Nytt toppbilde for nye tider

Jeg synes egentlig det er litt kleint å skulle skrive om at jeg har fått nytt toppbilde på bloggen, for jeg er jo ikke en sånn typisk “Se på meg, se på meg og forresten 30 % på botox” type blogger, men samtidig har det noe for seg.

For tidene forandrer seg, jeg blir eldre, du blir eldre og bloggen er ikke den samme som den en gang var. Før skrev jeg daglig om stort og smått fra hverdagen som småbarnsfar, men nå som barna har bikket 9 og 12 år føler jeg at vi kan bevege oss litt vekk fra det.

Ironisk nok er jo de supergira på at jeg skal skrive masse om dem og vår hverdag, men jeg vil holde meg tro til å ikke la denne bloggen bli en slags gallionsfigur for deres liv. Jeg ønsker på ingen måte å utlevere dem, og samtidig er det vel ikke så interessant for dere å lese om fotballtreninger og spagettimiddager annenhver dag.

Tanken er å skrive litt mer tematisk fremover og kommentere større saker som opptar oss alle, samtidig som jeg isper det litt hverdag når det passer seg. Og Snøfall. Hva enn som ramler ned på nesen min egentlig. Jeg har ingen ambisjoner om å poste hver eneste dag og ta opp bloggen som levebrød igjen, men heller ha det som en kosestue der jeg kan få utløp for tekstbasert kreativitet, samtidig som du kanskje kan få noe fint å lese på til kaffekoppen.

Og sist jeg sjekket meg i speilet så har jeg jaggu bikket 42 år, og da synes jeg det er greit å ha et toppbilde som gjenspeiler akkurat det. Litt viker, litt poser under øynene, men helt meg. Ikke et typisk influencerbilde med trutmunn og filter, men reinspikka ærlighet.

Så har jeg vært så heldig å teame opp med en kamerat av meg som tilfeldigvis er en av Norges beste portrettfotografer. Og det må jeg bare si: Skulle du være i markedet for nytt portrettbilde e.l. må du sjekke ut Marius Mediedesign på nett eller @mariushaakestad på Instagram.

For selv om subjektet er så som så, synes jeg han klarte å gjøre gull ut av gråstein. Elsker også at han fikk med det lille perlebåndet som lillesnuppa har laget til meg ❤️

 

//  Ha ein fin en! 😊

Drømmen er deg

Da jeg var yngre, drømte jeg om en modell. Du vet, en sånn på 190 cm, med voldsomme pupper og silkematt mane som en hest. Som selv på høye hæler kan bevege seg elegant som et kattedyr, og alltid våkne sminket perfekt. Som Barbie, bare ekte. Også en fancy jobb. Administrerende direktør, advokat eller noe i den gata. En sånn som alle snur seg etter, og som aldri går på do. En ekte drømmedame.

Men så ble jeg litt eldre og gjorde noen justeringer. La oss si at utseende teller 70% da. Personlighet får rause 30%. Men hun må være blond. Og digg. Store pupper, selvfølgelig, men kan også være morsom. Og smart. Og helst rik. Det er sexy.

Få deg en hverdagsjente, sa alltid pappa. Næh. Hun må være kulere, smartere og mer slående vakker enn dama til noen av kompisene. En tier. Lett. Da snakker vi drømmedame.

Så plutselig en dag sitter man en lørdagsmorgen og ser på den andre siden av frokostbordet. Der, gjemt bak en stor kopp te, sitter en hverdagsjente. Strikker litt mens hun ler og prater med barna. Planlegger dagen og skriver handleliste til i kveld. Taco og smågodt, også tar vi en tur innom mormor. Smører seg et helt vanlig knekkebrød med gulost og paprika. Hun ser på meg med et lurt lite smil og øyne som glitrer med kjærlighet. Til meg, til barna, til livet. En liten dame med et stort hjerte.

En jeg kan prate med om alt, og som er der for alt. I gode og onde dager. Kjøler meg ned når jeg blir for varm, varmer meg opp når jeg blir for kald. Som alltid vet å si de riktige tingene.

En hengiven kone og en fantastisk mor til de to viktigste folka i verden. Og det er kanskje det største. Instinktet, kjærligheten, tålmodigheten og hjertet til å være en god mor. Deg kan jeg plutselig og helt uten forvarsel finne meg nyforelsket i, på en helt vanlig tirsdag. Bare ved å være deg selv.

Du som jeg helst vil ha rundt meg til alle døgnets tider og som jeg savner når jeg er borte. Du som kan gjøre meg eitrendes forbannet, men også få meg til å le til jeg stuper. Som er mild, men tøff og som vet akkurat hva som skal til for å balansere ut den stadig skiftende vekten i et parforhold. Du som gir hver eneste trauste hverdag et lite hint av fredag. En bestevenn, en kjæreste, en mamma.

Minst 30 centimeter for kort for å innfri minstekravet satt av en pubertal 16-åring en gang mot slutten av 90-tallet, men ufattelig langt over virkelighetskravet for en drømmedame. Og slående vakker på sitt helt ekte vis.

Og det er kanskje da man innser at drømmer bare er drømmer, men at virkeligheten er den ekte drømmen. Og drømmen, det er deg.

 

// Gratulerer med morsdagen ❤️

Unn deg litt hverdagsluksus

Reklame | HelloFresh

Er det én ting jeg virkelig ikke var klar over da vi satt to barn til verden, så var det hvor utrolig mye kjøkkentjeneste det blir av sånt.

Det er koselig det altså, men er det én ting jeg er skikkelig ekte lei, så er det å komme opp med nye middager hele tiden. Brødskiver til frokost er liksom brødskiver til frokst, men middag krever variasjon. Og etter snart 12 år med barn i hus begynner jeg å bli tom for ideer og skikkelig lei av spagetti.

Derfor har det vært helt fantastisk å endelig få prøve HelloFresh! Jeg har hatt lyst til å prøve de spennende middagene fra HelloFresh i lang lang tid, og denne uken har vi endelig gått for det 🥳

Først tenkte jeg at det kanskje var litt dyrt, men når jeg ser på matbudsjettet vårt og hva vi bruker på mat hver eneste uke, så er det faktisk helt innafor. Og ikke bare det, men plutselig har man jo helt ny og spennende mat på bordet som vi aldri før har prøvd. Smaker, krydder og matvarer jeg ikke engang har hørt om! Se bare hva vi har på menyen denne uka:

  • Sørøst-asiatisk kjøttdeigbowl med hvitløkskokt ris og stekte grønnsaker
  • Meksikansk fisketaco med syrlig kålsalat og krydret cajunmajones
  • Asiatisk kylling med søt mangosalsa og vårløkris

Og maten ble så vanvittig god!!

