“Da er vi på vei da dere” pleide fattern altlid å si. Med de ordene startet sommerferien og en lang, kriblende kjøretur ventet oss. Frankrike var målet, men turen dit var en sann reise i seg, og kjøreturene til sommervarmen vil jeg aldri glemme.

Mine kanskje aller beste barndomsminner kommer fra turene til Frankrike med familien. Når fattern utbasunerte de legendariske ordene “Da er vi på vei da dere”, visste jeg at livet smilte og at sommeren var i gang for fullt. Det var det offisielle klarsignalet og verden kjente ingen bekymringer. Og sommerferier da man var barn, var ikke som sommerferier nå. Det var noe magisk over det hele. Det var ikke telling av kroner og forsiktig organisering av dager, men et stort hvitt lerret som sto klart for å fargelegges. Det var et nærmest uendelig antall solfylte dager og ustanselige mengder lykke. Høsten lå så langt unna at den ikke fantes på kartet. Alt var bare glede. Og godteri.

Følelsen av å løpe rundt på tax-free-butikken på danskebåten og sanke inn nødvendig proviant for å overleve flerfoldige uker i utlandet, er et godt minne fylt av søtlig parfymeduft og deilig, syntetisk fruktsmak. Sommerferien var også den ene gangen i året der man plutselig opplevde en veldig oppsving i de likvide midlene. Smilende besteforeldre ga velvillig en slant feriepenger til barnebarna sine og disse sørget jeg for å investere på best mulig måte, og derfor var det ofte bare lommerusk igjen da vi gikk av båten i Tyskland, kun få timer og en urolig natt etter avreise. Med magen full av skumgummi gikk ferden videre nedover Europa

// illustrerende bilde. Hadde det vært ekte, ville det sett mer slik ut:

Ventingen var nesten halve gleden den gangen. I to lange dager satt jeg på en gul sittepute gjennom hele Europa og ventet i spenning. Telte biler, skyer, timer og land, alt for å holde øyne på målet uten å bli tullerusk av all ventingen. I enden av den evigvarende bilturen ventet nemlig den hellige gral: Badebassenget. Vi har alltid bodd i det samme leilighetskomplekset, og badebassenget med den strenge vaktmesteren var selve karamellen. Hver sommer brukte vi time etter time på å dykke rundt i bassenget og lete etter løse mosaikkfliser, som til stadighet flasset av fra sidene av bassenget. Så samlet vi de i fargefulle hauger på balkongen og sammenlignet med resten av søskenflokken.

Jeg blir fortsatt melankolsk på grensen til det virkelig mollstemte når jeg hører sanger jeg forbinder med disse nær sagt magiske sommerferiene fra mitt barndoms paradis. De samme postkassettene gikk på repeat hele veien fra Oslo til Provence, og gjerne hele resten av ferien også, så det er kanskje ikke så rart at jeg nærmest reagerer som en av Pavlovs hunder hver gang jeg hører Kyrie Eleison, Reidar reiser snart, Sing me a song, Mr. Tambourine man og Kingston town. Det knyter seg i magen, minnene raser forbi og jeg fylles av en slags ambivalent lykkefølelse, kanskje også kjent nostalgi.

Når jeg tenker meg om, så var kanskje bilturen noe av det jeg har best minner av fra hele turen, selv om ferien i seg var et eldorado av strender, sol, arkadespill, karuseller og spennende godteri. For turen hadde den magiske spenningen ved seg. Ventingen. Løftet om at man var på vei et sted, et sted så fantastisk at man ikke klarte å beskrive det med ord. Kriblingen i magen. Gleden av å våkne opp i bilen og befinne seg i et annet land enn man sovnet i og vite at man er enda noen timer nærmere målet.

Og så, var man endelig og helt plutselig fremme. Det var nesten surrealistisk. All ventingen, alle forventningene. Og ingen følelse i verden kunne slå følelsen av å ligge i lufta og sveve over badebassenget, på vei til å plaske ned med full kraft i sommerferiens første superplask.

God sommer, godtfolk!

Fun fact: Denne teksten skulle egentlig handle om at flere ønsker forbud mot bruk av sitteputer i bil for barn. Dette kan man blant annet lese om i denne saken i VG. Så skulle jeg på en meget naturlig og fin måte heller anbefale at man anskaffer seg et skikkelig kvalitetssete, slik som f.eks dette Axkid-setet fra Jollyroom som vi nylig selv gikk til anskaffelse av. Men så ble det altså kun med en fotnote, for minnene av sommerferiene fra min glade barndom tok helt overtaket og kapret teksten. Sånn kan det gå. Men like fullt: Sørg for å sikre barna skikkelig før dere legger ut på langtur! En sittepute er kanskje et trivelig klenodie, men det gir altså ingen støtte for barnets hode eller nakke. Ønsker du flere tips til valg av bilsete, kan du sjekke ut: http://pappahjerte.no/tips-valg-av-bilsete-for-barn/

/ kyyyyrie eleisoooon

For en dag! Akkompagnert av mitt trofaste sitronvann, har jeg lest meg gjennom hundrevis av innsendte bidrag i konkurransen om å stikke av med min kjære, vakre, “other woman” i livet; min xbox.

