Rist på rockesokken!

21. mars markeres den internasjonale dagen for Downs syndrom med Rockesokker! Er du med?

For 21. mars er Den internasjonale dagen for Downs syndrom og på denne dagen har det vokst frem en veldig kul markering. Rockesokk!

Hva er det?

Rockesokk er rett og slett bare at man går med to ulike sokker hele dagen for å vise at man setter pris på mangfold og at vi alle er forskjellige.

That´s it! En symbolsk liten markering, for å hylle mangfold og nestekjærlighet.

På den ene eller andre måten – alle er vi forskjellige.

Og det er i hvert fall jeg takknemlig for, for tenk om hele verden skulle vært som meg? Da hadde vi ikke landet på månen på denne siden av år 1 000 000 i hvert fall.

Det ville vært en lystig verden med mange high fives og god stemning, men lite annet. Ingen ville hatt hus å bo i, internett ville ikke vært oppfunnet og det er høyst tvilsomt at vi i det hele tatt ville hatt ild.

Det er forskjellene som binder oss sammen, det er mangfoldet som gjør oss sterke. Sammen.

Og på en dag som denne ønsker vi å feire mangfoldet og at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av egenskaper og diagnoser. Vi er alle ett.

Så la oss prise og verdsette mangfoldet, og markere dette på Den internasjonale dagen for Downs syndrom i dag.

Jeg synes initiativet med #rockesokk er en utrolig fin ting, og har derfor kombinert to av mine høyst elskede sokkepar til en crazy sokkecombo i dag.

Og jeg håper du vil gjøre det samme.

For samhold, mangfold og kjærlighet 😊❤️🧦

Vis din støtte –> Sjekk ut Rockesokk 2019

#rockesokk

Når begynner våren?

Svaret vil kanskje overraske deg.

For våren begynner… i dag!

Jepp, akkurat i dag. Ikke i morgen, ikke sånn ca. om noen uker, men spesifikt i dag! Onsdag 20. mars.

Hvordan vet jeg det? Fordi barna har spurt Siri 😆

Jeg tuller ikke. I helgen plukket barna opp nettbrettet og spurte:

– Siri, når begynner våren?

Og Siri svarte:

– “Våren begynner på onsdag”

Ingen videre forklaring, ingen ”Våren begynner 7 fullmåner etter Jesu´ oppstandelse” eller noe i den gata. Bare ”Våren begynner på onsdag”.

Så da vet du det. Våren er nå!

Må for øvrig berømme barna for å stille et så herlig spørsmål til Siri. Det er sånne ting som er så fantastisk med barn. De spør bare rett ut om det de lurer på. Tenker ikke over om det høres dumt ut eller søker på google, de bare spør.

Og jaggu får de også svar. Ikke fra mamma, ikke fra pappa, men fra familiens klokeste hode: Siri.

/ 🌷😅

 

P.S. Viser seg at det er vårjevndøgn i dag. Det hadde jeg selvfølgelig ingen anelse om, men fant det ut da jeg googlet litt i forbindelse med dette innlegget. Siri var heldigvis på ballen 😄

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Når du sover

Det får meg kanskje til å høres ut som en gærning, men jeg elsker å ligge å høre på deg sove.

Trygt og godt ved siden av meg. Vite at nå er dagen over og min lille båt er trygt i havn. Sover og vugger på drømmenes bølger, ligger og lader til en ny dag gryr.

Det er som om resten av verden tar seg en velfortjent hvil. Ingen kjører eller tuter eller kræsjer eller krangler. Lyden av pusten din er alt. Rolig, trygg og harmonisk.

Tenk om alle hadde hatt det litt sånn hver eneste dag. Med en som deg. Bare ligge og føle på kjærligheten. Helt i ro og oppslukt av kjærlighet. Pusten som går i en taktfast, hypnotiserende rolig rytme.

Den klipper stresset i to og senker skuldrene til skulderhøyde. Det er som en indre, meditativ sjelereise og plutselig er man seg selv igjen.

