Det beste med 2018!

Her er alt som gikk helt supert 😄

I går skrev jeg om alt som gikk bajs i 2018, men det var jo mye som gikk bra også. Så her kommer alt jeg husker som stjerner i taket:

Vant Vixen-pris!

Året fikk en feiende flott start da jeg veldig uventet stakk av med Juryprisen under Vixen Influencer Awards. Aldri har jeg noensinne blitt så sjokkert før og det tror jeg talen på scenen viste ganske tydelig. Det er uten tvil et av mine aller stolteste øyeblikk og etterpå la jeg meg i et badekar og felte en tåre, mens jeg la ut en snapstory i sjokk x-)

Ferien i Spania

På forsommeren reiste vi til Spania. Ganske nøyaktig akkurat når tidenes tropevarme slo inn over Norge.. Men selv om været ikke var noe særlig, hadde vi det helt fantastisk på ferie med mamma og pappa.

Tenk det, nærmere 3 uker oppå hverandre og da vi dro var vi bare klar for mer. Det er familiekosen sin, det ❤️

Blitt pokernerd
Mot slutten av 2017 begynte jeg å bli skikkelig gira på poker. Jeg har alltid vært glad i å spille poker, men det var først når jeg fikk være med i et skikkelig pokerlag at jeg forsto hvor lite jeg faktisk kunne.

Derfor begynte jeg å lese litt og ble umiddelbart hektet. Nå har jeg lest og spilt og studert i et års tid og jeg elsker det. Jeg har blitt pokernerd. Og til høsten skal jeg prøve meg i NM! 😀

Blitt mer handy

Jeg har alltid vært en mann med ti tommeltotter, men i 2018 har det endelig begynt å skje ting. Og det kan jeg takke det nye huset for. Endelig begynte jeg å føle gleden ved å jobbe i hagen og holde i en hammer.

Jeg har lagt gulv, revet thujaer, pigget gulv og ørten diverse småjobber som alt i alt summerer seg til mer handyness i 2018 enn resten av livet til sammen. Let´s go 2019!

Skogens mann
2018 ble det store året for å komme seg ut i skogen igjen. Det har blitt altfor lite skogsturer de siste årene, men høsten 2017 tok jeg jegerprøven og derfor ble det mange anledninger for å legge ut på skogstur i 2018. Og det er jeg så glad for, for en tur i skogen er lykke for sjelen. Se etter spor, lukte på lufta, kjenne på livet. Mer av det i 2019. Mye mer.

 

Forelsket i Bergen
To turer til Bergen og begge gangene kom jeg hjem med sommerfugler i magen. Bergen er fantastisk. Nå skal det sies at det alltid er sol når jeg er i Bergen, så det blir kanskje et litt skjevt bilde av byen, men jeg kjenner likevel en klar avstandsforelskelse til byen. Gleder meg til å reise mer i Norge fremover og bli forelsket i flere deler av landet.

 

Solgt hus!
Da vi forelsket oss i vårt nye hus, glemte vi helt all jobben med å selge det gamle. Det fikk vi derimot fort erfare, og gud bruttle så mye org for å selge et hus! Rydde til foto, rydde til visning, bo i kaos, rydde i kaos, pakke, flytte, rydde, vaske. Samtidig hadde vi laaang overtakelse på det gamle huset, så i flere måneder bodde vi litt her og litt der, med kaos på begge fronter. Det var en prøvelse, men tross alt en stor lykke å faktisk få solgt gammelt hus og kommet seg inn i nytt.

Som bringer oss til det siste og avgjørende punktet:

 

Forholdet
Årets største opptur har vært å se hvor utrolig sterkt forhold Christina og jeg har. Det er ikke helt uvanlig at ting går litt skeis og det blir mye krangling i en flytte- og/eller oppussingsfase, men der synes jeg nesten bare vi har kommet ut sterkere. Sammen om gleden, sammen om frustrasjonen.

Selvfølgelig har det blitt noen ekstra krangler, men aldri noe surmaget og slemt, mer som et slags frustrasjonsutløp når ting ikke går på skinner. Men vi er ganske flinke til å si unnskyld begge to og vi snakker alltid godt sammen om alt som skjer, hvorfor man er frustrert og hvordan vi kan løse det.