Jeg har smilt, jeg har ledd, jeg har nikket anerkjennende og jeg har revet ut håret i håpløs frustrasjon. Det har vært mange verdige kandidater, men også et knippe som bommet med en hel banelengde. Foruten tårevåte historier som ikke helt henger på greip er det også flere som har prøvd seg på mer pågående fremgangsmåter for å vinne. En person har ringt og sendt flere meldinger, mens intet mindre enn tre personer har kommet og ringt på døren til alle døgnets tider. Det ble spesifisert at besvarelser var ønsket pr. e-post, så å renne ned dørene her er litt i overkant creepy, spesielt her i Oslo hvor vi så vidt hilser på naboene våre. Det minste de kunne gjort var å ringe i forkant, slik at man hadde rukket å sette frem noen småkaker og ei litta kaffetår.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Men nok om det. La oss ikke surre rundt grøten lenger.

Jeg hadde ingen klar plan med hvem som skulle stikke av med min kjære xbox, men det måtte bli noen som gav meg godfølelsen. Vil jeg virkelig at min hvite gudinne skal sendes av gårde til et ikke-spesifisert land til en eller annen navnløs fetter? No sir. Ei heller til de som sier de samler på konsoller og at denne vil passe fint inn i den enorme samlingen. Jeg tror ikke alle forstår at dette faktisk er viktig for meg, det er ikke som å kaste fra seg et par med ulekre tennissokker. Enn hvor nerdete det høres ut, så er det jo faktisk snakk om en liten bit av hjertet her.

Derfor visste jeg med en gang hvem vinneren måtte bli, fra det øyeblikket jeg så e-posten fra ham. Han ga meg ikke den lengste eller vakreste beretning i den enorme mengden besvarelser, men det var heller ikke nødvendig. Jeg visste umiddelbart at jeg hadde funnet en nytt hjem for min hvitkledde prinsesse. Vi er på sett og vis venner, selv om jeg aldri har møtt ham før. Vi har så vidt chattet og utvekslet en og annen kommentar her på bloggen tidligere. Han virker som en lun type og en bra familiefar, og bare DET er jo verdt en premie i seg 😉

For noen uker siden skjedde det ufattelig tragiske, da huset hans brant ned og tok med seg alt familien eide i flammene. De ble blant annet nødt til å be om hjelp fra venner og bekjente for å stable seg på plass igjen. Da jeg fikk høre om dette, skrev jeg på wallen hans at dersom det ble kronerulling, så ble jeg gladelig med på det. Vel, Jan Erik, jeg vet det ikke er mye, men om noen fortjener en liten oppmuntring i hverdagen, så er det deg.

Stay strong, brother!

/high five

Vinneren av Turtles-effekter er kåret, og en annen heldiggris vil stikke av med en av mine aller kjæreste eiendeler! Det er tid for gavedryss.

Giveaway nr. 1

Først og fremst, la oss starte med Turtles-effekter. Her ble det litt kluss i kommunikasjonen, så det viser seg at premien jeg trodde jeg kunne lodde bort, faktisk var de Turtles-effektene jeg selv mottok. Men jeg er en mann av mitt ord og derfor pakker jeg sammen alt jeg fikk i posten* etter beste evne og sender det i samlet boks til en heldig vinner.

(* med unntak av Fight Gear-effektene som plutten allerede har tatt inn under sine vinger og klistremerkene som er limt fast til laptopen ;))

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Vinneren av Turtles-effekter

Det var ingen lett sak å plukke ut kun én vinner her, men jeg er en sucker for gode historier og da var det én person som stakk seg ut i særlig grad. Vinneren av Turtles-effekter er derfor ingen ringere enn… *trommevirvel*

Silje Berntsen!

Og her er hvorfor. Silje, take it away:

“Guttungen min på 5 år er allerede helfrelst Turtles-fan, I likhet med sin mor 😛 For 3 år siden var jeg på fylletur på danskebåten med studentene fra Høgskolen, og mens mine medstudenter brukte alle pengene på røyk, sprit og snus, brukte jeg mine siste slanter på en kjempekul Donatello actionfigur! Og gjett hva: Spriten, og røyken til vennene mine er forlengst forduftet – mens Donatello består! 😉 Nå er guttungen endelig gammel nok til å få låne lekene til mamma, men vi hadde helt klart blitt glade for å utvide “samlingen” vår 😛 Å bli voksen er obligatorisk, men å vokse opp er valgfritt! ;)”

Jeg digger historien og gratulerer Silje og sønnen så mye med Turtles-effekter 😀

Giveaway nr. 2!

