Vi har gått i tidsklemma!

Natta, sier jeg på søndag. Hei igjen, sier jeg på fredag. Tidsklemma er herved et faktum 😅

Da jeg gikk fra heltidsblogger til fulltidsjobber, visste jeg at ting kom til å bli annerledes. For selv om det sikkert høres deilig ut å kunne jobbe hjemmefra, er det å være selvstendig næringsdrivende som en konstant eksamensmodus. Du kan aldri skru det av, ei heller i helgene eller på julaften.

Der er det å være fulltidsjobber helt nydelig. Stå på og gi gass de timene man er på jobb, men så komme hjem og være hjemme. Men problemet er jo at de aller fleste dagene rekker jeg ikke å komme inn døra hjemme, før jeg må ut igjen. Kjøre til trening, hente på trening, lage middag, rydde opp og natta da. Ny dag.

Asså, det er jo helt galskap! Nå først skjønner jeg hva folk mener med tidsklemma. Jeg mener, jeg jobbet mye som blogger, men fortsatt hjemmefra. Jeg kunne sjonglere døgnet som jeg ville, og svare på mailer etter at barna var lagt for kvelden – eller midt på natta for den saks skyld. Nå må alt jeg brukte så mye tid på før, skje på 5 minutter og aller helst 4.

Jeg drar hjemmefra før barna står opp og innen alle har trent, spist, dusjet og gjort lekser, er det for lengst på tide å skru av lyset. Så må morgendagen preppes og Teo luftes, og innen vi slår oss ned for en halvtime på sofaen, er vi allerede på overtid for å legge oss.

Nå skjønner jeg hva folk mener med at ukedagene går i ett. Altså, mandag til fredag har gått jo gått fra å være nesten en hel uke, til å bli én sammenhengende dag.

Og enda jobber Christina hjemmefra og kan sjonglere på arbeidstimene! Hun kan få barna av gårde om morgenen, og ha middagene pluss minus preppet til vi kommer hjem fra treninger. Dessuten har vi bare to barn, så hvordan folk med flere barn og TO vanlige jobber klarer å få det til å gå rundt, fatter jeg ikke. Det burde kvalifisere til gullklokke og ærespris hvert eneste år!

Misforstå meg rett, jeg liker tidsklemma. Liker å komme hjem til «Hei pappa!» og varme klemmer fra barna, før Christina roper «Hei Peter, ha det Peter, dere er allerede for sent ute».

jobb om morgenen og av jobb om ettermiddagen – det er fint det, selv om tidsklemma har fått et solid balletak på fritiden min, og uka har gått fra syv dager til bare tre:

Lørdag, søndag og mandagfredag 😅

// Hei, hvor det går!

Skjegg – hot or not?

Jeg har lenge trodd at skjegg bare var en forbipasserende trend for tøysete Grünerløkka-hipstere som liker longboards og gammeldagse kaffemaskiner. Men med årene har jeg sett at flere og flere mannfolk i alle samfunnets lag kjører skjegg. Og det ser bra ut! I hvert fall på noen..

Typisk en fyr som studerer gresk poesi, spiller lutt, brenner sin egen kaffe og elsker IPA, longboards, belgisk jazz og LP-plater

 

Selv har jeg aldri vært særlig til skjeggfyr. Det klør, det er uvant, det får meg til å se ut som en lodden bamse. Men da jeg begynte i ny jobb på tampen av 2019, oppdaget jeg at en av gutta på jobben nylig hadde begynt å spare til skjegg. Og som det konkurransemennesket jeg er, måtte jeg selvfølgelig henge meg på.

Så nå har jeg spart siden nyttår, og i går var det endelig dags for å trimme buskaset for første gang. Frem til i går så det ut som en bustete grevling hadde lagt seg til å sove på ansiktet mitt, og det var med en viss frykt jeg ga meg i kast med skjeggklippen.

Det er nemlig bare to uker siden jeg prøvde å bruke hårtrimmeren sist, og på grunn av en liten misforståelse mellom meg og maskinen, endte jeg opp med å barbere bort ALT håret på hodet. Siden da har jeg gått mye med caps og lue, siden samtlige i familien, meg selv inkludert, ble enige om at skamklipt far ikke tar seg ut i dagslys 😆

Så med dårlig erfaring friskt i minne, gikk jeg til verks. Google litt først, klippe litt her, google litt til, klippe litt der.

Før og etter 😊

 

Så er spørsmålet: Skal jeg ta vare på skjegget og gro det ut til jeg ligner på Rein Alexander anno 2020, eller skal jeg frem med høvelen og tilbakevende til et fjes som en barnerumpe?

Selv synes jeg skjegget ble rett så bra etter sin første trim og Christina virket faktisk enig. Eller som hun så vakkert sa det, for å sitere henne ordrett: «Nå ser ikke ansiktet ditt ut som et kaotisk underliv lenger» 😂

/ Skjegg – hot or not? 🔥❄️

Brente pølser og gode minner

Denne helgen har vi hatt min eldste bror og hans yngste sønn på besøk.

Aller helst skulle vi gjerne tatt dem med på tur i den lokale akebakken, men siden det er like mye snø her på Østlandet som det er imponerende fjellkjeder i Danmark, måtte vi finne på noe annet.

Heldigvis våknet vi i dag til strålende sol og et par rolige plussgrader – perfekt pølseføre for en tur i skogen!

Det slår meg alltid at det er så lett å tro at man må planlegge så mye for å ta en tur ut med barna, men det er egentlig bare å komme seg ut, så fikser naturen resten. Barn finner jo lek og aktiviteter overalt!

Innendørs er det lett å bli rastløs, tafatt og lei, men ute får tiden vinger. Enten det er å leke «boksen går» blant stubber og trær, spikke på et pølsespyd eller bare jobbe med å holde flammen på bålet – ute er livet best.

Ikke meningen å høres ut som en sånn kvalmende «Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær»- type fyr, vi hadde bare en så fantastisk fin tur i skogen i dag at jeg føler meg litt nyfrelst.

Kan også være marshmallowsen som prater. For pølser på bål er godt altså, men en slow roasted marshmallows som smelter på tungen er så nær himmelen man kan komme uten å bli religiøs.

Aller helst hadde vel barna håpet på langrennsløype i hagen og akebakken ved skolen, men skogen er spennende og grønn vinter er vinter det også 😊🍀

/ I feel into a burning ring of pølse 🌭

Be for Peter

Hele denne uka har Christina hatt kink i nakken. Og det har vært et helvete. For meg.

Ja da, jeg vet hva du tenker: Din egoistiske jævel, kona di har vondt i nakken og du klager over at det er verst for deg?!

Det høres kanskje ikke bra ut, men har du møtt Christina med kink i nakken? Hun blir som et vilt dyr i et bur, som noen har pirket borti med en pinne. Hun freser, hun biter, hun skal absolutt ikke klappes.

Så denne uken har jeg listet meg rundt i mine mykeste sokker. Ikke gjort en flue fortred, bare prøvd å gå i ett med omgivelsene. Ikke tenk på meg, jeg bare bor her jeg.

Det er jo selvfølgelig kjipt at hun har det vondt, men jeg har prøvd å massere, vi har prøvd med varme beslag og rare oljer, men ingenting fungerer. Dette vet vi nå. Hun trenger hjelp fra en eller annen mannevond leddknekker som kan behandle henne som en biffhammer mot et stykke kjøtt.

Men inntil videre bare utsetter hun og håper på et mirakel, så frem til hun faktisk plukker opp telefonen er det til dels «selvvalgt» at kinken fortsatt sitter i. Hun kunne vært kvitt den nå, hun bare ser an én dag til. Og én dag til. Og jeg begynner å gå tom for myke sokker.

Men alt det der hadde vært fint og flott, hadde det ikke vært for én ting.

Én grusom tanke som slo ned i meg i går kveld.

Så jeg sjekket kalenderen og fikk min verste frykt bekreftet.

Du skjønner, Christina med kink i nakken er kanskje som en illsint grevling, men Christina med PMS er som en ildsprutende drage. Og til uka kommer dragen på besøk.

Og hvis ikke kinken har gitt seg før PMS-en slår til…

Måtte Gud hjelpe oss alle.

Da slippes villdyret løs.

Når pappa gråter på kino

Denne uka fikk vi endelig dratt på kino for å se tidenes kanskje mest etterlengtede oppfølger: Frost 2.

