Endelig kjendis!

Som den stolte eier av Norges desidert største pappablogg, kan det i blant hende at jeg mister hodet litt. Spesielt på dager der det har tikket inn flere hyggelige kommentarer og visningstallene skyter til værs. På sånne dager føler jeg meg litt som en kjendis. Det er jo ikke akkurat som at jeg blir stoppet på gaten, men muligheten er der. Derfor var det så kult det som skjedde på toget på vei hjem fra jobb i går!

 

 

For ikke bare var det fredag, hvilket jo automatisk betyr at stemningen var på topp, men gårsdagens blogginnlegg hadde fått meget god respons, jobbuka hadde vært knall og denne helgen skal vi nyte intet mindre enn to av mine livretter: Taco og pinnekjøtt! Og i tillegg til alt dette, så var noe fantastisk i ferd med å skje… Jeg hoppet på toget, satt meg ned innerst ved vinduet, tok opp macen, proppet i ørepropper og begynte å skrive. Like etter kom en jente inn i kupeen og jeg så at hun umiddelbart la merke til meg. Oh yes.

Hun satte seg på setet nærmest midtgangen, slik at vi hadde en ledig plass mellom oss. Heldigvis, for som den erkenordmannen jeg jo er, setter jeg pris på litt albuerom. Nordmenns store skrekk er jo tross alt å sitte inntil andre nordmenn i kollektivtrafikken. Men jeg så i øyekroken at hun snudde seg og tittet på meg. Hun hadde umiddelbart blitt nysgjerrig. Mens hun tok opp skolebøkene sine, så jeg at hun gjentatte ganger skulte bort på dette kjente ansiktet som hun kanskje ikke helt klarte å sette navn på. Jeg ble sittende med et tilfreds smil i munnviken og skrive om Fantorangen og alle hans hyss, mens hun satt med sine skolebøker og så ut til å ha store vanskeligheter med å holde blikket sitt unna meg.

Slik satt vi noen minutter og en slags ungdomsskole-aura oppsto mellom oss. Det var liksom stjålne blikk om hverandre, som en klissete scene fra en Meg Ryan-film, og en eim av “skal, skal ikke” som fylte hele kupeen. Til slutt tok hun endelig mot til seg, snudde seg mot meg, fokuserte blikket og strakk frem en arm. I det hun pirket meg på skulderen kjente jeg at tærne krøllet seg av glede. Endelig skulle det skje! Min første autograf!

I én stor bevegelse som tatt rett ut av en sjamporeklame, kastet jeg lett på håret mens jeg snudde meg, tok ut proppene og satt det lett flørtende Magnum-blikket i henne. Hun var nok noen år yngre enn meg, velfødd og bak brillene lurte et ansikt som var pent på en hverdagslig måte. Skolebøkene hadde hun tårnet opp foran seg i et forsøk på å studere på toget, men til slutt hadde altså distraksjonen blitt for stor og hun hadde måttet gi etter for følelsene og den ungdommelige nysgjerrigheten.

Uten å fortrekke en mine, uten å kaste på en eneste hårlokk møtte hun blikket mitt.

“Ja, hei” svarte jeg og et lite smil snirklet seg frem i munnviken.

“Kan du vennligst DEMPE musikken?!

Det runde ansiktet hadde hatsk ild bak øynene, en ild jeg hadde feiltolket som lidenskap. Om noe, så kan man vel trygt si at hun opplevde et lidenskapelig hat over den idioten som hadde spilt kjempehøy dubstep i stille-vognen i snart 20 minutter og ødelagt all mulighet for lesero og konsentrasjon, og som hadde besvart alle hennes innlysende hint med sleske smil og selvtilfredse nikk.

 

 

Etter det som føltes som en scene tatt ut av Bridget Jones dagbok, gikk resten av togturen med til å sitte som et forsmådd saueskinn i stolen og prøve å gå i ett med setetrekket. Og jeg som i noen få minutter drømte om hyttereportasjer i Se&Hør, 4-stjerners middag og hyggelig småpreik med Skavlan.

