Det aller første møtet

Mens jeg satt og rotet i gamle bilder, kom jeg plutselig over et som umiddelbart sparket meg rett i hjerterota.

Det var fra da jeg dro på sykehuset med plutten for snart to år siden, for å hilse på en nyankommet lillesøster for aller første gang. Bilde ble tatt i det øyeblikket mine tre møtes i sin aller første omfavnelse. Det første møtet mellom en nyfødt tasseladd, en nybakt mor og en stolt gutt som akkurat har blitt storebror.

Det er egentlig ikke så mye man ser i bildet, men det er ikke mer som trengs. Et lite guttesmil og to trøttglade øyne. Første gang mor til to, første gang storebror, første dag i verden.

Og det er bare så… ubeskrivelig fint. Typisk et sånt bilde man tar med seg gjennom hele livet. Et bilde som kan få deg til å kaste alt du holder på med for å finne barna og knusekose dem flate. For du vet, kjærlighet til barna og alt det der. En følelse så sterk at den gjør vondt, og du kjenner at det smeller i hjerterota hver gang du får oppleve det igjen. Og det gjør jeg, hver gang jeg ser det.

Det aller første møtet.

 

 

/ Mine 🙂

Les også: “Blurred lines, bananbokser og 2013”

Sjåast på Snap – Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvem er sjefen og hvorfor?

Vi følger opp gårsdagens innlegg med enda et spørsmål fra en følger på Snapchat. Nok et godt eksempel på at dere kanskje ikke kjenner oss så godt som jeg trodde. For jeg mener, er det ikke innlysende?

“Hvem er sjefen hos dere og hvorfor?”

 

 

Jeg liker å tro at det er meg. Jeg er størst, jeg er tøffest, jeg er eldst. Jeg kan løfte fem Christinaer på stående fot, jeg kan spise en tacotallerken tilsvarende hennes vekt før frokost og jeg kan kaste henne minst busslengder om jeg må. Dessuten har jeg høyere lønn og høyere ego.

Men jeg vet utmerket godt at jeg så definitivt ikke er sjefen i huset. Det er Christina med flere mils klaring. Men hvorfor? Vet du, jeg tror det er sånn hos de aller fleste heterofile par, jeg. Mannen liker å tro at han er sjefen, men egentlig er det frua i huset som trekker i trådene. I hvert fall etter man får barn. Før vi fikk barn, var jeg kanskje litt mer ustyrlig og gjorde som jeg ville. Kom hjem når jeg ville og kom ikke her og fortell meg noe, lissm!

Men etter å ha sett to fødsler på klosshold har jeg innsett at jeg har null og niks å stille opp med mot den dama der. Jeg er vel bare evig takknemlig for hva hun gikk gjennom for å stable på plass den lille familien vår og jeg er sjeleglad for at jeg slapp. Ingen skal få tvinge en vannmelon gjennom tarmsystemet mitt, i hvert fall. Nei takk! 😉

 

 

Jeg kan ta feil, men jeg føler bare at kvinner er født bedre prosjektledere enn oss menn, som gjør dere høyaktuelle til kandidat som husets sjef. Dere tenker annerledes, er flinkere til å ha ørten jern i ilden på likt, klarer å holde system på tankene, huske bursdager og pakke i forkant av en ferie. Ja da, jeg vet, det er veldig generaliserende, men jeg synes i hvert fall ofte jeg hører:

– “Ja ja, selvfølgelig er jeg med på poker! … må bare høre med kjerringa først.”

Men dere er ikke like flinke til å holde hodet kaldt i trafikken da, så der får vi muligheten til å briljere. Og sånn gjør vi hverandre gode. Komplementære og utfyllende. Den ene er gassen, den andre er bremsen. I vårt forhold er jeg så definitivt gassen. Jeg takker ja til alt og kjører på, mens hun drar i brekket og vurderer ting litt nøyere. Og man trenger gjerne begge om bilen skal komme seg hele veien til mål 😉

Så ja. Frua er sjefen.

Eller, teknisk sett er hun ikke det lenger. Hun var det inntil for snart 2 år siden, da hun ble danket ned fra tronen av en bitteliten, sulten og ambisiøs prosjektleder 😉

 

“Hei, jeg er her for jobben din.”

