Hva skjedde med intimgrensen?

Hva er egentlig greia med småbarnsforeldre og deres totale mangel på intimgrenser?

Det skjer noe rart når man blir småbarnsforeldre, for et eller annet sted langs veien viskes plutselig intimgrensen helt bort. Det gjorde den i hvert fall for oss. Etter at vi gikk fra nyforelsket kjærestepar til travle småbarnsforeldre er det som at alle tabuer har opphørt.

ALT blir plutselig helt greit å prate om. Mellomkjøtt? Kjør på. Hemoroider? Tja, hvorfor ikke. Menstruasjonssyklus? Hurra!

– Frua har akkurat sluppet en brakfis som ødela sveisen min. Jeg trenger en klem.

 

Jeg husker blant annet jeg en gang leste at fräulein Fotballfrue pakket med seg en hårføner i fødebagen når hun skulle bli mor. Hun hadde nemlig blitt tipset om at det kunne virke lindrende med varm luft dersom hun måtte sy flere sting i underlivet etter fødselen. Og det er liksom sånt man bare skriver om helt uten videre. Og jeg som trodde hun var en sånn prikkfri pyntedukke uten en ripe i lakken. Det må i så fall ha vært før hun ble gravid.

Og det er dette jeg ønsker å prate om i dag. Ikke underlivet til fotballfrue altså, men småbarnsforeldre og intimgrenser. For hva skjer egentlig med småbarnsforeldre og deres totale mangel på intimgrenser? Når man er ung og lovende er alt bare hysj hysj, men så snart man skal bli foreldre er det plutselig ut med puppen på kafé og høylytt prat om hårfønere som skal blåse både her og der. Fascinerende.


– Så feis nordmannen og da stakk grisen ut!

Selv har jeg aldri likt å snakke om intime, private ting med andre, spesielt ikke kvinner, men selv for meg har dette blitt snudd totalt opp ned etter at plutten kom til verden. I forrige uke ble jeg blant annet sittende å prate med en kvinnelig journalist om fødselsforberedende olje og mellomkjøttmassasje. Helt normalt det.

Jeg tror det er noe med at man i prosessen med å bli foreldre blir eksponert for så mye nakenhet og kroppens mange mindre delikate sider at man etter hvert blir helt blasert. Det er kanskje ikke så rart at man blir litt nummen når man tenker over hva man ser og opplever i løpet av et svangerskap eller en kveld på fødestua. For ikke å snakke om de påfølgende årene med x antall tusen bæsjebleier. Det blir så veldig mye anatomi og så veldig lite rom for mystikk.

 

– Æ sa: Æ e så gæli fisat i magen!

 

Denne hypotesen er det forresten fullt mulig å teste ut i praksis. Neste gang du møter et yngre par som er hodestups nyforelsket, henvend deg til mannen i forholdet og spør:

“La oss si at dere får barn om ca. 5-7 år da. Hva tenker du om å ta med morkaken hjem fra fødestua? Og ikke minst: Hvis kjæresten din insisterer på å spise den, kunne du vurdert å ta en bit?”

Aldri vil du se ansiktsfarge forsvinne i et høyere tempo 😉

Bare 45 cm lang og knappe 2500 gram, men likevel mente alle at Geir så veldig voksen ut da han ble født

 

Så er spørsmålet: Er det bare meg eller er det andre som også har opplevd at intimgrensa en dag bare flyr ut vinduet som en fjert på fødestua?

Hilsen en mann som til lunsj i dag pratet med frua om dato for siste menstruasjon, slimpropper og andre helt vanlige ting.


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hva skal med i fødebagen?

Nå som det virkelig begynner å nærme seg er det på tide å pakke fødebagen, men hva putter man egentlig i en sånn?

/ inneholder reklame

Å pakke en god fødebag er en nobel kunst nedstammet fra mor til datter gjennom generasjoner. Et raskt søk på nettet kan bekrefte mistanken om at det finnes ørten tusen tips og råd for hva som bør være med. Og det er helt sikkert lurt, for en dag vi snakket om å få pakket ferdig fødebagen begynte jeg å tenke over hva jeg ville fylt den med hvis jeg ikke hadde kunne lett etter informasjon på nettet.

Innholdet i den fødebagen ville sett noenlunde slik ut:

 

 Her ser vi blant annet at hygiene, ernæring og underholdning har blitt tatt hensyn til. Det er mulig at noe viktig kan ha blitt oversett, men jeg tror dette skal dekke det meste.

Heldigvis for Fersken er det prosjektleder Mammahjerte som har tatt ansvar for å pakke fødebagen her i huset. Og det er nok lurt, for en bebis er helt sikkert langt mer interessert i en god og varm body enn ostepop og to årganger Pondus.

Slik ser innholdet i den egentlige fødebagen ut så langt:

 

Se så, dette var bedre!

Som jeg hadde forventet da jeg spratt opp buken på fødebagen har Mammahjerte tenkt både på babyen og seg selv. Her ser vi både klær til mor og småttis, lesestoff, bleier, crocs og toalettmappe. Den lilla posen inneholder diverse hygieneprodukter, men ikke pokkern om jeg begynner å rote rundt i ammeinnlegg, brystpumpe og diverse salver og kremer som skal brukes både her og der. Til det holder jeg livet for kjært.

Jeg fikk også streng beskjed fra frua om å si fra at crocsene ikke har vært i bruk siden februar 2012 på Ullevål sykehus 😉

Midt på bordet har vi også fått med en liten bamse, som kan være fin for bebisen å prate med, for det er klart det blir mange spørsmål når man plutselig har ramlet hodestups ut av magen til mamma og befinner seg på et sykehus fullt av folk i hvite frakker.