Og jeg må bare si: Jeg elsket den. Altså virkelig – jeg ELSKET den filmen!

Jeg lo, jeg gråt, jeg sang nesten med! Den hadde humor, den hadde følelser, fantastiske sanger, feelgood, feelbad, feelgood again – den hadde alt.

For ikke å snakke om den vanvittige grafikken! Jeg har aldri sett så krystallklare bilder noensinne og jeg kunne sverget på at det var ekte film, og ikke animert grafikk.

Det rare er at jeg ikke likte den første filmen noe særlig, men denne gangen satt alt. Flere ganger i løpet av filmen tok jeg meg i å tenke at det er godt det er bekmørkt på kino, ellers ville alle sett meg sitte der og tute i dagslys. Og det går jo ikke.

En voksen mann med skjegg sitter da ikke der med rødsprengte øyne og lar tårene falle på grunn av en tegnefilm for barn? Jo, det gjør han faktisk.

Og jeg er ikke flau for å innrømme det en gang: Jeg ELSKET Frost 2!

For meg er det ingen tvil: Soleklar 6´er på terningen. Jeg vet filmen står til en sekser når jeg tar meg i å tenke at jeg kommer til å savne filmen når den går mot slutten. Som at jeg ikke vil at den skal ta slutt. Og hadde Frost 2 vart i 6 timer, hadde det vært helt greit for meg. Låvvd it! ❤️

Derfor var det så rart da jeg kom hjem og så at filmen har fått veldig blandede omtaler. En norsk nettavis ga den blant annet terningkast 2. 2?! Og som den typiske sau man er, begynner man selvfølgelig å lese omtalen for å se om det er noe man har misforstått. Ja, for en proff anmelder må vel vite bedre enn meg..?

Men vet du, to setninger uti smalt jeg igjen macen. Jeg gadd ikke lese det. For anmeldere er bare folk, de også. Ikke bare det, men de har ofte sin helt egen agenda skjult under tastene. Film-elitister kan jo ikke flatt ut innrømme at de liker en hyper-kommers film. Det blir som å diskutere russelåter med en jazzmusiker.

Jeg synes ofte at filmanmeldere gjør et stort poeng ut av å vise sin kløkt og komme med dristige paralleller til filmer du aldri engang har hørt om, og dra omtalen ned i en søle av besserwisserhet og politisk korrekt-agenda, fremfor å ta en spade for en spade.

Det er lett å la seg prege av sånt, men ikke denne gangen, kjære anmelder. Føkk deg og ditt terningkast 2 – jeg elsket filmen! Og jeg vet at du skrev at Frost 2 nok kom til å fungere for naive småjenter som blindt elsker alt med Anna og Elsa, men jeg er en skjeggete mann på 38 år og jeg elsket alt med den. Bare Olaf alene er jo verdt halve terningen!

Så det er mitt tips til deg i dag: Drit i hva andre sier, lag deg opp din egen mening. Og se Frost 2 hvis du ikke har gjort det enda. Den er magisk ❄️❤️

(skjermbilder fra filmweb.no)

 

/ Har du sett filmen? Legg gjerne igjen ditt terningkast i kommentarfeltet 😊⛄️

Hva har skjedd med forholdet?

Jeg vet ikke jeg, men det virker ikke som om Christina og jeg er nyforelsket lenger.

Misforstå meg rett, vi har det bra og elsker hverandre og alt det der, men selve nyforelskelsen tror jeg kanskje har lagt seg litt.

Det innså jeg da jeg gikk gjennom bildene på mobilen i dag. For i helgen var jeg på tur med jobben og når man er borte fra hverandre i tre dager, pleier det jo å gå noen bilder og meldinger. Før var det så mange bilder, statusoppdatering, selfies, hjerter og susse-emojier at du kunne fått hull i tennene.

Men nå..?

La oss bare si at da jeg gikk gjennom mobilen for å se på bildene jeg hadde mottatt fra Christina i løpet av helgen, gikk det for alvor opp for meg at vi har beveget oss fra “nyforelsket” til “godt etablert”.