 

P.S. Beklager til alle jeg ikke får svart på Snapchat. Det raser nemlig inn så mange meldinger hver eneste dag at jeg ikke har sjanse til å gå gjennom alle. Hvis folk kunne sendt meg ting som er ment for meg og ikke 5000 bilder av hester og katter ment for resten av vennelisten sin, skulle jeg selvfølgelig svart alle 🙂

P.P.S Når det kommer til dumme stunt er jeg derimot soleklart på topp! Legger ved mitt siste påfunn som et soleklart bevis på foregående påstand –> “Erotikk og chilipepper”

* Sees på Snap – Følg Undersåtthjerte på Facebook *

Krangler dere aldri??

I dag fikk jeg et merkelig spørsmål på Snapchat: “Krangler dere aldri? Altså, ikke sånn tullete ukas krangel-opplegg, men skikkelig krangling så busta fyker?”.

Og det spørsmålet fortjener et dønn ærlig svar.

 

Couple fight with a woman screaming on a megaphone to a man, concept for real marriage life

 

For da jeg fikk spørsmålet, slo det meg at dere jo ikke egentlig vet hvordan vi har det her hjemme. Deres bilde av vår virkelighet er jo bare basert på hva jeg forteller dere. Dere ser jo bare de kortene vi velger å vise dere. Det er jo egentlig ganske skummelt, for det betyr at vi kan vri kappen akkurat slik vi vil. Sette opp noen skylapper her, strø litt ekstra sukker der.

Det er vel også det mange bloggere gjør. Viser den perfekte fasaden, men dekker til rotet i skapet. Og vet du, sånn kan vi ikke ha det. Så derfor, her skal dere få et dønn ærlig svar på det spørsmålet:

Ja.

Jo, vi krangler. Skikkelig.

Jeg vet at det kanskje virker som at vi aldri krangler, og at de gangene vi krangler, så ender det opp som en harmonisk morsomhet i “Ukas krangel”-spaltene, men sannheten er jo selvfølgelig at vi har ekte krangler vi også.

Slik som for to kvelder siden. Jeg var helt hinsides utslitt, pære trøtt og drittlei. Kjøkkenet så ut som et belgisk horehus og vi skulle vært i seng for evigheter siden. Dessuten var jeg etter deadline på en viktig tekst og var stresset til tusen. Så var det et eller annet som fikk begeret til å tippe over og fattern endte opp med å surmule og bitche og sutre som en gammel sokk. Det ble raskt for stram kost for Christina, som takket for seg og etterlot meg sur og grinete på kjøkkenet. Jeg prøvde selvfølgelig å slenge med leppa baaaare for å holde krangelen gående, men da fikk jeg en byge så illsint og treffende at ørene brettet seg. Og det var bare min skyld, haha!

For noen uker siden, husker ikke hvorfor, ble Christina så sur på meg for noe, at hun kastet en skive vannmelon etter meg.

For et års tid siden, ble jeg en gang så forbannet på Christina at da jeg kom til toppen av trappen og hun kastet en siste surmaga byge etter meg, smalt jeg igjen barnegrinda på toppen av trappen så hardt at det sprutet knekt plast og løse deler over alt.

En gang skremte jeg Christina så fælt med en pipeleke at hun begynte å gråte. Og så ble det veldig dårlig stemning etterpå, haha!

 

 

Så ja, det skjer, jeg skriver bare ikke så ofte om sånne ting. Her får du tre grunner til det:

1. Vi krangler sjeldent. Vi har vel bare blitt enige om at livet som småbarnsforeldre er krevende nok om ikke vi også skal gå og hakke på hverandre hele tiden. For at det i det hele tatt skal gå rundt, er vi avhengige av at vi jobber som et team, og det klarer vi faktisk for det aller meste. Og helt ærlig: Vi har ikke så mye å krangle for. Vi er selvironiske mennesker, som heller ler av våre feil enn å gjøre en stor greie ut av det.

