Høytflyvende kone med høydeskrekk

Speil speil på veggen der, hvem er reddest i landet her? x-)

I dag kom vi på en knallbra plan: Vi reiser til Benalmádena og tar taubanen til toppen av fjellet! Ja, det gjør vi! Joho, det blir kjempemoro!

Vi hadde bare glemt én liten ting: Christina har en ikke helt ubeskjeden høydeskrekk.

Og det passer jo ganske dårlig når man skal hoppe inn i en gondolheis i bittesmå vogner som fyker på en tynn stålvaier over en by, over en motorvei og rett opp et stupbratt fjell.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men det hadde vi heldigvis glemt å fortelle Christina!

For vi snakker nemlig stadig om nye ting vi ønsker å gjøre her nede, så da vi satt oss i bilen og la ut på tur, trodde Christina at vi skulle besøke en koselig sommerfuglpark på den andre siden av byen.

Men nei da. Vi skulle henge 50 meter over bakken i en bitteliten metallboks. Og la oss bare si det sånn: Det gikk sånn midt-på-treet x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
skeptisk.no
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spiller inn en siste hilsen på Snapchat x-)
 

Ikke for oss andre selvfølgelig, for barna ELSKET det og synes det var kjempegøy å fly høyt som fuglene. Spesielt moro var det hver gang vi passerte en mast som gjorde at det ristet i vognen og fikk mamma til å brøle som en stukken gris.

Men som den elskverdige, støttende husbonden jeg er, holdt jeg selvfølgelig hånden hennes hele veien, strøk henne på skulderen og fortalte henne at alt kom til å gå bra.

Neida, jeg gjorde selvfølgelig det stikk motsatte. Fortalte henne alle slags skrøner om hvordan det knirket faretruende i vogna og at gulvet føltes litt løst.

Så det blir nok ikke noe kos og klem på han far på denne siden av september, men det var det verdt. For oppe på fjellet fikk vi oss en kjempefin fottur og fine minner for livet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Muttern, litt mer gira enn svigerdattera 😉
 

Og da Christina endelig hadde fast grunn under beina igjen og håndflatene sluttet å svette, måtte hun innrømme at hun jo faktisk hadde overlevd.

… og maken til underholdende tur skal du se lenge etter. For barna og meg altså 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Snakkes i september 😉

Fit og pommes frites på ferie

Det må være en rar tid å være kroppen min på. Hva tenker den nå?

I det ene øyeblikket sitter jeg på en strandbar og nyter fleskete flesk og sukrete slurp, i neste nå er det løpeskoa på.

For det har blitt en greie det der. Når vi er her i Spania prøver jeg å ta det dels som kosetur, dels som treningsleir. Spise litt, trene litt. Men i år er det ekstra spesielt..

For jeg har som tidligere nevnt satt meg et mål om å løpe så langt som overhodet mulig i No Finish Line-løpet i Oslo i september. For hver runde på 800 meter man fullfører, donerer sponsorene av løpet 10 kroner til Stine Sofies Stiftelse. Og jeg ønsker å løpe inn så mye penger som overhodet mulig.

Men det betyr løping. Mye løping.

Men ferie er ferie tross alt. Kan jo ikke bare bestille vann og salatblader når man skal kose seg. Og “kose seg” på ferie, betyr gjerne alt som er usunt, fritert og dyppet i sukker.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette.
 

Som selvfølgelig er et kjempeproblem for en kropp i treningsmodus.

Men “kose seg” kan heldigvis også bety en svett runde med løpeskoene på. Bare mann, grus og spansk natur.


Men også ganske mye av dette.
 

Så akkurat nå er kropp og hode i krig. Kroppen sier løpesko, men hodet sier hamburguesa con queso, por favor. Og begge vinner. Og begge taper 😉

Men fortvil ikke, kjære kropp. Jeg har ikke gitt opp, bare koser meg litt. Ferie er ferie, tross alt.

Men når vi kommer tilbake begynner hardkjøret, for jeg har et hemmelig mål om å løpe et ganske hårreisende antall mil(!) på løpet i september.

Men ikke i dag. I dag skal vi leve som kjøpmenn.