Som ved en religiøs åpenbaring. Og det slår meg: Det er jo dette livet handler. Dette øyeblikket. Denne vakre, lille skapningen som ligger her og puster trygt i natten.

Rommet blir en liten verden og alt utenfor er ingenting. Her inne er du alt. Her med meg, og bare oss to. I hele verden.

(depositphotos.com)

/ Foreldrelivet ❤️

Mr. Handyman slår til igjen

Det er søndag og Peter er ute i hagen. Vinden blåser som på fjellet og regnet pisker inn med jevne mellomrom.

Jeg går med podcast på øret, flanell på kassa og vernesko på tottene. Jeg jobber. Bærer planker og avkapp ut i hengeren. Samler rask i store lass og bærer med sterke armer.

Inne sitter kone og barn og gjemmer seg fra været. Her ute er bare meg. Mr. Handyman.

Og jeg er litt stolt av meg selv. Flinke gutten som er ute og jobber i ruskete søndagsvær. Dette ville jeg aldri gjort før. Ville bare holdt meg inne og sagt at vi får ta det til uka. Og så sagt det samme igjen neste søndag.

Men ikke denne karen, nei. Jeg har blitt handy nå. Praktisk, flink og nevenyttig. Og det slår meg at jeg minner meg selv litt om Charter-Svein. I siste sesong av Kjendis-Farmen fikk man se hvordan han gikk gjennom en fantastisk forvandling.

Da han kom inn på farmen følte han seg keitete, usikker og klønete. Han som alltid skaller borti ting og kløner det til. Praktisk arbeid var ikke noe for ham.

Men etter hvert som han mestret utfordring etter utfordring, steg selvtilliten til det nivået der han nærmest følte seg som et helt nytt menneske.

Der er jeg nå. Jeg er ikke han slappe, upraktiske kløna lenger. Jeg er et arbeidsjern. En praktisk gårdshest som bare går og går.

Og selv om det er søndag, må jeg nok ta en rask runde med saga. Det er sånt vi mandige menn gjør. Hakker opp planker så sponspruten står. Kanskje litt dumt å sage og herje på en søndag, men hey: Her bor en handyman!

Tenker jeg.

Og skaller hodet rett i taket på garasjen.

Går i bakken, mister planker, fossblør fra hodet og må løpe inn til Christina og be om hjelp.

Og det slår meg:

Jeg er ikke handy.

Jeg er Charter-Svein.

FØR Farmen.

/ God ny uke!

Trøtt pappa lurer

Hvorfor er det sånn at når man prøver å vekke ungene på en ukedag, så er det som å dra en grevling ut av hiet?

De nekter å våkne, er trøtte som rumpepinner og kjemper imot med nebb og klør.

Selv ikke om man prøver å dra fra gardinene, herje litt med dyna, skru på lyset, eller pirke borti dem med fingeren som en pinne på en slange.

Det kan ta en halv evighet å få dem til å våkne og noen morgener har man mest lyst til å dra dem ut av senga med en vinsj.

 

Men..

Samme tidspunkt på en lørdag..

NØYAKTIG samme tidspunkt..

Hva skjer da..?

 

Pappa pappa PAPPA!

PAPPAAAAA!!

Det er morgen! Wohoo!!

Stå opp, jajajajajaaja, det er MORGEN!

PappaPappaPappaPappa!

 

Hvorfor..?

/ Spør for en venn 😆

Den magiske linsepennen

Bruker du linser? Sliter du med å ta på de glatte små jævlene hver eneste gang? Her er redningen!😆

Jeg prøver å slutte å banne. Virkelig.

Jeg har blitt ganske flink og kan nå miste ting i bakken uten å sende av gårde en banneskur så mektig at malingen begynner å flasse av veggene.

Men når jeg prøver å få på linsene, da ryker hele balansegangen. For jeg blir så forbannet av å stå der og tukle med små glassmaneter som nekter å oppføre seg.

Så må man stå og pirke seg selv i øynene og få stadig mer vondt etter hvert som de mislykkede forsøkene kommer opp i to- og tresifrede antall.