Det viktigste i en slik fødebag er vel kanskje mors artikler, samt bebisens klær til hjemreisen. Men det kan jo være fint å få knipset noen bilder av nurket fra sykehussenga i noe annet enn utvaskede sykehusbodyer også.. Heldigvis rakk vi en tur innom Polarn O. Pyret i helgen og fikk handlet med oss alt vi trenger til den nyfødte. På Polarn-butikken i Tønsberg fant vi alt vi lette etter av sokker, bodyer, pysjer, jakke, kosebamse, lue, teppe(!) og mer.

Det er veldig mye som helst skal med i en slik fødebag og da kan det være helt fint med litt pakkehjelp. Se for eksempel disse veldig smarte huskelistene:

 

Snedig! Slike jukselapper kan fattern like.

Genial sjekkliste! Greit å ha i hus før vannet går 😉

Vurderer å slenge med en pysj i bagen også, men har ikke helt klart å bestemme meg for om vi skal ta med begge disse eller bare gå for den ene…

 

Kjempesøte babypysjer fra Polarn O. Pyret


Vi vet jo ikke om det blir gutt eller jente, så hva gjør man egentlig? Tar man bare med “kjønnsnøytrale” klær, pakker man dobbelt eller lar man fargekodene opphøre? Ideelt sett skulle jeg likt å si at det ikke spiller noen trille hvilke farger det er på klærne, men det gjør jo faktisk det. Hvis vi får en gutt så kjenner jeg at en av disse to pysjene leveres ubrukt tilbake til butikken. Du kan jo selv gjette hvilken 😉

Er det da noe mer vi har glemt? Tar gjerne i mot tips for hva som absolutt burde være med i den ultimate fødebagen 🙂

P.S. Helsekort og mobillader ligger i håndveska allerede 😉

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte, Mammahjerte, Plutten og Fersken på Facebook *

Pappa i beredskap

Med få uker igjen til termin begynner det å skje ting. Frua har en mage på størrelse med Rogaland og truer med å sprekke når som helst. Derfor har fattern i huset nå gått inn i beredskapsmodus. Det betyr blant annet å hele tiden holde én hånd på telefonen.

Så snart jeg kjenner at det durer i lomma er jeg raskere på avtrekkeren enn en skyteglad cowboy fra det ville vesten.

 

Legg merke til den sexy flekken rett over telefonen… #småbarnsforeldre

 

Problemet er selvfølgelig at jeg går med nervene i høyspenn hele tiden og at det som sagt fortsatt er flere uker til termin. Det betyr at jeg i tiden fremover fremstår som en utsøkt kandidat for stressnakke, hodepine og blå poser under øynene som følge av dårlig søvnkvalitet.

Men det er ikke bare ille. I dag var jeg i et veldig spennende møte inne i Oslo og det føles ganske kult å kunne si “Beklager, men jeg kan ikke skru av telefonen. Venter barn når som helst serru og fattern er PÅ”.

Ikke pokker om jeg skal ha det på meg at frua måtte sitte hjemme og vente på meg etter at vannet gikk. Kino med venner, kaffe med paven eller audiens hos kongen – spiller ingen trille. Mobilen forblir .

Innen fødselen kommer jeg helt sikkert til å pådra meg senebetennelse i armen siden jeg besvarer hver eneste tekstmelding og innkommende anrop i lysets hastighet, men det får så være. For plutselig smeller det og da skal jeg være på pletten.

Så bare ta den tiden du trenger og si fra når du er klar, lille Fersken. Pappa er klar.

 

Speed dialen til fødestua er klar 🙂 🙂


/ High five og god helg! 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Smarte produkter for fremtidens hjem

Slik går det når du inviterer en pappablogger til en messe for teknologiske duppeditter, roboter og dataspill…

/ skrevet i samarbeid med Elkjøp

 

Da Elkjøp inviterte meg til å delta på Elbit, deres årlige elektronikkmesse (som også viser seg å være Nordens største internmesse), og ga meg full pressetilgang, hadde de helt sikkert forventet å møte en proff journalist som skulle dokumentere det hele som en gravalvorlig krigsreporter. Yeah right!

Du kan jo ikke sette en mann som er glad i duppeditter i et 3600 kvadratermeter(!) stort rom fullt av duppeditter uten å forvente at han skal gå helt av skaftet.

 

– He shoots, he.. misses skikkelig faktisk.
 

Gooooooooal!!! Glem resten av messa, dere har jo Fifa 15!

 

– “Ballkast? Easy peasy! Den radioen vinner jeg lett!” (bommet selvfølgelig grovt..)

 

Midt oppi all galskapen fikk jeg også plukket opp en del tips om veldig smarte produkter og trender som kommer for fullt inn i våre smarte liv. Og med smart, mener jeg smart ALT. Smart telefon, smart klokke, smart tv og smarte briller.

 

Huawei produserer smarttelefoner som presterer på samme nivå som sine konkurrenter, men til en brøkdel av prisen. Smart!

 

Genialt å ha en billig reservetelefon til hjemmet for småbarnsforeldre som har sett seg lei på å høre rådyr elektronikk gå i bakken hvert niende sekund.

 

Elkjøp er opptatt av å være en trendsetter og det virkelig store på trendfronten i år ser ut til å være Wearables. Kort fortalt er dette smarte produkter som du bærer på deg og som potensielt kan loggføre alt du foretar deg. Les mer om Wearables her: Fra treningsklokker til smarte briller.

 

– Ja hallo, det er klokka? Nei Peter ligger i badekaret, kan du ringe tilbake senere?



Hva med en klokke som også er pulsklokke, videokamera, treningsdagbok og mye mer?


Eller hvorfor ikke et gummiarmbånd som kan kobles opp mot telefonen og fungere som en personlig trener?

 

Hadde også fryktelig sansen for den lynraske printeren fra HP som enkelt lar deg printe bilder rett fra telefonen på få sekunder Smart!