2. Det er ikke så morsomt å lese om for dere. Jeg vil ikke at denne bloggen skal være en surmaga kranglekrok, men en jovial kosekrok der man kan slå seg ned, ta en kaffe, få seg en highfive, slarve og ha det moro. Det er vel ikke så mye et bevisst valg, som det er en slags refleksjon av livet vi lever. Så om ting virkelig skulle begynne å skjære seg, skal dere jaggu få nok av kranglesaker 😉

3. Kranglesaker mellom mor og far er trollmat av beste sort, og det er bare mange mailer med “dette ville nok barnevernet vært interessert i, ja…” jeg gidder å svare på i løpet av en uke. Ikke at jeg ikke tåler kritikk og den slags, men moraliseringen i 2016 har nådd et astronomisk høyt nivå og det finnes veldig mange verdensmestre i foreldreskap der ute. Og de er ikke spesielt høflige om det.

Om noe kan misforstås, skal det misforstås i verst tenkelige potens. Det finnes snart ingenting man kan skrive om lenger, uten at noen tar på vei (les: klikker i vinkel). Jeg skrev en gang om at det må være lov å ta barna sine i armen om de slår seg helt vrang i butikken… Barnevernet. En annen gang skrev jeg at å det er mange paralleller mellom å oppdra barn og ha hund…”Jasså, så du har kanskje barna dine i bur?!”. Barnevernet.

Så, for å konkludere: Ja, vi krangler skikkelig. Det skjer bare ganske sjelden, for alt i alt har vi det forbasket bra sammen.

Men joda, vi krangler, og når det først skjer, kan det fort fly vannmelon. Ikke ring Barnevernet 😉

 

 

/ Med ærlig hilsen

Les også: “Ukas Krangel – Sjokolade”

P.S. Følg gjerne Christinas blogg på Facebook – snart 10 000 følgere!!

En merkelig venneforespørsel…

For nøyaktig 6 år siden dukket det plutselig opp en veldig merkelig venneforespørsel. Hvem kunne gjettet hva den skulle føre til…

 

Question mark heap on table concept for confusion, question or solution

 

Det rare er at jeg ikke kan huske at den dukket opp engang. Men det må den ha gjort for nøyaktig 6 år siden i dag. En turbulent tid. Sant å si en ganske kjip tid. Slutt med eksen, slutt med jobben og plutselig sto man på bar bakke. Selv da jeg reiste til Egypt for å feire min frihet, endte jeg opp med å sitte 3 hele dager på potta. Tror det var de kyllingbollene jeg spiste på båtturen…

Men men, om ikke annet ble jeg veldig godt kjent med hotellrommet og fikk jeg sett Toy Story 3 på tysk, sikkert 40 ganger. Jeg kan ikke tysk.

 

 

Og midt oppi alt dette, en merkelig venneforespørsel. Jeg kan ikke huske å ha takket ja. Kanskje var ikke jeg som takket ja, kanskje var det hun?

Uansett, mer snakk ble det ikke om den saken. Vi hadde bare møttes i et kommentarfelt, funnet ut at vi hadde felles bekjente og muligens kjente hverandre litt fra før. Det holder lenge det. Så da var vi venner, fint, flott, snakkes. Deretter ingenting.

Sånn kunne det helt sikkert fortsatt i all anskuelig evighet, hadde det ikke vært for at vi ved en eller annen merkelig tilfeldighet møttes igjen i en annen facebook-dialog noen måneder senere. Om hva, hvem vet, men helt uten at noen forsto hva som foregikk i kulissene, foregikk det noe stort. Starten på noe virkelig stort.

Og her sitter vi nå: To barn, ring på fingeren, bil, hus, hund og hage. Og vi er det man på godt norsk kaller lykkelige. Rart hvordan livet blir til i blant.

Så pass på hvem du legger til på facebook, hvem vet hva det kan føre til. En dag sitter du med sydenmage på et hotellrom i Egypt, plutselig står du ved grytene og koker smokker i Larvik.

Og det hele startet for nøyaktig 6 år siden i dag <3

 

 

 

 

 

 

 

Les om vårt aller første møte –> “Når 1 blir 2”

* Sjåast på Snap – Følg Pappahjerte på Facebook * (du vet jo aldri hva det kan føre til, hihi)

Lek trygt på havet i sommer

En dag på havet kan være fantastisk moro, bare husk at sikkerhet for små og store kommer først 🙂

/ sponset innlegg

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Alle som noensinne har satt sin fot i en båt, vet hvor moro det kan være med en dag på sjøen. Enten man finner frem fiskestenger, vannski eller bare prutter rundt for å nyte vinden i håret, sjøsprøyt på skjorta og vakker natur – en sommerdag på havet, er sann sommerglede på sitt beste.

