Jeg prøvde å kjempe imot, men det var nytteløst x-)

For jeg prøvde å kjempe imot, jeg gjorde virkelig det. Med nebb og klør! Jeg stilte til og med opp på God Morgen Norge i fjor for å vise min forakt for denne idiotiske dagen.

Halloween.. pøh!  En tullete amerikansk tradisjon prakket på oss av kommersielle aktører for å selge mer dritt. Helt uten røtter og tradisjoner, bare en overflødig sukkerfestival. Møl. Ræl. Driiit.

Men så har man barn da. Barn som går på skole og snakker med andre barn. Om hva de skal kle seg ut som og hvor de skal gå for å lete etter godteri.

Jeg skal være Ninjago.

Jeg skal være vampyr.

Jeg skal være en skummel zombie.

Det blir gøy!

Og så gleder de seg. Planlegger hvem de skal gå sammen med og drømmer om alt godteriet de skal få. Ser for seg hvor fantastisk det skal bli og snakker nesten ikke om annet. I ukesvis. Pappa pappa, halloween ditt, halloween datt. Kan vi kjøpe sånn kostyme, kan vi banke på hos de, kan jeg gå sammen med han, kan vi gjøre sånn og sånn? Konstant.

Alle de andre skal og i morgen kommer de til å prate om alt de fikk i bøtta og hvor moro det var. Om de andre barna de møtte på veien, om alle de kule kostymene og all den kule pynten. Om skjelett i hager og voksne som åpnet døra utkledd som hekser og troll. Og de er så oppspilt og oppjaget at de ikke kan sitte stille. Det er jul og bursdag på samme dag.

Og da, må man som pappa, ta et valg. Skal jeg virkelig være han fyren? Han ene kjipe som sier: “Nei, fordi sånn var det ikke da jeg var barn og Halloween er uansett bare noe amerikansk tullball. Vi holder oss innendørs og slår av lyset.”

Nei. Sjanseløst. Selvfølgelig vil jeg ikke være han fyren. Da barna var yngre var det ikke så farlig med Halloween, men jeg ser jo nå hvor stort det er for dem. Det er massivt.

Så kan man selvfølgelig klamre seg til den gubbete argumentasjonsrekken om at Halloween bare er en amerikansk tulletradisjon drevet av kommersielle aktører for å selge mer drit, men vet du hvem som virkelig ikke bryr seg om sånt? 6-åringer.

Og hvor lenge kan man klamre seg til det argumentet uansett? Jeg mener, det kan man jo si om alt! Taco har heller ingen lange, historiske røtter i Norge, men ingen bryr seg vel lenger om det? Skal vi boikotte sushi fordi det bare er noe japansk tull for å selge mer fisk og ris? Nei, en eller annen gang må man bare bite i det sure eplet og innse at visse ting har kommet for å bli. Slik som brunsneglen. Og Halloween.

Jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg litt til å følge guttungen rundt på Halloween for første gang, men sjeldent har jeg blitt mer gledelig overrasket. Folk åpnet dørene med store smil og var så hyggelige mot barna. Barn vi møtte på vår vei var i fyr og flamme, og vi foreldrene fikk mange anledninger til å slå av en prat mens barna løp og banket på dører.

Og med bøtta full av godsaker, vendte vi snuten hjem. Der møtte vi en lillesøster som hadde så utrolig mye å fortelle, for hun hadde vært hjemme og delt ut godteri sammen med mamma. Til hekser og vampyrer og spøkelser og kaniner og ninjaer også videre også videre.

Så slo de seg ned for å dele på historier og godteri. Han i spøkelseskostyme, hun i Minnie Mus-kjole. På gulvet. Sammen. Lykkelige.

Og jeg innså der og da, enn så mye jeg har prøvd å nekte for det før: Halloween er årets nye høydepunkt.

Når det knirker i gulvet, er det noen som er på vei.

Jeg skvetter til hver eneste gang, forventer alltid å se en tyv. Men neida. Bare et lite bustehode som kommer tuslende. Kald, trøtt og kontaktsøkende. Midt i natten.

