I dag skjedde det noe utrolig trivelig 😊
For i dag tok jeg meg en kjøretur i nærområdet for å filme et jorde. Det høres kanskje ikke så spennende ut, men det er ikke her snakk om et hvilket som helst jorde. Det er et enooooormt jorde fullt av knallgule, fantastiske blomster.
En dag jeg kjørte forbi der fikk jeg nemlig en idé om at jeg kunne fly over jordet med drone og lage en artig video av det, slik at også folk som ikke bor i områder med gigantiske, gule jorder kan få gleden av å nyte dette spektakulære synet.
Og mens jeg sto der og filmet, kjente jeg roen. For en fantastisk ro! Bare lyden av summende bier, en traktor i det fjerne og fugler som flørter i tretoppene. Også synet av et nærmest uendelig blomsterhav som står og flotter seg i solen.
Da kjente jeg nasjonalromantikken blafre i brystet.
Så filmet jeg meg ferdig og fartet i vei. På vei hjem kjørte jeg forbi et forunderlig tospann langs veien. En dame på pluss minus min alder og en eldre herremann. Hun til fots og han til gammeldags traktor. Begge i matchende Felleskjøpet-kjeledresser.
Jeg stoppet, spurte om det var de som eide jordet og om det var greit at jeg hadde filmet, og så tok vi en prat.
Jeg fikk lære at de gule blomstene var raps i blomstring og at rapsen skal stå helt til høsten. Først da skal den treskes og gjøres om til matolje.
Så takket jeg for informasjonen, ikke noe en innflyttet bygutt kan mye om dette, og så suste jeg av sted.
Og mens jeg satt der i bilen med dårlig dekning på radioen og nyvunnet kunnskap om rapsens fortreffelighet, slo det meg at det er slike øyeblikk som gjør meg så glad i livet på landet.
Folk som lever av naturen, den harmoniske roen, senkede skuldre og lun dialekt. Livet som går sin gang. Ja vel, så er det kanskje ikke flust av kafeer innen gangavstand, men det er ro og hverdag. Og Oslo ligger bare en times tid unna i bil uansett. Jeg vil mye heller oppsøke stresset enn å flykte fra det.
Så, kjære Larvik, jeg blir litt til. Gjerne resten av livet ❤️🌾
/ Sånt no hakke vi i by´n