“Okei! Jeg er klar!”
Vi kryper opp i hvert vårt hjørne av sofaen med hvert vårt ark i fanget. Christina i sin sorte joggebukse, jeg i min grå. Guttungen sover og det er fyr i peisen. Det hviler en slags spenning i luften, en duft av rituelle forventninger. Og det til tross for at hele opplegget har endt i fiasko hvert eneste år. Men så hører de liksom hjemme likevel. Ingen grøt uten kanel, ingen jul uten Askepott og ikke et nytt år uten de evinnelige nyttårsforsettene.
“Du kan begynne”, sier jeg.
“Ålreit.”, kremter Christina, “mitt første forsett for året 2014 er å lage sunnere middager. Ja, vi spiser jo ganske sunt nå, men jeg vil prioritere å lage mer fra bunnen av, og legge litt mer sjel i arbeidet. Hva med deg? Hva er ditt første?”
“Middager? Ooookei… Det var kanskje ikke helt det jeg hadde sett for meg, men greit… Mitt første nyttårsforsett: Ikke spise potetgull.”
“Seriøst, ikke spise potetgull?”
“Jepp, er ikke det bra? Ikke det at vi spiser så sinnssykt mye nå da, men jeg tenkte at et helt år uten pottis må gjøre underverker på formen. Et lite flak der, ei litta skrue der, det blir fort ei litta pølse på magen det, vet du.”
“Jo ok, men jeg trodde kanskje… Jaja, jeg vurderte å ta med “trappe ned på brunost-inntaket“, men droppet det. Okei, over til mitt andre punkt. Det bygger nemlig på konseptet «Det er lettere å holde rent enn å gjøre rent». Jeg har lest at dette er ekspertenes beste råd når det gjelder husarbeid. Begynner å bli lei skippertak, så nå skal det bli andre boller her i huset!”
“Jaha, den var jo ikke dum. Det er jo kjipt med klær man kaster fra seg, som bare blir liggende i en evighet og skape dårlig stemning. “Clean as you go” som fattern pleier å si. Bra punkt, pus. Okei, min neste: Løpe halvmaraton på under 1.45.00.”
“Halvmaraton? Skulle ikke du legge det opplegget der på hylla? Husker du da du hadde fullført fjellmaratonet i fjor, da du hveste at du aldri, aldri, aldri skulle løpe sånne distanser noensinne igjen? Jaja, never mind. Over til neste punkt. Dette vil du kanskje ikke tro, men jeg har faktisk skrevet at jeg skal la være å irritere meg over at du aldri klarer å rydde noe 100%. I det inngår at jeg ikke, noensinne igjen, skal kalle deg “Åtti’n”. Jeg er i ferd med å innse at du faktisk er sånn, og at 80% fullført husarbeid er mer enn nok for deg.
“Jaha. Jeg har ikke tenkt helt likt som deg, innser jeg nå. For jeg burde jo også hatt et sånt punkt, noe sånt som: “Slutte å irritere meg over at du alltid skal rette på meg”. Eller slutte å bli så irritert hver gang du hever stemmen. Eller sl-…”
“Åj åj åj, så bra at du penser det inn på denne stien, da! For mitt neste punkt er mobilfri sone på soverommet. Når dette punktet trer i kraft 1. januar, så tenker jeg det blir en drastisk nedgang i mine irettesettelser og heving av stemmen!”
“Du, et kjapt spørsmål: Skal alle dine punkter være kjedelig husarbeidssøl?”
“Søl?! Hva mener du med det? Si meg… Den lista di, la meg få den, takk!”, fnyser hun og røsker den ut av hånda mi.
“Hah! Skal vi se her…”Lese flere bøker“… “Spise mindre mat“… “Få mer tid til båten“… “Bli flinkere til å ringe kompiser“… Si meg, har du tenkt til å bidra littegranne til fellesskapet her? Eller er dette Peters egoliste 2014?”
“Ja okei, sorry – skal vi ikke bare omdøpe 2014 til “kjipern-året” da, og måke på med alle dine punkter? Rydde, rydde mer, rydde litt til og rydde meg i hue og ræva? Vet du, noen ganger begynner jeg å lure på om rydding seriøst har blitt hobbyen din.. Eller få høre, har du ett eneste punkt som tyder på at 2014 kan bli noe som helst annet enn en nitrist passasje gjennom husarbeidets mange gleder?!”
Mammas lille au pair på opplæring
“Herremin Peter, nå får du skjerpe deg! Jeg mener jo bare at det blir koseligere for oss alle hvis vi har det litt mindre rotete, og du har dessuten ikke lest resten av lista mi, hva med dette punktet kanskje; “Stryke Peters skjorter“, nehei, for det punktet ble nettopp strøket over og byttet ut med “Gå på kino med venninner minst èn gang i måneden“, og hva med punktet “Bli flinkere til å fortelle Peter at jeg er glad i ham“? Åneidu, det forsvant nettopp til fordel for “Gå enda, ENDA oftere enn èn gang i måneden på kino“! Så, hva syns du om lista mi? Ikke bare rydde meg i hue og ræva likevel, hva?”
“Pøh! Det er bare noe du sier. Jeg kan også finne på ting som “Gi flere ryggmassasjer uoppfordret” eller “Bli flinkere til å late som om maten er salt nok“, men nå skulle vel dette være en realitisk liste, eller hva? Herregud, for en halvtime siden var jeg faktisk ganske fornøyd med livet, men nå høres det ut som om vi har tidenes kjipeste drittforhold. Jeg begynner faktisk å angre på hele dette nyttårstullet.”
Stillhet. Lenge. Helt til Christina bryter den igjen:
“Æsj. Vent litt… Vi skulle ikke bare…”
“Jo”, nikker jeg samtykkende. “Vi kaster de forbanna listene i peisen. Vi har det jo faktisk ganske bra som vi har det?”
“… selv om du biter litt negler…”
“… og du slenger litt med kjeftesmella.”
“Dust.”
“Men du”, mumler jeg, “vi skulle ikke tatt en matbit, da? All denne kranglingen har gjort meg sulten.”
“Vi har jo nesten akkurat spist middag? Eller forresten. Kanskje et lite knekkebrød med brunost…”
“Men skulle ikke du trappe ned på…”
“Å hysj på deg!”
“Godt nyttår da, kjeftesmella mi.”
“Godt nyttår da, Åtti’n.”
GODT NYTTÅR!
…lik hvis du regner med å bryte alle nyttårsforsettene i år også.
Les også:
– Ukas krangel – Treningsbagen
– Ukas krangel – På sengekanten
– Ukas krangel – Det ordner seg