Ser så vidt den lille nøtta over kanten på senga, der jeg ligger godt forankret i varme dyner og dype drømmer.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

Så kryper det en liten kropp opp i senga og legger seg inntil meg. Jeg slår armene rundt som en rustning.

Så sovner vi sånn. Ved siden av hverandre, varme og trygge. Og jeg kjenner jeg smiler med hele hjertet.

Helt jeg bråvåkner en halvtime senere med to fingre i nesa og en klar beskjed om at jeg har sovepust x-)

/ Småbarnslivets gleder ❤️

For en perfekt samtale!

I natt kom plutselig snøen. Som julekvelden på kjerringa. Lun høst i forgårs, gufsete kaldt i går og full vinter i dag.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Som tok oss litt på senga, for det gikk liksom fra høst til vinter på én natt.

Ingen lang og seig overgang, bare høst, høst, høst, VINTER!

Og i dag hadde jeg en kort og konsis samtale med en nabo, som på veldig få ord oppsummerte akkurat hva vi begge tenkte om situasjonen.

For der møttes vi.

Et sted mellom hjem og skole.

Jeg hadde fulgt min sønn på skolen, han var på vei til skolen med sin. Snøen var i ferd med å bli til slafsete slaps. Den typen som gjør tørre sko til en badestamp.

Det blåste småsurt og det regnet. Den fine hvite snøen til gråsvart slaps. Hodet stappet godt ned i jakka, skuldrene trukket høyt opp.

I det vi passerte hverandre hadde vi tidenes korteste og mest treffsikre samtale. Aldri har færre ord blitt sløst bort på unødvendig small talk.

Trengte ikke det, for 5 ord var alt som skulle til for at vi begge fikk satt ord på hva vi følte. Der vi banet oss vei gjennom slaps og søle.

Peter: “Ja?”

Nabo: “Ja..”

Peter: “Ingen kommentar?”

Nabo: “Nei..”
 

Og med det var vinteren 2018 i gang x-)

Vi som hadde så god tid – nå brenner det på dassen!!

Du vet den følelsen når du har veldig god tid?

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Som når du våkner en time for tidlig eller bommer på bussen og må vente 30 minutter på neste?

Sånn har vi hatt det. Lenge.

For vi kjøpte hus i midten av juni. Juni! Da dagene var lange, varme og fulle av sommer. Fellesferien hadde ikke begynt engang og vi skulle ikke flytte inn før til høsten. Høsten! Hah, lenge til.

Så solgte vi vårt eget hus. Men de skulle ikke ta over før til vinteren. Vinteren! Hah, lenge til. Vi har goood tid.

Men sommeren kom og gikk, så var det høst og skolestart og barnebursdager og oppussing og varmere jakker, og plutselig er det vinter! Shit pommes frites, vi må flytte nå!!

Når ungene har begynt å bruke flytteeskene som lekestue x-)
 

All den gode tiden vi hadde, da vi kunne pakke ett og ett plagg med én hånd, er for lengst er forbi. Nå må vi bare kaste alt i bokser og komme oss i hus, for om noen få uker må vi være ute herfra! Og innen den tid skal huset være så nyvasket og rent at man kan spise spagetti rett på flisene.

Så nå er det full panikk. Jeg tror mye skyldes vaskerommet. Det hørtes ut som en god idé å ta den verste drittjobben før vi flyttet inn, men vi slumset bort mye tid før vi kom i gang og ting tar ofte lengre tid enn man tror. Og nå er vi tomme for tid.

Så vi får bare akseptere at vi må flytte inn på en byggeplass og sette ræva i gir, for nå brenner det på dassen.

Så fra og med i morgen blir det å sette flyttebilen i høygir og virkelig gjøre et røsk. Drømmen er å være ferdig til fredag. Frem til da kommer det til å bli et vanvittig kaos, men fy søren som vi gleder oss til å flytte inn i det nye huset!

For hver gang vi er der, kjenner vi det begge to. Huset har en helt egen aura. Som om det står med åpne armer og gleder seg til at vi skal flytte inn. Og sånn har det stått siden midten av juni. Men hold ut kjære hus, vi kommer. Bare gi oss noen dager til 🙂

/ Hilsen to surrehuer

Lørdag kveld og vi sitter samlet i sofaen. Duften av nystekt pizza fyller hver minste krik og krok. Lukten av gleden, lukten av hygge. Nå skal vi kose oss.

Pizzaen har vi laget selv, alle har bidratt og kastet på det de liker best. Skinke, ananas, kjøttdeig og sopp. Pappas oliven ble bannlyst. Igjen.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Fyr i peisen og sofaen er lun. Klar for å ta oss imot.

Så trykker vi på play, knaser løs på pizzaskorpa og synker rolig ned i sofaen. Hele gjengen samlet. Vi koser oss. Glugg.

Og det slår meg: Dette kan bli vår greie. Oss fire i sofaen på en lørdag. Pizza, film og kvalitetstid. Dere kan få velge film og etterpå blir det lørdagsgodis. Jeg er villig til å bestikke dere ganske kraftig for en time eller to av deres tid.

Så koser vi oss. Vår greie, så lenge dere vil. Om noen år blir det sikkert verre, når vennene venter og dere i all hemmelighet har tenkt dere på fest.

Da tenker jeg pappas pizza og mammas suss på kinnet, står veldig lavt i kurs. Men inntil videre er det ingen som klager. Kvalitetstid av ypperste sort. For alle. Vår lille familie, samlet i kroken. Pizza, film og lørdag. Vår greie. Fantastisk.

Det er sikkert et alderdomstegn, men jeg innser at jeg har begynt å bli skikkelig glad i god kundeservice. Folk som kan sitt yrke og gjør at jeg som kunde føler meg ivaretatt.

Trenger ikke være store greiene, jeg vil bare at man vet hva man gjør og gjerne med et smil. Rett person på rett plass.

Trenger ikke være bilmekanikerens vanvittige leksjon om bilmotorens indre liv, kan også bare være en hyggelig person i kassa når man kjøper tyggis.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Slik som i dag. På Jula (gratisreklame, vær så god). Vi står blant hyllene og ser på kjedelige ting. Arbeidsklær, motorsagolje, maskeringstape og lyspærer. Typisk ting en jente på 4 år har liten til ingen interesse av. Men hun venter tålmodig på pappa.

Da kommer en ansatt forbi. Og hun vet. Hun er av den typen der. Rett person på rett plass. Hun ser at lillesnuppa kjeder seg, men hun vet at jeg må bli ferdig. Jeg har ting på lista, jeg dro ikke hit for moro skyld.

Så hun stopper opp, prater litt med lillesnupp og ut av lomma fisker hun frem en ballong. Sånt fortjener visst flinke jenter som blir med pappa på handletur.

Og derfra og ut var handleturen reddet! Vi kom til kassa med et smil og fikk til og med sneket til oss et par gratis drops på vei ut døra.

Jeg kjøpte ikke stort, et par hansker, litt arbeidsklær og noe småtteri til ungene, men jeg gikk derfra med et smil.

Jeg kunne kjøpt arbeidshansker stort sett hvor som helst, men den lille greia der, å ha et menneske på jobb som kjenner kunden og kjøpssituasjonen nok til å yte det lille ekstra, betyr så utrolig mye.

Selvfølgelig kommer man tilbake etter noe sånt. Og derfor er god kundeservice viktig, både for kunden og bedriften. Og sånt liker jeg.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

/ God helg! 🙂

Jeg husker hvor stort det var når mamma og pappa kom på kamp for å se. Det ble litt ekstra gøy da. Fly rundt nede på banen og gi alt for å gjøre mamma og pappa stolt.

Løpe litt fortere, hoppe litt høyere. Og hvis man faktisk scoret et mål, herregud, det var bursdag og julaften på samme dag.

Jeg husker hvordan det var å være hovedpersonen. Den de så etter, den de heiet på.

Alltid med et støttende ord etter kampen og imponerende innsikt om alt som hadde skjedd på banen. De fulgte med og de var engasjert, for meg. Det var stas. Skikkelig stas.

Nå er det jeg som sitter på tribunen. Publikum i barnas liv. Og jeg digger det.

Før trodde jeg at det kom til å bli en frustrerende affære å måtte sitte blant publikum og følge passivt med fra sidelinjen, når man aller helst vil spille selv. Men nå skjønner jeg greia. Man lever gjennom barna. Føler deres gleder og sorger på kroppen. Det er nesten som å være utpå der selv.

Man er minst like giret som dem og tripper spent med tærne krøllet, fra fløyta går til dommeren blåser av. Dessuten kan man drikke så mye kaffe man vil og slipper å dusje etter kampen.

Jublende fornøyd og engasjert på sidelinjen, nå skjønner jeg endelig gleden og magien.

Ikke lenger hovedpersonen ute på banen, men helhjertet publikum i barnas liv.

Hele livet har jeg hørt at jenter utvikler seg tidligere, og er mer modne enn gutter. Og det har jeg selvfølgelig alltid nektet blankt på.

Pøh! Som om jenter liksom er noe bedre enn oss gutta? Vi er minst like modne, voksne og ansvarsfulle som jentene.

Har jeg tenkt. Og ikke én gang tenkt over at jeg som gutt/mann er ganske inhabil i saken.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Men som pappa har jeg brått fått et annet perspektiv på saken, og ingen steder får man et tydeligere bilde på dette enn på fotballbanen..

Licensed from: phovoir / yayimages.com
 

For det er samme leksa hver eneste gang.

Jeg står og ser på min sønn og hans kamerater som oppfører seg som en gjeng med brisne apekatter. De leker, slåss og ruller rundt på gresset. De plukker opp kjegler og bruker dem som hatt eller våpen. Beskjeder og instrukser går inn det ene øret og ut det andre som en frisk bris med dårlig tid.

Så ser jeg bort på den andre delen av banen, der jentene trener.. Der står de på rekke og rad, ingen som ruller rundt, ingen som slåss. De gjennomfører øvelser etter tur, og når det ikke er deres tur så venter de.

Og sånn er det hver gang. Idet guttetreningen går fra fotball til russefest, titter jeg bort på jentene. Rekke og rad. Gutta i en mølje av skrik og bråk, jentene disiplinerte som en militæravdeling.

Det har ikke noe med trenerne å gjøre, for dette mønsteret gjentar seg også på skolen, på fritiden, i bursdager og hvor enn barn møtes.

Jentene kan selvfølgelig gire seg opp og lage leven de også, men ikke på samme måte. Ikke full blodtåke og kortslutning i topplokket.

Så vet jeg ikke om det er fordi de er mer modne for alderen, eller om det rett og slett er en forskjell på kjønnene.

Men jeg mistenker at det er begge 😉

Slik lager du nyyyydelige kokosboller på 1-2-3.

Jeg har alltid trodd at det er kjempevanskelig å lage kokosboller, men så viser det seg at det er superenkelt.

For forrige helg feiret vi 4-årsdagen til lillesnupp, og i den anledning hadde jeg lyst til å prøve meg på hjemmelagde kokosboller.

Jeg ønsket å lage kokosbollene sammen med barna og derfor gjorde jeg noe helt genialt: Jeg lagde det første brettet med kokosboller alene. Alle som har bakt med unger vet at det kan være ganske stressende, men hvis du kjører gjennom oppskriften på egen hånd først, er du godt rustet når apekattene inntar kjøkkenbenken.

Brått blir det bare kos og moro, istedenfor å sjekke oppskriften 150 ganger underveis og stresse på seg både hårtap og hjerteflimmer 😉

Jeg fulgte denne enkle oppskriften –> Kokosboller fra Matprat, men velger å legge til et par viktige notiser:
 

* Tid:
I oppskriften står det at man må jobbe raskt når man har smeltet gelatin, men i realiteten har man ganske god tid. For da jeg prøvde å forme kokosbollene, var blandingen av eggedosis og gelatin fortsatt glovarm og rennende.

Vent heller litt til blandingen har kjølnet litt, så blir den langt stivere og lettere å jobbe med. Men ikke vent for lenge 😉
 

* Kjeksbunn:
Jeg brukte, som anbefalt, Mariekjeks som bunn. Det er kjempelurt for å ha noe å holde i, og unngå kliss og søl fra gulv til tak. Så gir det litt ekstra krønsj til bollene.
 

* Hemmelig ingrediens!
I tillegg til kjeksen, tilførte jeg en ekstra ingrediens som virkelig satt prikken over i-en.

Jeg vet ikke hva Idun har gjort med vanilje-essensen sin, men den er altså så fantastisk god!

Den har et helt særegent, karamellisert preg og bare et par dråper tar desserten fra Mmm til Mmmagisk!

Kokosbollene ble langt ifra så høye som jeg ville ha dem, men det skyldes nok mangel på rutine. Neste gang satser vi på store og luftige kokosboller som strekker seg fra gulv til tak.

Og det kommer definitivt til å bli en neste gang, for dette var moro, godt og enkelt – også får man helt vanvittig mange kokosboller for en billig penge!

Bare prøv selv. Perfekt opplegg for en barnebursdag 🙂

Oppskrift: Kokosboller fra Matprat

/ Lykke til!

Dette er historien om en helt spesiell stein 🙂

For den trodde sikkert at dens skjebne var spikret. Liggende bortgjemt nedi jorden. Kaldt, mørkt og stille. Og for 50 år siden, i det herrens år 1968, kom det attpåtil et hus oppå den!

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

Da må den i hvert fall ha vært sikker. Ingen finner meg nå.

Begravd under et massivt lag av pukk og betong. Et helt hus hvilende på dets hode, som en trang hjelm dagen derpå.

En sørgelig tilværelse. Her blir jeg til evig tid.

Men så kom det plutselig to surrehuer, og de skulle endre dens skjebne for alltid 🙂

For i forrige uke jobbet vi med å klargjøre det gamle vaskerommet som skal bli vårt nye bad og vaskerom. Vi trodde først at vi bare skulle fjerne betonggulvet, men så måtte vi også skuffe ut et massivt lag med pukk (stein).

Under der var det bare leire, jord og mer småstein, men plutselig stakk det opp en spiss av jorda. Jeg trodde først at det var bare nok en liten stein, men da jeg ikke fikk rikket den, ble jeg nysgjerrig.

Så jeg begynte å grave vekk litt jord, men fortsatt ingen bevegelse. Som selvfølgelig endte med at jeg satt alt annet på pause, for nå var jeg blitt så nysgjerrig at jeg bare måtte ha steinen opp av jorda.

20 minutter senere tok vi hverandre i hånden og jeg dro den opp av jorda. Først så den bare ut som en enormt stor og kjip potet, men etter en skikkelig skrubb med varmtvann og børste, kom steinen endelig til sin rett.

Todelt mørk og lys på den ene siden (våt)
 

Lys og fin på den andre (tørr)
 

Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg ble bare så umiddelbart glad i den steinen!

Ikke bare er den stor og fin å se på, men den markerer også starten på en helt ny epoke. Både for oss og for den 🙂

Hadde det ikke vært for at vi skulle pusse opp badet, ville den sannsynligvis blitt liggende der nede for alltid. Men nå venter et nytt liv i et nytt hus, og den reisen skal steinen få være med på.

Til nå har den ligget og støttet huset fra undersiden, men nå skal den få en helt ny hverdag. Inntil videre skal den få stå ute og nyte solen og lyden av fuglekvitter, men når badet er ferdig tenker jeg at den kan få flytte inn på det varme baderomsgulvet.

Og der skal den stå og kaste glans over badet, som rommets stolteste pyntegjenstand 🙂