La russen leve!

I kveld smeller russetiden til for fullt, men årets russefeiring har allerede vært preget av en debatt som har tatt den voksne generasjon sans for det politisk korrekte til hysteriske tilstander. For i år ser det ut til at hele den voksne befolkning har satt seg ett mål for øye: Ta livet av russetiden. Til det sier jeg et høyt og rungende: Fuck det! La russen leve!

Jeg snakker ikke bare om den fordummende debatten rundt russemusikken, men måten folk omtaler russen i leserbrev, kommentarfelt og sosiale medier. Det har blitt en heksejakt med ørten syndebukker. Enten det er sikkerheten på bussene, innholdet i musikken eller hvor sent den spilles, ser formålet ut til å være den samme: Slå beina under russefeiringen, legg lokk på stemningen og bring russen i stillhet.

 

(bilde: russ.no)

 

La oss ta musikken først. Ja, russelåtene er avskyelige. Tekstene er forferdelige og burde ikke være en rettesnor for noen.  Med strofer som: “Bli med inn i hælvete, hooker en tøs. Jeg vil se deg naken, så slipp deg løs”, “Drar deg med til bingen for å se noe sykt”,  “Jeg er så våt våt våt at det renner over” og “Vis meg dine patatas, jeg vil bare være kanakas”, har russemusikken satt fyr på det politisk korrekte bålet. Jeg tenker da blant annet på saker slik som denne: “Årets russelåter er syke!”

Det snakkes om at lettpåvirkelige gutter i 18-årsalderen kan finne på å normalisere voldtekt og dop på grunn av innholdet i russelåter. Men helt ærlig; er vi så dumme? Undervurderer vi dagens ungdom så til de grader at vi tror de baserer sine valg og verdier på noen linjer fra en russelåt? Hva med å heller se på de 18 årene som har ledet opp til dette, fremfor innholdet i en sang?

Hvis 18 års oppvekst kan brytes ned på 3 minutter, vil jeg si at det ikke var mye til fundament og heller noe alvorlig galt i måten vi har oppdratt barna på. For det er altså ikke slik at man går fra prikkfri mønsterelev til iskald voldtektsmann så fort man hører en russelåt. På måten vi voksne omtaler musikken, skulle man derimot tro det.

Russemusikk er en egen musikksjargong som mange voksne ikke forstår seg på. Tekstene er ofte frastøtende, men det er jo også hele poenget! Russen er de nye punkerne og vi de forbikjørte foreldre som klør oss i hodet og river oss i håret.

Selv digger jeg russemusikk, for det er utrolig fengende og hysterisk morsomt, så lenge man tar av seg de politisk korrekte brillene og tar det for hva det er. Det er bare musikk. Det er ikke noe verre bare fordi det er på norsk, det gjør det bare lettere for foreldrene å tolke teksten. Kanskje er det også det som er problemet. For teksten er kanskje drøy, men det er langt drøyere å stemple en hel generasjon unge menn som potensielle overgripere.

 

“Skløtte, sier du?!”

 

Herregud, er vi i det hele tatt det spøtt bedre enn våre besteforeldre, da de kritiserte våre foreldre for å la håret vokse langt som The Beatles og danse som Elvis Presley? Nix. Om noe, er vi verre, for vi burde vite bedre nå. Man får ikke firkantede øyne av å se på tv, man blir ikke satanist av å høre på Elvis.

Selvfølgelig anerkjenner jeg ikke innholdet i sangene som normalt, men det er bare musikk. Selv vokste jeg opp med mye gangster rap, der sangene ofte handler om å drepe andre, ligge med horer, skyte politiet og selge dop. Men selv etter alle disse år har jeg fortsatt ikke drept noen, solgt dop eller ligget med horer. Ikke er jeg spesielt sur på politiet heller. Jeg må ha gjort noe feil. 187 on an undercover cop? Næh, tror jeg dropper det.