Og det var historien om aller siste gang jeg prøvde å bryte håndbak med Janteloven.

/God helg a folkens!

Ukas krangel – På sengekanten

C: Åh, så inni hampen deilig å legge seg!

P: Mhm.

C: Jeg er helt skutt. Trøtt som en dritt. Men du?

P: Hmh.

C: Jeg tenkte på det du sa tidligere i dag…

P: Jahm…

C: Ja, om ukeshandling, vettu. Kanskje vi skulle begynt i morgen?

P: Mmm.

C: Hvis jeg skriver handlelista sånn at den er klar, så kunne kanskje du stoppet på butikken på vei hjem fra jobb?

P: Jahm…

C: Ja, supert altså. Så slipper vi stresset med hele familien på storhandel. Midt i middagstida liksom! Haha. Nei, vettu hva, det står jeg glatt over.

P: Mhm…

C: Hmmm. Jeg foreslår at vi lager thai-suppa en dag. Og taco på fredag så klart. Lørdag må vi finne på noe godt?

P: Jahm…

C: Shit. Glemte vi å blåse ut telysene i stua?

P: Jada…

C: Peter?

P: Mhm..?

C: Du, hva driver du med egentlig?

P: Nei, jeg skulle bare…

C: Seriøst?! Har du ikke hørt noe av det jeg har sagt?

P: Joda. Nei, altså… Gi meg to sekunder her.

C: Mobilen?! Du kødder? Under dyna! Herregud, jeg trodde seriøst du hadde lagt deg?!

P: Eh ja, jo, har nesten lagt meg da, jeg må bare… Spiller sjakk med Simen… Mitt trekk serru og jeg står skikkelig fast, springeren er-

C: Sjakk?! Okei nå er det nok. Husker du da du måtte slette Wordfeud fordi du ble helt avhengig? Vel, nå er det sjakk hvert ledige minutt! Hver gang jeg kikker bort på deg, har du nesa nedi mobilen. Det er som å snakke til en vegg!

 

 

P: Men slapp av litt, da!?

C: Slapp av?? Den derre mobilen din har blitt en tidstyv! Det er jo hele tiden! Og du som klager over at døgnet ikke har nok timer? Prioriteringer! Det er det det handler om! Pri-ori-teringer!

P: Men Jesus Kristiansen da…

C: Slutt! Jeg er drittlei av at sjakk må spilles. Eller instagram sjekkes. Eller facebook! Eller bloggen! Eller alle verdens nyhetssider! Og alt sammen etter at tennene er pusset. Hva tror du om mobilfri sone på soverommet? Ja! Jeg stemmer for!

P: Hah! Det går nok ikke. Jeg bruker mobilen som vekkerkl…

C: Jada, streit-Leif, det er selvfølgelig greit å bruke den som vekkerklokke. Det er surfingen jeg vil til livs!

P: Okei, denne diskusjonen får vi ta i morgen. Nå er du altfor oppskjørtet til å…

C: Oppskjørtet?! Nå har det evinnelige begeret rent over, altså. Ut med mobilen!

P: Ok, ok… Så er det mobilfri sone fra i morgen kveld. Jeg orker ikke diskutere dette nå.

C: Flott. Da er vi enige.

P: Ja da, ja da. Sov godt da jenta mi.

C: Natta. Sov godt du og.

 

… 1 minutt senere…

 

P: Hva er det som lyser?

C: Lyser?

P: Åja, det er mobilen din.

C: Sikkert bare en melding. Ser du? Jeg trenger ikke være tilgjengelig 24/7. Den sjekker jeg nemlig i morgen tidlig! Da signaliserer jeg at nå, ja nå har Christina lagt seg, hun. Og det er helt greit!

P: Hehe. Så du er ikke det minste nysgjerrig på hvem som sendte deg en melding etter klokka 23 på en helt vanlig ukedag?

C: Nope! Eller jo, jeg er jo en smule nysgjerrig så klart, men jeg kommer ikke til å miste nattesøvnen av den grunn.

P: Nei vel, den er grei. Fint for deg. Natta da.

C: Natta ja.