Dette var et typisk bilde jeg kunne få før:


Tekst: “Halla kjekken! 😘 Hva gjør du? Tenker på deg 😘❤️

 

Eller:


Tekst: «Heeeei! 😍 Er på fest med jentene, savner deeeeg 😘❤️🎉»

 

Eller:


Tekst: “Voff voff – går det bra, gutten min? ❤️ Her er to som gleder seg veeeeldig til du kommer hjem 🙋‍♀️🐶😘🤩

 

Men nå derimot…

Hold deg fast og gjør deg klar for de vanvittige kjærlighetserklæringene som tikket inn i løpet av helgen:

Tekst: “Like svær som foten min!!”

 


Tekst: “Klar for julen 2020”

 


(ingen tekst, ingen forklaring..)

 

En død rotte og medikamenter – virker mer som en rolig advarsel fra mafiaen enn en hyggelig kjærlighetserklæring 😆

/ Etablerte nå 👍

10 tips for turer uten barn

Man leser stadig om tips for turer med barn. Jeg har selv skrevet endel av dem oppigjennom. Det man derimot IKKE leser så mye om, er tips for turer UTEN barn.

Og for oss tomgangskjørte småbarnsforeldre som ikke har sett utsiden av vårt rutinepregede hamsterhjul av et liv siden Ålesund luktet røkelse, kan det være greit med en liten huskeliste.

Denne helgen var jeg nemlig på tur uten barn og kone, og basert på empirisk forskning, har jeg satt sammen en særs uhøytidelig liste med 10 tips til deg som for første gang på lenge skal ut og fly uten barn på lasset.


10. Ta deg en øl på flyplassen
– det har du helt sikkert fortjent. Når ellers kan du nyte en duggfrisk en kl. 07. om morgenen uten å bli sett rart på? 😆

Eller en brus. Hva enn du vil, bare kos deg med noe du liker. Du skal på tur, du skal kose deg – nyt det!

 

9. Ta med en god bok på flyet. En god bok på reisen har nemlig en hyggelig trippel kinderegg-effekt. For det første er det deilig å slappe av med en god bok. For det andre funker bøker som en slags lakkmustest. Blir du trøtt som en rumpepinne så fort du åpner boka, er det nok lurt å sove litt.

Og for det tredje vil folk på flyet tro at du er intellektuell og oppegående hvis de ser deg med en massiv bok i fanget. Ikke feil det, spesielt ikke på jobbtur, for det kan være en fin anledning til å reparere litt på inntrykket folk har av deg etter at du gjorde deg bort på julebordet.

 

8. Kos deg! Det høres kanskje banalt ut, men det er viktig. Kos deg! Du er på tur uten barn som prøver å rive ned døra hver gang du går på do. Det føles nok veldig uvant å bevege seg fritt igjen, men gjør det meste ut av det. Ta et varmt bad midt på dagen, slå deg ned på kafé eller gjør noe annet du har lyst til, men som du aldri rekker.

 

7. Spis lange hotellfrokoster. Gjerne minst 1 time. Drikk te eller kaffe i lange slurper og smak på absolutt alt de har. Alt? Ja. Egg og bacon med yoghurt og müsli og croissanter og grønnsaker og frukt. Og nutella. Og eplejuice, appelsinjuice og melk. Hvor ofte får du egentlig muligheten til det hjemme? Nei nemlig. Nyt det.

 

6. Ikke bli med ut på byen til bakeren står opp bare fordi Kjetil fra Salgsavdelingen mener han vet om den feteste klubben i byen. Du er på tur uten barn, din viktigste oppgave er ikke å late som du er med i Skal vi danse, men å sove. Du har mange år med tapt søvn å ta igjen og en sjelden anledning til å hente inn forspranget. Gjør det.

 

5. Ja vel, så ble det byen likevel og du fikk sove knappe 4 timer før en lang dag med faglig. Sånn er det bare. Nå gjelder det å stå i det og prøve å huske på dette i kveld. Selv om vi begge vet at det ikke kommer til å gå.

Du kommer til å ryke på en sen kveld igjen og lande med begge knærne på dørmatta og angre bittert for at du ikke tok en eneste voksen beslutning hele helgen. Men hey: Du fulgte i hvert fall det viktigste rådet: Kos deg. Sove kan du gjøre senere*
(*når barna har blitt voksne).

