Gitarkurs

Barna våre tilbringer store deler av uka i barnehagen, men hva er egentlig det viktigste ved en barnehage?

Det ble jeg spurt om av journalist Kristin Grue Langset fra Aftenposten i helgen. Hva er viktigst for deg og ditt barn når det gjelder barnehagen?

Det er selvfølgelig mange ting ved en barnehage som er viktig, så å trekke ut kun ett element virker vanskelig. Før plutten begynte i barnehagen hadde jeg nok ikke klart å produsere et vettugt svar på spørsmålet, men med bare få ukers erfaring kom svaret lekende lett.

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Tillat meg å sitere meg selv:

– “Det aller viktigste for meg er de ansatte i barnehagen. De vil ha en stor påvirkning på mitt barns liv både nå og i fremtiden, og derfor er jeg veldig opptatt av deres væremåte, humør og kompetanse. Det er først etter at min egen sønn har begynt i barnehagen at jeg virkelig har innsett hvor stor del av livet hans de utgjør og hvilken makt de faktisk besitter. Det er en særdeles viktig oppgave og et stort ansvar som hviler på deres skuldre, så de ansatte i barnehager har min fulle respekt for jobben de gjør”.

Det er selvfølgelig andre ting som også er viktig også og det har blant annet medblogger Jona Runarsdottir (aka Mammalivet) uttalt seg om. Les hele saken her: Aftenposten.no – Dette er viktigst i barnehagen.

(FOTO: Carl Martin Nordby)

Så er spørsmålet: Hva mener DU er det viktigste i barnehagen? Enig med undertegnede eller er det noe helt essensielt jeg har glemt å tenke på?

Les også
– Pappablogger inntar barnehage – Slik gikk det da jeg prøvde seg som barnehageansatte for en dag! 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *

22 kommentarer

Anonymitet skaper netthets

23 kommentarer

10.09.2014 kl. 08:16

Jeg leste akkurat innlegget “Oppfør dere, foreldre” av Casa Kaos.

Innlegget handler blant annet om måten vi voksne snakker vil hverandre på nettet. Det fikk meg til å tenke. De tingene vi sier til hverandre på nettet ville vi jo aldri vurdert å si ansikt til ansikt.

Det er noe med at i en samtale så deler man meninger og innspill, mens på nettet dumper man ut uraffinerte tanker og gjerne også frustrasjoner. Terskelen er så veldig lav for å si nøyaktig hva man mener og gjerne også det man kanskje ikke egentlig mener men bare vil få ristet av seg. Denne lave terskelen er en fin døråpner for ytringer, men en fallgruve for god kommunikasjon.

I en samtale ansikt til ansikt med andre er man gjerne (om enn ubevisst) opptatt av hva de mener om deg. De vurderer din person ut ifra hva du sier og mener, men på nettet kan man helt ukritisk si hva som helst. Tenk hvis man skulle snakket med naboene på samme måte som man snakker på nettet. Da ville man fort blitt ansett som raringen i gata som ingen prater med. Man ville aldri gjort det ansikt til ansikt, men på nettet er det liksom greit.

Det går et skille der som tydeligvis endrer personligheten vår, litt på samme måte som hilse-systemet i trafikken. To motorsyklister vil ofte hilse på hverandre, men så snart den ene setter seg bak rattet på en bil og den andre hiver seg på sykkelen, blir maktbalansen og forholdet brått forandret.

Og vi gjør det alle sammen. Jeg skal ikke være skinnhellig og late som jeg er noe bedre, for jeg tror vi gjør det ubevisst. Det er noe med modusen man er i når man er på nett. Man er alene, man sitter foran et tastatur, man er ikke del av en aktiv samtale. Man står liksom bare på sidelinjen og kan kaste inn brannfakler uten at det faller tilbake på en.

Verst er det når vi kan være anonyme og dette med at anonymitet er et viktig skille. Det ser man fort i kommentarfelt på nyhetssaker der leserne kan kommentere med selvvalgte pseudonymer. Å gå du hjem! Det er ikke måte på hvor ufiltrerte folk blir så snart de kan gjemme seg bak kallenavn. Hvis kommentarfeltet krever innlogging med facebook blir tonen brått en annen.

Jeg kjenner at jeg faktisk respekterer de som snakker rett fra levra med fullt navn og profilbilde, for det viser at de tør stå for det de sier og de vet at deres ord knyttes opp til deres sanne person. Det er ikke bare oppjagede gloser fra en anonym bruker, men meninger fra navngitte enkeltpersoner. Hvis alt man foretar seg på nett måtte signeres med ekte navn og profilbilde ville pipen fått en annen lyd. Jeg spår at minst 90 prosent av all netthets ville forduftet over natta, for jeg mener at netthets er et biprodukt av anonymitet.