NM i helgen!

Denne helgen skal jeg være med i NM for aller første gang!!

Shit pommes frites, jeg kan ikke tro at den store uka endelig er her. Spillet er i gang, spenningen vises på TV og i morgen skal jeg delta for aller første gang!!

Vi snakker om NM i poker og yours truly skal være med i en 2-dagers turboturnering på lørdag og forhåpentligvis mandag (hvis jeg går videre fra dag 1).

Jeg har ikke skrevet så mye om poker på bloggen tidligere, for jeg tenker at det først og fremst er en hobby som interesserer meg og ikke så fryktelig mange av dere.

Men det siste halvannet året har jeg vært helt 100% bitt av pokerbasillen. Jeg har alltid vært glad i poker, men mest sånn spille-én-gang-per-lysår type greie.

Men for to år siden ble jeg kjent med en fyr, som kjente en fyr og plutselig var jeg med på pokerlag. Som innflytter i ny by fant jeg ut at poker egentlig var en perfekt arena for å møte nye venner. Og det fikk jeg fort. Nye venner, gode venner!

Problemet var bare at han ene vennen hadde en annen venn som hadde et månedlig pokerlag, og DER var nivået på spillet skyhøyt over mitt nivå. Jeg fikk være med én gang og jeg innså at hvis jeg ikke skulle dumme meg helt ut i fremtiden, måtte jeg begynne å jobbe på spillet mitt.

Så jeg lånte meg en pokerbok og begynte å lese. Da var det gjort. Siden da har stort sett all tid jeg ikke bruker på jobb eller familie, gått med til poker.

Jeg leser pokerbøker på sengekanten, jeg har pokerpodcast på øret når jeg jobber i hagen, jeg spiller online og live så ofte jeg kan (som selvfølgelig er mye sjeldnere enn jeg ønsker). Jeg har dessuten begynt å arrangere en månedlig pokerkveld for gutta, og det er asså så utrolig trivelig!

Tenk at jeg som var en stakkars, ensom innflytter her for noen år siden, kan fylle huset med trivelige folk som alle kommer for å spille kort, fortelle røverhistorier og få noen timer fri fra kona. Det er ganske fantastisk.

Og i morgen vil all tiden, besettelsen og kjærligheten til spillet kulminere i en stor turnering. For i morgen spiller jeg i NM og jeg gleder meg. Gruer meg også, men fy søren så moro det skal bli!

/ Heia den som vinner, buksa full av pinner/kvinner (stryk det som ikke passer) 😊

Gullkorn fra en PMS-kvinne

Jeg vet jeg leker med ilden nå, men jeg setter gladelig livet på spill for å bringe dere dette sitatet. Bare sånn for at dere skal forstå hvilke tilstander det er her i huset når PMS-en rår.

For i forrige uke, etter flere dager der Christina spontan-antente flere ganger daglig og løp etter meg med høygafler bare jeg kuttet en agurkskive litt skjevt, ble det plutselig stille.

Helt stille som etter en storm.

Tordenskyene forsvant, havet stilnet og solen kom frem.

Da jeg hadde kjent litt på det en stund og turte å stikke hodet opp av skyttergraven igjen, sto Christina der.

Strålte som en sol og smilte fra øre til øre:

– ”Sånn! Nå hater jeg deg ikke lenger”

 

/ Takk for denne gang, Satan. Vi sees om fire uker 😆✌️

Hipp hurra for matpakka!

Reklame | Opplysningskontoret for frukt og grønt

Like greit å innse det først som sist: Norge er og blir et matpakkeland. Ja, vi elsker matpakker!

I følge Opplysningskontoret for frukt og grønt har hele 60% av landets voksne og nesten alle barn med seg matpakke på jobb og skole. Den er med oss på kontoret, den er med oss på tur. I parken, på jobben, i bilen, på skolen – matpakken er med overalt.

Det er bra, for matpakke er enkel, rask og billig mat. Men siden matpakken spiller en stor rolle i barnas kosthold, er det viktig å huske på at den også burde være litt sunn. For næring gir læring, og små barn trenger mye sunn energi om de skal komme seg helskinnet gjennom lange dager med lekser, lek og latter.