Og vi er helt urokkelige på at vi ønsker å være sammen resten av livet. Vi har liksom smeltet sammen til ett og med to barn, en hund og et hus sammen, trenger vi virkelig ingen andre. Vi blir her. Du og jeg, sammen for alltid ❤️

/ Takk for i år og godt nytt til alle mine fantastiske lesere! 😊🎉

Alt som gikk i dass i 2018

Like greit å være ærlig.. 🙈

Jeg skulle gjerne fortalt dere at alle målene jeg satte meg for 2018 er innfridd og at året har gått helt knirkefritt. Men det har jo virkelig ikke det.

Og som influencer synes jeg det er viktig at jeg gir dere et riktig bilde av virkeligheten, og ikke bare en photoshoppet forside.

Så derfor: Her er alt som gikk i dass i 2018!

Nyttårsforsett 1: 0 mobil på sengekanten
Det var målet. For mobiltelefonen er en tidstyv av dimensjoner og stjeler nattesøvn som en ravn! Derfor var planen klar: Ikke bruk telefonen på sengekanten. Enkelt og greit. Og det gikk bra! I starten.. så gikk det rett i dass.

I det siste har det toppet seg helt, og jeg kan ligge halve natten og scrolle rundt med den satans mobilen i fleisen, for alt er selvfølgelig superinteressant når du egentlig skal sove. Så mindre av det i 2019. Helst ingenting.

Nyttårsforsett 2: Løfte 500 kilo i markløft, knebøy og benkpress
Ja.. Det startet dårlig. Jeg hadde pådratt meg det som viste seg å være musearm og det gikk veldig ut over styrketreningen. Etter et par gode uker i starten, måtte jeg ta meg en pause. Ooog der er jeg fortsatt.

Jeg har endelig fått satt opp treningsapparatene her hjemme og er klar for å piske kroppen i form, men ingen vidløftige visjoner i år. Bare en hemmelig drøm om en sommerkropp som ville gjort Brad Pitt misunnelig 😉

Løpe for Stine Sofies Stiftelse
Dette er uten tvil den største skuffelsen for meg i 2018. Jeg hadde en stor plan om å lage et kjempeprosjekt ut av No Finish Line-løpet og samle en drøss med penger til verdens beste stiftelse. Det startet bra og planen var god. Auksjonere bort deler av kroppen til reklameplass, løpe regelmessig, bli i god form, samle penger til en god sak.

Men innen jeg rakk å komme i gang med pengeinnsamlingen, ønsket kneet en liten pause. Så ble det huskjøp, så ble det sommerferie, så hussalg og før jeg visste ordet av det, var det plutselig for sent. Tiden løp fra meg og jeg hadde en helt jævlig, gnagende følelse i samvittigheten hele tiden, men jeg rakk liksom ikke gjøre noe med det. Til slutt ble det bare avlyst hele greia. Og det var uten tvil det største nederlaget for meg dette året.

Å svikte en så stor og viktig sak, men noen ganger går bare alt i ball. Og når kroppen trengte en pause, samtidig som huskjøp og hussalg tok opp all tid og energi i månedsvis, stokket det seg helt. Og det er jeg veldig lei meg for. Planen er selvfølgelig å gjøre dette godt igjen, ved å finne på noen nytt og lurt som kan skaffe penger til denne fantastiske stiftelsen, men klok av skade skal jeg ikke love meg bort før jeg konkrete planer i boks 🙂

Mindre mobilfjes
Ikke bare på sengekanten, men generelt. Jeg var hos optiker i forrige uke og han tok alvorspraten med meg om skjermbruk, fordi øynene mine var veldig stresset. Du vet det ikke er bra når optiker tar albuene på bordet og senker brillene før han spør om hvor mange timer du sitter med mobil og pc om dagen. Så, kjære øyne, 2019 blir bedre.

Knakk fortanna

Tidenes bomtur
Jeg har vel aldri stått lavere i kurs hos frua, da jeg i vinterferien lovte dyrt og hellig at jeg kunne veien opp til Norefjell, men endte med å kjøre oss vill midt oppå en øde, forlatt fjellovergang i 10 minus. Turen som skulle ta litt over 2 timer, endte til slutt på nærmere 7 timer… Så.. ja. Ble ikke noe suss og kos på noen dager da, gitt 😆

Lære spansk
Da vi kom hjem fra ferie i Spania på forsommeren, bestemte jeg meg for å sette alle kluter til for å komme i gang skikkelig med spansklæring. Og noen dager gikk det knallbra, men så skled det ut.

 

Soving
Jeg skulle jo bli sånn frisk og rask fyr som sover 8 timer om natta. Når jeg ser i speilet nå, ser jeg et slitent, grålig ansikt med blå IKEA-poser under øynene.

Trening
Startet friskt, men grunnet diverse vondter ble det lange pauser i år. Den siste på rundt 6 måneder… Som tar oss rett videre til neste punkt:

 

Spise sunt
La oss bare innse én gang for alle: Sjokolade er kjempegodt. Men ikke dritsunt. Slutter man å trene i juni, men fortsetter å kose seg med sjokolade, ja da ender man opp med en mage som trenger mammaklær.

Kombinerer man alt dette (0 trening, masse sjokolade, lite søvn, masse mobil) ender man opp med en trist kropp og et slitent fjes. Så da passer det uuuuutmerket at dette året er over i morgen og en ny start er på vei😅

Sukk, et halvt år siden ja 😆

 

Oppussing
Vi skulle jo bare fikse litt på vaskerommet nede.. Et halvt år senere står hele huset på hodet. Og midt oppi alt, begynte vi å rive opp halve gangen for å få plass til en ny trapp, samtidig som vi har begynt å skifte kledning rundt hele huset. Så akkurat nå, midt i juleharmonien, bor vi midt i en særs lite barnevennlig byggeplass.

Som tar oss til det siste punktet:

Julaften hjemme
Jeg hadde gledet meg så utrolig til å feire jul i nytt hus for første gang. Men jo nærmere jul vi kom, dess tydeligere ble det at dette var helt uvirkelig. Kan ikke be folk pynte seg med hjelm og vernestøvler til jul. Heldigvis steppet barnas oldemor inn og reddet julen for alle.

Så.. det var vel alt.

Puh, føltes godt å få det der ut av systemet, selv om det er trist å se hvor mye som ikke gikk etter planen i år. Heldigvis er det jo også mye som har gått langt bedre enn forventet også!

Men det tar vi i morgen 😉

Lailarundstykker ❤️

– Skal du ha mer kveldsmat?

– Har vi flere Lailarundstykker?

– Ehm.. nei.

– OK, da vil jeg ikke ha.

Sånn er det hver kveld for tiden og det er egentlig ganske søtt, for barna har blitt hekta på oldemors rundstykker.

Du skjønner, barna våre er bortskjemt med en nevenyttig oldemor som lager rundstykker på bestilling. Ikke bare rundstykker egentlig, gi henne et halvt garnnøste og 2 timer senere har du en nystrikket genser. Den dama er seriøst helt uslåelig når det kommer til håndarbeid og effektivitet.

Men tilbake til rundstykkene. Jeg husker ikke helt når det startet, men på et eller annet tidspunkt innså barna at oldemor lager verdens beste rundstykker. Sprø skorpe, myke inni og med en deilig brødsmak som får andre bakeres håndverk til å blekne.

Og har man først blitt hektet på noe sånt, tar man ikke til takke med tilbudskneipp med det første. Men oldemor kan jo ikke stå og produsere rundstykker dagen lang heller, så noen ganger går vi tom. Slik som her for noen dager siden.

Men passet det å spørre om nye rundstykker nå da, sånn midt i julestria? Christina spurte forsiktig for noen dager siden og allerede i dag ble det sendt bud på kusken.

Og der, i døra med et smil, ventet 60 rykende ferske rundstykker! 60!!

Det ville tatt meg 3 uker, mye klaging og minst 50 skrytestoryer på Snapchat å produsere 60 rundstykker, men hun pisker dem sammen på null komma svisj.

Så i kveld ble det kveldsmat. Mye kveldsmat.

Verdens beste kveldsmat.

Lailarundstykker ❤️

2-dagers romjulskoma

Det sies at etter den søte kløe, kommer den sure svie. Sånn er det også med julen. Etter den store festen, kommer den slappe resten.

For julen er en stor fest med lang oppladning. I ukesvis går man og gleder seg. Mer og mer for hver dag som går.

Etter hvert som ukene tikker nærmere, handler mer og mer om julen. Det er juleavslutninger og juletilbud, gavepress og julestress, jul meg her, jul meg der, jul i hue og juleræva.

Til slutt er det ikke mulig å finne annet enn julemusikk på radioen og julemat i hyllene. Julebrunost, juleappelsiner, julegrandiosa – alt er jul!

Og det hele ender i et gigantisk klimaks i det hele familien hiver seg over gavehaugen under juletreet som en flokk sultne ulver. River og sliter i gavepapir, rødt bånd flyr veggimellom.

Man fråtser i mat og gaver til langt på natt, når alle til slutt er så mette og utmattet at de sovner med skoa på.

