Hva skjedde med intimgrensen?

Hva er egentlig greia med småbarnsforeldre og deres totale mangel på intimgrenser?

Det skjer noe rart når man blir småbarnsforeldre, for et eller annet sted langs veien viskes plutselig intimgrensen helt bort. Det gjorde den i hvert fall for oss. Etter at vi gikk fra nyforelsket kjærestepar til travle småbarnsforeldre er det som at alle tabuer har opphørt.

ALT blir plutselig helt greit å prate om. Mellomkjøtt? Kjør på. Hemoroider? Tja, hvorfor ikke. Menstruasjonssyklus? Hurra!

– Frua har akkurat sluppet en brakfis som ødela sveisen min. Jeg trenger en klem.

 

Jeg husker blant annet jeg en gang leste at fräulein Fotballfrue pakket med seg en hårføner i fødebagen når hun skulle bli mor. Hun hadde nemlig blitt tipset om at det kunne virke lindrende med varm luft dersom hun måtte sy flere sting i underlivet etter fødselen. Og det er liksom sånt man bare skriver om helt uten videre. Og jeg som trodde hun var en sånn prikkfri pyntedukke uten en ripe i lakken. Det må i så fall ha vært før hun ble gravid.

Og det er dette jeg ønsker å prate om i dag. Ikke underlivet til fotballfrue altså, men småbarnsforeldre og intimgrenser. For hva skjer egentlig med småbarnsforeldre og deres totale mangel på intimgrenser? Når man er ung og lovende er alt bare hysj hysj, men så snart man skal bli foreldre er det plutselig ut med puppen på kafé og høylytt prat om hårfønere som skal blåse både her og der. Fascinerende.


– Så feis nordmannen og da stakk grisen ut!

Selv har jeg aldri likt å snakke om intime, private ting med andre, spesielt ikke kvinner, men selv for meg har dette blitt snudd totalt opp ned etter at plutten kom til verden. I forrige uke ble jeg blant annet sittende å prate med en kvinnelig journalist om fødselsforberedende olje og mellomkjøttmassasje. Helt normalt det.

Jeg tror det er noe med at man i prosessen med å bli foreldre blir eksponert for så mye nakenhet og kroppens mange mindre delikate sider at man etter hvert blir helt blasert. Det er kanskje ikke så rart at man blir litt nummen når man tenker over hva man ser og opplever i løpet av et svangerskap eller en kveld på fødestua. For ikke å snakke om de påfølgende årene med x antall tusen bæsjebleier. Det blir så veldig mye anatomi og så veldig lite rom for mystikk.

 

– Æ sa: Æ e så gæli fisat i magen!

 

Denne hypotesen er det forresten fullt mulig å teste ut i praksis. Neste gang du møter et yngre par som er hodestups nyforelsket, henvend deg til mannen i forholdet og spør:

“La oss si at dere får barn om ca. 5-7 år da. Hva tenker du om å ta med morkaken hjem fra fødestua? Og ikke minst: Hvis kjæresten din insisterer på å spise den, kunne du vurdert å ta en bit?”

Aldri vil du se ansiktsfarge forsvinne i et høyere tempo 😉

Bare 45 cm lang og knappe 2500 gram, men likevel mente alle at Geir så veldig voksen ut da han ble født

 

Så er spørsmålet: Er det bare meg eller er det andre som også har opplevd at intimgrensa en dag bare flyr ut vinduet som en fjert på fødestua?

Hilsen en mann som til lunsj i dag pratet med frua om dato for siste menstruasjon, slimpropper og andre helt vanlige ting.


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Med fødebagen full av bonuspoeng

Som man roper i skogen får man svar, hetes det. Og når skogen for det meste består av småbarnsmødre med verdifull erfaring kan svarene bli rett så hjelpsomme. Slik som da jeg i går lurte på hva som kan være lurt å ha med i en fødebag.

Det haglet med gode tips og alle ble notert ned av en ivrig pappa. Ikke bare fordi jeg ønsker at vi skal være best mulig forberedt før fødselen, men også fordi jeg selvfølgelig er på konstant jakt etter bonuspoeng hos frua.

Og allerede i dag kom anledningen! Plutten var småpjusk i formen og hjemme fra barnehagen og det ga meg akkurat unnskyldningen jeg trengte for å ta pjokken under armen og fise i vei til butikken for et hemmelig ærend. Armert med en jukselapp full av deres beste tips og en brødskive med leverpostei til en sulten pluttis dro fattern ut på shopping.

