy Tid og Fantorangen kunne gjøre nytten. Det skal de ha, de som lager barne-TV, man blir jo ikke det minste lei av å se de samme episodene gang på gang på gang. Om noe blir man bare mer dedikert og etter hvert blir man også veldig glad i sangene. Det er på det tidspunkt man innser at man er i ferd med å bli en anelse sinnssyk. Så da lot jeg Mammahjerte få gleden av å overta litt, for å ta del i gledelige mirakel som fant sted rett foran øynene på meg; den uforklarlige lykken det er å oppleve at ingenting fungerer.

Etter en times tid synes Mammahjerte det var greit at jeg tok over igjen, og siden jeg uansett skulle stå opp om to timer, så spratt jeg opp og ga meg i kast med et nytt skift. Frisk og rask slang jeg meg i dusjen og nøt 14 sekunder med varme glede, før jeg spratt ut for å leke “Will it float” med plutten; en lek der vi tar alt vi finner på badet og kaster det i do for å se om det flyter eller synker.

Deretter var det å komme seg ned for å spise frokost og nyte den samme episoden av K-k-k-Karsten og Petra ca. 17-18 ganger (den nattasangen til Janne Formoe er jo faktisk bedre enn Fantorangen sin!). Deretter fikk jeg gleden av å bruke resten av natten som jeg ellers ville kastet bort på søvn, til å leke “slå med dørene”, “gråte for alt” og selvfølgelig “uansett hva du gir meg, gi meg noe annet”.

Da jeg innså at tiden var kommet for at jeg beklageligvis måtte dra på jobb, tok jeg med meg plutten inn for å vekke Mammahjerte. Hun hadde tydeligvis ikke sovet stort hun heller, for ansiktet som møtte meg minnet mest om Sylvester Stallone fra Rocky 1 (Aaadriiaaaan!). Jeg innså raskt at jeg måtte kaste inn egenmeldingskortet, for jeg tror raskt både hus og kjerring hadde røket om jeg hadde etterlatt et sykt barn hos en enda sykere mor. Og akkurat da, i nøyaktig samme øyeblikk som jeg måtte kapitulere, fant min perfekte lille sønn ut at det var på tide å ta natta.

 

Så slik ble det altså at jeg gikk til sengs kl. 08.00 om morgenen. Nydusjet, stappmett og ruset på to store kopper kølsvart kaffe. Veldig ute av stand til å hanskes med virkeligheten lå jeg og nynnet på Fantorangens nattasang i to timer, helt til hva som virket som alle håndverkerne i Vestfold, bestemte seg for å sparke i gang et Stomp-show på hustaket til naboen. Da måtte jeg felle en liten tåre og prise meg lykkelig over hvor heldig jeg var. At jeg ikke har tenkt på dette før?! Jeg håper alle netter blir som denne <3


Goood morgen, verden! “Endelig” morgen. 

/god natt

(Lik hvis du liker og Følg Pappahjerte på Facebook) 🙂

Les også:
Kjærlighetsredet av Christina Mammahjerte
En kropp i forandring (søndagskåseri)
To sider av samme sak (kommunikasjonsproblemer i et parforhold)

36 kommentarer
    1. Ååå du har min fulle sympati og medfølelse! Her har lille mann holdt på med tenner i en måndes tid nå og jeg husker knapt hva mer enn to timer sammenghengene søvn er.. Mannen jobber hele døgnet så lite hjelp og få… :p

    2. Tina: Å guds vrede, jeg føler med deg! Søvn altså, søvn er så vanvittig undervurdert! Krøsser fingrene for at du plutselig får deg en 8-timers 🙂

    3. Her har vi en datter på straks 1,5 år og hun har sovet én hel natt i hele sitt liv. Og det var vel fra typ 21.00 – 06.00. Det er liksom ikke like digg å legge seg lenger, for jeg veit at hun våkner i løpet av kort tid.
      Samtidig kan man jo spørre seg selv hvorfor man ønsker seg søsken til disse krypa, jeg er livredd for at unge nr 2 er likedan. Heldigvis har vi ikke planlagt noen familieforøkelse i nærmeste fremtid, først skal det soves! 😉

    4. Jeg leser med iver og lyst, og har så godt av det! Smilet sitter løst, sympatien flommer… og eggstokkene trekker seg tilbake ; jepp, jeg er ferdig! Med de tilsammen 5 barna jeg har i livet mitt, som til tider må draaas ut av senga, priser jeg meg lykkelig over selvstendige barn, sene morgener og sammenhengende søvn. Men herregud så deilige de er. De varme, små byltene. I pysj, med trøtte tryner, og latteren på lur… Jeg er ferdig. Tror jeg 😉
      Stå på, tapre pappa!

    5. Fantastisk historie, Peter 🙂 Høy gjenkjennelsesfaktor (som det ofte er)!
      Psst! Om cirka 7000 dager flytter de ut og kommer på BESØK!

    6. Hilde: Tusen hjertelig takk, Hilde 🙂 Høres ut som du har tatt din andel stormfulle netter, så da skal ikke jeg klage så altfor mye over de få våkenettene jeg har på bok så langt 😉 Men ja, det trøtte lille morgensmilet altså… vanskelig å ikke elske 🙂

    7. Anette: Hehe, har tenkt det samme selv. Synes liksom at 1 er ganske mye jobb. Virker jo helt usannsynlig å skulle få fler, men enda mer usannsynlig å ikke få fler 😉 Gleder meg til guttungen blir tenåring og begynner å stjele fra barskapet til far. Da blir det i hvert fall lange morgener, haha!

    8. Anette: Om det ikke allerede er forsøkt, så hiv deg rundt og kom dere til kiropraktor eller manuell terapeut… her gikk det 17 måneder med hyling titt og ofte på nettene… på det verste med 50 minutts intervaller… fikk så tips om kiropraktor og kiss/kidd… to behandlinger og en hel natts søvn… tre behandlinger og flere netters søvn… fin noen måneder, tilbake for en eller to behandlinger og vips, så har livet blitt så utrolig mye enklere… og stakkars jenten min slapp å ha vondt lenger… hun hadde nemlig en god låsning i nakke og spenninger mellom skulderbladene… dette kom altså til syne om nettene…

    9. Line: vi har allerede vært hos manuellterapaut med ungen.. Har hjulpet veldig med nakken, men ikke med sovinga. Men takk for tips 🙂 Ble ‘trøstet’ av svigers som fortalte at samboeren ikke sov hele netter før han var 4!!!!! Hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg kanskje tatt i bruk postmannen 😉
      Pappahjerte: ja, er noe rart med det.. Blir nok søsken, ja! Får bare håpe nestemann har vett nok til å sove 😉

    10. Anette: Hadde dette vært 1975 kunne jeg svart “Ta litt whisky i tåteflaska, da sover ungen som en stein”, men sånne råd er vel frarådet nå til dags 😀

    11. Hei! Håper du får ladet batteriene igjen 🙂 du skriver veldig godt så jeg kommenterer egentlig for å takke for latteren! Krysser fingerene for at du får mer søvn fremovern:-) i tillegg må jeg si at jeg syntes det er superkult med en pappa-blogg! Stå på 🙂

    12. Cathrine: Hei Cathrine! Ja, ikke sant? Pappablogger er coole de, serru 😀 Godt å høre at noen endelig har forstått det 😛 Men sånn på serr, så takker jeg for at du takker. Det varmer et gammalt mannehjerte. Og nå, på tide å krype til køys og sove en laaang natt. Holde seg våken for å se ferdig Thomas & Harald? Pøh, det blir ALT for seint! 😉

    13. Her var det stikk motsatt i natt.
      Tjorven sover altså så lett som jeg aldri har sett noen sove før. Storesøster derimot, sover seg gjennom smellene fra nyttårsraketter to meter utenfor soveromsvinduet.
      Skrev om det i morges forresten 😉

    14. Pappalykke: Well waddayou know, det er noen som har det. Problemet her i huset er faktisk først og fremst at far sover så sinnssykt lett og har en hjerne som ikke slutter å finne på hyss selv om den skal sove. I natt var jeg for eksempel ute av senga for å romstere i klærne og tøflene som lå ved siden av senga, fordi jeg trodde noen hadde gjemt en person et sted i kleshaugen… 😀 Sånnn går no dagan 😛

    15. Anne: Det er som de sier: Kommunismen er god idé på papiret, det funker bare så utrolig dårlig i praksis. Jeg kunne selvfølgelig valgt andre slagord for å forsvare meg her, slik som “If you can´t beat em, join em” eller det klassiske ordtaket hentet fra kinesisk eldgammel kinesisk mytologi: “Når dragen selv den stolteste kriger beseirer og alle forsvarsverk har falt, server ham barne-tv og leker”.

      Men sånn på serr, barne-tv og leking er selvfølgelig aller siste utvei for en desperat forelder som har prøvd alt. Og hvis du mener at det ikke er noe som heter leking og barne-tv som en siste utvei… vel, da har du ikke barn. eller så bare lyver du 😛 Det finnes selvfølgelig de som sverger til grineterapi, å bare la barnet få gråte og alt det der, men det er ikke min greie. Da lar jeg meg heller manipulere til litt ekstra tv-tid den ene kvelden i halvåret det skjer, fremfor å la plutten ligge der og ha det kjipt. I dette tilfellet handlet det nok også om et tilfelle av nattskrekk, og jeg skulle likt å se den forelderen som ikke gir barnet litt ekstra oppmerksomhet når det skriker som om det har sett mannen med ljåen.

    16. Mine små sov hele natta fra starten omtrent og vi følte oss utrolig heldige! Men det vi ikke visste da var at vi fikk det senere… har nå to unger i skolealder, med lakenskrekk om kvelden, som er umulige å vekke når klokka ringer om morgenen… 😉

    17. Ida: Haha, ja altså man slipper jo ikke unna, det er bare et spørsmål om når 🙂 Plutten sover jo godt 99 av 100 dager, men en gang i blant blir en runde med nattmat gitt 😉

    18. Takk for fantastisk innlegg! Her ble det latter og høytlesning for far i huset:D vi har heldigvis ei tuppe som har sovet de fleste nettene igjennom, med noen svært få unntak. Og siden de var unntak, ble vi jo så satt ut og forferdet at vi gjorde hva som helst, så gjenkjennelsesfaktoren var høy her:) og angående tipset om å ikke leke eller se barnetv midt på natten; “åååååja, kanskje vi bare skal legge ungen igjen når den våkner. Det har vi ikke prøvd…..”. Stå på alle nattevåkere – dere fortjener hedersmedaljer og mer til!

    19. Ida (trønderen): Haha, “kanskje vi bre skal legge ungen når DEN våkner.” Kjøpern 🙂 Men du, TO kommentarer på én dag. Shit, jeg føler meg beæret. Tusen takk for fine kommentarer Ida, trønderen. Trønder, ey? Trondheim altså, nydelig by. Alltid et flott skue når man kom med båten fra Fosenhalvøya på vei hjem på perm i fårshen. Men nok om det, la oss ikke bable. Takk.

    20. Aiai… Der gikk du i søringfella. Trøndelag er så MYE mer enn Trondheim;) har fulgt pappahjertet lenge, så når jeg først skulle debutere på kommentarfronten, fant jeg ut at jeg skulle gjøre det til gangs:D fortsett å være ærlig og morsom, det gjør livet så mye enklere for oss vanlige travere, enn å lese om alle med støvfrie hus, A4-barn og faste date-kvelder med sin bedre halvdel. Du og casakaos er mitt energipåfyll i hverdagen, keep on keep’n on!

    21. Ida (trønderen): Hah, søringfella, jeg? Aldri! Har blant annet vært mange ganger og fisket oppi Lierne, en 4-timers gåtur inn i fjellet, et ørreteldorado uten like 🙂

      Men tusen takk for kommentaren, leste den akkurat høyt til Mammahjerte, Farfarhjerte og Farmorhjerte, og du fikk mange smil for den 🙂 Keep on keep´n on, den likte jeg. Fortsett å følge Pappahjerte og Casa Kaos, det gjør du klokt i 😉 Og kommenter så ofte du føler for det, ingenting er triveligere enn det.

      Stay classy, San Diego

    22. Her må jeg bare legge igjen en kommentar. Har aldri ledd så mye, og ikke minst høyt, av et blogginnlegg i hele mitt liv! Her sitter jeg, en ung dame på 22 år uten både barn og eget hus, og flirer til jeg gråter. Du skriver så utrolig bra at til og med jeg som ikke har noe erfaring what so ever med akkurat dette temaet, klarer å leve meg inn i situasjonen og se for meg scenarioet 😀 Jeg ble akkurat forvist fra sofaen av min kjære som synes jeg lo for høyt. Du har i dag skaffet deg ny fast leser! Gleder meg til å lese gjennom resten av innleggene dine, og venter i spennening på de kommende! Aldri, aldri slutt å blogge – du gjør en hverdag så utrolig mye bedre 😀 keep it up!

    23. Andrea: Kjære Andrea… tusen tusen tusen hjertelig takk. Det er jaggu meg noe av det hyggeligste jeg har lest noen gang 🙂 Jeg går bort i kjøkkenets mest snuskete avkrok og bøyer meg i støvet. Merker at jeg blir skikkelig stolt og glad når jeg leser så hyggelige tilbakemeldinger. Hadde du vært her nå skulle du jaggu fått en bamseklem 🙂

      Men nå hører jeg at plutten ser på Karsten & Petra,så nå må jeg stikke. Vil ikke gå glipp av dagens avsnitt. Håper du fortsetter å stikke innom bloggen og kommentere både for ris og ros.

      Vi høsh!

      High friggins five!

    24. Herre Jemini, det skjedde igjen! Jeg ler så jeg nesten dævver 🙂 Som ny følger pløyer jeg meg igjennom gamle bloginlegg, og det med den største fornøyelse! Men dette inlegget fikk altså trent magemusklene mine litt ekstra. Takkskarruha 🙂

    25. _dia: Hihi, tusen takk for det 😀 Haha, så kult at du pløyer gjennom gammelt snop og koser deg! Og beklager hvis det blir i overkant mye fjas i blant, men håper du holder ut, hehe.
      /High five!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg