Blir det gutt eller jente?

Nå som vi har fortalt at frua er smelt på tjukka igjen er det mange som lurer på om det blir en gutt eller jente. Så langt har vi ikke fortalt dette til noen, men før eller siden må jo sannheten komme for en dag. Så her kommer svaret:

Hakke pipling!

Da vi gikk gravide (sier man “vi gikk gravide”?) med plutten synes vi i starten at det var noe besnærende ved tanken om å ikke vite hva storken en dag ville ha med seg på bagasjebrettet. Så da bestemte vi oss for å leve i uvissheten, i hvert fall på den første ultralyden. Men etter hvert som tiden gikk vendte vi oss til den spennende nysgjerrigheten. Så da bestemte vi oss for å holde det sånn hele veien inn til mål.

 

 

Og den tradisjonen tenker vi å føre videre. Det blir liksom litt ekstra krydder og noe mer å glede seg til. Så får man også gleden av å sjonglere doble sett med navnelister, hvis man liker den slags. Blir det en Ronny eller blir det en Hjertrud? Spenningen er til å ta og føle på, hele veien til fødestua.

Med plutten var vi uansett ganske sikre allerede fra et tidlig tidspunkt, for 3D-ultralydbildene viste en liten klump med veldig maskuline trekk. Det er rart hvordan man ser for seg ting når man venter et barn. Man begynner å tolke selv de minste tegn og legge spådommer for fremtiden.

“Da vi så ham på ultralyden hadde han hendene hevet som i en bokseguard. Han kommer nok til å bli en tøffing, kanskje en bokser. Så får han sikkert mørkt hår også, akkurat som far sin. En tøffing med mørkt hår, det skal han bli. Kanskje blir han bankmann, han er jo litt typen til det egentlig”.


Pluttens første selfie, 2011

Men da vi så lå på fødestua og det store øyeblikket nærmet seg, husker jeg en av legene som ubeskjedent tittet både her og der på min kjære, plutselig sa: “Jaha, nå kan jeg så vidt se et lite hode der inne. Synes jeg ser lyst krøllete hår ja”.

Det kom som et sjokk og hjernen begynte å sende forvirrede beskjeder: “Lyst, krøllete hår? Nei, det kan ikke være vårt barn. Eller vent, hva mener du? Har han ikke mørkt hår? Da er det kanskje ikke en gutt heller da? Vi har jo vært sikre på at det er en gutt så lenge, hva hvis det blir en jente? Hvilke jentenavn har vi på topplista egentlig? Å herregud, må vi kjøpe rosa barnevogn nå da? Nå som jeg hadde planlagt at vi gutta skulle bli to mot en og dermed rotte oss sammen mot mor i huset”.

Men så kom det en dude likevel og fattern kunne vende tilbake til planene om fisketurer og guttepreik om damer.

Nå skal ikke jeg si hva andre skal gjøre, men jeg kan i hvert fall varmt anbefale å ikke få vite kjønn hvis man klarer å temme nysgjerrigheten. Vi satt i hvert fall pris på den ekstra spenningen og kommer til å gå for den en gang til.

Så får vi bare vente til utover høsten med å se om det dukker opp en liten plutt eller pluttinne. Fantastisk blir det okke som, selv om jeg virkelig ikke forstår hvordan det skal være plass til mer kjærlighet i dette lille pappahjertet. Plutten tar jo allerede opp all plassen, så det regnestykket får jeg ikke helt til å gå opp, men jeg gleder meg til å finne ut av det.

P.S. Mange har spurt om når vi har termin, men det velger vi å holde for oss selv. Dette fordi mor ikke ønsker det ekstra presset når folk begynner å spørre om det ikke har skjedd noe enda. Og mors ønsker er fars lov, såpass har jeg lært. Flink bisk.

 

God søndag!

Les også:
Papparutiner (skrevet av Mammahjerte)

* Følg graviditeten på facebook *

Smelt på tjukka og full av promp – igjen!

* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte *

Så var det på’n igjen! Jeg må innrømme at det var en befrielse å slippe katta ut av sekken. Blikkene fra naboer og bekjente begynte å bli lange – og bare så dere vet det; det er lett å lese tankene deres når det står skrevet i panna: «har hun blitt feit eller er a’ gravid?!» For ikke å snakke om den stakkars gutten i kassa på butikken som må lure på hvorfor jeg kjøper tre kurver med jordbær hver eneste dag. Bortsett fra de gangene som jeg har kjøpt corn flakes, rømmegrøt, oliven eller potetgull med eddiksmak… Jeg som hater eddik! Men som jeg sier til Peter; det er ikke meg, det er babyen.