 

tiS971RJZ2


Ikke helt i toppform, men lovnader om en tur til lekebutikken gjør underverker for reiselysten 😉

 

Et par små timer senere var vi tilbake. Plutten var opptil flere leketøy rikere og fattern hadde gjort et realt sveip på det lokale kjøpesenteret. Hvis ikke det blir bonuspoeng hos “Fru Vom” nå, nei da vet ikke jeg 😛

 

Se så, nu kan der fødes!

 

En rask gjennomgang: En bråta storebrorleker til plutten og “velkommen til verden”-kort til Fersken. Til frua: Sjokolade, tannkrem og tannbørste, tykke ullsokker, grine-/snytepapir, notatblokk, leppepomade, dusjkrem, sjampo, balsam og rammerull, type deluxe. Dette burde være alt en fødende kvinne kan drømme om (i tillegg til å ikke revne nedentil selvfølgelig).

Til vanlig spiser ikke frua snop, men jeg tenker at hvis jeg noensinne gjør lurt i å ha to nødsjokkiser på lur, så er det nå. Prompeputa er for øvrig til plutten. Eller pappa, alt ettersom hvem som får mest glede av den. Jeg tenker også at den kan være praktisk å skylde på underveis i fødselen, bare sånn hvisomatte dersomatte… 😛

Alt dette er for øvrig kjøpt inn etter tips fra dere, så takk så mye for fine råd og vink!

…men sjampo / balsam valgte jeg selv da. Flinke mannen 🙂

 

Stalltips: Dette må være verdens beste lukt! Stikkord: Tyggis. Et lite sniff og jeg var helt totalt hekta! Spørs om frua får ha denne helt i fred 😉

 

Men da burde alt være i boks. Så, da kan du komme. Kom så, lille Fersken. Nå er fattern klar 🙂

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hva skal med i fødebagen?

Nå som det virkelig begynner å nærme seg er det på tide å pakke fødebagen, men hva putter man egentlig i en sånn?

/ inneholder reklame

Å pakke en god fødebag er en nobel kunst nedstammet fra mor til datter gjennom generasjoner. Et raskt søk på nettet kan bekrefte mistanken om at det finnes ørten tusen tips og råd for hva som bør være med. Og det er helt sikkert lurt, for en dag vi snakket om å få pakket ferdig fødebagen begynte jeg å tenke over hva jeg ville fylt den med hvis jeg ikke hadde kunne lett etter informasjon på nettet.

Innholdet i den fødebagen ville sett noenlunde slik ut:

 

 Her ser vi blant annet at hygiene, ernæring og underholdning har blitt tatt hensyn til. Det er mulig at noe viktig kan ha blitt oversett, men jeg tror dette skal dekke det meste.

Heldigvis for Fersken er det prosjektleder Mammahjerte som har tatt ansvar for å pakke fødebagen her i huset. Og det er nok lurt, for en bebis er helt sikkert langt mer interessert i en god og varm body enn ostepop og to årganger Pondus.

Slik ser innholdet i den egentlige fødebagen ut så langt:

 

Se så, dette var bedre!

Som jeg hadde forventet da jeg spratt opp buken på fødebagen har Mammahjerte tenkt både på babyen og seg selv. Her ser vi både klær til mor og småttis, lesestoff, bleier, crocs og toalettmappe. Den lilla posen inneholder diverse hygieneprodukter, men ikke pokkern om jeg begynner å rote rundt i ammeinnlegg, brystpumpe og diverse salver og kremer som skal brukes både her og der. Til det holder jeg livet for kjært.

Jeg fikk også streng beskjed fra frua om å si fra at crocsene ikke har vært i bruk siden februar 2012 på Ullevål sykehus 😉

Midt på bordet har vi også fått med en liten bamse, som kan være fin for bebisen å prate med, for det er klart det blir mange spørsmål når man plutselig har ramlet hodestups ut av magen til mamma og befinner seg på et sykehus fullt av folk i hvite frakker.