Dette skrev jeg faktisk om for ganske nøyaktig ett år siden i innlegget ”Ukas krangel: Linsesatan”, der min krangling med en kukete linse førte til slutt til en kjempekrangel med frua.

Viser seg at det gjør noe med humøret til frua å høre gubben stå på badet og banne i 45 minutter i strekk ✌️

Men nå har jeg funnet en nærmest magisk løsning: Linsepenn!

Jeg vet ikke hva det egentlig heter, men kall det en linsepenn, linsepinne eller linsestav.

Det er altså en liten pinne man legger linsen på, så fører man pinnen mot øyet og klemmer på den, og via et smart lite sugekopp-system slipper den linsen rett på øyet. Hele prosessen tar noen få sekunder og funker på første forsøk HVER gang!

Ikke 45 minutter med banning, bare en liten pinne som redder forhold, tid og mental helse 👍

Jeg fant ut først I DAG at linsepennen visstnok også skal kunne brukes til å ta linsen av øyet igjen. Det har jeg ikke prøvd enda, men sverger til den gamle teknikken med å krafse og klø i øynene som en sulten tiger på jakt etter biff.

Så neste gang blir det linsepenn der også.

Jeg aner ikke om linsepennen er å få kjøpt i Norge, men jeg bestilte den for et par kroner på Aliexpress.

Jeg kjøpte også et annet kit som også inkluderer en linseklype som visstnok skal brukes til å klype linsen av øynene, men det har jeg aldri fått til å funke. Men sjekk det gjerne ut hvis du vil 👍

Bestiller du fra Aliexpress koster det nesten ingenting (typ 5 kr) og frakten er gratis, men det kan ta noen uker før det kommer frem 😆

 

–> Linsepenn finner du her

–> Kit med linsepenn + klype finner du her

 

/ Happy linsing!

P.S. Dette innlegget er absolutt ikke sponset, men bare en håndstrekning til andre desperate øyekrafsere der ute 😊👌

PMS er en merkelig ting

12 ganger i året kommer den på besøk for å rasere hele huset.

Rive opp gleden og lage dårlig stemning.

Det er som en sur sokk som plutselig dukker opp og gnir seg i ansiktet på folk. Veldig mot deres vilje, men den lar seg ikke stoppe. 3 dager i strekk.

Og det rare med PMS er at jeg aldri innser at den er på besøk, før det er for sent. For det er først når PMS-en forsvinner og stemningen går tilbake til det normale, at man innser hva som har skjedd.

Det er litt som dagen før influensaen slår ut for fullt. Du vet ikke enda at du er syk, du føler deg bare litt krank, pjusk og utafor. Og det er først når du ligger under dyna med en kropp som verker og en feber som herjer, at du innser hva som foregikk dagen før.

Sånn er det med PMS.

Det er ikke før Christina og jeg har gått fra et forhold fylt med hverdagskjærlighet og glede, til å krangle om idiotiske småting 3 dager i strekk og truer med å gå fra hverandre over en sur kjøkkenklut i vasken eller brukte sokker på badet, at jeg innser det.

Og det er gjerne ikke et sekund for sent, for etter bare tre dager med PMS i hus, er man allerede over middels klar for å prøve seg på ungkarslivet igjen.

Men det er jo ikke bare Christina som blir et monster disse dagene, for hennes syklus smitter over på meg og gir meg Passiv PMS. Jeg blir sur fordi hun er sur, og siden jeg ikke er smart nok til å innse at det er PMS på gang, tenker jeg selvfølgelig at det har klikket for Christina og at forholdet vårt er på vei utenfor stupet.

Men akkurat da pakker PMS-en snippesken og forsvinner like fort ut av livet som den kom. Brått er gleden, kjærlighet og gløden tilbake. Fuglene synger og sommerfuglene tar til vingene, i magen som i hagen. Livet er bra igjen ❤️

Så på en måte er det nesten litt bra med PMS, for det får deg til å sette pris på alle de gode dagene uten PMS.

Det er liksom ikke før det går skikkelig dårlig at man innser hvor bra man hadde det, og der er PMS-en god. For Christina er verdens søteste, morsomste og kuleste dame til vanlig, men tre dager i måneden forvandles hun til en liten drage med en torn i poten.