Friske, fristende råvarer!

 

Superenkle oppskrifter og spennende smaker 🤌

 

Når barna digger maten 😍🙌

 

En annen fordel med HelloFresh er at man får middagsingrediensene rett på døra. Da slipper man brått opptil flere fordyrende småturer til butikken hver uke. Vi har nemlig aldri klart å komme i gang med ukeshandling, som resulterer i mange handleturer og gjerne flere kjøp enn nødvendig. Dessuten blir man alltid sittende igjen med mer av noen ingredienser enn man får brukt.

Fordelen med HelloFresh er at man får akkurat den mengden igredienser man trenger til antall porsjoner man har valgt, og dermed blir det null matsvinn i hvert eneste måltid. Vi har inntil videre valgt 3 måltider i uka fra HelloFresh, som gir den ekstra bonusen at vi slipper å gruble over hva vi skal ha til middag tre dager i uka. Dessuten har vi fått inn nye smaker og inspirasjon til matretter jeg aldri en gang har tenkt på!

I forrige uke skrev jeg et innlegg om sparetips, og å få ferdig porsjonerte middagsingredienser levert rett på døra høres jo i førsteomgang ikke så sparete ut. Men er det egentlig så ille? En matkasse med tre deilige måltider fra HelloFresh koster normalt sett 999 kr (OBS! Rabattkode lenger ned i innlegget), men matvarer i butikken er jaggu ikke gratis lenger det heller!
Og hva med de dagene man bare ikke gidder å lage middag selv og heller kjøper ferdig? Sist vi bestilte sushi betalte vi nesten 700 kr for ett måltid og vår siste tur på McDonalds klokket inn på godt over 500 kroner. Da er jo HelloFresh faktisk både bedre og billigere!

Har du lyst til å prøve HelloFresh og føle deg som en mesterkokk i ditt eget hjem? I så fall kan du glede deg til å velge mellom 25 ulike oppskrifter hver uke, og få ferske ingredienser levert rett på døra. Bare se på disse fantastiske fristelsene jeg lagde denne uka da!

 

Sørøst-asiatisk kjøttdeigbowl med hvitløkskokt ris og stekte grønnsaker

 

Meksikansk fisketaco med syrlig kålsalat og krydret cajunmajones

 

Asiatisk kylling med søt mangosalsa og vårløkris

 

Prøv HelloFresh – Få rabattkode!

Har du lyst til å prøve HelloFresh? Det skjønner jeg godt! God nyhet: Da skal du få en rabattkode av meg.

Klikk på denne linken: Rabatt hos HelloFresh med Pappahjerte og bruk rabattkode HELLOPAPPA, så får du over 1500 kr i rabatt på dine første fem leveranser.

Så hva venter du på? Legg inn bestilling nå, velg middager blant en rekke deilige fristelser i flere ulike kategorier, og begynn å glede deg til å oppdage en helt ny verden av smaker og komfort.

 

 

// Gi HelloFresh et forsøk – du kommer ikke til å angre. Bon Appetit! 👌

Ikke glem deg sjæl!

Jeg er med i en fantastisk pappagruppe på Facebook som heter Pappaklubben. Det er en stor gruppe med 20 000 engasjerte pappaer. Et fordomsfritt sted der man kan åpne opp og få svar. Og gudene vet vi mannfolk trenger slike forum!

For livet som småbarnsfar byr på mange tanker og frustrasjoner, og vi menn er jo tradisjonelt sett ganske dårlige på å snakke om slike ting. Så med tanke på menns mentale helse elsker jeg at det finnes et slikt sted, der en frustrert småbarnspappa kan få svar fra en gjeng med andre pappaer. Her inne deles og diskuteres stort og smått, med alt fra bil til samliv. Og egentid.

For egentid er virkelig mangelvare i livet som småbarnsforeldre. Hvor ble den av? Det livet jeg en gang kjente, fritid og alt det der, hva skjedde? For det er jo ingen hemmelighet at når man setter barn til verden så skriver man under på en slavekontrakt der du fraskriver deg grådige mengder egentid de neste 18 årene. Du går fra å være fri som fuglen, til å få en lat herre som krever konstant tilsyn. De første årene er det helpensjon døgnet rundt, og selv om natten våkner den late chartergjesten opp og krever servering. Bytte bleier, vugge vogna, mate, legge, skifte, bade, mate, vugge, legge – det tar aldri slutt!

Så blir det taktvis bedre år for år, men hvert år bringer også noe nytt. Når man endelig kan kaste ut bleier og barnevogn, så er det bare å skru opp taxiskiltet, for da skal det kjøres til skole, aktiviteter, venner og cuper.

Og ikke engang begynn å snakke om kjøkkentjenesten! Visse dager føler jeg meg først og fremst som kokk og fulltidsansatt i oppvasken mer enn noe annet. Det er frokost, matpakker, middag og oppvask hele døgnet rundt. Oppå alt dette har man også fulltidsjobb, kanskje en partner man vil tilbringe tid med og et hus eller leilighet som krever sitt. Gulvvask, klesvask, snåmøking, gressklipping og fandens oldemor.

Så.. hvor passer venner og egen fritid inn i alt dette? De gjør ikke det. Med mindre noen får utvidet døgnet med 2-3 timer, er det en kabal som på ingen måte går opp. Og det kan slite litt på selvet, for selv om barn er magisk og livet som foreldre er et priviligert liv jeg ikke ville byttet ut for noe i verden, så overlater det jo ikke mye tid til seg selv.

Så de første par årene tror jeg man gjør seg selv en stor tjeneste ved å bare akseptere det. Det gamle livet er over, et nytt liv er her nå. For med en liten baby i hus er liksom alt nytt og da er det kanskje like greit å bare gi avkall på alt annet for en stund, og bare fokusere på å finne seg til ro i en helt ny hverdag.

Men så begynner ting å skje. Barna klarer seg mer og mer selv, og man er ikke like låst til stellebordet som før. Og da tror jeg det er viktig, både for en selv, barna og forholdet at man plukker opp egentiden igjen. For barn er gøy altså, men hvis det er alt man gjør, så tror jeg man blir gæren til slutt. For man trenger også å leve for seg selv. Ikke bare være en servicerobot 24/7, men pleie egne interesser. Golf, jakt, poker eller strikking – det må være tid til å være seg selv også.