 

Og sjekk ut denne da! Denne Samsung-tv´en er både smart, større enn stua, leverer et krystallklart bilde i gnistrende 4K-kvalitet OG har så mye sexappell at den får Tom Jones til å virke som en innrøkt bibliotekar. Jeg trenger en sånn!

 

Sony tok derimot med seg en drapsrobot rett fra Japan… var det så smart da? Med mindre den også kan lage bearnaisesaus fra bunnen av… da snakker vi!

 


De snertne Juice dab-radioene fra Sandstrøm kan fort havne på fatterns ønskeliste til jul i år


Schnasen liten sak 🙂

Det ENESTE som så ut til å ikke være så fryktelig smart på hele den enorme Elbit-messen var meg der jeg sto med de vanvittig fete virtual reality-brillene fra Samsung og opplevde å fly inn i verdensrommet for første gang. DET var heftig!

 

Heeeftig! Hjernen smeltet raskt og ble til ubrukelig pudding.

Her er for øvrig en videosnutt av seansen. Akkurat her svever jeg som en fugl over ørkenen.

 

 

Så da vet du hva du skal gå for hvis du ønsker å suse innom Elkjøp en dag for å pimpe opp livet ditt med noen nye smarte innretninger. Gå for en smart pulsklokke eller en frekk dab-radio. Ikke gå for drapsrobot. Eller VR-briller. Da ser du bare ut som en idiot 😉

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En sulten tiger under spisebordet

Å ha en gravid kone i hus byr på mange spennende utfordringer. Svangerskapet gjør noe med henne, selv om det kan være vanskelig å sette fingeren på hva som skjer og når det skjer. Plutselig en dag våkner man bare opp og innser at det har skjedd.

Du vet den scenen fra The Hangover når de våkner opp etter en skikkelig fest og finner ut at det er en tiger inne på badet? Litt sånn er det, bare at tigeren går løs i hele huset og dytter borti ting med magen. Som en tiger er hun vakker å se på, men uforutsigbar, lunefull og sulten.

 

– Vi skal ha Troika til middag i dag, sier jeg. Ellers…

Jeg vet aldri når hun plutselig glefser til og ikke kan jeg si noe på det heller, for det er jo i veldig stor grad min skyld at hun eser ut som gjærbakst. Og det er en uskreven regel om at man ikke klager på en gravid kjæreste. I ni måneder av hennes liv har hun blankofullmakt til å gjøre stort sett hva hun vil og spise hva hun vil. Og det er ikke alltid bare lett, for appetitten til en gravid kvinne kan gå helt av skaftet.

Man hører historier om gravide damer som spiser murpuss og man tror det bare er tull, inntil man har opplevd en gravid kvinnes ulvehunger på nært hold. I sommer fikk min kjære dilla på jordbær og i den anledning passer det fint å beklage til alle i Larvik og Vestfold fylke for øvrig hvis det var lite jordbær å få tak i denne sommeren. Det var bare jeg som kjørte fra butikk til butikk for å dekke fruas behov. Og det var ingen lett jobb kan jeg si, men hva gjør man ikke for husfreden.

 

Mye jordbær, men også baby

En annen raritet ved gravide kvinner som jeg kan bekrefte er at luktesansen brått kan gå fra “vanlig menneske” til “topptrent sporhund i verdenseliten”. Og det er jo litt dumt når sterke lukter gjør frua kvalm på null komma svisj. Noen dager rekker jeg ikke komme inn døra før jeg hører fra stua:

– Oh hello, noen som har spist hvitløk til lunsj eller?! Blikke noe klining på deg med den ånden der i hvert fall!

Det lunefulle humøret kan nok også komme av at den gravide madammen nå har kommet dit at hun trenger hjelp til det aller meste. Det oppleves helt sikkert som ganske sårt, for på sett og vis er det litt som å ha en pleietrengende pensjonist i huset. Hun kan for eksempel ikke gå tur med hunden lenger, både på grunn av et skranglete bekken og fordi hun ikke orker å bøye seg ned for å plukke opp ting. Som lekene på gulvet eller hundebæsj i gresset.

Og når vi er inne på det med å være pleietrengende kan man vel trygt si at alt som går på det kroppslige i det hele tatt har blitt ganske usexy i det siste. Her forleden dag slang hun plutselig ut et spørsmål sånn helt uten videre som jeg virkelig ikke så komme:

– Du..? Kan du barbere leggene mine en dag? Jeg orker ikke gjøre det selv lenger.

Diskresjon er det vel heller ikke så farlig med. Der vi tidligere hadde et forhold med en dempet tone rundt personlige ting som hører toalettet til, er nå alle tabuer kastet på dør. Plutselig kan frua sprette opp fra frokostbordet og være halvveis opp trappen før hun roper ut:

– Må så skikkelig på do, det kom bare helt plutselig og når a mor må på do, da får alt annet vente! Prekas!


– Ja, hva er´e? Nei, jeg kommer til å bli sittende her en god stund, foråsiresånn

En annen greie er uforutsigbarheten. Det er litt som å ha en popcornkjele på plata. Du vet det at det kommer til å smelle når som helst, men aldri helt når. Det kan utløses av en liten slengbemerkning fra meg, noe rørende på tv eller hva som helst egentlig. Plutselig fyrer hun av et helt årsforbruk av følelser som regner over meg som en haglbyge fra klar himmel. Så må jeg på brøkdelen av et sekund finne ut om jeg skal trøste, kjempe tilbake eller bare stikke av med halen mellom beina.

Det beste er nok å bli og trøste. Og det er faktisk en viktig del av det. Som vordende far og støttespiller bør man hele tiden være et skritt foran og vite hva man bør si eller gjøre. For dette finnes det ingen fasit. For så lenge svangerskapet varer er hun på sett og vis en annen person. Hun minner vagt om den vanlige kjæresten, men med visse modifikasjoner. Det kan gi seg utslag i så mangt, for det er vanskelig å forutse hvordan en person oppfører seg når man må gå med konstant fyllesjuke i ni måneder i strekk. Men at det kan gjøre et og annet med humøret er vel utvilsomt.

