I år som i fjor

Stå i bare sokkene og stryke skjorta, mens svetten pipler og klokka truer med å tikke i fra deg. Må. Rekke. Barnetoget.

Se 17.mai-sendingen på TV fra rundt om i hele landet og innse at nordmenn er fine folk. Så forskjellige, men likevel så like. Kjenne nasjonalpatriotismen boble.

Hive på seg penskoa og kjenne at de umiddelbart begynner å gnage på hælen som en liten piraya.

Snakke om været med naboer. Varmt i år, varmt i fjor, kaldt året før der, ja også regna det i 2013.

Spise is. Digg.

Pølse én, pølse to, pølse tre.

Ut igjen, på med skoa. Verre nå. Varmere også. Enten for varmt eller vått, blir liksom aldri riktig.

Hurraaaaa!

Vifte med flagget og smile til folk. Kose seg. Møte venner og familie. Hele nasjonen setter av hele dagen til å vinke, vifte og rope hurra. Feire oss seøv og hverandre, sammen om dette fantastiske. Fjell og fjorder i rødt, hvitt og blått. Vårt Norge.

Kaste baller på metallbokser og kjøpe lodd. Solvarme kaker og lunka brus.

Så blir du drittlei penskoa, hiver dem inn i skapet og fisker frem crocsene. Digg.

Is igjen. Mett på is, det var lenge siden sist.

Det er typisk 17. mai.

Akkurat slik vi liker det 😊🇧🇻

Grillet fisk og fruktsalat på 17. mai??

Unnskyld meg? Det er 17. mai. Spis så mange is og pølser du vil!

17. mai er barnas dag. Det er dagen de har forberedt og gledet seg til hele året. Endelig skal de gå i tog, veive med flagg, synge, juble og feire hele Norges nasjonaldag. Og spise is. Masse pølser og is!

Sånn har det væt så lenge jeg kan huske, og det er jo også litt av greia. Så sent som i dag var jeg i svømmehallen med 7-åringen og der møtte vi en supertrivelig badevakt, som med store øyne og forventning i blikket spurte guttungen: ”Hvor mange is skal du spise i morgen da?”.

Det er en greie. Ikke en liten greie, men en stor greie. Barna går i ukesvis og dagdrømmer om hvor mange is de skal spise, og da jeg var yngre hadde vi pølsespisekonkurranser i korpset.

Men det er jo 2019 tross alt, så det overrasket meg ikke veldig da det dukket opp en nyhetssak med en ernæringsfysiolog som mener vi burde sette et tak på én pølse per barn. Hun kommer dessuten med argumenter som ”Grillet fisk kan være et festmåltid” og ”Kanskje isen kan byttes ut med fruktsalat til dessert?”.

Og hvorfor skal vi begrense is- og pølseinntaket, spør du? Jo, for hvis ikke kan det få ”store konsekvenser”. Ja ha? At barna spiser et par is og pølser over normalen den ene dagen i året? Du tror ikke de resterende 364 dagene har en finger med i spillet?

Selvfølgelig skjønner jeg greia. Jeg gjør virkelig det. Selv har jeg tidligere gått ut og sagt at Halloween er en dustefeiring uten noen annen funksjon enn å pushe billig dritt og godteri på barna.

Men dette er 17. mai. Isens nasjonaldag, sommerens høydepunkt. Selve rosinen i pølsa! Ikke kom rekende med grillet fisk og gjør dette til en politisk korrekt sunnhetskonkurranse!

Jeg skjønner at det er gøy å prakke på folk dårlig samvittighet, men faen heller da. Det er 17. mai! Hvis målet er å få barn til å spise mer fisk, tror jeg det funker veldig mot sin hensikt å bruke nasjonaldagen til å tvangsfôre dem med torsk i lompe!

Men for all del, jeg antar at en ernæringsfysiolog vet hva hun snakker om. Så fortell meg gjerne hvordan det gikk da du serverte mor og far en bitte-bitteliten ribbebit uten verken svor, saus eller tilbehør på julaften, og forklarte at de måtte roe ned ribbeinntaket ellers kunne det få store konsekvenser.

