Dyrk din egen mat – i vinduskarmen!

Reklame | Den Lille Gartner

Tenk så moro å dyrke sine egne urter og grønnsaker!

Med Den Lille Gartner kommer du i gang på 1-2-3 😊🌱

Det er snart 2 år siden Christina og jeg satt avocadosteiner i vann, for å se om de kunne bli til noe mer.

Det var utrolig gøy å se de små spirene vokse seg til gigantiske planter, men samtidig savnet jeg å kunne høste frukt fra herligheten.

Jeg digger nemlig tanken på å kunne kose seg med selvdyrket frukt og grønt.

Derfor er jeg utrolig glad for at jeg har fått et samarbeid med Den Lille Gartner, som skal lære meg hvordan jeg raskt og enkelt kan dyrke frem både urter og grønnsaker i vinduskarmen.

Og det verste av alt: Det er superenkelt!

Den Lille Gartner tilbyr kursing og videoer som steg for steg viser hvordan du enkelt og greit kan dyrke frem urter og grønnsaker på kjøkkenbenken.

Tenk så moro å ha dette som familieprosjekt med barna! Å sammen få se hvordan de små frøene spirer frem og blir til krydderplanter, chili og agurker.

Så er det også noe fint over å vise barna hvordan ting fungerer. At et lite frø kan bli til urter eller grønnsaker bare den får litt tid, stell og kjærlighet.

Jeg hadde digget å gjøre dette som barn og vet at barna mine kommer til å gjøre det samme 😄

Til nå har jeg tenkt at det må være en komplisert prosess å gjøre frø til frukt, men Den Lille Gartner har lovet meg at stell og pleie med plantene ikke tar mer enn 1 minutt i uka!

Jeg gleder meg veldig til å komme i gang, slik at vi utover året kan nyte godt av egenprodusert mat, krydre middagen med egne urter og selvfølgelig imponere fletta av naboer som går forbi og titter inn på vår botaniske hage.

Den Lille Gartner selger også utstyr spesiallaget for økologisk dyrking med og uten jord, slik som et miniatyrgartneri til kjøkkenbenken (med lys, jord og det hele), men først og fremst tilbyr de forfriskende enkel kursing for alle oss som er blottet for grønne fingre.

Har du også litt lyst til å prøve deg som kjøkkenbenk-gartner? Bli med da vel!

Jeg kommer til å dele fremgangen med kjøkkenhagen på Snapchat (@pappahjerte) utover våren og håper alle som melder seg på kurset gjør det samme tilbake.

SPESIALTILBUD!

Akkurat nå får du introduksjonspris og sterkt rabatterte priserkurs fra Den Lille Gartner. I tillegg får du ytterligere 10% rabatt ved bruk av rabattkoden: “Pappahjerte”.

Så stikk innom nettsiden, meld deg på kurs og gjør deg klar for å nyte friske urter og knasende grønnsaker fra eget kjøkken!

Klikk her og kom i gang!

/ Førstemann til spisemoden agurk! 😄🥒

Kan jeg bli fit med Desirèe??

I går slapp katten endelig ut av sekken – jeg skal bli fit med Desirèe Andersen!

Desirèe er altså Norges kanskje beste treningsblogger og denne våren har hun tatt på seg et skikkelig hårete oppdrag: Piske ikke bare én, men TO utrente bloggere i form!

Og de bloggerne er altså yours truly, Mr. Pappakropp 2018 og den fantastisk morsomme Line Victoria “Supporterfrue” Husby.

Og det starter nå. Med én gang! Som passer utrolig dårlig, med tanke på at jeg var på en skikkelig hamburgersafari i helgen og er i mitt livs verste form. Som selvfølgelig betyr at det egentlig passer veldig bra. Jeg bare.. Det blir så mye blodslit. Det blir så lite sjokolade.

For jeg innser at hvis stakkars Desirèe skal ha noen som helst sjanse til å klare å piske meg i form til 23. juni, så må det jobbes. Hardt. Og jeg suuupergira!