 

Ta fire, ta åtte, ta mange

 

Ingen svangerskap er like, sies det. Men hvorfor endre oppskriften fra forrige gang, for eksempel nytelsen ved å gå kvalm fra morgen til kveld? Denne gangen får jeg kanskje litt mer omtanke fra Peter, tenker du. Peter som klager opp og ned og i mente hvis han føler seg litt uggen et par timer en dag. Neida. Når man ikke er kvalm selv, er det umulig å huske på at andre kanskje er det. «Å sorry!», kan han si, «jeg har spist masse hvitløk i dag, håper det går greit»
Nei! Det går ikke greit. Det er ikke greit at jeg må brekke meg resten av kvelden bare fordi du ikke klarte å styre unna hvitløks-oliven til lønsj.

Siden sist jeg var gravid har apotekene skrudd opp prisene på urinprøveglass. Fryktelig irriterende. Er det noe vi gravide blir gode på i løpet av ni måneder, så er det å tisse på prøveglass. Jeg lurer på om urinprøveglassene er den største utgiften i et svangerskap. Ja, ved siden av jordbærkurver, da. Det koster å spise jordbær også. Da min mor var gravid for 30 år siden, kunne man tisse på syltetøyglass. Det var en fordel at de var vasket relativt rene først. Men det er altså ikke lov lenger.

En annen merkelig ting, er at nå trenger kroppen min næringsrik mat mer enn noen gang. Men jeg har ikke lyst på næringsrik mat. Vi kjøper inn sunne ingredienser, men jeg vil helst bare få sitte i fred med brødskivene og knekkebrødet mitt. Heldigvis har jeg noen måneder til å skjerpe meg på, da. Jeg skal skjerpe meg. I morgen.

Det er en vanvittig følelse å tenke at vi skal bli fire! Takk og lov at vi har en hel sommer hvor vi kan forberede oss mentalt. Plutten har liksom blitt så stor, og nå skal vi ta fatt helt fra scratch igjen… Er det fordi vi er gode foreldre at vi har fått en pjokk som stort sett har vært fornøyd og tilfreds fra første stund, eller er det bare flaks?

 


Flinke foreldre eller bare flaks?

 

I går kjente jeg babyen hikke for første gang. Som jeg har savnet den følelsen! Peter kastet seg over magen min, presset hånda hardt og stødig mot den harde kula.
«Jeg kjenner ikke no!», sa Peter.
«Bare vent litt», sa jeg, «det kommer snart igjen». Et halvt minutt gikk.
«Der!!», ropte Peter, «Jeg kjente det!! Åååå, herregud så fantastisk!»
Men det var slett ikke et hikk han kjente, det var en promp som lette etter veien ut. Resten av kvelden klarte jeg ikke tenke på annet. Lykkelig uvitende hadde han kjent en promp, og han syns det var fantastisk.

Jeg droppet å fortelle ham sannheten. Det er straffen for å spise mat med hvitløk til lunsj.

/ God helg folkens, ha en flott 17. mai – og tusen takk for alle hyggelige hilsener!


Les også:
Gassen og bremsen

* Følg graviditeten på facebook *

Endelig er det offisielt!

Endelig er dagen kommet for å sprette korken av flasken! Jeg lovet dere en stor nyhet og her kommer den:

Jeg har kjøpt meg innendørs fotballsko!!

 

 

Jeg gikk mange runder på om jeg egentlig trengte det, for jeg har jo både håndballsko og løpesko, men så landet jeg til slutt på at jeg ønsket et par fargeglade støvler til å spelle ball med.

 

 

#shoefie


Regner med at dere forstår hvorfor jeg er så gira. Wiii! De fjonge fargene a gitt! Ha en super dag alle kjære lesere og tusen takk for at du stakk innom bloggen for å dele denne store opplevelsen med meg.

/ lik hvis du liker fotballsko

 

Ja og forresten, frua er gravid.

 

Hipp hurra! Høsten 2014 blir plutten storebror 🙂 🙂

 

/ En enorm HIGH FIVE fra en vordende tobarnsfar og tjukkasen hans

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Kan vi stoppe tiden?

Det er så rart å se deg nå. Det er så vanskelig å vite hvordan fremtiden vil bli og jeg er så redd for at ting skal endre seg for mye. For akkurat nå er du perfekt.

