I dag har en av Norges barnsligste menn bursdag 🙂
Det er veldig rart å skrive det, men du blir liksom 70 år i dag. 70? Det høres så gammelt ut, så mye eldre enn du er. Jo da, når du sitter der med ullsokker teipet sammen med gaffateip og klager på nyhetene, og når du legger i vei med en lang tirade om opphavet til et ord jeg aldri har spurt om, da nærmer du deg kanskje 70.
Men for det aller meste er du minst like barnslig og rar som meg. Ofte mer. Og det er en fantastisk egenskap, for det er så lett å avskrive godt voksne mennesker. Så lett å tenke at når man når en viss alder så blir man voksen, kjedelig og seriøs. Men du kommer visst aldri dit, og det digger jeg. Du har fortsatt den ungdommelige gleden og humoren, smaken for hårreisende ordspill og dessuten er du irriterende sprek.
“Én gang sprellemann, alltid sprellemann” – sitat, fattern 🙂
Paps med to eldre brødre, rundt 10 år før jeg så dagens lys 🙂
Jeg husker godt den perioden da du var håndballtreneren min. Du startet treningene med å dra hele laget ut på en fryktet joggetur, men som et insentiv sa du at om noen klarte å slå deg på sluttspurten, skulle de få 100 kroner. Det skjedde aldri.
Men jeg husker fortsatt at jeg tenkte at jeg en vakker dag skulle bli raskere enn deg. Det skjer visst aldri det heller, for du nekter rett og slett å bli gammel. Det kjente jeg godt da vi syklet i Spania i sommer. Jeg skal liksom være han og unge og spreke, men så fort det kom et pust av motvind, ble det raskt klart hvem som var okse og kalv 😉
(fra venstre: Okse – kalv)
For du er noe så rart som en godt voksen mann det aldri blir riktig å kalle gammel. Du er bare deg selv, alder ingen hindring.
70 år. Det klinger liksom ikke riktig. Jeg vet du synes det selv også, for i hodet er du fortsatt rundt 50. Andre dager 15. Og det digger jeg. Aldri slutt med det.
Gratulerer med dagen, pappa <3