For hennes slagord er at “det skal være lett å leve sunt”, og det kan jeg like. For jeg har absolutt ikke noe ønske om å leve på pulversuppe i 5 måneder, men etablere sunne og gode matvaner og hverdagsrutiner som på sikt blir en varig livsstil. En sunn livsstil som gir glede og energi!

Men det er klart, jeg kjenner jo også på motstanden. For i dag laget jeg en slags FØR-video for å ta status før vi setter i gang, og den videoen ble bare så utrolig mye verre enn jeg hadde håpet 🙈

Enda vet jeg ikke så mye om opplegget, men jeg skal møte Desirèe for første gang i morgen og gleder meg til å få vite mer. Og gruer meg. Mest. For Desirèe er et råskinn og jeg er en pudding 😅

Men det må til, for i det siste har energinivået stupt og jeg ønsker ikke å være en sånn fyr. Ønsker å være våken, glad og sunn for barna, ikke ligge og snorke med nesa i pastaskruene hver gang vi har spist middag. Men sånn er det nå.

Og denne FØR-videoen gir en ganske god indikasjon på det… 🙈🙈

Så ja, dette blir sjuuuukt spennende!

Drømmen er selvfølgelig å være så kvikk og rask innen St. Hans at selv Brad Pitt begynner å skrive hatefulle ting om meg på nettet, men samtidig så kjenner jeg jo på sjokoladen som ligger og flørter i skuffen. Den satans sjokoladen. Dette kommer til å bli tøft. Og spennende. Og moro! Og jævlig..

/ Kjør a, Bjarte! 💪

— > Sving innom den inspirerende bloggen til Desirèe Andersen

–> Se den fantastiske FØR-videoen til Line Victoria

Mor på do

Da jeg fikk dette bildet av en følger på Snapchat, begynte jeg umiddelbart å le høyt for meg selv.

For jeg kan ikke huske å ha sett et bilde som på en bedre måte fanger essensen av livet med småbarn i hus.

For vi har alle vært der:

Du må på do og sniker deg av sted. Smetter inn på badet og låser døra forsiktig.

Alt du trenger er noen få minutter! Litt egentid, litt ro, litt do.

Men etter rundt 10 sekunder, hva skjer da..?

Mamma..? Mamma?? Mamma! MAMMA!!!!


/ Takk for dagens latter 😂 God ny uke!

Stor gutt nå ❤️

Jeg husker så godt i barnehagen. Hver eneste dag. Du var så ofte lei deg. Ville ikke gå fra pappa, men jeg måtte gå. Og det rev i hjertet hver gang. Jeg vet at det ikke varte lenge, men akkurat der og da knuste det hjertet mitt. Hver eneste gang.

Men vi fikk rutiner. Mange fine rutiner. Vi sier ha det i gangen, bare oss to alene. Så låner du telefonen min og taster inn noen tall på kalkulatoren, før du vinker i vinduet. Så løper jeg mot bilen mens jeg snur meg og vinker, og sier de samme tingene hver eneste dag. Ha det bra, kos deg i barnehagen, sees etterpå, ha det. Vinke ved porten, vinke fra bilen, kjøre av sted.

Det var sånn så utrolig lenge. Du klamret deg til rutinene, jeg klamret meg med deg.

Men du har blitt eldre. Stor gutt nå. Men hjertet mitt husker deg som den samme og jeg tenker at innerst inne så kanskje du klamrer deg til rutinene fortsatt. Det gjør visst jeg.

For den siste uken har jeg gjort det samme hver eneste dag. Akkurat på samme måten. Satt meg ned på huk og klemt deg. Ønsket deg en fin dag på skolen og gått for en high five. Blitt sittende på huk mens du løper av sted. Ventet på at du skulle snu deg, vinket og sagt ha det. Du snur deg tre ganger før du runder det siste hjørnet, hver gang vinker jeg og sier ha det. Rutinen du klamrer deg til.

Trodde jeg.

For i dag gjorde jeg det samme igjen. Satt meg ned på huk, gikk for klemmen og resten av rutinen. Men da du løp av sted og snudde deg for første gang og jeg vinket og sa ha det, kom du tilbake. Var noe galt? Lille gutten min, er noe i veien?

Men du så på meg med et voksent blikk, nesten større enn meg og sa med ydmyk medfølelse:

– ”Pappa.. Jeg har ikke hele dagen på meg til å si ha det til deg”

😄❤️

Dagens spørsmål: Liker du å feste?

Det er det rareste spørsmålet jeg har fått på en stund, men det dukket opp på Snapchat i går.

“Hei.”

“Liker du å feste?”

Først fikk jeg litt creeps, for hvem i all verden spør om noe sånt? Alle liker jo å feste!

Det blir som å spørre om man liker sjokolade eller taco.

Så jeg tenkte, det er jo Snapchat, kanskje det er en slags kamuflert invitasjon til et penisbilde? Det forekommer visst hele tiden. Så jeg hadde lyst til å svare nei. Definitivt nei.

Men så slo det meg: Kanskje han rett og slett bare lurer på om jeg liker å feste? Liker du å møte venner, stikke ut for et glass gjæret frukt og riste litt på hofta?

Først tenkte jeg: Ja, selvfølgelig gjør jeg det!

Men så traff det meg: Njaaaa, det kommer veldig an på festen!

Bare tanken på å dra på byen, betale vanvittige summer for dårlige drinker, stå og prate med en gjeng kleine folk hele kvelden, danse (gud forby) og stå i taxikø til 05.30 om mårran – det er jo faktisk noe av det jeg liker minst.

Den greia der har jeg kjørt i mange år og det er jeg definitivt ferdig med. Og som godt gift småbarnsfar, kjenner jeg at bare tanken på å skulle dra på byen for å sjekke damer, gir meg grøsninger.

“Halla! Sååå.. den buksa der matcher faktisk sengetøyet mitt. Bli med hjem og se?”.

Uærk.

Misforstå meg rett, jeg digger å gå ut og ta et glass med gode venner. Prate skit, ha det spas og spise kebab etter leggetid. Men er det å feste? I mitt hode er en skikkelig fest et hus uten foreldre. Det er alkohol laget på en gård i Spydeberg, det er oppkast, slåssing og DJ Bobo. Og det har jeg rett og slett blitt for gammel for.

Hvis festebegrepet derimot inkluderer nyttårsaften med barn, brus, kalkun, pakkelek, fyrverkeri, gode venner, røverhistorier og litt rolig pappadans når ingen ser på – ja da er det greit. Da elsker jeg å feste!

Og bryllup. Og julefest for voksne eller juletrefest for barn. Og parkvelder med brettspill og latterkrampe. Og pokerkvelder med penger og gambling. Og om en uke, er det jo faktisk Vixen! Det er jo en gigantisk fest!

Hva med en rolig hjemmekveld i joggebuksa, sammen med frua, en stor kopp te, litt ostepop og ”Hver gang vi møtes” på skjermen? Er det fest? I så fall er jeg godt innafor 😊

Så ved nærmere ettertanke ser jeg at jeg muligens var litt rask på avtrekkeren. Jo, jeg liker heldigvis fortsatt å feste.

Bare ikke spør meg om jeg vil være med ut for å danse salsa 😉

Den beste følelsen ❤️

Jeg våkner brått. Det banker på døra.

Ute er det bekmørkt og øynene verker. Det er midt på natten – hvem i all verden er her nå??

Skeptisk, trøtt og nervøs tasser jeg ut i gangen, låser opp døra og åpner. Kalde vintervinder kaster seg over meg og begynner å piske mot huden. Men det er ingen der. Må ha vært noe som falt ned. En plankebit, en kost, et akebrett. Jeg smeller døra fort igjen og spretter hutrende mot soverommet. Kald nå.

Hiver meg under dyna som om noen har kastet en håndgranat på bakken. Fortsatt frossen, skremt og gusten.

Men så kjenner jeg en varme. Ved siden av meg et lite hode.

Et av barna har sneket seg inn på rommet og opp i senga i løpet av natten. Jeg rugger meg bortover til jeg kommer helt inntil den lille varmeovnen som ligger og snorker fredfullt. Slenger en arm rundt og gir en kos i natten. Den varmen. Den lyden. Det er en glede som varmer like mye på kroppen som i hjertet. Og jeg tenker at jeg er verdens heldigste mann.

Jeg kunne blitt så mye rart her i livet. Og livet, det er så mange tilfeldigheter. Hadde jeg gjort den minste lille ting annerledes, ville jeg ikke vært her nå. Det er skremmende når man tenker på det, men det er også litt fint. For er man på et godt sted, kan man tenke at man aldri trenger å angre på noe, for hadde man gjort noe som helst annerledes, ville man ikke vært der man er.

Og det er en tanke jeg virkelig kan like, her jeg ligger i en seng og smiler. Midt på natten, omgitt av varme folk jeg elsker.

Tenker jeg.

Før jeg sovner.

Med et smil ❤️

FRA 😤 TIL 😄

Jeg var fresende forbannet da jeg satt meg ved tastaturet. Hvor lang tid skal den helsikes bedriften bruke på å svare?!

Det var like før jeg troppet opp på kontoret deres og la igjen en varm ruke på trappa. Jeg har ventet siden 21. desember!!

Ja vel, så har det vært juleferie i mellomtiden, men speilet dere solgte meg var ødelagt og jeg vil ha nytt! NÅ!

Og da jeg ikke kom gjennom på telefonen, tok jeg til tastaturet. Scrollet meg gjennom nettsiden og oppdaget en kundechat. Hah! Nå skal de jævlene få.

”Hei! Jeg sendte dere en klagesak på et speil før jul, men har ikke hørt noe siden 21. desember!! Saken skulle liksom sendes til ”Kategoriansvarlig”, men så ble det stille. Hva skjer??”

Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar.

”Navn og ordrenummer?”

Psssh, kjøss meg. Det er bare noe dere sier for å kjøpe dere tid. Du vet like godt som meg at dere ikke har løfta en finger siden midten av desember. Elendige speilsvindlere, tenkte jeg.

Jeg har aldri før vurdert å bruke bloggen min til å sverte en bedrift for dårlig kundeservice, men utålmodig, trøtt og kaffetørst som jeg var, følte jeg at tiden var inne. Andre må advares mot slike bedrifter. Som ikke tar ansvar eller bryr seg om kundene sine. Bare drar ut tiden og håper at du forsvinner.

Det gikk litt tid.

“Hva skjer??” spurte jeg utålmodig. Den gjennomgående bruken av doble spørsmålstegn og utropstegn var tilsiktet. La det ikke være noen tvil: Pappa er drittlei. Nå må dere levere! Ellers…

Så fikk jeg svar:

”Vi har tatt opp dette med kategoriansvarlig og..”

Jeg visste allerede svaret før jeg leste noe mer. Nå kom det noe bullshit.

Men neida:

“… vi skal selvfølgelig ordne et nytt speil til deg!”

Hmm?

Så fulgte en lang utgreiing om speilets opprinnelse, om produkter med CE-godkjenning, fabrikkrutiner og jeg vet ikke hva, men sjeldent har jeg sett en mer røddig og høflig utredning på en surmaget klage.

Og det var selvfølgelig helt krise, for når man allerede har jazzet seg opp, sitter man plutselig der med masse aggresjon, men ingen steder å gjøre av det.

Og jeg var ikke klar for å gi meg helt enda, så jeg prøvde meg med et lite stikk til:

“Jaha, det er jo supert, men hvorfor har jeg ikke hørt om dette før nå?”

Da ble det stille. 1 minutt. Nå har jeg dem, tenkte jeg.

Så tikket det inn en mail.

“Hei, beklager at det tok litt tid, men nå har jeg sendt deg kopi på mailen vi sendte deg 30. desember, der vi bekrefter at klagen tas til følge og at vi sender deg et nytt speil så fort vi kan. Du har også fått oppgradert speilet til en større modell, slik du ønsket, helt uten mellomlegg”

…mail?

Hva for no…

*finkjemmer innboksen*

Åååå søren…

Og det, mine damer og herrer, er selve definisjonen på “opp som en løve, ned som en skinnfell” 😆🙈

Så takk til Right Price Tiles for dagens beste kundeservice 😄

…og sorry for at jeg oppførte meg som en gammal surpung 👴🏻✌️

Fyyyy farao!!

Hva sier du for å kamuflere banneordene foran ungene? 😅🙈

For det er hevet over enhver tvil: Jeg har banneproblemer. Prøver å slutte, men klarer det aldri helt. Kan være kjempeflink i perioder, men så plutselig sklir det ut.

Rolig som skjæra på tunet, men så plutselig går tekoppen i bakken og eksploderer i tusen knas, og brått forvandles pappa til en nord-norsk fisker. Ord sist sett i gammeltestamentet står opp fra de døde og dekker rommet i et mørkt lag av eder og galle.

Og da er det vanskelig å få noe særlig gjennomslagskraft hos barna når man senere kommer med en moralsk pekefinger og ber dem prate som barna til presten.

Men i det siste har jeg heldigvis kommet over en rekke nye substituttbanneord som ser ut til å fungere bra. Lenge har ”Faaaabian Stang!!” vært en personlig favoritt, men nylig har jeg også kommet over ”Men i svarte blåbær!!”.

Trikset er å velge et substituttbanneord som starter som vanlig banning, men som går over i en hyggelig avslutning. For når behovet først melder seg, rekker jeg ikke å stoppe det før banningen er godt i gang. Så å si ”Å nei, løk og pølse” eller ”Hopps og heisann”, funker ikke for meg.

Det må helst bygge på FA- eller regler som ”Men i svarte hel-”.

Og derfor funker Fabian Stang. Du begynner å si Faaaaa, men så rekker du å slå over til –bian Stang! Stangen er viktig, for den gir det hele litt snert. Det må være snert. Jeg klarer ikke å bare si ”Hupps, blåbær”. Det tilfredsstiller ikke bannedemonene nok. Noe sånt som ”Men i SVARTE he..likopter!” er derimot helt strålende. Som om du lurer kroppen til å tro den har bannet.

Og det er noe med den tilfredsstillende følelsen av å fyre av et banneord som bare MÅ ut en sjelden gang i ny og ne, men ved bruk av noen raffe erstatningsord kan man klare en vellykket unnabannøvrering når barna er til stede.

Så kan man heller spare den kraftigere luten til når man er alene i bilen 😉

/ Er det bare meg..? Eller hva sier du når storetåa treffer bordbeinet i full kraft med barna til stede? 🐷💩🤬💥

Trådløst nett for alle penga

Spøkelser.

Termitter.

Stokkmaur.

Hjemsøkt indianergrav under kjelleren.

Det var mye vi fryktet da vi kjøpte et gammelt hus, men det var én ting vi ikke hadde tenkt på: Ustabilt nett. Og det viste seg å være det verste. For man innser ikke hvor avhengig man er av internett på alle sine duppedingser, før man bor i et hus med ustabilt nett.

Den nye smart-TV-en krever nett, ungenes ipad krever nett, musikkanlegget, macene, telefonene og alarmen – alt krever nett! Så et treigt og ustabilt nett med dårlig dekning, som faller ut hele tiden og oppfører seg som om det var 1993, er selvfølgelig helt ulevelig i 2019.

Spesielt når man har to bloggere i hus og et hjemmekontor i garasjen.

Vi sjekker mailer, svarer på kommentarer, legger ut bilder, snapper og er pålogget stort sett 24/7. Så når man er midt i en jobbsamtale på Skype og nettet faller ut for 78. gang den dagen, ja da er far i huset raus med banneordene.

Og sånn kan vi ikke ha det. Lenge har jeg prøvd alt med det utstyret vi har (trådløs router i stua + to signalforsterkere), men de prater dårlig sammen. Jeg har dessuten blitt nødt til å sette opp TRE ulike trådløs-nett som alle deler samme signal. Det gir stort signaltap og ganske mye banning.

Men så tipset Svigerfar om et trippel-router-opplegg som visstnok skulle klare å fikse biffen.

Etter snart et halvt år med nett som faller ut ørten ganger om dagen, var jeg langt over middels klar for noe som faktisk fungerer. Og det fungerte!

Installasjonen var rask og enkel, og etter få minutter hadde vi lynraskt nett i hver eneste krik og krok av huset. Diiiiigg! Det som ikke var fullt så digg, var prislappen på 3000 kroner. Men det funker som juling. Og som det heter: Buy quality, cry once.

Og prisen blekner jo på sikt, med tanke på hvor mye jeg sparer på å ikke måtte legge penger i bannekassa hver gang nettet faller ut 😉

Så det blir dagens stalltips hvis du har et treigt og ustabilt nett: Jensen Omni Mesh-sett. Forferdelig dyrt, men det funker.

P.S. Innlegget er på ingen måter sponset, bare et resultat av sinnssykt mange spørsmål på Snapchat 🙂

Det kjipe Sjokoladesuget

Dette innlegget er ren terapi. Skrevet av en fysen mann i nød.

For akkurat nå sitter ungene foran meg og spiser lørdagsgodis. Hver sin skål med deilige fristelser. Mykt gummigodteri, klissete fruktbiter, litt tørket frukt og sjokolade.

Gud bruttle, som jeg elsker sjokolade.

Den myke, deilige følelsen. Knekker i munnen, før den smelter på tungen. Fyller munnen med glede og gjør deg lykkelig. Én bit av gangen. Prøver å spise bare litt, men kommer alltid tilbake for mer, for har du først vært i sjokoladehimmelen, vil du alltid tilbake.

Men sjokolade gjør deg også tjukk. Og det er det jeg må klamre meg til nå, her jeg sitter med macen i fanget og skriver bare for å holde meg opptatt. Alt for å ikke la eimen av sjokolade friste nesa og hypnotisere meg.

For da vet jeg hvor det ender. Først en liten finger som pirker seg forsiktig inn i godteskapet for bare en bitteliten bit. Og så, få minutter senere, angriper jeg godteskuffen som en sulten gris. Stapper hele trynet inn i skapet og roter rundt, mens jeg snøfter fornøyd i trauet.

Men så får jeg umiddelbart sjokoladeangst etterpå. Og morgenen etter. Og jeg hater virkelig å våkne opp dagen etter og tenke ”Å lård, jeg spiste en spegris´ vekt i sjokolade i går”.

Og det er det jeg må huske på nå. Her jeg sitter og sikler som en sulten hund. Sjokolade er dritt.

Sjokolade er det aller beste i hele verden og kan få selv engler til å synge halleluja, men det er også dritt. Legger seg på hofta og nekter å dra igjen. Ikke glem det. Vær sterk.

Sånn, nå har jeg faktisk klart å skrive meg ut av det verste godtesuget. Nå tror jeg det skal gå bra, men det var nære på et sekund der.

For det er lett å ramle utpå. Min indre tykkas kan plutselig bli så veldig høyrøstet.

– Herregud a mann, det er jo lørdag!

– Bare en liiiiten bit.

– Kan jo ikke bli helt fanatisk heller!

Men nå er jeg ute av det. Jeg vant! Jeg får feire med en stusselig kopp te litt senere ☕️

Men nå er godteriet fortært og pappa kan trygt vende tilbake til sofaen for litt kveldskos med barna.

Uten sjokolade.

Flink gutt.

/ Ha en kvikk og rask lørdag! 😊🎉