 

– Why you little!

 

Utfordringen her er å vite hvordan denne nye personen vil ha det. Selv om det til vanlig er en sikker vinner å tilby en klem eller å trylle frem en sjokoladeplate, kan dette være helt feil for en følelsesladet verpehøne. Problemet kan jo for eksempel være at hun føler at hun ikke eier kroppen sin lenger og da er sjokolade det siste man skal by på. Det er ikke med det sagt at hun ikke kommer til å glefse i seg hele plata i ett stort jafs, for det gjør hun. Men dette fører bare til dårlig samvittighet etterpå, som igjen leder til flere følelser og nye utfordringer. Og da har man det gående.

Med en gravid frue i hus kan det være litt av en utfordring å vite hva som er riktig trekk til enhver tid, men så lenge man legger ned litt tid på å lære dette nye mennesket å kjenne går det oftest bra. Det kan uansett være greit å trå varsomt, for selv om alt kan virke rolig og fredelig, vet man aldri når en slengbemerkning kan få den glefsende tigeren til å sprette frem fra under kjøkkenbordet og rive stoler over ende med magen.

 

Les også:
Ukas krangel – Lørdagsfrokosten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Å våkne opp av et innbrudd

Har du først opplevd et innbruddsforsøk er det veldig vanskelig å sove godt igjen.

/ sponset innlegg

Jeg var i en drøm, i et landskap jeg ikke kjente fra før. Om noe kunne det minne om en falleferdig bakgate et sted i Midtøsten, slik de ofte gjengis i amerikanske actionfilmer. Alt var sepiafarget i lysebrune og oransje sjatteringer. Jeg sto ved ytterveggen av mitt eget hus, selv om jeg ikke kunne huske å ha kjøpt meg rekkehus i Iran. Det var nå i hvert fall mitt. Plutselig hørte jeg et vanvittig brak, et drønn nærmest som en eksplosjon.

Det store smellet sendte i vei lyden av glass som eksploderte i øredøvende knas. Deretter flere smell, mindre denne gangen. Jeg trodde først huset skulle kollapse, men kunne ikke se noe. Jeg skulle akkurat til å springe rundt huset for å finne ut av hva som foregikk, da jeg brått våknet med et stort gisp.

Jeg pustet lettet ut, for selv om hjertet hamret og svetten silte, så visste jeg at det bare hadde vært en drøm. Heldigvis. En kjip drøm som hadde føltes merkelig virkelig. Jeg skulle akkurat til å kaste meg hodestups ned i en lullete drømmeverden igjen, da jeg så et glimt av min daværende kjærestes ansikt. Hun lå helt stille i sengen og stirret rett på meg med vidåpne øyne store som tekopper.

Selv om det var mørkt i rommet kunne jeg se at hun var likblek. Hver eneste muskel i ansiktet var spent som buestrenger. Jeg klarte ikke å forstå hva som var på ferde, men så hørte jeg det. Lyden fra naborommet. Knust glass som falt på gulvet, lyden av et håndtak som ble dratt opp og et knirkete vindu som ble åpnet. Noen var på vei inn.

 

 

Jeg får fortsatt frysninger hver gang jeg tenker på den natten. Det er vel rundt 6 år siden, men jeg husker det fortsatt som om det var i går. Fortsatt sover jeg urolig om natta og våkner minst en gang i uka av at jeg hopper opp av senga og tror det er tyver i huset.

Etter du har blitt utsatt for et innbruddsforsøk blir liksom roen aldri den samme igjen. Man føler seg så avkledd. Heldigvis for eiendelene var jeg hjemme da det skjedde, så tyven stakk straks han hørte oss. Uheldigvis for meg har det gitt meg frynsete nerver som aldri ser helt ut til å slippe taket.

Etter at plutten kom til verden har det vel egentlig bare blitt verre. Jeg sover alltid med ett øye åpent og tar hvert eneste knirk i huset for å være en innbruddstyv. Jeg trodde det skulle gå over, men det gjør jo ikke det. Derfor har vi endelig bestemt oss for å gå til innkjøp av boligalarm.

 

“Villapakken”

 

Med kombinert bolig- og brannalarm fra Verisure er vi nå dobbelsikret fra topp til tå. Alarmpakken er faktisk ganske genial og inkluderer blant annet seriekoblede brannalarmer, en kjempesmart mobil-app, enkel betjening, knallbra kundeservice, varmesensorer, kameraovervåkning, nødalarm og flere smarte innretninger.

Så hjelper det selvfølgelig at Verisure er testvinner både hos Norsk Kundebarometer og TV2 Hjelper deg. Og som en gadgets-mann så er det selvfølgelig veldig kult å kunne gå inn på mobilen og skru av kaffetrakteren.

 


Store metallskilt på boligen gir en fin preventiv effekt


Resultatet?

Etter snart en uke med alarm kan jeg endelig si at jeg kan sove med begge øynene lukket og vanlig hjerterytme igjen. Når vi er hjemme setter vi på sikring av dører og vinduer, når vi er borte slår vi på full pakke med sensorer og det hele. Da kan pappa sove godt om natten.

Det var 6 år på overtid det.

 

Endelig skal fattern bli kvitt blå påsær under øya 🙂

Bor du i Vestfold? Få et knalltilbud!

Da jeg fikk installert alarmen ble jeg godt kjent med Øystein som er en knallfin fyr som jobber med Verisure her i Vestfold. Han lovet å gi mine lesere et knallbra tilbud på boligalarm, så ring Øystein og hils fra Peter Pappahjerte, så kan du begynne å sove litt bedre om nettene du også.

Ring Øystein på tlf. 99 64 53 72 eller send e-post til [email protected] for et knallbra tilbud og en hyggelig prat.