Så våkner man 1.juledag til et omfattende antiklimaks: Julen er over. Julestresset har lagt seg. Nå venter en stengt og iskald verden mens alle rydder opp etter den store festen.

Som er kos, for romjulen er joggebuksens storhetstid, men det er også en tid da man går inn i en zombie-aktig tilstand av total uproduktivitet.

Fra å ha stresset rundt med juleforberedelser i ukesvis, har man plutselig flere dager i strekk til å gjøre ingenting.

Og da inntreffer romjulskomaet. Tilstanden der man ikke klarer å gjøre noe annet enn å bare ligge på sofaen som en kokt pølse.

Kanskje ta et par runder med “stikk-sverdet-i-rumpa-til-piraten”-spillet med barna og pirke litt i julepynten, men utover det er det fint lite som skjer.

I starten føles det helt nydelig, men man blir fort ganske lei av å gjøre ingenting. Å ta en dusj føles som stress, å lufte hunden føles som et brudd på menneskerettighetene.

Så i morgen ser jeg faktisk frem til å kaste joggebuksa til vask og hive en bøtte iskaldt vann i fleisen på virkeligheten.

På tide å sparke i gang 3. juledag på nye føtter. Uten tøfler på 😊

Våkne opp til rosa skyer

Jeg våkner opp og det første jeg ser er en liten kropp. Står og ser ut av vinduet med store øyne.

Foran ham ligger himmelen badet i rosa sukkerspinn. Et slør av godterifarget glede drapert rundt hver en sky. Rosa, hvitt og blått, blandet med det knallgule fra solen. Et fantastisk fargespill.

Han står som hypnotisert, før han snur seg mot meg og sier:

– Pappa. I dag må du skrive et blogginnlegg som heter ”Våkne opp til rosa skyer”.

Så tar han telefonen min og knipser et bilde.

Så spretter han av gårde, jublende glad for realiteten som skyller inn over ham: Det er første juledag! Vi har stua full av nye leker!

Det er fri fra skolen, alt er stengt og det eneste vi skal gjøre er lek og moro. Fra morgen til kveld. Ny Lego, plastelina, bøker og spill. Hele dagen.

Da jeg var yngre, tenkte jeg ofte at første juledag var et skikkelig antiklimaks, for da var jo julen over og et helt år til neste gang. Men første juledag er jo den offisielle dagen for å kose seg med alt man fikk til jul!

Alt er stengt og ingen ringer på døra, verden er rolig og fyr i peisen. Bare å skli inn i joggebukse og myke sokker, og bli der hele dagen. Kan det bli bedre? 😊

Årets julekort fra Familien Klonk 🎄

For første gang på mange år – Her er årets julekort!

For vi er egentlig ikke sånne julekort-folk. Men i år tenkte jeg å gjøre et ørlite unntak, for det er jo litt fint med julekort. Jeg tenker at jeg ikke bryr meg noe særlig om det, men så dukker det opp i postkassen eller på nett, og så er det litt trivelig likevel.

For et julekort er en trivelig hilsen. Trenger ikke være så mye mer enn det. Et ønske om en god jul. Fra oss, til deg.

Og det unner jeg dere. Alle mine fantastiske lesere som henger med oss i tykt og tynt. Gjennom oppussing og kaos. Tacotirsdager og sjokolademelk. Barnehagevirus og hverdagskjærlighet.

Jeg håper alle får en fantastisk jul, og unner dere alt godt på den store dagen i morgen. Og juleuken som følger. Og selvfølgelig det kommende året. Men det er litt for tidlig for den store nyttårstalen enda, dette skulle bare være et lystig, lite julekort.

Så gooood jul til alle sammen og håper dere får en fantastisk høytid!

Hjertelig hilsen, Familien Klonk 😊

/ I morgen blir det Askepott 😍

Endelig julestemning!

Det så stygt ut en stund, men nå blir det jul!

For i går fikk vi endelig opp juletreet. Og jeg sier endelig, for vi har egentlig bestemt oss for å sette opp treet på Luciadagen hvert år. Men det er plutselig halvannen uke siden. Og det er kanskje ikke så rart, for i år har ingenting gått på skinner.

Vi skulle jo etter planen vært i mål for lengst, men små prosjekter blir fort til store prosjekter og brått har man huset fullt av håndverkere fra morgen til kveld.

Her er noen bilder fra gårsdagen for å belyse situasjonen:

 

Så at juletreet nå endelig er oppe, føles som en liten seier. Det så stygt ut en stund der, men det blir jul likevel!

