2 coole – klare for skole!

Reklame | Lindex

Så har det altså skjedd. Året har kommet da vi har TO SKOLEBARN i hus. Det er for vilt!

Men sånt må jo selvfølgelig feires med nye klær til skolestart. For eldstemann har vokst som en godt gjødslet solsikke i hele sommer, og lillesnupp trenger dobbelt av alt til skole og SFO (og glemmekassa…), så i år trenger vi mye nytt til skolestart.

I den anledning tenkte vi det kunne være moro å prøve et lite stunt. For her i huset er det typisk Christina som er innkjøpsansvarlig på klesfronten. Hun vet hva som matcher, hun vet hva som trengs.

Så hva ville skjedd hvis jeg og kidsa tar over rollen som innkjøpsansvarlige for klær til skolestart?

To apekatter, snart klare for skolestart!

 

Som en mann som er flinkere i gresk lyrikk enn shopping, fryktet jeg at det ville ende i fiasko.

Lindexvar derimot såpass freidige at de utfordret meg til å kjøpe klær til skolestart hos dem, fordi de var sikre på at barna og jeg ville finne alt vi måtte trenge hos dem. Og de tullet ikke!

Jeg visste på forhånd at Lindex var et sikkerstikk for klær til skolestart, men jeg hadde virkelig ikke forventet å finne komplett garderobe til begge skolebarna på ett og samme sted.

Bare se på litt av det vi fant!

Varmt hvetebrød? Glem det. Minecraft t-skjorte er det som gjelder!

 

Denne stripebuksa er 10 av 10!

 

Mørkegrønn bomberjakke – kaboom!

 

Den regnjakka 😍  Rosa tigre kan bli våte i pelsen, de også.

 

Vi fant asså så mye fint! 🤩

Eldstemann er litt som meg, så han fant de plaggene han likte og sa «Sånn, da kan vi gå» etter 5 minutter, men lillesnupp ble der helt seriøst til stengetid. Jeg måtte dra henne ut av prøverommet til slutt!

Og etter en særdeles vellykket handletur, ble klærne dessuten godkjent med trampeklapp av øverstkommanderende, så nå er vi over middels klare for å ta fatt på aller første skoledag over helgen.

 

Når du bare MÅ ha en fin trampoline-kjole 😂

 

Kul WCT-jakke og skate-t-skjorte 😎

 

Bukse med glinsende sidestriper og en myyyyk genser 😍

 

Lindex har olabukser i alle former og fasonger!

 

…og varme jakker til kalde høstdager 🍁

 

Har du også skolebarn? Da kan det glovarmt anbefales å ta turen innom din nærmeste Lindex-butikk eller Lindex.no for absolutt alt du måtte trenge av klær til barnas skolestart.

Har du litt mindre barn, har Lindex også en praktisk sjekkliste til barnehagen! Her får du komplett oversikt over alt man måtte trenge for en vellykket start i barnehagen. Og det er, som alle småbarnsforeldre vet, mye. Men Lindex har alt 👍

Kjoler, kule t-skjorter, regntøy, støvler, bukser, topper, undertøy, ulltøy – Lindex har alt av klær for en smartere skolestart.

…og masse fint til deg selv i samme slengen 😉 👍

Cool, grønn hettegenser 😎 👍

 

⭐️  SKOLESTART-SALG! ⭐️

Fra 13 til 23. august får du 20% på HELE barnesortimentet til Lindex! Det gjelder både i butikk og på Lindex.no. Løp og kjøp! 😄

 

–> Klær til skolestart? Sjekk ut Lindex.no

Norges treigeste oppussere?

I sommer fant Christina ut at det var på tide å begynne å pusse opp gangen. Midt i ferien med to barn i konstant aktivitetsmodus…

Da fant hun ut at det var på tide å rive ned tapeten i gangen.

Og da snakker vi altså om en tapet som etter min mening helt fint kunne stått i 10 år til. Den gamle eieren hadde lagt mye tid og kjærlighet i den tapeten og jeg synes den var kjempefin. Joda, litt rufsete i kantene og på vei til å falle av veggene her og der, men ellers tiff toff.

Men neida, den skulle ned. Og det var ikke som om det var etter en prat vi hadde, en felles forståelse eller noe i den gata. Jeg kom inn døra en dag og der lå lange remser som slangeskinn på gulvet.

Men okei, det blir et moro prosjekt vi kan gjøre sammen. Og jeg mener, hvor lang tid kan det ta? Det er jo bare litt tapet og noen strøk med maling? Trodde jeg. Det er nå 8 uker siden og gangen ser fortsatt ut som et bomba horehus.

For vi har barn vi skjønner du, og håndlag som en vrengt oter. Derfor tar ting veldig lang tid i utgangspunktet, og når vi først har begynt på noe blir vi avbrutt. Mamma ditt, pappa datt. Lage ditt, gjøre datt. Og så vil man jo ikke bruke barnas magiske sommerferieuker på særs umagisk tapet.

Men nå hadde vi jo allerede startet, sånn atte da gikk vi for litt av begge. Pusse opp litt, sommerferie litt. Prioritere oppussing og prioritere barna om hverandre. Og den drakampen vant barna. Stort!

Resultatet er at vi nå i hele sommer har levd med skohyller i stua, jakker slengt litt her og der, og 5 minutter med helhjertet innsats mellom slaga. Som jo utgjør en ganske halvhjertet total.

Så skal det også sies at å «bare rive tapeten» er en langt mer omfattende jobb enn man selvfølgelig tror. For under tapetet møtes man jo ikke akkurat av maleklar vegg. Å langt derifra!

Og når dette prosjektet sprer seg utover rundt 8 ulike vegger, som alle seg helt ulike ut under tapeten + all ekstrajobben som kommer når mor i huset får for seg nye prosjekter underveis («Vi skulle ikke lagt nye lister da?», «Oj, vi må nok male taket også», «Vi skulle ikke malt den ene veggen, men tapetsert den andre da?”), så begynner klokka å tikke. Voldsomt.

Men én ting var vi enige om hele veien. Vi SKAL være ferdige til vi får besøk av søsteren min og hennes familie. Det er heldigvis mange uker til, så innen da vil det se ut som et interiørmagasin her.

Veggene ser fortsatt ut som ruiner etter andre verdenskrig og den fredagen som lå så godt gjemt langt bak i horisonten et sted… er nå på fredag.

Sånn atte, jeg er ikke sur altså. Alt jeg sier er at jeg er ikke den eneste som er dårlig på planlegging her i huset. Men samtidig er det jo moro å ha et felles prosjekt å sysle med i jula 😂

 

// Noen treigere? 😆 🙈

Sommerens blinkskudd ❤️

Jeg ELSKER dette bildet!

Tatt i forrige uke på hytta. Det jeg liker så godt med bildet er at det viser selve definisjonen på et lykkelig øyeblikk. På hytta en lun sommerkveld. Bare fiskestanga, spenningen og stillheten.

At jeg føler det sånn er nå én ting, men å se min egen datter stå der og merke at hun nyter stunden hun også, det binder oss sammen som far og datter. Vi er samme ulla, vi to. Og det er sånt som varmer langt inn i hjerterota ❤️

I bakgrunnen høres lyder og latter fra inne i hytta, og man gleder seg litt til å komme tilbake. Men akkurat nå er det ingenting som slår dette øyeblikket. Bare stå på brygga og se utover det blikkstille vannet mens man nyter stillheten og roen. Se solen snike seg til sengs mens den maler fantastiske bilder på himmelen.

Vite at snart venter en deilig seng og en god natts søvn innhyllet i sval hytteluft med en eim av lyng og blåbær. Og i morgen venter nye eventyr. Skal vi fiske, skal vi bade? Skal vi kjøpe is, skal vi grille? Kanskje plukke bringebær? Eller sopp? Hvem vet. Vi er på hytta og alt kan skje.

 

Det er sommerferien 2020 og dette er bildet som har limt seg fast i hukommelsen som et glanset postkort fra alle de fine minnene ❤️

Heisann sommer, ha det da 🌼

«For jeg har reisefoooorbud» synger vi så det rister i sladrespeilet. Mamma og pappa foran, apekattene bak, på vei til hytta for årets første sommerferie.

Så varmt i været at lakken smelter av bilen, og det lille vannet ved hytta føles som et boblebad uten bobler.

Det er første dag i skoleferien og livet er på topp. Kanskje den beste dagen av alle. Ekstatisk i øyeblikket og foran seg har man et nærmest uendelig antall sommerdager som skal fylles med glede, lek, is og sol. Starten av ferien er så nær man kommer euforisk lykke.

Og i år har vi virkelig hatt noen fantastiske sommeruker sammen med barna.

På fisketur med farfar, på grillings hos mormor og bestefar, på bærtur med farmor, på stranda, i vannet og alle de stedene som utgjør en komplett 3-retters av fantastiske minner.

Men så plutselig er det over. Sommerferien står igjen på brygga, mens vi seiler sakte mot horisonten og vinker farvel.

Det er lett å bli melankolsk i en sådan stund, men er det så ille da?

Vi har hatt noen fantastiske uker, men nå er det tilbake til rutiner. Til jobb og til hverdag, til venner og helg. Tilbake til det trygge og faste, bare med en stor bag fullstappet med sommerminner. Og det er nå vi skal leve på de minnene. Snakke om alt det vi opplevde, og gjenoppleve det igjen.

Som den gangen farfar ramlet ut av kanoen og rett gikk i vannet. Når vi sto der på brygga og holdt pusten, før vi alle brøt ut i kollektiv latterkrampe. Var det sommerens beste minne?

Helt ærlig blir jeg liksom litt stresset av sommeren uansett. Det er så skyhøye forventninger til hver eneste dag, at ingenting blir nesten godt nok. I juli forventer man skyfri himmel og 30+ hver eneste dag, noe som gjør at litt vind og regn føles som et spark i bjellene.

Derfor skal man ikke undervurdere høsten. Ingen forventer noe av en høstdag i september, men plutselig kan det slå til og bli full sommerbaluba. Og en uventet sommerdag i september slår pissregn i juli ned i støvlene 😋

Så nå er tiden inne for å leve på minnene. Enda er det mye sensommer igjen, men det kan jo være greit å forberede seg.

For vår del er det nok på høy tid uansett, for barna begynner å bli klare for en omveltning nå. Alle lekene er lekt med, nå savner de venner, aktiviteter og skolestart. Fotballtrening og lørdagsgodt. Blir fint det.

Høsten er dessuten en høytid for kakao og kos i sofakroken. Det er kanskje ikke like moro som en solfylt dag i dyreparken, men det er billigere, koseligere og helt fritt for apebæsj 🐵 💩

// God sensommer! 😄

Den store stolpejakten!

Klar for å prøve noe nytt og morsomt med familien? Prøv Stolpejakt! 😄

En sommer uten store planer kan fort bli lang og rastløs med to små barn i hus. Så da passer det jo perfekt med aktiviteter som er moro for store og små.

Lenge har jeg hørt prat om Stolpejakten, men jeg har liksom aldri gitt det et forsøk. Denne uken har vi prøvd det for første gang og nå er hele familien HEKTA!

Stolpejakten går ut på å finne egne merkede stolper som er plassert rundt om i hele Norges land. Stolpene er for det mest plassert sentralt i ulike kommuner, men man må også belage seg på noen turer i skog og mark om man skal få med seg alle.

Det letteste er egentlig bare å laste ned «Stolpejakten» som egen app og sette i gang. Inne på stolpejakten.no får man også mer info, komplett kart over alle landets stolper etc.

For oss voksne er det moro med noe nytt å finne på med barna, og for barna er det som en slags variant av Pokemon Go – bare med ekte stolper istedenfor digitale dyr. Og vet du hva? De digger det!

Det trigger konkurranseinstinktet og det er overraskende moro å følge kartet på mobilen, se at man nærmer seg en stolpe og begynne å sniffe etter den som en sporhund.

Til nå har vi bare vært på 4 ulike steder i nærheten, men i helgen hadde vi blant annet en kjempefin runde i fantastisk vakre Bøkeskogen og til helgen venter Stavern.

Hadde det ikke vært for Stolpejakten hadde kanskje store deler av søndag blitt tilbrakt hjemme, men i stedet kom vi oss ut på tur, storkoste oss i timevis og oppdaget vårt eget, hemmelige bringebærsted i utkanten av Bøkeskogen 😊

Tanken er at man skal gå fra stolpe til stolpe og få en god porsjon trim underveis, men med barn med på lasset og spesielt ved dårlig vær, er det også lov å jukse litt. Enten med bil eller sykkel 😉

Så hvis dere er på utkikk etter gratis moro som engasjerer hele familien – sjekk ut Stolpejakten! Det er over 7000 stolper plassert rundt om i landet, så man blir ikke arbeidsledig med det aller første heller 😉

// Stolpejakt – gotta catch em all!

Turist i eget fylke

Denne uka skulle jeg ligget på en kritthvit strand med asurblått hav, en drink i klypa, sunblock på grevet og «dos helados para los niños, pårr favor». Men hey, i disse korona-tider må man improvisere litt.

Og det har sine fordeler, for ellers ville vi kanskje aldri få opplevd den fantastiske dagen vi hadde som turister i eget fylke 😊

 

Etter frokost dro vi nemlig sammen med farmor, farfar og Terkel for å besøke en av Larviks store stoltheter: Mølen.

Mølen er en del av en endemorene fra istiden og har blant annet en kjent rullesteinstrand med ørten ulike steinsorter som isen har dratt med seg fra mange steder i landet.

Mølen er dessuten et yndet reisemål for surfere og turister, og i går også for en liten gjeng med lokale kjentfolk.

Det slår meg gang på gang at naturen trenger ikke annet enn seg selv for å være interessant! Her hjemme må man liksom sukre pillen med nettbrett og leker for at dagen skal gå, men ute i naturen flyr timene av seg selv. Studere spennende steiner, klatre i trær, leke i vannkanten, løpe rundt og ha det som plommen.

Timene flyr og man har det aldri så bra som når man er på tur. Trenger ikke være parasoll-drinker og «hola señor», kan også være bare en oppdagelsesferd i nærheten.

Det er så lett å tenke at man må planlegge ting å finne på, men ute i naturen går liksom alt av seg selv. På stranda, i skogen, på fjellet, ved vannet – barn finner alltid på noe å gjøre.

 

Så blir det jo også litt ekstra kos når farmor og farfar spanderer lunsj hos Larviks beste baker etterpå! 🍰

Nevlunghavn Bakeri er alltid like hyggelig å stikke innom. God mat, trivelige folk og utsøkte kaker. Smaker ekstra godt etter et par timer med saltvann og vind i fleisen 😊

Så takk for en fantastisk dag, kjære Larvik, vi gleder oss allerede til hva morgendagen bringer for en liten familie på kortreist, korona-ferie ☀️🇳🇴

En epoke er over 💔

Jeg husker så utrolig godt den første dagen jeg satt i bilen utenfor barnehagen. Satt og så på den store uteplassen, de røde husene med barnetegninger i vinduene og fargerike fuglekasser på trærne. På barna som løp rundt og ropte ekstatisk. Store og små om hverandre.

Jeg husker jeg så på de eldste barna og tenkte, herregud de der er jo nesten voksne! Er det egentlig forsvarlig å la de gampene der få løpe fritt rundt mitt vakre lille barn? De kan jo løpe ham rett ned, som oksene i gatene av Pamplona.

Og de trærne, er ikke de fryktelig høye? Jeg vet jeg alltid har snakket for at barna skal få vokse opp med å klatre i trær, spikke pinner, falle og slå seg, men nå som jeg står her… vi skulle ikke bare satt en liten politisperring rundt et par av dem da?

Du skjønner, jeg har en skatt av porselen her og verden ble plutselig så veldig skummel.

Men jeg tenkte også: Dette blir bra. Ikke bare bra, det blir fantastisk. Men også evigvarende. Jeg mener, hvor lenge er barn i barnehagen? 4-5 år? Herregud, det er jo dobbelt så lenge som han har levd! Her kommer vi til å være for alltid.

Det var så langt inn i fremtiden, at jeg ikke klarte å se for meg at det noensinne ville ta slutt. Og det var mens vi bare hadde én. Da vi fikk en til og et nytt barnehageliv skulle påbegynnes, fikk jeg bekreftet barnehagens evigvarende tilstedeværelse.

Vi er sånne barnehageforeldre og det kommer vi alltid til å være.

Men det er vi ikke lenger nå.

 

På fredag lukket vi porten til barnehagen for aller siste gang. Eldstemann har blitt stor nok til å forveksles med de ansatte, og lillesnupp har fått sin første skolesekk.

En epoke er over, en ny kan begynne. Ikke lenger sekk i barnehagen, men to på skolen. Og jeg føler for å saksøke urmakeren i bygda. Jeg vet at folk sier dette ofte, men hvor ble tiden av?!

 

Alle de årene jeg ikke klarte å se slutten av, hvor er de nå? Står igjen på parkeringsplassen mens vi kjører videre til et nytt sted i livet. På alle måter fint, men også litt mollstemt. Sånn det alltid er med minner.

Denne ballen som måkes rett over taket, gir vel et ganske greit bilde på tiden som har skutt fart.

 

Jeg har hørt fra flere at barnas konfirmasjonsdag kan være tøff for foreldrene, og til nå har jeg tenkt at det heldigvis er ufattelig langt unna. Men jeg ser jo nå at snur jeg meg rundt, så står jeg plutselig der med den rosa sangen i morgen.

Så grip dagen, lev i nuet og bruk alle klisjeer du vil – bare husk at livet det er her og nå. Dagen i dag vil være dagen du savner i morgen.

// «Alla dessa dagar som kom och gikk, inte visste jag att det var livet» (Stig Johansson)

10 år med deg! ❤️

I dag kom jeg over noe rart. For 10 år siden i dag, ble vi venner på Facebook, du og jeg. Tenk om vi hadde visst da, hva en uskyldig liten venneforespørsel skulle føre til.

Hei, skal vi bli venner?

Ja, gjerne.

 

Hei, skal vi bli kjærester?

Ja, veldig gjerne.

 

Hei, skal vi få to fantastiske barn, flytte til Larvik og leve lykkelige sammen resten av livet?

Christina likes this.

Peter likes this.

 

Sånn er livet altså.

I det ene øyeblikket sitter man i sofakroken og slenger ut en halvhjertet venneforespørsel til en søt jente med søt hund og glimt i øyeblikket, og plutselig sitter man i sofakroken på hytta med to små barn som spiser is og man ser på hverandre og tenker at livet egentlig er ganske perfekt.

Og det hadde ikke blitt noe av uten facebook. Uten sommerfuglenes vingeslag og 1000 små tilfeldigheter. Kunne like gjerne vært singel et sted i verden og lett etter meningen med livet. Men så plutselig sto den bare der på dørterskelen og banket.

10 år siden i dag. Fra ukjente venner til to barn og huslån og småkrangler om å kjøpe robotgressklipper eller ei. Fra vårt første hei til vil du være min for resten av livet.

/ Peter likes this ❤️

5 regler om banning

1. Det er stygt å banne.

2. Den som banner har tapt.

3. Banning er et tegn på dårlig ordforråd.

4. Hvis du føler for å banne – tell til 10!

5. Det er aldri greit å banne.

 

 

Selv ikke når du står på kjøkkenet og gleder deg helt sykt til frokost, men så klarer du selvfølgelig å skumpe borti den s***** stekepanna, sånn at de j**** eggene flyr gjennom lufta og lager et h******* søl utover hele gulvet.

Og så faller selvfølgelig den s***** stekepanna og treffer deg rett på storetåa! Smerten er så intens at du setter i et h******* brøl og gir f*** i hele greia.

Så da blir det ikke nydelige speilegg og bacon til frokost, men s***** h******* j**** f****** frokostblanding.

 

Søren.

Mvh, Pappa med forklaringsproblem 😅🙈

Erotisk novelle i korona-tider

De hadde kjent det i flere dager, begge to.

De lange blikkene, det skjulte smilet, den forbudte gleden.

Det gikk noen uker da de begge gikk og tenkte på det. Passer seg jo fryktelig dårlig på en arbeidsplass, spesielt nå om dagen, men kjemien lot seg ikke stoppe.

Begge følte et presserende behov for naken hud mot hud. Bare to mennesker tett inntil hverandre og ingenting annet. Det lå kroppskontakt i luften.

Og i går, etter mange timer i konstant venting på det uunngåelige, skjedde det.

Vi var alene på lageret da det skjedde. Jeg liker å tro at det var tilfeldig, men jeg lurer ingen. Vi visste begge at dagen ville komme. Kanskje var det også bare universet som førte oss sammen.

Opptakten til vårt forbudte lille øyeblikk var som en buktende slange som sakte men sikkert kveiler seg rundt byttet, men anslaget var kontant som bittet.

Hun strakk seg etter en teip-dispenser, jeg strakk meg etter en penn. Og boom, der var det. Overarm traff underarm og våre kropper møttes.

 

– “KROPPSKONTAKT!!” brølte vi høyt, synkront og panisk, før spruten sto i taket fra to flasker antibac som ble tømt i rekordfart.

Det ble ikke noen langdryg formiddag med frokost på sengen, sigaretter og fransk jazz, men da vi var ute av transen og antibacen hadde tørket fra hender, gulv og klær, var vi begge enige om at det var verdt det.

7 uker uten menneskelig kontakt gjør noe med deg.

 

Hilsen,

Underernært klemmer på 8-ende uka 😅🙈