Det viktigste i en slik fødebag er vel kanskje mors artikler, samt bebisens klær til hjemreisen. Men det kan jo være fint å få knipset noen bilder av nurket fra sykehussenga i noe annet enn utvaskede sykehusbodyer også.. Heldigvis rakk vi en tur innom Polarn O. Pyret i helgen og fikk handlet med oss alt vi trenger til den nyfødte. På Polarn-butikken i Tønsberg fant vi alt vi lette etter av sokker, bodyer, pysjer, jakke, kosebamse, lue, teppe(!) og mer.

Det er veldig mye som helst skal med i en slik fødebag og da kan det være helt fint med litt pakkehjelp. Se for eksempel disse veldig smarte huskelistene:

 

Snedig! Slike jukselapper kan fattern like.

Genial sjekkliste! Greit å ha i hus før vannet går 😉

Vurderer å slenge med en pysj i bagen også, men har ikke helt klart å bestemme meg for om vi skal ta med begge disse eller bare gå for den ene…

 

Kjempesøte babypysjer fra Polarn O. Pyret


Vi vet jo ikke om det blir gutt eller jente, så hva gjør man egentlig? Tar man bare med “kjønnsnøytrale” klær, pakker man dobbelt eller lar man fargekodene opphøre? Ideelt sett skulle jeg likt å si at det ikke spiller noen trille hvilke farger det er på klærne, men det gjør jo faktisk det. Hvis vi får en gutt så kjenner jeg at en av disse to pysjene leveres ubrukt tilbake til butikken. Du kan jo selv gjette hvilken 😉

Er det da noe mer vi har glemt? Tar gjerne i mot tips for hva som absolutt burde være med i den ultimate fødebagen 🙂

P.S. Helsekort og mobillader ligger i håndveska allerede 😉

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte, Mammahjerte, Plutten og Fersken på Facebook *

Pappa i beredskap

Med få uker igjen til termin begynner det å skje ting. Frua har en mage på størrelse med Rogaland og truer med å sprekke når som helst. Derfor har fattern i huset nå gått inn i beredskapsmodus. Det betyr blant annet å hele tiden holde én hånd på telefonen.

Så snart jeg kjenner at det durer i lomma er jeg raskere på avtrekkeren enn en skyteglad cowboy fra det ville vesten.

 

Legg merke til den sexy flekken rett over telefonen… #småbarnsforeldre

 

Problemet er selvfølgelig at jeg går med nervene i høyspenn hele tiden og at det som sagt fortsatt er flere uker til termin. Det betyr at jeg i tiden fremover fremstår som en utsøkt kandidat for stressnakke, hodepine og blå poser under øynene som følge av dårlig søvnkvalitet.

Men det er ikke bare ille. I dag var jeg i et veldig spennende møte inne i Oslo og det føles ganske kult å kunne si “Beklager, men jeg kan ikke skru av telefonen. Venter barn når som helst serru og fattern er PÅ”.

Ikke pokker om jeg skal ha det på meg at frua måtte sitte hjemme og vente på meg etter at vannet gikk. Kino med venner, kaffe med paven eller audiens hos kongen – spiller ingen trille. Mobilen forblir .

Innen fødselen kommer jeg helt sikkert til å pådra meg senebetennelse i armen siden jeg besvarer hver eneste tekstmelding og innkommende anrop i lysets hastighet, men det får så være. For plutselig smeller det og da skal jeg være på pletten.

Så bare ta den tiden du trenger og si fra når du er klar, lille Fersken. Pappa er klar.

 

Speed dialen til fødestua er klar 🙂 🙂


/ High five og god helg! 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Smarte produkter for fremtidens hjem

Slik går det når du inviterer en pappablogger til en messe for teknologiske duppeditter, roboter og dataspill…

/ skrevet i samarbeid med Elkjøp

 

Da Elkjøp inviterte meg til å delta på Elbit, deres årlige elektronikkmesse (som også viser seg å være Nordens største internmesse), og ga meg full pressetilgang, hadde de helt sikkert forventet å møte en proff journalist som skulle dokumentere det hele som en gravalvorlig krigsreporter. Yeah right!

Du kan jo ikke sette en mann som er glad i duppeditter i et 3600 kvadratermeter(!) stort rom fullt av duppeditter uten å forvente at han skal gå helt av skaftet.

 

– He shoots, he.. misses skikkelig faktisk.
 

Gooooooooal!!! Glem resten av messa, dere har jo Fifa 15!