 

Stolt liten blomsterplutt

 

Når du sitter og fomler med plastskjeen din og sender yoghurten i alle himmelretninger. Når du sitter i badebalja og leker nysgjerrig med vannpistolen og gjentar alle ord jeg sier.

Som i går da jeg ga deg en bit lekepizza. Pitt-as, svarte du. Jeg vet at om ikke lenge så vil du mestre alle slike ord, du vil utvikle deg skremmende fort og etter hvert vil du ikke trenge meg til å holde deg i hånden. Ikke når du skal opp trappen eller når du skal ut og gå. På en måte så gleder jeg meg, men jeg er også litt redd. Du er så perfekt akkurat nå og mitt lille hode klarer ikke å se for seg hvordan ting kan bli noe bedre, så da kan det jo bare bli verre.

Du er som en fomlete valp jeg bare ønsker at skal forbli liten og søt. Jeg vil ikke at du skal bli et stort og bjeffete beist. Jeg gleder meg jo selvfølgelig til å se deg vokse opp, men akkurat nå kunne jeg godt tenkt meg å stoppe tiden. Bare for et øyeblikk.

Du vokser opp så fort og jeg føler ikke at jeg får sett deg nok. Uansett hvor lenge jeg sitter og ser på øynene dine, så får jeg aldri nok. Uansett hvor mye vi koser oss, så har jeg konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke ser deg nok. Det er så mye man må tenke på og ting som må gjøres. Mest av alt vil jeg bare sitte med deg og nyte ditt nærvær. Du er så ufattelig søt og jeg savner deg hvert eneste sekund jeg er borte fra deg.

Det høres kanskje rart ut, men noen ganger er jeg redd for at jeg ikke er god nok for deg. Ikke morsom nok, ikke flink nok. Jeg mener, jeg er jo bare en helt vanlig fyr. For deg er jeg bare pappa, men for meg er du mitt alt.

 

Kan vi stoppe tiden? For akkurat nå er du perfekt


Les også:
Mer enn bare pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Klask. Splæsj. Tørk!

/ skrevet i samarbeid med Serla

Noen dager går alt i bakken. På sånne dager føles det som at man jobber som au pair i sitt eget hus. Fra morgen til kveld gjør man ikke stort annet enn å fotfølge den lille krabaten og tørke opp alt som ikke går helt etter planen. 

 

Ah, utmerket!

 

Sekundet før behovet for tørkepapir melder seg

 

På sånne dager er det greit med et ess i ermet. For det er jo ikke akkurat som at man drar frem vaskebøtta for hver gang en kopp med vann går i gulvet eller en overivrig pjokk sender en skje med yoghurt i bane rundt sofaen. Et effektivt tips er selvfølgelig å skaffe seg en hund som er over middels glad i å slurpe i seg rester av frokostblanding eller middag som faller på gulvet.

 

Så fort dere snur dere rundt…

 

Har man ikke hund eller er allergisk, så gjør også tørkepapir susen.

 

Se så, fattern kan brasende!

Men det er selvfølgelig ikke bare småtten i huset som forårsaker situasjoner som krever tørkepapir. Tacofredag, for eksempel. Når man sitter der og slafser i seg og rømmen renner nedover armen i strie strømmer, trenger man en rask løsning. Kjøkkenet er for langt unna og rømmesvineriet nærmer seg skjorteermet i alarmerende tempo. Her kan jeg faktisk lett anbefale å ha en boks Serla tørkeark stående på tacobordet. Raskt, effektivt og langt mer appetittlig enn en sur klut eller en rull med dopapir.

 

 

Med praktiske tørkeark som kommer i en fjong boks, er hjelpen aldri langt unna.

 

Æsj, nå fikk jeg lyst på taco også. Hmmm… Hei vent litt, vi har jo rester! Oh yes, dette lukter restepizza lang vei! Vel vel vel, dette lukter gooood søndag lang vei!

 

Lukten av gooood søndag!

/ God søndag!

Les også:
Guilty pleasures: pinlige innrømmelse

Mine guilty pleasures

Ok, folkens, la oss prate guilty pleasures. Vi har dem alle sammen, men veldig få snakker høyt om dem. Og med veldig få, mener jeg ingen.

Til nå! For finværet har endelig veltet inn over landet, solen skinner, det er lørdag og stemningen er på topp, så da tenkte jeg: Hvem bedre til å by på noen saftige guilty pleasures enn meg selv?! Så derfor, fra en skjeggete mann som prøver å holde på imaget som en anelse tøff, her kommer en lang liste som vil avkrefte nettopp det.

