Dag 1 – Grønn grønn juuuuice!

Så var vi endelig i gang! Dag 1 av en hel uke med bare juice. En hel uke! Ikke kaffe, ikke mat, ikke en ørliten sjokoladebit. Bare juice!

Og mens jeg sendte lengtende blikk etter kaffemaskinen i dag tidlig, tenkte jeg: Hvorfor gjør jeg dette?

Jeg er verken syk, spesielt overvektig eller føler meg dårlig. Jeg spiser relativt sunt og har det generelt sett tipp topp tommel opp. Så hvorfor dette juicetullballet?

Jo, fordi jeg er nysgjerrig. I forrige uke så jeg filmen ”Fat, sick & nearly dead” der australske Joe lever på juice av frukt og grønnsaker i 60 dager. Og kroppen hans går gjennom en vanvittig forvandling! Han kutter ut medisiner, blir kvitt symptomene fra sin auto-immune sykdom, raser ned i vekt og føler seg som 1 million dollar.

Samtidig har jeg hørt mange si at juicefaste bare er tull. Ingen beviselig effekt og bare piss. Men så tenker jeg som så: Det er jo bare frukt og grønnsaker – hvor feil kan det bli? Det er jo bare ren logikk at det er bedre for kroppen med spinat enn frossenpizza.

Meningen er jo ikke å leve av juice resten av livet, men å se hvordan kroppen reagerer på en uke med faste.

Og da jeg så filmen ble jeg utrolig nysgjerrig på om jeg kunne klart noe sånt. Dessuten er jeg et utpreget konkurransemenneske.

Så da jeg først tenkte:

– Hadde vært moro å prøve å leve på bare juice en periode..

Men svarte meg selv med:

– Pøh, det klarer du aldri! Du som er så sinnssykt glad i mat, aldri i verden om du er sterk nok til å gjennomføre noe sånt.

Var det bare én ting å si:

– Kan ikke jeg?! Bring it on!

Så her sitter jeg. Dag 1 er snart unnagjort, 6 dager gjenstår.

Det er absolutt ikke meningen å selge inn dette som en mirakelkur, en slags detox-greie eller noe sånt, jeg vil bare bytte ut vanlig mat med uvanlig mye juice av frukt og grønt i en uke, og se hva det gjør med kroppen. Verken mer eller mindre.

Status akkurat nå?

Jeg har kjempelyst på mat, jeg savner mat og tenker på mat hele tiden, men jeg er faktisk ikke sulten!! Hvordan er det mulig?? Jeg er jo vanligvis et matvrak!

Jeg har riktignok ganske vondt i hodet, men det er visstnok normalt for slike ting. Så derfor tenker jeg å hoppe i badekaret snarlig og ligge der og dagdrømme om mat resten av kvelden.

En slik fasteperiode skal visstnok også kunne føre til bedre søvn, men noe sier meg at jeg heller er typen til å gå i søvne ut på kjøkkenet og spise ALT som ikke er spikret fast 😆

/ Dag 1 – check! Sees i morgen 😊

P.S. Følg juicedagen og få oppskrifter på Snapchat –> @pappahjerte

NB! Sving innom Supporterfrue for å se hvordan det har gått med hu i dag 🍹

Svidde pølser og gode venner

I dag var vi på tur i skogen med gode venner.

Og mens jeg gikk der med lillesnupp på skuldrene og hørte lystig prat fra store og små, slo det meg at denne gjengen med venner aldri ville møttes hadde det ikke vært for barna.

For uten barna hadde vi aldri blitt kjent med disse folka. Ville aldri møtt dem i garderoben i barnehagen, småpratet litt i ny og ne, blitt bedre kjent på sidelinja på fotballtrening og med tid og stunder endt opp på grilltur i skogen sammen.

Er ikke det en fantastisk greie?

På grunn av barna har vi fått oss nye venner, kanskje bestevenner for livet. Folk jeg ikke engang visste om for et par år siden, kan nå være de jeg vil sitte på gamlehjemmet og prate om gamledager med.