 

– “Ballkast? Easy peasy! Den radioen vinner jeg lett!” (bommet selvfølgelig grovt..)

 

Midt oppi all galskapen fikk jeg også plukket opp en del tips om veldig smarte produkter og trender som kommer for fullt inn i våre smarte liv. Og med smart, mener jeg smart ALT. Smart telefon, smart klokke, smart tv og smarte briller.

 

Huawei produserer smarttelefoner som presterer på samme nivå som sine konkurrenter, men til en brøkdel av prisen. Smart!

 

Genialt å ha en billig reservetelefon til hjemmet for småbarnsforeldre som har sett seg lei på å høre rådyr elektronikk gå i bakken hvert niende sekund.

 

Elkjøp er opptatt av å være en trendsetter og det virkelig store på trendfronten i år ser ut til å være Wearables. Kort fortalt er dette smarte produkter som du bærer på deg og som potensielt kan loggføre alt du foretar deg. Les mer om Wearables her: Fra treningsklokker til smarte briller.

 

– Ja hallo, det er klokka? Nei Peter ligger i badekaret, kan du ringe tilbake senere?



Hva med en klokke som også er pulsklokke, videokamera, treningsdagbok og mye mer?


Eller hvorfor ikke et gummiarmbånd som kan kobles opp mot telefonen og fungere som en personlig trener?

 

Hadde også fryktelig sansen for den lynraske printeren fra HP som enkelt lar deg printe bilder rett fra telefonen på få sekunder Smart!

 

Og sjekk ut denne da! Denne Samsung-tv´en er både smart, større enn stua, leverer et krystallklart bilde i gnistrende 4K-kvalitet OG har så mye sexappell at den får Tom Jones til å virke som en innrøkt bibliotekar. Jeg trenger en sånn!

 

Sony tok derimot med seg en drapsrobot rett fra Japan… var det så smart da? Med mindre den også kan lage bearnaisesaus fra bunnen av… da snakker vi!

 


De snertne Juice dab-radioene fra Sandstrøm kan fort havne på fatterns ønskeliste til jul i år


Schnasen liten sak 🙂

Det ENESTE som så ut til å ikke være så fryktelig smart på hele den enorme Elbit-messen var meg der jeg sto med de vanvittig fete virtual reality-brillene fra Samsung og opplevde å fly inn i verdensrommet for første gang. DET var heftig!

 

Heeeftig! Hjernen smeltet raskt og ble til ubrukelig pudding.

Her er for øvrig en videosnutt av seansen. Akkurat her svever jeg som en fugl over ørkenen.

 

 

Så da vet du hva du skal gå for hvis du ønsker å suse innom Elkjøp en dag for å pimpe opp livet ditt med noen nye smarte innretninger. Gå for en smart pulsklokke eller en frekk dab-radio. Ikke gå for drapsrobot. Eller VR-briller. Da ser du bare ut som en idiot 😉

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En sulten tiger under spisebordet

Å ha en gravid kone i hus byr på mange spennende utfordringer. Svangerskapet gjør noe med henne, selv om det kan være vanskelig å sette fingeren på hva som skjer og når det skjer. Plutselig en dag våkner man bare opp og innser at det har skjedd.

Du vet den scenen fra The Hangover når de våkner opp etter en skikkelig fest og finner ut at det er en tiger inne på badet? Litt sånn er det, bare at tigeren går løs i hele huset og dytter borti ting med magen. Som en tiger er hun vakker å se på, men uforutsigbar, lunefull og sulten.

 

– Vi skal ha Troika til middag i dag, sier jeg. Ellers…

Jeg vet aldri når hun plutselig glefser til og ikke kan jeg si noe på det heller, for det er jo i veldig stor grad min skyld at hun eser ut som gjærbakst. Og det er en uskreven regel om at man ikke klager på en gravid kjæreste. I ni måneder av hennes liv har hun blankofullmakt til å gjøre stort sett hva hun vil og spise hva hun vil. Og det er ikke alltid bare lett, for appetitten til en gravid kvinne kan gå helt av skaftet.

Man hører historier om gravide damer som spiser murpuss og man tror det bare er tull, inntil man har opplevd en gravid kvinnes ulvehunger på nært hold. I sommer fikk min kjære dilla på jordbær og i den anledning passer det fint å beklage til alle i Larvik og Vestfold fylke for øvrig hvis det var lite jordbær å få tak i denne sommeren. Det var bare jeg som kjørte fra butikk til butikk for å dekke fruas behov. Og det var ingen lett jobb kan jeg si, men hva gjør man ikke for husfreden.