Jeg kan i hvert fall skrive under på at jeg blir helt tussete hvis jeg ikke får klemt inn noe egentid i en hektsk hverdag. Det er ikke alltid det passer, og det er greit, men noen ganger må man nesten bare få det til å passe. Ellers går man på veggen til slutt. Jeg er et veldig sosialt vesen og må henge ut med venner og finne på ting jevnlig for ikke å gå på veggen. Så iblant må det være mulig å si at i morgen må jeg finne på noe med gutta. Aller helst legges planer så langt frem i tid som mulig, slik at det er lettere å få hverdagen til å gå opp.

Jeg har for eksempel to jakthelger i året som er hellig, og da må Christina bare ta alt. Det trenger jeg for meg, for å være en best mulig pappa resten av tiden. Og en kveld i uka vil jeg gjerne møte kompiser. Det er jo ikke alltid det går opp, men da har man i hvert fall håpet. Og så er jo fysisk oppmøte gjerne mer tidkrevende enn online, så iblant møtes vi også online for å game og chatte på discord. Det er egentid! Klarer man å legge det etter at barna er lagt og kjøkkentjenesten i mål, er det vinn-vinn. Men jeg mener at alle par burde klare å få den brøken til å gå opp, hvis man blir enige om hvor mye egentid man trenger og hvor mye som er realistisk å få til.

Aleneforeldre derimot, de folka der fortjener en statue av seg selv i gull! Spesielt de som kanskje ikke har familie som kan stille opp og hjelpe til. Her blir man kanskje nødt til i større grad å ta med barna på egentiden og det er ikke noe halvdårlig alternativ det. Denne uka hadde jeg med guttungen på bowling sammen med en kompis av meg som hadde med seg sin sønn. Moro aktivitet med barna + egentid for voksne = Vinn-vinn!

Men.. vi er bare én familie. Hvordan folk får det til å gå opp, hvilke behov man har, hvor mange barn etc skal ikke jeg legge meg opp i. Jeg har ikke fasit, jeg bare synser. Jeg ville vel egentlig bare slå et slag for egentiden og si at det kan være lurt å ikke glemme seg selv midt oppi alt. Vær der for barna, men vær der også for deg selv.

// Ikke glem deg sjæl 🫶

Stol på magefølelsen ❤️

Akkurat nå er jeg litt sjokkskadet her jeg sitter. Jeg har nettopp sendt avgårde en mail der jeg takker nei til en stor og veldig spennende mulighet. Kall det en slags gullfugl. Akkurat hva det er har egentlig ingenting å si, men det er en sånn type mulighet jeg ville solgt lillefingeren og halve kongeriket for da jeg var nede i kjelleren i høst.

Jeg har gledet meg lenge over denne muligheten og sett på den med stjerner i øynene, men noe i meg strittet i mot. Et eller annet dypt der nede. For selv om hodet sa ja, så var det noe i kroppen som sa nei. Magefølelsen. Og magefølelsen, den tar aldri feil. Hjernen er korttenkt og impulsiv, og vil gjerne hive seg over det første og beste, men magefølelsen er underbevisstheten som aldri tar feil.

Gjennom livet har jeg nemlig lært meg å stole på magefølelsen. Det er noe med at hver gang jeg lytter til den, så viser det seg på sikt å være rett. Bare ved to anledninger har jeg bevisst overkjørt magefølelsen, og begge ganger endt opp med å betale dyrt for det. Derfor har jeg bestemt meg for aldri å tvile på den igjen.

Det er lett å si når ingen vanskelig beslutning er i sikte, men i dag hadde jeg en sånn. Et vanskelig veivalg der man virkelig får se hva man er laget av. Som om noen vifter en million kroner i ansiktet ditt, men noe i deg sier at du ikke skal ta pengene. Det er lett å si, men vanskelig å faktisk gjøre. Var det bare tomt prat når ting var enkelt, eller er jeg mann for mitt ord? Før ville jeg kanskje tatt den enkleste veien og hoppet på det første og beste toget, men da jeg karret meg opp av kjelleren lovet jeg meg selv å aldri komme på kant med meg selv igjen. Så i dag tok jeg et sånt valg. Avviste en mulighet som kunne vært stor og gylden. Men jeg gjorde det. Utelukkende basert på magefølelse. Og jeg er utrolig stolt av meg selv.

Litt uvel, det må jeg jo innrømme, men innerst inne vet jeg at det er rett. For jeg stolte på instinktene og var tro til mitt ord, og da kan det aldri bli helt feil. Så skulle man selvfølgelig håpe at det i blant var mulig å spille av livet som to parallelle filmer, der man får se utfallet av begge veivalg bli utspilt til fulle, men sånn er det jo ikke. Det er det som gjør vanskelige valg så tøffe; man vet rett og slett ikke. Er det rett, er det feil? Er jeg dum, er jeg smart? Derfor valgte jeg å følge instinktene, for jeg vet i hvert fall hvor det har ført meg å gjøre det motsatte. Og den som kjemper mot seg selv, vil alltid tape.

 

 

I september hadde jeg gleden av å holde tale som fadder for min niese i hennes konfirmasjon. Det var en ganske banal opplevelse egentlig, med tanke på at jeg akkurat da befant meg i kjelleren, men dro på meg findressen og smilet for en dag. Den talen dreide seg mye om å lytte til magefølelsen ved livets mange tøffe veivalg, og i dag var jeg plutselig konfirmanten selv. Satt og hørte på meg selv som sto der og ba meg stole på prosessen. Så det gjorde jeg.

Jeg har lenge levd etter prinsippet “Trust the process”. Stol på prosessen, bare gi det litt tid. Kanskje kjæresten din dumpet deg i dag og hele verden føles tapt, men når du møter din livs største kjærlighet om 5 måneder og dere får barn om 3 år, så vil du forstå at det var det beste som kunne hendt deg. Men akkurat nå føles det selvfølgelig ikke sånn. Bare stol på prosessen. Gode ting vil komme ut av dette også. For når én dør lukkes, vil en ny dør åpnes, man vet bare aldri helt når det skjer. Derfor valgte jeg å lukke en dør i dag og stole på at livet åpner en annen. Litt kvalm nå, men innerst inne jeg vet at det er rett.

Lytt til magefølelsen, følg instinktene og stol på prosessen.

 

// Stol på magefølelsen ❤️

Melodi Grand Prix, delfinale 3: La terningen rulle!

Da har vi endelig kommet til tredje og siste delfinale i årets Melodi Grand Prix! Denne gangen er det en særs spennende blanding av varierte innslag, og vi lar terningen rulle.