”5 om dagen” er myndighetenes anbefaling for hva vi minst bør spise av frukt, bær og grønnsaker hver eneste dag.

Frukt og grønnsaker er fullstappet av vitaminer, mineraler og antioksidanter, og med ”5 om dagen” er man sikret at man får i seg en mengde viktige næringsstoffer som kroppen har godt av.

Og her er matpakka genial!

Matpakkens jobb er å gi påfyll til kropp og hode. Ved å inkludere frukt og grønt i maten, er man sikret at små og store får i seg det beste drivstoffet som kan kjøpes for penger.

Og det trenger absolutt ikke være komplisert. Ved siden av en brødskive eller to med godt pålegg, slenger du på noen eplebåter, et par gulrotstaver, en halv banan eller kanskje en neve blåbær – så er matpakken i boks!

Hvis du synes det er litt vanskelig å finne spennende tilbehør som barna liker, har Opplysningskontoret for frukt og grønt laget en nettside som kan hjelpe deg med nettopp dette.

”Et pluss for matpakka” er en morsom matpakke-generator, der barna selv kan velge frukt og grønt de ønsker å ha med i matboksen.

Fra en dra-og-slipp-meny velger man to daglige godbiter til matboksen. Til slutt sitter man igjen med en komplett ukesmeny som kan printes ut og henges på kjøleskapet.

Med ”Et pluss for matpakka” har Opplysningskontoret for frukt og grønt gjort det lett for oss foreldre å gjøre barnas matpakker fristende og fargerike. Og det kan være lurt å pimpe opp matpakken litt, for kresne små kropper spiser ofte med øynene 😉

Så hiv oppi noen fargesterke bær, et par gulrotstaver, et halvt eple, noen paprikaskiver eller kanskje en melonbit – vips så er matgleden i boks!

Trenger du flere forslag?

Her er noen personlige favoritter:

  • Gulrot
  • Eple
  • Blåbær
  • Fersken
  • Mandler
  • Banan
  • Jordbær
  • Dadler
  • Agurk
  • Sukkererter
  • Småtomater
  • Aprikos
  • Avocado
  • Druer
  • Kiwi
  • Melon
  • Plommer
  • Pære

Så sørg for at både store voksenkropper og nysgjerrige skolehoder får i seg sine 5 om dagen:

Sjekk ut –> “Et pluss for matpakka”

 

/ Matpakke vil gamle Norge ha 😊👍

Pinlig promp på avveie

** I går nevnte jeg “VG-gutten” i saken “Kirketid for småbarnsforeldre” og det minnet meg om et innlegg jeg skrev i 2014! Innlegget omhandler en spesielt pinlig episode vi hadde med datidens VG-gutt.

Da jeg leste historien i går kveld, måtte jeg le høyt for meg selv. Derfor ønsker jeg å dele historien igjen og håper at dere liker denne lille godbiten fra arkivet 😂🙈**

 

I går kveld lå jeg og scrollet meg gjennom fruas instagramkonto, da jeg plutselig kom over et bilde som fikk meg til å le høyt. Men for å klare å forklare hva som gjør bildet så hysterisk morsomt, må jeg forklare forhistorien.

For ganske nøyaktig et år siden skrev jeg innlegget “Er det greit å utlevere barna på nett?” om hvor grensa går på å utlevere barna på nettet. Underveis i teksten tok jeg opp det litt underfundige men underholdende fenomenet “Dog shaming”, altså at man legger ut bilder av hunden sin som skammer seg og en tekst med hva den skammer seg over.

Teo hadde nylig sluppet en smyger så fryktinngytende at den fortsatt kan måles med geigerteller og i den anledning la jeg ut dette bildet:

Tekst: “Jeg slapp en smyger som luktet så ille at vi måtte male om stua”

 

Greit, sånn, da vet du hvor det bildet kommer fra. Så spoler vi et par uker frem i tid.

Det var en helt vanlig søndag og vi skulle ut på trilletur med plutten i det fine været. Her i området har vi en kjempetrivelig gutt som tasser rundt hver eneste søndag, sol eller regn, for å selge VG på døra. Vi synes han gjør en såpass tapper innsats at vi kjøper avisa hver eneste gang han dukker opp, agurksesong eller ikke.