 

Mye jordbær, men også baby

En annen raritet ved gravide kvinner som jeg kan bekrefte er at luktesansen brått kan gå fra “vanlig menneske” til “topptrent sporhund i verdenseliten”. Og det er jo litt dumt når sterke lukter gjør frua kvalm på null komma svisj. Noen dager rekker jeg ikke komme inn døra før jeg hører fra stua:

– Oh hello, noen som har spist hvitløk til lunsj eller?! Blikke noe klining på deg med den ånden der i hvert fall!

Det lunefulle humøret kan nok også komme av at den gravide madammen nå har kommet dit at hun trenger hjelp til det aller meste. Det oppleves helt sikkert som ganske sårt, for på sett og vis er det litt som å ha en pleietrengende pensjonist i huset. Hun kan for eksempel ikke gå tur med hunden lenger, både på grunn av et skranglete bekken og fordi hun ikke orker å bøye seg ned for å plukke opp ting. Som lekene på gulvet eller hundebæsj i gresset.

Og når vi er inne på det med å være pleietrengende kan man vel trygt si at alt som går på det kroppslige i det hele tatt har blitt ganske usexy i det siste. Her forleden dag slang hun plutselig ut et spørsmål sånn helt uten videre som jeg virkelig ikke så komme:

– Du..? Kan du barbere leggene mine en dag? Jeg orker ikke gjøre det selv lenger.

Diskresjon er det vel heller ikke så farlig med. Der vi tidligere hadde et forhold med en dempet tone rundt personlige ting som hører toalettet til, er nå alle tabuer kastet på dør. Plutselig kan frua sprette opp fra frokostbordet og være halvveis opp trappen før hun roper ut:

– Må så skikkelig på do, det kom bare helt plutselig og når a mor må på do, da får alt annet vente! Prekas!


– Ja, hva er´e? Nei, jeg kommer til å bli sittende her en god stund, foråsiresånn

En annen greie er uforutsigbarheten. Det er litt som å ha en popcornkjele på plata. Du vet det at det kommer til å smelle når som helst, men aldri helt når. Det kan utløses av en liten slengbemerkning fra meg, noe rørende på tv eller hva som helst egentlig. Plutselig fyrer hun av et helt årsforbruk av følelser som regner over meg som en haglbyge fra klar himmel. Så må jeg på brøkdelen av et sekund finne ut om jeg skal trøste, kjempe tilbake eller bare stikke av med halen mellom beina.

Det beste er nok å bli og trøste. Og det er faktisk en viktig del av det. Som vordende far og støttespiller bør man hele tiden være et skritt foran og vite hva man bør si eller gjøre. For dette finnes det ingen fasit. For så lenge svangerskapet varer er hun på sett og vis en annen person. Hun minner vagt om den vanlige kjæresten, men med visse modifikasjoner. Det kan gi seg utslag i så mangt, for det er vanskelig å forutse hvordan en person oppfører seg når man må gå med konstant fyllesjuke i ni måneder i strekk. Men at det kan gjøre et og annet med humøret er vel utvilsomt.

 

– Why you little!

 

Utfordringen her er å vite hvordan denne nye personen vil ha det. Selv om det til vanlig er en sikker vinner å tilby en klem eller å trylle frem en sjokoladeplate, kan dette være helt feil for en følelsesladet verpehøne. Problemet kan jo for eksempel være at hun føler at hun ikke eier kroppen sin lenger og da er sjokolade det siste man skal by på. Det er ikke med det sagt at hun ikke kommer til å glefse i seg hele plata i ett stort jafs, for det gjør hun. Men dette fører bare til dårlig samvittighet etterpå, som igjen leder til flere følelser og nye utfordringer. Og da har man det gående.

Med en gravid frue i hus kan det være litt av en utfordring å vite hva som er riktig trekk til enhver tid, men så lenge man legger ned litt tid på å lære dette nye mennesket å kjenne går det oftest bra. Det kan uansett være greit å trå varsomt, for selv om alt kan virke rolig og fredelig, vet man aldri når en slengbemerkning kan få den glefsende tigeren til å sprette frem fra under kjøkkenbordet og rive stoler over ende med magen.