Skjønner du hva jeg mener? Det er en tid og et sted for alt, og dagen før nasjonaldagen er ikke dagen.

Vanligvis er jeg ingen tilhenger av ”Det må da værra lov å kose seg”-mentaliteten, men det er 17. mai. Server gjerne fruktsalat, men la fisken bli i fryseren. Det er isens og pølsenes dag.

Finn frem flagget og drit i kaloriene – det må da værra lov å kose seg 😊

 

/ Fisk eller pøls – Ha en fantastisk dag i morgen, folkens! 😄🇳🇴🎉

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Sjuuuukt god brokkolisalat

Denne MÅ du prøve! 😍😍

Det er snart 2 år siden Christina oppdaget ”Den magiske brokkolisalaten”. Ikke husker vi hvem som tipset oss om den eller hvor oppskriften kommer fra, alt vi vet er at den valset rett inn i livene våre en sommerdag i 2017 og endret smaken av sommer for alltid.

For denne brokkolisalaten er seriøst magisk! Så sjukt enkel å lage, så utrolig gode smaker og så sinnssykt god til absolutt alt!

Denne perlen av et tilbehør hadde helt gått i glemmeboka, da vi plutselig kom på den tidligere denne uken. Og nå kommer jeg til å lage den annenhver dag frem til midten av september. Koteletter, kylling, pølser, hamburgere, biff eller falafel – denne salaten passer til alt!

Og alt du trenger å ha oppi er dette:

Navnet ”Brokkolisalat” kan kanskje høres irriterende sunt ut for noen, men når vi ser at retten også inneholder en hel pakke bacon, burde pipen få en annen lyd. Og det er akkurat denne balansen som gjør salaten så nydelig.

Litt sunn, litt usunn, litt søt, lit salt, litt syrlig, litt alt, men mest av alt litt magisk.

Jeg vet jeg høres litt nyforelsket ut og det er jeg kanskje. Og det kommer du til å bli også.

Nu kör vi!

“Magisk brokkolisalat”

Du trenger:

  • 1 brokkoli
  • 1 beger med Crème Fraîche
  • 1 pakke bacon
  • 1-2 ss finhakket rødløk
  • 1 dl solsikkekjerner
  • 1-2 ss balsamikosirup (bruker du balsamico-eddik, holder det med 1 ts)
  • 1 dæsj sitronsaft
  • Salt/pepper/sukker etter smak

 

Slik gjør du:

  1. Start med å finhakke løk. Rå løk høres kanskje litt drøyt ut, men jeg lover deg at det blir godt. Du kan gjerne halvere mengden hvis du vil. Kutt løken først og legg deretter i iskaldt vann mens du gjør klart alt det andre, så mister løken litt av den skarpe smaken.
  2. Rist solsikkekjerner i en stekepanne. Men OBS: Pass på! De brenner seg fort, så følg med. De skal bare brunes for å få litt smak, ikke brennes, så brun raskt og hold under konstant oppsyn, hehe.
  3. Skjær baconskiver i biter og stek i panna. Når baconet er ferdigstekt, legg over på en asjett med tørkepapir på, for å dryppe av fett.
  4. Hakk opp en hel brokkoli i biter. Husk å bruke stilken også, men skjær av det ytterste laget, som kan være litt kjipt å tygge. Kutt toppene i mindre biter. Brokkolien skal brukes rå i salaten, så små, lett-tyggelige bunter er et must.
  5. Ha Crème Fraîche i en bolle og bland inn balsamicoeddik/-sirup, sitronsaft, salt og pepper. Sil av løken og ha oppi sammen med solsikkekjerner. Smak til og bruk ev ½ ts sukker om det føles nødvendig (aldri brukt selv, balsamicosirup gjør susen).
  6. Ha blandingen over i en større skål og bland inn brokkoli og bacon. Spar gjerne noen baconbiter som pynt til å legge på toppen, om du er litt fin på det.
  7. Servér sammen med hamburger / kylling / pølse / falafel e.l. og gjør deg klar for trampeklapp fra gjestene.