Det er ganske trivelig faktisk, for hver gang han ringer på spretter plutten opp av sofaen, roper “VG-GUTTEN!” og løper til sparebøssa for å hente skillemynt. Avis og penger veksler hender og plutten kommer stormende inn i stua, stolt som en hane med avisen høyt hevet.

Men akkurat denne søndagen ringte det ikke på døra som normalt. Vi hadde lovet plutten en tur ut i det fine været og hele familien begynte å bli utålmodige. Derfor sæla vi på og  tenkte vi at vi heller fikk legge igjen pengene på dørmatta til ham.

Så da gjorde vi det. Men i frykt for at han ikke skulle se dem og forstå tegninga eller at noen andre skulle rappe dem, la vi igjen en lapp der vi skrev at pengene lå under arket og at han bare skulle slenge igjen en avis, ha en fin dag og alt det der.

 

Joda, turen var fin den, men så kom vi hjem igjen. Joda, avisen lå der den, men et vindkast hadde tydeligvis snudd arket rundt. Og da så vi det …

For jeg hadde jo ikke tenkt på å bruke et nytt ark, men tok bare et som lå og slang uten å tenke stort mer over det. Og slik hadde det seg at dette var synet som møtte avisselgeren den morgenen:

Ehm… HÆ?!

 

Ha ha, det er så mye ved denne pinlige situasjonen jeg lurer på og som kan få meg til å le. Ansiktsuttrykket hans selvfølgelig, det må ha vært helt ubetalelig.

Men også: Hva kan den stakkars gutten ha tenkt?

– “Hvorfor skriver de dette til meg?? Her går jeg og sliter hver eneste søndag og nå skal folk liksom begynne å betale meg lusne 20 kroner for å betro meg sine innerste, kvalmeste hemmeligheter?!”

Jeg vet ikke om man må ha vært der eller ikke, men bare tanken på ansiktsuttrykket hans kan få meg til å le gang på gang.

Priceless.

 

/ Ha en super tirsdag!

* Følg Smygerhjerte på Facebook *

Kirketid for småbarnsforeldre

Søndag morgen og verden sover. Inne er det salig fred og lave skuldre. Kaffen putrer, rundstykkene knitrer, barna koser seg og joggebuksa regjerer.

Det er søndag morgen og kirketid for småbarnsforeldre.

Det er kanskje ikke et etablert begrep, men det burde det vært. For det er en hellig tid som ikke skal avbrytes. En tid da alle er samlet og har noen timer til hverandre.

Ikke lekser, ikke fotball, ikke skole, ikke venner. Bare en himmelsk ro og nå skal vi kose oss. Familien samlet under samme tak, plutte litt med stort og smått. Nettbrett og strikkepinner, eggkoker og lego.

Det burde vært en lov om at denne tiden er hellig, for den trenger vi. Til å ro ned, til å se hverandre, til å bare være sammen. Kjenne litt på kjærligheten. Tvinge stresset ut av kroppen og senke de kollektive skuldrene.

Vi trenger den tiden. Alle gjør det. Søndagstimene fra morgengry til rundt 12 en gang. Det er verneverdig familietid som burde vært satt på UNESCOs verdensarvliste. Tiden da familien forenes, avslutter inntrykkene fra uka som gikk og lader opp til en ny.

Ikke send over barna dine, ikke arranger fotballcup. Ikke ring meg om strømpriser, ikke bank på døra for å prate religion.

Den eneste som er velkommen her er VG-gutten, og selv han har bare 30 sekunder på seg. Så er det inn og sette på en ny kanne med kaffe. Strekke på pelsen og gnikke seg ned i godstolen som om den var en myk og deilig 180 med nytt sengetøy.

Det er hellig familietid.

Noen bruker denne tiden i kirken, andre foran TV-en. Noen vil ut i skogen, andre ut på havet.

Men hva enn man gjør skulle det vært påkrevd at man gjør det sammen. Alene. Uten verden utenfor og helt uten dekning. Bare lade, kose og møtes som ett.

Led oss ikke inn i forstyrrelser,

men frels oss fra det maset.

For tiden er din, og familien og kjærligheten i evighet.

Amen.

