Hæ?! Hva?! Hvor er jeg?!

I dag var vi invitert på påskemiddag til svigers. Typisk sånt man takker gladelig ja til uten å tenke seg om. Komme til dekket bord, joviale folk og nydelig mat. Småprate, spise, slurpe kaffe og ha det gildt. Perfekt opplegg! 🙂

Bare et ørlite problem i dag..

For tidligere på dagen hadde Peter funnet ut at det var en god idé å få klemt inn en skikkelig løpetur for å trimme påskespekket litt. Og det gjorde han. Løp og koste seg, spurtet den siste strekka og kom i mål sliten og svett.

Bare atte.. jeg glemte å spise etterpå. Og etter en løpetur trenger en stor kropp som dette å få i seg noe næring, hvis ikke blir den helt i ulage.

Så da vi ankom Casa La Svigers var det en sulten og tørst Peter som viltert begynte å sniffe på påskesteika straks vi kom inn døra.

Og så snart maten kom på bordet, kastet jeg meg over den som en pirajaflokk. Rev og slet kjøttet i biter, gulpet det ned i store stykker som en krokodille.

Men når kroppen kjører på nødaggregat blir den også helt skutt så fort den får i seg mat. Spesielt veldig store mengder mat på veldig kort tid.

Sånn atte.. Så fort det fantastiske måltidet var inntatt, måtte jeg bare ta meg 2 minutter i sofaen. Skal ikke sove altså, absolutt ikke, må bare…

Spol til 45 minutter senere…

Hæ?! Hva?! Hvor er jeg?!

Og sånn ble altså det at mens de andre satt som anstendige voksne og drakk kaffe mens de småpratet om løst og fast, lå svigersønnen rett ut på sofaen og snorket som en hest.

Altså.. Nå vet jo ikke jeg hva slags fyr mine svigerforeldre hadde sett for seg at Christina skulle ende opp med, om det var en bilmekaniker eller fotballspiller, men jeg er i hvert fall ganske sikker på at dette ikke var drømmen..


 

/ Enda godt de har en datter til x-)

Pluttens superskive

Frokosttid og pappa ordner fortsatt på kjøkkenet. På bordet står alt nesten klart. Litt frukt og grønt, noe godt i glasset, en kurv med brød og masse pålegg. Mangler bare noen skjeer og en kaffekopp. Barna sitter sultne, klare og venter.

Jeg styrer litt frem og tilbake og henter en tørkeklut (noen vil høyst sannsynlig søle noe før eller senere). Jeg setter meg, men kommer på at vi mangler majones. Det må man ha på en påskefrokost. Tilbake til kjøkkenet igjen.

– “Men pappaaaaa, kom igjen da, jeg er sulten!” kommer det klagende fra storebror.

Jeg ser på bordet og de to barna som sitter omringet av mat og pålegg, alle verktøy lett tilgjengelig.

– “Men herregud a mann, alt pålegget står jo rett foran deg. Bare ta det du vil og lag en skive selv, da vel?!” sier jeg litt oppgitt.

Et lurt smil og klagingen opphører. Pappa må hente et par ting til, så er han klar. Det klinger i asjetter og bestikk. Noe er definitivt på gang.

Så går det et minutt, det går nærmere to, og så er skiva klar. Tydeligvis noen som har tatt dette med “ta det du vil” ganske bokstavelig x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Plomme, banan og kiwi på skiva, det MÅ jo bare bli en bra dag 🙂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp kjører mer tradisjonelt opplegg.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens pappa klamrer seg til kaffen som en mast på stormfullt hav x-)
 

/ God påskehelg! 🐣

Hjemmepåske er også påske

Påsken kan være så mye rart. Den kan være skiturer på fjellet med sol i fleisen og kvikk lunsj i sekken. Anorakker og nikkers, appelsiner og swix.

Men den kan også være dette. Rolige dager hjemme med god tid til å ta det helt piano og bare kose seg.

For det er litt deilig å være hjemme i påsken også. Være turist i egen by og se nye ting. Slurpe på en kaffe og gnafle på en bolle. Påfyll.

sdr

cof

cof

For hjemme skjer det også rare ting i påsken. Naboer som begynner å krype ut på gatene etter vinterdvalen, plutselig si hei igjen. Småprat i sola, småprat om vær. Mye vær, men det er greit det, for godt vær ei på vei. Det var litt av en vinter, sier vi. Ja, nok vinter nå, si.

Bilene som ruller forbi knatrer godt av støv og grus mot tørr asfalt. En herlig lyd. Lyden av vår på vei.

Får håpe dem kommer og børster veiene snart, sier vi. Ja, blir ikke mer snø nå, på tide å finne frem grillen, si. Også humrer vi i skjegget mens vi trekker oss tilbake til hulen.

Ikke stort mer enn det, men det kan være mer enn nok det. Fint på fjellet, magisk på fjellet, men fint her hjemme også. Tid til å preppe litt for våren og bare være sammen.

Rydde litt, fikse litt, leke litt.

Og ta med bamse på kafé.

cof
 

/ Hytta, heimen, syden eller månen – God påske, hvor enn du er 🙂

* Følg Påskehjerte på Facebook *

Mannen som gjorde meg lykkelig

Hvem hadde trodd at fem små ord skulle bety SÅ mye? x-)

For der sto jeg, litt sliten og dratt i pappatrynet, som alltid. Et par flasker vin i kurven til påskebesøket som ventes i kveld. Greit å ha noe godt å by på når rumpa parkeres i sofaen for kvelden og kubbene lyser opp peisen.

Nok en dag i rekken av mange, ikke stort å skrive hjem om.

Jeg setter flaskene på båndet, de pipes videre og den glade mannen i kassa hilser og sier hei.

Jeg sier hei tilbake.

Så ser han på meg.

Myser litt.

Så sier han det..

Fem små ord som alle over 30 år drømmer om å høre.

Ikke “Hei du, jeg elsker deg”, ikke “Du har vunnet i Lotto”, men noe langt langt bedre:

Kan

Jeg

Se

Legitimasjon?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Takk, du vakre herre, påsken er reddet! Hilsen plutselig 17-åring 😀

* Følg Fjortishjerte på Facebook *

Min stolteste tatovering

Visse ting betyr så mye mer enn det man ser <3

I går kveld var det nemlig nok en gang duket for nytt blekk på kropp, og denne gangen ble det min kanskje aller stolteste tatovering til nå.

For i forrige uke skrev jeg om tegningen jeg fant på kontoret for en tid tilbake (les: “Tatoveringstrøbbel”). Tegningen var en av de første lillesnuppa har laget til meg. Streket opp rundt håndflatene og laget med kjærlighet mens hun nynnet, sang og koste seg.

Og med én gang jeg så den, visste jeg at den måtte på kropp 🙂

For det er noe utrolig trivelig over tanken på å ta med seg noen minner fra barnas barndom videre i livet. Hver gang man ser seg i speilet eller flexer på stranda.

Mange går kanskje for barnas navn og/eller fødselsdato når de skal tatovere noe sånt, men jeg har forelsket meg helt i ideen om å tatovere et par av deres kunstverk isteden.

Og basert på gårsdagens resultat er dette en idé med livets rett, for blekkflekken på skulderen verker fortsatt, men varmer allerede i hjertet 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stein, saks, papir og hvadaforno?!

Vi er i barnehagen, det er hentetid. Ingen som vil bli hentet selvfølgelig, bare dra ut tiden litt til.

Kom igjen, sier jeg. Vil ikke bli henta, sier de.

Rart hvordan alt i barnehagen tilfeldigvis ser ut til å være ferdig rundt 15 minutter etter henting.. 😉

Men denne gangen får jeg i hvert fall lov til å være med på leken.

– Skal vi ta stein, saks, papir? spør guttungen.

– Klart vi skal! Gjør deg klar for nederlag, svarer jeg.

Stein..

Saks..

Papir!

To knyttede never suser gjennom luften. Nå skal det avgjøres.

Men jeg har et fortrinn, for jeg har gjort dette i mange år. Det finnes nemlig en hel del vurderinger man kan gjøre for å øke sine vinnersjanser.

Hva tror du motstanderen vil spille og hva tror han/hun at du vil spille? Menn spiller ofte stein fordi den oppfattes som maskulin og sterk, mens mer listige individer gjerne velger saks eller papir.

Men hvis du tror motstanderen vil velge stein, skal du da velge papir, eller har motstanderen fått nyss i din vurdering av ham/henne og vil derfor gå for saks? Disse og ørten andre vurderinger må gjøres i løpet av et mikrosekund.

Og hva spiller man mot et barn? Kommer han bare til å kaste ut noe tilfeldig eller har han peiling? Og ikke minst: Ønsker jeg egentlig å vinne? Ønsker jeg å risikere at han blir en dårlig taper og lei seg nå som energien allerede er på halv tolv for dagen?

Æh, han er seks år nå, jeg kan ikke tenke sånn lenger. Så jeg går for det.

cof

cof

Han kommer til å buse ut med stein. Stein føles tøft, stein slår alt. Jo da, stein er bra det, men det slår ikke papir serru, lille bøllefjomp.

Stein..

Saks..

Papir!!

BOOM! Jeg fyrer av papiret.

Jeg ser på hånda hans. Eller rettere sagt.. hendene. Han holder hendene ved siden av hverandre og bølger dem som vann.

cof

– Hva er det der for noe? spør jeg.

– Lava, vel.

– Lava?! spør jeg.

– Ja, og lava sluker alt, så jeg vinner!

Og så løper han av sted.

bty
 

/ Hakke lest reglene altså, men riiimelig sikker på at det der var juks x-)

* Følg Lavahjerte på Facebook *

Våren er på vei!

Endelig!

Det er fortsatt for kaldt og for mye snø og for lite krokus, men fy flate i dag hadde vi en magisk vårdag i påskesola!

I helgen har vi nemlig vært hos verdens kuleste tante og onkel på Nøtterøy, og i dag skulle vi bare ut på en liten spasertur, lykkelig uvitende om hvilken makaløst god dag det skulle bli.

For ute ventet våren.

Varm og lun og smeltende deilig. Snøen hadde ikke en sjanse og begynte å gi etter i strie strømmer.

For å toppe kaka hadde tante og onkel planlagt å ta oss med på en landkafé. Jeg hadde aldri hørt om landkafé før, tilnærmet bygutt som jeg er, men det viser seg altså å være en kafé som drives på en gård. Enkelt og greit. Og ikke minst: Supertrivelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så etter en koselig spasertur gjennom nøtterøyske nabolag, ramlet vi ned på et utebord i sola, fikk hver vår kanelbolle i klypa og nøt livet i store slurp. Såpass var det at vi kunne kaste både jakka, skjerfet og lua.

Plutselig var våren her. Iskaldt i går, helt nydelig i dag. Fortsatt ikke noen tur i parken å oppholde seg i skyggen, men i sola sang fuglene tostemt.

Og det er da man innser hvorfor man bor i Norge. For de lange, kalde vintermånedene har sine øyeblikk, men de er for det meste lange og kalde. Men når det snur, når det endelig snur og sola varmer igjen.. fy søren. Få ting i verden kan toppe det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og du vet at foran deg ligger den magiske våren og venter. Lusker og flørter i horisonten. Og etter våren kommer sommer! Og høst og sånn.. ja nei det er så lenge til så det tenker vi ikke på nå.

For nå begynner det.

Kanelboller og bringebærsaft, jakker som kastes og blomster som titter frem. Nå begynner våren.

Enda kan vinteren slå tilbake med et slag under beltestedet. Enda kan det komme snø og minusgrader og fandens oldemor, men vinteren er på tapende front. Det vet den selv, det vet vi alle. Den kan gjerne kjempe imot enda noen uker, men våren er på vei og den lar seg ikke stoppe.

Og ingenting gjør meg gladere enn det 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Tassende føtter ❤️

Jeg elsker lyden av tassende føtter. Akkurat mens man sover, men våkner bare litt. Myke og nesten klissete mot det glatte gulvet.

En umiskjennelig lyd, badet i stillhet. Små dråper av lys i mørket. Som en valp på katteføtter. Lydløs, men bare nesten.

Varme totter blir til kalde på vei over gulvet. Kryper opp for å varme seg. Sammen.

Det er akkurat så øynene truer med å stå opp, men natten holder øyelokkene i et jerngrep.

Men før man rekker å sovne, får man et glimt av en liten en som ligger fornøyd under dyna og smiler og smatter seg til søvns igjen.

Tryggere og varmere nå. Her mellom mamma og pappa.

Også ligger man der og kjenner at livet, ja livet det er ganske så fantastisk.

Og så gjesper man.

Og så sovner man.

Med et smil.

* Følg Tassehjerte på Facebook *

Når hjernen har tatt ferie

Jeg våkner opp, det er midt på natta. Først hører jeg det ikke, bare våkner. Men jeg er ganske sikker på at jeg hørte noe. Vet ikke hva, noe ubestemmelig, men fortsatt noe. Jeg hører etter. Ikke en lyd. Bare lyden av stillhet.

Jeg setter meg opp og spisser ørene som en surikat på speiding etter rovdyr. Ingenting. Ikke et knirk i gulvet, ikke en tyv i smykkeskrinet. Jeg legger meg ned igjen. Greit, så var det ingenting.

Men så hører jeg det.

pip.

piiiiiiiiiiiiip.

En konstant pipelyd. Inni hodet. Ikke som en alarm, men mer som en plystrelyd i det fjerne. Konstant.

Jeg rister litt på nøtta og tenker at det sikkert bare er den trøtte hjernen som spiller meg et puss. Men neida.

piiiiiiiiiip.

Hva søren? Pipelyd? Er ikke det sånn… tinnitus? Å herregud, har jeg fått tinnitus?! Jeg hiver meg over telefonen og rett inn på google.

Akutt tinnitus, vedvarende tinnitus, tinnitus hele livet. Jeg leser og leser og blir mer og mer sikker: Jeg har faen meg fått tinnitus. Helsike heller.

Så begynner jeg å tenke på hva jeg gjorde i går. Jeg satt og skrev hele dagen med veldig høy musikk på øret. Hele arbeidsdagen. Ja, med unntak av den halvtimen jeg trente med enda høyere treningsmusikk på øret.

Shit pommes frites. Jeg innser at jeg sitter i saksa. Jeg har ødelagt ørene mine.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Panisk og deprimert røsker jeg tak i Christina som ligger og purker.

– ØY, Christina, våkne!

– Hæ, hva?

Hun våkner helt i ørska og skjønner først ganske lite, men panikken må stå skrevet i øynene mine:

– Faen, jeg tror jeg har fått tinnitus! Herregud, hva gjør jeg?! Jeg kommer jo til å klikke hvis jeg må leve med den lyden resten av livet!!

Hun blunker noen ganger for å forsikre seg om at hun er våken.

– Tinnitus, Peter?

– Ja!

– Sånn pipelyd på øra?

– Ja!

– Sånn som den pipelyden ute i gangen?

– J…hæ?

– Peter… det er jo den rensemodusen på varmepumpa.

Så ga hun meg det oppgitte blikket foreldre gjerne gir barn som kommer slukøret hjem fra skolen med melding fra læreren, før hun snudde seg rundt for å sove igjen.

Så ja..

Det løste seg jo fint x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Sorry pus, hjernen er på ferie <3

Når tannfeen får panikk

Vi sitter i sofakroken og spiser grøt. Tidlig morgen, slurper på en kaffe. Barne-TV surrer mens hjernen sakte våkner.

6-åringen er ferdig med grøten og har lagt seg på teppet. Mykt og godt så tidlig på kvisten.

Alt er bare rolig.

Så plutselig spretter hodet opp fra bak stuebordet.

– PAPPA! TANNA!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å shit! Kaffen står som en geysir mot taket. Tanna ja! Fabian Stang, den har jeg glemt!

For noen mistet en tann i går og den har ligget i et glass med vann i hele natt, og nå forventes avkastning. Han spretter opp og tripper på teppet. Hvor mye har tannfeen kommet med? Var det sånn at det ble litt ekstra når man mister tanna i barnehagen? 10 kroner? 20 kroner? 40 kroner?!

Han er allerede på vei opp trappa med syvmilssteg, da pappa endelig reagerer:

– VENT! Ehm… ta med lillesøster!

Pappa kjøper seg tid, for noen har visst glemt hele greia.. Hva søren gjør jeg nå?!

Han stopper.

Okei da.. Han går motvillig mot stua.

Det er akkurat det sekundet jeg trenger. Kaster meg ut på kjøkkenet, endevender første og beste sparegris så skillemynten flyr veggimellom, grafser til meg et par tiere og beinflyr opp trappa.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hakk i hæl kommer to små barn. Gira 1 og Gira 2. Dette blir spennende! Jeg rekker akkurat å smette ut av rommet hans og inn på kontoret. Later som jeg måtte noe på macen.

Det knirker i gulvet, fire tassende tottelabber løper inn. Og så… jubel. Tannfeen har vært her! Tanna er borte! Det ligger penger her!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg setter opp en teatralsk forestilling som er Nationaltheatret verdig. Løfter hendene, sprerrer opp øynene, hele pakka. De kjøper´n. Så spretter de glade og fornøyde av gårde for å legge pengene til sparing.

Jeg smiler stort og de smiler tilbake. Heldigvis er det ingen som spør hva jeg har i hånden bak ryggen, hvorfor jeg er våt på fingrene på den andre hånda eller hvorfor jeg hiver andpustent etter luft 😉
 

/ Pen redning, Tannfeen, denne dagen er reddet 🙂