Det er helt sykt at en enkel salat med rå løk, brokkoli og bacon kan bli så god, men ta meg på mitt ord: Sommerforelskelsen er her.

Gled deg 😍👌

OBS! For en ryddigere oppskrift med bedre bilder og forklaringer, sjekk ut: “Kona til – Magisk brokkolisalat”

Hvem eier champagnen??

Er ikke dette det rareste du har hørt? Hjelp meg å oppklare mysteriet!

For i går hadde Christina bursdag. Tidligere på dagen hadde jeg vært ute på sykkeltur med 7-åringen og på vår strabasiøse ferd gjennom rurale strøk, la jeg merke til en skråning der Christinas favorittblomst sto tett i tett.

Liten, vakker, velduftende og giftig, en lunefull blomst for kjennere. Liljekonvall.

Perfekt, tenkte jeg. Hit stikker jeg tilbake i kveld.

Kvelden kom, barn ble lagt og jeg sneik meg ut døra. Skal bare ha noe på butikken, sa jeg, og listet meg ut på trippende tær.

Noen minutter senere ankom jeg området og hele skråningen var full av nydelige små liljekonvaller. Solen hadde begynt sin ferd mot horisonten, men enda var det godt og lyst.

Tilfeldighetene skal ha det til at jeg har blitt litt hektet på ”Truecrimepodden” i det siste, en podcast der man tar for seg alle de grusomme detaljene i uløste drapssaker.

Det er ikke en podcast for sarte mager og frynsete nerver, og etter at jeg begynte å høre på den har sovet betraktelig dårligere enn før. Som allerede var ganske dårlig. Derfor var jeg allerede ganske frynsete der jeg sto langs en øde landevei, sent en kveld og plukket blomster. Alene. Men jeg er en voksen mann, tross alt, kan ikke la pysenervene ta overhånd.

Så jeg satte på meg øretelefoner, skrudde på podcasten og skred til verks. Kom små blomster, la oss sanke bonuspoeng.

Men ikke mange minutter senere, så jeg plutselig noe som skinte i gresset. Halvveis gjemt under pinner og rask. Noe av glass. Sikkert søppel. Tenkte jeg kunne gjøre en god gjerning og plukke det med meg, men da jeg nærmet meg så jeg var det var.

En flaske champagne.

Moët.

Uåpnet.

Hæ?

Jeg plukket den opp, vendte på den og ga den noen raske dunk, slik en nysgjerrig ape ville gjort. Og ganske riktig: Korken sto i, flasken var intakt.

Dobbelt-hæ!

Hvordan?

Hvorfor?

Asså..

Hæ?

Jeg står i skråningen av en lite trafikkert bilvei midt uti ingenmannsland, hvem i all verden ville lagt en flaske champagne her? Og hvorfor?

Kan noen ha rappet den og gjemt den her? Er den lagt her med vilje eller kastet ut fra en bil? Er den glemt eller er noen på leting etter den??

Jeg fikk frysninger. Plutselig var det som om den mystiske kvinnestemmen fra Truecrimepodden begynte å viske meg i øret.

Peter befant seg alene i skogen og det begynte å bli mørkt. Hvem kunne ha lagt flasken der? Og lette de etter den? Det var ingen tegn til liv, men plutselig hørte han det rasle i buskene. Var det morderen?

Da fikk jeg selvfølgelig helt panikk og gjorde det enhver voksen mann i min situasjon ville gjort: Løp til bilen det raskeste jeg kunne, med halen mellom beina og flasken under armen.

Så nå sitter jeg her med tusen spørsmål, en mystisk flaske champagne og en haug med konspirasjonsteorier.

Hvem er den sin? Kan det være ungdommer som har rappet den fra barskapet til foreldrene og gjemt den i skogen? Kan den være stjålet av fulle gjester i et bryllup, som senere har fått kalde føtter? Er den helt vanlig tyvgods? Kastet ut av bilen under en vill biljakt med politiet hakk i hæl?

Jeg skjønner ingenting. Jeg mener: Hvem i all verden kaster dyre champagneflasker i grøftekanter??

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noen teorier, eller også om du ønsker å gjøre krav på flasken. Men da skal du ha en rimelig vanntett forklaring ass, haha!

