Jeg skulle bare ta meg en bitteliten pause, jeg – og vips så var det gått 3 år. 3 ÅR!!
På den tiden, hvis jeg hadde gått 2 mil i snitt hver dag, kunne jeg gått rundt hele kloden, en svipptur hjemom og deretter hele Norge på langs! DET er ganske sinnssykt. Det har jeg selvfølgelig ikke gjort, for håndballknærne ville sikkert takket for seg rundt Moss, og så måtte jeg ligget 3 år på sykehus der istedenfor. Så hva har jeg egentlig gjort siden sist og hva bringer meg tilbake nå? Jo, det skal jeg si deg!
Snøfall.
Det høres kanskje banalt ut, men nå som ny sesong av Snøfall endelig begynner i morgen, kjenner jeg at det kribler i hele kroppen. Da Snøfall 1 kom ut, hadde jeg veldig stor glede av å legge ut daglige spekulasjoner om hva som ville skje, hvilke mysterier som ville avdukes, hvem som var nissens rette tronearving og så videre. Og så slo det meg at jeg har kjempelyst til å følge opp det, nå som Snøfall 2 står på trappene. Så se opp for daglige Snøfall-spekulasjoner fra 1. til 24. desember.
Og tanken på dette gjorde at jeg plutselig innså hvor mye jeg har savnet bloggen. Og dere! Den fantastiske gleden av å kunne skrive om stort og smått, dele fra hverdagen, høre om deres liv og sammen drikke kaffe i den gigantiske sofakroken som er en blogg.
Så hva har jeg egentlig gjort siden sist? Og hva har dere gjort?
Da jeg forlot dere var det 2020 og hele verden løp rundt i Corona-hysteri. Siden den gang har jeg jobbet som Digital Markedsfører og Innholdsprodusent for et par ulike bedrifter, og på fritiden jobber jeg fulltid som matpakkepakker, aktivitetstaxi og kjøkkenhjelp.
Det som en gang i tiden var to søte små babybarn, har plutselig begynt å true moren sin på høyden og går nå i 4. og 6. klasse. (Red. anm. Hvor ble tiden av??). Christina har fortsatt ikke tatt til fornuften, så inntil videre er vi fortsatt lykkelig gift x-)
Jeg aner ikke hvor veien går fra her, jeg bare klarte ikke å ikke blogge mer. Så vet jeg at alle forstå-seg-påere og hippe medievitere med rare barter og vanskelig kaffe mener at blogging er dødt, men dem om det. Dette er bare min hobby. Jeg har ingen planer om å skrive på heltid eller vinne Vixen-priser igjen, jeg vil bare preike litt med dere. Mine kjære, fantastiske følgere som jeg bare etterlot på togstasjonen. Og det beklager jeg.
Men nå er jeg tilbake og jeg har så vanvittig mye tekst som skriker etter å komme ut etter tre år i fangenskap, så derfor hiver jeg meg bare over det. Aner ikke hvor veien vil gå eller om noen vil følge meg dit. Kanskje blir det bare i desember? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg savner dette lune hjørnet av livet, der vi kan senke skuldrene, sette hverdagen på pause og bare ha det moro sammen 😊
// Hopp og hei på deg! 🥳