P.S. Øystein er glad i kaffe 🙂


/ Ha en sikker søndag 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hva skal barnet hete?

Å komme opp med et passende navn på et barn er lettere sagt enn gjort. I hvert fall synes jeg det. Vi vet ikke enda hvilket kjønn det er på minsten i magen, selv om vi i forrige uke gikk gjennom de fleste kjerringråd og hjemmetester for å se om de holdt vann.

Gutt eller jente? – se resultatet av hjemmetestene her

Siden vi ikke ønsker å vite kjønn før barnet hopper ut og setter telemarknedslag i armene til jordmor, har vi hele tiden to navnelister gående. En med jentenavn, en med guttenavn. De siste månedene har vi gått rundt og smattet på hvert eneste navn, prøvd å uttale dem på ulike måter og kjent litt på hvordan de føles på andre språk. Fra en liste på ørten millioner navn er vi nå nede på bare ni på hver side.

Det er så rart at ett av disse navnene er vinneren og skal bli navnet på vårt lille nurk! Men vi klarer altså ikke å finne bare én toppkandidat på hver side. Heldigvis vil halvparten av navnene bli borte på fødestua, men likevel blir det vanskelig å kåre en vinner.

Derfor kom jeg på en genial plan her en dag. Vi spør en utenforstående dommer! En som ikke har gått og vurdert navnene frem og tilbake i månedsvis. En som vil ha nær tilknytning til navnet, men som er en helt nøytral part i saken. Beslutningen ble tatt og valget falt på den vordende storebroren. Plutten.

 

s0VNiDxJbj

– Vi spør jo bare pluttis og navnet han velger, det må det bli. Det er jo nesten som skjebnen det! sa jeg oppglød til frua da jeg kom på planen.

Jeg tror ikke det er helt uvanlig at man spør eldre søsken om litt hjelp med navnevalget. Tanken var jo at han skulle klinke til med et av navnene vi har presentert for ham i det siste og så skulle hans valg bli den avgjørende brikken. Men jeg innser jo at det kanskje var litt tidlig å spørre ham om kvalifisert hjelp når han tross alt bare er to og et halvt år gammel, for her en dag satt jeg meg ned med ham og stilte ham det store spørsmålet.

Plutten? Du vet at mamma har en baby i magen..

Mamma!

Ja, mamma ja. Mamma har en baby i magen vet du. Men, hva synes du babyen skal hete?

Mmm?

Den lille babyen i magen, vet du… Hva skal babyen hete?

Da tenkte han seg lenge om. Han rullet litt med øynene og tenkte så det knakte. Nå kommer det, tenkte jeg. Dette er faktisk skjebnen. Det navnet han sier nå, det blir det. Da kan vi senere i livet si at det til syvende og sist faktisk var plutten som bestemte navnet og så blir det en søt greie. Ja, dette var en god plan. Det navnet han sier nå, det blir det. Bestemt av skjebnen. Bestemt av plutten.

Så skjøt øyebrynene fart høyt opp i panna på ham, før han smalt hendene sammen i et stort klapp og hylte ut med 120 % entusiasme:

– FERSKEN! 

Nå vel… jeg tror vi får lete litt til. Så mye for skjebnen i denne omgang.

* Følg Ferskenhjerte på Facebook *

Harde tak for et pappahjerte

Uken startet egentlig knallbra. Allerede kl. 07.05 var jeg på plass på treningssenteret for å løfte vekter som en gorilla. Og det gjorde jeg. Med træler i hendene og svetteperler i pannen kjørte jeg inn i oppkjørselen hjemme en drøy time senere. Da jeg parkerte utenfor kunne jeg så vidt se konturene av et lite bustehode som virret rundt på innsiden av vinduet.

Jeg fant frem nøklene og låste opp døren, men kom meg ikke inn. For der sto en liten plutt og holdt igjen døra. Han var ikke klar for besøk riktig enda. Så sto jeg der da, svett, kald og undrende. Jeg prøvde å ringe på, men fortsatt var ikke tiden helt moden. Jeg vred om nøkkelen, låste døren igjen og låste den opp. Da skled den opp og på innsiden sto verdens største smil og strålte til meg.

– Pappa vært på trening! jubler han før han hopper fornøyd rundt i pysjen som et føll.

Så ga jeg ham avisen og ba ham gi den til mamma. Han tok jobben med det største alvor og grep avisen med begge hendene. Så løp han stolt inn til mamma. Dagen hadde med det fått en perfekt start og pappahjertet glødet.

s63HkqRJc_

Vanskelig å ikke smelte når plutten bruker mamma som bord 🙂

 

Men så var tiden kommet for å dra i barnehagen da. På en mandag vet man aldri hva man kan forvente, for mandager er ofte litt skumle. Først var han litt skeptisk til å reise, men han sa også at han gledet seg. Han lot seg enkelt overtale hvis jeg lovte å tute minst to ganger på mamma som sto i vinduet og vinket. To tut og et par slengkyss senere og vi rullet av gårde til tonene av fatterns “Bæ bæ lille lam”.

Det tar ikke mange minuttene å kjøre til barnehagen, men på den tiden rekker vi å synge om ull, søndagsklær og strømper rundt 4-5 ganger. Pappa er forsanger og plutten stemmer i på høydepunktene. Han sitter helt stille og smiler lurt i bilsetet sitt før han brøler ut enkeltord til akkurat riktig tid.

– ULL! FULL! FAR! MOR!

Og selvfølgelig selve rosinen i pølsa:

– …ittelille BROOOOR!

Når jeg hører den lille stemmen som synger med for full hals og ser det enorme smilet til den lille smurfen i sladrespeilet, er det nesten så jeg må kjøre inn til siden i frykt for at hjertet skal flate ut av gledesrus.

Endelig fremme i barnehagen og på vei ut av bilsetet sier han noe jeg ikke umiddelbart forstår:

– Agekos.

