I dag kom jeg over noe rart. For 10 år siden i dag, ble vi venner på Facebook, du og jeg. Tenk om vi hadde visst da, hva en uskyldig liten venneforespørsel skulle føre til.
Hei, skal vi bli venner?
Ja, gjerne.
Hei, skal vi bli kjærester?
Ja, veldig gjerne.
Hei, skal vi få to fantastiske barn, flytte til Larvik og leve lykkelige sammen resten av livet?
Christina likes this.
Peter likes this.
Sånn er livet altså.
I det ene øyeblikket sitter man i sofakroken og slenger ut en halvhjertet venneforespørsel til en søt jente med søt hund og glimt i øyeblikket, og plutselig sitter man i sofakroken på hytta med to små barn som spiser is og man ser på hverandre og tenker at livet egentlig er ganske perfekt.
Og det hadde ikke blitt noe av uten facebook. Uten sommerfuglenes vingeslag og 1000 små tilfeldigheter. Kunne like gjerne vært singel et sted i verden og lett etter meningen med livet. Men så plutselig sto den bare der på dørterskelen og banket.
10 år siden i dag. Fra ukjente venner til to barn og huslån og småkrangler om å kjøpe robotgressklipper eller ei. Fra vårt første hei til vil du være min for resten av livet.
/ Peter likes this ❤️