Men havet er ikke bare en gigantisk lekeplass, havet skal også respekteres. For ulykker skjer hvert eneste år. En hovedregel for alle som skal ferdes på bøljan blå, er at sikkerhet kommer først. Alltid. Lenge før vannski, fiskestenger og kaffe på termos.

Redningsvest er selvfølgelig alfa omega, men har man barn om bord er det også spesielt viktig å ta ekstra hensyn til sikkerheten om bord, for små barn er ikke nødvendigvis like sjøvant som resten av mannskapet. Derfor er det lurt å starte tidlig med å lære barna om havet, sjøvett og reglene for å ferdes trygt der ute blant bølgene.

Og hvem bedre til å lære barna om sikkerhet enn havets store helt: Elias!

Det er ingen hemmelighet at redningsskøyta Elias er en stor hit blant barna, og foruten å være en over middels populær type, har han også stålkontroll på sjøvett. I samarbeid med Elias har Redningsselskapet satt opp helt egne Elias-regler for barn og de kan det være like greit å lære seg først som sist 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Elias har også sin egen klubb, der barna kommer tidlig i gang med å lære om havet og sjøvett på en morsom, lærerik måte. Når man melder seg inn i Eliasklubben, får man dessuten en stor velkomstpakke med masse moro: Bamsen Kai, lommelykt, aktivitetshefte og mye mer.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mistenker at vi må klippe av ham denne til slutt, haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Egen laserpenn. Kult!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Smart høydemåler med Eliasreglene på.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ny tatovering. Stolt 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ny tatovering. Minst like stolt 😉 #eliasreglene

 

På nettsidene finnes det også en rekke kule spill som på en morsom måte lærer barna om sjøvett. På klubbsidene får man også medlemsrabatter i Eliasklubbens nettbutikk. En gang i året mottar alle medlemmer en spennende overraskelse i posten, og det kan være alt mulig rart. I år fikk vi armringer og superkule svømmebriller.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Check it 🙂

 

Medlemskap i Eliasklubben koster bare 249,- pr år, og det er ikke mye med tanke på at pengene også går med til å støtte Redningsselskapets fantastiske arbeid. Redningsselskapet jobber faktisk dag og natt for å trygge havet og redde nordmenn i nød langs hele den enorme norske kystlinjen på hele 100 000 km2.

Men Redningsselskapet gjør mer enn å bare redde folk i akutt nød, de jobber også forebyggende. I 2015 fikk blant annet hele 27 500 barn gleden av å leke ekte kapteiner om bord i Eliasbåten og lære mer om hvor viktig det er å bruke redningsvest.

Deres visjon er “Ingen skal drukne” og en av de beste måtene vi kan hjelpe dem å hjelpe oss på, er å lære barna våre om sjøvett. Plutten og jeg var faktisk selv om bord på en av Redningselskapets nyeste skøyter tidligere i sommer, og fikk hilse på bamsen Kai, lære litt om sjøvett og trykke på spennende knapper 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her kan barna komme om bord og lære mer om sjøvett, havet og de som bor der.

 

(foto: Andre Van Ingelgem)

 

Så meld barna inn i Eliasklubben, så lærer de mer om havet og de som bor der, sjøvett og andre morsomme ting. Alle nye medlemmer får som sagt en veldig kul velkomstpakke, men pass godt på bamsen Kai, hvis ikke kan han fort ende i gale hender.. 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Støtt Redningsselskapet, lær barna om havet og få kule gaver som takk:

Meld barna inn i Eliasklubben her:

 

NB: Virker ikke skjemaet over? Klikk her

/ Ha en trygg og herlig sommer på havet 🙂

Endelig i pocket – Vinn signert utgave!

Hurra! Endelig har boka mi kommet i pocketutgave og det feirer jeg med å lodde ut tre signerte kopier til tre heldige lesere 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og lillesnupp bare: “Øøøh, jaha… hvor er jeg?”