Mine 12 verste guilty pleasures: 

 

12. Bobleplast

Denne er jo grei, for hvem elsker vel ikke å åpne en pakke og se at den er full av bobleplast? Ofte vil dette totalt overskygge det egentlige innholdet i pakken. En skål pistasjenøtter og en stor rull bobleplast, da er det freddan!

 

11. Bukseseler

Dette hadde ikke egentlig vært en guilty pleasure, hadde det ikke vært for at jeg på ingen måte egentlig er en bukseselefyr. Det er forbeholdt radmagre blindernstudenter med John Lennon-briller og resirkulerte sandaler. Ikke skjeggete rosabloggere med sexylubb.

 

10. Rare lukter

Noen lukter kan få meg til å bli helt salig. Og det er selvfølgelig ikke noe så logisk som lukten av nystekt brød eller lavendel. Nei da, fem av mine favorittlukter er følgende: Bensin, gjær, gamle kjellere, våt asfalt og plastelina.

 

9. BTP-humor

Jeg vet ikke om dette egentlig hører hjemme på lista, men det føles likevel såpass banalt at det må med. Min sans for barnslig bæsj-, tiss-, promp- og penishumor hører ingensteds hjemme hos en voksen person, men likevel… Så snart jeg ser noe som ligner ei litta fallos, så kniser jeg som en skolejente.

 

Noe sier meg at den frukten der ikke smaker spesielt digg…



Peppa gris, aka Familien p…fjes (Foto: Deichman.no)

 

 8. Klippe negler

Ah, finnes det noe deiligere enn å gå løs på både tær og fingre med klipperen og gi dem en real omgang? Nå som jeg endelig har klart å slutte å bite negler betyr det enda mer klipping. Herrrlig!

 

7. Pinsett

Når vi først er inne på det kroppslige. Jeg er helt besatt av å pirke på meg selv med pinsett. Det startet vel en gang i tiden da jeg fant ut at jeg måtte holde området mellom øyenbrynene velstelt for at de ikke skulle vokse sammen og danne en veldig lite moteriktig bro. Fra det ble pillingen med pinsetten plutselig en slags hobby. Jeg trodde egentlig at ingen hadde lagt merke til dette, helt til jeg i fjor fikk en Fred Hamelten-pinsett av svigermor til jul! Det var først veldig flaut, men til gjengjeld har jeg fått mange timer med frydefull pilling. Her forleden dag nappet jeg forresten et skjegghår som foresyne meg var rødt! Er jeg i ferd med å miste pigmentene? Jeg skal holde dere løpende oppdatert på situasjonen. Eller ikke.

 

6. Varme bad

Vi holder oss på badet litt til. Jeg har alltid elsket varme bad og dette kjærlighetsforholdet ser ikke ut til å dabbe av med alderen. Et badekar fylt til randen med vann så kokende varmt at det skolder huder, litt såpeskum å leke med, P3 på radioen og en halvtime alene. Da er jeg i himmærn!

 

iCQ8LpxJco
Good times!

 

5. Chick flicks!

Hva er det med sånne sukkersøte romantiske komedier jeg ikke klarer å hate? Selv så barsk en fyr jeg prøver å være, så innser jeg at jeg elsker alt med Meg Ryan. Det er ikke bare flaut, men filmteknisk også helt uforsvarlig. Selv om Inception helt klart er favorittfilmen, så må jeg innrømme at You´ve got mail absolutt er å finne et sted på topplista den også. Hvor høyt? Nei, det nekter jeg å innrømme.

 

4. Rørende videoer

Det er rart. Jeg har aldri klart å gråte i begravelser og blir ikke så lett rørt av triste ting fra virkeligheten, men gi meg et rørende klipp på youtube eller et utdrag av en episode “Extreme makeover: Home edition” og se meg tute. Jeg husker jeg så en elefant som holdt på å drukne i en myr en gang. Det ødela hele resten av dagen. Og for noen uker siden så jeg et klipp av en jodlende svensk same på et talentprogram. Da satt tårene løst gitt. Elsker sånne øyeblikk. Bortsett fra det med elefanten da, det var bare trist.

 

3. Synge i bilen

Kom så, la oss bare være ærlig, vi gjør dette alle sammen. Bare når man er alene selvfølgelig. I det siste har jeg gang på gang prøvd å matche Chris Martin i Coldplay på låta “Magic”, men jeg tror ikke jeg melder meg på Idol med det første foråsiresånn.