P: Ok da… glad i du.

C: Glad i deg og, tullingen min.

 

… 30 minutter senere…

 

P: Hva skjer? Hva fniser du av?

C: Hæ? Sover ikke du for lengst?!

P: Altså, det er jo ikke mulig å sove når du ler så senga rist- Nei dæven, se hvem som har nesa si nedi mobilen da, gitt!!

C: Men for pokker da, det er ikke sånn som det ser ut.. Jeg kom nemlig plutselig på at det kunne ha skjedd noe, ja, ingen-

 

 

P: Hahaha! Du er på Instagram!! Jeg ser det! Judas! Hykler!

C: Ah hallo, det er ikke sånn som det ser ut sier jeg jo! Som jeg prøvde å si: ingen sender meldinger til meg så sent på kvelden, hva hvis lillesøster trengte å prate? Eller kusina mi? Eller kanskje det hadde skjedd noe med farmor! Det kunne jo være noe som hastet skikkelig..

P: Og da vil man jo selvsagt sende en sms og varsle…

C: Jadaa, I know… Men jeg ble så bekymret og…

P: Ja ja ja… Stod det noe viktig i den meldingen da, eller?

C: Nei, jeg… Eh ja. Det stod bare at jeg måtte sjekke ut et bilde på instagram. Så tenkte jeg at siden du likevel sov, så…

P: Herregud.. Skjønner ikke at du tør jeg.

C: Jammen-

P: Kaste steiner rundt i et glasshus. Er jo livsfarlig!

C: Dust, det var jo bare at jeg måtte!

P: Mhm…

C: farlig var det jo ikke da, jeg trodde tross alt du sov, og- …hva gjør du?

P: Nei, hva tror du?

C: Seriøst, du skal ikke spille sjakk igjen?!

P: Jo.

C: Men du hadde jo nesten sovnet.

P: Jepp.

C: Men…

P: Ty. Kos deg med Instagrammen din, du. Simen gjorde en kjempetabbe i forrige trekk og jeg fikk uansett ikke sove, for jeg begynte å tenke på at hvis jeg setter tårnet på G6, så ryker dronninga hans! Og da-

C: Ty sjæl. God natt.

 

/Lik hvis du også bruker mobba på senga


Les også:
Ukas krangel – Treningsbagen
Små øyeblikk av intens kjærlighet

Årets artigste julekalender?

/inneholder reklame

Julen nærmer seg med stormskritt og nye julekalendere spretter opp som paddehatter. Min utvilsomme favoritt til nå, er det Pickatale som står for. Hver dag i hele adventstiden vil de legge ut en side fra en julefortelling, så er det opp til deg og dine barn å komme opp med en passende tekst. Dagens beste tekstforslag kommer på trykk og kan smykke seg med tittelen “Medforfatter av barnebok”. Alle som deltar er også med i trekningen av en rekke flotte premier.

Her er det med andre ord bare å varme opp kreativiteten og glede seg! Jeg skal i hvert fall gi det et forsøk. Konkurransen går fra 01. desember og hele veien til Sølvguttene spiller opp til dans på juleaften.

Har du lyst til å delta? Følg Pickatale på Facebook, så er du i gang. Lykke til!

 

Har du ikke hørt om Pickatale?

Pickatale er et interaktivt bibliotek for iPad med hundrevis av spennende, interaktive barnebøker, som er spekket med klikkbare elementer, egen fortellerstemme, spenstige illustrasjoner og mye mer.

Alle mine lesere kan prøve denne geniale appen i 1 måned for kun 1,-. Det er mye bok for pengene og mange timer med lærerik moro. Sjekk for eksempel ut en av mine personlige favoritter så langt: Hvis jeg var et monster.

Trykk på boka for å prøve appen! Husk å bruke koden: pappahjerte


 

/God lesning!

Vinner av barnevogn er kåret!

/inneholder reklame

Det er søndag og på tide å kåre en vinner i konkurransen om en kliss ny barnevogn fra Crescent, levert av Babybanden.no. Vi går rett forbi grønnsakene og kaster oss rett over biffen: Hvem ble den heldige vinneren?!?! Og som alltid når det kommer til konkurranser her på bloggen, gir jeg ordet til vår eminente hoveddomer. Den alltid strenge, men rettferdige Mr. Plutt!