 

Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en highfive i kommentarfeltet OG e-postadresse, så er du med i trekningen. Vinnerne trekkes senere i uka og alle får hver sin signerte utgave av boka. Og jeg er ikke sånn fyr som bare skriver “Til deg, fra meg”, men gjerne skriver en hel side med fjas, slenger på en tegning etc, så det kan jo bli rett så artig 🙂

Det er selvfølgelig lov å ville vinne boka for noen andre enn seg selv, men det tar vi ev. når jeg sender deg en hyggelig gratulasjonsmail 😉

Teknisk sett har boka kommet på markedet for en god stund siden, men forlaget har aldri sendt meg noen utgaver av boka, men nå fikk jeg endelig mast meg til en liten boks. Jeg sa vel egentlig at bøkene skulle gå til barnebarn og den slags, men de folka der får kjøpe sine egne bøker 😉

Så sleng igjen en liten kommentar OG e-postadresse nå, så er du med i trekningen av signert lesestoff til sommeren 🙂

Lykke til, og ikke minst:

HIGH5!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

“Ikke ett ord om meg? Drittbok. Terningkast 1”

 

* Følg Pockethjerte på Facebook *

Hva skjedde med å bare være hjemme?

Hvor skal dere i sommer da?

Legoland?

Kardemommeby?

Dyreparken?

Kardemommeland?

Dyreparken, legoparken, bade-, dyre-, lego-, hei vent nå litt!

Hva skjedde med å bare være hjemme?

Jeg sjekket akkurat kalenderen og vi har faktisk ingenting på tapetet i sommer. Ingen planer i hele juli, bare et trivelig slektstreff i august og that´s it. Og det er så utrolig deilig! Fri til å gjøre hva vi vil! Selvfølgelig er det artig å fise rundt fra sukkerspinn til popkorn, men jeg vil bare slå et ørlite slag for at det faktisk går an å kose seg hjemme også.

Nå har jo vi for så vidt allerede vært i Spania for en måneds tid siden, så jeg skal ikke være sånn skinnhellig dobbeltmoralist som hyler ut at hjemme er best uansett, men det jeg derimot vil si er at man kan ha det moro hjemme også. Dette går kanskje spesielt ut til dere som enten ikke har råd, tid eller anledning til å ta med barna på fornøyelsesparkturné i sommer. Det gjør ikke noe det. Et av våre beste sommerminner fra i fjor, vet du hva det er?

Den gangen vi bare skulle gå oss en tur for å få lillesnupp til å sovne i vogna, men endte med å spise lunsj på en parkeringsplass utenfor nærbutikken. Plutten var også med og han storkoste seg! Noen knekkebrød, litt pålegg, frukt og noe å drikke – vips hadde vi en superkoselig piknik for hele familien. På parkeringsplassen!

Det høres kanskje litt bum ut, men det var faktisk utrolig trivelig og et skikkelig godt sommerminne. Dessuten var det billig og rett i nærheten. Sånne ting kan man gjøre. Man trenger ikke reise land og strand rundt, man trenger ikke sesongkort i alle landets parker, man trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ikke gjøre alle de tingene der, for de største opplevelsene lager man selv 🙂

 

Gjengen på tur 🙂

 

/ God sommer – med eller uten planer

Les også: “Når roteskuff blir rotehus”

* Sjåast på Snap – Følg Sommerhjerte på Facebook *

Småbarnsforeldre i et nøtteskall

Noe rart skjedde meg på Ikea i går, for midt blant bokhyller og kommoder, innså jeg at vi er blitt skoleeksempelet på småbarnsforeldre i et nøtteskall 😉

 

Der sto jeg, midt blant Billy bokhylle og glasskap med neonlys. Innbokset i et slags komplekst hyllesystem, sto en tv og rullet. På skjermen gikk en trailer for en film jeg ikke kjente til. Svensk film og den så knallbra ut. Svensker altså, ikke så gode på fisk, men film det kan de!

Selv med lyden skrudd av, trengte jeg bare bildene for å bli fengslet. Jeg vet ikke hva det var med traileren, men jeg ble bare umiddelbart forelsket i den. Denne filmen MÅ vi se! Christina, kvinne som hun er, hadde overhodet ikke dårlig tid med å komme seg videre, så jeg rakk å se hele traileren gjennom.