Så kos deg nå, kjære kropp, for om ikke lenge blir det en stor porsjon brokkoli med vann og brokkoli til 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg er han til venstre x-) Han andre er min kjære bror Christer, aka Treningshjerte
 

* Følg Sjokoladeløpehjerte på Facebook *

Små barn i store byer

Dagens reisetips: Stress ned, slapp av og bli på stranda!

Det lærte vi i går..

For planen var klar og planen var god. Kjøre til Malaga og kose oss glugg i hjel i en storby.

Her i Spania bor vi nemlig i vårt lille feriehus på landet, midt blant hestekjerrer og lokale kneiper. Malaga har derimot alt. En liten storby med et stort hjerte, og der skulle vi kose oss. En hel dag.

Men helt ærlig: Å reise på storbyferie med to små barn er ikke nødvendigvis så idyllisk som det høres ut som. For alt kan plutselig bli et pes med to små barn i reisefølget.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Normalt sett går det oftest fint, men akkurat denne dagen gikk ingenting på skinner. Det ene var litt slapp og varm, og ville helst bli båret. Den andre var overgira, høyt og lavt. Dermed har man en som beveger seg i 0 kilometer i timen, og en som er oppe i rundt 150.

Når det i tillegg er opp mot 30 grader i skyggen og ingen egentlig helt vet hvor man skal, blir plutselig alt et pes.

Å gå over veien blir stressende, å holde seg samlet i store folkemengder blir en konstant bekymring og ingen får gjort det de egentlig vil.

Besøke museum? For kjedelig. Ta en kaffe? Har vi akkurat gjort. Henge på lekeplassen? Moro for én, men ikke resten. Labbe gatelangs og se på gamle bygninger? Gøy i akkurat 3 minutter. Shoppe med to små barn i varmen? Gløym da.

Jeg er sulten, han er mett, hun er sliten, han er lei. Dessuten må barna tisse. Nå.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Spise is på en benk i skyggen er en selvskreven innertier, men det er bare mange is man kan spise i løpet av en dag.

Skal vi splitte gruppa? Tja, joda, men da må vi møtes igjen om 45 minutter og hvor skal vi møtes og hva skal vi spise og hvem vet hvor vi er og hva er egentlig vitsen og hvorfor er vi ikke bare på stranda?!

Plutselig har det som skulle bli en knallfin bytur egentlig bare blitt til et stressende harehjerte-maraton, der man hovedsaklig konsentrer seg om å ikke bli påkjørt eller miste hverandre i folkemengden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Misforstå meg rett, vi har vært i Malaga med barna før og hatt det helt supert, men denne dagen ble det bare kaos. Og når vi endelig satt oss ned for å spise, ble barna rastløse, maten smakte ræv og regningen var skrevet med gaffel.

Det er på dager som det man tenker: Ferie med barn, la oss bare bli på stranda. Det er ikke tiden for å oppdage de store tingene nå. Vann og strand er mer enn nok.

Bare leke rundt med bøtter og spader og steiner og skjell. Gamle katedraler og romerske ruiner er der i morgen også. Og om to fire 10 år. Vi tar det i morgen. For nå, la oss bare ta en is og komme oss hjem 😉

Så det er dagens reisetips fra meg til deg: Ferie med småbarn trenger ikke være mer enn bare ferie. Senk ambisjonene og kos dere. Stress ned, slapp av og ta en brus på stranda 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Postkort fra Spania

Jeg hadde gledet sånn meg til ferie. Altså virkelig!

Ikke så mye for varmen, maten, stranda og gleden av å reise bort, men for å kunne skryte vilt og hemningsløst til venner og bekjente. Bruse med fjæra over hvor varmt og deilig det er på ferie i forhold til hvor kaldt og kjipt det er hjemme:

Ja, for er ikke det halve poenget med å reise bort? Å kunne ringe hjem og ha telefonsamtaler av typen:

– “Ja, så hvordan er været hjemme da? Kaldt og vått, sier du? Å uff. Ja ja, nei men det var jo trist da. Her? Ah, det eeeer så deilig! Fem og tredve grader og sol heeele dagen. Ligger bare på stranda og kooooser oss. Vet du, det eeeer så deilig. Her skulle du vært!”

