Speil speil på veggen der, hvem er reddest i landet her? x-)
I dag kom vi på en knallbra plan: Vi reiser til Benalmádena og tar taubanen til toppen av fjellet! Ja, det gjør vi! Joho, det blir kjempemoro!
Vi hadde bare glemt én liten ting: Christina har en ikke helt ubeskjeden høydeskrekk.
Og det passer jo ganske dårlig når man skal hoppe inn i en gondolheis i bittesmå vogner som fyker på en tynn stålvaier over en by, over en motorvei og rett opp et stupbratt fjell.
Men det hadde vi heldigvis glemt å fortelle Christina!
For vi snakker nemlig stadig om nye ting vi ønsker å gjøre her nede, så da vi satt oss i bilen og la ut på tur, trodde Christina at vi skulle besøke en koselig sommerfuglpark på den andre siden av byen.
Men nei da. Vi skulle henge 50 meter over bakken i en bitteliten metallboks. Og la oss bare si det sånn: Det gikk sånn midt-på-treet x-)
skeptisk.no
Spiller inn en siste hilsen på Snapchat x-)
Ikke for oss andre selvfølgelig, for barna ELSKET det og synes det var kjempegøy å fly høyt som fuglene. Spesielt moro var det hver gang vi passerte en mast som gjorde at det ristet i vognen og fikk mamma til å brøle som en stukken gris.
Men som den elskverdige, støttende husbonden jeg er, holdt jeg selvfølgelig hånden hennes hele veien, strøk henne på skulderen og fortalte henne at alt kom til å gå bra.
Neida, jeg gjorde selvfølgelig det stikk motsatte. Fortalte henne alle slags skrøner om hvordan det knirket faretruende i vogna og at gulvet føltes litt løst.
Så det blir nok ikke noe kos og klem på han far på denne siden av september, men det var det verdt. For oppe på fjellet fikk vi oss en kjempefin fottur og fine minner for livet.
Muttern, litt mer gira enn svigerdattera 😉
Og da Christina endelig hadde fast grunn under beina igjen og håndflatene sluttet å svette, måtte hun innrømme at hun jo faktisk hadde overlevd.
… og maken til underholdende tur skal du se lenge etter. For barna og meg altså 😉
/ Snakkes i september 😉