– Hmm? Hva sier du, pluttis?

– Ehm… Gustav få agekos.

Med to og et halvt år på nakken er jeg fortsatt ingen proff på barnespråk, men jeg har lært litt og dechiffrer koden raskt.

– Hadetkos?

– Ja! Gustav få hadetkos!

Da svikter det litt i knærne igjen. Aller mest har jeg bare lyst til å sette ham i bilen igjen og kjøre hjem og bare henge ut hele dagen, men det går jo ikke. Pappa må jobbe. Pappa må få hadetkos.

 

Så går jeg opp med plutten på armen for å levere ham i barnehagen. Det har gått noen uker nå, så dette burde gå smertefritt. De andre barna er godt i gang med leken og pjokken titter rundt seg og ser på de andre barna. Men det er ikke helt hans dag. Han er liksom ikke helt klar. Alle barna, alle inntrykkene, tråbilene som farter rundt, stemmer som roper og jubler, det blir litt for mye for ham. Han trykker seg nærmere pappa og feller noen tårer.

Så går vi inn, henter ut et par med støvler, kler på en jakke og tasser litt rundt. Det skal jo ikke være skummelt dette, men plutten er ikke helt enig. Han har tatt seg et lite avbrekk fra tårene for å se seg om, men nå er han i gang igjen. Ikke hylgråt, bare nervøse tårer. Bare “jeg er ikke helt klar”-tårer. Jeg prøver å trøste ham med å si at det kommer til å bli så gøy, han skal jo på tur i skogen og alt. Og han kan jo ikke bli med pappa på jobb, det er kjedelig det.

– Bli med pappa jobbe. Joda!

Da knyter det seg godt i magen da. Når han henger på armen med rødsprengte øyne, litt gråtesnørr i nesa og ser opp på meg med et håpefullt blikk. Men jeg må jo levere ham fra meg, må komme meg av gårde. Til slutt kommer vi til en slags enighet og snufsende ser han på meg og vinker når jeg tasser slukøret mot bilen. Jeg vet at han kommer til å storkose seg i barnehagen, men å gå fra en liten tass som fortsatt har hovne gråteøyne men likevel vinker tappert mens jeg tasser vekk, er ikke akkurat julekvelden.

 

Der oppe sitter´n og er litt trist.. #hjertesmerte

Så sitter jeg igjen alene i bilen etter å ha gått gjennom en berg- og dalbane av følelser. På bare en liten time har jeg gått fra høyt opp til langt ned og opplevd flere følelser enn jeg tidligere ville gjort i løpet av et helt år. Og alt dette på en mandag morgen før kaffe. Da er det bare å komme seg rett på jobb og lade opp til alle inntrykkene når han skal hentes om noen timer, for da venter en ny runde med hele følelseskarusellen.

Med så mange følelser som hopper og bobler og kjemper om oppmerksomehten kan det være harde tak for et følelsesforvirret pappahjerte, men så er det også da man kjenner at man lever.

Og i morgen er det på´n igjen <3

 

* Følg Plutten og Pappahjerte på Facebook *

Vinnerne av signert bok er kåret!

Først av alt må jeg bare få si tusen tusen takk til alle som har nominert venner og familie for å få et signert eksemplar av boka mi. Det er helt rørende å se all kjærligheten og lykkeønskene dere har for de dere er glad i. Nok til å rote rundt i et myke pappahjerte i hvert fall.

Dessverre kan ikke alle vinne, selv om jeg gjerne skulle kjørt rundt til alle og delt ut både bøker og klemmer. Men jeg håper i hvert fall at de som har blitt nominert får gleden av å lese hva de har betydd for et annet menneske. Det i seg selv er nesten gave nok 🙂

Kjapt om kåringen:

Jeg har lest absolutt alle kommentarer og det har vært såååå vanskelig å skulle plukke ut bare 5 vinnere. I første fase fikk jeg trimmet det ned til 35, men å gå derfra og ned til bare fem har vært utrolig vanskelig. Så utrolig mange gode historier og altfor mange verdige vinnere!

 

s7hEAtRJZ-

 

Jeg har valgt å ikke skrive noen individuell begrunnelse for hver vinner, for jeg synes historiene deres prater fint for seg selv 🙂 Men okei, du har ikke kommet hit i dag for å lese mitt snikksnakk, så la oss bare gå rett til vinnerne.


VINNER #1 (INSTAGRAM): TRUDELILLE

 

 

VINNER #2: HANNE KOLSTAD

“Mannen min (John) og superpappa til vår lille plutt på 11 uker fortjener befriende historier han kan leve seg inn i, le gjenkjennende til og se all moroa han har i vente når plutten blir eldre. Som de eneste i vennegjengen som har fått barn så er det befriende å lese om andres opplevelser, beskrevet på en humoristisk og realistisk måte og ikke minst godt å finne inspirasjon til hvordan han selv kan være som forelder. At papparollen kom inn på fødestuen og tok over var visst veldig treffende, beste måten han fikk til å beskrive hvordan det var å bli far. Og ikke minst så fortjener han så utrolig mye en påskjønnelse etter å ha jobbet 15t om dagen, hver eneste dag i plutten sine 7 første leveuker, for at hjulene skulle gå rundt her hjemme.

Matheo på 11 uker gikk under navnet lillegutt helt frem til jeg sendte mannen min link til bloggen din to uker før fødselen, da var det gjort og bloggen din ble trålet fra perm til perm. Fra den dagen av har Matheo gått under plutten, tilogmed kompiser av oss kaller han plutten. Så han hadde nok blitt himla stolt over en hilsen fra en pluttepappa til en annen! 🙂

(Og jeg hadde fått så uendelig mange pluss i boka for å være verdens beste kone som gir han årets beste overraskelse) ;).”

 

VINNER #3: TONJE

“Hurra for signert bok!

