Ukas krangel – Lørdagsfrokosten

Noen lørdager fortoner seg som en sukkersøt romantisk komedie. Andre dager er litt mer såpeopera…

 

– Duuuu..?

– Ja?

– Jeg tenkte kanskje jeg skulle lage en sånn “Ukas krangel” på bloggen igjen jeg. Er det greit eller?

– Jada, men hva skal du skrive om egentlig? Vi har vel ikke kranglet noe særlig i det siste, har vi det da?

– Eh.. hva med frokosten i går da?

– Jo jo, men det var jo bare teit, var det ikke?

 – Men allikevel da, jeg tenkte kanskje det kunne vært litt artig å skrevet om på bloggen.

– Jeg husker ikke hva vi kranglet om en gang, jeg.

– Hehe, det gjør jeg. Vi satt og koste oss med lørdagsfrokosten, kaffen var fortsatt glovarm og kryssordet i Østlands-Posten lå rykende ferskt, klar og ventende foran meg, da du begynte å lekse opp alt vi skulle få gjort. Om alt husarbeidet som ventet på oss og alt vi skulle rekke. Så prøvde jeg å si at jeg bare ville nyte lørdagsfrokosten i to sekunder før du skulle begynne å gnåle om alt som måtte gjøres i huset. Så ble du kjempesur og stormet opp trappen, bare fordi jeg ikke finner samme glede i å gjøre husarbeid som deg.

– Å hallo? Det var jo ikke akkurat det som skjedde, da! Problemet er at vi har masse som må ordnes her hjemme, som jeg trenger din hjelp til å få gjort, og hele uka har du sagt at du ikke har tid, men at vi kan se på det til helgen isteden. Også kommer helgen, så blir du sur og forbanna så fort jeg tar opp alt som skal gjøres..? Er det rart jeg blir littegranne oppgitt?

– Ja faktisk! Er det helg så er det helg, og -..

– .. både du og jeg vet at dersom vi ikke legger en plan for lørdagen eller søndagen, så sitter vi plutselig der søndag kveld og lurer på hvor helgen tok veien. Og vi har ikke fått gjort en dritt. Bare susa rundt uten noe som helst form for effektivitet.

– Jo, men er det så farlig da? Det må jo være lov å slappe av litt og ta det piano i to sekunder når det først er helg…

– Aaaaah, det er så typisk deg! Hva er greia med å utsette alt mulig da? 

– Men i kråkenes navn…

– Hvorfor kan vi ikke bare bli sånne folk som får ting gjort med en gang? Tenk så deilig det hadde vært med et ryddig hus hvor alt var på stell?

– Herregud, det er jo ikke så ille her da!

– Kjekt for deg å si som ikke ser rotet! Jeg går jo her hjemme og har i tillegg den evnen at jeg registrerer hvordan ting henger sammen, jeg ser når rommet til plutten er helt bomba, jeg ser når hårdottene til bikkja flyr veggimellom så fort noen åpner et vindu – og når skal vi få tatt et røsk dersom vi ikke kan bruke helgedagene når du har fri?

– Men asså, det er jo ikke snakk om å ikke gjøre noe hele helgen, det er bare det at jeg vil spise frokosten min uten at du begynner å mase om – …

– NÅR skal jeg ta det opp da egentlig, skal jeg legge ut små diskrete lapper til deg rundt omkring i huset og satse på at du finner dem, eller skal jeg sende deg en sms som du kan lese når du er klar, eller skal jeg sende en snap av en støvdott så du muuuligens forstår hva jeg hinter til?!

– Æsj, hvis det skal være sånn så driter jeg i hele “ukas krangel”, sorry at jeg tok det opp! Bare glem det. Glem det!

– Nei, bare skriv den dritteksten din, du. Og se hvor mange likes du får! Kos deg med frokosten, jeg går i dusjen!

 

 Erre muli´

En halvtime senere

 

– Unnskyld, pus.

– Unnskyld selv.

– Jeg bare tenkte det hadde vært litt artig å gjort noe ut av den krangelen i går, for det er liksom så typisk at man går og gleder seg til helgen, så ender man opp med å ødelegge hele lørdagsfrokosten med krangling.