 

Les også:
Ukas krangel – Lørdagsfrokosten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Historisk pris på Vixen Blog Awards?

Bli med på å skape et unikt stykke blogghistorie! 🙂

I dag starter endelig nomiasjonen til årets Vixen Blog Awards. For dere som ikke kjenner denne konkurransen, så er det en prisutdeling som hedrer Norges mange bloggere, primært innen felt som mote, mote og atter mote. MEN i år har de endelig åpnet døra litt på gløtt for oss andre også, blant annet ved å inkludere kategorier som “Årets livsstilsblogg”. Der kjenner jeg at vi kommer inn, du og jeg kjære leser. For livet som småbarnsforeldre er så til de grader en livsstil!

 

Papsen og baby-plutten


Jeg vil gå så langt som å si at foreldrerollen trumfer “mote” som en livsstil med klar margin. Mote går ut på å ta på seg rare klær før alle andre, spise lite og se sur ut. Når du tar av deg klærne og vasker bort sminka er det lite livsstil igjen (satt ørlittegrann på spissen da).

Livet som småbarnsforeldre er derimot ALLTID PÅ. Det finnes ingen av-knapp i denne livsstilen. Du blir født inn i den på fødestua og etter det er det ingen vei tilbake før du kler på deg tredressen. Har du først tatt jobben er du in it for life. Da snakker vi livsstil da. Mote er noe du gjør, foreldre er noe du er.

 

Så derfor. Kjære leser. Skulle vi ikke gjort et forsøk på å kuppe minst én pris under Vixen Blog Awards og vise de fisefine motekjendisene at vi er her vi også og at for rakkernpokkern fortjener en pris vi også?! For denne prisen er ikke til meg, men til oss. Hadde vi klart det skulle jeg selvfølgelig holdt en tårevåt takketale til og for dere med all den takk og heder som følger med.

…og selvfølgelig kledd meg så uhyre lite moteriktig at alle de flotte, überhippe motebloggerne hadde fått stressflass og hjerteflimmer.

Slik som dette. Her har vi dagens outfit fra hjemmekontoret:

 

Rosa-ish kosegenser og knallgrå joggebukse. Frekt!

Men bare for å vise at jeg er dønn seriøs så er jeg villig til å posere for kameraet også. Hørte jeg noen si Demi Moore?

 

Om ikke de sokkene der skriker “MOTE!” så skjønner jeg ingenting.

Så stikk inn på nominasjonssiden til Vixen og nominer årets mest motedyslektiske blogger til en eller flere priser.

Hvis du stikker tilbake hit og slenger inn en kommentar med hvilke(n) kategori(er) du har nominert meg i, lover jeg at du skal få en saftig HIGH FIVE som kommer til å smelle godt i håndflata 😀

Klikk der –> Nominasjon til Vixen Blog Awards 2014

 

/ High five!

* Følg Norges verst kledde moteblogger på Facebook *

Livet det er her og nå

Her en dag var jeg ute og trasket en tur med Teo og plutten. Mamsen i huset tok seg en liten høneblund, så det var bare oss tre gutta. Gutta boys, sa jeg da jeg gikk og småpratet litt med plutten.

Gutta boys, svarte han.

Det var en typisk “bæredag”. Plutten hang på armen stort sett hele turen, med unntak av de 7 meterne han måtte løpe av seg litt spring da. Ellers hang han på pappas arm og tok livet med ro. Og han nøt det. Selv om det begynte å bli ganske tungt etter en stund, så var det så veldig verdt det for å se det lune smilet hans mens han lå inntil kroppen min, småpratet og koste seg.

 

tKUR8AxJaG

 

Det var en perfekt høstdag med litt vind i seilene, men fortsatt et drag av sommer i luften. Solen gjorde sitt aller beste for å etterligne en sommerdag, men vinden var deilig frisk som høsten. Akkurat da vi passerte kirkegården skjedde det noe rart. Jeg opplevde det man bare kan kalle et slags magisk øyeblikk av lykke. Jeg vet ikke hva man kaller slike øyeblikk og jeg vet ikke om det er noe som skjer med andre, men for meg kan det inntreffe helt plutselig på dager som dette.

Plutselig føles det som at jeg er i ett med naturen rundt meg og alt bare smiler. Trærne vinker til oss, bladene jubler når de seiler forbi og hjertet fylles av sommerfugler. Man blir så glad for å leve at man bare vil hoppe i været og rope ut av hjertens lyst. Det er i øyeblikk som det at man virkelig kjenner at man lever.

Det beste av alt var at Plutten kjente det han også. Jeg så det på smilet hans, han forsto hva som foregikk. Han så det fallende løvet og snudde seg etter vinden som rusket i den lyse lille luggen. Og han smilte så helhjertet at jeg kjente det langt inn i hjerterota. I sånne øyeblikk sitter lykken løst.

 

Det er da man innser at livet det er her og nå. Alt man har er dette øyeblikket, for ingen vet hva som venter i det neste. Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert. Som småbarnspappa tenker jeg ofte på fremtiden med uro og henger meg opp i “hvisomatte ditt” og “dersomatte datt”.

Men noen ganger, når vinden rusker i håret og solen står høyt på himmelen, er det eneste riktige å forkaste alle utanker og bekymringer, og bare leve i øyeblikket.

For livet det er her og nå.

 

* Følg Plutten og Pappahjerte på Facebook *

Å våkne opp av et innbrudd

Har du først opplevd et innbruddsforsøk er det veldig vanskelig å sove godt igjen.

/ sponset innlegg

Jeg var i en drøm, i et landskap jeg ikke kjente fra før. Om noe kunne det minne om en falleferdig bakgate et sted i Midtøsten, slik de ofte gjengis i amerikanske actionfilmer. Alt var sepiafarget i lysebrune og oransje sjatteringer. Jeg sto ved ytterveggen av mitt eget hus, selv om jeg ikke kunne huske å ha kjøpt meg rekkehus i Iran. Det var nå i hvert fall mitt. Plutselig hørte jeg et vanvittig brak, et drønn nærmest som en eksplosjon.

Det store smellet sendte i vei lyden av glass som eksploderte i øredøvende knas. Deretter flere smell, mindre denne gangen. Jeg trodde først huset skulle kollapse, men kunne ikke se noe. Jeg skulle akkurat til å springe rundt huset for å finne ut av hva som foregikk, da jeg brått våknet med et stort gisp.

Jeg pustet lettet ut, for selv om hjertet hamret og svetten silte, så visste jeg at det bare hadde vært en drøm. Heldigvis. En kjip drøm som hadde føltes merkelig virkelig. Jeg skulle akkurat til å kaste meg hodestups ned i en lullete drømmeverden igjen, da jeg så et glimt av min daværende kjærestes ansikt. Hun lå helt stille i sengen og stirret rett på meg med vidåpne øyne store som tekopper.

Selv om det var mørkt i rommet kunne jeg se at hun var likblek. Hver eneste muskel i ansiktet var spent som buestrenger. Jeg klarte ikke å forstå hva som var på ferde, men så hørte jeg det. Lyden fra naborommet. Knust glass som falt på gulvet, lyden av et håndtak som ble dratt opp og et knirkete vindu som ble åpnet. Noen var på vei inn.

 

 

Jeg får fortsatt frysninger hver gang jeg tenker på den natten. Det er vel rundt 6 år siden, men jeg husker det fortsatt som om det var i går. Fortsatt sover jeg urolig om natta og våkner minst en gang i uka av at jeg hopper opp av senga og tror det er tyver i huset.

Etter du har blitt utsatt for et innbruddsforsøk blir liksom roen aldri den samme igjen. Man føler seg så avkledd. Heldigvis for eiendelene var jeg hjemme da det skjedde, så tyven stakk straks han hørte oss. Uheldigvis for meg har det gitt meg frynsete nerver som aldri ser helt ut til å slippe taket.

Etter at plutten kom til verden har det vel egentlig bare blitt verre. Jeg sover alltid med ett øye åpent og tar hvert eneste knirk i huset for å være en innbruddstyv. Jeg trodde det skulle gå over, men det gjør jo ikke det. Derfor har vi endelig bestemt oss for å gå til innkjøp av boligalarm.

 

“Villapakken”

 

Med kombinert bolig- og brannalarm fra Verisure er vi nå dobbelsikret fra topp til tå. Alarmpakken er faktisk ganske genial og inkluderer blant annet seriekoblede brannalarmer, en kjempesmart mobil-app, enkel betjening, knallbra kundeservice, varmesensorer, kameraovervåkning, nødalarm og flere smarte innretninger.

Så hjelper det selvfølgelig at Verisure er testvinner både hos Norsk Kundebarometer og TV2 Hjelper deg. Og som en gadgets-mann så er det selvfølgelig veldig kult å kunne gå inn på mobilen og skru av kaffetrakteren.

 


Store metallskilt på boligen gir en fin preventiv effekt


Resultatet?

Etter snart en uke med alarm kan jeg endelig si at jeg kan sove med begge øynene lukket og vanlig hjerterytme igjen. Når vi er hjemme setter vi på sikring av dører og vinduer, når vi er borte slår vi på full pakke med sensorer og det hele. Da kan pappa sove godt om natten.

Det var 6 år på overtid det.

 

Endelig skal fattern bli kvitt blå påsær under øya 🙂

Bor du i Vestfold? Få et knalltilbud!

Da jeg fikk installert alarmen ble jeg godt kjent med Øystein som er en knallfin fyr som jobber med Verisure her i Vestfold. Han lovet å gi mine lesere et knallbra tilbud på boligalarm, så ring Øystein og hils fra Peter Pappahjerte, så kan du begynne å sove litt bedre om nettene du også.

Ring Øystein på tlf. 99 64 53 72 eller send e-post til [email protected] for et knallbra tilbud og en hyggelig prat.

P.S. Øystein er glad i kaffe 🙂


/ Ha en sikker søndag 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Nå begynner det å nærme seg

Her forleden dag dukket det plutselig opp noe jeg ikke har sett på et par år. Bleier, størrelse nyfødt. Da først innså jeg at det virkelig begynner å nærme seg.

Frua har begynt å forberede ankomsten av lille Fersken og det skulle vel egentlig bare et par pakker med bebisbleier til for at fattern også skulle få øynene opp og innse at det snart kommer til å skje noe veldig veldig stort i livet.

 

Teo ser ut til å innse alvoret 😀

Men siden jeg fortsatt ikke heeelt har klart å innse hva som er i ferd med å skje, stakk jeg ut og kjøpte et par nye bebisplagg. Planen var at det skulle hjelpe med å få budskapet til å virkelig synke inn. Det hjalp litt, selv om jeg holdt på å spørre dama i kassen om det var noe galt med babyklærne deres. Jeg mener, det er jo helt usannsynlig at et helt menneske skal passe inn i noe så smått?!

 

Uhm… har dere en som ikke er i størrelse “marsvin”?

 

Det er så rart å tenke på at jeg fortsatt ikke har møtt personen som kommer til å være like viktig i livet mitt og bety like mye som plutten. Og det sier mye! Da plutten kom til verden gikk jeg fra å være rotløs ungkar til å bli puddingmyk pappa over natta, så hva kommer til å skje nå som vi snart blir fire? Jeg har virkelig ingen aning, men jeg gleder meg til å finne ut av det.

Når jeg sier “gleder meg”, så velger jeg kun å fokusere på alle de gode tingene. Alle våkenettene, gulping, babyskrik og total ødelggelse av døgnrytme tenker vi ikke på. Nei, det snakker vi ikke om. Tra la la, videre til neste punkt.

Ikke vet vi om det blir en ny plutt eller en pluttinne heller. Ikke at det har noe å si, men det er bare rart å ikke vite. Ikke vet vi hva han/hun skal hete heller. Alt vi egentlig vet er kallenavnet. Fersken 🙂 For det har plutten bestemt. Les hele historien om navnvalget her: Hva skal barnet hete?

 

Gutt, jente eller snøugle? Time will show.

Det rare med et svangerskap er at man får så mange måneder på seg til å forberede det hele, men så klarer man ikke egentlig å innse hva som er på ferde før det virkelig begynner å nærme seg. Slik som nå. Når maten i kjøleskapet har utløpsdato etter termin. Når folk drar på ferie og kommer tilbake etter termin. Når man ikke kan legge planer for en eneste helg fremover, bare sånn i tilfelle.

Da vet man at noe er på gang. Det er nok fortsatt en liten stund igjen, men det begynner å nærme seg. Det begynner virkelig å nærme seg.

Og jeg gleder meg så veldig til å møte deg, lille fersken <3

 


Superklar for å bli storebror! 🙂


/ lik hvis du liker, high five og goood helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *