Er det ikke rart hvor mye ett lite ord kan bety? Man kan prøve å være så tøff man bare vil, men livet som småbarnsfar innebærer at man aldri vet når fasaden plutselig faller sammen. Alt som trengs er bare ett lite ord.
Her forleden dag kom jeg hjem etter å ha gått en tur med vovsen. På turen hadde jeg hørt på høylytt musikk fra min gode venn Eminem. Siden jeg er ganske lettpåvirkelig, hadde musikken gjort at jeg følte meg syv hakk tøffere enn toget der jeg var ute med bajsposer stikkende ut av lomma. Jeg gikk og momlet “bitch” og “yo” for meg selv, mens jeg prøvde å flikke gjengtegn med hendene. I noen minutter følte jeg meg som en vaskekte ganster-rapper, men det var helt til jeg kom hjem igjen. På vei inn i stua ble jeg møtt av en sulten plutt som løp på små tasser ut mot kjøkkenet.
“Er du sulten, plutten? Hva har du lyst på da?” spurte jeg den overivrige 2-åringen uten å egentlig forvente noe svar i retur.
“Pære!” ropte han ut, før han serverte meg verdens største smil og løp inn på kjøkkenet. Jeg hadde aldri hørt ham si pære før…
Et kliss nytt ord servert rett i fanget på meg. Min lille plutt vokser, han lærer ting, han får egne ønsker og preferanser. Han er ikke bare en kladd med trolldeig som vi dytter grøt inn i. Han er en liten gutt, han vil ha pære og han vil ha det nå! Da takket Eminem brått for seg og pilte ut døra, mens jeg umiddelbart smeltet som den puddingmyke skrotnissen jeg har blitt. Deretter fulgte jeg det opp med å hoppe som en heiajente og juble mens jeg ropte: “Hørte du Christina, hørte du? Pære! Han sa pære! Hihihi! Å herregud, jeg tror jeg dævver!”.
Jeg innså raskt at østrogenet hadde befestet seg i kroppen og nå var i ferd med å ta helt overhånd. Jeg skulle akkurat til å skjenke meg en stor øl og lese Vi Menn, da jeg innså at selv Eminem synger sukkersøte sanger om datteren sin. Så da fikk det være greit. Og kanskje er det akkurat dette som er så kult, søtt, kjipt og rart med å være fattern. Man kan prøve å være så tøff man bare vil, men livet som småbarnsfar innebærer at man aldri vet når fasaden plutselig faller sammen. Alt som trengs er bare ett lite ord.
Pære
/ lik eller del hvis du også opplever at ett ord er alt som skal til for å bryte ned fasaden
Les også:
Blir man kjip av å få barn?
* Følg Pappahjerte på Facebook *
*smelt*
Ja,livet er rart <3
Word! 😛
Fantastisk!! Pære er tingen, hehe.
Barn er så søte:) Småen elsker eple og pære pure, men han er ikke så stor som plutten 🙂 8 mnd nå:) Rart hvor mye små ting betyr 🙂 Skal så lite til!
Hehehe;-)Du er morsom!:-):-)Men det skal ikke mye til å glede oss når de små søte åpner munnen og sier mye nytt og rart!Prøver å få di riktige ordene frem;-)Søte og sjarmerende!!Selv har vi en datter på 2år,Mye rart de skal frem til!
morsomt og lese det du skriver :))) Livet med smårolling er hærlig:)
Og så pære, da, ikke seigmann.. hvordan skal detta gå?
*gåsehud* Kjenner meg veldig igjen 🙂 Små ord eller fakter som setter en helt ut noen sekunder, og som får fram en sårbar godfølelse resten av dagen 🙂
På veggen hjemme hos oss står en skrift….. My fingers may be small, but i can still wrap my father around them….. 🙂
ååååå, kan du ikke skrive noe om hunden din en dag også 😀
Flinke gutten <3
Gleder meg til vesla’s babling blir til ord 💗 7 mnd gammel nå
Hei Pappahjerte, det er noe rart med designet ditt tror jeg. Bare halve siden vises, resten gjemmer seg bak banneret til venstre. Og det gjør det jo litt vanskelig å lese innleggene dine, noe som jo er litt trist 🙁
Da fruen og jeg tidlig på 2000 tallet, vel cirka i 2003, lå i sengen og slappet av en lørdags morgen vegg i vegg med rommet til arvingen så hørte vi plutselig en masse lyder og tilslutt et dunk.. Så ble det stille i 7-8 sekunder og så hørte vi “klarte det”..!