– Ja uff, unnskyld altså jeg bare kjente at det irriterte meg at det virket som at du fortsatt ikke hadde forstått greia. Det er ikke meningen å være så snappy, det er bare så slitsomt å gå rundt og tråkke i rot hele uka, men jeg skjønner jo at du ikke kjenner like mye på det. Jeg tror kanskje det er litt ekstra slitsomt siden jeg er gravid også.

– Det er jo ikke det at jeg mener at vi ikke skal gjøre husarbeid, men jeg klarer liksom ikke å glede meg til det på samme måte som deg.

– Ehm.. tror du jeg gleder meg til å gjøre husarbeid?

– Nei eller.. jo. Det var liksom noe i måten du kastet deg over meg og ikke lot meg ikke få nyte frokosten i to sekunder før du begynte å prate ivrig om alt som måtte gjøres.

– Men.. skjønner du ikke at jeg har gledet meg til å bli kvitt alt rotet? Til å endelig kunne få puste uten å være redd for å få en hybelkanin i kjeften? Er det så vanskelig å forstå?

 – Hehe, la oss ikke starte igjen nå da. Kan vi ikke prate helt normalt uten at du fyrer deg opp?

 – Jo da, men du skjønner jo ikke problemet?!

– Jo da jeg skjønner problemet, men jeg gidder jo ikke å prate med deg hvis du ikke klarer å prate om det uten å tilte helt?

– Tilte?! Er det rart da, når du har lovet å hjelpe til hele uka, så kommer helgen så gidder du ikke løfte en finger?!

– Men i h… Jeg sa jo at jeg skulle hjelpe til, jeg klarer bare ikke å få lyst til å bruke helgen min på det!

– Lyst?! Du skjønner det FORTSATT ikke du?!

– Nei vet du hva, jeg dropper hele “ukas krangel”, glem at jeg noensinne spurte. Det her gidder jeg ikke!

– Fint!

– Flott!!

 

 

 

Enda en halvtime senere


– Unnskyld, pus.

– Unnskyld selv.

– Det var teit av meg å ta det opp en gang til. Jeg tenkte bare vi kunne prate om det, siden det egentlig var litt artig at vi ble så sure midt i den koselige lørdagsfrokosten, men jeg skriver bare om noe annet jeg.

– Det går bra. Jeg bare ble litt frustrert når det virket som at du fortsatt ikke forsto problemet.

– Hehe, ja jeg skjønner det. Jeg tror vi egentlig bare misforstår hverandre.

– Ja, det tror jeg også.

– Hehe, det kunne egentlig vært litt morsomt å skrevet om det som Ukas krangel på bloggen egentlig. At jeg hadde tenkt til å skrive om lørdagsfrokosten, men hver gang jeg prøver å ta det opp så blir du så forbannet at vi …

– Hva for noe “…blir du så forbannet”? Det er jo ikke det som er problemet.

– Nei nei, jeg vet jo det. Eller… jo, for jeg mener jo bare at jeg hadde lyst til å spise frokost i to sekunder før-

– PETER!!

 

Det var da som pokker

 

Og sånn sluttet faktisk samtalen. Så nå sitter jeg her og gjemmer meg bak macen, og én ting er i hvert fall helt sikkert: Neste lørdag er det opp før hanen galer for å støvsuge stua!

 

Les også:

– Ukas krangel – Treningsbagen
– Ukas krangel – På sengekanten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Nytt toppbilde – vad tycks?

Helt siden denne bloggen så dagens lys for første gang har det samme bildet stått på topp. Derfor er tiden mer enn moden for å friske opp litt med et kliss nytt bilde. Er jo fint med et toppbilde som holder seg litt oppdatert også. Ikke at jeg har forandret seg stort siden sist, men plutten har jo blitt en anelse større 😉

Dessuten var det på høy tid med et nytt slagord, med tanke på at 90 % av leserne er damer og ikke “tøffe menn”. Håper dere liker det.

