En halvliter taco, takk

På fredag hadde vi besøk av mine foreldre, og tradisjon tro: Hver fredag er tacofredag. Men én ting jeg selvfølgelig hadde glemt da jeg inviterte dem til taco og overnatting, var at undertegnede skulle leve på juice hele uka.

Og verken kjøttdeig eller nachochips lar seg juice spesielt bra..

Så hele uka har jeg gått frem og tilbake med bare én tanke i hodet:

Taco eller tacojuice?

Taco?

…eller tacojuice?

For jeg er muligens en sta jævel av et konkurransemenneske, men jeg ELSKER taco. Jeg ville solgt flesteparten av mine nærmeste venner for et skikkelig tacomåltid, så ville jeg virkelig klare å stå i mot?

Når lukten av krydret kjøttdeig sprer seg som vindblaff fra englevinger. Når grønnsaker, salsa og ost ligger i skålene og frister meg til hugg. Vil jeg virkelig klare å stå i mot?

Er jeg virkelig staere enn min kjærlighet til taco?

Og svaret kom på fredag.

JA!

Så sta er jeg faktisk. For jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre en hel uke med bare juicing, koste hva det koste vil. Og selve definisjonen av ”koste vil” er så absolutt taco.

Men når fredagen først banket på døra hadde jeg allerede kommet så langt at jeg nektet å la en stusselig lefse vinne over meg.

Jo da, det føltes selvfølgelig utrolig stusselig å sitte der og sutte på en lunken tacojuice, mens de andre slafset i vei som ulver i blodtåke. Men.. det var verdt det.

Og det verste er at det var ikke så jækla vanskelig heller.

Tacojuicen bestod for øvrig av en salig blanding ting man gjerne har i en tacolefse; tomat, agurk, gulrot og et par andre ting + en stor bit chili. Digg!

Jeg skal skrive mer om dette i morgen, men er det noe jeg virkelig har lært denne uka, så er det at følelser knyttet til mat er en veldig sterk påvirkningskraft.

Mange sier mye rart om juicing, men jeg tar så mye med meg fra dette, at de folka kan ta seg en juice og en bolle. Det handler ikke om detox, botox eller fretex – det handler om hva som funker for meg og min kropp. Og denne uka med ferskpresset juice fra morgen til kveld, har lært meg mer om meg selv og mitt forhold til mat enn jeg noensinne hadde drømt om.

Mer om dette, samt en drøss med egenkomponerte juice-oppskrifter kommer i morgen. Men frem til da, og i ærlighetens navn, tross mitt nærmest religiøse forhold til juice etter denne uka, må det sies at ekte taco er og blir bedre enn en halvliter taco med sugerør 😆

/ Ha en knall ny uke! 🍹

Sekundet før det smeller

I helgen har vi hatt besøk av mine foreldre, og i går var fattern og jeg i hagen for å flytte den store haugen med ved inn i vedboden.

Etter en stund fikk vi besøk av en nabogutt som så veldig gjerne ville være med, og det fikk han selvfølgelig. Han klatret opp på toppen av vedhaugen og syslet med sitt.

Så fikk jeg den gode ideen at han kunne prøve å kaste vedkubber ned i trillebåra og se om han traff. Ja, det var en god idé!

Jeg fisket frem mobilen for å knipse et bilde og sende til foreldrene, for å vise hvor flink og arbeidsom sønn de hadde, men det jeg fikk ble ukens Blinkskudd. I dobbelt betydning.

For det skal ikke mye fantasi til for å finne ut hva vedkubben i bildet under smeller borti på vei mot trillebåra.. 😱😆

 

P.S. Fattern fikk seg en real Donald-kul, nabogutten fikk seg et realt sjokk, men alt i alt gikk det fint med alle

…men ikke prøv dette hjemme 😉

Dårlig forbilde for barna?!

Fem dager ut i juiceuka og nå føler jeg for å ta opp noe som har plaget meg. For flere har sendt meg meldinger og sagt at det sender et uheldig signal til barna når pappa bare skal leve på juice en uke.

Jeg har også fått høre at jeg fremstår som et dårlig forbilde fordi jeg prøver denne juice-utfordringen.

Pardon my french, men hvordan i all verden kan jeg være et dårlig forbilde eller sende uheldige signaler til barna ved å leve på frukt og grønnsaker?

Frukt og grønnsaker er jo viden kjent for å være noe av det sunneste vi kan spise. Selvfølgelig skjønner jeg at det er litt sært å juice alt sammen, men dårlig forbilde??

Har virkelighetsoppfatningen vår virkelig blitt så forvridd at man ikke får lov til å prøve en sunnere livsstil uten at det liksom sender et skadelig signal til barna? Asså, ærlig talt.

I så fall, hva med sminke? Sender ikke det et signal om at ”Mamma er ikke pen nok til vanlig, skjønner du”?

Hva med penklær? Sender ikke det et signal om at man ikke er god nok i vanlige klær?

Hva med brus? Sender ikke det et signal om at vann ikke er godt nok?

Skjønner du hvor jeg vil hen? Man kan vri den overbeskyttende, navlebeskuende retorikken over på alt. Alt kan være negativt hvis man virkelig prøver.

Det hadde vært én ting om jeg sa til barna: ”Den neste uka skal pappa bare leve på øl og røyk, det blir spennende!”

Men det er FRUKT og GRØNNSAKER!

 

Mat er jo kroppens viktigste drivstoff, så hvis jeg kunne tatt en uke og superlade kroppen med kun det ypperste naturen har å tilby, er ikke det bare bra? Jeg er veldig tilhenger av at maten vi spiser i veldig stor grad påvirker helsa vår.

Bare se hvordan diverse livsstilssykdommer skyter i været i takt med økt inntak av sukker, godteri, prosessert mat og junk food. Og etter at jeg så en dokumentar om hvordan en periode med juicing kan ha sinnssykt positiv innvirkning på kroppen, bestemte jeg meg for å prøve det.

Jeg har ikke sagt at andre må følge i mine fotspor, jeg gjør dette fordi jeg oppriktig tror det er BRA for kroppen. Det er ikke snakk om en spekulativ detox-kur med pulver og dritt, det er bare ferskpresset juice av frukt og grønnsaker.

Og så langt kan jeg si at jeg føler meg smashing! 5 dager ut i uka og jeg er fortsatt ikke sulten!!

Jeg anbefaler selvfølgelig INGEN å ikke spise mat. Gud forby. Å kun få i seg frukt og grønt vil sikkert føre til mangelsykdommer på sikt, men dette er altså snakk om én uke. Og for min del har det i hvert fall vært vanvittig lærerikt å se hvordan kroppen reagerer på dette.

For du må forstå: Jeg har vært en matjunkie hele livet! På det meste veide jeg 115 kilo, i en periode der jeg spiste gulrotkake og kebab nesten hver dag. Så å leve på juice er ikke akkurat normal oppførsel for meg 😆

Men.. hånda på hjertet.. Jeg digger det. Selvfølgelig savner jeg mat, men disse dagene har vært en skikkelig ”eye opener”.

Når uka er over, kommer jeg nok til å gå tilbake til normalt kosthold, men med en del endringer. For til nå har jeg liksom alltid tenkt at mat i mengder er bra. Men det er jo snakk om hva slags, og hvor mye næring man får i seg!

Og hvis man kan gå 5 dager på bare frukt- og grønnsaksjuice og fortsatt ikke være sulten(!!), så må det bare bety at det er altfor lite næring i maten jeg spiser til vanlig.

Og det kommer jeg til å ta med meg. Jeg kommer fortsatt til å spise taco og vanlig mat, men jeg kommer til å skru ned betraktelig på mengdene mat som ikke gir meg næring og heller få inn juice eller smoothie som et daglig tilskudd til kosten.

Og barna?

De digger det!

De synes det er kjempemoro å være med på å lage alle slags rare juicer og har sagt at de gruer seg til uka er over, for da blir det slutt på de morsomme juicene.

Jeg har aldri stått mer på kjøkkenet med barna og vi har det så moro når vi skrur opp musikken og lager sunne juicer. De får i seg mer frukt og grønt, jeg får mer kvalitetstid med barna. Det blir jo ikke bedre enn det!

Jeg har ikke solgt inn dette som en mirakelkur for dem, bare sagt at jeg skal prøve å juice en uke for å se hvordan det går. De synes bare det er moro og har faktisk poengtert at pappa er i bedre humør enn vanlig!

Så bare slapp av barn, det blir ikke slutt på juice. For 5 dager med juicing er alt jeg trenger for å se at dette absolutt har noe for seg!

CHALLENGE!

Jeg vet at meningene rundt juicing er delte, men til dere mener at dette bare tullball: Vet dere egentlig hva jeg prater om?

Jeg utfordrer alle til å se en eller begge av disse juice-dokumentarene og deretter komme tilbake og fortelle meg at det er pisspreik 😉

Så enten du er negativ eller nysgjerrig – sjekk ut disse utrolig inspirerende dokumentarene! 😊👍

 

Se ”Fat, Sick & Nearly Dead” her eller på Youtube eller her:

 

Se ”Super Juice Me” på Youtube eller her:

 

/ Ha en juicy fredag! ☀️ Hilsen, Norges nest dårligste forbilde 😆✌️

Dag 3: Hva skjer med kroppen??

Kjære leser, nå forstår jeg ingenting! Er dette normalt?

For i dag er jeg på min tredje dag med juicing, og dag 3 skulle være den absolutt verste i løpet av en juiceuke.

Jeg ble lovet abstinenser, smerter, humørsvingninger, lite energi og generelt sett et mareritt av en dag. Alle videoer jeg har sett og saker jeg har lest, kan melde om at Dag 3 er den store dagen å frykte. Bare å klamre seg fast og komme seg gjennom det.

Men..

JEG FØLER MEG SOM 1 MILLION DOLLAR! Hva skjer med det?!

Jeg er på min tredje dag uten mat og jeg føler meg tipp topp tommel opp! Hvordan i all verden er det mulig??

Ja, selvfølgelig savner jeg mat og det var ikke noen tur i parken å lage middag til barna i dag og sikle på deres kjøttdeig med spagetti. Men samtidig.. det var ikke så fryktelig ille heller!

I forkant av denne juice-challengen så hadde jeg jo trodd at det kom til å bli et mareritt å være i nærheten av mat og kaffe disse juicedagene, men så langt har det gått lett som en plett. Også jeg som til vanlig er et matvrak!

Jeg blir mannevond om det går mer enn tre timer mellom måltidene og humøret svinger veldig i takt med blodsukkeret.

Derfor hadde jeg fryktet hvordan humøret skulle bli denne uka, men seriøst: Humøret er på topp! Jeg har riktignok litt vondt i hodet, men den tror jeg vi kan sette på kontoen til kaffe-abstinenser. Utover det, føler jeg meg frisk og rask.

Og det verste er: Jeg er ikke sulten! Snart tre dager uten mat og jeg er ikke sulten! Hvordan er det mulig?!

Og da snakker vi ikke om en småspist fyr som greier seg på lite mat til vanlig, for jeg kan med letthet sette til livs rundt 1 kilo taco på fredagskvelden.

Men her sitter jeg altså. Glad og fornøyd og passe sulten på det som skulle være den verste dagen i mitt liv. Og jeg skjønner ingenting. Men jeg smiler 🙂

/ Hilsen Peter, nyfrelst juicepredikant x-)

NB! Følg juiceuka på Snapchat –> Pappahjerte

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dag 2: Savn og kjærlighet

Jeg vet ikke om det er mangelen på mat som gjør det, men i dag har jeg savnet barna skikkelig. Jeg pleier jo å savne dem når jeg er på jobb, men ikke som i dag. I dag var jeg nesten på gråten. Og det er rart, for jeg gråter aldri!

Jeg kan bli rørt til tårer av fine øyeblikk på TV og lignende, men jeg føler aldri for å gråte. Ikke engang i begravelser. Men i dag, på vei ut til bilen, kjente jeg plutselig et voldsomt stikk av savn etter barna.

Så begynte jeg å tenke på hvor store de har blitt. Og hvor fort årene går. Og hvor vanvittig glad jeg er i dem. Og da måtte jeg virkelig ta meg sammen for ikke å felle et par tårer.

Jeg husker jo før jeg fikk barn, og folk sa at man ikke vet hva kjærlighet er før man får egne barn. Og jeg fnyste av dem og tenkte at lukten av bleier og lyden av barne-TV hadde hjernevasket dem fullstendig.

Men allerede på fødestua forsto jeg at de folka hadde rett. Det er lenge siden jeg har tenkt på det nå, men akkurat i dag følte jeg skikkelig på det. Savnet barna noe voldsomt. Ble sittende og titte på klokka og glede meg til å hente dem.

Plutselig så ufattelig takknemlig for å ha to så fantastiske små vesener i livet mitt.

Det kan som sagt skyldes mangelen på mat, og hvis det faktisk er juicen sin skyld at jeg i dag har fått en nærmest religiøs åpenbaring, så takker jeg for det.

Takker absolutt ikke for den intense hodepinen og det konstante ønsket om å bite i alt fra epler til kjøkkenbenken, men den hyggelige bivirkningen som gjorde at jeg plutselig på en helt vanlig tirsdag fikk gleden av å sette pris på det kjæreste jeg har i livet ❤️

/ Sulten og takknemlig ☺️

Dag 1 – Grønn grønn juuuuice!

Så var vi endelig i gang! Dag 1 av en hel uke med bare juice. En hel uke! Ikke kaffe, ikke mat, ikke en ørliten sjokoladebit. Bare juice!

Og mens jeg sendte lengtende blikk etter kaffemaskinen i dag tidlig, tenkte jeg: Hvorfor gjør jeg dette?

Jeg er verken syk, spesielt overvektig eller føler meg dårlig. Jeg spiser relativt sunt og har det generelt sett tipp topp tommel opp. Så hvorfor dette juicetullballet?

Jo, fordi jeg er nysgjerrig. I forrige uke så jeg filmen ”Fat, sick & nearly dead” der australske Joe lever på juice av frukt og grønnsaker i 60 dager. Og kroppen hans går gjennom en vanvittig forvandling! Han kutter ut medisiner, blir kvitt symptomene fra sin auto-immune sykdom, raser ned i vekt og føler seg som 1 million dollar.

Samtidig har jeg hørt mange si at juicefaste bare er tull. Ingen beviselig effekt og bare piss. Men så tenker jeg som så: Det er jo bare frukt og grønnsaker – hvor feil kan det bli? Det er jo bare ren logikk at det er bedre for kroppen med spinat enn frossenpizza.

Meningen er jo ikke å leve av juice resten av livet, men å se hvordan kroppen reagerer på en uke med faste.

Og da jeg så filmen ble jeg utrolig nysgjerrig på om jeg kunne klart noe sånt. Dessuten er jeg et utpreget konkurransemenneske.

Så da jeg først tenkte:

– Hadde vært moro å prøve å leve på bare juice en periode..

Men svarte meg selv med:

– Pøh, det klarer du aldri! Du som er så sinnssykt glad i mat, aldri i verden om du er sterk nok til å gjennomføre noe sånt.

Var det bare én ting å si:

– Kan ikke jeg?! Bring it on!

Så her sitter jeg. Dag 1 er snart unnagjort, 6 dager gjenstår.

Det er absolutt ikke meningen å selge inn dette som en mirakelkur, en slags detox-greie eller noe sånt, jeg vil bare bytte ut vanlig mat med uvanlig mye juice av frukt og grønt i en uke, og se hva det gjør med kroppen. Verken mer eller mindre.

Status akkurat nå?

Jeg har kjempelyst på mat, jeg savner mat og tenker på mat hele tiden, men jeg er faktisk ikke sulten!! Hvordan er det mulig?? Jeg er jo vanligvis et matvrak!

Jeg har riktignok ganske vondt i hodet, men det er visstnok normalt for slike ting. Så derfor tenker jeg å hoppe i badekaret snarlig og ligge der og dagdrømme om mat resten av kvelden.

En slik fasteperiode skal visstnok også kunne føre til bedre søvn, men noe sier meg at jeg heller er typen til å gå i søvne ut på kjøkkenet og spise ALT som ikke er spikret fast 😆

/ Dag 1 – check! Sees i morgen 😊

P.S. Følg juicedagen og få oppskrifter på Snapchat –> @pappahjerte

NB! Sving innom Supporterfrue for å se hvordan det har gått med hu i dag 🍹

Svidde pølser og gode venner

I dag var vi på tur i skogen med gode venner.

Og mens jeg gikk der med lillesnupp på skuldrene og hørte lystig prat fra store og små, slo det meg at denne gjengen med venner aldri ville møttes hadde det ikke vært for barna.

For uten barna hadde vi aldri blitt kjent med disse folka. Ville aldri møtt dem i garderoben i barnehagen, småpratet litt i ny og ne, blitt bedre kjent på sidelinja på fotballtrening og med tid og stunder endt opp på grilltur i skogen sammen.

Er ikke det en fantastisk greie?

På grunn av barna har vi fått oss nye venner, kanskje bestevenner for livet. Folk jeg ikke engang visste om for et par år siden, kan nå være de jeg vil sitte på gamlehjemmet og prate om gamledager med.

Og alt takket være at barna fungerer som Kirsten Giftekniv for nye vennskap mellom småbarnsforeldre. Det synes jeg er utrolig moro.

Tur i skogen, kaffe på kanna, pølser på bålet – søndagskos på høyt nivå.

Med svidde pølser og gode venner 😊

/ God ny uke til alle! 😊

7-dagers juicekur?!

Leve på juice i en hel uke? Galskap! Så hvordan skal dette gå?!?!

Jeg vet ikke helt hvor ideen kom fra, men jeg tror det skjedde en kveld jeg sto foran speilet. Til tross for at jeg spiser ganske sunt og trener en del for tiden, er det liksom noe som mangler. Glød, gnist og farge.

Jeg føler meg ganske fresk, men samtidig ser jeg liksom ikke veldig fresk ut. Dessuten har jeg plutselig fått kviser, for første gang siden 1997!

Dessuten fikk jeg nylig en melding på Snapchat fra en jente som lurte på om jeg fikk i meg nok næring og vitaminer for tiden, for hun mente jeg hadde blitt så blek i ansiktet og blå under øynene.

Og hun har jo helt rett! Jeg sover for lite (som vanlig), stresser for mye og gir ikke kroppen det den trenger for å hente seg inn.

Samtidig har jeg lett etter en skikkelig utfordring i det siste. For som mange av dere har lagt merke til, så har ”Fit for fight”-prosjektet stoppet litt opp. Det finnes det gode grunner til, men jeg vil ikke si så mye mer enn at utfordringer på privaten har stukket noen kjepper i hjulene.

Derfor passer det perfekt å finne på noe sprell nå, og da kom jeg plutselig på noe jeg hørte om for noen år siden: Juicefaste!

En juicefaste skal visstnok ha en nærmest mirakuløs effekt på kroppen.

Juicefaste betyr altså at man kun inntar juice av frukt og grønnsaker. Ikke fruktkjøtt, ikke ekte kjøtt (biff <3), nøtter, yoghurt eller noe annet. Ikke en gang kaffe!!!!

Juicefaste skal visstnok føre til at kroppen kvitter seg med masse avfallsstoffer, immunforsvaret får seg en skikkelig boost, huden får glød, kroppen får energi og magemålet krymper inn.

Kort og godt en skikkelig rensing, vitamininnsprøytning og omstart av hele systemet.

Alt dette høres helt perfekt ut, men mest av alt er jeg egentlig bare utrolig nysgjerrig: Kan jeg virkelig klare meg en hel uke på bare juice??

For å gjøre det VIRKELIG interessant, har jeg akkurat vært så frekk å utfordre Line Victoria “Supporterfrue”, til å joine meg! Og som det spinnville konkurransemennesket hun er, regner jeg meg at hun kommer til å kaste seg over utfordringen med nebb og klør, haha!

Så nå skal det bare drikkes juice i 7 dager i strekk. Ikke noe annet. Ikke så mye som en ujuicet drue. Jeg blir jo eksplosiv som en håndgranat når jeg blir sulten, så hvordan i all verden skal det gå med bare flytende frukt og grønt i en hel uke??

De første tre dagene skal visstnok være helt grusomme, men så skal det bli bedre. Kommer jeg til å feige ut innen lunsj første dagen eller klarer jeg å stå hele løpet ut?

Jeg aner ikke, men jeg gleder meg. Oooog gruer meg. Ganske mye.

Følg juicereisen både her på bloggen, på bloggen til Supporterfrue og på Snapchat (@pappahjerte/@linevictoriahus).

/ Let´s go!! 🍹

Det lure snekkersmilet

Fredag morgen og huset står på hodet. Barn har blitt levert og grøtgryta står fortsatt fremme. Og skålene. Og glassene.

Ute i gangen er det fullt kaos, for vi har snekkerbesøk for tiden og i den prosessen er alle de faste plassene borte. Så jakkene ligger litt her, luene ligger litt der, og skoene ligger litt her og der.

Og jeg hadde selvfølgelig tenkt til å rydde og ordne litt før snekkeren kom i dag, men det ble ikke tid. Barn måtte på skole og Teo måtte tisse. Og plutselig banket han på. Klar for ærbe.

Jeg vet ikke hvorfor, og jeg antar at han ikke bryr seg, men jeg følte plutselig for å forklare meg, der jeg sto i jakker, sko og votter til knærne.

Det var noe med blikket hans. Ville ikke at han skulle tro at det var han som hadde kommet for tidlig og tatt oss på senga. Nei, for huset er faktisk sånn som dette for tiden. Som en snøkule som noen har ristet på.

Så jeg prøvde meg.

– Eh ja.. blir litt rot og kaos med to barn vettu.

Men han bare smilte og svarte kort og høflig.

Har sikkert ikke barn selv.

Ung og pen mann som det der, han aner ikke hva jeg går gjennom.

Dag ut og dag inn med to små barn som bare roter. Kommer og går som det passer dem, spiser bare det de føler for og legger ikke igjen et rødt øre i tips. Utakknemlige svinepelser, det er det de er.

– Ja heh, du skulle vært her før vi fikk barn du, hehe. Da var det ryddig da. Men det er helt utrolig hvor mye rot det blir med to små apekatter.

Da våknet et lite smil i snekkerfjeset og jeg skjønte at det kanskje var litt gjenkjennelig likevel.

Jasså ja, så han har vel en liten sneip han da.

Vet hvordan det er med én liten baby og tror han har sett verden. Hah! Ikke narr meg til å le. Én er som en halv, og to er som tre. Det vet alle.

Plutselig vokser rot og skittentøy eksponentielt, og det kreves minst to voksne og en prosjektleder per barn for å holde huset rent og ryddig. Og vi er bare to. Sjanseløst.

Vi har to barn, og to barn er som tre, så vi voksne er alltid i undertall. Og derfor ser det sånn ut som det gjør her, Herr snekkermann.

– Såå, du har barn selv eller? prøver jeg meg.

Et høflig nikk.

– Kult. Én eller?

Et lurt, lite smil.

– Syv.

 

Å ja…

Rist på rockesokken!

21. mars markeres den internasjonale dagen for Downs syndrom med Rockesokker! Er du med?

For 21. mars er Den internasjonale dagen for Downs syndrom og på denne dagen har det vokst frem en veldig kul markering. Rockesokk!

Hva er det?

Rockesokk er rett og slett bare at man går med to ulike sokker hele dagen for å vise at man setter pris på mangfold og at vi alle er forskjellige.

That´s it! En symbolsk liten markering, for å hylle mangfold og nestekjærlighet.

På den ene eller andre måten – alle er vi forskjellige.

Og det er i hvert fall jeg takknemlig for, for tenk om hele verden skulle vært som meg? Da hadde vi ikke landet på månen på denne siden av år 1 000 000 i hvert fall.

Det ville vært en lystig verden med mange high fives og god stemning, men lite annet. Ingen ville hatt hus å bo i, internett ville ikke vært oppfunnet og det er høyst tvilsomt at vi i det hele tatt ville hatt ild.

Det er forskjellene som binder oss sammen, det er mangfoldet som gjør oss sterke. Sammen.

Og på en dag som denne ønsker vi å feire mangfoldet og at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av egenskaper og diagnoser. Vi er alle ett.

Så la oss prise og verdsette mangfoldet, og markere dette på Den internasjonale dagen for Downs syndrom i dag.

Jeg synes initiativet med #rockesokk er en utrolig fin ting, og har derfor kombinert to av mine høyst elskede sokkepar til en crazy sokkecombo i dag.

Og jeg håper du vil gjøre det samme.

For samhold, mangfold og kjærlighet 😊❤️🧦

Vis din støtte –> Sjekk ut Rockesokk 2019

#rockesokk