Det var første gang arvingen klarte å klatre ut av sprinkelsengen 🙂
Åå så nydelig da! <3 Søt gutt du har.
Linda: Det er jo nesten irriterende lite som skal til for å vippe fattern helt av pinnen. Hadde trodd jeg skulle være litt tøffere enn det 😛 Men man vet jo hvor mye arbeid og tankegang som ligger bak et nytt ord og da blir det bare så rørende 🙂
Ole Martin: Enighet, det trenger jo ikke være de første skrittene eller andre store milepæler som skal til. Et lite ord som Pære er mer enn nok til å få tøffe fedre til å smelte 🙂
Lammelåret: Prøver å holde ham unna snop og sukkerier så lenge det lar seg gjøre. Han vil jo snart nok innhentes av barneburdager 😉
Kjetil S: “sårbar godfølelse” – den kjøper jeg 🙂 ^_^
Elin: Hahaha! Nei nei nei, det er bare løgn… okei da. Så stemmer det kanskje en smuuule 😉
Anonym: Hmm, ikke umulig. Men da får han gjøre seg fortjent til det. Forventer mer enn at han står på baklabbene og danser. Et lite utdrag fra Hamlet burde derimot gjøre underverker 🙂
Heidi: Bare å sitte klar med notatblokka, for plutselig spretter ordene frem ett og ett. Men det er faktisk like herlig når du ser at kid´n skjønner hva du sier og f.eks peker mot lyset i taket når du “Hvor er lyset?”. Good times! :´-)
Pernille: Hei Pernille! Tusen takk for advarselen 🙂 Skal sjekke det ut straks jeg kommer på et sted med skikkelig nett. Her på toget er det litt ymse.. hrmf, kan det være noe fusk på siden da? Sikkert Putin sin skyld. Eller det norske smøreteamet 😛
Geriatriks: Hahaha!! 😀 Fantastisk! Å mæn, det er sånne øyeblikk som det der altså. Da blir alt annet i verden helt uviktig og man blir så stolt og glad at man bare får lyst til å sprekke. Inntil han knekker koden med sprinkelsenga så får jeg mye glede av å spørre “Hvor er magen?”, så klapper han seg på magen og sier fornøyd “mmmmmmage” 🙂
Sykepleier Ann: Tusen takk for det 🙂 Kan vel ikke akkurat skryte på meg at han ligner på far sin 😛
Så skjønt! Liker måten du skriver på. Det fenger veldig, og dere ser ut til å være en fin liten familie – som jeg skrev på inngangsdøren i gamle leiligheten til moren min og meg “Her bor en familie, den er liten men den er stor”.
Dette fikk min fasade til å rase. Treffer rett i hjertet 🙂
Heheheh, men når det ordet begynner på F og slutter på ..an eller på ..en… for de som er litt mer sømmelige… :)) Da er det ikke like inspirerende… 😉
Så fantastisk herlig! Vi er inne i akkurat samme periode selv. Det er SÅ gøy!
åh.du skriver å bra og treffer rett inn i hjerterota her 🙂 nesten så jeg begynte å gråte av stolthet selv her jeg sitter med min 2 åring 🙂 de øyeblikkene der er så flotte,så ærlige og bare WOW. du er så ærlig og rå! stå på! 🙂
interiorgirl1: Tusen takk for det, Interia´gal! 🙂 😀
Merete: Ja det utrolig søtt. Ikke like mye cred å få som 32-åring når man sier pære, men sånn er det nå å være voksen 😛
ineskau: Tusen takk for det, Ine 🙂 Kloke ord indeed. Tror jeg skal henge et skilt på døra: Her bor Peter, han er voksen men han er barnslig 😛
Smeltet jeg. Det er bare så stort når barna lærer seg nye ting. Regner med pappahjerte var på britepunktet? Flinke plutten.
Marianne: Bristepunktet? Hah, jeg var som en lollipop i Tyrkia 😀
Jeg elsker å følge deg og dine fortellinger om din lille plutt. Jeg vet jeg har vært der selv en gang. Det begynner å bli noen år siden pære var det nyeste ordet. Nå er det: “Maria og jeg skal til Stockholm en liten tur og se på “Sweeney Todd””. Hjææææælp! Jeg er ikke klar for det i det hele tatt. Det kan sikkert ta både himmel og halvor før jeg er klar, men jeg strammer meg opp og ønsker god tur. Med hjertet i halsen mens jeg lurer på om de klarer seg uten meg. De klarer seg i alle fall ikke uten mitt kredittkort for å få bestilt billetter. Det er faktisk en liten trøst.
Bente: Haha 🙂 Takk for historien, Bente 😀 Jeg har begynt å få fremskutt panikk allerede nå jeg, i påvente at han skal bli eldre og begynne å synes fattern er kjip. Men men, det blir nok gulle godt når vi først kommer så langt 😉 Ha en kjempefin dag og nyt kredittkortet ditt i fred 😀
Fantastisk 😂 Gjorde dagen min!
Så utrolig herlig! Bloggen din er så verdt å lese.
Du inspirerer både unge og gamle til å se verdien i et ekte pappahjerte!! heier på deg : )
hjernevaska: Hei hjernevaska (uvanlig navn forresten). Tusen takk for det 🙂 Veldig hyggelig å høre at man kan inspirere andre! Men nå er jo du hjernevaska da, så spørs om ikke du er inhabil 😉
/haifai!
Mormortilmange: Takk for det, Mormor. Veldig hyggelig å høre 🙂
Hahah, ja – hjernevaska med Gud som min far. Skrev just et innlegg om Guds pappahjerte 😀 uvanlig å kalle seg selv det, men når kristne uttaler seg om sin tro er det ofte det man får høre, uansett hvilke verdier som kommer fram. Men personlig er jeg glad for å være hjernevaska i den forstand at jeg er ren og rettferdigjort og har det ganske greit med megselv 😀
hjernevaska: Vi får nok holde oss unna den religiøse praten, men at et stort pappahjerte kommer godt med, kan vi i hvert fall være udiskutabelt enige om 😀
Jaja! følte for å forklare ordvalget 😉
diskuterer ikke religion med folk – bare deler litt om den på en blogg.
ha en fortsatt fin uke
hjernevaska: Haha, er med på den. Sånt fører aldri med seg noe av verdi. Enten så tror man eller så tror man ikke, er ikke så mye mer å gnåle om 🙂 Men var jo innom bloggen din og forsto ordvalget vettu. Men overrasket over valg av bloggnavn, selvironisk og egentlig ganske kult, for du har vel sikkert hørt hjernevaska-ordet bli kastet rundt titt og ofte ja. Vel vel, stå på og stå for ditt, det er aldri feil 🙂
Ha en fortsatt knall uke sjæl!
Åh som jeg elsker innleggene dine! Tenk at jeg ikke har lest bloggen din før for noen uker siden, tenk alt jeg har gått glipp av! På en annen side, da kan jeg snoke i arkivet og le meg ihjel her og der 😀
Så moro å lese! Vi opplevde nemlig akkurat det samme i dag. Jenta mi holdt om den søte, lille fingeren min og skulle til å stikke meg midt i ansiktet med den (trodde jeg) før hun plutselig utbrøt: “ØYE!”
Og jeg ropte på mannen min, ringte mamma og var overlykkelig. Hun sa ØYE!!!
Charlotte: Daaaaaaa, tusen tusen takk for det! 😀 😀 Du får finne frem den store boksen med teposer og brygge deg en kanne, for arkivet er fullt av godbiter 😉 Er nok endel svadaprat underveis også, men et par høydepunkter burde det være. 😛 😀 Si fra hvis du kommer over noe du gjerne vil høre mer om, så skal jeg skrive et utbroderende innlegg om det for deg. Til ære for min nye leser 🙂
/Haifai!
Studentmamma: Haha, nei dæven så kult!! 😀 Det er så utrolig rart når sånne øyeblikk pluteselig dukker opp og man blir jo tatt på senga hver eneste gang. Artig! 😀
Hahahaha 🙂 du er så søt!!!!
Min skatt på 2,5 år har den siste tiden begynt å smøre skivene sine selv. Dvs han smører litt før han ber om hjelp og jeg tar over(med plastbestikk fra ikea må nevnes). Litt uti måltidet, mellom litt ubestemmelig babling og spørsmål om mannen på radio var brannmann sam, kommer det fra gutten “Neimen herregud, det er jo mer smør på kniven min!!!!!”. Jeg tenkte i mitt stille sinn “BRA jobba mamma og pappa. Bra jobba!!” 😉