Dikt til min kjære

Du er så vakker, jeg elsker deg

Du gjør livet mitt komplett, du utfyller meg

 

Vi har hatt våre utfordringer, er langt liv er sånn

Men du har en urokkelig plass i hjertet, selv når forholdet er på bånn

 

Hva enn livet kaster mot oss, i solskinn eller storm

Er min kjærlighet til deg, min kjære, enorm

 

Ikke alltid lidenskapelig, men alltid der

Ikke alltid flammende, men jeg er på mine knær

 

For deg. Alltid for deg, av din kjærlighet vil jeg spise

Selv om det ofte blir for mye og jeg ender med å fise

 

For jeg spiser for mye og jeg elsker det sterke

Hete sauser og hissig chili, ja det får fiseringen merke

 

På do dagen etter og stikkflammene står ut bakporten idet de forlater kroppen

Men gjennom gnister og røyk, så er du fortsatt toppen

 

For forhold kommer og forhold går, men vår vakre kjærlighet består

Du fyller meg med lykke, mat og velbehag, min kjære, vakre tacofredag

/ God helg a, folkens 😄

Litt pikk i salaten?

Advarsel: Sinne. Mye sinne.

Jeg sier det allerede fra start, så vet du hva som kommer. Det blir litt banning. For i denne ukens episode av ”Gjesterommet” tok vi opp et tema som fikk det til å gå en kule varmt i studio: Pikkbilder på Snapchat.

For som mann, opplever jeg jo ikke dette. Aldri. I alle mine år på Snapchat med titusenvis av følgere har jeg fått to puppebilder og ett vaginabilde, men det er også alt. Christina derimot.. Asså, det hagler inn pikkbilder daglig. DAGLIG!

Før var det for det meste fra utenlandske kontoer, men i det siste har det begynt å ta seg opp fra norske brukere. Du leste riktig: I 2019 tar det seg opp. Det kommer faktisk flere og flere. Pikkbildene blomstrer!

Asså, hva faen?! Man skulle jo tro at dette var en greie man gjorde da Snapchat var nytt og alt var spennende, men det kommer altså flere og flere norske tissemenn inn på markedet.

Det gjør meg faktisk forbannet, for som mann så gir disse forpulte taperne oss andre et dårlig rykte. Og det er jo ikke bare ufint det de driver med, det er rett og slett ulovlig.

Å så til de grader eksponere seg for andre mot deres vilje, gjerne mens man sitter og onanerer, og nærmest presser pikken sin gjennom skjermen til noen som lykkelig uvitende sjekker innom mobilen, kan lett klassifiseres som et overgrep i min bok.

Noen vil kalle det blotting, men jeg mener det stikker mye dypere enn det. Pikkbilder på Snapchat er en slags moderne, utbrodert versjon av blotting, der man tar det et steg videre og kombinerer blottingen med et slags digitalt overgrep.

Slik patetisk, usømmelig oppførsel burde vært straffbart ved lov. Og det er det! Derfor synes jeg faktisk man skal anmelde enhver pikkidiot – og politiet oppfordrer til nettopp det.

Politiførstebetjent ved vold- og sedelighetsavsnittet i Øst politidistrikt, Daniel Wallin Holm, uttalte følgende til NRK i 2017:

– ”Det kan være mulig å spore opp hvem som sendte bildet. Men det kan bli slettet av brukeren, så en screenshot kan være lurt. Man bør sikre det man kan”.

I samme sak står også følgende:

”Ifølge paragraf 201 i straffeloven er det å sende slike bilder det samme som blotting. Man kan derfor straffes etter samme prinsipper som om man blotter seg foran en person.”

Holm uttaler videre i samme sak at flere personer faktisk har blitt dømt for dette:

– ”Får du dokumentasjon og vi avdekker brukeren, så kan vi straffeforfølge. Så er det forskjell på om det er en uskyldig ungdom som sender et bilde til en annen ungdom eller om det er en voksen som kontakter mindreårige.”

Så da burde den saken være grei. Sikre informasjon, anmeld forholdet og kryss fingrene for at rettferdigheten seirer. I en perfekt verden ville selvfølgelig straffen for noe slikt være at man fikk penisen kappet av ved roten, men en klekkelig bot eller en tur i kasjotten er ikke helt feil det heller.

/ Happy snapping!

 

OBS! Ønsker du å høre mer om denne saken, finner du den dagsferske episoden: “Gjesterommet #29: Hvite gutter, kokosnøtter og peniser på snapchat” iTunes, Spotify, via denne linken, i din podcast-app (søk etter “Gjesterommet”) eller rett her i innlegget:

Definisjonen på voksenlivet

Da jeg var yngre både gruet og gledet jeg meg til å bli eldre.

Gledet meg fordi man som voksen kan gjøre hva man vil (være oppe hele natten, kjøre bil, kjøpe uendelig mye sjokolade etc), men gruet meg også litt fordi jeg var redd for å bli en voksen.

Du vet. Kjedelig. Grå og trist og en del av systemet. En som helt har glemt å være seg selv. Som bare går rundt i en grå dress med en tung stresskoffert og lever som en gnager i et hamsterhjul.

Så blir man litt eldre, og innser at voksenlivet har noen flere lag enn det. Jo da, det er ikke alltid som en gigantisk sukkerspinn, men livet som voksen er ganske ålreit likevel.

Helt ærlig tror jeg faktisk jeg liker tiåret jeg er i nå best. 30-årene har brakt så mange fantastiske ting på banen; barn, hus, kone og ferier, og jeg kjenner meg liksom mye mer meg enn før.

Da jeg var yngre var jeg så fryktelig opptatt av hva alle andre mente, men som 30+ kan man gladelig innrømme at man helt oppriktig synes at en låt av Marcus og Martinus er bra, uten å bry seg to ganger om hva alle andre mener.

Men voksenlivet kan være veldig voksent også. Voksent og fullt av arbeidsoppgaver. Og i dag hadde vi et litt søtt øyeblikk som på en fin måte definerer nettopp det.

Vi sto med hver vår pensel, kona og jeg, og malte den ene uteveggen.

En ganske kjedelig jobb vi har utsatt lenge, men er man to om det, blir det brått ganske trivelig. Da kan man prate skit og gjøre litt parterapi ut av det, og med litt sol attåt, blir det fort rett så hyggelig.

Så der sto vi. Hver vår flekkete malebukse, hvite streker i håret og panna. Og malte. Som kunne vært ålreit, men det er noe med andrestrøket. Spesielt på en hvit vegg.

Det er nesten umulig å se hvor man har vært, og i perioder føles det som en utrettelig tredemølle av klatting på klatting. Så går man videre, men usikker i sin sak kommer man tilbake til et sted man allerede har malt. 23 ganger.

– ”Det er bare så utrolig kjedelig å male en hvit vegg hvit”, sa jeg.

– ”Ja… Det er vel egentlig definisjonen på voksenlivet, det”, svarte Christina.

Og jeg vet ikke om det var stemning i luften, høstvinden som slåss mot sommersolen, samværet, praten eller den gladkjipe følelsen av å få ting gjort, men det er det sanneste jeg har hørt. Uten at jeg helt kan forklare hvorfor.

/ Ha en fortsatt fantastisk voksenuke 😊

Kommer ikke på nettet!

I dag var det nok. Nå var jeg drittlei og produsenten skulle få høre det. For her betaler man en hel formue for et routersystem som liksom skal være så bra. Tre enheter som skal prate sammen og gi knallgod dekning i hver krik og krok av huset, helt uten signaltap.

Og det kostet flesk. Selvfølgelig. Joda, det gir knallbra nett i både kjeller og garasje, men det er bare ETT lite problem. For én gang om dagen, sommer som vinter, jul og nyttår, faller hele dritten ut.

Da må vi trekke ut strømmen og sette den inn igjen, og så funker det som juling frem til neste morgen, da hele rasket flater ut igjen. Og det er så irriterende!

Jeg har en egen app til systemet som jeg sjekker daglig, men like fullt: Hver morgen må jeg inn bak TV-en for å nappe ut strømmen, vente i 10 sekunder mens jeg sitter halvveis lent over TV-benken som en tissende hund, rote litt rundt for å finne stikket i veggen igjen, banne litt, knote litt og til slutt få det til.

24 timer senere er det på´n igjen. HVORFOR?! Når man betaler gode penger for et system som liksom skal være så jækla bra, hvorfor skal jeg måtte knote med dette rælet hver eneste dag??

