Jeg skal ærlig innrømme at jeg kan like lite om svensk teater som jeg kan om peruansk lettøl, så da den for meg meget ukjente svenske teaterinstruktøren Sofia Jupither tidligere denne uken langet ut noen saftige sleivspark mot den norske kronjuvelen Kardemommeby, kom det som lyn fra klar himmel for mitt vedkommende. Men å komme med så krasse uttalelser om noe som vi nordmenn holder så dyrt og hellig, uten å få litt smekk på pungen? Gløym da! Challenge accepted.

Så hva kan være problemet med Kardemommeby da, verdens triveligste lille samfunn? Har Thorbjørn Egner virkelig en skjult agenda som har gått oss nordmenn hus forbi? Frøken Jupither mener blant annet at det folkekjære mantraet “du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill og for øvrig kan man gjøre hva man vil” er skremmende likt høyreekstrem retorikk… Min umiddelbare kommentar til det: Hæ? Virkelig? Har vi kommet dit som rase at vi tolker det aller, aller verste ut av hver lille ting? Jeg har hørt om folk som ser jomfru Maria i en overstekt blåbærmuffin eller har funnet Jesus rekende rundt i kaffegruten, men dette blir bare latterlig. Alt jeg ser i Kardemommeby er smilende esler, harmoni og folk med artige hatter. At tante Sofie har kronisk PMS nevnes pussig nok ikke med ett ord.

Men det er jo det samme i mange andre tilfeller også, slik som at Disney visstnok gjemmer en drøss med seksuelle referanser i tegnefilmene sine. Og de er såpass sleipe at de gjemmer det så dypt og subliminalt at ingen, noensinne, noe sted har lagt merke til det heller. Men det er der! Hvis du pauser Løvenes Konge på akkurat riktig tidspunkt, skal det visstnok stå “SEX” i skyene. Det spekuleres også i om det muligens står “SFX” (special effects) og at dette er et stunt gjort av animatørene som et lite easter egg. Uansett, konklusjonen må bli det som Bjørn Eidsvåg så elskverdig sa en gang han var gjest i Radioresepsjonen: Ta det litt kuli. Han snakket da om folks religiøse overbevisning og at hva enn man måtte tro på, så kan man være tjent med å ta det litt piano i sin jakt på å overbevise andre om at sin tro er den rette. Den O store rockepresten snakket riktignok om religion, men jeg tror kanskje det samme kan gjelde for overanalyserende, konspiratoriske kunstnere med kaffe latté, firemeters-skjerf og et markeringsbehov. Ta det litt kuli.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Joda, jeg kan helt sikkert gi frøken Jupither litt rett i noen av sine spekulative poeng, men for pokker, det kan man gjøre med absolutt alt. Hvis du tar deg god nok tid, kan du skrape sammen konspirasjonsteorier om absolutt alt og det er samme historien gang på gang. En rekke tilfeldigheter smelt sammen til å male et helhetlig bilde som tilsynelatende portretter sannheten. Den falske månelanding, Illuminatikoder i dollarseddelen, krypterte detaljer om 11.september i Microsoft Word, den merkelige robotkuppelen på ryggen til George W. Bush etc. Jeg kunne sikkert klart å komme opp med noe like spekulativt på stående fot, så la oss gjøre nettopp det. Vi går tilbake over landegrensen og tar et vilkårlig eksempel fra vårt vakre naboland Sverige…

Emil i Lønneberget – den brutale sannheten

Denne Emil, hva bedriver han egentlig tiden med? Heller kokende varm suppe på familiemedlemmer, skjenker gårdsdyr, sitter inne i en ombygd utedass og perfeksjonerer sine våpenferdigheter, fanger folk i ulvegraver, driver pengeinnkreving, henger sin egen søster og den slags? Åå, så han er ikke en mønsterelev med toppkarakterer i O-fag, men en hyperaktiv, respektløs demon? Jaha ja, fin type det. Helt vanlig oppførsel der altså.

Og hva skjer med denne Alfred egentlig? Er det noen andre enn meg som finner den typen bare en ørliten anelse suspekt? Jeg mener, stakkars Lina er jo så verpesjuk at det klør i eggstokkene og hun byr seg til stadighet frem på meget udiskret vis, men det eneste det godt voksne mannfolket Alfred vil er å dra og nakenbade med en lyslugget liten gårdsgutt? Du och jag Alfred. Du och jag Emil. Det kompliserte forholdet de to gutta imellom, får Romeo og Julie til å virke som en tur i parken.

Og så var det Anton da, Emils far. Aner jeg et hint av nazisme hos den staute tyrannen? Ikke bare har han avlet frem en liten armé av lysluggede soldater, hvorav en av dem er over middels interessert i våpen, men når Anton hisser seg opp… minner han ikke da veldig om en viss forfordelt østerriker som var veldig glad i å bruke utestemmen på 30-40-tallet?

Og det var bare et raskt eksempel, ikke engang få meg til å begynne å se nærmere på den rødhårede amazonfeministen Pippi, hvis far tilfeldigvis er en helt vanlig sjørøver, eller hva med den særdeles ufine Karlsson på taket; en tykkfallen mann i sin beste alder som flyr rundt fra tak til tak for å se inn gjennom vinduer på små barn?

Jeg kunne selvfølgelig dratt dette lenger, mye lenger, men la oss heller gå for en litt smaklig sammensnøring av det hele. Jeg har vokst opp med Thorbjørn Egner, men har ingen tiltrekning til det høyreekstreme miljøet tross min kjærlighet for Kardemommeby. Dersom Egners intensjon var å snikekstremifisere landet, ser det altså ut til at han har feilet. Kan det være at dette bare er vaskekte vissvass fra en svensk teaterinstruktør som har altfor mye tid mellom hendene? Jeg heller mot at frøkten Jupither tok et kveldskurs i PR- og overtalelsesteori, og følte for å riste litt i buret. Men neste gang du føler smaken av sjøsprøyt Sofia, kan du ikke heller bare lukke munnen, tenke deg om to ganger og høre på Bjørn?

/ ta det litt kuli.

P.S. Stooor takk til Grete Swahn for den fantastiske tegningen! 🙂 Mer av hennes kunstverk finner du også på http://www.gallerionline.no/

(og som alltid: Lik hvis du liker og sjekk ut Pappahjerte på facebook)

Marte Krogh… hva skal man si? Jeg tenker selvfølgelig på saken “Livet på Solsiden” fra magasinet
Mamma, samt oppslag i
VG. Okei da, jeg skal vel saktens klare å lire av meg ei litta tirade.

Jeg vet at mange går inn i en slags boble når man føder barn, men det er relativt vanlig å komme seg ut av denne bobla når man kjører hjem fra sykehuset. Ammetåka kan jo være en omfattende sak og en skikkelig bikkje å bryte gjennom, men jeg tror ikke vi helt kan skylde på den heller. Jeg tror rett og slett stakkars Marte har fått et relativt alvorlig tilfelle av skylapper. Og det er ikke hennes skyld altså, for all del, jeg skal ikke komme her og dømme henne som person. Til hennes forsvar så later det jo faktisk til at hun at hun er flink på en hel del områder. Hun går turer, skifter bleier og alt det der, men muligheten for å betale andre for å fylle inn kalenderen der hun ikke strekker til, kan muligens ha forvrengt hennes perspektiv av virkeligheten en smule. Og med smule, så mener jeg selvfølgelig guinessrekorden i smule, en smule på størrelse med Rogaland. Jeg skylder på pengene. Og sånn er det nå dessverre med disse penga, de går til hodet på en og plutselig vet man ikke lenger hva som er vanlig og hva som er et dryss ekstravagant. Vi husker vel alle da Norgesvennen Stein Erik Hagen i 2008 i relativt sterk pengerus klarte å lire av seg den legendariske kommentaren om å bytte ut skjortesnippen fremfor hele skjorta. Det ble kalt et lite innblikk i milliardærbobla og det er nok det vi nok en gang er vitne til i saken med Marte Krogh. Hun vet rett og slett ikke bedre.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg legger inn et lite forbehold om at dette kan være et nøye planlagt og godt utført PR-stunt fra Marte sin side. I hvert fall håper jeg det, men man skal jo ikke si noe for sikkert. Litt usikker på hva hun har å tjene på å få satt sitt navn på uttalelser man kanskje skulle forventet fra en karakter i Mad Men, men jeg holder altså døren på gløtt. Bare sånn i tilfelle.

Etter at jeg ble far så har jeg lært at man ikke skal være så rask med å dømme andre. Jeg har full forståelse for at folk har ulike leggerutiner for sine barn, at det kan være litt vanskelig å få barn til å spise ihjelkokte grønnsaker og at hvis barnet gråter på flyet, ja nei da er det ikke nødvendigvis slik at barnet er løpegutt for djevelen. MEN, det må da være lov å sette spørsmålstegn ved den overdrevne bruken av tjenestefolk i hverdagen? Vi kan vel alle ha bruk for en vaskehjelp, personlig trener eller au pair fra tid til annen, men alle på én gang? Okei, hvis du har råd til det, så fine by me, men vit dette: Det er ikke du som setter bort barnet ditt til tjenere som skal se ned på andre, snarere tvert i mot. Er man en bedre person hvis man prioriteter egen helse fremfor kvalitetstid med barnet? Og si meg, er det ikke veldig god trening i å vaske og rydde huset? Hvis Marte Krogh hadde tatt seg tid til, nei beklager jeg mener hvis hun kunne betalt noen til å ta seg tid til å se på hvor mange kalorier man forbrenner ved å vaske trappa, så kunne hun kanskje lært en ting eller to, både om trening og om sparing av tid og penger. Men nå er jo ikke det et problem da, heldigvis. Pengene altså. Tid har man jo. Har ikke alle det?

Merker at det er på høy tid med en kaffe og den skal jeg jaggu la maskinen lage for meg, for såpass fin har jeg blitt på det. Skjønner a Marte godt jeg, jeg mener herregud, hvem har tid til å kverne sine egne kaffebønner? Tenker barristaen hennes slår seg på låret nå. Men okei, vi må ha en slags konklusjon her, så min moral oppi alt dette må bli følgende: Den som klarer seg best når strømmen går og man er alene hjemme, den vinner. Er ikke det et greit prinsipp da? Jeg synes det er en ganske røddig moral for en sak skrevet i affekt og ulmende harnisk.

/high five

(og du, lik hvis du liker og sjekk gjerne ut Pappahjerte på facebook)