(Beklager dårlig kvalitet. Videokameraet gikk i bakken, så må filme med mobba)

Gratulerer så mye til vinneren, som altså får en kliss ny Crescent Compact barnevogn i posten. Premien er levert av Babybanden, som for øvrig har en helt fantastisk bra deal på Philips Avent-produkter og gir deg 30 % på alle produktene de har i sortimentet. Jeg er selv i besittelse av flere av produktene i denne serien, slik som Baby Call og den helt geniale kjøkkeninnredningen Philips Avent-steamer.

 

 

Steameren og/eller Baby callen er forresten brennhete tips som dåpsgaver. Gå sammen om å spleise, så har dere en real knallgave som kommer til å motta trampeklapp og bølgen.

 

Men ålreit, dett var dett for denne gang. Følg med i fremtiden for flere spennende konkurranser, hverdagshistorier og pølsevev. 

/God søndag

Vinn barnevogn!

Mine damer og herrer, meine damen und herren, kära allihoppa, det er konkurransetid! Én heldig vinner kommer til å stikke av med en kliss ny Crescent Compact barnevogn verdt tusenvis av riksdaler!

/ inneholder reklame

 

Produktomtale – Crescent Compact

Crescent Compact er en stabil og robust barnevogn med fire faste hjul som står støtt på bakken. Ryggen kan justeres alt ettersom om barnet vil ta seg en cowboystrekk eller sitte oppreist for å se på omgivelsene. Stjerne i taket for godt oppreist sittestilling!

 

 

Med fire hjul i en fast retning slipper man sånne snirklete hjul som kaster seg rundt i ville spasmer. Men det betyr jo også at vognen blir litt mindre manøvrerbar. Vogna egner seg derfor aller best for lange søndagsturer utendørs, fremfor handleturer i en snirklete Brustad-bu. Vognen er ironisk nok en anelse ukompakt når den skal skyfles inn i bilen, men det tar heldigvis bare noen få sekunder å ta av hjulene og da svupper du den lett inn i bagga. Det kan også være fordi vi kjører en Mercedes som er ment for voksne menn med golfkølller, ikke barnevogn.

Alt i alt er Crescent Compact en glimrende vogn for lange spaserturer. Den passer utmerket for oss som bor litt utenfor Ring 3, der butikkene er større enn gjemmestedet til Saddam Hussein. Dessuten elsker jeg håndtaket som gir godt grep for begge hender.

Plussær og minusær
+ Meget god sittestilling
+ Robust
+ Stødig
+ Prisen
– Litt stiv / umanøvrerbar
– Litt stor / ukompakt
= En god vogn til en meget god pris, så her får du mye vogn for pengene

 

 

TID FOR KONKURRANSE!

Så hva skal til for å vinne? Lett!

Sleng meg en high five i kommentarfeltet under og du er med! 😀

Easy peasy lemon squeezy 🙂
Vinneren trekkes på søndag av vår eminente hoveddommer Mr. Plutt.

 

Premien leveres av Babybanden.no, som har fri frakt i hele Norge, kjempegod service, knallbra priser og rask levering. Og glemte jeg å nevne fri frakt i hele Norge? Akkurat nå har de vogndager og sterkt reduserte priser på en haug med flotte barnevogner! Sjekk it ut :

 

 

/ Lykke tell!

–X KONKURRANSEN ER AVSLUTTET, VINNEREN ER KÅRET –X

Fødselsforberedende kurs for gutta

Kjære vordende far, jeg vet hvordan du har det. Jeg har vært der selv. Jeg har også blitt dratt motvillig etter halen inn i en sal full av sprekkeferdige damer. Jeg har også sittet der i mange timer og fryktet for min mentale helse mens jeg har blitt pepret med informasjon om ting som jeg helst aldri skulle hørt om. (Vil du lese hele historien om min erfaring? Klikk her)

Det er jo ingen som tar hensyn til oss menn på sånne kurs. Er du klar over hvor drøyt det er for mannehjernen å bli fortalt om slimproppen for første gang? Om hvordan bekkenet utvider seg og kvinnekroppen tilpasser seg? Det er kanskje helt naturlig for dere, men for oss så er det som en nådeløs naturdokumentar som vi helst skulle satt på pause.

Men frykt ikke, for endelig finnes det et fødselsforberedende kurs som du faktisk kan glede deg litt til. Ja jeg vet at det høres like usannsynlig ut som en langsint gullfisk, men det stemmer faktisk. Grunnen er enkel. Kurset kommer til å inneholde et helt spesielt innslag, en sjelden x-faktor som aldri før har blitt benyttet i foredragssammenheng:

Meg!


Oh yes, det stemmer: Jeg kommer til å stille opp på kurset for å lose dere gutta gjennom det hele. Om hva dere har i vente, både i tiden som kommer med en sprenggravid kone som bare kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å forstå, om hva du bør og ikke bør gjøre på sykehuset og selvfølgelig tiden etter sykehuset, også kjent som “Hjelp, jeg har blitt far”-fasen. Jeg vil være der for å holde deg i hånda når ufiltrerte jordmødre legger i vei om ting som får ørene dine til å vrenge seg. Slik som mellomkjøttsmassasje og tidligere nevnte slimpropp. Ikke google det forresten.

Bonuspoeng lvl 9000

Og du, her har du forresten tidenes mulighet til å score bonuspoeng (også kjent som wife creds) i bøtter og spann! Kurset er nemlig lagt opp som en weekend-pakke med hotellovernatting og det hele. Det hele finner sted 25.-26. januar i Oslo. Bestill plass til deg og din verpesjuke frøken før hun rekker å mase på deg, så er du sikret nok poeng til å få med deg alle sendingene fra OL i Sotsji OG elgjakta til høsten.

Sjekk ut kurspakka og heng deg på! Hadde vært utrolig kult å møtt noen av mine lesere i RL (som kidsa sier. Real life altså).

P.S. Vet du ikke hva mellomkjøtt er for noe rart? La oss bare forsiktig si at du ikke finner svaret på matprat.no.

/Sees på kurs

Bursdagskåseri

I dag fyller jeg 32 år. Det føles veldig rart å skrive. Hipp hurra og alt det der altså, men jeg har bare alltid tenkt at jeg kom til å forbli ung for evig. Derfor har jeg et slags ambivalent forhold til å bli eldre. Kanskje kommer dette av lillebror-komplekset,  men jeg ser jo på legitimasjonen at 1981 begynner å bli en stund siden. Derfor passer det egentlig ypperlig å bruke en dag som dette til å stoppe opp og ta noen argumenter for og i mot dette litt brysomme, men uunngåelige temaet “å bli eldre”.

Ulemper

Det er ikke så mange år til før jeg ikke kan ta helsa for gitt

Jeg er i ferd med å tape kampen mot vikene

Jeg kan ikke drikke rødvin uten å sovne før Thomas og Harald gjør entré

Jeg blir nok ikke invitert på hjemme alene-fest med det første

Det er forventet at jeg skal vite litt om aksjer og politikk

Jeg får ikke julekalender lenger

 

Fordeler

Jeg eier ting

Jeg slipper å være redd for at frøkna plutselig gjør det slutt i storefri

Jeg har en sønn

Jeg kan innrømme ting som at jeg faktisk liker danseband-jukeboks

Jeg har ikke innetider

Jeg kan gro barten Ulf

Jeg kan bestemme hva jeg vil ha til middag selv

Jeg trenger ikke være så fryktelig utadvendt lenger

Jeg kan bry meg mer om hva jeg vil enn hva andre mener

Jeg kan helt skamløst ta en selfie på toget

 

 

Konklusjon:

Nei dæven, ser man det. Når jeg regner sammen plusser og minuser her, så blir det jo faktisk en brakseier til “å eldes” fremfor å bli værende i et slags evig fjortis-vakuum. Overrasket, glad og fornøyd kan jeg nå se et nytt år blidt i møte og se frem til enda mer ablegøyer i årene som kommer.

Og det beste av alt: Min bursdag betyr at det ikke er lenge igjen til jul! Merker at det kribler bare av tanken og i helgen tjuvstartet vi på årets julefeiring med både pinnekjøtt og sølvgutter, men det får bli et annet kapittel. Nå sitter kjerringa klar med Jakten på kjærligheten på pause.

God bursdag, godtfolk!

 

/Lik for å vise din støtte til 32 år gamle menn

Fantorangen, folkehelt eller tyrann?

Når Fantorangen prater, lytter folket. Men er det nusselige snabeldyret egentlig en ondsinnet ulv i fåreklær?

Jeg har ved flere anledninger tidligere stilt spørsmålstegn ved den vesle skapningen som har en hel nasjon rundt lillefingeren. For selv om Fantorangen tilsynelatende er harmløs, kunne han lett ledet en generasjon med hjernevaskede norske barn til væpnet militærkupp om han ville. Bare se hvordan han behandler stakkars lojale Eddie. Den sedative lille karen blir ved sin post selv etter at han gjentatte ganger har blitt tvangsforet med kake og påført de rareste sykdommer som ingen har hørt om. Den eneste kuren for sykdommene finnes i Fantorangens sang og dette lukter jo svinevaksine-bløff lang vei. Han kaller seg for Sangdoktor, men jeg taler Roma midt i mot og kaller ham for det han egentlig er: Heksedoktor. Det er på så måte grunn til å spørre seg om Fantorangens fulle navn egentlig er Fantorangen Mengele.

 


Bildet tilhører NRK (hilsen lisensbetaler)

 

Er det på tide å ta ham av lufta og innskrenke makta før det går for langt? Jeg har tidligere også rapportert om ville tilstander under MiniØya-festivalen i sommer da Fantorangen kom på scenen. Skulle trodd det var Bieberen selv som var i anmarsj. Voksne og barn gikk mann av huse for å sikre seg de beste plassene og det var bare et mirakel at ikke liv gikk tapt.

Digresjon: Fy farken jeg hadde blitt forbannet hvis jeg ble tråkket i hjel under en Fantorangen-konsert. Tenk så utrolig nitrist å ha det i dødsannonsen.

Peter har gått fra oss, så altfor tidlig.

Han ble kun 31 år og smilte hver dag av sitt liv.

Han var en tøff  type som levde fryktløst,

helt til han ble trampet i hjel

av en gjeng 4-åringer i Fantorangen-rus. 

En håndsutstrekning

Men men, måske tar jeg feil? Kanskje er Fantorangen faktisk den elskverdige kjernekaren har gir inntrykk av på tv? Jeg er derfor villig til å legge konspirasjonsballen død og føye meg inn i rekken av velsignede Fantorangers, men på ett vilkår:


Fantorangen, jeg vet at du kan høre meg. Inkluder denne tegningen på din neste sending og vi er dus.

P.S. Hvis noen ser tegningen på Barne-TV, sleng opp et bilde på Instagram og fortell meg om det (@pappahjerte). Førstemann som tipser får en overraskelse i posten 😉

God helg!

/Fantorangen: I´m watching you.. 

Sjekk ut Pappahjerte på Facebook

Lukten av mutterns julekalender

/ inneholder en knallgod deal og litt reklame

Jeg elsker jul. Det er ikke bare noe jeg sier, for jeg elsker virkelig julen. Musikken, stemningen, maten, snopet, gavene, snøen, Sølvguttene, Macaulay Culkin, Tre nøtter til Askepott og Bing Crosby.

Et av mine absolutte favorittminner fra min barndoms juleglede er lukten av mutterns julekalender. Å våkne opp første desember og se den henge der på veggen: en gledens overflødighetshorn fylt til randen av snop og spenning. 24 mystiske poser med forbudte frukter. Det var så utrolig spennende å dytte snuta midt inn blant alle posene og snuse til meg alle deres lukter for å få et hint av deres innhold.

 

Hver morgen strakk jeg meg opp og plukket ned en pose som et eple fra kunnskapens tre. Julenissene på kalenderen så på meg med et ertende blikk og prøvde å friste meg til å begå kardinalsynden innen adventsetikette. “Kom igjen a gutt, ikke vær en pyse, ta en pose til. Du har jo så mange igjen, ingen vil merke noe”. Men er det én ting bibelen har lært meg, så er det å ikke ta råd fra slanger.

Så åpnet jeg den lille posen og nøt dens innhold, mens jeg så på de resterende posene og gjettet på hva for slags spennende hemmeligheter de skjulte. Som en slags godteriets Magnus Carlsen regnet jeg på hvilke butikker som fantes i nærheten, hva slags godbiter muttern hadde lagt i tidligere kalendere og hvor stor sannsynligheten var for å støte på en uønsket klementin.

Men det var den gang da. Når man plutselig var blitt en voksen mann så var det brått slutt på personlige kalendergaver og når jeg kommer med kalenderen min nå og drar hodet som en katt langs beina til frøkna mens jeg piper og ynker meg som en valp, så får jeg bare “blikket”. Men men, minnene smaker nok uansett bedre enn sjokoladen ville gjort. Med fire unger i hus kan jeg ikke fatte og begripe hvordan mamma rakk eller gadd å lage julekalendre år etter år, men det var nok verdt det når hun så de smørblide fjesene som dukket opp rundt frokostbordet. Men likkavæl da… 96 pakker! Respekt muttern, respekt.

 

Når tidsklemma truer

Det er vel ikke helt uvanlig at man må ofre litt av juleforberedelsene for en tidsklemme som forsyner seg med stadig større biter av døgnet. Så hvis du har lyst til å gi barna en ass kicking julekalender, men ser at du rett og slett ikke rekker å lage den selv i år, gråt ei for spilt kalender. Hjelpen er nær!

Foreldreklubben.no er en gratis fordelsklubb for småbarnsforeldre som ønsker rabattkoder, gratis stæsj og egne medlemsfordeler. Foreldreklubben har for øvrig over 19.000 medlemmer på Le Facebook.

 

Akkurat nå får du spesialpris på deres meget populære julekalendre. Joa, de er jo ikke gratis, men hvorfor ikke bake inn prisen i julegavebudsjettet? Må da være bedre å få 24 kule smågaver, enn et stort beist på juleaften (når man uansett får ørten andre gaver). Men men, ta det ikke fra meg, sjekk det ut selv:

Klikk her for kalendergaver til barn 3-6 år

Klikk her for kalendergaver til barn 7-10 år

Og du: Alle som melder seg inn i November får et gavekort på 100 flis, og det er jaggu ikke verst for en gratisklubb. OBS: Husk å oppgi kode: bloggNov

/Goood ju…. nei vent, det var litt tidlig 😉

Les også:

Papparutiner (av Christina Mammahjerte)

Når pappa er syk

Ukas krangel – Det ordner seg

Det er lite jeg kan gjøre som får frøkna mer fyret opp (på feil måte) enn å gå rolig og bekymringsløst inn i en stresset situasjon. Når damer blir litt stresset, så er menns nonchalante tilnærming til livet som ren kryptonitt.

Som den gangen vi forlot heimen for å legge ut på en flere timers kjøretur.

“Har du husket lommeboka?”

“Ja, skulle tru det”

“Husket vi bleier da? Tenk hvis han bajser nå, det er veldig lenge til vi er fremme”

“Æss, det ordner seg”

“Hva da, ordner seg? Han kan jo ikke bare sitte der heller stakkar, og hva hvis du faktisk ikke har med lommeboka da og hvis vi ikke finner frem til hytta og hvis vi-“

“Heeeeeey?. Slæbbæ. Det ordner seg”

 

 

Det faktum at det mest sannsynlig faktisk vil ordne seg kommer helt i skyggen. Damer ønsker tilsynelatende at vi menn skal bli like stresset som dem, for å prøve å holde hodet kaldt virker kun som bensin på tørr ved.

“Det hadde faktisk vært hyggelig hvis du hadde giddet å vise LITT engasjement her, jeg står faktisk på dagen lang og det-“

På dette tidspunktet er det ikke helt uvanlig at vi menn setter kroppen på autopilot og lar hjernen ta seg et fortjent lite avbrekk.

Til slutt bryter vi gjerne gjennom som en tåkelur. Vi hypnotiserer kvinnen med vår gudegitte gave til å komme med en lang rasjonalisering av situasjonen. Dette fungerer på kvinner som blokkfløyta på en kobra. “Oookei, hør her! Det hjelper lite om jeg stresser meg opp og går i fistel jeg også, for da kommer vi ingen vei. Enten så ordner det seg eller så ordner det seg ikke. Hvis det ordner seg, så er alt i skjønneste orden og ingen grunn til å klikke i vinkel. Eller så ordner det seg ikke, og da blir vi bare pent nødt til å fikse det. Vi har nok bensin til å komme frem, vi kan alltids bla bla bla,” fortsett med fornuftig logikk til lufta har gått ut av kamphunden i passasjersetet, og hun sitter og fråder lykkelig som en katt ruset på kattemynte.

 

 

Alarm – Svigers kommer!

Et annet klassisk tilfelle der det bugner av kvinnens vrede er når svigerforeldrene er på vei og er maks en times tid unna. Hybelkaninene har vokst seg så truende at de holder bikkja tilbake mot løsepenger, klesvasken henger fortsatt på stativet, stua ser ut som et før-bilde fra Ekstrem Oppussing og lammelåret ligger utilberedt i kjøleskapet.

 

 

Hva tenker damer i en slik situasjon? “Å herregud hvordan skal vi rekke alt dette, også jeg som startet med å vaske alle gulvene allerede tidlig i uka slik at vi skulle slippe akkurat dette her og jeg som skulle ha alt klart og vi som skulle kose oss og vi får besøk om en time og det ser helt jævlig ut her og SE TIL HELSKOTTEN Å KOMME DEG OPP AV SOFAEN!!”

…og hva tenker en mann?

“Æh, det ordner seg”.

 

 

Og akkurat det haaaaater damer.

 Hvorfor er det sånn? Hvordan kan vi være så forskjellig? Her ville nok mange kjørt apeargumentet og skylt på urinstinkter, men selv mener jeg at vi har beveget oss såpass langt fra opphavet at mennesket er til aper, som Chihuahua er til ulv.

Jeg er derimot fristet til å spille huleboerkortet, du vet fra den tiden før datamaskiner, boktrykkerkunsten og Pølsehansen. Kvinnene var hjemme og holdt stand, mens vi menn jaktet og drepte for vår familie. Og slik en gepard konserverer krefter til å kunne yte maks når det gjelder, bruker vi menn kun energi når det er absolutt mest kritisk, altså når vi jakter eller blir jaktet. Derfor gidder vi ikke å engasjere oss i ting som ikke utgjør noen trussel, slik som en gjeng med tannløse hybelkaniner. Om en katt derimot sniker seg inn på VÅR PLEN, er saken en helt annen. Alarmen går og på rekordtid sklir vi på oss crocsene for å kjeppjage kattekreket ut i neste uke.

Så derfor, til damer som leser dette: Ikke hat oss, vi gjør bare vår plikt. Okei, så kunne vi sikkert vært litt mer behjelpelig med klesvasken, men kanskje du også kan lære litt av oss? Er det egentlig så farlig? Er det virkelig noen som dør om middagen blir en time forsinket? Hvem bryr seg om skoene i gangen ser ut som de har blitt utsatt for orkanen Geir? Ja, jeg vet at du får litt hjerteflimmer og blir svett i panna bare av tanken, men hey, slapp av. Det ordner seg.

 

/Lik hvis du tror det ordner seg

Og du: Følg Pappahjerte på Facebook a 🙂

Les også:
Ukas krangel  – Treningsbagen
Oppfølgerkrangel – Fatterns hevn
Min historie – Fra hat til kjærlighet