Jeg må innrømme at det føltes som et stort nederlag da jeg måtte innse at vi ikke får arrangert julaften her hos oss i år. Men det går jo ikke når planker, verktøy og materialer ligger slengt både høyt og lavt. Heldigvis steppet barnas oldemor inn som en reddende engel og åpnet dørene for å feire julaften hos seg isteden ❤️

Så julen i år blir ikke helt som vi hadde sett for oss, med et skinnende rent hus og god tid til 19 liter gløgg og tre spann med pepperkaker, men det blir jul likevel.

Vi er på plass i nytt hus, treet er oppe og med bare få dager igjen til jul har vi endelig fått skikkelig julestemning i kaoset. Og det er tross alt det viktigste 😊

   

/ Gooood (snart) jul! 🎄

Jeg glemte den store dagen!!

– Peter! Vet du hvilken dag det er i dag??

Typisk et sånt spørsmål som treffer deg i magen som et hestespark. For jeg hadde ingen aning. Virkelig ikke.

Den første kaffen hadde så vidt begynt å sparke inn og bare en tredjedel av hjernen var på jobb.

Men der sto hun. Blid og fornøyd. Og ventet på svar.

Jeg begynte å bla gjennom min digitale kalender i superfart.

Bursdag? Nei.

Jul? Nei.

Kongens bryllupsdag? Kanskje, men nei.

Men da så jeg det. Blikket hennes. Du vet, det blikket som oser av kjærlighet. Og da kom jeg på det:

20 desember!

Minnene kom strømmende på. Til den morgenen hun satt ved spisebordet i leiligheten vår på Sagene. Liten og stor med sin runde mage. Høygravid. Hun satt ved frokostbordet og koste seg. Kaffe, rundstykker og gräddost.

Så plukket hun opp avisen og fikk se en merkelig annonse..

Så ga jeg henne ringen og spurte om hun ville gifte seg med meg.

Og hun svarte ja.

Så kom Teo svinsende med ringen rundt halsen, og så fulgte tårer og latter og glede, og nå er vi kjærester for alltid.

Jeg skammet meg selvfølgelig maksimalt der jeg nå sto med kaffekoppen i hånda og klødde meg i hodet. Jeg hadde glemt en av de viktigste dagene i året! Og nå var jeg svar skyldig.

– “Unnskyld. Det er bare… litt tidlig på dagen enda. Liksom” prøvde jeg meg.

Da fniste hun og omfavnet meg i en hjertelig klem:

– “Ikke tenk på det, gutten min. Jeg husket det bare fordi det spratt opp på facebook”

Så lo vi litt, klemte oss ferdig og slang på et kyss.

Og sånn liker jeg kjærligheten. Hverdagslig og uperfekt, men helhjertet og urokkelig. For alltid ❤️

Christina, sommeren 2011 (med pluttelutt i magen)

 

Kona til, 2018

2011..

2018 😆


/ Ut og kjøpe blomster 😉

Fake eller ekte??

I går skjedde det noe veldig rart. Jeg gikk bort til en dame med store pupper og spurte rett ut. Svaret overrasket meg skikkelig!


(Innlegget er en ønskereprise til glede for nye lesere og gamle kjennere 😊)

Jeg er egentlig ikke en sånn fyr, men i går klarte jeg ikke å dy meg. Jeg kom inn i en butikk og med en gang jeg satt skotuppen innenfor døra, la jeg merke til damen som jobbet der. Hun var relativt pen og hadde store pupper. Altså, virkelig.

Jeg hadde egentlig tenkt til å bare tasse rundt og titte litt for meg selv, men et eller annet i meg gjorde at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Istedenfor å bare valse rundt i mine egne tanker og tenke mitt, gikk jeg heller bare bort til henne og spurte rett ut:

– Unnskyld meg at jeg spør altså, men… Er de ekte eller fake?

Det rare var at hun virket ikke overrasket i det hele tatt, bare smilte lurt og kontret raskt:

– Hah! Det er det faktisk mange som spør meg om. Du er sikkert den femte bare i dag!

– Hæ? Jøss. Jeg trodde kanskje bare det var meg jeg, for jeg tenkte kanskje det var litt rart å spørre om.

– Hehe, nei da, jeg får det spørsmålet hele tiden, tro meg.

Jeg pustet lettet ut.

– Så bra, følte meg litt idiot et sekund der. Det er liksom bare… Ja, hvis jeg kan si det rett ut; Jeg vet jo at de sikkert er fake, de ser bare så utrolig ekte ut!