For referansens skyld, her er det gamle:

 

Og her er det nye:

 

 

Den obersvante leser vil også se at det nye toppbildet ligner veldig på bildet på forsiden av boka mi: Pappahjerte – Fra ungkar til far.

Med lanseringen av boka har jeg også fått en fiffig detalj til mailsignatur 🙂

 

 

Ha en strålende kveld! Og du, her skal du få med deg en liten sak på vei ut døra:

/ Hiiiiigh five!

Les også:
Et pappahjerte i postkassa


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Et pappahjerte i postkassa

/ inneholder salgslink

Dette er spinnvilt. Helt totalt spinnvilt. Jeg får bare lyst til å hoppe ut av stolen, danse disko og juble hemingsløst til stemmen går i fistel.

Som jeg skrev tidligere i sommer har jeg alltid drømt om å gi ut bok, og i dag kan den endelig forhåndsbestilles!

Tenk at min store drøm har blitt virkelighet! Endelig kan jeg kalle meg forfatter og ikke bare en rosablogger med skjegg.

 

En forfatter med skjegg, takk

 

Pappahjerte – Fra ungkar til far tar for seg hele reisen fra det å være rotløs ungkar til å bli en helhjertet småbarnspappa med et pappahjerte som banker stolt og hemningsløst.

Boken fortsetter der bloggen stopper, for bloggen er i realiteten bare en samling enkeltepisoder. Boken forteller hele historien. Den følger ingen retning, mote eller trend. Den har ingen agenda om å svartmale eller strø sukker på noe som helst. Den gir et ærlig, humoristisk og rørende innblikk i livet til en småbarnspappa og hvordan alt i livet forandres når man får barn.

Men nå, en oppfordring: Under ser du en verdenspremiere på bokomslaget. Se på bildet, se på tittelen og vit at det du ser på er så mye mer enn bare en bok. Det er en uvirkelig drøm som har gått i oppfyllelse og jeg kunne aldri klart det uten deg. Uten dere lesere, ingen blogg. Ingen blogg, ingen bok. Ingen bok, ingen drøm. Så takk. Takk for at du har gjort det mulig 🙂

I dag betyr det lite om regnet høljer ned, for i hjertet lyser tusen strålende soler.

 

Boken har nå blitt lansert for forhåndssalg og i en kort periode får du lanseringsrabatt ved å klikke på linken under. Med på kjøpet får du selvfølgelig også en enorm high five fra yours truly 😉

Les mer og forhåndsbestill: Pappahjerte – Fra ungkar til far

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sjanseløs uten deg

Noen ganger tenker jeg over hvordan jeg ville klart meg som alenepappa. Jeg tror faktisk jeg ville vært helt ubrukelig.

Det er så mange ting som faller naturlig for deg som jeg må ha skrevet i store bokstaver for å huske. Og det er ikke som at jeg prøver å gjøre en middels jobb, det ligger bare ikke i genene mine på samme måte som hos deg. De stakkars plantene rundt om i huset ville vært døde og begravet innen få dager, hybelkaninene ville tatt over første etasje i løpet av en uke og stakkars plutten ville dukket opp i barnehagen med snuskete klær på vrangen.

Jeg har bare ikke den flyten i ting. Når jeg er alene så flyter det, når du er her så blir ting bare gjort.

 

Jeg legger ikke merke til alt du gjør, men jeg ser jo at skitne klær plutselig dukker opp i skapet og lukter blomstereng. Yoghurtsølet på stuebordet er borte helt av seg selv og erstattet med en vase friske markblomster. Alt den lille plutten trenger å ha med seg står pakket, klappet og klart til avreise hver gang. Alltid.

rAZRKpRJdR

Når plutten er sulten har du maten klar, når pappa er sliten har du smilet på lur. Ikke ønsker du en klapp på skulderen heller. Du bare gjør jobben og går videre til neste. Som en maskin. Når jeg må gjøre noe så vil jeg helst ha riksdekkende tv på besøk. Heltestatus, tale fra kongen og en båt døpt i mitt navn. Og sånn er det hver gang jeg skal støvsuge gulvet. Jeg utsetter det gjerne noen dager og når jeg endelig gjør jobben passer jeg på at du gir meg et velfortjent klapp på skulderen etterpå.

– Det kjennes faktisk som at luften er litt lettere her nå. Kjenner du det?

Du gjør aldri sånt. Du forventer ingen gullstatue på Nationaltheatret bare fordi du har hengt opp en klesvask. Det gjør jeg.

qSL1ZtxJZA

Tur med bikkja OG ut med bleiesøpla?
Ring Dan Børge, denne mannen fortjener sendetid!

Jeg lurer ofte på hvordan aleneforeldre klarer det og jeg kommer aldri frem til et svar jeg kan leve med. Jeg synes det er tøft nok å være to foreldre på ett barn, så hvordan klarer noen å være én forelder mot to barn? Det regnestykket går rett og slett ikke opp. Kanskje om den ene forelderen hadde vært deg, men ikke hvis det hadde vært meg. For alt annet i forholdet er det jeg som er gassen og du er bremsen, men på hjemmefronten er du hele maskineriet.

Selv om jeg er en ganske god far og selv synes gjør en rett så bra jobb på foreldrefronten, så har jeg for lengst innsett at uten deg er jeg sjanseløs.

Plutten synes mamma fortjener roser. Pappa er enig.

/ Gled et Mammahjerte i dag: Legg igjen en high five i kommentarfeltet 🙂

Les også:
Barnehagestart og nervøse mammahjerter

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sommerferie med familien

/ inneholder reklame

– “Da er vi på vei da dere”, pleide fattern alltid å si da vi startet motoren og fyrte i gang sommerferien. Det var det definitive øyeblikket sommerferien offisielt var i gang. Endelig kunne man sprette korken av forventningene og nyte sommergleden.

Men så blir man eldre og nå er det jeg som sitter foran og holder i rattet. Og nå starter sommerferien lenge før det er snakk om å kjøre så mye som en meter. Organiseringen for å få det hele på plass tar gudsjammerlig mye tid og pakkingen er kanskje det verste. All den pakkingen.

 

Dette er selvfølgelig ikke alt...


Heldigvis har fattern sørget for å pakke med seg det viktigste.. #prioriteringer

 

Å pakke for seg selv er enkelt, men å pakke for en hel familie er et mareritt. Uansett hvor lite man pakker blir det alltid for mye. Vi kunne byttet inn bilen i en russebuss og den ville fortsatt blitt full. Og vi har bare ett barn! Hvordan folk kommer seg noe vei med to, tre, fire eller flere barn forstår jeg ikke. Vi har riktignok en hund da, men han krever ikke stort. Så lenge han får sitte i fred og slippe smygere hele veien til hytta er han godt fornøyd med det.

Årets sommerferie gikk til hytta for en langhelg med familien, bading, god stemning og norsk sommer. Selv om jeg gledet meg til ferien, var jeg både spent og litt uvel med tanke på turen opp. Nærmere 30 mil i en bil fullstappet av barn, hund, gravid kone, bager og kofferter fra gulv til tak og en pappa som ikke hadde fått i seg morgenkaffen… forholdene var ikke optimale.

Kanskje ekstra spent var jeg fordi vi hadde tatt sjansen på å bytte ut vår vanlige bil med en lånebil, en Toyota Prius+ Seven (7-seter). Og det tror jeg var lurt, for dagen vi bega oss ut på den tre timer lange kjøreturen til hytta var det intet mindre enn 36 grader ute! Trettiseks grader!! Da er det helt greit med en bil som både har godt med beinplass og velfungerende aircondition. Hellige dykker, det er ikke ofte man opplever å gå ut av bilen her i Norge og føle at man har landet i Egypt!

Vel fremme på hytta var det én ting som sto aller øverst på lista: Bading!

 

Sistemann uti er en råtten banan!

 

Temperaturen i vannet var helt klart innafor

Man kan si mye godt om en sommerferie i Syden altså, men ingenting slår en norsk hyttesommer på sitt beste. Grillmat, bading, barn som ler og løper rundt på plenen, gamle slagere på radioen, småprat rundt kortstokken når solen går ned, myggstikk som klør, halvsanne røverhistorier, god mat, godt drikke, familiekos og ikke minst å krype ned i loppekassa om kvelden og bare høre på stillheten til man sovner med et smil om munnen. Fantastisk.

 

Grill hører til

Denne radioen tar bare inn danseband og bygderadio. Merkelig nok.

 

Men man kan jo ikke bare sitte på hytta en hel helg heller, så for å slenge inn en stor motvekt til den idylliske familieferien på hytta kastet vi hele hurven inn i bilen og tok en real harrytur til Sverige. Nu kör vi!

 

Lånebilen Toyota Prius+ Seven i all sin prakt.

Fiffig med holografisk speedometer i frontruta

 


Neste stopp: Harryland

Vel fremme hoppet vi inn på første og beste kjøpesenter og.. vel.. hva skal jeg si. Gud bedre. Det er vanskelig å ikke kommentere en del av de karakterene man møter der. De som henger på Godishuset, Systembolaget eller ved askebegeret utenfor svingdøren. Man kan vel si det sånn at det er skyhøy sokk-i-sandal-føring og veldig lite krystall. Pent sagt.

 

Der moteløver møtes for å diskutere siste skrik. Eller ikke.

Utsolgt for melk, der altså..


Hva?! Utsolgt for brokkoli også?!


På vei hjem fra harryturen oppdaget jeg en annen niftig ting med bilen: Smuglerluke! En egen luke til å smugle varer i, det er jo genialt når man har vært på rødvinshandel og er på vei tilbake til moderlandet. Jeg kan jo se at denne kan være praktisk sånn i det daglige også, men ekstra nyttig når man skal gjennom en bemannet tollstasjon. Bra jobba, Toyota 😉

 

Praktisk!

 

Rastepause i solen med nygrillet kylling. Good times.

 

På vei hjem til hytta stakk vi også innom en gård med grønnsaksutsalg for å fylle bilen med litt annet enn bare bacon og folk-öl. Og med det var plutselig bilen halvfull igjen. Ja, for selvfølgelig må man ha med seg både dartspill, kvoten og pil og bue når man først er på shopping. Med fire voksne og en liten pjokk om bord, passet det helt greit å kunne slå ned de to ekstrasetene i bagasjerommet for å frigjøre enda mer plass.

 

Godt med plass! Vi har jo plass til en ekstra elefant!

 Eller nei vent nå litt.. Fortsatt godt med plass, men hold an elefanten.


Etter flere fantastiske dager med blåbærplukking, grilling, bading, soling, kanopadling, fisking og brettspill var det å pakke snippesken og begi seg på den kjipe kjøreturen hjemover igjen. Ingenting er tristere enn å kjøre hjemover og vite at dette betyr slutten på sommerferien.

Her i huset kaller vi den følelsen for “leirskolefølelsen”. Du kjenner kanskje til den følelsen når du har kost deg glugg i hjel, men så er det plutselig søndag og man sitter hjemme alene og savner alt det morsomme. Alt blir så merkverdig grått og stille. De kveldene er ofte litt triste.

Da er det fint å vite at man heldigvis har ferie enda noen dager til og kan glede seg til en lang frokost morgenen etter med en liten pjokk som har masse på hjertet. Om kusina som lært ham å lage grimaser som en ape, om hvor gøy det var å bade med farmor og alt det andre han opplevde på en fantastisk sommerferie med familien.

 

Var du også på biltur med familien i sommer? Sleng igjen en kommentar 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn gavekort fra Polarn O. Pyret

/ sponset innlegg

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET!

I forrige uke skrev jeg om at vi hadde kjøpt nye klær til pjokken i anledning barnehagestart og mange av dere kom med veldig positive kommentarer om klær fra Polarn O. Pyret. Og vet du hva? DET la de merke til! Såpass glade ble de for deres tilbakemeldinger at de ønsker å avholde en konkurranse som takk 🙂

Premien?

3 gavekort à 1000 kr på polarnopyret.no 🙂

 Et par godbiter fra nettbutikken

Jeg har ikke tenkt til å reklamere så veldig for POP i dette innlegget, men jeg må få si at selv om Polarn kanskje er litt dyrere enn mange billigleverandører, så er klærne jaggu verdt det også. Skal ikke undervurdere slitesterke kvalitetsklær til barn som liker å herje rundt. Men okei, nok om det.

Hva skal DU gjøre for å vinne? Enkelt!

1. Stikk innom polarnopyret.no og ta en titt på utvalget.

2. Skriv i en kommentar her på bloggen minst ett produkt du kunne tenke deg å bruke pengene på hvis du vinner.

3. OBS: Husk å legge igjen e-postadresse slik at jeg får kontaktet deg (vises ikke og brukes ikke til annet).

4. Det er alt! 🙂

Tre vinnere trekkes førstkommende søndag av vår eminente hoveddommer Mr. Plutt.

Lykke til!

Avslutter med en liten “Plutt i POP”-montasje.

 

 

 

OBS: Legg gjerne igjen en “like”, for sånt liker de som arrangerer konkurranser og da er det større muligheter for mer av det i fremtiden 😉

/ High five!

Les også:
– Klar for barnehagestart?

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Norges dårligste gitarist?

Jeg husker godt da jeg var en liten pjokk og lå i senga mens fattern satt ved siden av og klimpret på gitaren. Det var en beroligende lyd jeg elsket og jeg har alltid tenkt at jeg skal gjøre det samme for mine barn. Problemet er bare at jeg ikke kan spille gitar. Altså, virkelig ikke. Pr dags dato vil jeg påstå at jeg muligens faktisk er Norges aller dårligste gitarist.

Jeg har vel aldri egentlig prøvd å lære meg det heller, med unntak av et halvhjertet forsøk for ca. 5 år siden. Etter to kveldsøkter ga jeg opp. Da kunne jeg nesten tre grep og ga meg på topp. Av en eller annen grunn har jeg bare bestemt meg for at gitar er vanskelig og at mine pølsefingre ikke er genetisk anlagt til å mestre det

Men nå har jeg endelig bestemt meg for å gi det et helhjertet forsøk! Ikke for min egen del, ikke for å sjekke damer, men for barna. Jeg ønsker å skape de samme gode barndomsminnene for mine barn som fattern ga til meg. Jeg elsker tanken av å sitte på sengekanten og klimpre i vei mens barna sovner til låter av Cornelis Vreeswijk, Radiohead, Finn Kalvik eller Coldplay. Men veien dit er lang.

 

 

Så nå har jeg endelig kjøpt meg gitar og sett min første youtube-video av typen “guitar lessons for dummies”. Mange vil sikkert si at det er kjempeenkelt å lære seg å spille gitar, men jeg er helt uenig. Kanskje er jeg bare ikke skapt for gitaren, men jeg synes det føles som å løpe 100 meter med svømmeføtter. Joda, det går sikkert fort å komme seg opp på et visst nivå, men å bli god nok til å spille en hel sang uten 17 stopp og bommerter er en helt annen sak.

Kjenner at jeg angrer bittert på at jeg ikke bare lærte meg det da jeg var ung og lærenem. Men men, det er jo faktisk mulig å lære en gammel hund nye triks. Alt han trenger er litt tid, en godbit og tålmodighet. Og youtube.

 

Rooolig nå

Akkurat nå ligger jeg på nivå med apekatten Julius, men håpet er at jeg i løpet av noen måneders tid vil klatre til et nivå der jeg kanskje kan spille et par enkle sanger uten av plutten buer meg ut av soverommet. Men inntil videre holder jeg meg i stua, for jeg er helt sikker på at han ikke finner noen glede i å høre meg mishandle gitaren og spille som en katt med halsbrann.

Håpet er egentlig å klare å mestre gitaren såpass bra at jeg også kan synge med, men den drømmen virker uendelig langt borte akkurat nå. Vi er et stykke unna IDOL-audition, for å si det sånn 😀

 

Selv pluttis er bedre enn meg på gitar. For nå…

NB: Kunne det forresten vært interessant å se en rask video av mine gitarferdigheter? Kan lage en dagsfersk FØR-video, så prøver vi igjen om noen måneder for å se på fremgangen. Sleng igjen en like eller en kommentar om det kan være av interesse, så fikser vi selvfølgelig det 🙂 Men OBS: En sånn video nytes nok best med øreklokker 😉

Og helt til sist: Kjære plutten – Beklager hvis du våkner opp midt på natten av skumle lyder. Du har ikke mareritt, det er ikke krig og vi driver ikke med dyreplaging nede i stua. Det er bare fattern som prøver å lære seg å spille gitar. For deg. Hold ut, det vil bli bedre 🙂

 

/ Lyst til å se en video av Norges dårligste gitarist? Sleng igjen en like eller kommentar 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Klar for barnehagestart?

/ skrevet i samarbeid med Polarn O. Pyret

Om bare én uke starter vår lille plutt i barnehagen. Aller helst skulle jeg selvfølgelig ønske at han kunne gå hjemme sammen med oss i tja… 12-13 år til, men vi har kommet så langt vi kan nå. Det er på tide at noen med pedagogisk utdannelse tar over. Tiden er moden for at han tar et steg vekk fra oss og inn i en verden full av nye venner, leker og utfordringer.

Selv om vi gleder oss veldig på hans vegne er det også ambivalente følelser i spill. Vil han trives? Vil han savne oss? Vil vi gå glipp av mye eller vil det faktisk gå bra? Det vil tiden vise og jeg kjenner at klumpen i magen bare vokser.

 

Bare én uke til du skal fly solo, lille dude

Det er heldigvis ingenting sammenlignet med mor i huset, som er det man på fagspråket ville kalt et nervevrak. Hvis man kunne skrevet ned alle hennes spørsmål og bekymringer på papir snakker vi om et dokument på størrelse med bibelen.

Men men, det går vel bra. Det må jo bare gå bra. Det som i hvert fall er sikkert er at vi er klar på klesfronten. Som yngst i en søskenflokk av fire har jeg vært så heldig å få arve mange gamle filler fra mine søskens barn, men til barnehagestart innså vi at tiden var kommet for å skaffe litt egne klær til pjokken. Derfor har vi tatt et sjeldent røsk i en klesbutikk og gått til innkjøp av nye filler.

Akkurat på dette området har jeg 10 tommeltotter, så da er det veldig greit med nettbutikker som har egne “Klar for barnehagestart”-seksjoner. Etter en rask gjennomgang av sjekklisten endte jeg opp med en handlekurv full av fine saker, så nå burde pjokken være klar for høstens barnehagestrabaser.

Se utvalget  her: Polarn O. Pyret – Barnehagestart

 

Klikk på bildet for å se den smarte sjekklisten

Man trenger kanskje ikke være hjernekirurg for å vite at barna kommer til å trenge et røddig sett med regnklær til høsten, men de små detaljene er lettere å glemme. Slik som disse raffe sokketøflene.

 

Jeg kan allerede nå se for meg at han kommer til å fise rundt i de sokketøflene som han var Solan Gundersen og det stikker litt i magen å vite at jeg ikke vil være der for alle øyeblikkene. Men men, det får vel være greit. Han kan ikke være en liten bebis for alltid.

Og for å være helt ærlig: Selv om jeg gruer meg litt til å levere ham i barnehagen, så gleder jeg meg enda mer til å se mors reaksjon når vi setter oss i bilen igjen. Jeg setter 50 kroner på at det blir et gråtebonanza uten sidestykke.

 


Klar for å erobre verden i kortbukse og nye pæler 😀


Hei vent litt! Frua er jo høygravid, full av hormoner og så til de grader såbar for tiden. Jeg tror vi sier 100 kroner jeg.

…og ja, selvfølgelig skal jeg blogge om det 😉

 

Les også:
Vemodig foreldremøte

* Følg Pappa barnehagehjerte på Facebook *