Men nå… over til dagens gulrot, selve rosinen i pølsa. Bonusgaven som går ut til en vaskeekte gris, av typen heldig. Jeg har nemlig bestemt at jeg skal gi bort noe av det jeg holder aller kjærest av alle mine materielle goder. Jeg klarer nesten ikke å ta ordene i min munn engang, men okei, jeg har lovet det.

Jeg gir bort min høyt elskede Xbox 360!

Hvorfor gjør jeg dette? Jeg har lenge hatt en fascinasjon for “random acts of kindness”, altså folk som gjør hyggelige ting for andre, bare for å være trivelige. Lenge har jeg tenkt på at jeg en vakker dag har lyst til å gi bort noe av faktisk verdi til noen jeg ikke kjenner og da ideen om å gi bort min kjære, vakre, elskede Xbox dukket opp i hodet, var det ingen vei tilbake. Dessuten ønsker jeg å ta en pause fra tv-spill for å investere tid i å prøve helt nye hobbyer, slik som f. eks. fluebinding og bygging av modellfly i plast. Nuff said.

Hvordan kan du stikke av med min xbox?

Enkelt! Jeg har lagt ut xboxen på finn.no og der ligger det en vakker liten historie om min kjære kompanjong, samt instruksjoner for hva du skal gjøre. Det er ikke noe skummelt altså, jeg lover. Alt jeg ønsker er å vite hvorfor du synes du fortjener å vinne maskinen, enten for deg selv eller noen du kjenner.

Send i vei og lykke til!

Klikk deg inn på annonsen her:

http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=42349146

Klikk gjerne på “like” og del denne saken med gode venner, for i denne karma-runddansen jeg har satt i gang nå, vet man aldri hva som kommer tilbake og prikker en på skulderen 😉

Ønsker deg en fortsatt knakende fin dag!

Og ikke minst…

/high five!

Sunt sjokoladepålegg høres like sannsynlig ut som en snill terrorist, men det har seg altså slik at jeg på mirakuløst vis har improvisert meg frem til en oppskrift på sjokoladepålegg som både er enkel, sukkerfri, kjempesunn og superdigg! Det høres nok litt i overkant bra ut, men det er det ikke. Alt du trenger er 5 ingredienser, 1 food processor og et sett med tenner som løper i vann.

Ingredienser:

200 gram mandler

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

ca. 1 dl rismelk (bruk gjerne Rice Dream som har en litt søt smak)

2 ss kakao

½ ts Stevia

en klype salt

Fremgangsmåten er så enkel som 1-2-3:

1. Hell mandler i food processor og kvern i vei. Her kan det være greit å ta et råd fra vår gode venn Axl Rose: All we need is just a little patience! Dette kommer nemlig til å ta litt tid. Du må regne med å stoppe opp maskinen ca. hvert 30 sekund for å dytte mandelmasse ned fra sidene, men hold på i 10-15 minutter og du vil ende opp med mandelsmør!
2. Sleng i 2 ss kakao, max. ½ ts Stevia og en klype salt, samt max ¾ dl rismelk. Det kan være lurt å holde igjen litt på ingrediensene og heller smake til litt underveis. Fyr opp processoren og se hvordan pålegget blir til foran øynene på deg!
3. Hell over i egnet skål og voilà!

Dette pålegget er stappfullt av nøtter og kakao, som hver seg er kjempesunne saker og rismelk er ikke så hakkandes gæli det heller. Pålegget gjør seg utmerket på brødskiver, i lompe, på kjeks eller rett og slett bare “au naturel” 😉

Siden pålegget hovedsakelig består av finmalte mandler, smaker det faktisk marsipan av herligheten, så pålegget kan utvilsomt sikkert også brukes som kakefyll etc.

Lykke til og kos deg, du glade kakemoms 🙂

Å saumfare nettet på jakt etter et bilsete for barn kan være et mareritt. Det er en tett jungel av informasjon som det kan være vanskelig å finne frem i og derfor har jeg skrevet dette innlegget for deg! Her får du noen raske tips og triks som kan være veldig nyttige å ha med i sekken 🙂

/ innlegget inneholder både en søt bjørn og litt reklame /

Å velge et bilsete er spesielt vanskelig fordi man prøver å få en million spørsmål og behov til å kulminere i ett anbefalt produkt. Derfor kan det fort bli litt overveldende, så la oss skjære det ned til beinet og prøve å ta hele prosessen gjennom en oversiktlig trakt. Det er faktisk bare to ting du må vite og disse er avgjørende for hvor du skal begynne å lete:

1. Har bilen Isofix eller ikke?

Isofix er et eget festesystem som du finner i de aller fleste biler av nyere årgang. Dette er to metallklammer som sitter i ryggen av bilens baksete, som klikker på plass med to klør i bilsetet. Har du Isofix, så skal det være tilnærmet umulig å feilmontere setet. Finn ut dette som det aller første du gjør. Ønsker du å lese mer om Isofix, kan du gjøre det her: http://sikringavbarnibil.blogspot.no/2007/10/hva-er-isofix-hvilke-biler-har-isofix.html

2. Barnets vekt

Dette er en avgjørende faktor for å velge hvilken gruppe av bilseter du skal velge, da disse er inndelt etter barnets vekt.