Og det tror jeg nå endelig jeg har lært. Når det plutselig en dag, og ganske ut av det blå, klikkes i vinkel for en ussel sokk som ikke ligger på plassen sin, bør det gå av en alarm.

Ikke jag deg opp for småting, bare vær ekstra varsomme hvor enn du går og pirk for all del ikke borti dragen. Bare kjøp inn sjokolade, finn frem rustningen og gjør deg klar for en tøff helg 😆

 

Hør mer om PMS og parkrangler i Episode 14 av Gjesterommet: ”PMS, poker og fasaner”

 

P.S. Gjesterommet er selvfølgelig tilgjengelig i iTunes, i Soundcloud og overalt hvor podcast finnes. Bare søk etter “Gjesterommet” 🎉

/ ”PMS er for sinne, som alkohol er for ærlighet” – Peter, 2019 😂✌️

Hvilken årstid liker du best?

Vi er på vei til skolen og 7-åringen spør meg mens han sparker toppen av en snøklump, så en haglebyge av isete snø spruter utover veien.

– Pappa, hvilken årstid liker du best?

Jeg har jo tenkt over dette mange ganger før, men på vei inn i en helt ny årstid synes jeg spørsmålet fortjener en ny vurdering.

For alle årstider har sine fordeler og ulemper. Samtidig ble jeg også nysgjerrig på hva alle andre mener.

Først tenkte jeg at alle selvfølgelig ville mene det samme som meg, men så viste det seg at min egen sønn, mitt eget kjøtt og blod, mente det stikk motsatte av meg!

Han svarte nemlig vinteren. Jeg ser den altså, vinteren er fin. Han elsker å ake, man kan gå på ski, også smaker det så utrolig godt med en kopp kakao når man kommer inn igjen.

Dessuten opplever jo han stort sett bare det som er fint med vinteren. Han slipper unna endeløs snømåking og skraping av bilvinduer. Vi kler opp barna i 98 lag med ull så fort det tikker inn en blå på gradestokken, så ikke fryser han spesielt mye heller. Og han legger seg så tidlig at sene sommerkvelder i solnedgang blir det uansett dårlig med.

For ham er vinteren et leke-eldorado, men selv om vinteren definitivt har mye fint for seg, med langrenn på fjellet og appelsiner i solveggen, så kommer jeg ikke helt forbi at vinteren føles unødvendig lang, kald, trist og mørk. Det er så mye slaps og søle!

Heldigvis bringer vinteren også med seg julen, som for mange, undertegnede inkludert, er et av årets desidert største høydepunkt. Men innkapslet i en lang, lang vinter, blir julen mest som et deilig kirsebær på toppen av en bitter kake.

Da liker jeg bedre våren. For våren er når alt springer til liv.

Ut av dvalen spretter fargerike blomster, fuglene vender nebbet hjem og verden blir grønn igjen! Det er en fantastisk tid full av lys, liv og optimisme. Verden våkner fra dvalen. Plutselig møter man naboer man ikke har sett siden november og alle gleder seg over sol og lengre dager.

En del regn og lukten av hundebæsj som spretter opp som paddehatter fra smeltende snøfonner må dessverre påregnes, men det er det verdt. Nå skal landet uansett ryddes rent og gjøres klart for 17. mai.

Så er det sommeren. På beste dager selve indrefileten.

For når sommeren virkelig føler seg og viser seg i all sin prakt, da er den vanskelig å slå.

Når man kan være ute hele dagen, bare herje på stranden, leke med livet og kjenne solen flørte med kinnene, før man avslutter dagen med en lun og deilig sommerkveld med en god bok og et godt glass med noe forfriskende kaldt, da er sommeren uslåelig.

Men så er det også de andre dagene. Når sommeridyllen renner vekk mellom sprekkene. Når regn erstattes med regn og man forbanner at man noensinne dro på hytta.

For regn i april er liksom forventet, men på en sommerdag med bilen fullstappet med strandsandaler og vannmelon, føles regnet som et hån. En fornærmelse. En bortkastet dag.