Og alt takket være at barna fungerer som Kirsten Giftekniv for nye vennskap mellom småbarnsforeldre. Det synes jeg er utrolig moro.

Tur i skogen, kaffe på kanna, pølser på bålet – søndagskos på høyt nivå.

Med svidde pølser og gode venner 😊

/ God ny uke til alle! 😊

7-dagers juicekur?!

Leve på juice i en hel uke? Galskap! Så hvordan skal dette gå?!?!

Jeg vet ikke helt hvor ideen kom fra, men jeg tror det skjedde en kveld jeg sto foran speilet. Til tross for at jeg spiser ganske sunt og trener en del for tiden, er det liksom noe som mangler. Glød, gnist og farge.

Jeg føler meg ganske fresk, men samtidig ser jeg liksom ikke veldig fresk ut. Dessuten har jeg plutselig fått kviser, for første gang siden 1997!

Dessuten fikk jeg nylig en melding på Snapchat fra en jente som lurte på om jeg fikk i meg nok næring og vitaminer for tiden, for hun mente jeg hadde blitt så blek i ansiktet og blå under øynene.

Og hun har jo helt rett! Jeg sover for lite (som vanlig), stresser for mye og gir ikke kroppen det den trenger for å hente seg inn.

Samtidig har jeg lett etter en skikkelig utfordring i det siste. For som mange av dere har lagt merke til, så har ”Fit for fight”-prosjektet stoppet litt opp. Det finnes det gode grunner til, men jeg vil ikke si så mye mer enn at utfordringer på privaten har stukket noen kjepper i hjulene.

Derfor passer det perfekt å finne på noe sprell nå, og da kom jeg plutselig på noe jeg hørte om for noen år siden: Juicefaste!

En juicefaste skal visstnok ha en nærmest mirakuløs effekt på kroppen.

Juicefaste betyr altså at man kun inntar juice av frukt og grønnsaker. Ikke fruktkjøtt, ikke ekte kjøtt (biff <3), nøtter, yoghurt eller noe annet. Ikke en gang kaffe!!!!

Juicefaste skal visstnok føre til at kroppen kvitter seg med masse avfallsstoffer, immunforsvaret får seg en skikkelig boost, huden får glød, kroppen får energi og magemålet krymper inn.

Kort og godt en skikkelig rensing, vitamininnsprøytning og omstart av hele systemet.

Alt dette høres helt perfekt ut, men mest av alt er jeg egentlig bare utrolig nysgjerrig: Kan jeg virkelig klare meg en hel uke på bare juice??

For å gjøre det VIRKELIG interessant, har jeg akkurat vært så frekk å utfordre Line Victoria “Supporterfrue”, til å joine meg! Og som det spinnville konkurransemennesket hun er, regner jeg meg at hun kommer til å kaste seg over utfordringen med nebb og klør, haha!

Så nå skal det bare drikkes juice i 7 dager i strekk. Ikke noe annet. Ikke så mye som en ujuicet drue. Jeg blir jo eksplosiv som en håndgranat når jeg blir sulten, så hvordan i all verden skal det gå med bare flytende frukt og grønt i en hel uke??

De første tre dagene skal visstnok være helt grusomme, men så skal det bli bedre. Kommer jeg til å feige ut innen lunsj første dagen eller klarer jeg å stå hele løpet ut?

Jeg aner ikke, men jeg gleder meg. Oooog gruer meg. Ganske mye.

Følg juicereisen både her på bloggen, på bloggen til Supporterfrue og på Snapchat (@pappahjerte/@linevictoriahus).

/ Let´s go!! 🍹

Det lure snekkersmilet

Fredag morgen og huset står på hodet. Barn har blitt levert og grøtgryta står fortsatt fremme. Og skålene. Og glassene.

Ute i gangen er det fullt kaos, for vi har snekkerbesøk for tiden og i den prosessen er alle de faste plassene borte. Så jakkene ligger litt her, luene ligger litt der, og skoene ligger litt her og der.

Og jeg hadde selvfølgelig tenkt til å rydde og ordne litt før snekkeren kom i dag, men det ble ikke tid. Barn måtte på skole og Teo måtte tisse. Og plutselig banket han på. Klar for ærbe.

Jeg vet ikke hvorfor, og jeg antar at han ikke bryr seg, men jeg følte plutselig for å forklare meg, der jeg sto i jakker, sko og votter til knærne.

Det var noe med blikket hans. Ville ikke at han skulle tro at det var han som hadde kommet for tidlig og tatt oss på senga. Nei, for huset er faktisk sånn som dette for tiden. Som en snøkule som noen har ristet på.

Så jeg prøvde meg.

– Eh ja.. blir litt rot og kaos med to barn vettu.

Men han bare smilte og svarte kort og høflig.

Har sikkert ikke barn selv.

Ung og pen mann som det der, han aner ikke hva jeg går gjennom.

Dag ut og dag inn med to små barn som bare roter. Kommer og går som det passer dem, spiser bare det de føler for og legger ikke igjen et rødt øre i tips. Utakknemlige svinepelser, det er det de er.

– Ja heh, du skulle vært her før vi fikk barn du, hehe. Da var det ryddig da. Men det er helt utrolig hvor mye rot det blir med to små apekatter.

Da våknet et lite smil i snekkerfjeset og jeg skjønte at det kanskje var litt gjenkjennelig likevel.

Jasså ja, så han har vel en liten sneip han da.

Vet hvordan det er med én liten baby og tror han har sett verden. Hah! Ikke narr meg til å le. Én er som en halv, og to er som tre. Det vet alle.

Plutselig vokser rot og skittentøy eksponentielt, og det kreves minst to voksne og en prosjektleder per barn for å holde huset rent og ryddig. Og vi er bare to. Sjanseløst.

Vi har to barn, og to barn er som tre, så vi voksne er alltid i undertall. Og derfor ser det sånn ut som det gjør her, Herr snekkermann.

– Såå, du har barn selv eller? prøver jeg meg.

Et høflig nikk.

– Kult. Én eller?

Et lurt, lite smil.

– Syv.

 

Å ja…

Rist på rockesokken!

21. mars markeres den internasjonale dagen for Downs syndrom med Rockesokker! Er du med?

For 21. mars er Den internasjonale dagen for Downs syndrom og på denne dagen har det vokst frem en veldig kul markering. Rockesokk!

Hva er det?

Rockesokk er rett og slett bare at man går med to ulike sokker hele dagen for å vise at man setter pris på mangfold og at vi alle er forskjellige.

That´s it! En symbolsk liten markering, for å hylle mangfold og nestekjærlighet.

På den ene eller andre måten – alle er vi forskjellige.

Og det er i hvert fall jeg takknemlig for, for tenk om hele verden skulle vært som meg? Da hadde vi ikke landet på månen på denne siden av år 1 000 000 i hvert fall.

Det ville vært en lystig verden med mange high fives og god stemning, men lite annet. Ingen ville hatt hus å bo i, internett ville ikke vært oppfunnet og det er høyst tvilsomt at vi i det hele tatt ville hatt ild.

Det er forskjellene som binder oss sammen, det er mangfoldet som gjør oss sterke. Sammen.

Og på en dag som denne ønsker vi å feire mangfoldet og at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av egenskaper og diagnoser. Vi er alle ett.

Så la oss prise og verdsette mangfoldet, og markere dette på Den internasjonale dagen for Downs syndrom i dag.

Jeg synes initiativet med #rockesokk er en utrolig fin ting, og har derfor kombinert to av mine høyst elskede sokkepar til en crazy sokkecombo i dag.

Og jeg håper du vil gjøre det samme.

For samhold, mangfold og kjærlighet 😊❤️🧦

Vis din støtte –> Sjekk ut Rockesokk 2019

#rockesokk

Når begynner våren?

Svaret vil kanskje overraske deg.

For våren begynner… i dag!

Jepp, akkurat i dag. Ikke i morgen, ikke sånn ca. om noen uker, men spesifikt i dag! Onsdag 20. mars.

Hvordan vet jeg det? Fordi barna har spurt Siri 😆

Jeg tuller ikke. I helgen plukket barna opp nettbrettet og spurte:

– Siri, når begynner våren?

Og Siri svarte:

– “Våren begynner på onsdag”

Ingen videre forklaring, ingen ”Våren begynner 7 fullmåner etter Jesu´ oppstandelse” eller noe i den gata. Bare ”Våren begynner på onsdag”.

Så da vet du det. Våren er nå!

Må for øvrig berømme barna for å stille et så herlig spørsmål til Siri. Det er sånne ting som er så fantastisk med barn. De spør bare rett ut om det de lurer på. Tenker ikke over om det høres dumt ut eller søker på google, de bare spør.

Og jaggu får de også svar. Ikke fra mamma, ikke fra pappa, men fra familiens klokeste hode: Siri.

/ 🌷😅

 

P.S. Viser seg at det er vårjevndøgn i dag. Det hadde jeg selvfølgelig ingen anelse om, men fant det ut da jeg googlet litt i forbindelse med dette innlegget. Siri var heldigvis på ballen 😄

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Når du sover

Det får meg kanskje til å høres ut som en gærning, men jeg elsker å ligge å høre på deg sove.

Trygt og godt ved siden av meg. Vite at nå er dagen over og min lille båt er trygt i havn. Sover og vugger på drømmenes bølger, ligger og lader til en ny dag gryr.

Det er som om resten av verden tar seg en velfortjent hvil. Ingen kjører eller tuter eller kræsjer eller krangler. Lyden av pusten din er alt. Rolig, trygg og harmonisk.

Tenk om alle hadde hatt det litt sånn hver eneste dag. Med en som deg. Bare ligge og føle på kjærligheten. Helt i ro og oppslukt av kjærlighet. Pusten som går i en taktfast, hypnotiserende rolig rytme.

Den klipper stresset i to og senker skuldrene til skulderhøyde. Det er som en indre, meditativ sjelereise og plutselig er man seg selv igjen.

Som ved en religiøs åpenbaring. Og det slår meg: Det er jo dette livet handler. Dette øyeblikket. Denne vakre, lille skapningen som ligger her og puster trygt i natten.

Rommet blir en liten verden og alt utenfor er ingenting. Her inne er du alt. Her med meg, og bare oss to. I hele verden.

(depositphotos.com)

/ Foreldrelivet ❤️

Mr. Handyman slår til igjen

Det er søndag og Peter er ute i hagen. Vinden blåser som på fjellet og regnet pisker inn med jevne mellomrom.

Jeg går med podcast på øret, flanell på kassa og vernesko på tottene. Jeg jobber. Bærer planker og avkapp ut i hengeren. Samler rask i store lass og bærer med sterke armer.

Inne sitter kone og barn og gjemmer seg fra været. Her ute er bare meg. Mr. Handyman.

Og jeg er litt stolt av meg selv. Flinke gutten som er ute og jobber i ruskete søndagsvær. Dette ville jeg aldri gjort før. Ville bare holdt meg inne og sagt at vi får ta det til uka. Og så sagt det samme igjen neste søndag.

Men ikke denne karen, nei. Jeg har blitt handy nå. Praktisk, flink og nevenyttig. Og det slår meg at jeg minner meg selv litt om Charter-Svein. I siste sesong av Kjendis-Farmen fikk man se hvordan han gikk gjennom en fantastisk forvandling.

Da han kom inn på farmen følte han seg keitete, usikker og klønete. Han som alltid skaller borti ting og kløner det til. Praktisk arbeid var ikke noe for ham.

Men etter hvert som han mestret utfordring etter utfordring, steg selvtilliten til det nivået der han nærmest følte seg som et helt nytt menneske.

Der er jeg nå. Jeg er ikke han slappe, upraktiske kløna lenger. Jeg er et arbeidsjern. En praktisk gårdshest som bare går og går.

Og selv om det er søndag, må jeg nok ta en rask runde med saga. Det er sånt vi mandige menn gjør. Hakker opp planker så sponspruten står. Kanskje litt dumt å sage og herje på en søndag, men hey: Her bor en handyman!

Tenker jeg.

Og skaller hodet rett i taket på garasjen.

Går i bakken, mister planker, fossblør fra hodet og må løpe inn til Christina og be om hjelp.

Og det slår meg:

Jeg er ikke handy.

Jeg er Charter-Svein.

FØR Farmen.

/ God ny uke!

Trøtt pappa lurer

Hvorfor er det sånn at når man prøver å vekke ungene på en ukedag, så er det som å dra en grevling ut av hiet?

De nekter å våkne, er trøtte som rumpepinner og kjemper imot med nebb og klør.

Selv ikke om man prøver å dra fra gardinene, herje litt med dyna, skru på lyset, eller pirke borti dem med fingeren som en pinne på en slange.

Det kan ta en halv evighet å få dem til å våkne og noen morgener har man mest lyst til å dra dem ut av senga med en vinsj.

 

Men..

Samme tidspunkt på en lørdag..

NØYAKTIG samme tidspunkt..

Hva skjer da..?

 

Pappa pappa PAPPA!

PAPPAAAAA!!

Det er morgen! Wohoo!!

Stå opp, jajajajajaaja, det er MORGEN!

PappaPappaPappaPappa!

 

Hvorfor..?

/ Spør for en venn 😆

Den magiske linsepennen

Bruker du linser? Sliter du med å ta på de glatte små jævlene hver eneste gang? Her er redningen!😆

Jeg prøver å slutte å banne. Virkelig.

Jeg har blitt ganske flink og kan nå miste ting i bakken uten å sende av gårde en banneskur så mektig at malingen begynner å flasse av veggene.

Men når jeg prøver å få på linsene, da ryker hele balansegangen. For jeg blir så forbannet av å stå der og tukle med små glassmaneter som nekter å oppføre seg.

Så må man stå og pirke seg selv i øynene og få stadig mer vondt etter hvert som de mislykkede forsøkene kommer opp i to- og tresifrede antall.

Dette skrev jeg faktisk om for ganske nøyaktig ett år siden i innlegget ”Ukas krangel: Linsesatan”, der min krangling med en kukete linse førte til slutt til en kjempekrangel med frua.

Viser seg at det gjør noe med humøret til frua å høre gubben stå på badet og banne i 45 minutter i strekk ✌️

Men nå har jeg funnet en nærmest magisk løsning: Linsepenn!

Jeg vet ikke hva det egentlig heter, men kall det en linsepenn, linsepinne eller linsestav.

Det er altså en liten pinne man legger linsen på, så fører man pinnen mot øyet og klemmer på den, og via et smart lite sugekopp-system slipper den linsen rett på øyet. Hele prosessen tar noen få sekunder og funker på første forsøk HVER gang!

Ikke 45 minutter med banning, bare en liten pinne som redder forhold, tid og mental helse 👍

Jeg fant ut først I DAG at linsepennen visstnok også skal kunne brukes til å ta linsen av øyet igjen. Det har jeg ikke prøvd enda, men sverger til den gamle teknikken med å krafse og klø i øynene som en sulten tiger på jakt etter biff.

Så neste gang blir det linsepenn der også.

Jeg aner ikke om linsepennen er å få kjøpt i Norge, men jeg bestilte den for et par kroner på Aliexpress.

Jeg kjøpte også et annet kit som også inkluderer en linseklype som visstnok skal brukes til å klype linsen av øynene, men det har jeg aldri fått til å funke. Men sjekk det gjerne ut hvis du vil 👍

Bestiller du fra Aliexpress koster det nesten ingenting (typ 5 kr) og frakten er gratis, men det kan ta noen uker før det kommer frem 😆

 

–> Linsepenn finner du her

–> Kit med linsepenn + klype finner du her

 

/ Happy linsing!

P.S. Dette innlegget er absolutt ikke sponset, men bare en håndstrekning til andre desperate øyekrafsere der ute 😊👌