Som før ruller jeg en svart terning for hvor godt jeg personlig liker låta, og en rød terning for hvor store vinnersjanser jeg tror den har i Eurovision. Og så må jeg bare få understreke at jeg bedømmer låtene kun på studioversjonen i Spotify, og ikke på liveshowet. Vi så jo i forrige delfinale at f.eks Gåte leverte voldsomt sterkt på scenen og hadde et show og en fremførelse som plutselig dro låta opp mange hakk, mens f.eks “My AI” falt litt i kurs når den ble fremført live.

Men nok snakk, rull terning, rull musikk! 🥳

 

Vidar Villa – MER

Og plutselig var man midt i soundtracket til American Pie, bare på norsk. Dette låter som happy-go-lucky college rock i en poppete drakt. Det stikker jo ikke voldsomt dypt, men jeg liker det. Låta har en god drive og sklir ned som en skive kneipp med gulost og smør. Intet mindre, intet mer.

Så alt i alt er det en ålreit radiolåt, men på den store scenen i Eurovision føler jeg vel at dette blir for tynt. Pluss for å synge på norsk da.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

MISTRA – Waltz of death

Dette var rart. Med Benedicte Adrian i startelleveren, trodde jeg at vi kunne forvente oss noe virkelig stort. Og det starter med en episk oppbygning til noe virkelig grandiost. Men så… fisler det liksom bare ut. Hvor er det pompøse refrenget? Dette lukter jo prog. rock, så hvor er proggen? Og rocken? Dette er jo bare melodisk forrett uten verken hovedrett eller dessert.

Denne sjangeren med musikk kan gjerne ha sanger som varer i opptil 10 minutter, med lang oppbygging, voldsomme klimaks og uventede taktskifter, men her føles det som at sangen kuttes før den egentlig kommer i gang. Jeg sitter hele tiden og venter på at sangen skal begynne, men så plutselig er den slutt. Hvor er det refrenget?? Som et innslag i en musikal kan det vel funke, men i dette formatet? Tviler. Her føler jeg heller at vi snakker om et klassisk buljongpar, der folk bruker låta som et pauseinnslag for å fylle opp skåla med ostepop eller ta seg en tur på do.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

Thomas Jenssen – Take me to heaven

Sånn skal det låte! Dette lukter hit på første forsøk. Ikke noe voldsomt ekstravagant eller ambisiøst over evne her, bare en solid radiolåt som er umulig å ikke like. Her går smilet rett til værs og dansefoten rister seg løs. Med et godt sceneshow her kan dette bli en sterk kandidat. Den er catchy, har et spennende midtparti og en voldsom fistel som blir gøy å se live.

Men tar Thomas meg til himmelen? Ja, det tror jeg faktisk. Kan han ta hele Europa til himmels da? Ikke umulig, faktisk. Ikke umulig.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

Annprincess – Save me

Vi starter med plystring faktisk. Ikke dumt, smart å fange oppmerksomheten umiddelbart. Også den stemmen da! Jeg elsker stemmen hennes! Så liker jeg at hun synger på engelsk, men teller på norsk. Det er et eller annet underkommunisert i låta som treffer meg. Som om hun holder igjen kraft med vilje, men det kommer mer til syne mot slutten.

Ser for meg at denne kan smelle live. Annprincess har en sylfrekk og sexy vibe, som med et bra sceneshow virkelig kan treffe. Også den raspy stemmen da! Nei, her blir det bare å få på en solid terning, for denne liker jeg bare bedre og bedre.

Og bedre.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

MIIA – Green lights

Med fare for å høres ut som en gammel mann (som jeg jo er), så føles dette veldig som en sang som er “i tiden”. Fint lydbilde man kjenner igjen fra radioen, og er det ikke noe litt Sigrid over dette da? Jeg liker den rolige starten og den eggende oppbyggingen. Fin vokal, fint med strykere og god driv gjennom hele låta.

Men jeg kjenner at jeg kanskje savner noe å henge låta på. Jeg er redd den er litt for generisk for Eurovision-formatet, til at man husker den fra gang til gang. Det er viktig å ha en god hook å henge sangen på, og det er liksom ikke denne man ender med å gå og nynne på. En god sang, men føler den mangler den siste X-faktoren for å ta Europa med storm.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

KEiiNO – Damdiggida

Okei, her har vi noen som har forstått det. Dette er interessant fra starten og jeg elsker stemmen til Alexandra Rotan! KEiiNO burde være kjent for de fleste og dette er tredje gang vi får gleden av å se dem i MGP-sammenheng. I 2019 kom de helt til 6. plass i Eurovision med “Spirit in the sky”, men de har faktisk ikke falt for fristelsen med å kopiere vinnerformelen fra den gang. “Spirit in the sky” var tidvis mer nedpå, mens her har det gått for en rendyrket partylåt som lukter låvefyll og 90-tallet.

Sjelfull jodling har blitt byttet ut med et catchy jodle-hook i refrenget, så får vi se om det er et lurt grep eller om det berøver litt av ektheten som trollbandt publikum den gang. Men at det svinger er det ingen tvil om. Og at de kan få publikum til å fosskoke er det heller ingen tvil om, så denne kan komme langt. Enten sitter det som en kule, eller så flopper det ut helt. Jeg holder en knapp på det første.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

// Ha en fantastisk lørdag!  🥳💃

Artistbilder: Julia Marie Naglestad / NRK

Svarte terninger: Image by studio4rt on Freepik

Røde terninger: Image by macrovector on Freepik

La oss dele sparetips!

Det er tøffe tider for en lommebok. Renta er høy, strømprisen er høy og matvarer koster såpass at du blir kredittvurdert hver gang du kjøper spisemoden avocado.

Derfor tenkte jeg at det var på høy tid å lage en lang liste med små og store sparetips! Christina og jeg tok en runde på dette før jul og innså at vi kunne spare veldig mye penger på bare bittesmå tiltak. Og det er noe utrolig tilfredsstillende ved å finne små hull i lommeboka som enkelt lar seg tette.

Og da tenker jeg ikke på store ting som å selge bilen eller hytta, men bittesmå inngrep i hverdagen som til sammen vil bli en hel del. Det kan virke som ubetydelige summer, for hva er vel 100 kroner i det store bildet? Det er ganske mye det, skal jeg si deg! Husk at alle besparelser vil ganges opp ganske betraktelig basert på om det er en innsparinger du gjør daglig, ukentlig, månedlig eller årlig.

  • Kanskje du har en (u)vane med å kjøpe deg en flaske Pepsi Max hver gang du skal på jobb. Det er ca. 25 kr for en flaske og ca. 250 arbeidsdager i året. Det er 6250 kroner i året.
  • Si at du får spart inn 150 kroner i måneden på å bytte boligalarm eller forhandle ned prisen. Det er 1800 kroner årlig rett i fôret bare der.
  • Kanskje du har et premium-abonnement på en strømmetjeneste som kan nedgraderes til en billigere pakke? Hvis du uansett ikke rekker å se så mange fotballkamper på TV, kan f.eks pakka fra TV2 nedgraderes fra 429 til 159 kr pr mnd. Det er en besparelse på 270 kr per måned, som igjen blir 3240 kroner i året.