Som mange andre her ønsker jeg å nominere min kjære mor, Grete. I tillegg til å være en fantastisk person er hun et arbeidsjern uten like, som rydder på loftet, vasker klær, stryker bunadsskjorta mi, har pavlovaen klar i ovnen, strikker ragger til minstemann, gir katten ormekur og lager pannekaker, i den rekkefølgen, samtidig som hun legger kabal på dataen, ser “jordmødre” på nrk og har bakvakt på overgrepsmottaket.

I motsetning til de fleste andre her er derimot grunnen til at jeg ønsker å nominere henne helt og holdent egoistisk fra min side. Du skjønner pappahjerte, vi har nemlig en familiehytte. Et lite, idyllisk sted langt oppe på fjellet med solcellepanel og uten innlagt vann. I “alle år” tilbrakte vi påska på hytta, og nå når familiens første bebis ploppet ut i vår er selvfølgelig planen å ta opp denne tradisjonen. Hvor kommer så denne boksigneringen inn? Jo, nå skal du høre: Hytta trenger virkelig en storrengjøring. Dette var min bestemors oppgave i alle år, og en rask kikk i hyttaboka viser også at siste gang dette ble gjort var i hennes storhetstid. Problemet er at min moderne mor sliter med denne rollen: Med en gang foreldrene mine drar på hytta er far ute og beiser gjerdestolper mens mors oppgaver er koking og vasking inne i hytta. Når vi var på hytta for et par uker siden kom jeg i skade for å kommentere laget med døde fluer bak sofaen, og fikk en skyllebøtte uten like. Jeg kan jo også dra meg opp på sætra for å vaske! Joda, sant det, men nevnte jeg at jeg er gift med en engelskmann? En mann som aldri før i sitt liv har stått på ski, noe som betyr at når jeg, skjærtorsdag, har dratt unge i pulk, mat og bleier til en langhelg i tillegg til konjakk til far opp en bakke på nærmere 100% stigning er jeg ikke helt klar for å koke opp vann og dra fram grønnsåpa.

Min mor sier at hun gidder ihvertfall ikke å dra opp dit bare for å gå inn i 50-tallets kjønnsroller med vask og slit uten noe annet å gjøre. Men hva da hvis vi har en bok der som hun kan kose seg med når hun er ferdig, en bok som er basert på en blogg hun ler seg skakk ihjel av? En bok som attpåtil har en personlig hilsen til akkurat henne? Jo, det må da være den ultimate gulroten!

Så kjære pappahjerte, la drømmen min om en påske med hopprenn, våte votter på peisen og lange kvelder med kortspill bli en realitet! Så lover jeg dyrt og hellig at når jeg selv blir bestemor, jo DA skal jeg vaske hytta så hun skinner fra gulv til tak til påska når sønnen min skal dra seg opp dit med sin lille plutt i pulk for påskefeiring.

Mvh Tonje”

OBS: TONJE – Du må sende meg mailadressen din igjen, den har falt ut!! (Send til: [email protected])

 

VINNER #4: MARIA

“Jeg vil nominerer min kjære fetter Frithjof, eller Joffen som han også kalles, som venter sitt første barn over nyåret. En perfekt julegave til både han og samboeren!

Han er en super fetter som tar godt vare på kusinene sine. Da vi var små fikk vi bruke han som “klatrestativ”, noe som også ble et kallenavn etterhvert – han løftet oss opp og vi fikk henge i armene og sitte på skuldrene, så når den lille krabaten blir født ser jeg for meg at moroen fortsetter og at han blir en super far, med minst seks armer akkurat som deg 🙂 Med en liten prins eller prinsesse i den ene armen, fiskestang i den andre, trekkspill, piano og gitar i resten, musikalsk som han er 🙂 Forhåpentligvis er han like flink til å multitaske som deg, og da er det plass til boken din i den sjette hånden 🙂

Ellers kan jeg nevne at denne karen tilbragte ungkarslivet med en diett bestående av grandiosa (uten paprika vel å merke), ostepop og litervis av cola, så om det lille nurket heller vil ha cola enn melk, tror jeg ingen blir overrasket. Ellers er Joffen svært glad i å jodle (!) Rett og slett et multitalent.

Hilsen en av hans mange kusiner, som selvfølgelig kommer til å låne boken! :)”

 

VINNER #5: TONE

“Hurra!! Kanskje det er denne som skal til?

Jeg ønsker å vinne denne til min kjære samboer! Han synes barn er utrolig skummelt, men jeg vet (og merker) at han også synes det er utrolig spennende med hele tanken på å få egne barn! Jeg håper han/vi vinner denne boken så han kan bli litt beroliget om at det vil gå helt fint, og at han kommer til å bli en fantastisk pappa!

Jeg krysser alt og håper på lykke!

Mvh Tone 🙂

ps: Boken vil ikke brukes som pressmiddel, bare informasjon :)”

 

OBS: BONUSVINNER!!!!

Denne konkurransen skulle egentlig bare kåre fem vinnere av hver sin bok. Fire vinnere på bloggen og én på Instagram. Ingen på Facebook. Men.. så går man jo inn og leser kommentarer da og det ville vært helt 100 % umulig for meg å ikke gi ut en ekstra bonusbok til en person som jeg ser har gått igjen i mange kommentarer på facebook med en sår historie som traff meg rett i hjertet og sendte meg rett til sengs for kvelden.

I tillegg til kommentarene på facebook fikk jeg også en privat melding fra en av vinnerens venner som har fortalt meg enda flere detaljer rundt hva som skjedde, men den private fortroligheten tenker jeg ikke å dele på. Jeg kan bare si at sjeldent har jeg sett en mer verdig bonusvinner.

Så Morten; denne er til deg. Jeg tar av meg hatten for deg. Historien din har rørt meg langt inn i hjerteskrotten og hvis jeg noen gang møter deg ansikt til ansikt skal du få en skikkelig bamseklem enten du vil eller ikke. Respekt.