 

2. Musikalske rariteter

Det ser ut til at jeg er født med et øre for musikk som de fleste andre skyr som pesten. Selv om jeg til vanlig hører mest på dubstep og kølsvart black metal, så er listen over guilty pleasures lang. La oss ta noen høydepunkter: Jeg likte faktisk “Rosa helikopter” da den spredte seg som en landeplage en gang på 90-tallet. Det samme gjelder Kelly Family. Selv om jeg prøver å hate dansebandmusikk, så faller jeg for det gang på gang. Min siste dille er dog trekkspillmusikk. Akkurat nå hører jeg for eksempel på denne gladlåta:

 


Tordis med røykebeinet… Snakker vi århundrets låttittel eller?


Og når vi først er inne på musikk, la oss bare gå rett for plass nummer 1. Min ultimate guilty pleasure! Og det er selvfølgelig:

 

1. Eurovision

La oss bare få det klart én gang for alle: Jeg elsker Eurovision! Jeg vet ikke hva det er, men det er noe med forbrødringen mellom landene, alle de rare menneskene, kjærligheten, gleden, den rare musikken og og og… ja nei, alt er bare fantastisk. Hvert år finner jeg nye godbiter av musikk som jeg trykker til brystet og hvert år blir jeg rørt av alle de glade menneskene og den gode stemningen. Så man kan trygt si at jeg gleder meg til i kveld. Det er juleaften uten snø, men med en helsikes mye glitter. Yiiiha!

 

nv5Rw0RJaL
Bare i Eurovision kan en mann med skjegg være heitere enn en dame med store fordeler

 

nqrQLSxJVJ
Fattern sitter klar med skjemaet!

 

So there you have it. Puh, det var godt å få det ut. Men nå som jeg har bydd på alle mine innerste, mørkeste hemmeligheter, er det for mye å be om å få en liten avsløring i retur? En massiv high five til alle som deler en guilty pleasure eller to 🙂

Og selvfølgelig: Heia Carl Espen!!

 

/ lik hvis du også har en guilty pleasure gjemt under panseret

 * Følg Pappahjerte på Facebook *

Vis dem ryggen, gutt

Det holder nå. Og det er egentlig alt jeg ønsker å si om alt kjøret rundt Petter Northug for tiden. Det holder nå.

Hvor mange flere bloggere og mediepersoner skal sko seg på hans ulykke? Er det ikke nok snart? Alle er vi enige om at promillekjøring er djevelens verk, men vet du hvem som allerede vet det bedre enn noen annen? Petter Northug. Du ser det på bildene, hører det på uttalelsene. Han er radbrekt, knust og ferdig. Han gjorde det ultimate idioti, men han vil få betale for det. Og det vet han. Heldigvis gikk ingen liv tapt, men han trenger ikke en hel nasjon av hissigpropper med høygafler på gjerdet for å fortelle ham det. Han vet det allerede.

Selvfølgelig er det helt uakseptabelt å kjøre i påvirket tilstand, men det er så mye mer enn dette folk drar inn i debatten. Det er hele hans person, det er hele hans holdning og karriere. Endelig skal alle få utløp for all den innesperrede frustrasjonen de har følt når Northug gang på gang har krysset de uskrevne reglene for norsk jantelov. Du skal ikke tro du er noe. Du skal ikke tro du er bedre enn oss. Hvem tror du at du er egentlig?!

 

 

Det folk glemmer å tenke på er at Northug har en vinnerskalle, et konkurranseinstinkt som trakter helt mot et usunt nivå. Han pisser på svensker og han brauter i media, men det er bare en del av hans person, en del av hans taktikk. Han legger lista høyt og han vet at han må backe det opp med gode resultater. Det er akkurat denne eplekjekke holdningen som har gjort ham så god, som har formet ham til å bli den atleten han er. Ved å si at han skal knuse konkurrentene legger han ut en enorm utfordring ikke først og fremst til konkurrentene, men til seg selv. Og dette er noe av det som får ham til å levere på så høyt nivå som han gjør.

Men som for alle offentlige personer og kjendiser så har også han et privatliv. Også han er bare seg selv når han ligger på kvelden og ikke får sove. Når kameraene er skrudd av og sesongen er over, er han bare seg selv, akkurat som alle andre. Kanskje kan det være greit å huske det nå som han ligger nede? Kanskje skal man snu litt på flisa og tenke at selv om han kjørte i påvirket tilstand og selv om han er en profilert kjendis, så er han også en person som akkurat har gjort noe helt grusomt som han angrer bitter på og som han nå betaler for med renter.

Selvfølgelig skal han stå til ansvar for sine handlinger slik som alle andre, men er det egentlig innafor at han skal piskes og hetses i stort sett alle landets nettaviser attåt? Er det egentlig moralsk forsvarlig? Med alt som skrives om netthets og mobbing blant ungdom for tiden, burde vi kanskje ta en ørliten titt i speilet for å se hvor slike holdninger skapes. Ville vi gjort dette mot noen vi kjenner hvis liv allerede ligger i ruiner?

 

 

Tenk om det var broren din. Er det ikke nok å si: “Din forbanna idiot, man kjører ikke i fylla! Du har så flaks at ingen menneskeliv gikk tapt. Men nå håper jeg du har lært en lekse for livet og kommer deg tilbake på beina.” Er det noe poeng å sprette ham opp i buken og gjelle ham som en fisk? Jeg forstår behovet til mange for å gjøre ham til syndebukk, men skal vi virkelig henge ham opp på korset når han allerede ligger nede? Ville man gjort dette mot noen andre enn Petter Northug? Hva hvis det hadde vært Marit Bjørgen? Neppe! Det er den eplekjekke holdningen til Northug som folk nå endelig kan gå til livs og det gjør de på særs usmakelig vis. INGEN ville behandlet Therese Johaug på samme måte. Ingen!

En av Northugs store inspirasjonskilder i livet var hans bestefar, som han også fikk navnet Petter fra. Det siste han sa til sitt barnebarn før han døde var: “Vis dem ryggen, gutt”. Dette er ord som Petter ikke klarer å uttale uten å få tårer i øynene. Dette er ordene som har hjulpet ham til å levere idrettsprestasjoner på et nivå som vi andre bare kan drømme om. Kanskje kan det være noe å tenke på. Ja, han er kanskje en eplekjekk jævel som pisser på janteloven, men han er også en person som har viet livet til å levere prestasjon etter prestasjon med hele nasjonens forventningspress på ryggen. Men denne gangen har han tapt. Stort. Og vi svarer på det med å vende ham ryggen. Var alt hans harde arbeid forgjeves eller fortjener han, som alle andre, en sjanse til i livet? Han er brutt ned og sønderknust, så kanskje tiden er kommet for å legge idrettsikonet til side og se personen bak navnet?

 

Det går et skille mellom Northug som idrettspitbull og privatperson, det er viktig å ikke glemme det. Forskjellen på ham og oss andre er at ingen journalister er der for å smøre opp alle våre skandaler i rikspressen. Men vi har alle våre skjelett i skapet. Vi har alle ting vi ikke prater om under et jobbintervju. Vi har alle gjort ting som ikke gjør seg på forsiden av tabloidavisene. Tenk litt over det. La ham uten synd kaste den første stein.

Og til deg, Petter Northug, hvis du noensinne skulle ramle innom denne bloggen: Jeg trenger ikke fortelle deg at du har gjort noe dumt, det vet du selv nå. Jeg stiller meg like lite bak dine handlinger den kvelden som du gjør selv. Men nå har du endelig møtt din største konkurrent noensinne: deg selv. Du som har jobbet så hardt for å bli bedre enn resten av verden er nå i ferd med å bli ødelagt av deg selv. Ta utfordringen, Petter! Vis hva du er lagd av og at du er den mannen vi alle ønsker og håper at du er. Bit tenna sammen og kjemp deg gjennom dette og kom seirende ut på den andre siden. Vis dem ryggen, gutt!

 


Foto: Skjermbilde VGTV / TV2

 

/ lik hvis du synes det holder nå

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Utfordring – Hopp i havet

Jeg hadde et lite håp om at “Hopp i havet” skulle blåse forbi uten å krysse mine veier, men neida…

Sent i går kveld ble jeg selvfølgelig utfordret av min kjære bror til å hoppe i havet. Nå er ikke jeg egentlig den første til å henge meg på slike diller, men er det én ting jeg derimot er særdeles svak for, så er det idiotiske utfordringer. Så da ble det å stille alarmklokken på “Grytidlig” og starte uken på følgende måte:

 

Sånn atte da var den utfordringen i boks! 🙂 Budstikka er herved sendt videre til Casa Kaos og Lodgelady. Gudd løkk tjejer, ikke la gjedda bite dere i tottelotten.