Nå skal ikke jeg si hvilke sparetiltak som passer for deg, men flere småsummer slått sammen blir fort en stor å. Disse tre eksemplene alene beløper seg til over 10 000 kroner i året. Det er ikke småsummer!

Dessuten vet jeg at det er mange som sliter med å få endene til å møtes for tiden, kanskje spesielt småbarnsfamilier som har ørten aktiviteter og greier på gang, samtidig som foreldrene kanskje må jobbe redusert for å få A4-kjøret til å gå opp. Og økonomiske bekymringer kan tære både på selvtilliten og parforholdet. Og det kan vi ikke ha noe av!

Så mener jeg ikke at man skal avbestille alt som er gøy, for jeg kommer for eksempel aldri til å si opp Spotify og hvis hverdagen din blir enklere og bedre av å bestille matkasser på døra – go for it. Men endel unødvendige lekkasjer har vi nok alle.

Derfor ønsket jeg å sette opp en liste sammen med dere, slik at vi kanskje alle kan sitte igjen med litt mer vekslemynt i klypa på slutten av måneden. Men da trenger jeg deres hjelp!

For jeg er jo bare én fyr, men jeg vet at mange av dere sitter på smare sparetips som andre kunne hatt glede av. Så det hadde vært helt supert om dere som har noen lure tips på lager vil dele dem her i kommentarfeltet, på Facebook, Snapchat eller Instagram.

Jeg vil oppdatere listen etter hvert som nye tips tikker inn, så håper jeg at vi med tiden vil få et rikholdig bibliotek med smarte sparetips. Hold gjerne tipsene til enkeltsetninger som lett lar seg lime inn i en punktlise.

Så gjenstår det bare å se da: Hvor lang blir lista og hvor mye penger klarer vi å spare? Kjørrr! 🥳💸

 

* Start med å få en oversikt over alle faste og variable kostnader hver måned og hvor mye penger som går ut. Skriv det opp i et excel-ark eller lignende. En slik oversikt gjør det mye lettere å se hvor du kan begynne å spare inn.

* Sjekk Google play / App store for å se om du betaler månedlige abonnementer på tjenester du kanskje ikke vet om. Det kan være en yoga-app du har testet, språklæringsapper, spill etc.

* Treningssenteret: Bruker du det egentlig nok eller kunne du kanskje avlyst medlemskapet og heller trent hjemmefra?

* Hvilke streamingtjenester trenger du? Må man ha alt av Spotify, Netflix, HBO, TV2 Play etc? Bare å droppe én er tusenlapper hvert år.

* Boligalarm – sjekk hva du betaler. Du kan ringe dem for å presse pris eller eventuelt bytte selskap. Vi gikk ned 450 kr i måneden på å bytte!

* NRK! Betaler du for serier og podcaster? Husk at NRK tilbyr en drøss med spennende podcaster, tv-serier etc helt “gratis”. Du betaler allerede for NRK på skatteseddelen, så her er det myyye innhold du faktisk betaler for.

* Kjøp brukt! Det kan være veldig gode penger å spare på å kjøpe brukt utstyr istedenfor nytt. Ski til barna, sofa, TV-bord, spisestuestoler etc etc. Sjekk finn.no for en hel verden av fine produkter til meget gode bruktpriser.

* Kostbare uvaner? En brus om dagen, snus, røyk etc beløper seg til store summer i løpet av et år. De største kuttene finner man på utgifter som gjentar seg daglig.

* Spis rester. Ikke bare er det bra for planeten, men også lommeboka. Spar på middagsrestene, så rekker det kanskje til en gratis lunsj eller middag dagen etter.

* Lag mer mat selv. Å bestille hamburger, pizza, sushi o.l. virker kanskje raskt og enkelt, men koster mange ganger mer enn en enkel middag du smeller sammen hjemme.

* Tøm frysern. Du har helt sikkert nok mat i fryseren til å mette et helt kompani, så sørg for å bruke opp maten før den blir dårlig. Fryseren er tross alt ikke magisk, mat blir dårlig der også.

* Sjekk kiloprisen på matvarer. Det ser kanskje likt ut på prislappen, men kiloprisen kan variere voldsomt på tilsynelatende like produkter. Sjekk bare prisen på ulike tacochips neste tacofredag 😉

* Arve klær til barna? Hør med venner og familie om det er mulig å få i gang en arvekarusell

* “Spisemoden” betyr ofte “Dyrere”. Kjøp heller et nett med avocadoer og la dem ligge på kjøkkenbenken noen dager.

* Selg ting! Du har helt sikkert masse ting liggende i boden som står ubrukt år etter år. Det er penger som står og støver ned. Selg det på nettet og sleng pengene rett til nedbetaling av lån. Mindre lån er penger spart hver måned, om så bare noen hundrelapper.

* Forsikringer: Få en oversikt over hva du har og sjekk om du kan presse prisen ved å høre med konkurrerende selskaper og spille pristilbud tilbake til dem du har forsikring hos i dag.

* Drikk vann så ofte du kan. Kanskje saft, brus, minerallvann etc kan nytes i helgene istedenfor hver dag? Det er mye penger å spare i hvert fall. Og tennene setter sikkert pris på det også.

 

INNSENDTE TIPS:

* Handle mat ETTER middag, så slipper du fordyrende impulshandling på tom mage.

* Bruk handleliste. Sjekk hva du har hjemme, og skriv liste.

* Følg med på tilbud. Kjøp heller ei eske kaffe på 40% enn en pose om gangen.

* Lag ukemeny og ukeshandle, evt. månedshandle hvis du klarer. Da kan du bare etterpåfylle med noen få ferskvarer underveis og sparer deg mange ekstra turer på butikken.

* Bestill nytt Visa-kort. Mange firmaer trekker små beløp månedlig som du kanskje ikke legger merke til, men bytt kort, så får de ikke gjort det lenger.

* Fyll opp på trippeltriumf-dager og dropp butikken mest mulig resten av mnd!

* Sy igjen små hull i klær før de blir større.

* First price-produkter er ofte mer enn gode nok, bare til en mye lavere pris.

* Gi hjemmelagde gaver – Billigere og ofte mer prissatt! F.eks hjemmestrikk, bakst, ting barna har laget etc.