P.S. Hvis ingen melder seg, ryker flasken under lørdagens Eurovision-finale 😉

Redd dagen fra gnagen

Reklame | Compeed

I det siste har jeg blitt helt hektet på løping. Det er så forfriskende enkelt! Bare å snøre på seg skoene og legge i vei.

Løping krever ingen rare treningsapparater, dyre medlemskap eller spesialutstyr. Ingen yogamatte, treningsbenk, padleåre eller gummistrikk.

Bare deg selv, veien og guds frie natur.

I teorien trenger man ikke engang sko for å løpe seg en tur, men ta det fra en mann som har prøvd å løpe 6 kilometer barbeint på asfalt: Sko er din beste venn.

Men skoene kan også fort bli en uvenn. For i perioder med økt aktivitet eller nye sko, er det én ting som fort kan oppstå: Gnagsår.

Alle som noensinne har fått gnagsår, vet at det kan være utrolig vondt. Det gjelder selvfølgelig ikke bare på løpetur, men også på 17. mai i nye pensko. Huden er ikke vant til den nye påkjenning og plutselig har du en skikkelig kjøttkake bakpå hælen.

Har man først fått et skikkelig gnagsår, er det helt grusomt. Er man ikke godt forberedt, må man i verste fall gjennomføre resten av 17. mai-toget i bare sokkelesten.

Sånn er det også med løping. Får man gnagsår, kan resten av turen være ødelagt. Og alle løpeturene en god stund fremover. For å løpe med gnagsår er veldig smertefullt og ikke noe man ønsker å utsette seg for.

Heldigvis finnes det et enkelt triks for å redde både løpeturen og 17. mai: Gnagsårplaster!

 

Har man et gnagsårplaster lett tilgjengelig, er dagen reddet. Så enkelt er det. Plasteret kan brukes forebyggende i forkant eller settes på når skaden har skjedd. Et skikkelig gnagsårplaster legger seg over såret som et ekstra hudlag, og beskytter huden, lindrer smerte og demper påkjenningene.

Forskjellen er natt og dag! For har man ikke et gnagsårplaster tilgjengelig når kjøttkaka melder seg, kan man like gjerne ringe etter taxi.

Derfor har jeg alltid med meg Compeed på løpetur.

 

Compeed er markedets kanskje beste gnagsårplaster og en reddende engel når føttene går på en smell. Foruten det tradisjonelle gnagsårplasteret, har de også en rekke produkter for hard hud, liktorn og sår mellom tærne.

Nå som mai er i gang, pen-sko-sesongen er på topp og vårværet kaller til nydelige løpeturer langs fjell og fjorder, ta dette lille rådet fra meg: Kjøp Compeed gnagsårplaster og ha det med deg på tur.

Du vet aldri når du kan trenge et gnagsårplaster, før du virkelig trenger det 😉

 

 

 

–> Løp og kjøp Compeed her

2 år som gubben din ❤️

Tenk det. For to år siden i dag, ga vi hverandre vårt ”Okei da”. Mann og kone i gode og onde dager.

Gjennom lange frokoster med fire pysjer rundt bordet og trøtte kosefjes. Men også gjennom oppussing og våkenetter.

Må ta det ene med det andre, sånn er et ekte ekteskap. Ikke bare på solskinnsdager, men også gjennom bannebyger. Når stekepanna går i bakken. Når påskerushet skaper fergekø fra Horten til Dakar.

Når vi står i hvert vårt hjørne av hagen og på avstand sender hverandre et lite nikk av bifall, som for å si at nå koser vi oss og er litt voksne sammen. Eller i sofakroken med tottemassasje og en spennende serie. Et lite nikk. Vi to.

Og på teite dager. Når plenen ikke er klippet på tredje uka på overtid og jeg skylder på at det kanskje kommer regn. Igjen.

Også senere da, når barna blir store og jeg får en midtlivskrise og melder oss på salsa-kurs. Og du begynner på yoga og skal fermentere alt. Grønnsaker, frø og sukker.