Hvis vi skal legge skylden på noen, kan vi ikke i det minste kalle beistet ved sitt rette navn og henge ut alkoholen? Å skylde på musikken blir for teit. Det er ikke slik at man helt plutselig forandrer atferd totalt, basert på teksten i en sang. Kall meg gal, men jeg vil anta at hvis noen har gjort seg bort og harvet over sjefen på et julebord, har det antakeligvis mer å gjøre med overdrevent alkoholinntak enn hva slags musikk som ble spilt…

 

Drunk sleeping young people after a party

“Jeg var egentlig på vei hjemover, men plutselig satt noen på en låt av Rune Rudberg. Og vel.. resten er historie”

 

Samtidig heier man frem at politiet avskilter russebusser som ikke har papirene i orden eller for mange om bord. Sikkerhet kommer tross alt først. Jeg sier ikke at det ikke er viktig, men hvem sa vel et eneste ord om dette da de selv var russ for 15-20 år siden? Hva er annerledes nå? Er dagens ungdom mer uforsvarlig enn vi var, eller er det bare nok et eksempel på at reglene som gjaldt for oss, ikke er gode nok for barna våre fordi de bare er små barn som ikke klarer å ta vare på seg selv? De skal ikke få lov til å holde på som vi gjorde, nei herregud, det har de ikke godt av.

Selvfølgelig skal man adressere problemene forbundet med russetiden og ta grep mot uanstendig oppførsel, men la oss starte i riktig ende. Selvfølgelig er det lov å ringe inn en naboklage om det spilles kjempehøy musikk midt på natta, men la oss ikke glemme at vi også var unge en gang i tiden. Vi har også ønsket å ha det moro. La oss ikke forby moro, bare fordi vi har blitt voksne, politisk korrekte og vil sove i fred uten å bli vekket av sanger med grove tekster. La russen leve.

 

(bilde: russ.no)

 

/ Bli full på det gode liv!

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Pinlig stille i kassakø

En klein samtale ment for to, blir selvfølgelig ikke mindre flau når den foregår der alle kan høre på…

 

Customer buying food at supermarket and making check out with cashdesk worker in store

 

Vi står i kø på butikken, kurven er lastet med godsaker. Noen få timer til nå, så kan fredagen endelig starte. På tampen av en lang uke har jeg hodet fylt med tanker og ideer og er mentalt sett på en helt annen planet. Kanskje var det også derfor jeg helt glemte både tid, sted og volum, da jeg plutselig kom på noe viktig:

– “Hey! Det er jo fredag i dag!” ropte jeg.

– “Ja… og så?” svarte en brydd Christina.

“Hæ? Det er jo freddan! Og da veit du hva som skjer i kveld, eeeey?” svarte jeg med et lurt smil.

– “Hva snakker du om?!”

– “Come oooon baby, it´s friday!”

– “Ehm, Peter..?”

“Kødder du eller? Jeg har gledet meg HELE uka, jeg! Hvis vi er litt raske og bare tar det med en gang ungene har lagt seg, så rekker vi kanskje litt Idol etterpå også!”

– “Peter!!”, freset Christina mellom sammenbitte tenner.

– “Jammen…”

Med et blikk som kunne smeltet polisen la hun ballen død.

Først skjønte jeg ingenting, men så innså jeg raskt hva som hadde skjedd. For mens Christina trodde jeg siktet til noe helt annet, hadde jo jeg snakket om at det endelig var duket for en ny episode av Skam.

Jeg hadde tenkt til å oppklare det hele, men å se henne stå der brydd og forstyrret og vri seg ukomfortabelt og kleint, med en mine som etterlot liten tvil om at hun helst bare ville synke gjennom gulvet, var rett og slett helt herlig. Så jeg droppet det. Hvorfor? Bare på dritt 😉

Og fordi det er fredag.

 

Young man winking to camera

 

/ God helg!

Les også: “Pikkbilder på Snapchat”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Lag superjuice med ungene

Lag juice på 1-2-3 og få en smaksrik start på helgen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dette er et knallbra aktivitetstips for deg som ønsker å fyre i gang dagen med en aktivitet som er morsom for ungene, og som samtidig produserer en utsøkt superjuice til frokosten! Det eneste man trenger er en juicemaskin, ett eller flere barn og hva enn du måtte ha av frukt og grønnsaker i kjøleskapet.

Selv dro jeg frem alt jeg fant av interesse i kjøleskapet og endte opp med denne lille samlingen:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så er det bare å brette opp ermene, skru på, kjør på.

Her i huset elsker ungene å få være med på slike ting, og ekstra spennende er det selvfølgelig å se frukt og grønt bli kvernet til det ugjenkjennelige og komme ut av maskinen som juice og mos. Og stort sett alt kan kvernes! Frukt, grønnsaker og bær, bare kast det oppi og se hva som funker. Av erfaring kan jeg melde om at grønnkål gir veldig lite juice for penga, mens appelsin er et juicemirakel.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og når man endelig er ferdig, har man brent av masse tid, hatt det kjempemoro og sitter igjen med en stooor porsjon improvisert superjuice som alle kan kose seg med. Sunt, godt og smaksrikt. Min erfaring er også at barna gjerne spiser/drikker mer hvis de selv har fått være med å lage, og denne juicen gikk i hvert fall ned på høykant!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så det blir dagens tips for helgen, dersom du har litt tid til overs og lyst til å sparke i gang frokosten på best mulig måte. Også trenger du en røddig juicemaskin da. Vi har Wilfa Juicemaster. Ikke sponset, bare vet at mange kommer til å spørre hvis jeg ikke skriver det 😉

Hvis man ikke har juicemaskin, kan man selvfølgelig presse appelsiner på den gode gamle måten, men vil ikke anbefale å prøve å presse f. eks grønnkål for hånd. Men annet enn det: Go for it! Moro, forfriskende og en goood start på dagen 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Skål! 🙂

Les også: “Småbarnslivet i et nøtteskall”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Kan det knuse, vil det knuse

Her kommer et raskt lite tips til uerfarne småbarnsforeldre: Gir du barna ting som kan knuse, vil det knuse. Så vet du det.

 

Closeup of child's bare feet standing in spilled milk on wood floor

 

Jeg sier ikke at det skje med det samme, men det kommer til å skje før eller siden. Det er jo greit å være klar over det, så kanskje man sparer man seg for en dyr pyntegjenstand eller to.

Sist det skjedde her i huset var for bare få dager siden. For barna våre elsker å leke på kjøkkenet og derfor lar jeg dem i blant leke fritt med såpe, vann og oppvask. Jeg har jo noen år på nakken som småbarnsfattern nå, og rydder derfor unna det meste som kan knuses. Men som et lite eksperiment lot jeg det stå igjen to knuselige ting; en skål og en liten asjett. Kanskje var det på tide å gi barna litt slækk og la dem vise seg tilliten verdig?

 

 

Men neida. Det tok ikke mange minutter før den lille asjetten gikk i bakken. Ja ja, et lite uhell bare, det ordner vi. Frem med støvsuger og mopp. Uff, det var dumt. Vel vel, da har vi kanskje lært.

2 minutter senere gikk skålen i bakken. Sånn, da har vi lært. Altså, misforstå meg rett: Barna har ikke lært en pøkk, men jeg har lært. Kun hardplast frem til 2030 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Les også –> Slik lager du hjemmelaget “cola”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Kjære sommerkropp

Jeg tror det er best at du setter deg ned, for dette kommer til å svi…

Large fitness man in a Superman pose

 

Kjære sommerkropp, det blir ikke oss i år heller.

Jeg vet. Jeg vet. Jeg hadde gledet meg til å henge ut med deg også, men det kommer bare ikke til å skje. Det er ikke det at jeg ikke ønsker å finne på ting med deg, slikke sol på stranden, flexe solbrun og fin og alt det der, jeg vil det bare ikke nok.

Jeg har det rett og slett for bra uten deg til å bry meg nok. Ta helgen som eksempel da. Da vi dro på kaffeslaberas til oldeforeldre på søndag, og de sitter ute i solveggen og steker vafler. Kaffe på kanna, rømme og syltetøy i sine fineste skåler. Hvem er jeg til å takke nei?

Når bestefar fyller 60 år og varter opp med kaker og godsaker. Når vi bruker planleggingsdagen i barnehagen til å spille bowling og plutselig finner ut at det hadde vært maks trivelig å bestille en pizza på deling… Selvfølgelig kan jeg takke nei, ikke noe problem det. Jeg har tidligere gått flere år uten verken sukker eller alkohol, jeg sluttet å drikke brus på dagen. Jeg kan helt utmerket fint klare slike ting, spørsmålet er bare… hvorfor?

Når vi koser oss som mest og livet smiler som best, hvorfor skal jeg gidde å sitte med et sultent blikk og se på? For hva betyr egentlig mest: Å kose seg på kaffeslaberas med en nystekt vaffel i klypa og spise is med ungene på varme sommerdager, eller droppe det og sitte muggen og sur på sidelinjen, fordi det muligens kan gi et hint av flatere mage til sommeren? Skjønner du hva jeg mener? Du er viktig, det er ikke det. Du er bare ikke viktig nok akkurat nå. Ikke viktigere enn kos med ungene og friheten til å gjøre hva søren jeg vil.

Enten det er dette:

 

 

Eller dette:

 

 

For det er ikke det at jeg ikke spiser sunt, det er ikke det at jeg ikke trener. Jeg gjør det, begge de der. Fisk, grønnsaker og hele regnbuen. Joggeturer, knebøy og pushups. Men ikke alltid. Jeg vil vel heller si at jeg trener nesten hver dag. Slik som i dag. I dag trente jeg nesten.

Det er ikke det at jeg ikke bryr meg. Jeg bryr meg. Bare ikke nok til at du vinner. Og jeg er vel egentlig bare drittlei av å ha dårlig samvittighet for det. Noen ganger rekker jeg det, andre ganger ikke. Og jeg er så lei av å føle at jeg gjør det for deg. Jeg vil gjøre det fordi jeg liker det, ikke fordi du sier at jeg må.

Jeg vil kunne nyte en iskald is med god samvittighet uten at du sitter og glor på meg som en dritsur torpedo.

 

Funny brown bear and a bird on the background

 

Så, kjære sommerkropp, jeg tror bare vi får utsette det et år til. Lillesnupp begynner i barnehage til høsten og livet blir litt mer kontrollert, så kanskje da. Eller kanskje ikke. Jeg gidder i hvert fall ikke love deg noe, for da begynner du bare å stresse meg igjen. Og akkurat nå er livet for bra til at jeg gidder å ta mer dritt fra deg. Jeg er ikke ute etter å snu hoder på stranda i år, uansett.

Sånn atte… Ha det bra da! Og ikke la døra treffe deg på vei ut. Du kan forresten ta med deg den kjipe grå dressen fra klesskapet også, den sitter ikke spesielt godt for tiden uansett 😉

 

/ God sommer, hilsen vinterkropp 🙂

Les også: “Reise jorda rundt?”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn – 60-åringen

60-årslaget gikk fint det. Kjempefint faktisk, men det var inntil plutten åpnet brødsaksa…

 

 

Kaker og gaver, pølser og sang. Stemningen sto i taket og sjeldent har jeg sett svigerfar så glad og full av liv. Og siden det var et rundt tall fikk jeg lurt til meg en klem (10 år til neste gang). Feststemte venner var innom dagen lang og fra stereoen dundret Freddy Kalas på repeat. Kanskje er det noe i det de sier om at alder bare er et tall, for aldri har 60 føltes mer som det nye 30. Eller vel… Det var det i hvert fall frem til plutten åpnet munnen og drepte stemningen.

For i det siste har vi prøvd å forklare ham litt rundt dette med liv og død. At hjertet dunker og hamrer helt til man blir veldig veldig gammel, og at hjertet en dag slutter å slå. Men så er det jo sånn med barn, at man aldri helt vet hvordan det som går inn i ørene, ser ut når det kommer ut av munnen igjen.

Og i går kom det ut på verst tenkelig vis. For midt i feiringen, akkurat da vi satt oss ned for å nyte sjokoladekake med seigmenn, så plutten plutselig opp på bestefar. Han så på jubilanten med en tankefull mine, før han sa, med fullt alvor og en slags omtenksom bekymring i stemmen:

– “Arne, du er nesten død”

Og vips ble 60 det nye 90. Godt at jubilanten er sporty og tok det med et smil, men et liiiite sekund der hoppet hjertet til fattern over et par slag 😉

/ Hipp hipp!

