Syk, trøtt og lykkelig

I dag våknet jeg med bæreposer under øynene og et hode som verker, men likevel spinner av lykke. For i natt fikk jeg ENDELIG sendt over mitt første grovutkast av barneboka til forlaget!

 

 

Selv om jeg ble sittende halve natten for å komme i mål og er trøtt som en rumpepinne i dag, så var det så fantastisk verdt det for å bli kvitt vekten av elefanten på skuldrene som endelig spratt av.

Som et resultat av dette har selvfølgelig den begynnende nøttepinen jeg kjente i går, slått ut i full blomst i dag. Så da jeg våknet til mårran, føltes det som jeg hadde røyka rullings hele natten i et lufttett rom.

Men selv ikke den verste skallebank kan legge en demper på denne dagen, for jeg er så overlykkelig! Tenk at jeg har sendt utkast på barnebok! Akkurat nå sitter det kanskje en redaktør med skjørt og smykker og kaffekopp og leser gjennom mitt manus. Kanskje hyller hun det, kanskje bruker hun det som dopapir.

Uansett så skal jeg bare bli på sofaen med verdens beste samvittighet og nyte en elefant-fri tilværelse. Så får heller redaktøren og sykdommen hjerte fritt mens jeg ligger i vater med en tekopp, litt kjeks og Ullared på repeat 🙂

 

 

 

/ Mvh, Syk, trøtt og lykkelig

Tre konkurranser i én smæla

Endelig har jeg fått ut fingeren og trukket ut vinner av kliss ny telefon og signerte bøker 🙂

 

 

Planen var egentlig å kåre vinner av telefon for lenge siden, men så var det plutselig vinterferie og alt gikk litt i ball, så beklager å ha holdt dere på pinebenken. Men tusen takk til alle som har deltatt!

Ja forresten, til dere som skrev: “Med så mange kommentarer er det nesten ikke vits å prøve en gang..”. Det høres kanskje lite sannsynlig ut å bli trukket ut som vinner blant 1500 påmeldte, men da er det moro å tenke på at sjansen for å vinne i Lotto er som å bli trukket ut i et kommentarfelt med over 5 000 000 kommentarer. Det er ganske sinnssykt.

Men noen vinner hver gang, så også denne. Og vinneren eeeeeer: Marie!

Vinneren ble trukket ved loddtrekning, og pilen stanset på Marie som hadde svart:

“Jeg vil si at 128 GB lagringsplass er den største fordelen. Da kan jeg lagre mange bilder tatt med det vanvittig bra kameraet. I høst mistet jeg flere tusen bilder under overføring fra telefon til minnekort, i tillegg til koselige filmer av min avdøde mormor. Så en telefon som kan lagre viktige minner er gull :)”

Hun vant dermed en kliss ny Huawei Mate 9 Pro, så gratulerer til Marie og lykke til neste gang til alle dere andre 🙂

 


Og Marie bare…

 

Så over til de to andre pågående konkurransene som jeg for lengst skulle kåret en vinner av. Nemlig konkurransene tilknyttet arbeidet med barneboka! Her har jeg spurt dere både om navn på gutten i boka, samt hva dere kaller tær (av alle rare ting å spørre om).

Tærne først. Jeg ante virkelig ikke hva jeg bega meg ut på da jeg ba dere om navn på tær, men 160 kommentarer senere innser jeg at tær engasjerer, haha! I denne prosessen har jeg forelsket meg helt et av kallenavnene på storetåa, nemlig Store Gubben Hesten.

Dette var det flere som foreslo, og en av dem var Jill, som stikker av med signert bok, en hilsen i bokas takkeside og selvfølgelig invitasjon til boklanseringsparty når vi kommer så langt 🙂

 

 

Så over til hva gutten i boka skal hete. Å herregud, for et engasjement! Dere er helt RÅ og jeg må bare få si tusen tusen takk til ALLE som har kommet med navneforslag. Jeg trodde tidlig at jeg hadde en vinner, men det er bare ett problem… Jeg klarer ikke å bestemme meg!!

Jeg skal ta en beinhard elimineringsrunde med frua i kveld, men inntil videre er det altså ikke avklart. Akkurat nå har jeg rundt 50 navn på blokka og vinner kontaktes så snart jeg har bestemt meg.

Men jeg kan vel avsløre såpass at noen av navnene som står igjen er: Patrick, Sverre, Bo, Pelle, Alfred, Mikkel, Jacob, Dennis, Kåre og Cornelius. Pluss 40 til 😉

 


Ah sukk, hva skal du hete?!

 

Og når det er sagt, så skal jeg faktisk sende over første manus + illustrasjoner og utkast på sideoppsett til forlag I KVELD og jeg må ærlig innrømme at jeg er så spent og nervøs at jeg holder på å tisse på meg! Men fy søren så moro!

Så tusen takk til alle som har deltatt og grattis til vinnerne. Til dere andre: Flere sjanser kommer før du klarer å si høyesterettsjustitiarius baklengs 😉

 

 

/ Prekæs!

* Følg Konkurransehjerte på Facebook *

For 5 år siden i dag

Jeg tar meg selv i å elske den minner-funksjonen på facebook. I hvert fall på dager som dette, på en helt vanlig mandag mens man egentlig er godt innsyltet i sin egen hverdag. Da er det moro å plutselig få et uventet tilbakeblikk fra hvordan ting var før.

Dagens minne går 5 år tilbake. Til da man plutselig var gått fra ungkar til fattern og ikke visste opp eller ned på en bleie. Da jeg fortsatt trodde jeg var kul som hatet barn, men brått innså hvilken idiot jeg hadde vært i alle disse år.

For det tok meg ikke mange sekunder fra jeg møtte den lille pluttisen for aller første gang, til jeg var nyforelsket og frelst. Brått fikk pipa en annen lyd og jeg skjønte at jeg hadde en hel del med ord jeg måtte svelge.

Jeg trodde det skulle sitte langt inne, for det er jo litt flaut å innrømme at man har tatt feil og levd på falske sannheter i mange år, men egentlig føltes det bare godt. Godt å vite at man var på vei inn i noe nytt og fantastisk. Skremmende og kjempeskummelt, men likevel fantastisk.

Og det var for 5 år siden i dag. 5 år siden det gamle livet tok slutt og det nye tok over. Når det for alvor begynte å gå opp for meg. En liten fjomp i et blått teppe, et stellebord og en forfjamset Peter. Den skrekkblandede fryden av å bli fattern for første gang og erkjennelsen av at ingenting kan være større.

 


(status feb. 2012)

 

/ Baby-plutten <3

* Følg Puddinghjerte på Facebook *

 

Middag før VS middag nå

Å lage middag er noe helt annet før og etter man får barn 😉

/ sponset innlegg

 

Jeg husker før, jeg. Fredagskvelden var et eneste stort gilde. Fra rett etter jobb til langt uti gullrekka kunne man stå på kjøkkenet og kokkelere. Aller verst var nok tacokveldene. Butikkjøpte snarveier og ferdigmiks? Aldri i livet. Det var hjemmelaget krydder på hjemmelaget kjøttdeig pakket i hjemmelaget tortilla dandert med alskens grønnsaker og hjemmelaget salsa.

Så får man barn..

Middag lages i den kritiske ulvetimen etter barnehagen, der alle er som sultne villdyr i bånd. Smak, impulser, tekstur og alt går ut vinduet, det eneste som betyr noe er å få mat på bordet. Helst så fort som overhodet mulig. Brått er det ut med fritert soya og marinerte tapirlår, og inn med pasta og ketchup.

Man prøver jo iblant å finne på noe litt mer spennende, men det er bare så mange ganger man gidder å bruke halve dagen på å piske sammen et herremåltid, bare for å innse at barna mye heller ville hatt noe raskt og enkelt. Problemet er bare at raskt og enkelt ofte betyr smakløst og kjedelig.

Derfor DIGGER jeg Adams Matkasse!

For i en travel småbarnshverdag ønsker jeg helst å bruke så lite tid som mulig på middag, samtidig som jeg er så kravstor at jeg også ønsker å spise sunt, godt, variert og spennende. Og derfor er Adams Matkasse helt perfekt for oss! Variert, spennende og enkel mat som går raskt å lage.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alle grytene i gang, fattern er tilbake!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fornøyd med egen innsats 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og høster highfives rundt bordet 🙂

 

Maten leveres på døren hver mandag og kommer komplett med råvarer, oppskrifter og alt man trenger. Så er det bare å sette det i kjøleskapet og gjøre seg klar for en ny uke med spennende middager.

Akkurat nå er vi helt hektet på matkasse-nyheten Ekspress Familie, som er skreddersydd for familier som ønsker mat som tar mindre enn 20 minutter å lage, som etterlater lite oppvask, er barnevennlig, sunn og samtidig smaker godt. Denne uken har vi for eksempel storkost oss med deilige retter som sprøstekt torsk, currygryte, pasta carbonara med bayonneskinke, karbonader i peppersaus, og mye mer.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette var så usannsynlig godt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp prøver ruccola for aller første gang.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Du vet det er et godt tegn når begge barna spiser 🙂

 

Adams Matkasse har et bredt sortiment av matkasser som burde dekke ethvert behov. Det er blant annet Originalkassen for de som har litt bedre tid, Fri-for-kassen for de med cøliaki og/eller glutenintoleranse, Sunn & Lett-kassen for de som ønsker å kneppe inn et hakk på beltet og mange fler.

Vi har som sagt blitt store tilhengere av den bestselgende nyheten Ekspress Familie, som passer perfekt for en husholdning med 2 voksne og 2 små barn, men Adams byr også på Ekspresskasser for større familier (Ekspress familie Pluss) og de som bare er to.

Inne på nettsidene kan man også bestille andre tilleggsprodukter som en deilig fruktkasse full av frisk frukt, eller den særdeles snasne nyheten “Vinterkos”, som er en frekk liten sak full av utsøkte fristelser, som eksklusiv te, gourmetkaffe, ost og kjeks, trøfler som smelter på tunga og mye mer. Anbefales på det varmeste!

 


Fruktkassen – en sikker vinner hos barna 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Trøfler med havsalt..? Jeg er forelsket <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oppskriften på kvalitetstid i sofakroken.

 

SPESIALTILBUD FRA ADAMS MATKASSE!

Ved å klikke på linken under eller bruke rabattkoden BLOGG_PETER får du akkurat nå et eksklusivt spesialtilbud: 50 % rabatt på din første matkasse + velkomstgave til 239,- på kjøpet! Bare klikk på linken, velg din kasse og gled deg til å få din første matkasse levert rett på døren 🙂

–> Ja takk, jeg ønsker en matkasse til spesialpris + gratis velkomstgave!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

P.S. Hvis du allerede er stamgjest og får Adams levert på døra, ikke glem å sjekke innom Klubb Adam, der du kan bytte inn klubbpoeng i råflotte premier.

/ Bueno appetito 😀

Det verste med å komme hjem

Etter den søte ferien, kommer den sure bagen…

 

 

Da jeg kom hjem fra vinterferien i går, var jeg så glad og fornøyd. Borte bra, men hjemme best og hele den greia der. Men jeg hadde jo helt glemt en vesentlig detalj.

For i gangen står tre store bager med klær, sokker, sko og sengetøy. I tillegg er det noen poser med litt ymse som ikke fikk plass andre steder. Så er det den bagen som har ligget på vent på hjemmekontoret siden Vixen. 19. januar.

 

 

Den har jeg gjemt bort på hjemmekontoret (/ gjemmekontoret), men da vi våknet i dag hadde Christina “blikket”. Du vet, det blikket som sier: I dag skal det ryddes og vaskes her, hvis ikke kommer jeg til å klikke i vinkel. Og som voksen mann i et langvarig forhold har jeg lært meg å velge mine kamper. Det er viktig å være mannen i huset og iblant stå på sitt på tørre møkka, men viktigere enn det, kanskje viktigst av alt, er husfreden.

Så derfor, kjære brukte sokkepar som har vært på langtidsmarinering i over fem uker og du ondsinnede langrennstøvel som har forskanset deg på et trappetrinn og gjør livet vanskelig for alle som prøver å passere: I dag er dagen. Det er nå eller aldri, for hvis jeg ikke tar et krafttak i dag, lukter det isfront fra frua og et eksklusivt opphold i garasjen i natt. Og selv så mye jeg hater å rydde i gamle bager, er det tross alt bedre enn å sove ute i minusgrader 😉

 

 

/ Ålreit, Mr. Støvsuger – Let´s dance!

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Når storebror kommer hjem igjen

Tiden flyr når man koser seg, og dagene på fjellet har føltes som en champagnekork i taket. Fart og moro fra morgen til kveld og plutselig sitter man i bilen med snuta vendt hjemover.

Etter en ferie som dette, er det lett å få leirskolefølelsen. Du vet, den litt kjipe følelsen der man plutselig savner alle man har vært sammen med i helgen, internhumoren og gleden. Typisk en sånn følelse som sitter i hele avreisedagen og frem til lunsj dagen etter.

Denne gangen rakk vi heldigvis ikke kjenne stort på det savnet, for i dag gikk turen rett fra familiekos til familiekos. Fra hyttemoro med med min side av familien, til Christinas familie og bursdag for oldemor med lapskaus, karamellpudding, kaffe, is og kaker.

 

 


Førstemann til matfatet. Jenta til pappa det 😉

 

Selv om vi bare var borte noen få dager, var det utrolig godt å komme hjem til jentene girls igjen. Spesielt rørende var det å se reaksjonen til lillesnupp da hun så plutten igjen. Hun møtte oss i gangen da vi kom inn døra og sto som lamslått og stirret på storebror med stjerner i øynene. Så fikk hun et rørt blikk over seg, slo ut armene og omfavnet ham i verdens største kos.

Da var det plutselig helt greit å komme hjem igjen. Fra hyttekos med den store slekta til gjensynsglede og søskenkjærlighet for to.

Nå ligger begge de to små apekattene og sover søtt for kvelden, så nå skal vi krølle oss opp i et hjørne, rulle oss inn i et teppe og ha kjærestekveld i sofakroken 🙂

 

 

/ Borte bra… <3

Pølser, gløgg og brettspill

I dag fikk jeg endelig oppfylt mitt største ønske for ferien.

 


Pyls O rama! 🙂

 

Tidligere denne uken kom barna hjem fra barnehagen og luktet som bål og brente pølser. Den lukta gjorde meg så misunnelig og det slo meg at det er evigheter siden sist jeg brant en stakkars pølse over åpen ild, for så å nyte den i guds frie med bålrøyk i fleisen og sol på nesetippen.

Men i dag ble heldigvis min drøm for vinterferien oppfylt. For er man en stor familie på tur, så må man jo finne på litt med barna. Så i dag var vi tilbake i langrennssporet og fant oss til slutt en egnet plass for bålkos og pølser. Barna løp opp og ned bakken med akebrett og stoppet bare tidvis innom for en pølsesnabb eller marshmallows.

Og mens jeg satt der i en improvisert sofa av snø og is, innså jeg at det er slik kvalmende idyllisk familiekos man bare drømmer om. Å kunne sitte sammen i en stor gjeng og bare fjase. Ake, leke og bare være sammen. Herlig.

Da glemmer man fort den paniske formiddagen man endevendte huset fra topp til tå på jakt etter superundertøy og langrennhansker, samt timene man ålet seg gjennom biltrafikk i sneglefart og bannet lavt til lyden av Marcus og Martinus.

Resten av dagen har vi tilbrakt på sedvanlig vis: I solveggen, i badstua og i boblebadet. Ingen store planer, bare ligge i kokende vann og kjenne at livet leker mens vannet danner istupper i luggen.

Og da jeg endelig fikk dratt på meg joggebuksa og smugspist en bit Crispo fra godterilageret, oppdaget jeg til min store glede at muttern hadde kokt gløgg, og brettspill var blitt fisket frem til både store og små.

Og med det er agendaen satt for kvelden: Det får så være om klokka blir seks i morgen tidlig, det puslespillet skal i boks 😉

 


Er i farta!

 


Yum!

 


Diamantjakt på høyt nivå.

 


Og der var den kvelden i boks 😉

 


Stort land, liten plutt 🙂

 

/ Hipp hurra for familieidyll 🙂

P.S. Jeg så forresten at noen spurte om Christina og lillesnupp. I år har vi gått for å splitte oss i ferien og det har Christina skrevet mer om her: “Vinterferie hver for oss”

* Følg Feriehjerte på Facebook *

“Kan ikke JEG?!”

Jeg har mange ganger lurt på hvor familiens sterke konkurranseinstinkt kommer fra. I går fikk jeg svar 😉

 

 

For det er noe med den familien min, oss gutta i sær. Hver gang vi kommer sammen, ender det i idiotiske utfordringer. For nevner man noe som bare så vidt minner om en utfordring, vil noen umiddelbart hive seg over den. Småprat over en kaffe kan brått ende i isbading eller påmelding til maraton.

Klarer ikke jeg? Tør ikke jeg? Kan ikke jeg? Hah, challenge accepted!

Det høres kanskje barnslig ut, men med et aldersspenn fra 35-70, ser det ikke ut til at dette er noe vi kommer til å vokse av oss med alderen. Og i går kom fasit fra hvor konkurranseinstinktet springer ut fra.

Det var over en samtale i solveggen. Temaet var trening og jeg bød på egen-erfart livsvisdom: De som sier at livet er kort, har aldri stått i planken.

For alle som har prøvd Planken, altså at man står i pushups-posisjon, bare på albuene og prøver å holde kroppen oppe så lenge som mulig, vet hvor vanvittig slitsomt det er.

Fattern spurte hvor lenge jeg klarte og jeg svarte stolt at jeg ligger på halvannet til to minutter. Da svarte han kvikt og eplekjekt at han lett skulle klart 4 minutter.

– Yeah right, avfeide jeg kjapt.

– Å nei?, svarte han kontant.

Og vips så sto han der på albuer og tottelotter. Grasiøst vaiende i vinden som en palme på en tropisk strand. Eller som en farfar på vinterfjellet.

 


Og ja da, han sto faktisk i 4 minutter med letthet. #seigmann

 

/ I dag lukter det jaktstart i langrennssporet 😉

* Følg Konkurransehjerte på Facebook *

Poolparty og kondomdrakt

Når man våkner til en stille hytte, fyller kaffekoppen til randen, subber ut på terrassen og ser solen stige i det fjerne bak lag på lag med trolsk skog, og man kjenner lukten av snø og vinter og et hint av peis, ja nei da er det ikke lett å ha det noe særlig bedre.

 

 

Så våkner resten av hytta til liv og det fullkomne kaos er et faktum. Og det er akkurat sånn vi vil ha det. Hele storfamilien på tur, unger, folk og leven i hver krik og krok. Helt perfekt hytteklima, og i dag har vi kost oss max fra start til slutt.

Det startet med en lang frokost etterfulgt av et morgenbad for barna i jacuzzien. Så var det å sæla på for å gi seg i kast med nasjonalsporten. For er man først på fjellet, må man gå langrenn. Sånn er det bare.

Jeg vet forresten ikke hva det er med langrennturer i norsk natur som gjør at man plutselig blir så vanvittig nasjonalromantisk. Plutselig står man der og ser utover viddene mens man kjenner stoltheten bruse og nasjonalsangen gjalle i det fjerne. Så bli man glad og kry og tenker: Norge ass.. for et fantastisk land.

Men så møter man plutselig en råbratt motbakke og mye av sjarmen er borte. For si hva du vil om skog, elg, nisser og troll – fiskebein er fiskebein.

Plutten hadde sin første skikkelige skitur i dag og jeg ble så vanvittig stolt og overrasket over hvor fort han tok det. Akkurat her må jeg nok takke barnehagen for å ha fylt inn der vi foreldrene har kommet til kort. For da vi møtte den første motbakken og jeg skulle lære plutten å slå over til fiskebein, fikk jeg bare høre:

– Jeg vet det. Elin har lært meg det i barnehagen.

Så takk skarru ha, Elin 😉

Etterpå var det hjem for brødskivepåfyll og en colaskvett, før barna atter igjen inntok boblebadet og vi voksne inntok solveggen. Og når man sitter der og skravler og kjenner solen steike som på den beste påskedag, og barna ler og alt er harmoni, ja da er det lett atter en gang å høre den vage lyden av nasjonalsangen i det fjerne.

 

 

 

 

/ Norge ass <3

* Følg Langrennhjerte på Facebook *