* Samkjør til jobb med kolleger, hvis mulig og del på utgiftene.

* Klesvask: Kjør så store klesvasker som maskinen tåler, heng opp mer enn å bruke tørketrommelen.

* Tilbudsvarer: Sjekk alltid datohylla i butikken, plukk med deg og frys ned.

* Pant panten din! Samle alle pantelapper i en konvolutt til en dag du virkelig trenger de eller til å gjøre noe hyggelig med noen du er glad i❤️

* Glad i taco? Gjør tacoen billigere med halv mengde kjøttdeig + halv mengde sorte bønner eller røde linser.

* Si opp lineær-TV som Altibox og kutt antall strømmetjenester til fordel for Strim.

* Bruk kredittkort med cash back, så får du samlet opp bonus. Men husk å betale regningen før gebyrpåslag 😉

* Last ned appene eTilbudsavis og Mattilbud – så får du opp tilbud i butikker du handler i ofte.

* Lag selv: Lag pastasaus, supper etc i store mengder og frys ned ned. Billigere, sunnere og veldig praktisk.

* Se, lukt og smak: Best før, men ikke nødvendigvis dårlig etter. Klumpete melk kan siles og brukes i bakst.

* Kjøpe nytt? Bruk Prisjakt!

* Bli med i kundeklubber i de butikkene du besøker ofte.

* Fordelsprogrammer: Trumf, Æ etc sparer deg mye penger på kjøp du gjør ofte.

* Mikrosparing på kort-transaksjoner. Det går bare bittesmå summer til sparing hver gang du bruker kortet, men over tid vokser det seg til en hel del sparepenger.

 

 

// Let the sparing begin! 😄🙌

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Melodi Grand Prix, delfinale 2: La terningen rulle!

Delfinale 2 av 3, og denne gangen har vi en superspennende mix av artister! Jeg tror vi bare ruller på, uten en lang tekst-tirade i forkant. Som sist gang ruller jeg en svart terning for hvor godt jeg personlig liker låta og en rød terning for hvor godt jeg tror den kan gjøre det i Eurovision. Okei? Er vi klar? Da kjører vi på! 🥳

 

Farida – Heartache
Kjør da, Farida! Sangen starter interessant og smeller raskt til med virkemidler som lukter MGP-greatness lang vei. Jeg vet ikke hvordan denne hadde gjort det ellers, men for dette formatet er den perfekt. Savner den lille X-faktoren, der sangen byr på noe rart og uventet vi aldri har hørt før, som type jodling, plystring eller noe annet som fester den til hjernen.

Når man også går opp et hakk på siste refreng, etterlates ingen tvil om at dette er et rent MGP-produkt. En liten fingerbøll generisk, men moro innslag. Kan plutselig finne på å gjøre det overraskende bra.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

Mileo – You´re mine
Denne låta har fått litt media denne uka med anklager om at teksten tilsynelatende oppfordrer til sjalusidrap. Artisten selv forklarer teksten med at han er inspirert av japansk anime og at teksten handler om en gutt som er forelsket i en annen gutt som er kjæreste med en jente. Vi lar alt det stå for seg selv, lar tvilen komme tiltalte til gode og bedrømmer låta isolert. Den potensielt mørke teksten til tross – dette er en ganske fengende poplåt. Absolutt en radiohit, men ganske lik lignende sanger i sjangeren.

Om den overlever på den store Eurovision-scenen, blir opp til om artisten klarer å selge konseptet med en interessant karakter. Her kan faktisk kontroverset rundt teksten hjelpe til. Eller ta livet av låta. 1 av 2.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

Eli Kristin – Touch of Venus
Interessante tonetriller i starten av låta får deg til å sette deg opp i sofaen. Men så går det sakte. En dyp og saktegående rytme som egger opp til noe episk, og det kommer. Plutselig bryter artisten ut i en Nattens Dronning-inspirert operapassasje som får deg til å våkne i sofaen igjen.

Dette er utvilsomt interessant, men for det meste føles det at sangen går og stamper i sirup. Ingen personlig favoritt, men kan være en dark horse til å gjøre det bra i Eurovision.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

Super Rob, Erika Norwich – My AI
Som mann på 40+ burde jeg helt sikkert ikke like dette, men jeg gjør det. Veldig. Det er 90-tallets Aqua smeltet sammen med godteri og futuristisk AI i en superkomersiell og godterisøt popmix som jeg er minst 30 år for gammel for å like. Men som sagt, jeg klarer ikke å ikke elske denne låta.

Det er noe Subwoolfer-fengende over den, og med riktig sceneshow kan denne slå an. Typisk et innslag som enten går superviralt eller lukes ut i første runde. Men spill denne på repeat så danser jeg så lenge knærne holder.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

Dag Erik Oksvold og Anne Fagermo – Judge tenderly of me
To av våre favoritter fra The Voice satt sammen til et superteam! Dette må jo bare bli bra, tenker man. Og det er det. En vakker duett med deilige innslag av country. Så ja, jeg er solgt rett ut fra startblokka. Men kan det slå an i dette formatet?

Jeg hadde jo ikke noe tro på nederlandske Duncan Laurance heller, men han vant jo hele Eurovision i 2019 med en nedpå låt. Så kanskje denne varkre lille saken kan ta verden med storm? Usikker, men man håper.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

Gåte – Ulveham
Hadde virkelig ikke trodd jeg skulle se dagen da det legendariske bandet Gåte dukket opp i Melodi Grand prix, men her er vi. Og dette er en vanskelig låt å plassere. Den er både mystisk, eggende, trolsk og spennende, men så får jeg liksom ikke helt taket på den heller. Verset bygger opp til noe stort, men refrenget mister meg litt. Men også ikke, for det låter jo fett.

Elsker det trolske norske her, men usikker på hvordan den vil gjøre det i dette formatet.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

 

// Ka du tru? 💃

Artistbilder: Julia Marie Naglestad / NRK

Svarte terninger: Image by studio4rt on Freepik

Røde terninger: Image by macrovector on Freepik

Takk for kjærligheten ❤️

På onsdag delte jeg et innlegg som satt minst like langt inne som hjertet selv. Det tok meg lang tid å skrive, og enda lenger å dele. I “Det går opp og ned her i livet” fortalte jeg om hvordan jeg gikk helt i kjelleren tidligere i høst, og at det siste halvåret har vært et mørkt kapittel i livets bok.

Jeg skrev det ikke for å få sympati. Jeg skrev det ikke for likes eller lesertall. Ikke for venner og familie, ikke for sjefer eller kjæreste, og i hvert fall ikke for meg. Jeg skrev det for deg. Du som kanskje akkurat nå sitter i kjelleren og lurer på hvor det ble av lyset. Du som kanskje ikke tør å bevege deg utenfor soverommet, fordi det er det eneste trygge stedet du har igjen.

Jeg er ingen coach, psykolog eller ekspert, jeg skal ikke driste meg til å råde deg til hva du skal gjøre. Det ville blitt veldig rart og potensielt skadelig om jeg skulle dra på meg halvmånebriller og prate til deg som om jeg aner hva du går gjennom.

Kanskje har du gravd deg ned i en bunnløs grav av gjeld, kanskje har kona gått fra deg, kanskje har du mental bagasje fra mange år tilbake. Kanskje har du blitt terrorisert av en psykopat som har brutt deg ned til støv og tårer, kanskje er det helsa som bringer deg ned. Det er mye jeg ikke vet her i verden, men jeg vet dette: Det blir bedre. Ikke gi opp, enn hvor håpløst det måtte se ut. Hva enn det er, så blir det i hvert fall ikke bedre av å gi opp. Men det kan ta tid.

Da jeg først traff gulvet, trodde jeg at jeg skulle komme meg opp igjen i løpet av ettermiddagen. Men det skjedde ikke. Ikke i det hele tatt faktisk. En stund prøvde jeg å kjempe imot, men jo mer jeg jobbet mot meg selv, dess verre ble det. Som å prøve å løpe oppover en rulletrapp som hele tiden drar deg ned.

Jeg jobbet og jobbet i mot, men rulletrapper gir seg ikke så lett. Og for hver dag ble jeg bare mer og mer sliten og frustrert av kampen. Det var ikke før jeg aksepterte at jeg faktisk hadde gått på en smell, skrev under på fallitterklæringen og lot rulletrappa ta meg ned til kjelleren, at jeg fant den roen og aksepten jeg trengte. I mørket fikk jeg fri fra den konstante kampen og tid til å jobbe med meg selv. Og så lenge man ikke gir opp, så finnes det ikke noe lenger ned enn kjelleren.

Men nå begynner jeg å bable igjen, og dette innlegget skulle ikke handle om meg. Jeg ville bare si takk. Takk til alle som har kommentert, som har delt sin historie, som har sendt meg mail, som har stoppet meg på butikken og som har delt innlegget videre. Takk til alle som har delt sine erfaringer og delt av sin styrke med andre som trenger den mer enn seg selv akkurat nå.

Og til deg. Du som kanskje sitter på kjellergulvet akkurat nå og leser dette innlegget i et altoppslukende mørke, og den eneste solen du har for tiden er lyset fra mobilen.

Jeg ville bare si takk for at du kjemper på. Du har folk som er glad i deg, som tror på deg, som trenger deg og elsker deg. Snakk med dem, ikke ta kampen alene. Og ikke gi opp. Solen skinner for deg, min venn. Du ser den bare ikke akkurat nå.

Men husk at selv om alt kanskje ser mørkt ut akkurat nå, så kan livet i blant være som en trampoline; det er ikke før du er helt på bunnen, at du kan sprette opp igjen.

// Takk for kjærligheten ❤️

Det går opp og ned her i livet

Da jeg bestemte meg for å begynne å blogge igjen, lovet jeg meg selv å dele både de fine tingene og de ikke fullt så fine. For det går opp og ned her i livet, og det ville vært feil av meg å bare snakke om livet som en dans på roser. For det er det ikke.

Dette er ikke for å syte eller sanke sympati, men jeg tenker at alle sliter med noe og det kan være fint å få en dose ekte virkelighet i en digital verden der folk flest stort sett bare deler sine suksesser. Så her skal du få mitt kanskje største fall. For denne høsten har vært tøff.

La det være sagt: Jeg har de beste forutsetninger for et fantastisk liv. Jeg har et lykkelig ekteskap, to fantastiske barn, god utdannelse, mitt eget hus, en stor familie, mange gode venner, god helse og sånn sett alle essene i kortstokken. Sett fra månen kan man si jeg lever et priveligert liv her i verdens beste land.

Men.

Siden jeg la ned bloggpennen for over 3 år siden har jeg vært ut og inn av et lite knippe jobber. Noen har vært fantastiske, andre har tatt noe fra meg. For å være ærlig så har jeg gått på et par jobbsmeller siden sist, og tidligere i høst traff jeg faktisk veggen. Sånn skikkelig. Type ligge i senga og gjemme seg under dyna i dagesvis, for så å vase rundt i skogen uten mål og mening. Møte opp på barnas treninger med et påklistret smil, bare for å dra hjem og skru av lyset. Servere middag med et smil og være 100% for barna, men gråte litt når ingen ser det. Mørkt. Og det er veldig utypisk meg, som hele livet har vært en utømmelig bøtte med smil og god stemning.

Jeg har alltid vært han fyren som bare smiler og ler og synes at livet er en fantastisk ting, men plutselig traff livet meg som en murstein i panna og jeg ble liggende nede. Utbrent, nedbrutt, kall det hva du vil. Det var som om flammen sluknet og alt ble bare kaldt. Så ble jeg sykemeldt og ga opp alt. Stengte Christina ute og bygde meg et bittelite fort der jeg kunne gjemme meg for verden. Smilte til naboer og hyggelig på butikken, men bak masken var bare et skall av en mann.

Jeg innså ikke hvor ille det var før jeg snakket med mamma på telefonen en dag. Jeg snakket nemlig veldig mye med mamma og pappa i den perioden, og så plutselig en dag kom jeg med en idé om noe jeg ønsket å gjøre og mamma svarte: “Se der Peter, nå hadde du en positiv tanke. Det er veldig bra!”. Da skjønte jeg at det var ille. Jeg trodde jo bare jeg var litt nede for telling, men når dine nærmeste begynner å snakke til deg som en lidende pasient, da kjenner man det.

Den eneste som godt ut av hele situasjonen, var hagen. Hagearbeid ble nemlig min foretrukne terapiform, og buskevekstene på tomta fikk så mye kos og klipp at det begynte å ligne på et kjærlighetsforhold. Så i høst tilbrakte jeg mye tid med grønn hageterapi og den hysterisk morsomme podcasten “My dad wrote a porno” på øret. Også snakket jeg mye med mamma og pappa på telefonen. Etter hvert også Christina, venner og svigerforeldre. Det ble min vei ut av mørket.

Hele denne perioden vurderte jeg å begynne å blogge igjen. Skrive litt for å vekke kreativiteten til live igjen, for er det én ting jeg elsker her i livet så er det å skrive. Men jeg turte ikke. Så for meg et mannskor av hatske stemmer som rakket ned på blogging, som mente jeg var passé, som var lei av blogging, influencere og all den driten der. Så jeg prøvde å skrive bok. En fantastisk bokidé jeg har båret på i snart 10 år. En slags parodisk krim der brunsnegler er erkefienden, og helten er en patetisk skikkelse som hater jobben og elsker kaffe. Men det gikk bare ikke. Fikk ned litt på papiret på gode dager, men selvforakten lukket ned PC-en gang på gang. Det er sikkert ikke bra nok. Plottet er for tynt, morsomhetene er for blasse, kommaene er malplassert, dialogen banal, karakterene for svake og språket medioker.

Pappa sier ofte at når overskuddet forsvinner, så er kreativiteten det første som ryker. Kreativiteten er fløten som flyter på toppen. Han hadde rett, og for et kreativt surrehue som meg er det helt krise. For kreativitet og skriveglede er alt jeg har.

Så jeg kan nesten ikke uttrykke med ord den gleden jeg kjente da jeg postet mitt første blogginnlegg på tampen av november, og ble møtt med en overflod av kjærlighet. Hundrevis av kommentarer som ønsket meg varmt velkommen. Navn jeg kjente igjen fra mange år tilbake og venner som heiet meg på.

Plutselig var jeg liksom tilbake. Jeg leser for tiden en bok av Jordan Peterson der han snakker om at en mannlig hummer som tidligere har vært konge på haugen, men som taper en slåsskamp og blir derangert til en skadet taper, vil gjennomgå en mentall prosess der hjernen omstiller seg totalt. Det er som om den gamle hjernen oppløses og en helt ny hjerne oppstår tilpasset hummerens nye status. For etter et forsmedelig tap vil hummeren endre seg totalt og akseptere sin nye status som en lavtstående taper. Den blir feigere, trekker seg unna og underkaster seg hummer som står høyere på rangstigen. Akkurat sånn føltes det.

Jeg følte meg uverdig og totalt nyttesløs. Hvem vil vel noensinne ansette meg eller lese det jeg skriver, når jeg er slik en talentløs døgenikt av en gjøk? Venner og familie vil selvfølgelig gjøre alt de kan for å overbevise deg om at du tar feil, men ingen snakker høyere enn en skadet hjerne som visker løgner i øret ditt. For når det føles som at hele taket har rast ned i hodet på deg, er det vanskelig å se lyset.

Dette innlegget ble plutselig veldig meg, meg, meg, men det handler også om deg. For det er lov å ha det kjipt. Det er lov å være nede. Livet er ikke bare opp opp opp. Det er livsfarlig å miste troen på seg selv, men det er skummelt fort gjort.

Det finnes mange forslitte floskler, slik som “Grip dagen” og “Ballen er rund”. En av de jeg derimot alltid har lent meg til, men aldri virkelig har forstått før nå er: Du er din verste kritiker. Alle de stemmene som sa at jeg ikke var god nok, alle de jævlene som holdt meg nede, som fikk meg til å gå på veggen og som holdt meg nede så lenge, de var bare i mitt eget hode.

Så hjelper det selvfølgelig heller ikke når man møter noen som på sett og vis er en manifestasjon av de slemmeste stemmene man har i hodet, for da får man plutselig en bekreftelse på at stemmene hadde rett likevel. Og da faller man fort. Men vit at det er deg selv som bringer deg ned. Hvis man gir andre makten til å bringe deg ned på kne, så har man allerede tapt. Da er du en hummer på vei til å bli en trist skygge av deg selv.

Og da kan det bli stygt, for plutselig begynner man å stole mer på andre enn man stoler på seg selv. Og man tror jo gjerne det beste om andre, men ikke alle har de beste intensjoner på agendaen. Noen klapper deg på skulderen, andre bruker skuldrene dine for å klatre høyere selv. Noen står over deg for å dra deg opp, mens andre bare liker å se deg ligge nede.

I blant kan det være vanskelig å se forskjell på en livslinje og en slange, men innerst inne vet du alltid hvem du kan stole på. Stol på magefølelsen og stol på deg selv. Så mener jeg ikke at man skal gå blindt gjennom livet med skylappene på, men vit at din beste venn og din verste fiende sitter først og fremst i ditt eget hode. Eller for å si det sånn: Det var først i høst jeg virkelig forsto teksten i “Styggen på ryggen” av OnklP & De fjerne slektningene.

Takke telefon, rører ikke post.

Jeg har alltid likt den sangen, men det var først i høst at jeg brøt sammen i tårer da jeg faktisk forstod den. For det var en periode jeg blokkerte ut alle. Christina, venner og familie. Jeg stoler ikke på noen, jeg stoler ikke på meg selv. Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste.

Men hvis styggen på ryggen er den du prater med mest, fortell det til noen. Spesielt om du er mann. Vi menn er så ufattelig dårlige på å snakke om følelser og tar heller kampen på innsiden. Men den som slåss alene mot styggen, vil alltid tape. For styggen kan lett dra deg ned, du vet bare ikke at styggen er deg selv. Vit det. Styggen er deg selv.

Gjennom flere måneder med mye mental jobbing har jeg heldigvis klart å reise kjerringa. Jeg vet nå min verdi og min plass i verden. Men faen, det var tøft en stund der.

Kreativiteten er tilbake og gleden over alt som livet har å tilby. Det hørtes veldig dystert ut. Jeg var aldri suicidal altså, jeg følte meg bare 100% ubrukelig. Men jeg holdt det sammen for barna. Klistret på et smil og tok regningen når de var borte. Og nå som et nytt år har velsignet oss med sitt nærvær, ser jeg mot en ny vår med iver og glede. En større og sterkere hummer er i ferd med å utvikle seg i hjernen. Jeg vet hva jeg ønsker å gjøre i livet og jeg vet bedre enn noen gang hva jeg virkelig ikke ønsker. I løpet av en mørk høst har jeg lært meg selv å kjenne bedre enn på tusen varme somre, og jeg vet at denne erfaringen vil styrke meg for resten av livet.

Så nå er det opp, men det var ned en ganske god stund. Og sånn er det her i livet. Noen ganger er man oppe, andre ganger er man nede. Det er helt normalt og bare sånn livet er. Alt man kan gjøre er å lære av det, og sørge for å gjøre alt man kan for å ikke havne i kjelleren igjen. Og hvis man gjør det, vit at det alltid finnes en vei ut. Solen er der oppe et sted, du ser den kanskje bare ikke bak alt uværet. Men den er der. Solen skinner alltid for deg, du må bare finne den.

 

// Solen er alltid der oppe et sted ❤️

* Følg Pappahjerte på Facebook *