 

Dett var dett folkens. Tusen takk til alle som deltok! 🙂 🙂

Vant du ikke? Du kan fortsatt forhåndsbestille boka ved å klikke her eller på bildet under 😉

 

Ha en knall ny uke!

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Aldri mer ustabilt nett

/ sponset innlegg

– Aaargh, nå falt nettet ut IGJEN! Nå er jeg så leeeei!

I en lengre periode har jeg hatt store problemer med internettlinjen her hjemme. Nettet faller ut titt og ofte, det går sakte og leverer langt i fra så godt som man kan forvente. Hadde det vært 1987 ville jeg vært langt mer tilgivende, men ikke etter 2014-standard. Jeg føler meg rett og slett svindlet! Derfor fikk jeg endelig nok her forleden dag og tok saken i egne hender.

 

Så. Lei.

Først søkte jeg opp informasjon på nettet om hva man kan gjøre for å få mer stabil linje og raskere nett med den linjen man allerede har. Det viser seg jo at det faktisk er ganske mye man kan gjøre for å få mer stabilt nett. Den første teksten jeg fant listet opp mange smarte råd, men likevel følte jeg ikke helt at jeg var i mål. Det var litt for enkle svar på mitt særs kompliserte problem. Derfor bestemte jeg meg for å løfte problemet til neste nivå. Ring kundeservice.

Teksten var publisert av HomeNet, en ny og spennende leverandør av bredbånd som selv skriver at de ønsker å bli best på kundeservice og at jeg som kunde skal oppleve dem som dyktige, åpne og sjarmerende.

– “Vi får nå se på det da”, tenkte jeg. Irritert og drittlei av dårlig internett kastet jeg meg over telefonen.

En rask samtale med HomeNet avdekket flere ting jeg ikke visste fra før. De kunne blant annet fortelle meg hvilken hastighet jeg hadde i dag og at de kunne tilby inntil 20 Mbit til bare 289 kroner pr. måned. Rask hoderegning fortalte meg at det ville spart meg over 100 kroner i måneden for samme linje som jeg har i dag. I tillegg fikk jeg flere lure tips på hvordan jeg kan få mer stabilt nett, blant annet ved å løfte routeren opp fra gulvet, hvor i huset routeren plasseres og om jeg burde vurdere å oppgradere routeren.

Les flere smarte tips her: Slik får du mer stabilt nett.

 

 

Jøss, det var jo faktisk ikke verst, tenkte jeg, men ristet det fort av meg. Jeg hadde ikke kommet for et godt tilbud, jeg hadde kommet for svar. Selv så mange gode forslag hun kom opp med, så heller ikke dette ut til å hjelpe. Til tross for god kundeservice og mange smarte tips, fant jeg til slutt ut at det eneste som virkelig ville hjelpe var å ringe direkte til bredbåndleverandøren min og skjelle dem ut for elendig bredbånd og levering langt under pari.

Min mistanke om deres udugelighet ble umiddelbart bekreftet da fyren i telefonen kunne fortelle meg at det ikke var registrert noen feil hos dem på nettet på min adresse.

– Jaha, ingen feil nei?! Så hvorfor står jeg her uten nett da? Virker som et ganske stort problem, spør du meg!

Det hadde han ikke noe godt svar. Tenkte meg det ja. Fjott. Han kapitulerte raskt og innså at han fikk sende en montør til å se på det. “Endelig”, tenkte jeg. Nå skal det bli orden på sakene.

 

Også så veldig lei da!

 

Få dager senere ringte telefonen mens jeg var ute på ærend. Det var Christina.

– Ja hallois?! svarte jeg kvikt.

– Det… er det flaueste jeg har opplevd i hele mitt liv. Å herre..

Det viste seg at montøren hadde vært på besøk. Det hadde tatt ham ca. 10 sekunder med feilsøking for å finne feilen. Ledningen fra routeren inn i veggen satt så løst i at den holdt på å falle ut. Noen må ha røsket den halvveis ut og ikke sjekket kontakten på en ganske god stund. Altså flere måneder… Og jeg hadde jo selvfølgelig ikke sjekket det før jeg ringte bredbåndleverandøren i harnisk.

 

D´oh!

Så da hadde frua måttet stå skolerett og se ut som en idiot mens montøren plugget i kontakten og deretter kunne konstatere at alt var tipp topp, tommel opp. Han hadde hatt et drag i blikket som var så oppgitt at frua aller helst ønsket å smelte rett gjennom parketten. Problemet han hadde blitt sendt halvveis gjennom Vestfold for å fikse var altså ikke annet enn et klassisk tilfelle av det man på fagspråket kaller PICNIC (Problem in chair, not in computer). Med andre ord: Menneskelig svikt. Nærmere bestemt: Meg.

 

Som en fisk på land, der harru meg

Som husets herre føler jeg et visst ansvar for å ha litt peiling på alt av tekniske duppeditter og i hvert fall datautstyr. Jeg tenker liksom at fattern skal kunne litt om alt, spesielt ting som går på strøm. Så da var det flaks for meg at jeg befant meg 5 mil unna og slapp unna med skrekken og æren i behold. Haha!

…selv om det kostet meg en kvast med blomster til frua da 😉

 

Nok en gang må fattern gå kanossagang for fatterns blemmer

 

Er du usikker på om du får den netthastigheten du betaler for eller kunne du tenkt deg å betale mindre penger for samme hastighet (eller mer!)? Sjekk ut dette supertilbudet fra HomeNet som gir deg gratis bredbånd ut året, inntil 20 Mbit-linje for kun 289 kr pr. mnd etter det og knallbra kundeservice.

 

Klikk på bildet for å gå rett til tilbudet

…men du: Husk å sjekke ledningen i veggen først da 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *