På tide med en kinotur?

En tur på kino er alltid like trivelig, men så altfor lett å glemme i en travel hverdag. Kanskje på tide å finne frem popcornbøtta igjen?

/ sponset innlegg

Hver gang jeg er på kino tenker jeg “Dæven, jeg hadde glemt hvor mye jeg liker å dra på kino. Dette må vi gjøre oftere!”. Det er noe helt spesielt med stemningen og atmosfæren på en kino som man ikke kan oppnå i sin egen stue uansett hvor stor tv man har. Det er noe med lukten av popcorn og baconsnacks, lyden av andre folk som hvisker og ler, høyden under taket, en sal full av bakhoder og spenningen når reklamene ruller i gang.

 

Popcorn, kino, good times
 

Og reklamen er selvfølgelig en viktig del av totalopplevelsen. Jeg må i hvert fall ha med meg reklamene før filmen, for det er jo den perfekte tiden for å prøvesmake alt godteriet. Og vi har vel alle lekt leken “min reklame, din reklame”, der det er om å gjøre å være den som får den siste reklamen. Alltid like festlig å vinne og tilsvarende ergelig å tape.

Men jeg må ærlig innrømme at de siste gangene jeg har vurdert å dra på kino så har det ikke vært en eneste rull på programmet som har fristet noe særlig. Når samtlige filmer enten er “biljakt, sexscene, skytescene, biljakt” eller “hysterisk prompehumor, sexscene, mer prompehumor”, så blir det fort til at man bare holder sofaen og heller nyter synet av Stian Blipp i full vigør.

Men nå har det endelig kommet en trailer for en film jeg virkelig kunne tenkt meg å se. Bokstrollene har Norgespremiere fredag 7. november og ser ut til å bli en skikkelig godbit for oss som liker rare animasjonsfilmer. Filmen handler om de rampete skapningene “Bokstrollene” som bor i Ostebro, en snobbete Victoriansk by besatt av rikdom, klasse og dyre, stinkende oster. Høres ut som Frankrike, spør du meg.

 

Sacre bleu!

Sacre bleu!!

 

Filmen har altså norgespremiere fredag om en uke, altså 7. november, men allerede nå kan du sjekke ut traileren til denne snodige filmen her:

 

 

Bokstrollene har 7-års aldersgrense og passer derfor ikke for de aller minste, men derimot virker den veldig lovende for barnslige mannfolk på 30+. Jeg gleder meg! Så sorry Stian Blipp, men neste uke er det mulig jeg må avlyse den faste fredagsdaten vår, for denne filmen lukter popcorn, baconsnacks, kinosal og god stemning lang vei 🙂

 

 

/ Snurr film!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

På tide å bli Herr bartefjes?

I morgen er det 1. november og med det kommer det årlige spørsmålet… Bart eller ikke bart?

Movember har jo blitt en velkjent greie og jeg har hengt meg på de siste par årene, men spørsmålet er om det fortsatt er en greie eller om vi er litt ferdig med Movember nå.

Hele veldedighetsaspektet ved det hele er det mange som glemmer, men hvis jeg først skal gå for bart så skal jeg også legge inn en helhjertet innsats for å samle inn penger for menns helse. I fjor klarte jeg i samarbeid med barten Ulf å samle inn hele… hold deg fast.. 75 kroner!

Målet er å slå det beløpet i år. Hvis det blir noe av da. Kjenner at jeg har litt lyst til å gro en ny Ulf på overleppa og finne på nye sprell i et desperat forsøk på å hanke inn penger til et veldedig formål. Det burde da være mulig å grafse til seg 10 000 kr med litt helhjertet innsats og kjærlighet? Kjenner at jeg er litt snusen på utfordringen.

 

På tide å si adios til tredagersskjegget? (#mugshot)


Meeen så er det også litt uggent med tanke på at man de første par ukene ser ut som en fjortis med dunbart, før man bikker over til å se ut som en gammel mann med sausefanger.

I tillegg kan jeg ofså avsløre at jeg har et par veldig spennende ting på gang i løpet av de neste par ukene der jeg helst ikke skal se ut som en dass. Kort fortalt: TV-opptreden og boksigneringer! Litt surt å endelig få fjeset sitt på tv for så å dukke opp med en liten stripe av gåsedun på overleppa. Men hva gjør man vel ikke for en god sak!

Skal bruke resten av kvelden på å pønske, så hvis det er noen andre karer der ute som vurderer å gå for bart: Rop ut!

 

 

/ Vi bartes!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Endelig sexytime

De sier at det kan gå lenge til neste gang man har sex etter en fødsel, men så skulle det altså gå under to uker før jeg fikk frua til å rope ut “Å herregud, så deilig!”

Det skjedde nemlig i går kveld. Kanskje ikke noe man egentlig burde blogge om, men det må da være lov å være litt privat også. Det skjedde på badet av alle ting. Frua hadde akkurat tatt seg en dusj og var midt i kveldsrutinen, da jeg kom valsende inn og så henne stå der kliss naken.

 

(Illustrasjonsfoto, hvis det skulle være noen tvil…)

 

Et lite sekund var jeg litt usikker på om det var for tidlig å kline til, men så skjedde det noe. Fra radioen i hjørnet strømmet deilige toner fra P7 Klem og luftet var fylt med den forførende lukten av en kvinnes sjampo. Om det var en eim av kokos, honning eller jojoba som gjorde det, så var det et eller annet som fikk meg til å føle for å gi frua en liten godbit.

Og den hadde jeg klar også. Den hadde faktisk vært klar en god stund allerede, men det var jo ikke hun klar over. Jeg gledet meg til å overraske henne og ventet bare på det rette øyeblikket. Så kom det og jeg satt inn støtet.

“Å herregud så deilig! Det er så sinnssykt lenge siden” ropte hun ut bare sekunder senere.

Og det er kanskje det som er så deilig med ting man gjør så altfor sjeldent, når det først skjer så setter man ekstra stor pris på det.

Så selv om ventetiden var litt i overkant lang, så var det så sinnssykt verdt det, for sjelden har litt ferdigsmurt kveldsmat og en enkel brødskive med salami gitt SÅ god uttelling. Dette må vi gjøre oftere.

 

Påsmurt kveldsmat til en sulten ammemor = Verdt sin vekt i gull

 

Så et stalltips til alle nybakte fedre: Ni måneder med forbud gjør visst noe med lysten på salami, så hvis du vil imponere din nybakte kjæreste en kveld; dropp diamantringer, dyr middag på en fancy restaurant eller Titanic i sofakroken, for selv ikke Leonardo DiCaprio rekker en blings med jubelsalami til knærne!

Og ja forresten, et stalltips til: Dette gjelder altså kun salami i betydningen faktisk salami. “Salamien” i overført betydning kan det være greit å la stå i kjøleskapet minst et par uker til 😉

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Romantisk date

Finnes det egentlig noe koseligere enn å synke ned i sofakroken med en god film sammen med en man er glad i?

I går kveld fikk jeg endelig tid til å dra på date med en søt liten jente jeg nylig har blitt kjent med. Valget av film var enkelt: Notting Hill. Hvilken jente smelter vel ikke av Hugh Grant på sitt aller mest klisjéromantiske? Tror det er noe med den luftige 90-tallsluggen som ingen klarer å motstå. Og Julia Roberts selvfølgelig. Og Spike da og han søte kisen som jobber i bokbutikken. For en type.

Men nok om det, her kommer et  lite knips fra en koselig filmdate med min nye kjærlighet <3

 

– Njææ, bare romantisk kliss. Jeg vil heller ligge og se på deg jeg, pappa

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hjemmebesøk av helsesøster

Jeg sto på kjøkkenet og tørket smuler av spisebordet da det plutselig ringte på. Jeg så på klokken, den var kl. 10.30. “Å shit, nå skjer det” tenkte jeg og kjente det kile i nakken.

Jeg løp ut i stua og tittet på Christina som satt i sofaen med den lille babyen i armene. Hun nikket til meg, jeg nikket tilbake, vi var klare. Så da gikk jeg bort til døren, kremtet litt og låste opp. Og der sto hun. “Nå gjelder det”, tenkte jeg, klistret på mitt mest troverdige smil og hilste henne velkommen.

Fra sekundet hun tok av seg skoene følte jeg at hun var som en topptrent Engelsk springer spaniel, hele tiden på jakten etter spor. Hvis det var bare et hint av tvil i stemmen min ville hun lukte frykten og kaste seg over meg. Jeg måtte oppføre meg rolig som skjæra på tunet.

 

Se meg inn i øynene, unge mann, jeg vil se sjelen din.

 

– “Kaffe? Eh… te?” spurte jeg nervøst. Hun så på meg med et mysende blikk som om hun så rett gjennom meg. Så godkjente hun tilbudet. Te var greit. Jeg pustet lettet ut, hun stolte på meg. Jeg satt på vannkokeren og gikk tilbake til stua der hun nå hadde funnet sin plass i sofaen.

Hun pratet vennlig med Christina om fødselen, svangerskapet og andre kvinneting. På overflaten så alt ut til å være i skjønneste orden, men har hun en skjult agenda? Jeg ser at hun sitter og noterer underveis, men hva er det hun skriver? Er det egentlig “Vanlig fødsel på SIV, torsdag 16. Oktober” eller er det faktisk “Far virker nervøs, bør utredes for mistenkelig virksomhet. Saks observert i gripehøyde og et uaktsomt antall stearinlys i stuerommet” …?

 

Mjaaa, er dette innafor da?

 

Jeg vet ikke hva det er med slike hjemmebesøk, men de gjør meg alltid litt uvel. Litt på samme måte som når man går gjennom tollen på flyplassen. Selv om man bare har kjøpt tyggis og Toblerone, føles det som at man har kofferten stappfull av smuglersprit. Så begynner man å tenke: “Forsto jeg egentlig kvotereglene riktig? Kan jeg ha glemt en ekstra vin flaske eller 18 i kofferten?!”, og blir paranoid og livredd helt uten grunn.

Det samme er det hvis det dukker opp en politibil bak meg i trafikken. Plutselig kjenner jeg kaldsvetten i nakken og jeg begynner å tenke helt usannsynlige ting. “Shit, tenk om jeg har noe ulovlig i bilen? Kan noen ha brukt bilen min som skjulested for 150 kilo khat? Å nei, jeg orker ikke å ryke i fengsel nå. Og hva om jeg plutselig får panikk og klamper inn gassen i neste lyskryss. Da blir det en saftig bot, i tillegg til straffen for khaten. Nei nei, dette er ikke bra!”

Selv om jeg vet at dette bare er hodet som spiller meg puss, så ligger det alltid et sted langt bak i tankene og lusker. Det ble ikke noe særlig bedre da helsesøstra plutselig dro frem en merkelig innretning som så ut som noe fra en amerikansk etterforskningsserie. Skulle hun ta prøver av teen med et reagensrør for å se om vannet vårt holdt ISO-standarden for norsk drikkevann egnet til å servere barn eller var hun kanskje på jakt etter fingeravtrykk?

 

Aha, nå har vi deg!

 

Hun la den hvite kofferten på bordet. Hun åpnet den og en slett plate viste seg. Ikke noe våpen, ingen hansker, ingenting. Bare et slags bord._

– Ja, da kan dere legge lille Nora på bordet her så skal vi få veid henne da.

Puh! Og sånn gikk det gjennom hele samtalen. Ikke en ripe i lakken, bare god stemning. Teen drakk hun opp også. Og smilte da hun dro. Jeg var nesten litt skuffet, hun virket jo rett og slett som hun koste seg. Eller… var hun bare en veldig god skuespiller?

Nei, jeg tror vi kan konkludere med at dette gikk bra. Vi overlevde. Mot slutten av samtalen hadde hun konkludert med at Nora hadde optimale forutsetninger for å få en fin barndom og ga oss tommel opp. Det føltes bra. Da var det nok lurt at vi støvsugde gulvet og ryddet litt før hun kom. Bedre føre var og alt det der. Optimale forhold du, jeg liker lyden av det.

Men så gjenstår bare det store spørsmålet da…

Hva var det egentlig som sto i de papirene?

 

Erru du stirrer på a?!

/ Paranoid high five

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Mer enn 1000 ord

Det er snart to uker siden kvelden jeg våknet opp etter hele 7 minutters søvn av rare lyder utenfor soverommet. Jeg tuslet ut og fant kjærsten liggende i sofaen mens hun pustet som en oppspilt okse og hveste som en slange. Det var dags.

Jeg tenker å skrive mer om hele fødselsforløpet senere, men for nå ønsker jeg bare å dele et bilde med dere.

En velkjent klisjé sier at et bilde sier mer enn tusen ord og det stemmer bra i dette tilfellet. I hvert fall synes jeg det, som vet hva dette bildet betyr og selv så hvordan frua kjempet seg gjennom den lange veien til fødestua.

 

Når gangen plutselig blir fryktelig lang

 

P.S. Hele historien om da lille Nora kom til verden, dukker opp på bloggen etter hvert. Da vil du få høre mer om pastasalaten som ikke gikk som planlagt, da fattern stjal til seg lystgassen, det absurde øyeblikket på motorveien og selvfølgelig det nanosekundet jeg trodde at alt hadde gått galt

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Plutselig arbeidsledig

I dag fikk jeg sjokkbeskjeden. Helt uten forvarsel også. Plutselig tikket det bare inn en melding fra ledelsen: “Du må begynne å se deg om etter noe annet”.

Først trodde jeg ikke mine egne ører. Jammen… Hvorfor meg?! Jeg som har jobbet og slitt for dette firmaet 24 timer i døgnet i det siste? Jeg som har jobbet så svetten siler dag og natt for å levere mitt aller beste? Og nå sier dere at det ikke er godt nok?

 

 

Jeg trodde jo at et vikariat “med mulighet for fast ansettelse” ville vare litt lenger enn en ussel uke, men det er greit det. Jeg skjønner når jeg er uønsket! Og når sant skal sies så visste jeg jo at det bare var et spørsmål om tid uansett. Jeg mener, hvordan i all verden skal en enkelt okse som meg kunne hamle opp med et helt meieri?

Dette betyr med andre ord at Fatterns Flaskekokeri begjæres konkurs og herved er historie.  Og alt som skulle til var en ussel pupp.

 

us8AEuxjiB

Når meieriet fyrer i gang for full maskin er det på tide for oksen å vende hjem.

Pupp 1, Peter 0.

 

/ Takk for meg

*Følg Pappahjerte på Facebook *

Konsekvenser er for gamlinger

Jeg tenker ofte at jeg er en barnslig mann som aldri helt kommer til å bli voksen. Og det har jeg alltid satt veldig pris på, for jeg hater tanken på å bli voksen, men da jeg hentet småtten i barnehagen i går, innså jeg at jeg kanskje er i ferd med å bli voksen likevel. Noe har skjedd de siste 20 årene. For jeg har ikke lenger evnen til å kunne leke, gapskratte og kose meg glugg i hjel bare med en klype høstløv.

 

Løv is in the air

 

Tenk så fantastisk å kunne kose seg SÅ mye med noen gamle blader. Han tenker jo ikke på alt det andre. På at løvet må skuffes vekk, greinene bør klippes litt, hageavfallet må ryddes vekk og dessuten kan det være fuglelopper i løvet. Kjedelige tanker, voksne tanker. Han lever bare bekymringsløst og lykkelig, akkurat slik et barn skal. Så får vi voksne tenke på alt det andre.

Det er i det hele tatt en ganske trist side ved det å bli voksen, all fornuften. Alle de saklige vurderingene som kan ta livet av leken og gleden. Alle tankene på logistikken som ligger rundt. “Hvis vi gjør det, så vil det kunne skje og da kan den bli ødelagt og da har vi det gående, så nei vi dropper det bare”. Barn tenker ikke sånn, barn har ikke det samme forholdet til konsekvenser. Og det er kanskje det som skiller barn fra voksne; tanken på konsekvenser.

Vel, i så fall er det kanskje håp for en gammel krok likevel, så lenge man klarer å bevare den elskverdige evnen til å be konsekvensene om å ta seg en bolle og kaste seg ut i den bekymringsfrie leken.

 

mNBpAzxJeM

 

/ Heia den som leker

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dumme ord fra en dum manns munn

I helgen gjorde jeg en klassisk kjempetabbe. Hvorfor kan jeg aldri lære meg å tenke før jeg prater?!

Det var lørdag morgen. Jeg våknet opp etter en lang natts søvn. I løpet av natten hadde plutten våknet og vært litt misfornøyd, så da heiste jeg ham bare opp fra sengen sin og bar ham over til min. Etter at lillesøster kom til verden har mamma og hun sovet på gjesterommet sammen, så den store dobbeltsenga har plutselig blitt veldig stor og ensom. Derfor var det egentlig bare velkomment med besøk fra en glad liten blidfis som gladelig la seg på puta til pappa og smattet søtt på smokken.

Noen timer senere våknet vi og lå på sengen og tullet en stund før vi sto opp for å gå på badet og starte dagen. På vei mot badet tittet vi inn til mams og lillesøster som også så ut til å ha stått opp for dagen. Jeg satt meg ned på sengen hennes og plutten begynte å fortelle mamma om alt som hadde skjedd i løpet av natten. Om hvordan han hadde fått ligge på puta til pappa og lekt med telefonen hans.

 

upitZLxJUv

 

Men så hadde det seg slik at jeg hadde sovet på Christinas side av sengen etter at plutten okkuperte mitt domene halve natten. Hennes halvpart av sengen har en mye mykere madrass enn min og det førte til at ryggen min klagde misfornøyd. Jeg får ofte vondt nederst i korsryggen hvis jeg sover for lenge, spesielt på en annens madrass. Så ja, da var jeg dum nok til å si det rett ut før jeg tenkte meg om:

– Usj, jeg har så fryktelig vondt i korsryggen i dag jeg. Får ofte det hvis jeg sover rundt 8 timer av en eller annen grunn. Skikkelig irriterende og plagsomt.

Først da innså jeg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde klaget over en hel natts søvn til en nybakt mamma som ikke har sett en hel natts uavbrutt og god søvn siden første trimester av svangerskapet. Jeg hadde sutret over noen småplager i ryggen til en kvinne som akkurat hadde gått gjennom en tøff fødsel som hadde etterlatt henne i så sterke smerter at hun ikke hadde forlatt huset på over en uke. Og de smertene hadde på ingen måte gått over.

 

Din idiot, dette betyr trøbbel …

 

Jeg tittet bort på henne. Hun sendte meg blikket … Du vet, det blikket… Blikket som får testiklene til å krympe sammen og kaste seg inn i kroppen for dekning, ørene til å legge seg ned langs siden og får alle hårene på ryggen til å sprette opp i forsvarsposisjon. Jeg begynte umiddelbart å kaldsvette mens hun så på meg med et intenst blikk fullt av hat, bak øyne så trøtte at man skulle tro hun ikke hadde sovet noe særlig siden Einar Gerhardsens glansdager.

 

Why you little!

Da tok jeg plutten under armen og løp. Ned trappen for å lage frokost, ut døra for å gå tur med hunden, hva som helst, bare bort. Det var et klassisk “fight eller flight”-øyeblikk og jeg valgte sistnevnte. Jeg er kanskje en sterk mann, men ikke pokker om jeg utfordrer en utkjørt kvinnes vrede. Ikke på 100 år.

Så, en vennlig advarsel til alle nybakte pappaer der ute: Husk å tenke. Tenke tenke tenke. Ikke si dumme ting, for det blir så veldig kostbart i lengden. Et sitat som dette kunne fort kostet meg et ballespark, men jeg slapp unna med frokost på sengen, en kvast roser, hjemmelaget eplekake og ekstra husarbeid før skaden var gjort opp for.

Og selv da… hva som først er sagt vil aldri bli glemt. Jeg sover fortsatt med ett øye åpent 😉

 

/ Tenk før du prater 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Si hei til jenta vår <3

Hils på Nora 🙂

 

 

Nora kom til verden 16. oktober kl. 13.14, veide 3640 gram og var 51 cm lang.

Nora er ei livsglad jente på 0 år som kommer fra Larvik. Hun er glad i lange høneblunder og livretten er kortreist melk rett fra kilden. På fritiden liker hun å se på Seinfeld med pappa, snorke på brystet til mamma eller få knusekoser av svigers.

Hele familien er selvfølgelig knestående forelsket og plutten er kjempestolt storebror.

 

/ High five!

* Følg Nora & familien på Facebook *