Til nå har jeg slått meg til ro med at før vi investerte i routersystemet, falt nettet ut mye oftere. Hver dag ble linjen brutt minst 10-20 ganger, så dette er bedre. Ikke perfekt, men bedre.

Men i dag tidlig var det nok. Nå var jeg drittlei. Sikkert sovet litt dårlig og våknet på feil fot, for i dag kjente jeg at pappa var ferdig med å ta dritt fra routeren. Kom meg ikke halvveis gjennom den første kaffekoppen før jeg kastet meg over mailen.

Så hamret jeg ned en helsikes tirade i store bokstaver, som om jeg prøvde å manne opp et helt kompani til krig. Se for deg Jon Snow i Game of Thrones. Der var jeg.

– ”I år og dag har jeg lidd, men det ender her. Nå! I dag tar jeg friheten tilbake (…)”

Den type ting.

Jeg klarte heldigvis å puste med magen og fikk tonet det ned og kuttet bort det feteste valgflesket før jeg sendte mailen av sted.

Så skrøt jeg litt til frua og sanket noen bonuspoeng for å ta affære. Flinke mannen som står opp mot industrigiganten. Nå skal det bli vei i vellinga.

Tenkte ikke jeg kom til å få svar på noen dager. Internasjonale bedrifter har ikke tid til mannen i gata. Pumper bare ut overprisede produkter som leverer under pari. Og når du først trenger hjelp, pøh da bryr de seg ikke om …

20 minutter senere kom svaret:

”Hei Peter,
Det er en enkel forklaring på dette. Vi har satt Omni til å ta en omstart (vedlikehold) hver natt kl. 03. Dette kan du enkelt endre selv i Omni WiFi appen. Se vedlagt PDF side 24.”

Crap.

I hele år (!) har jeg irritert meg over dette, så tok det hele 5 sekunder å fikse..

Og det var så enkelt at selv en brisen ape på 3-hjulssykkel kunne klart det.

Dobbelt-crap.

Jeg burde jo ha skjønt det.

Problemet er selvfølgelig ikke den lille boksen, men snarere det man i IT-verdenen kaller: PEBCAK.

Problem Exists Between Chair And Keyboard… 😆

Hilsen,

Peter (89 år)

Blåmandag

Barnesavn og sommersavn – er det lov å si at jeg angrer litt?

For jeg husker på glovarme sommerdager at jeg tenkte: Tja, nå kan vel egentlig høsten komme. Nok strand for i år, la oss få på noen myke gensere og litt arbeidstid. Varme kvelder og vannmelon er supert det altså, men nå har det vært varmt og godt så lenge, og sånn kommer det sikkert til å holde seg i evigheters evighet, så la oss få på litt høst. Nok varme nå.

Husker jeg å ha tenkt. En glovarm sommerdag.

Men i dag sto jeg med rødsprengte vekkerklokkeøyne og smurte matpakker i otta. Gjespete og trøtte barn vaset rundt som zombier. Ute dundret regnet så intenst at asfalten ristet.

T-skjorte i dag? Yeah right. Prøv med en genser og en jakke og en paraply oppå der igjen.

Sur melk og 2 råtne avocadoer før endelig en moden en. Og det slo meg:

Hva jeg ikke skulle gjort for å spise ordene mine med en klatt smør og en klype salt, akkurat som på en nygrillet maiskolbe. Gjerne med et iskaldt glass og litt glovarm sol inntil. Og vannmelon til dessert.

For nå er det så definitivt høst. Jeg hører ikke ofte på mollstemt countrymusikk, men på en dag som denne kjenner jeg at det passer meg bra. Kjente det da vi først tok farvel med eldstemann på skolen og så vinket lillesnupp inn i barnehagen.

Høsten er her. Farvel du døgnville døgnrytme og tropenetter med dyna på gulvet. Hello regnjakke og sommersavn.

Og barnesavn. Jeg trodde jeg gledet meg til hverdagen, men nå savner jeg lange morgener og dager fulle av ingenting. Bare kos, tid og glede. Det blir sikkert bra med hverdag igjen, jeg trenger bare litt tid.

Så i dag blir det å legge beina i kryss med bootsene på saloonbordet og kjøre cowboyhatten godt ned i panna, for denne dagen blir blå.