Video: Kone, mann og malingsspann

Å gjøre husarbeid alene kan være drepende kjedelig, men er man to om jobben blir saken straks en annen. Plutselig kan selv den trausteste ting bli rett så trivelig. Slik som maling!

Det er noe inspirerende over å være to som jobber sammen, for det er som pappa sier: Én er som en halv og to er som tre.

Er man alene må man liksom dekke hver eneste krik og krok selv, men er man to blir ting gjort også mens man er på do. Og det er så utrolig motiverende!

Plutselig får man liksom det ekstra tuppet man trenger for å komme i gang og kjøre på, istedenfor å dasse av sted i halvhjertet tempo.

Det merket vi skikkelig da vi skulle male TV-stua i dag.

Fra å være noe vi begge hadde gruet oss til, ble det plutselig bare moro når vi bestemte oss for å legge alle andre prosjekter til side for en stund og bare jobbe på lag.

Og på 1-2-3, så var den første veggen i det nye huset malt!

Resultatet ser du her 🙂

P.S. Sangen heter “The Black Box” og er laget av min favorittartist over alle favorittartister: Philter. Takk for lånet ❤️

Å du hellige frityrgryte!!

I dag var vi på åpen dag på brannstasjonen og gjett om vi fikk oss en lekse for livet!

For hele livet har jeg hørt at man ikke skal hive vann på fett som brenner. Men jeg har aldri helt trodd på det.

Vann er vann og vann er bra, har jeg tenkt. Må jo være bedre det enn mye annet?

Men i dag forsto jeg hvorfor..

Frityrgryte i brann:

Frityrgryte + vann:

Asså, den flammen må ha stått 10 meter til værs! Varmebølgene slo utover hele publikum, som alle sto igjen med sjokkskader i ryggmargen.

Men dæven for en effekt, for jeg kan love deg én ting: Ingen av alle de tilstedeværende kommer noensinne til å glemme den demonstrasjonen der.

Det var sikkert mye annet fint de ville vi skulle lære og ta med oss hjem fra denne dagen, men alt annet bleknet i forhold til dette.

For én ting er det å se den infernalske flammen bre om seg og stige til værs, noe helt annet er det å tenke på hva som ville skjedd om dette var inne på ens eget kjøkken..

Så takk for pølser og vafler, morsom vannspylelek, spennende demonstrasjoner og imponerende kjøretøy, men den frityrgryta tok virkelig kaka.

Og skulle det være noen tvil:

En brann er ikke tull, du må ringe 1-1-0.

Peter gjør ting han ikke kan: Takrenna

Til nå har vi levd i et nærmest vedlikeholdsfritt hus, men nå har vi kjøpt oss hus fra 60-tallet og jeg har innsett at det er på tide å bli voksen. Fort.

For har man et skikkelig hus, må man bli skikkelige folk og det innebærer at vi må brette opp ermene og bli sånne praktiske kvalitetsfolk som biffen sjæl.

Det betyr ikke å bygge nytt tak med tømmer vi har spikka sjæl, men enkle ting som voksne folk bør kunne. Som å rense takrenna.

Til nå har vi ikke hatt behov for å gjøre det, men nå bor vi plutselig blant trær og natur, og da blir saken brått en annen. Da det regnet i går, så vi at takrenna rant over, og da jeg tittet oppi der i dag så jeg at takrenna var full av rusk og rask.

Og sånn kan vi ikke ha det, så frem med krakken, på med hanskene og ut å være voksen. På tide for Peter å gjøre ting han ikke kan!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men hvordan gjør man det?

Er det en stor jobb, er det en liten?

Må man ha spesialverktøy?

Må man koble takrenna fra hverandre?

Må man kjøre på med livsfarlige kjemikalier for å få renna rein??

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viser seg at det er enkelt. Superenkelt!

Rasket legger seg jo bare øverst i takrenna, ikke langt nedi rørene slik jeg fryktet. Så det er bare å samle sammen blader og barnåler, kaste det i en hageavfallsbeholder og se vannet renne av sted som snørr i en barnehage.

Her hadde jeg rigget meg til med verktøy og hansker og full baluba, så var det bare 5 minutter, så var det gjort? Hah!