Og netter. Ikke bare kosemose som lilleskje, men også når jeg vekker deg med lommelykt i fleisen og tror du er en tyv. Igjen.

Vil du tro meg hvis jeg sier at i hvert fall faren din er en tyv? Fordi han stjal alle stjernene fra himmelen og puttet de i øynene dine?

Nei, sånne sjekketriks funker bare på byen. Og der slipper jeg heldigvis å reke rundt med min fineste skjorte og vannkjemmet hår, takket være deg. Forhåpentligvis for alltid.

Selv når jeg pirker ut mat fra tennene, midt under middagen.

Lover å slutte med det.

😘

/ Gratulerer med dagen, jenta mi ❤️

Dumper Snapchat!

I det siste har det vært så mye kluss med Snapchat, at jeg nå har bestemt meg for å ta en pause. Tekniske problemer, linker som ikke funker, app som kræsjer og selvfølgelig en million snapper fra random folk rundt om i verden.

Det er selvfølgelig kjempehyggelig å få meldinger fra engasjerte følgere rundt om i landet, problemet er at disse meldingene drukner i teite streak-snaps fra hundrevis av arabere.

Dessuten har mengden pikksnapper sendt til Christina økt betraktelig i det siste. Ikke at det er så fryktelig farlig, en patetisk pølse i ny og ne kan man overleve, det ble liksom bare toppen av kransekaka.

Og når man har en offisiell profil med mange tusen følgere, må nesten det tekniske være på plass. Etter mange runder med kontakt med snapchat, men fortsatt tekniske problemer, er det nok. Jeg trenger en pause 💔

Kanskje jeg kommer tilbake, men akkurat nå er jeg lei. Jeg ønsker selvfølgelig å fortsette å dele galskap og moro fra hverdagen, derfor har jeg kastet meg over på Instagram stories. Og det er jo helt nydelig!

Jeg vet at ikke like mange sjekker Instagram stories, men det får så være. Instagram funker bedre, kræsjer ikke konstant, har mange artige funksjoner og vesentlig færre anonyme drittprofiler som sender underliv til gud og hvermann.

Dessuten er det langt lettere å svare direkte på meldinger fra dere, fremfor å tråkle seg gjennom 200 utenlandske streak-jegere per nordmann.

Christina har også valgt å ta et steg vekk fra penisen, og går fra Snapchat til Instagram stories – så sjekk oss ut der:

/ Vi snappes instagrammes! 😘

Menn som glemmer bursdagen til kjæresten

Vi har jo alle hørt om dem. Gutta som glemmer den kanskje viktigste dagen i året. Husker julaften, husker påskeaften og selvfølgelig sin egen bursdag. Men glemmer den kanskje viktigste datoen av alle: Dagen kjæresten har bursdag.

Idioter.

Tenkte jeg.

Men så har det seg sånn at for to år siden så skulle jo Christina og jeg gifte oss. Og vi tenkte at det var en god idé å legge det til samme dag som hun hadde bursdag. Men så hadde hun bursdag på en lørdag og da var ikke vigsler på jobb.

Så skulle vi ta det uka etter? Eller hva med fredag? Jo, fredag kan funke. Men hvis vi ikke setter på ringene før på lørdag, blir det jo liksom bryllupsdag da likevel. Eller må vi ha bryllupsdag den dagen vi signerer papirene? Nei uff, dette ble bare rot.

Og i det rotet, skjedde det noe. Mitt allerede ganske rotete hode, mistet helt kontrollen. Frem og tilbake mellom to datoer i ukesvis. Den ene bryllupsdag, den andre bursdag. Plutselig begge på likt, men så plutselig ikke likevel.

Og sånn ble det.. at jeg har glemt hvilken av dagene Christina har bursdag 🙈

Jeg vet at det var den siste av dem, men var det 12. mai? 13. mai? Jeg vet hva du tenker: Du kan jo bare sjekke datoen i gifteringen. Men det hjelper faktisk ikke, for jeg husker ikke om vi bestemte oss for å bruke samme dato i ringen som dagen vi giftet oss eller dagen vi tok dem på.

Og sånn ble det, at jeg tidligere denne uka plutselig satt svarskyldig da Christina og jeg spilte inn podcast sammen og hun plutselig spurte meg om når hun har bursdag.

Ikke at det er noen krise, hun er ikke en jente som tar på vei for sånt, men det er jo ganske flaut. Den viktigste personen i livet mitt, jenta jeg elsker herfra til Hemsedal, og jeg husker ikke når hun har bursdag.

Og da hun spurte fikk jeg nesten panikk, haha! Det blir som å prøve å huske en PIN-kode hvis hele verden går under om du ikke husker den innen 10 sekunder. Presset blir for stort. Alle tanker og stressorer i hjernen kaster seg inn på likt og tetter hver eneste tankeåre.

Heldigvis kom jeg på det like før verden gikk i tusen knas. Vi vurderte to datoer, 12. og 13. mai for bryllupsdag. En av de må være en fredag, en må være en lørdag og Christina hadde bursdag på lørdagen. Så 13. mai altså.

Jeg kastet forslaget ut i luften og Christina nikket bifallende. Nailed it.

.. men bryllupsdatoen er jeg fortsatt usikker på 😅

 

Hør innslaget i ukens episode av Gjesterommet på Facebook, iTunes, Spotify eller i din podcast-app

/ God helg! 😊🌟

Når svigermor rydder på kjøkkenet

Vi kjenner alle den klassiske fremstillingen av svigermor. Satans lillesøster som gjør luften til is hver gang hun krafser sine klør på dørhåndtaket.

Fuglene flyr i skjul, hunden løper ut med halen mellom beina og prestens bibel spontan-antenner. Svigermor kommer, helvete er løs.

Så leste jeg plutselig en sak i går som traff meg midt i gørra. Om akkurat en slik type svigermor, som kommer inn i livet ditt og ødelegger alt.

Saken omhandler australske Courtney Blard som oppdaget at svigermor ryddet i bestikkskuffen. Og i den prosessen hadde hun gjort det utenkelige: Endret rekkefølgen på kniv, skje og gaffel!

Og denne saken har selvfølgelig tatt av i sosiale medier. For alle har sterke meninger om hvilken rekkefølge det være på bestikket i skuffen.

Stakkars Courtney hadde tidligere organisert bestikket i rekkefølge: Kniv, gaffel, skje. Men etter at svigermor hadde vært på besøk, lå bestikket i rekkefølge: Gaffel, kniv, skje!

Ikke bare det, men hun hadde også hengt opp klesvasken slik at alle plaggene berørte hverandre!!

Dette har selvfølgelig engasjert, provosert og motivert mange til å hive seg på debatten. For bestikket skal ligge sånn og sånn, og klesvasken skal henge sånn og sånn.

Saken har tatt fyr også her til lands, der blant annet vår egen Synnøve Skarbø har uttalt seg om hvordan hun arrangerer bestikket, og bestikk-debatten har tidligere også vært brennaktuell i nettforumet Reddit.

Meningene er mange om hvilken rekkefølge som er den rette, og det finnes også de som argumenter for å legge bestikket hulter til bulter. Og som en leser skrev i Reddit-forumet: ”Hva slags dyr er det som ville lagt håndtakene mot baksiden av skuffen?”.

Som bringer oss til meg. For jeg har også en svigermor som iblant er på kjøkkenet og legger ting på nye steder.

Plutselig står kjøkkenmaskinen der bakebollene skal være, og bestikket ligger i helt feil rekkefølge. Ekstra rart ble det da vi flyttet til nytt hus og svigermor hadde tatt ansvar for å plassere ting på kjøkkenet. Det var helt Texas!

 

Men Courtney, la oss være ærlige:

Hvis du har en svigermor som frivillig rydder på kjøkkenet ditt, som legger bestikk i skuffen og i tillegg henger opp klær til tørk, har du skutt gullfuglen.

Om hun så hadde lagt knivene i fryseren og gaflene på taket, drit i rekkefølgen og pris deg lykkelig for at du har en sånn ressursperson i livet ditt. Det er i hvert fall jeg 😊

P.S. Gaffel, kniv, spiseskje.