– Ja, ikke sant?

– Også så store!

– Ja, man kan jo få de i alle slags størrelser da, men jeg liker jo at det er litt fylde på dem jeg da.

– Helt enig! Hvis man først skal ta steget, kan man jo like gjerne kline til med noen skikkelig tretopper.

– Nemlig, de er jo ikke akkurat gratis og det er noe man gjør bare én gang i livet uansett.

– Enig, lurt å gå for litt størrelse. Men seriøst, selv når jeg står helt nærme klarer jeg ikke å se at de ikke er ekte. Det er jo helt rått!

– Hehe, ja jeg ser dem jo hver eneste dag, men likevel synes jeg det er ganske fascinerende selv faktisk.

– Det var godt å høre, for jeg har egentlig alltid synes det ser litt billig ut for å være ærlig.

– Billig?

– Ja eller… du ser liksom at det bare er plast på mils avstand, men nå måtte jeg liksom komme helt innpå før jeg kunne se det.

– Igjen altså, du er ikke den første. Jeg har hatt mange innom i dag som bare har stått og stirret uten å tørre å spørre. Egentlig ganske komisk, men jeg vet jo hva de tenker.

– Hehe, ja. Men du.. kan jeg… eller altså… det er kanskje litt rart å spørre, men kan jeg ta på dem? Bare kjenne om de føles ekte liksom?

– Ja ja, selvfølgelig! Bare ta så mye du vil.

Jeg stryker hånda mi forsiktig forbi, knar litt og lukker øynene for å prøve å se for meg ekte vare. Jeg kjenner ingen forskjell.

– Wow! Det føles til og med ekte jo!

– Jepp!

– Nei dæven, det var overraskende. Også jeg som alltid har vært sånn en motstander og ment at det bare er noe drit.

– Ja nei det er utrolig hvor langt de har kommet. Man kan få dem i alle slags størrelser, former og fasonger, men det skal sies, du får jo det du betaler for da.

– Det er sant, men likevel kjenner jeg at jeg liksom ikke er heeeelt der.

– Jeg tenkte faktisk akkurat det samme, men etter at jeg slo til i fjor har jeg ikke angret et sekund.

– Men lukta da?

– Ja, den mister man jo. Men så slipper man veldig mye annet da. De er mer allergivennlig og dessuten drysser de ikke. Og i de ekte sitter det ofte små dyr og insekter også.

– Aah, det har jeg ikke tenkt på!

– Nei, der kan du se.

– Hmmm… Vet du, jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg er solgt. Vi går for fake!

 


/ O jul med din glede 😄

* Følg Julehjerte på Facebook *

Årets fineste julesang

Hvert år gis det ut en drøss med nye julesanger som alle har ett mål for øye: Å kapre ditt myke julehjerte.

Det er søte sanger, tullesanger og amerikanske overflødighetshorn med doble doser vokalonani.

De siste årene har det også blitt en trend blant norske artister, programledere og reality-TV-deltakere å gi ut superkommersielle tøyselåter som spiller på absolutt alle juleklisjeene i boka. Noen av dem funker, andre skjærer i julehjertet.

Og hvert år tråler jeg årets nye julelåter, for å finne den som treffer meg rett i julesjela. Noen ganger må jeg lete en stund og høre gjennom låtene ørten ganger, mens andre ganger er valget enkelt. Slik som i år.

For jeg visste det allerede første gang jeg hørte sangen og kjente julefrysningene komme. Dette er årets fineste julesang ❤️

 

Med en ung jente og en av min barndoms store favorittartister i spissen, treffer denne nydelige duetten deg rett i julehjertet. Den er så ekte, nedpå, fin og sår. Også norsk a gitt <3

Sangen heter “Den lengste natten” med Øystein Dolmen (Knutsen & Ludvigsen), Lisa Dolmoe (Det norske jentekor) og Katzenjammer.

Sangen ble faktisk utgitt i 2010, men jeg har ikke hørt den før i år! Hvordan i all verden har denne perlen av en julelåt klart å snike seg forbi meg i 8 år??

Vel, det er det i hvert fall slutt på nå, for sangen trengte bare en halv gjennomspilling før jeg smalt neven i min ”golden buzzer” og kåret den til årets fineste julesang på direkten!

Så kos deg med denne hjertevarmende godbiten og nyt de siste, magiske førjulsdagene.

Legger ved link til både Spotify og Youtube, så kan du se ”musikkvideoen” og/eller legge den til på julelisten din 😊