Ikke en jobb som fortjener et eget punkt på CV-en kanskje, men jeg noterer meg en stjerne i taket likevel. Da vet jeg det. Noen jobber er store, andre er små. Denne var bitteliten.

Og det var en stor opptur for en gammel bygutt som trodde han måtte skru fra hverandre hele takrenna. Enda godt jeg ikke ringte rørlegger for å hjelpe meg med jobben x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alt verktøyet man trenger 🙂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Barneski(tak)renn!

Min rare flyttetradisjon

Dette MÅ jeg gjøre hver gang jeg flytter ❤️

Jeg har ikke så fryktelig mange tradisjoner i livet. Veldig lite jeg bare gjøre.

Det er Askepott på julaften også er det dette. Denne ene tingen jeg alltid må gjøre når jeg flytter inn et nytt sted.

Ikke at det skjer så fryktelig ofte, men i voksen alder har jeg faktisk flyttet på meg hele 7 ganger siden jeg forlot promperommet på Kolbotn. 8 hvis man teller med halvåret i Japan.

Jeg har bodd i bittesmå studentkollektiv, trange rekkehus, store eneboliger og urbane krypinn. Og hvor enn jeg har flyttet inn, har jeg alltid innviet huset på samme måte.

Med en sang.

Og ikke en hvilken som helst sang heller, men den samme sangen hver eneste gang:

“New Apartment” av St. Thomas.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er noe ved den sangen som bare er helt magisk.

Den handler rett og slett om å flytte, enkelt og greit. Mulig den handler om noe helt annet på et langt dypere nivå, men for meg handler den bare om å flytte.

Got a new apartment,

got a new hat,

if you wanna come you can have som tea.

Oppløftende og optimistisk, men også ettertenksomt og sårt.

Og det blir liksom ikke flytting før jeg får satt på den sangen. Gjerne den aller første virkelige flyttedagen. Når boksene står fra gulv til tak og man spiser kalde pølser med lunken ketchup. Da elsker jeg å sette på denne sangen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er på et nytt sted, livet går fremover! Så synger jeg med for full hals. Det er en herlig optimisme der, og den sangen får meg alltid i så utrolig godt humør.

Men den er også ettertenksom og sår, slik alt med St. Thomas er.

There´s a lonely mother somewhere, her son has left the home.

Og den minner meg om å være takknemlig for alt som er bra og glede meg over ting som dette. Flyttekaoset, nye steder, nye muligheter, livet i endring.

Guess it´s time to live on your own

when you reach your 25.

So I make a dinner for myself

and put on a record

with The Hives.

Men nå er sangen spilt og flyttingen er i gang! Enda vil det ta noen dager og uker med flyttekaos, men mentalt er jeg i gang nå. Dette blir bra.

Også savner jeg St. Thomas litt. Du vil aldri bli glemt, i hvert fall ikke av meg. Du er med på hvert eneste flyttelass.

/ I´m coming home ❤️

Pappahumor-overdose

Det var moro i starten. Selvfølgelig var det det.

Christina bare:

– “Løper i dusjen, jeg”

Og jeg bare:

– “Ok, men er det ikke bedre å stå stille..? Hehehe”

Moro. Én gang. Ikke 1000.

Så jeg har prøvd å slutte. Virkelig prøvd, men humoren kommer tilbake som bølger mot en strand. De slår mot meg og bryter ned sandslottet. Jeg klarer ikke å stoppe det enn hvor mye jeg prøver.

Det kan gå en dag, det kan gå to, men før eller siden faller festningen og pappahumoren bryter gjennom.

Og jeg vil jo ikke være en sånn fyr! Jeg vil være han pappaen som sier ting som faktisk er morsomt, ikke han som alltid smeller til med duste ordspill og knusktørre vitser.

Men jeg klarer ikke å stoppe det! Det er som om noen ga meg en stor sprøyte med pappahumor på fødestua og stoffet sitter fortsatt i. Noen dager ligger det gjemt og latent, mens andre dager, gitt riktige mengder kaffe og kringle, slår det ut i full blomst.

Slik som her i helgen…

Jeg prøver jo å være den mannen Christina drømmer om. En ekte mann hun kan se opp til og bedåre. Så jeg kom med et halvromantisk forslag for kvelden:

– “Du, vi skulle ikke tatt et glass vin i kveld da? Sprette en flaske rødt og se en film eller noe? Jeg kan gi deg fotmassasje og greier. Ingen snuskete baktanker”

– “Men nå er jo ikke jeg så glad i vin. da. Film høres kjempekoselig ut, men vi kan godt droppe vin for min del”

– “Jøss. Ja ja, den er grei, da går vi for det”

Og der kunne samtalen fint vært over.

Alle fornøyd, ingen problemer.

Men så plutselig dukker pappahumoren opp…

– “Så.. Hvilken film skal vi se? Regner med at du ikke har lyst til å se de Fast & Furious-filmene i hvert fall..?”

– “Hæ? Hvorfor ikke det?”

– “Nei du vet, med han derre Vin Diesel…”
 

/ Sorry (not sorry)

Mitt nye liv som matpakkepappa

Reklame | Polarbrød

Før kunne vi ta det piano på morgenkvisten, men nå er det opp før fugla fiser.

Opp og hopp, lag matpakke din sopp!

For vi har en skolegutt nå og skolen venter på ingen. I barnehagen var de litt mer fleksible, men på skolen skal man være på plass når klokka slår.

Ikke bare det, men de skal jo ha med seg matpakke også. Og det er fryktelig uvant for meg. For sant å si så har jeg egentlig aldri laget noe særlig med matpakker.

Da jeg var yngre var jeg en bortskjemt liten fis som fikk ferdig påsmurt mat av mamma, og barna har ikke trengt å ha med matpakke i barnehagen, så akkurat der er jeg faktisk helt grønn!

Og vet du, jeg synes faktisk ikke noe om det. Stå der og hakke opp frukt og grønt mens man er så trøtt at man ser dobbelt.

Selvfølgelig kunne man gjort det kvelden i forveien, men på kvelden tenker jeg alltid at jeg kommer til å stå opp frisk og rask i morgen. Men så våkner man opp, trøtt som en rumpepinne, og så er det på´n igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I sånne situasjon sier jeg bare: Takk gud for raske løsninger!

For når skoleklokkka tikker av sted, har vi ingen tid å miste.

To Polarbrød med godt pålegg, litt frukt og grønt, så er vi i mål. Smækk bæng, pappa leverer 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nyheten Polarbrød Flerkorn inneholder mye fiber, har lavt innhold av salt og sukker, og står til ekstra grovt på brødskalaen.

Et smart triks er å oppbevare Polarbrød i fryseren, så tar man det bare ut på morgenkvisten, smører på pålegg og legger i matpakken. Brødet tiner raskt og innen det er lunsj er brødet ferskt, mykt og saftig. Genialt!

Ingen steinhard kneipp eller tørre skorper, bare deilig brød som smelter på tungen. Også litt frukt og grønt på si, det må´n ha på en skoleda´ 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra og med neste uke satser vi på at rutinene er litt mer på plass, så blir det kanskje litt lavere puls på mårrakvisten.

Men Polarbrød på maten er kommet for å bli! Polarbrød er både sunt, raskt og godt – med andre ord perfekt på matpakka til småstore skolebarn.

…og som frokost til trøtte matpakkepappaer 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

* Polarbrød selges i alle dagligvarekjeder i Norge *

Lykken er et nytt hus

Jeg tror Christina er forelsket.. 😊

For jeg har ikke tatt mange bilder av henne i det nye huset, men på de jeg har tatt har hun liksom en helt ny glød. Et lurt blikk, en glede.

Hun utstråler liksom en spent nysgjerrighet, som om hun er nyforelsket. Og det er hun jo på en måte. For det gamle huset er fint, knallfint og helt topp, men det nye huset er spennende. Det er prosjekter på gang, det er maling, det er fiksing, det er så mye nytt. For et litt eldre hus krever litt mer vedlikehold og allerede nå har vi store planer.

Vi har lyst til å plante frukttrær, lage grønnsakshage, bygge ut, pusse opp, male og fikse. Huset er fantastisk fint akkurat slik det er, men vi må jo gjøre det til vårt eget. For her skal vi bygge et barndomshjem.

Og vi gleder oss.

Og det synes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

❤️

Video: Peter vs Dorullholder

I går skrev jeg om dorullholderen i vårt nye hjem, som nekter å fungere som den skal. Uansett hva jeg har prøvd til nå, henger den bare der og ler av meg.

Men nå har jeg fått mange tilbakemeldinger fra dere, så armert med gode tips fra kloke lesere og et bestemt ønske om å ikke la en fordømt dorullholder være bedre enn meg, dro jeg i dag opp til det nye huset med håp om å klare å knekke dorullholder-nøtta.

Slik gikk det 😉

Hvilken grønnsak smaker best?

Reklame | Dolmio

Dette må være det smarteste trikset jeg noensinne har kommet opp med!

For alle som har små barn vet at det ikke alltid er like lett å få dem til å spise grønnsaker. Spesielt ikke hvis det er noe nytt og skummelt 😉

Men jeg har kommet opp med en genial måte å få dem til å ikke bare spise grønnsaker de kjenner fra før, men også prøve helt nye grønnsaker!

I samarbeid med Dolmio utfordret jeg nemlig barna til en “Veggie challenge”. Denne gikk ut på å prøve å få barna til å smake på grønnsaker de ikke har spist før eller som ikke nødvendigvis står på favorittlisten deres.

For grønnsaker er sunt og godt, det krever kanskje bare litt trening 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tomat utgikk ganske raskt. Kjøttdeig og spagetti med DOLMIO® Bolognese-pastasaus står nemlig høyt på listen over deres favorittmat, og den pastasausen inneholder mye(!) tomat, så den grønnsaken kunne vi krysse rett av listen 😉

Derfor dro jeg på butikken og kjøpte et knippe andre kjente og mindre kjente grønnsaker til den store testen. Jeg kom også opp med et raskt og enkelt poengsystem for å avgjøre hvilken grønnsak barna likte best.

Men hva er den beste måten å servere barna en haug med ulike grønnsaker på?

Her måtte jeg tenke.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så slo det meg: Hvordan liker jeg best å spise grønnsaker selv? Jo, rå og med dip!

Og sånn ble det at det barna trodde skulle bli helt vanlig kveldsmat, plutselig viste seg å være en gigantisk smakstest av grønnsaker for hele familien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvordan det gikk?

Det ser du her 🙂

Så takk til Dolmio for en kjempeartig utfordring!

Lyst til å prøve det samme? Bare kjøp inn en drøss med ulike grønnsaker, lag en enkel dip, kutt opp og kjør på.

Skulle du slite med å få i barna noen av grønnsakene fra testen, husk at DOLMIO® Bolognese-pastasaus er stappfull av saftige tomater. Men ikke fortell barna det 😉🍅👍

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den mystiske dorullholderen

Hva slags merkelig IQ-test er dette??

I går tok vi over vårt nye hjem og det tok ikke lang tid før noen måtte på do for å pudre nesen.

Men der inne ble vi møtt av en ganske uventet utfordring..

For hvordan i all verden henger man dorullen på denne??

Alt jeg ser er en massiv klump med metall. Bare ett sted er det en liten glipe i metallet, men heller ikke her lot den seg rikke.

Jeg prøvde å dra, vri, presse, vrikke, dytte og snurre. Ingenting fungerte. Barna prøvde, Christina prøvde, ingen kom nærmere en mulig løsning.

Kanskje er det en sånn tankenøtt-variant som er skapt for å trimme hjernen? At du må ta en snor over bøylen før du drar snora gjennom seg selv og så plutselig bare funker det?

Enten det, eller så er det en sånn fancy, minimalistisk variant som scorer høyt på stilpoeng og finesse, men lavt på praktisk bruk:

Eller så er det som jeg frykter og mistenker… At dorullholderen er helt tipp topp tommel opp den, det er bare jeg som er for dum til å forstå hvordan den virker x-)

Noen som vet?

Noen som har sett en slik og kan komme til tips?

Hvordan i all verden funker denne bedritne greia?!

… spør for en venn 😉