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men så reiser man til Spania og våkner til… regn?!

Samtidig som nettavisene hjemmefra melder om totalt grillforbud på grunn av skogbrannfare i… BERGEN?!

Å sitte i Spania og vite at det er både varmere og færre skyer der vi kom fra, det er nesten så det tar brodden av det hele. Men bare nesten, for ferie er ferie, tross alt. Ingen plener å klippe, ingen regninger å betale, bare late dager og nye oppdagelser. Søte meloner og iskald brus. Hopp i havet og lune kvelder. Det gode liv.

Så får vi bare håpe at regnet der hjemme slår til igjen snart. Ikke fordi jeg ikke unner dere godt vær mens vi er borte altså, langt derifra, men på grunn av… ehm… skogbrannbrannfaren 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Sydenhjerte på Facebook *

Trill trall, ha det knall!

Av alt jeg har skrevet om så langt i år, har ingenting vært i nærheten av å engasjere like mye som gårsdagens innlegg om trillebåra. En eller et – debatten delte folket i to.

Og det er trist å se at så mange sier “et” og gjemmer seg bak dialekt-kortet. Noe som selvfølgelig blir feil. Du kan smøre leppestift på en gris, det er fortsatt en gris.

Her er det en hel generasjon med norsklærere som ikke har gjort jobben sin og jeg kan ikke forstå annet enn at et massivt søksmål til en samlet norsk lærerstand er på vei.

cof
Et trillebår, et gressklipper, et plen.
 

For vi sier vel ikke et plen, gjør vi vel? Plenet? Mannet ligger på plenet og slapper av med en glass saft?

Andre kastet også inn linker med grammatisk korrekthet. Fint det altså, men her mener jeg at det ikke handler om hva som er korrekt eller ikke, her handler det om folkevett.

Det skurrer kraftig i øret når man sier et kopp, koppet. På samme måte burde det skurre like kraftig av et strikk, et TV og et trillebår.

Men hva er vel én lusen pappabloggers stemme mot en systematisk svikt i den norske lærerstanden? Jeg trodde noen ting bare var opplest og vedtatt uten videre diskusjon, slik som tyngdekraften og kjønnet på en trillebår, men akk. Verden vil bedras.

Så etter denne debatten, som har gått hardt inn på meg som person, blir jeg nødt til å reise utenlands en stund. Bare legge alt dette bak meg og finne sjelefred. Derfor pakker vi med oss badeleker og ipad-lader og suuuuser til Spania i dag!

Der skal vi henge ut med farmor og farfar noen uker, og vi gleder oss stort! Ikke en trillebår å se, bare strender, glede og en stor sol på himmelen 🙂

Beklager, ett sol.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Perdon, tienes una caretilla?

P.S. Dette innlegget er selvfølgelig humoristisk ment. En eller et, si hva pokkern du vil. Bare ikke heng dorullen med papiret inn mot veggen. Da er vi uvenner på ekte x-)

ETT TRILLEBÅR?!

– Christina?

– Ja?

– Jeg skal skrive en sak om at jeg klipte plenen i går, men vet du hvordan man skriver trillebår?

– Trillebår?

– Ja, skal ha med det i saken og usikker på hvordan det staves. Er det o eller å, er det én eller to r-er på slutten? Tenkte kanskje du visste.

– Tja, et trillebår kanskje?

– Vent litt.. Hva sa du?

– Et trillebår?

– Ett?!

– Ja..

– ETT trillebår?

– Ett trillebår, ja.

– Men i helsike. Ett trillebår?

– Ja, hva er det?

– Altså.. Jeg har innsett at jeg blir nødt til å leve med “ett TV” og “ett strikk”, men ETT trillebår? Nå har det gått for langt. Det heter én trillebår.

– Én? Haha! Nei nei nei, ett trillebår.

– Christina.. Du vet jeg elsker deg og alt det der, men dette går ikke lenger. Denne galskapen har gått for langt.

..sa jeg og marsjet ut. Oppriktig provosert.

cof
Et trillebår, et gressklipper og et gressplen?
 

Og der står vi nå. En uenighet vi ikke kommer forbi. Jeg mener bastant at det heter en trillebår, men Christina med sitt larvikske kråkemål, står hardnakket på ett trillebår.

Så derfor blir jeg nødt til å spørre deg, kjære leser. Hva sier du? En eller et?

En trillebår?

Et trillebår?

Jeg trenger å få det svart på hvitt, så legg gjerne igjen en kommentar.

Jeg kan ikke forstå annet enn at vi er 100 % enstemmige her og i så fall kan jeg bruke det til å få slutt på galskapen, slik at Christina slutter å snakke som en uskolert apekatt x-)

dav
Et mann som slapper av på plenet.
 

* Følg Pappahjerten på Facebooket*

Gretten gubbe ble kjempeglad

I dag måtte jeg klippe den stooooore fellesplenen midt i boligfeltet. Veldig til min misnøye. For den er stor. Og fæl.

Det er gress på utsiden, gress på innsiden og langs hele gjerdet. Det krever gressklipper, kantklipper, trillebår og en halv dags innsats.

Først var jeg gretten.

Jeg har ørten andre ting å gjøre, hakke tid til det her. Jeg har bilag å levere, mailer å besvare, tekster å skrive, en koffert å pakke og hundre andre ting.

Hvorfor skal jeg fly rundt utpå her, gresset vokser jo bare ut igjen uansett?!

Men jeg satt i gang. Gjorde min lille innsats for det store fellesskapet.

Fyrte i gang gressklipperen og laffet av sted.

cof

cof

Klippet, samlet opp og styret. Hentet kantklipperen og gikk løs på tustene rundt gjerdet.

Musikk på øret, sol i fleisen, lukten av nyslått gress.

Og plutselig slo det meg: Herregud, hva er det jeg sutrer over? Det er jo dette jeg har drømt om i hele vinter!

Når kulda regjerte og blågradene sto på som verst, da dagdrømte jeg om dette. Å kunne gå i shorts og kjenne solen steike. Loffe rundt blant tuster og løvetann og kjenne lukten av nyslått gress.

Solbriller

Svetteperler

Varme

Gress

Fugler

Humler

Livet som nynner på seg selv.

Kan man ha det bedre?

Og her går jeg med sutretrynet?

Jeg digger jo det her!

sdr

sdr

Jeg har hørt folk si at man blir lykkelig av å drive med hagearbeid, og mens jeg gikk runde på runde rundt den enorme plassen, innså jeg at de folka har rett.

For det er noe med hagearbeid. Man tror man hater det, men så fort man setter i gang så er det helt nydelig. Noe med livet som spirer og gror.

Sikkert noe plantestoff i luften også. En eller annen kjemisk komponent fra gress og planter som sniker seg inn nesa og setter i gang en lykkereaksjon.

For det er sånn det føles. Som lykke. Glemt er plutselig hele konseptet om tid og stress. Min plass er her den nå, her blant gress og planter. Det tar den tiden det tar og den tiden har jeg. Det er jo dette jeg har sett frem til i hele vinter.

Shorts, varme og en gressklipper som putrer lystig av sted.

Livet som leker.

Sommer ☀️


 

* Følg Gressklipperhjerte på Facebook *

Hvordan påføre barn solkrem

Haha! Dagens latter 😂


(Lånt av Babybloggerne på Facebook)
 

/ God sommer! 😉

Sommertilbud på Foreldre & Barn

Reklame | Foreldre & Barn

Super velkomstgave og sommerens beste pris på årets beste lesestoff for småbarnsforeldre 🙂

Enten du er på hytta, på stranden eller hjemme i godstolen – sommeren er høytid for å kose seg med godt lesestoff.

Det er noe med tiden som tikker sakte av sted mens livet nytes i lange drag.

Ligge på stranden og kjenne solen varme, nyte harmonisk hvilepuls på terrassen mens lyden av en gressklipper suser fredfullt i det fjerne, eller sitte med tærne i vannskorpa og håpe at gjedda ikke biter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da passer det perfekt med en bok eller et magasin. Selv går jeg gjerne for et engasjerende magasin, for som småbarnsforelder går det sjelden 5 minutter mellom hver gang man blir avbrutt.

Da er det fint med litt påfyll av lesestoff som både er relevant og engasjerende, men også lett å legge fra seg når nok et saftglass går i bakken 😉

Foreldre & Barn er magasinet over alle magasin for oss småbarnsforeldre. Med gode artikler og smarte tester, er det et supert alternativ til den tradisjonelle krimboka.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I magasinet finner du litt av alt:

🔹 Smarte råd for en enklere hverdag

🔹 Supre tester av relevante produkter (skalljakker, graviditetstester etc)

🔹 Eksperttips og pedagogisk hjelp til vanlige utfordringer

🔹 Interessante artikler om stort og smått

🔹 Tips om gode produkter

🔹 Oppskrifter på deilige middager og slafsete desserter

🔹 Strikkeoppskrifter på klær til hele familien
 

Kort og godt en perfekt kombinasjon av alt man måtte lure på som småbarnsforelder.

Spør du meg er Foreldre & Barn så tettpakket med gode råd og nyttige artikler at det burde vært obligatorisk pensum for alle småbarnsforeldre 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

SUPERTILBUD OG SUPER VELKOMSTGAVE!

Akkurat nå får du et valgfritt knalltilbud ved å abonnere Foreldre & Barn! Ikke bare et supert tilbud på 6 eller 12 utgaver av bladet, men også en knallfin Onepiece fra Vossatassar på kjøpet! Onepiecen er myyyk og god, og kommer i to ulike farger i størrelsene 60, 70, 80 og 90.

Du får altså:

🔹 6 utgaver av bladet + Vossatassar Onepiece for kun 269 kr

🔹 12 utgaver av bladet + Vossatassar Onepiece for kun 429 kr

(+ 49 kr i porto for velkomstgaven)
 

OBS! Bladet kommer ut 12 ganger i året, men kun 2 utgaver selges i butikk. Bare abonnenter får tilgang til alle bladene!

Så benytt deg av tilbudet og få Norges beste blad for småbarnsforeldre rett i postkassen:

–> Ja takk, gi meg supertilbud og ekstra onepiece!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Banning ble til kinotur

I starten av november i fjor, fikk Christina nok.

Da hadde hun sett seg lei på at gubben bannet som en værbitt bryggesjauer. Derfor lagde vi en banneliste som vi hang opp på kjøleskapet.

50 kroner per overtredelse.

mde

Vel.. la oss bare si at den lista fylte seg opp rimelig raskt 😉

Heldigvis hadde den faktisk sin effekt og i dag banner jeg vesentlig mindre enn jeg gjorde da. Nå skal jeg ikke være skinnhellig, for går kaffekoppen i bakken og sprer seg som en håndgranat, kan du banne på at jeg stemmer i et f-ord så høylytt at det får naboene til å flasse. Men det har faktisk blitt bedre.

Vi har hele tiden snakket om at vi må bruke bannekassa til noe moro med familien og i går gjorde vi det!

For lenge har eldstemann snakket om at han gleder seg til “Den utrolig historien om den kjempestore pæra” kommer på kino. Dette er en film basert på en bok vi storkoste oss med, og i går var dagen endelig kommet for å besøke det store lerretet.

cof

cof

cof

Siden filmen gikk litt sent og hadde 6-årsgrense, måtte vi smugle med oss både kveldsmat og lillesnupp. Hun har jo tross alt bursdag i høst, så hun er jo nesten 6 år da (om 2 år..).

Og mens lomper med pålegg og biter av frukt og grønt gikk ned, koste vi oss med den gigantiske pæra på bøljan blå 🙂


Skjermbilde fra filmweb.no
 


Skjermbilde fra filmweb.no

mde

Filmen var akkurat passe lang, holder seg tro til boka og er veldig godt laget. Tidvis veldig morsom og tidvis litt skummel for en som er “nesten” 6 år, men ikke mye.

Mor og barna storkoste seg, og det gjorde jeg også. Spesielt fordi jeg tidlig innså hva dette betyr…

Kino med familien er topp, alle er enige om det, men bannekassa er nesten tom, så nå kan far begynne å banne som en stamgjest på Rorbua igjen 😉

cof
 

/ Å du ramsalte gamle-Erik!