Når den nærmet seg slutten, var det ikke lenger tvil: Denne filmen skal vi faktisk se. Vi skal på kino, vi skal ut og spise, vi skal ha oss en skikkelig date.

Det er uansett en evighet siden vi var på date sammen. Det høres så utrolig koselig ut å ta seg en date, men så blir det liksom alltid bare utsatt. Men DENNE gangen skal vi få det til, for det har kommet en ny film i byen og denne vil jeg se. Dette lukter helaften!

 

 

Jeg ble til slutt stående og se hele traileren for å se når den kommer ut. Sikkert om en evighet, tenkte jeg, alltid sånn med filmer man gleder seg til. Plutselig sto det at filmen var basert på en bok, og ikke en hvilken som helst bok heller, men boken jeg akkurat har begynt på!!

Jeg kunne ikke tro min flaks. Hvilket vanvittig sammentreff!! “Men hvordan i all verden har de rukket å lage film av den allerede?!” tenkte jeg, mens jeg klødde meg i hodet.  Nå var jeg VIRKELIG spent på når filmen kommer på kino!

Rekker jeg å lese ferdig boka? Er den egentlig ferdig produsert? Er dette kanskje bare en bitteliten smakebit fra en film som ikke spilles inn før neste år? Hvor lenge må jeg vente??

Så kom endelig sluttplakaten.

 

“En mann ved navn Ove”

 

“En film av Hannes Holm”

 

“På kino…”

 

“Første juledag”

 

“2015”

 

 

/ Hupps! På tide å komme seg ut døra litt oftere 😉

Les også –> “Erotikk og chilipepper” (m/ video)

* Sjåast på Snap – Følg på Facebook *

Bøtteregn og skruvær

Noen dager lever man godt uten sol, og i dag våknet vi opp til glitrende skruvær 🙂

9 av 10 dager ønsker man selvfølgelig blåblå himmel og 30 heite i skyggen, men når far har vært på pokerkveld til langt etter leggetid og våkner minst en halv natt for tidlig, ja nei da er det helt greit at det høljer ned. Gjerne sidelengs og i bøtter.

Perfekt unnskyldning for å innta søndagsuniformen (grå joggebukse + t-skjorte), finne frem verktøyet og ta seg en skikkelig Ikeasøndag.

Skru skap, ta seg ei litta kaffe, skru litt flere skap, mumse lunsj på en pappkartong og bare henge ut hjemme mens regnet spiller tromme på taket. Helt perfekt skruvær 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Med to barn løpende rundt har man dessuten fri tilgang på gode hjelpere. Det tar kanskje litt lengre tid, det blir kanskje ikke helt perfekt og plutselig mangler det deler, men det ordner seg. Vi har jo hele dagen på oss. Til å skru, rydde, fikse og ordne.

Og lage is. Det må jo gå begge veier, tross alt, om ikke medhjelperne skal bli mugne, danne fagforening og gå ut i streik, haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God søndag, folkens!

Les også: “Bedritne pizzafyr”

* Sees på Snap – Følg Skruhjerte på Facebook *

Erotikk og chilipepper

I blant får jeg gode ideer, i blant får jeg dårlige ideer. Da jeg tidligere denne uka kom på ideen om å spise kjempesterk chili og lese høyt fra en erotisk novelle, for å prøve å få opp temperaturen i heimen på en fredagskveld, så var det utvilsom en meget dårlig idé.

Men det er jo bare sånt man finner ut ved å prøve. Og det gjorde jeg.

Sånn gikk det…

(OBS: Advarer om voksne gloser.)

 

 

OBS: Det burde være unødvendig å si at dette ikke anbefales for noen. Selv små doser kan være skadelig, så ikke prøv dette hjemme!

Vi snakker da selvfølgelig om Mus i Drammen. Habanero kan du bare hive innpå 😉

P.S. Rett skal være rett: All honnør til forfatteren av det litterære mesterstykket: Mus i Drammen

Klar for mer videomoro? Slik gikk det da vi prøvde oss på en boks surströmming!

* Sees på Snap – Følg på Facebook *