 

4. Ring hjem. Fortell hva dere har gjort, hva dere skal gjøre og si at du savner dem. En liten oppdatering er aldri feil. Husk at det er dritkjedelig å gå rundt hjemme alene mens den andre er ute og opplever verden, så litt medfølende sympati kommer langt. Dette gjelder også hvis man reiser som par og lar besteforeldre ta spakene. Alle blir glad for et lite heisann.

 

3. Prøv noe nytt! Smak på en lokal delikatesse eller prøv noe du aldri har gjort før. Det kan være å bestille nasjonalretten til middag, hoppe i strikk, smake på en rar, lokal drikk eller kjøre el-sparkesykkel i sentrum. Det kan bli lenge til neste gang du reiser uten barn, så tillat deg selv å leve litt.


2. Lev i nuet.
Det høres kanskje ut som slitt kvasi-filosofi, men det er så lett å glemme å sette pris på øyeblikket.

Før du vet ordet av det er du tilbake ved kontorpulten og skal ikke på tur igjen før om en liten evighet, så nyt hvert øyeblikk av det. Ikke gled deg til det du skal etterpå, gled deg over det du gjør akkurat der og da.

Og til sist, det viktigste rådet av alle:

 

1. Kom hjem med gaver. Barna blir glade for å se deg igjen uansett, men med en liten ting til hver, blir de superglade. Rundt 60% mer enn uten gaver. Da kjøper man seg også automatisk fri fra den litt dårlige samvittigheten man har for å reise fra ungene.

Det er sikkert politisk ukorrekt, men å bøte på en helg med hotellfrokoster og spennende opplevelser, med litt godteri fra taxfree’en og store klemmer fra jublende barn, er en byttehandel jeg er villig til å inngå.

Hærri Påttah!

Denne uka kunne vi endelig slå fast hvem som har flydd rundt og laget et helvete på Galtvort i det siste, og dermed også lukke permene på den andre boka i Harry Potter-serien.

Og jeg må bare få si det: De bøkene er så fantastisk bra!

Jeg elsker å ligge på sengekanten og leve meg inn i den magiske trollmannsverdenen sammen med Harry, Ronny og Hermine.

Jeg har jo lest bøkene før, men det er mange år siden, og det er noe helt annet å lese dem med et over-entusiastisk barn på armen. Jeg leser og forklarer, han holder pusten og følger nøye med. Og vi storkoser oss!

Jeg er så glad for at jeg fikk anbefalt de illustrerte versjonene av bøkene, som inneholder mange fantastiske illustrasjoner som barna kan kose seg med underveis. Det er jo mye tekst tross alt, og da hjelper det å ha noen spennende tegninger som øynene kan hvile seg på mens pappa leser i vei.

Etter at skurken ble fakket og dagen reddet tidligere denne uka, har vi nå endelig begynt på bok nummer tre og 50 sider uti tror jeg dette blir den beste til nå. Og det beste av alt: Jeg har jo lest alt før, men husker ikke en pøkk! Dermed får jeg gleden av å oppleve alt på nytt sammen med en læregutt, og jeg digger det.

Ikke sånn som man «liker» Fantorangen fordi barna synes det er så gøy, men egentlig synes man det er helt sløvt selv, nei jeg virkelig digger det. Heier på Harry, ler av Fred og Frank, har lyst til å gi Malfang buksevann, synes litt synd på Nilus og hater Dumlingene med renter.

Og alle som noensinne har vært hektet på en god bok, vet hvor mye glede det er i å kunne glede seg til å lese på sengekanten. Nesten så man ønsker å legge seg tidligere, bare for å få mer tid sammen med boka. Og sånn har jeg det nå. Prøver å få barna i seng en time før leggetid, bare for å få mer lesetid. Da er du gira.

Kanskje litt for gira til voksen mann å være, men jeg er bare så utrolig spent på hva som venter på neste side og jeg elsker kvalitetstiden det gir en sliten småbarnsfar. Med en av de to beste i verden i armkroken og goood tid til å bare være sammen.

Bare oss to.

Og Harry.

/ Wingardium leviosa! 🧙‍♂️

Superstolt av kjerringa!

I går kom nyheten om hvem som har kommet videre i årets Vixen Influencer Awards, og jeg er så stolt av Christina som har kommet seg til semifinalen i den gjeveste kategorien av alle: Folkets favoritt!

Tenk det, hun rare lille tobarnsmoren som jeg daglig ser pakke skolesekker til barna, lage middag, smøre nistepakker, vaske klær, strikke og drikke te fra store kopper er en av folkets favoritter! Det er faktisk helt rått.

For man tenker jo liksom at den kategorien er forbehold de største kjendisene som når ut til 17 milliarder folk på instagram og youtube, men neida: En lun tobarnsmor med strikketøfler og varmeflaske under dyna er en av folkets store helter.

Og det synes jeg faktisk er helt rått. Så beklager jeg hvis det virker klisste å skryte sin bedre halvdel opp i sky, men sånn får det bli denne gangen. Jeg bruker mer enn nok spalteplass til å fortelle om hvordan hun blir til Hitlers ukjente tvillingsøster hver gang hun får PMS, så litt skryt for man jaggu rydde plass til.

Selv nådde jeg ikke helt opp i år, men tuuuusen takk til alle som nominerte meg uansett. Med et felt så stjernespekket med fantastisk flinke folk, skulle det bare mangle om man ikke faller ut et år iblant. Og det er uansett ikke så farlig, så lenge Kona til representer Familien Klonk i kategorien over alle kategorier.

Så heia Christina og heia alle andre (i hvert fall i de andre kategoriene, hihi), så gleder jeg meg veldig til fest og håper jeg får æren av å se Christina skjelve som et livredd ospeløv på vei opp på scenen i år igjen 😆

// Heia den som vinner, buksa full av pinnekjøtt 🥳🇳🇴

Panikk på butikken

Så der sto jeg, midt i butikken, midt i rushen. Folk overalt og jeg med en handleliste lang som et regnskapsår. Iblant føler jeg for å gå med musikk på ørene når jeg handler, og dette var en sånn dag.

Store øreklokker som pumper musikk inn i øretrompeten, mens epler og pærer finner seg et nytt hjem i handlekurven.

Men når det går mot helg og musikken pumper og man kjenner livsgleden sprette, er det rett å bli overivrig. I hvert fall når man går rundt i sin egen lille verden, sitt helt eget diskotek.

Plutselig møtte jeg et blikk. Fra der jeg sto ved gulrøttene, så jeg over agurkene, forbi salamistativet og midt mellom isdisken og bladhylla. Rett inn i øynene på en dame som stirret rett på meg.

Og det var da jeg frøys til is. Holdt pusten, holdt blikket og sto som en statue. Som om en giftig slange hadde sneket seg innpå meg.

Hadde jeg sunget?

Hadde jeg danset??

Verden var plutselig borte og alt jeg så var tomhet rundt det stirrende blikket, akkompagnert av lyden fra ørene. ABBA. Faen også. Jeg elsker jo ABBA, sånn litt i hemmelighet, så kan kroppen ha tatt overhånd når jeg ikke fulgte med?

Var det derfor hun stirret? Hadde jeg svinset rundt som en fyldig ballerina? Hadde jeg sunget som en forkjølet katt? Jeg fikk panikk. Og i et intenst øyeblikk av «fight or flight» frøys jeg til is.

Mens kroppen prøvde å komme opp med en plan og den paniske angsten skylte innover meg som bølger på en strand, klarte jeg ikke gjøre annet enn å stå stille som en statue og stirre tilbake. Med steinansikt og sammenbitte tenner som fikk kjevemusklene til å stå som en spent bue.

Så plutselig løp damen videre. Brøt stirrekonkurransen med et blikk av forferdelse, og svinset mot kassa.

Og det var da det slo meg: Den stakkars dama hadde sikkert bare sett i min retning, men i det blikkene våre møttes, så hun rett inn i fjeset til en psykopat.

En mann som umiddelbart frøys til is midt mellom gulrøtter og avocado, og som med øynene prøvde å brenne et hull i sjelen hennes. Ikke et hint av et smil, ikke et lite blunk, ingenting. Bare stein og is.

Lite visste hun at det bare var panikk. Som et rådyr midt på veien som stirrer inn i frontlysene på en bil.

Så til deg, kjære dame jeg møtte på Rema nå i helgen: Jeg var ikke sur, forbannet, irritert eller gal – bare livredd for at jeg hadde danset og sunget litt for høyt til Dancing Queen 😆😅