15 grader på en overraskende vårdag, er ikke det samme som 15 grader i juli.

Så er det høsten. Kakaoen, strikkesokken og godbokens høytid.

Høsten er litt som vår, bare uten optimisme. For alt dør om høsten. Fuglene stikker og bladene svalestuper mot marken.

Med alle sine fargespill og natur i voldsom endring, er høsten visuelt vakker, men også lunefull. Det er en poetisk tid med melankolske undertoner. For vinteren er på vei og det er ingenting man kan gjøre med det. Dagene blir bare kortere, mørkere og kaldere.

Det er en tid man hele tiden må jobbe med å gi slipp på sommeren. Er det sensommer fortsatt eller er vi nå over i høst?

Og det kjennes på kroppen, for alt føles fort ganske kaldt, surt og ufortjent. For kroppen kommer fra sommer, og 5 grader om høsten er ikke som 5 grader om vinteren.

Det er som et slag i magen når du ikke ser det komme. Og når du reiser deg, er det vinter.

Derfor velger jeg meg våren.

For våren er som et vorspiel til sommer. Det er da alt våkner til liv, det er da man har lengst tid å glede seg over livet i korte klær. Mai er på vei, sommerferie, varme bad, lune kvelder, sykle rundt, spise is, spille fotball og leve som kjøpmenn.

Så får det bare være at jeg som nordmann nesten er programforpliktet til å like vinteren, men jeg velger meg altså våren. Uten tvil. Og nå er den snart på vei ❤️

/ Vinter, vår, sommer eller høst – Hvilken liker du best? ❄️🌱☀️🍂

1000 kroner dagen for barnehagen!

Da vi gikk gjennom regninger her i går, fikk vi oss et ørlite sjokk. Det viser seg nemlig at vi betaler 1000 kroner dagen for å sende lillesnupp i barnehagen!

På en helt vanlig måned med 5 dager i uka i 4 uker, blir det 20 000 kr i måneden!

Litt i overkant dyrt eller? 😅

Okei da, det skal sies at dette regnestykket er en sannhet med visse modifikasjoner. Tallene baserer seg nemlig på februar måned, som i år huset både Noro-virus og vinterferie.

Men det kan være greit å notere seg.

Før man får barn går liksom hele året i den samme tralten, men med barn i barnehagen må man regne med å ha ”Sykt barn”-kortet klart i ermet hele vinterhalvåret gjennom.

Med ett barn går det greit, men har man to eller flere som smitter hverandre med slitesterke barnehagevirus og går gjennom vinteren i en konstant kjedereaksjon av snørr og hoste, kan man egentlig bare ta seg fri fra oktober til mars.

Så da vet du det. Hvis du har noe skikkelig viktig på planen i februar de neste 6 årene, må du revurdere å få barn akkurat nå.

Er du derimot klar for døsige dager i sofakroken med et varmt barn på fanget og 98 episoder av Peppa Gris på rad, go for it 😄

Bare ikke sett kaffen i halsen når regningen fra barnehagen kommer 😉

Den altfor lange buksa

Herregud, se på den da. Hva tenkte vi på?

Hvorfor kjøpte vi den?

Den kommer jo ikke til å passe før om mange år!

Kanskje vil den aldri passe?

Og nå har byttelappen gått ut.

 

Det er jo ikke noe for vårt lille barn, det der.

Vår lille gutt.

Hva tenkte vi på?

Det er plass til tre av ham i livet!

Klipper vi hull i lommene kan han vel alltids bruke den som one-piece.

 

Enten det eller bare la den ligge.

Innerst i skapet for å samle støv i årevis.

Bare ligge der og ta opp plass.

Og irritere meg litt hver gang jeg ser den.

Greit å ha noe å vokse i altså, men det er jo plass til to barn i lengden!

Hva tenkte vi på?

 

Kanskje er den bare en møllspist fille innen den passer.

Tenker jeg.

Og tar den frem.

Den altfor lange buksa.

Som for lengst

Har blitt altfor kort.

/ Tiden flyr 😐❤️💔