 

Svigers, back in the day 🙂

 

Les flere gullkorn:

“Dagens gullkorn: Grøten”

“Dagens gullkorn – Smittsom”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Overraskende ord fra liten snupp

I går sa lillesnupp endelig sitt tiende ord, men aldri i verden om jeg hadde klart å gjette hva det skulle bli!

 

 

Mamma

Pappa

Hei

Lys

Se

Oj

Du vet, den type ting. Typisk de første ordene man lærer seg. Jeg tror de fleste er ganske like for de fleste. Men i går kom endelig det tiende ordet, ordet som offisielt tar lillesnupp til nye høyder. Ikke lenger énsifret, men tosifret! Hvilket ord det ble? Vel, ikke et ord jeg noensinne ville gjettet på at hun skulle lære seg såpass tidlig i hvert fall!

Men det har seg nå engang slik at hun har en storebror og han er den store helten. Så hva enn han gjør, vil hun gjøre også. Hans mat er den beste, hans leker er de kuleste. Monkey see, monkey do. Siden plutten har vist stor interesse for elektronikk og duppeditter fra ung alder, har han både overtatt våre gamle telefoner og har eget nettbrett til dispensasjon. Det har lillesnupp fått med seg…

Og da hun satt og kjedet seg i sofaen i går, uten noen leker eller andre ting å fikle med, kom endelig det tiende ordet… Ikke mildt og forsiktig, langt fra spørrende og pent. Heller mer som om hun satt på restaurant og hadde ventet i over 3 timer på maten. Og da kom det, i form av et bestemt og kjempehøyt brøl:

– “PÆÆÆDD!!”

 

* Pædd er vårt kallenavn på iPad/nettbrett

Sånn atte… Vet ikke om jeg skal være stolt eller flau, men jeg liker å tro at det er en slags toneangivende trend for kommende generasjon. Og helt ærlig: Det kunne vært langt verre. Pædd er tross alt bedre enn faen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Krysser fingrene – ingen banneord før tresifret 😉

Les også: “Hei hei hei!” (det første ordet)

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Pæddbook *

Endelig bevist – Vi har fått en av hver!

Det er helt sprøtt hvor ulike to barn som er oppdratt helt likt kan bli, og i dag fikk vi det endelige beviset.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For i dag var det tid for å ta med lillesnupp på 18-måneders kontroll. Dette er en sjekk for å se hvordan barnet ligger an på mange ulike områder. Finmotorikk, grovmotorikk, lek, kommunikasjon etc.

Og mens vi satt der og fylte ut papirene, kom jeg på hvordan det sto til med plutten da vi fylte ut akkurat de samme papirene. Og da slo det meg: Svarene kunne ikke vært mer motsatt! Altså, det er helt sprøtt! De to barna er nært sagt perfekt komplementære og utfyllende. De er seriøst som natt og dag! Der han er høy, er hun lav, der han var dårlig, er hun god, og sånn fortsetter det hele veien. Han liker biter, hun liker mos, han vil ha smokk, hun vil ha kos.

Man tenker kanskje at søsken skal være like på mye, men det gjelder i hvert fall ikke her i familien. Vi har prøvd å oppdra dem helt likt, men likevel er de som sukker og salt, Peter Pan og Kaptein Krok, Fantorangen og Eddie. Og endelig har vi bevis!

For underveis i 18-månederskontrollen er det en test man skal utføre med barna. Tegn to rette streker, gi pennen til barnet og se hva de tegner. Etteraper barnet og tegner det samme som deg, eller blir det bare krusseduller og tullball?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det som er så artig, er at vi filmet den samme testen både da vi tok den med plutten for to og et halvt år siden, og da vi tok den med lillesnupp i dag.

Og resultatet…? Vel, det kunne ikke blitt stort mer motsatt 😉

 

18-månderskontroll – Plutten (sept. 2014)

 

18-månderskontroll – Lillesnupp (apr. 2016)

0ThcS8fH1NE

 

/ Mr Kruss & Ms Straight 🙂

Les også: “Når fattern bretter strekklaken”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Du vet det er mandag når…

Jeg mener ikke å klage altså, jeg sier bare at på fredag var det sånn:

 

 

 

Og på lørdag var det sånn:

 

 

 

Og på søndag var det sånn:

 

 

 

Sånn atte når man våkner opp på mandag og det er sånn:

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ja, da er det lov å tenke at mandag kanskje ikke nødvendigvis er ukas aller beste dag 😉

/ God ny uke! (mandag til tross) 😛

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Les også: “Den sjokkerende sannheten om nesespray!”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Ukas krangel – Lørdagsfrokosten

Noen lørdager fortoner seg som en sukkersøt romantisk komedie. Andre dager er litt mer såpeopera…

OBS: Dette innlegget ble første gang publisert i 2014, men til glede for nye lesere og gamle kjennere, her er en lenge etterlengtet ønskereprise 🙂

 

Søndag formiddag

– Duuuu..? sa jeg forsiktig.

– Ja? svarte hun.

– Jeg tenkte kanskje jeg skulle lage en sånn “Ukas krangel” på bloggen igjen jeg. Er det greit eller?

– Jada, men hva skal du skrive om egentlig? Vi har vel ikke kranglet noe særlig i det siste, har vi det da?

– Eh.. hva med frokosten i går da?

– Jo jo, men det var jo bare teit, var det ikke?

 – Men allikevel da, jeg tenkte kanskje det kunne vært litt artig å skrevet om på bloggen.

– Jeg husker ikke hva vi kranglet om en gang, jeg.

– Hehe, det gjør jeg. Vi satt og koste oss med lørdagsfrokosten, kaffen var fortsatt glovarm og kryssordet i Østlands-Posten lå rykende ferskt, klar og ventende foran meg, da du begynte å lekse opp alt vi skulle få gjort. Om alt husarbeidet som ventet på oss og alt vi skulle rekke. Så prøvde jeg å si at jeg bare ville nyte lørdagsfrokosten i to sekunder før du skulle begynne å gnåle om alt som måtte gjøres i huset. Så ble du kjempesur og stormet opp trappen, bare fordi jeg ikke finner samme glede i å gjøre husarbeid som deg.

– Å hallo? Det var jo ikke akkurat det som skjedde, da! Problemet er at vi har masse som må ordnes her hjemme, som jeg trenger din hjelp til å få gjort, og hele uka har du sagt at du ikke har tid, men at vi kan se på det til helgen isteden. Også kommer helgen, så blir du sur og forbanna så fort jeg tar opp alt som skal gjøres..? Er det rart jeg blir littegranne oppgitt?

– Ja faktisk! Er det helg så er det helg, og -..

– .. både du og jeg vet at dersom vi ikke legger en plan for lørdagen eller søndagen, så sitter vi plutselig der søndag kveld og lurer på hvor helgen tok veien. Og vi har ikke fått gjort en dritt. Bare susa rundt uten noe som helst form for effektivitet.

– Jo, men er det så farlig da? Det må jo være lov å slappe av litt og ta det piano i to sekunder når det først er helg…

– Aaaaah, det er så typisk deg! Hva er greia med å utsette alt mulig da? 

– Men i kråkenes navn…

– Hvorfor kan vi ikke bare bli sånne folk som får ting gjort med en gang? Tenk så deilig det hadde vært med et ryddig hus hvor alt var på stell?

– Herregud, det er jo ikke så ille her da!

– Kjekt for deg å si som ikke ser rotet! Jeg går jo her hjemme og har i tillegg den evnen at jeg registrerer hvordan ting henger sammen, jeg ser når rommet til plutten er helt bomba, jeg ser når hårdottene til bikkja flyr veggimellom så fort noen åpner et vindu – og når skal vi få tatt et røsk dersom vi ikke kan bruke helgedagene når du har fri?

– Men asså, det er jo ikke snakk om å ikke gjøre noe hele helgen, det er bare det at jeg vil spise frokosten min uten at du begynner å mase om – …

– NÅR skal jeg ta det opp da egentlig, skal jeg legge ut små diskrete lapper til deg rundt omkring i huset og satse på at du finner dem, eller skal jeg sende deg en sms som du kan lese når du er klar, eller skal jeg sende en snap av en støvdott så du muuuligens forstår hva jeg hinter til?!

– Æsj, hvis det skal være sånn så driter jeg i hele “ukas krangel”, sorry at jeg tok det opp! Bare glem det. Glem det!

– Nei, bare skriv den dritteksten din, du. Og se hvor mange likes du får! Kos deg med frokosten, jeg går i dusjen!

 

 

Erre muli´

 

En halvtime senere

– Unnskyld, pus.

– Unnskyld selv.

– Jeg bare tenkte det hadde vært litt artig å gjort noe ut av den krangelen i går, for det er liksom så typisk at man går og gleder seg til helgen, så ender man opp med å ødelegge hele lørdagsfrokosten med krangling.

– Ja uff, unnskyld altså jeg bare kjente at det irriterte meg at det virket som at du fortsatt ikke hadde forstått greia. Det er ikke meningen å være så snappy, det er bare så slitsomt å gå rundt og tråkke i rot hele uka, men jeg skjønner jo at du ikke kjenner like mye på det. Jeg tror kanskje det er litt ekstra slitsomt siden jeg er gravid også.

– Det er jo ikke det at jeg mener at vi ikke skal gjøre husarbeid, men jeg klarer liksom ikke å glede meg til det på samme måte som deg.

– Ehm.. tror du jeg gleder meg til å gjøre husarbeid?

– Nei eller.. jo. Det var liksom noe i måten du kastet deg over meg og ikke lot meg ikke få nyte frokosten i to sekunder før du begynte å prate ivrig om alt som måtte gjøres.

– Men.. skjønner du ikke at jeg har gledet meg til å bli kvitt alt rotet? Til å endelig kunne få puste uten å være redd for å få en hybelkanin i kjeften? Er det så vanskelig å forstå?

 – Hehe, la oss ikke starte igjen nå da. Kan vi ikke prate helt normalt uten at du fyrer deg opp?

 – Jo da, men du skjønner jo ikke problemet?!

– Jo da jeg skjønner problemet, men jeg gidder jo ikke å prate med deg hvis du ikke klarer å prate om det uten å tilte helt?

– Tilte?! Er det rart da, når du har lovet å hjelpe til hele uka, så kommer helgen så gidder du ikke løfte en finger?!

– Men i h… Jeg sa jo at jeg skulle hjelpe til, jeg klarer bare ikke å få lyst til å bruke helgen min på det!

– Lyst?! Du skjønner det FORTSATT ikke du?!

– Nei vet du hva, jeg dropper hele “ukas krangel”, glem at jeg noensinne spurte. Det her gidder jeg ikke!

– Fint!

– Flott!!

 

 

 

Enda en halvtime senere

– Unnskyld, pus.

– Unnskyld selv.

– Det var teit av meg å ta det opp en gang til. Jeg tenkte bare vi kunne prate om det, siden det egentlig var litt artig at vi ble så sure midt i den koselige lørdagsfrokosten, men jeg skriver bare om noe annet jeg.

– Det går bra. Jeg bare ble litt frustrert når det virket som at du fortsatt ikke forsto problemet.

– Hehe, ja jeg skjønner det. Jeg tror vi egentlig bare misforstår hverandre.

– Ja, det tror jeg også.

– Hehe, det kunne egentlig vært litt morsomt å skrevet om det som “Ukas krangel” på bloggen egentlig. At jeg hadde tenkt til å skrive om lørdagsfrokosten, men hver gang jeg prøver å ta det opp så blir du så forbannet at vi …

– Hva for noe “…blir du så forbannet”? Det er jo ikke det som er problemet.

– Nei nei, jeg vet jo det. Eller… jo, for jeg mener jo bare at jeg hadde lyst til å spise frokost i to sekunder før-

– PETER!!

 

Det var da som pokker

 

Og sånn sluttet faktisk samtalen. Så nå sitter jeg her og gjemmer meg bak macen, og én ting er i hvert fall helt sikkert: Neste lørdag er det opp før hanen galer for å støvsuge stua!

Les også:

– Ukas krangel – Treningsbagen
– Ukas krangel – På sengekanten

* Følg Pappahjerte på Facebook *