/high five

5 tips til kjøp av babyting

Baby på vei, men hva trenger dere egentlig? Her kommer fem smarte tips for deg som sliter med å finne frem i utstyrsjungelen.

Første gang man setter fot i en butikk som selger barneutstyr kan man fort miste både munn, mæle og livsglede. Det er hylle på hylle med ting man aldri visste man hadde behov for og alt er dyrt. Jeg husker min første visitt til en slik butikk. I hodet mitt så jeg hvordan leiligheten min ble fylt til taket av plastdingser og duppeditter, og fra lomma hørte jeg lommebokens mollstemte blues. Farvel mynter og sedler, jeg vil nok aldri se dere igjen. Jeg følte meg tom innvendig. Hva gjør jeg nå?

Jeg antar at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette. Det kan være vanskelig å vite hva man trenger og hvordan skal man få råd til alt? Derfor har jeg snekret sammen fem raske tips som vil guide deg gjennom utstyrsjungelen. Dette er ikke tips om hvilke spesifikke produkter du trenger / ikke trenger, men en mental rettesnor som forhåpentligvis vil spare deg både plass og penger.

 

1. Trenger vi egentlig dette?

Dette er et fint mantra å jobbe etter når man skal i gang med å kjøpe produkter til en baby. Hva er det egentlig vi trenger. En bleiebøtte kan være kjekt å ha, men trenger du egentlig en bleiebøtte eller er det bare tull? Vi skaffet oss bleiebøtte og brukte den to ganger. Refillposene til de bøttene koster flesk og man kan like gjerne henge en vanlig bærepose på dørhåndtaket. Så, selv om en bleiebøtte kanskje virker praktisk, så er den dyr i drift og tar opp unødvendig mye plass. Trenger du egentlig en bleiebøtte? Jeg kan ikke bestemme hva du skal kjøpe, men jeg kan love deg at utvalget av ting du kan kjøpe er massivt, så gjør noen prioriteringer underveis. Start med det du MÅ ha og se hva som blir igjen til bleiebøtter og duppeditter.

 

Joda, det er absolutt kjekt å ha, men trenger du egentlig en orangutang?

 

2. Dekker produktet et behov eller skaper det et nytt?

Det kan være lett å bli lurt når man står i en butikk og lar seg overtale av en drivende dyktig selger. Men husk at selgere ikke bryr seg om deg, de bryr seg kun om pengene. Du har ingen forpliktelse til dem, selv om det kan være vanskelig å si nei. Den gylne regel går slik: Dekker dette behovet et behov eller skaper det et nytt? En god selger får deg til å føle at du må kjøpe et produkt fordi det dekker et viktig behov, men hvis du ikke var klar over dette behovet før du gikk inn i butikken, er det fullt mulig at selgeren skaper et behov som kanskje egentlig ikke er der. Husk dette når du leter etter info på nettet også. Mange artikler på nett er kjøpt og betalt. Det kan være en ny type vugge du ikke har hørt om før, babyhjelm, ammepute eller andre ting. Husk at ALT barneutstyr kan virke uunværlig om det selges inn riktig, så husk hovedregelen: Trenger du egentlig dette?

 

Excellent… muhahaha

 

3. Kjøp brukt

Babyting er ofte overdrevent søtt og overdrevent overpriset. Kan det være en mulighet for å finne det dere leter etter på nettet? Husk at veldig mange kjøper veldig mye og babyer vokser opp fort, hvilket igjen betyr at mange sitter igjen med babyting de gjerne vil bli kvitt. Det betyr at du kan få lite brukte produkter til en billig penge og her er det mye penger å spare. Vi kjøpte f. eks. en elektrisk brystpumpe på nett som fungerte som juling. Husk bare å vaske og desinfisere slike ting en ekstra gang før det tas i bruk.

 

4. Ta min hånd og la oss arve

Mye lar seg kjøpe brukt på nett, men brukte babyklær kan være greit å unngå. Du vil ikke motta en pose med snuskete klær som noen bare vil bli kvitt. Men kanskje har du venner eller familie som har klær dere kan arve? Arveklær er en gullgruve og en gylden mulighet til å spare massive mengder med penger. Send ut en etterlysning på facebook eller ta et par telefoner. Plutselig er du  med i det fantastiske pyramidespillet også kjent som: Arvekarusellen.

 

Sånn kan det også føles å arve klær…

 

5. Peters stalltips

Så hva trenger du egentlig? Vel, i utgangspunktet er det faktisk ikke så mye du trenger. Mitt tips er å ikke gå helt bananer før barnet kommer til verden. Den første tiden trenger du egentlig bare noen helt enkle bodyer, klær tilpasset sesongen, en seng å sove i, sinksalve, gulpekluter, bleier, tåteflaske ved morsmelkerstatning, et bilsete og muligens en smokk. Jeg har sikkert glemt noe viktig, men det skal ikke være så mye mer du egentlig trenger. Få barnet i hus og la det gå noen dager for å kjenne litt på rytmen. Først da begynner du å merke hva du faktisk trenger. Ikke kjøp masse rask i forkant fordi du antar at du trenger det. Spar heller pengene til senere, for de vil tidsnok få bein å gå på.

Det er derimot to ting en liten baby absolutt MÅ ha: Nærhet og kjærlighet. Gi beng i om klærne ikke matcher eller om stelleveska er fra krigens dager. Du trenger ikke dyre merkeklær til en baby, det viktigste er at du er der for den lille kroppen. Det er utvilsomt det aller viktigste og ikke noe man kan kjøpe for penger. Det viktigste i livet kan sjeldent kjøpes for penger.

 

Plutten som baby. Chillin’ 

 

Om jeg skal anbefale én ting å faktisk legge litt penger i, så må det være en god barnevogn.

…eller ørten barnevogner da, slik det ble her i huset. I prosessen med å finne den perfekte barnevogna, gikk frøkna på en klassisk smell og fikk barnevogndilla. Men det er en annen historie,,,

 

/ lik hvis du egentlig liker dette innlegget.

Les også:
Slik fungerer pyramidespillet med arveklær

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hysterisk vaskedilla

Jeg anklager ofte min kjære for å være hysterisk når det kommer til vasking og rengjøring. Ja da, det er fint når det lukter sitron i alle kriker og kroker, men det får da være måte på?

Før vi ble sammen kunne jeg fint la det gå uker mellom hver gang jeg vurderte å gå en runde med støvsugeren eller finne frem vaskebøtta. Det er ingen hemmelighet at husarbeid ikke ligger mange menns hjerter nærmest og jeg er en av disse. Sant å si så tror jeg kanskje aldri at jeg har vasket et vindu i hele mitt liv, med unntak av rengjøring i forbindelse med salg av hus/leilighet.

Situasjonen blir selvfølgelig en litt annen når man både har hund og barn i hus. Jeg sverger på at den hunden arrangerer hjemme-alene-fester når vi andre er borte, for det er rett og slett ikke mulig at én hund kan røyte så mye. Når jeg har gått over hele huset med støvsugeren forventer jeg både en medalje, stjerne i taket og at gulvene selvfølgelig holder seg plettfri i minst to-tre uker. Men nei da, dagen etter begynner hårene hans å danne nye konstellasjoner og rotte seg sammen på kjøkkenflisene. Hvordan er det mulig?!

Så er det han lille plutten da. At det ikke skal være mulig å holde yoghurten i begeret, plastelinaen på bordet og grøten ute av håret. Jeg løfter jo selvfølgelig ikke en finger for at han ikke skal få rote litt, men en viss ansvarsfølelse hadde jeg håpet at han kunne bringe til bordet snart. Han er en kløpper på å rydde, det skal han ha, men hva er greia med å kladde til vinduene hele tiden? Selv jeg som hater å vaske vinduer, innser selv jeg at tiden er moden når en liten pjokk har gått bananas med plastelinaen og sluttresultatet ser slik ut:

 


På tide å vaske, sier du? Sikker..?

Men men, det er vel bare prisen for popen. Hunden røyter, plutten kladder, mamma fortviler og pappa betaler Men jeg skal ikke klage: Heller en liten pjokk som kladder ned vinduene, enn ingen liten pjokk som kladder ned vinduene.

OBS: Dette betyr ikke at jeg gir mitt ord på at jeg kommer til å vaske vinduene med det første, jeg bare anerkjenner at det må gjøres. Ofte er det nettopp dette som er problemet, at jeg ikke ser tingene som må gjøres. Derfor vil jeg jeg bare anerkjenne at i dette tilfellet så ser jeg faktisk at vinduene er snuskete. Det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å hoppe rett på løsningen. Jeg kan absolutt gjøre det altså, jeg bare… eh, tråkket over noe skikkelig her i går.

 

/ God helg, folkens