Gruppe 0 = 0-10 kilo (alder ca. 0-9 måneder)

Gruppe 1 = 9-18 kilo (ca. 9 måneder – 4 år)

*Gruppe 2 = 15-25 kilo (ca. 4-11 år)

*Gruppe 3 = 22-36 kilo (ca. 4-11 år)

*Disse gruppene overlapper hverandre, så her må du vurdere selv. 2 starter før 3, men går ikke like langt opp i vekt.

For de ulike gruppene vektlegges ulike kriterier for hva som er viktigst for barnet i den fasen av livet. Det er også viktig å vite hva man skal se etter og når det er på tide å gå videre til neste gruppe, for det følger ikke nødvendigvis vektkurven helt slavisk. Dette kan du lese mye mer om her: http://www.klikk.no/hvordantv/foreldre/article373517.ece

En million muligheter

Herfra vil jeg se på alle resterende kriterier og det er her det fort kan gå i kluss. Men nå har du i hvert fall allerede sortert ut de to viktigste kriteriene som MÅ være på plass, så herfra ut er det mer et spørsmål om individuelle vurderinger og prioriteringer.

Framoverlent / bakoverlent

Tro det eller ei, men dette er faktisk et skikkelig betent tema. Det er delte meninger om hva som er best for barnets sikkerhet og dessuten er det slik at visse barn nekter å sitte baklengs i bilen, og hva er da egentlig viktigst: Å ha et barn som sitter litt tryggere eller et barn som skriker øredøvende hele veien fra dør til dør? Men bare så jeg ikke får blod på mine hender, så vil jeg ha nevnt at det hevdes at det aller tryggeste og beste for barnet, er å ha dem sittende bakovervendt i bilen. Etter forsøk i et eget kollisjonssikkerhetslaboratorium, har Statens väg- og transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige gått ut med påstanden om at det faktisk kan bety forskjell på liv eller død om man lar barnet sitte bakovervendt kontra forovervendt frem til de er 4-5 år gamle. Kilde, sier du? Klabert! http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article579887.ece

Trygg Trafikk sier også at risikoen for å bli drept eller skadet er fem ganger høyere i forovervendte barneseter enn i bakovervendte, så hvis man skal tro på moderne forskning og tall fra de høye herrer, ser det ut til at bakovervendt sette er veien å gå. Men som sagt: Jeg dømmer ingen. Klikk på linken til Trygg Trafikks side om saken for å lese mer, samt se videoklipp av deres kræsjtester: http://www.tryggtrafikk.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=926

Passer bilsetet i bilen?

Dette høres kanskje litt søkt ut, men du må faktisk forsikre deg om at det er plass i bilen til bilsetet også. Slike bilseter for barn er ganske massive saker må vite, med støttebein og det hele, så det kan være greit å ta noen mål før man kjøper setet. Dette gjelder selvfølgelig i hovedsak for dere med liten bil.

Google it!

Et tåpelig enkelt tips som kan spare deg for mye hodebry! Når du finner et bilsete du liker, ta et raskt søk på nettet for å lese brukeromtaler og produkttester. Nå skal man ikke følge dette slavisk, men kommer setet dårligst ut i en omfattende test, kan det være greit å vurdere en ny kandidat.

Hvilke behov har du?

Før du forhører deg med en selger i en butikk, kan det være greit å tenke på hvilke behov du ønsker å dekke. Skal dere ut på lange turer i hytt og gevær, eller blir det for det meste små svippturer inne i byen? Trenger du et sete barnet kan ligge i, med sete som kan kobles ut og bli en lite vugge, med ekstra sidebeskyttelse eller kanskje med skreddersydde detaljer fra Giorgio Armani selv? Det viktigste er at setet dekker dine behov, men som en generell regel kan vi vel si at sikkerhet alltid skal gå foran flotte farger og annen staffasje.

Pris

Det kan være greit å ha en viss formening om hvor mye penger du ønsker å legge i bilsetet. En selger vil selvfølgelig si at dette er det viktigste du kommer til å kjøpe noensinne, men det kan man stort sett si om alt, så igjen må du se an ditt eget behov og hva lommeboken tåler.

Et par raske

Skulle vi tatt en detaljert gjennomgang av alle aspekter ved valg av et bilsete, ville du blitt sittende her i hele natt, så her kommer heller et lite knippe av spørsmål som kan være greit å få besvart før du tar et endelig valg.

– Hvor vanskelig er det å montere?

– Hvor vanskelig er det å få barnet inn og ut av setet?

– Er det ekstrautstyr tilgjengelig, slik som sparkebeskyttelse, solskjerm etc?

– Gir setet nok beinplass?

– Evt. (fyll inn med spørsmål til du er tilstrekkelig fornøyd med svarene)

Men så… etter en liste med heller trivielle punkter, kommer et som er kjempe, kjempe, kjempeviktig. Jeg velger å bruke en enorm overskrift for å understreke dette.

SITTER SETET SKIKKELIG?!

Dette er muligens det aller viktigste punktet og dette MÅ du være sikker på. Det hjelper ikke om du har kjøpt et hellig sete dynket i vievann og snekret av Jesus selv, hvis du ikke har festet det skikkelig. Og her gjelder det å bruke sunn fornuft, instruksjonsboka og magefølelsen. Du har spent fast setet etter alle kunstens regler, men føles det riktig? Rist litt på setet, sitter det skikkelig? Det har ingen verdens ting å si hvilket sete du har kjøpt, hvis du ikke monterer det riktig. Husk det.

Ønsker du flere tips og råd på hvordan du sikrer bilsetet skikkelig og andre smarte tips for hvordan du gjør bilen tryggest mulig, kan du lese mer om det her: http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10011954

Mitt setevalg

Det er ikke så altfor lenge siden vår lille plutt bikket den magiske 9-kilosgrensa, som dermed tok ham fra Gruppe 0 til 1. I den anledning gikk vi gjennom hele prosessen med valg av sete beskrevet ovenfor og i valget av bilsete endte vi på Axkid Minikid fra Jollyroom.

I følge produsenten er Axkid Minikid utformet for sikker bakovervendt kjøring med god komfort i både små og store biler. Stolen tar svært liten plass i bilen og har høy sidebeskyttelse for sikkerhet ved sidekollisjon. Stolen er enkel å montere og er utstyrt både med et langt støtteben og forankringsbånd. Egen nakkestøtte med bremsefunksjon for økt komfort for de minste barna. Ønsker du å lese mer om dette bilsetet, gjør du det her: http://www.jollyroom.no/axkid-minikid-gra.html

Og med det er mine tips for kjøp av bilsete til ditt barn i boks. Jeg tar gladelig i mot spørsmål, kommentarer, ris og ros. Eller vent… Jeg har hørt at det er veldig mye karbohydrater i ris, så det dropper vi 😛

(Og du? Følg Pappahjerte på facebook) 🙂

/high five

For noen uker siden fikk jeg en helt spesiell forespørsel på e-post. Jeg ble spurt om ikke jeg husket Teenage Mutant Ninja Turtles, for de skulle nå relanseres med nytt design og det var ikke måte på. Personen som sendte meg den mailen aner ikke hvor dønn midt i innertieren hun traff med den forespørselen. OM jeg husker Turtles? Jeg VAR turtles! Tankene gikk umiddelbart tilbake til perioden rundt starten av 90-tallet og tiden da alle gledet seg til OL på Lillehammer og man trodde at vi ville ha flyvende biler i det magiske år 2000.

/ Innlegget inneholder reklame /

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Cowabunga!

Starten av 90-tallet var også en tid fylt med herlige barndomsminner som rektors kontor, håndballtreninger, kompiser, jenter, Sad Sam-tyggis og Turtles, selvfølgelig. Jeg elsket den tegneserien, og da TV-spillet kom på Nintendo var jeg trollbundet. Som barn var jeg også ekstremt glad i å leke med actionfigurer, så da jeg fikk vite at Turtles nå kommer i actionfigur, var jeg over middels klar for å plukke opp en gammel hobby som ligger mitt hjerte nært.

Jeg har mang en gang seriøst vurdert å kjøpe meg actionfigurer i voksen alder, men aldri helt tørt. Livredd for at de bak kassa skal skjønne at det er til meg selv. Litt som å gå gjennom tollen med ei litta flaske eller to for mye, så når jeg nå endelig skulle få prøve å leke med actionfigurer igjen, etter så mange års fravær, var spørsmålet bare: Hadde jeg blitt for gammel? I en alder av småpene 31 år, er man da kommet til det stadiet der leketøy gjerne trenger minst 100 hestekrefter eller fritt fall fra store høyder?

Til min store glede fant jeg ut at barnet i meg lever i beste velgående! 😀

Først lagde jeg en gif-fil:

Og siden det var stor suksess, så tenkte jeg å lage en liten videosnutt der jeg lekte med actionfigurene akkurat som i gamle dager også, men… ja… resultatet var vel ikke akkurat 100 % vellykket 😛

Give-away!!

Har du barn som er 4 år eller eldre som har lyst på gratis Turles-effekter? Legg igjen en kommentar, så trekker jeg en tilfeldig vinner som får en skikkelig frekk goodie-bag med Turtles-figurer, combat gear, plakater og klistremerker!

(OBS: Du må logge inn med e-post / facebook eller lignende for at jeg skal klare å finne deg igjen. Vinneren trekkes om et par dager og vinneren erklæres på Pappahjertes facebookgruppe)

/high five!

Det kan skje helt uten at du egentlig aner det. En rask telefon eller en liten kommentar er alt som skal til. Plutselig en dag står det en bekjent på døra, med to bæreposer og et lurt smil. “Arveklær, sa du?”. Du aksepterer uvitende gaven og vipps har du hoppet om bord. Velkommen til spillet.

Hvis du ikke aner hva jeg snakker om, så er arveklærkarusellen i korte trekk et sosialt akseptert UFF-stup og på mange måter fungerer det som et hemmelig brorskap. Det kan være et lite nikk i et bursdagsselskap eller en forståelse gjort under fire øyne ved et besøk på fødestua. Og så snart du er inne, hold deg fast; tekstiler er på vei!

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Det starter gjerne med et par poser med hvite babybodyer. Du har ikke rukket å kjøpe så mange selv og tenker “Jippi! Dette er jo genialt!” for alle bodyene er relativt nye, Blendahvite og lukter et hint av blomstereng.

Men så kommer noen andre innom med et par poser til og du tenker at du jo egentlig ikke har bruk for flere hvite bodyer, men skitt au, kanskje du kan legge noen på hytta også. Penger spart og du føler at du skylder de andre noe. Du ønsker å sende dem takkekort og du priser deres nære vennskap dyrt og hellig.

Så blir barnet litt eldre og det er din tur til å sende babyklærne videre. Du prøver etter beste evne å sortere hva du fikk av hvem, og du prøver forgjeves å bleke ut alle gulpeflekker fra klærne. Men så ender du opp med å kaste de som ikke kommer ut helt 100 % eller du kjøper nye som du legger ved.

Den nær perfekte bunken med bodyer du en gang så takknemlig tok imot skal ikke forringes grunnet din skjødesløse omgang med klærne. Du har fått et ukjent antall klær til låns, mot en liten bunke som du igjen planlegger å sende videre. Easy peasy.

Pentøy og primaplagg som disse er sjelden vare. Her har pappa kjøpt inn finstasen til jul!

Nå som barnet har forlatt nyfødt-fasen, går spillet videre til neste nivå og det er nå det begynner å bli interessant. Se for deg arveklærkarusellen som et pyramidespill: Alt du trenger for å være med er å bidra med en liten andel klær underveis og gjerne verve nye medlemmer. Så snart du er inne i det, så kan du vente deg en flerfoldig avkastning for hver nye runde du går. Du venter til barnet når en viss alder der du innser at dere trenger et påfyll av klær, så kaster du terningene.

I løpet av en uke eller to, kommer resultatet. Med en nyfødt får man gjerne et par bæreposer eller mer, men ved neste fase får man det dobbelte av dette. Deretter dobler det seg nok en gang og fra rundt størrelse 68 og oppover, snakker vi svarte søppelsekker fra gulv til tak!

En liten gavepakke klar for avreise

Det kan være vanskelig å holde oversikt og det er ikke helt uvanlig å ønske å ansette en logistikkansvarlig for å holde orden på det hele. Men det trenger du ikke, for snart, kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen, men snart vil karusellen ha gått en ny runde og da er det du som står der med gullbilletten. Barnet til et vennepar har vokst og de trenger en bråta med nye klær. De ser på deg, du ser på dem. Det er din tur.

Dette er tiden for å redde det stakkars lille kottet som nærmest eksploderer av markerte søppelsekker, plastbokser med bodyer og vintertøy, og blå IKEA-poser fylt til randen med sko og tøfler. Tiden er endelig kommet for å kvitte seg med ting! Uken etter møter du opp på døra deres med alt du har klart å bære med deg. Her gjelder det å bli kvitt så mye som mulig, slik at du får plass til en ny ladning, så ta gjerne bilen.

De kommer til å smile og ta velvillig i mot alt du har å tilby om det så er et helt flyttelass, for det er en av reglene. Ta gladelig i mot og si heller hva du egentlig synes om klærne bak lukkede dører.

En beskjeden mengde klær på vei til nye eiere.

Husk at det er med dette spillet som det er med fin vin og franske oster: Det veldig stor forskjell på klærne og du vil på rekordtid lære deg å sette pris på forskjellen. Et førsteklasses primaplagg er fortsatt i mote, har godt bevarte farger og tekstilen kjennes fortsatt spretten og leken.

Et middelsplagg har blitt vasket litt blekere om nebbet enn det en gang var, har noe slitt logo og viser tegn til at det har blitt brukt, men er fortsatt til å bli glad i.

En dritt er et plagg som burde vært brent på bålet for lenge siden. Det er alt fra bodyer med tydelige spor etter lekkasje, til istykkerslitte gensere som ser ut som en kladd med tanntråd. Her finner du også klær som ingen ved sine fulle fem ville latt barna gå i, enten grunnet form, farge eller sunn fornuft.

Det er viktig å holde tunga rett i munnen og hele tiden ha kontroll. Arveklærkarusellen kan noen ganger føles litt forvirrende, for det vil være tider der du plutselig ser en merkelapp med et navn skrevet på som du aldri har hørt om før. Sannsynligvis er det navnet på det førstefødte barnet til et vennepar av en av dine søsken.

De er en del av brorskapet de også. Husk at klesmengdene må forflyttes slik en hvitsnippforbryter flytter penger mellom ulike konti. Det handler om å gi og ta. Du tar i mot en stor mengde klær som du sorterer, vasker, bruker, kaster, vasker, sorterer og sender ut igjen, gjerne ispedd noe nytt.

Med så mye klær og organisering, så vil man helst føle seg sånn:

Eller sånn:

Men i realiteten, så føles det mest sånn:

Et par stalltips om arveklær

• Familie blander med familie, venner med venner. Først når klærne har mistet sitt primastempel, vil du fritt kunne sirkulere plagget blant flere sirkler.
• Det er viktig å skille mellom de som skal ha klærne tilbake og de som egentlig bare ønsker å tømme boden. Hvis du må, ta et bilde av klærne du har fått fra de som ønsker dem tilbake og/eller sett klærne ubrukt i en krok og vent til de skal sendes tilbake.
• Arveklærkarusellen er et slags økosystem; med tiden vil nye personer komme til og gamle falle fra, det samme gjelder klærne. Det er helt naturlig at arveklærne går gjennom en naturlig evolusjonsprosess der de gamle, syke og slitte dør, mens de sterke og fargerike lever videre.
• Hvis du har fått et klesplagg som er lekt i hjel eller så dramatisk utdatert at det svir i øynene; KAST DET! Ikke tenk på det, bare gjør det. Det er viktig at alle tør å ta litt ansvar, ellers vil systemet bryte sammen. Ingen sender fra seg klær som de på død og liv må ha tilbake (det er i så fall litt creepy). Vær ikke redd. Ta litt ansvar!

Hjemmestrikket jakke med fiffige knapper = Gull!

Ålreit, det var alt! Lykke til, go get em tiger og håper du får en spennende tur.

Og husk: Hold hjulene i gang! 🙂

* Følg Pappahjerte på facebook *

At menn og kvinner er fra to vidt forskjellige planeter er vi vel alle smertelig klar over, men det er lett å glemme i en stresset hverdag. Som mann, så er jo jeg inhabil i saken, men jeg vil si at kvinner tror at man kommuniserer på samme nivå i langt større grad enn vi menn gjør. Vi menn vet at vi ikke forstår dere, vi sier det bare ikke høylydt, men dere kvinner kan i blant glemme at vi menn tross alt ikke er venninnene deres. Vi er brautende, hårete apedyr som skal passe på dere. Selv om evolusjonen har formet oss til å se langt mer strømlinjeformede ut, med ergonomiske kontorkropper og aerodynamisk hårfeste, så glem ikke at vi er primater på innsiden.

Vi kan sjeldent veldig mye om design og det er ikke alltid vi har noen formening om verken kjoler eller sko. Ikke forvent sånne ting av oss, da blir dere bare skuffet. Joda, jeg skal gladelig innrømme at det er en svakhet hos oss, men dere har jaggu meg deres også. Som å se begge veier OG legge merke til evt. myke trafikanter før dere kjører bilen ut av et kryss. Nå som scenen er satt og begge kjønnene satt i bås, passer det fint å skissere opp en hendelse som inntraff på mandag for å vise at det faktisk er forskjell på oss. Er det for mye for langt å forvente bare litt forståelse fra en mann eller kvinne der ute?

Det hadde vært en lang dag på jobb. For å sikre at minst én dame under AFP-alder vil snu seg etter meg når jeg sklir på meg speedoen til sommeren, har jeg begynt å jogge hjem fra jobb. Denne dagen var intet unntak, så jeg kom hjem drittsliten, sulten, svett som en moskus og over middels klar for middag. Min kjære, supre, vakre, fantastiske (ja, jeg prøver å kjøpe meg bonuspoeng) kjæreste hadde laget middag og bordet var satt da far satt seg til bords. Jeg kastet meg over maten som en glefsende pitbull etter en gnager (f. eks. chihuahua). Bare to biter uti, så kommer det:

– Men du…?, hinter hun forsiktig.

– Ja?, svarer jeg med et kvart øres interesse.

– Ser du noe annerledes eller…?

Fellen er lagt og vet at jeg er sjanseløs. Noe viktig har skjedd og det har gått meg hus forbi. Jeg titter ned på laksen, men den har innsett alvoret og spiller død. Jeg banner på innsiden og prøver febrilsk å pusle på plass en historie som gir mening. Prøver å gå over kalenderen, men det er ingenting jeg umiddelbart kan huske og kontre med. Jeg blir nødt til å titte opp fra bordet og se på henne. Hun gir meg smilet. Det smilet som sier “Du har bare virkelig ikke peiling, har du vel?”, men jeg nekter å gi meg. Min første mistanke blir fort avkreftet, for jeg mistenker sterkt at ingen frisørs lærde hånd skulle hatt noe å gjøre med det kråkereiret som sitter på den andre siden av bordet. Så jeg ser kjapt over klærne hennes, og med mindre gulpeflekker faktisk er på moten igjen, så er det ingenting å hente der heller. Og hun har ikke vært på barseltreff, det pleier å være på tirsdager. Eller torsdager? Uansett. Jeg ser på plutten, også han ser kliss normal ut. Han sitter og gomler på en brokkolitopp og aner fred og ingen fare. Til slutt må jeg innse det. Slaget er tapt. Jeg ser hun gliser triumferende, om enn i vantro. Jeg senker hodet og stirrer ned i bordplaten, og akkurat da slår det meg! Eureka!

Dette er faktisk en sann historie. Den er kanskje ikke spektakulær, den har ingen biljakt eller George Clooney, men den er sann, og derfor har jeg vært så elskverdig og laget en rekonstruksjon av situasjon sett fra mitt blikk i form av et FØR og ETTER bilde. Se nøye etter på bildene under. Klarer DU å se forskjellen?

Så damer, vit dette: Det kan kanskje virke utrolig, men noen ganger så kan det faktisk hende at vi “ikke ser den forbaskede voksduken, er han helt idiot?”. Vi later ikke som og vi prøver ikke å irritere med vilje, vi ser det bare ikke. Selv om du klipper av deg 15 cm av håret, så kan det være akkurat 15 cm for lite til at vi legger merke til det. Sånn er nok bare verden. Utrolig nok. Tro det eller ei. Helst tro. Ikke ei. Se på bildet over igjen, jeg så faktisk ikke voksduken. Husk det neste gang du kommer hjem fra frisøren.

…men seriøst, er det bare meg eller finnes det andre der ute som også kunne gått på samme smellen?

Min barnemat-triologi har kommet til siste del og det er på tide å gå ut med et skikkelig brak. I dag setter vi barnemat på glass på den ultimate prøven, og utfordreren som møter dem i ringen er ingen hvem som helst heller!

Det er en kjent sak at ingenting er som mors hjemmelagde mat. Mamma vet best og maten hennes lar seg ikke overgå. Vel, kanskje med ETT unntak: Mormors hjemmelagde mat! Så når Nestlé byr opp til dans med “Mors kjøttkaker med poteter” på glass, da er det bare rett og rimelig å plukke opp hansken og se hva de er laget av. Kan barnematen deres stå opp mot ekte vare? For å hamle opp med barnematprodusentene har min kjære, elskverdige svigermormor (pluttens oldemor!) laget de herligste kjøttkaker og sendt opp til storbyen for å bevise en gang for alle at ingen kan slå en vaskeekte mormor med x antall tiårs erfaring bak spakene. Merker jeg er litt nervøs på Nestlés vegne 😛 Og med det sier vi:

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Sikre deg høstjakken på tilbud nå

Let the games begin!

Nestlés “Mors kjøttkaker og potet” luktet skikkelig kjøttkakemiddag med en gang den ble satt til fres i kasserollen og den inneholder store biter av blant annet gulrot og potet. Smaken må jeg helt ærlig si at var overraskende god, selv om jeg nok heller ville definert den som lapskaus enn kjøttkakemiddag, men det gjør ingenting, for lapskaus er godt det også. Spesielt med flatbrød, men det var kun en digresjon. Uansett, et godt produkt som absolutt står til godkjent (men savner flatbrød).

MEN… Selvfølgelig kan ingenting slå skikkelig hjemmelaget mat, brygget på kjærlighet og rørt med omtanke. Kampen var jo egentlig tapt før den begynte, spesielt når man setter en omtenksom mormor på saken. Bare lukten av det hele får minnene til å fly tilbake til barndommen, sommerkvelder på hytta, store klemmer, kakao foran peisen etc, så her blir det nær sagt umulig å yppe seg, selv for Hellstrøm. Har man ingen mormor, men likevel ønsker å sette sammen et klassisk kjøttkakemåltid fra grunnen av, med alt hva det innebærer av steking, koking og fiksing, så er det tipp topp tommel opp og ingenting er bedre.

Men er man litt i beit for tid og ønsker et godt alternativ til hjemmelaget mat, så må jeg bare få si at barnemat på glass gjør en utmerket jobb. De vil nok for alltid være en evig nr. 2, men det er ingen skam i det, for bak seg legger de et hav av konkurrenter (mindre sunne alternativ som snacks, posebaserte hurtigvarianter og hermetikk). Jeg tror vi skal la det bli et lettfattet og rask konklusjon, så får dere gjøre opp deres egen mening. Har man tid, lyst og trives på kjøkkenet, så er det ingenting som slår hjemmelaget, men mangler man en eller flere av disse faktorene, så er det absolutt lov å fyre opp et glass med barnemat også 🙂

Ønsker du å lære mer om barnemat på glass, kan du ta en titt på denne videoen laget av Nestlé: Slik velger du riktig mat til ditt barn

Og med det har min barnemat-triologi kommet til veis ende. Bon apetit, så sees vi om ikke så lenge for mer ablegøyer 😉

/innlegget inneholder reklame for Nestlé og pluttens oldemor/