Drama i et dukkehjem

18.10.2017 - 22:02 11 kommentarer

Til 3-årsdagen fikk lillesnupp et dukkehus av Christina. Skulle visstnok være den ultimate gaven til en liten jente.

Men jeg er mann. Jeg har aldri lekt med dukker. Kan det være så moro da? Leke mamma og pappa og baby? Skeptisk.

Men jeg er jo tross alt småbarnsfar og det minste jeg kan gjøre for barna er å prøve å forstå deres verden.

Så derfor, når ingen så meg og ingen var hjemme, brettet jeg opp ermene og ga dukkehuset et forsøk.

Slik gikk det:

Musikk: "Montego" Kevin MacLeod (incompetech.com). Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 License. http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/

/ Takk for meg x-)

Når attpåklatten kommer snikende

17.10.2017 - 21:26 47 kommentarer

Jeg sier ikke at vi skal ha en til, men jeg skjønner greia.

Før var jeg helt imot. Attpåklatt? Kommer ikke på tale! Vi har to barn og det er helt perfekt. Én i hver hånd, aldri noe problem. To barn er mer enn nok. Nesten litt for mye iblant.

Men så blir de eldre da. Klarer seg selv, gjør ting selv, går selv, spiser selv, sykler, går på do og alle de 1000 tingene vi måtte hjelpe til med før. Og plutselig sitter man der og tenker: Var det alt? Begynner jeg å bli overflødig allerede?

Da begynner det plutselig å kile litt i nakken. Tanken på én til. En liten kladd som lukter karamell og trenger deg til alt. Et bustehode til rundt frokostbordet, én til i armkroken og foreldrehjerter som bygges ut med et rom til.

Frem til nå har det vært helt uaktuelt og tanken har ikke engang virket et hint besnærende. Men etter så mange år med lyd og kaos, lyd og kaos jeg trodde gjorde meg gal, er det plutselig stillheten jeg frykter. Når ting går som smurt. Måltider der ting ikke går i bakken. Dager uten knall og fall og kos i armene.

Da begynner man plutselig å tenke. Det hadde vært fint med en til da.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Misforstå meg rett, jeg sier ikke at vi skal ha en til, men jeg skjønner de som får det. Skjønner hvorfor man så ofte hører om folk som egentlig hadde beveget seg videre til en ny fase i livet, bare for å plutselig få et kjærlighetsbarn til.

For selv så mye slit det kan være til tider og selv om man får poser under øynene så blå og store at de ser ut som Ikea-poser, så er det i hvert fall etter min mening ingenting større, bedre eller mer meningsfylt enn å ha barn.

Og når de de plutselig går fra å krabbe til å gå til å gå ut døra, kjenner man plutselig på at tiden har flydd. Spesielt nå som yngstesnuppa har rundet 3 år. Stellebordet er borte for lengst, tiden med babygrøt og rutiner er som et fjernt minne. Nå går ting på automatikken og jeg får til og med, fra tid til annen, gå på do i fred.

Jeg trodde det var det jeg drømte om og så frem til. Tiden da alt ville bli litt enklere. Få frigjort armene fra bæring og hjelp, kanskje få armene for seg selv. Men den tiden kom plutselig over natten og nå har armene snart ingen steder å gjøre av seg.

Enda har vi selvfølgelig mange herlige år med bæring, kosing, middagslaging, tannpuss og leggerutiner igjen, men tiden flyr og stopper ikke for noen.

Og noen dager, spesielt på dager der bursdagskaken får et ekstra lys på seg, føles det vel bare som at tiden iblant tikker litt for fort. For disse armene er ment for å bære, ikke for å tvinne tomler.

Så jeg sier ikke at vi skal ha en til, men jeg skjønner greia. Veldig.


 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Morkake og pastaskruer

16.10.2017 - 21:26 10 kommentarer

Der satt jeg. Torsdag formiddag, 16. oktober 2014. I en ukomfortabel stol og spiste overpriset pastasalat fra sykehuskantina.

Ikke bare var den dyr, men pastaskruene var dessuten underkokt og harde. Ikke var den spesielt god på smak heller. Jeg er ikke en sånn fyr som ofte klager på mat, men akkurat denne vurderte jeg å ta med tilbake og kreve en ny.

Da jeg plutselig ble far.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rart hvordan en bit med skruer på en plastgaffel plutselig ikke betyr stort når livet banker på døren. For plutselig var fødselen i gang og glemt var alle tanker om riktig koketid for pastaskruer.

Ikke lenge etter følte jeg meg merkelig nok ikke spesielt sulten uansett, for å sitte på første rad under en fødsel gjør liksom et og annet med appetitten. Nå vet ikke jeg om du har vært med på en fødsel eller ikke, men la oss bare si at det er en opplevelse som gir deg hår på kassa. En forestilling som lett kvalifiserer til 18-årsgrense.

Magisk, selvfølgelig, og først og fremst magisk, men også overraskende blodig og mye. Jeg skal ikke klage, jeg satt der tross alt bare som sjokkert tilskuer og kjente alt blodet i kroppen samle seg i området rundt sokk og ankel, men det er ikke noen lek å sitte på første rad heller.

Jeg hadde riktignok vært med på et keisersnitt før og trodde jeg hadde sett alt. Men jeg tok feil. For med keisersnitt foregikk siste del av fødselen bak lukkede gardiner fra magen og ned, slik at mamma og pappa ikke fikk se hva som foregikk der nede, før babyen ble båret frem og showet var over.

En vanlig fødsel er derimot en helt annen greie. For der sitter du og tenker "kjipt med den pastasalaten" og plutselig er det blod overalt, en baby er på vei ut av en annen persons kroppsåpning, folk kommer til, det er plasthansker og leger og skriking og kaos. Og ingen bryr seg om at du betalte det hvite ut av øyet for de pastaskruene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og når barnet først er ute og du tenker "Nå er barnet ute, nå kan vi slappe av, jeg er verdens lykkeligste mann", da først blir du introdusert for et mytisk fabeldyr du aldri før har hørt om: Morkaken!

Igjen, hvis du ikke har vært med på en fødsel før, morkaken er som en kjempestor sjokoladepudding som følger tett bak babyen på vei ut samme portal, litt som prosesjonen som følger bak et brudepar på vei ut av kirken.

Men ingen hadde fortalt meg at det skulle komme en liten mini-fødsel etter den første fødselen og i hvert fall ikke at det ikke var helt uvanlig at sykepleierne holdt opp nevnte kake og ga deg et foredrag om alle dens fantastiske egenskaper. Og du sitter der og tenker: Hva. Er. Det. Som. Skjer?!

Brått forlater alle leger og spesialiser rommet, og du sitter igjen med et hode fullt av tåke, en utslitt småbarnsmor og en helt vanlig baby i armene. Og ingenting virker plutselig virkelig.

Bortsett fra én ting.

For midt oppi kaoset og pastaskruer som bare blir hardere og tørrere for hvert minutt, er det én ting du vet med 100% sikkerhet: Vi menn liker å tro at vi er så hardbarka og tøffe, men har du sittet på første rad og opplevd en fødsel på nært hold, vet du at vi ikke når en fødende kvinne til knærne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Gratulerer med dagen, begge jentene mine ♥

Hipp hurra for lillesnupp!

16.10.2017 - 11:03 6 kommentarer

Endelig er dagen her. Ikke lenger en liten og puslete 2-åring, men en ganske gigantisk 3-åring. Så i dag startet dagen med boller og kakao på sengekanten :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg trodde først hun sov da vi kom inn, men hørte fort en knisete latter fra under dyna. Mon tro hvor lenge hun har ligget sånn og gledet seg.. x-)

Etter boller og sang, var det rett i barnehagen, der enda mer feiring venter med sang, dans og egne tradisjoner.

Så venter valgfri bursdagsmiddag her hjemme. Eller valgfri og valgfri, fru blom. Planen var at hun skulle få velge middag helt selv, men til morgenen i dag svarte hun bare "leverpostei", så det spørs om ikke vi får ta litt ansvar likevel ;-)

Og etter det kommer tante på besøk. Da blir det enda mer feiring!

Så i kveld tror jeg det er en sliten og fornøyd 3-åring som kommer til å kræsje ned i senga med tyllskjørtet på og boller i munnviken. Det må være lov på den største dagen i verden ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og selvfølgelig bursdagssangen til Nrk Super :-D

/ Hipp hipp!

Kake, skatt og konfettikanon

15.10.2017 - 22:31 11 kommentarer

3-årsdagen er noe helt spesielt. Det er liksom den bursdagen der barnet for alvor forstår hva dagen innebærer. En hel dag skrevet i deres tegn. På toppen av verden, universets midtpunkt, kjendis for en dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sånn er det i hvert fall her, for hovedpersonen selv har nesten ikke snakket om annet i ukesvis. Så nå som den store dagen endelig var her, måtte vi selvfølgelig feire den skikkelig. Og for en fantastisk dag det ble!

Det startet tidlig med skogstur og skattejakt for de små. For med seks feststemte barn samlet under ett tak, kan det være greit å få brent av litt krutt. Så armert med hvert sitt skattekart sendte vi dem til skogs for å jakte på bortgjemte gullskatter. Så ventet en rask nistepause med brødskiver, saft og "boksen går", før det bar tilbake for å virkelig sparke i gang feiringen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hipp hipp hurra med pølser, kaker, ballonger, dans og leker. Og Elsa-kaken til pappa. For det er ikke til å stikke under en stol at den kaken ble en aldri så liten snakkis i år. Lillesnuppa var ikke akkurat flau for å vise den frem til alle og enhver, og da vi endelig skulle gyve løs på den, føltes det som å kutte i en bryllupskake.

Det gjorde litt vondt i sjela å se Elsa bli avkledd bit for bit, men det var fort glemt da kaken kom i munn, for om jeg får si det selv: Den kaka var helt sinnssykt god! Men jeg er en anelse inhabil da ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her må jeg forresten få skyte inn et annet tips: Konfettikanon!

Jeg fant nemlig en sånn da vi var på shopping før helgen og tenkte: Oh yes! Det er vel ingen overraskelse at Christina så min reaksjon og umiddelbart tenkte: Oh no.

Men jeg hadde rett, for den kanonen var verdt sin vekt i gull! Den gikk av med et smell og fylte hele(!) kjøkkenet fra gulv til tak med dalende konfetti i alle regnbuens farger. Barna spratt umiddelbart opp og begynte å danse i konfettiregnet. Ja vel, så kom det til å bli en ganske ugrei ryddejobb i etterkant, men fy søren for en party starter. Vips så var festen i gang!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra der og ut var det bare gladstemning over hele fjøla helt til sistemann takket for seg. Og mens roen senket seg over huset, sank vi ned i sofaen for en rolig yoghurt og litt barne-tv før tannpuss og leggetid.

Og da takket pappa for seg ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det verste av alt: Selve bursdagen er ikke før i morgen! Og da venter den beste bursdagstradisjonen av alle: Å bli vekket til boller, kakao og bursdagssang på senga. Jeg gleder meg allerede til å se ansiktsuttrykket hennes :-)

... men først må jeg ned for å sjekke kjøkkenet for konfetti. Igjen ;-)

/ Sees i morgen!

Da lillesnupp så kaka

15.10.2017 - 12:19 7 kommentarer

Gårsdagens bursdagsfeiring var full av høydepunkter, men det var ett øyeblikk som tok kaka.

Jeg skal innrømme at jeg var ganske spent da jeg sto foran kjøleskapet med to nysgjerrige barn foran. De lurte fælt. Hva er det du skal vise oss? Overraskelse, hadde jeg sagt. Nå sto de og trippet.

Et lite sekund var jeg litt redd for at jeg hadde oversolgt øyeblikket. Kanskje synes hun ikke det var noe stas likevel? Kanskje ble det tidenes antiklimaks og en lang dag med kakebaking hadde vært forgjeves?

Men jeg rakk ikke mer enn å gløtte på kjøleskapsdøra før alle mine bekymringer var som dugg for solen.

For da barna fikk øye på Elsa som tronet øverst i kjøleskapet som den iskalde dronningen hun er, tror jeg kanskje det klikket litt for dem. Begge to like mye egentlig. De hoppet og jublet og ble helt fra seg av begeistring. Lillsnuppa smilte så stort og gjorde så store øyne som jeg aldri har sett før.

Storebror var minst like begeistret. Ikke så mye for hele Elsa-konseptet, men fordi han fort innså at her var det snakk om mer kake enn han kunne bære.

Så spratt storebror videre og jublet i vei om hvor mye kake han skulle spise, men lillesnuppa ble stående igjen og se på kaken som forelsket. Strøk på Elsa, prøvde å stjele til seg litt pynt og pratet ustanselig om hvor fint alt var.

Om kake, bursdag, Elsa, Olaf, kake og bursdag igjen. Hun kom seg liksom ikke videre.

Og det er ikke meningen å skryte eller noe sånt altså, men akkurat da, mens jeg sto der med søvn i øynene og så den lille tuppa stå som forhekset og stirre måpende på den fortryllende kaken som på magisk vis hadde fløyet inn i livet hennes, følte jeg meg som verdens beste pappa.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Mye mer om bursdagsfeiringen kommer senere, men nå må vi leke med nye leker :-)

* Følg Kakehjerte på Facebook *

Elsa-kaken er i boks!

14.10.2017 - 01:12 41 kommentarer

Endelig! Det er nesten ikke til å tro, men Elsa-kaken er faktisk ferdig!!

Ja vel, så er det kanskje ingen stor bragd sett fra månen, men for meg og spesielt etter en dag som denne, er det faktisk en liten månelanding. Spesielt siden jeg begynte på denne kaken rett etter frokost og klokka nå er snart halv to på natten x-)

Jeg kunne ikke vært mer fornøyd og jeg tror lillesnuppa kommer til å juble av glede når hun ser den. Sant å si så er jeg faktisk ganske stolt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den har riktignok kostet meg en hel dag med harehjerte, kakebaking og neglebitende stress, for ikke å snakke om en formue i ingredienser, dukker og pynt. Den er helt sikkert ikke perfekt, men det er uansett en kake laget med ømhet, kjærlighet og klønete pappafingre.

For noen timer siden ville jeg nok sverget til posekake for livet, men nå som jeg ser hvordan Elsa står der og ser stolt utover sitt lille kake-herredømme, må jeg innrømme at det var litt moro tross alt. Men enda godt det er et halvt år til neste gang ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


P.S. Hvis noen skulle være i markedet, så brukte jeg denne kakebunn-oppskriften, denne smørkrem-oppskriften og denne fremgangsmåten :)

/ God natt :-)

* Følg Bakehjerte på Facebook *

Totalt kakekaos!

13.10.2017 - 22:02 5 kommentarer

Da jeg tidligere i dag ga meg i kast med å lage Elsa-kake til lillesnuppas bursdagsfest i morgen, ante jeg ikke hva jeg bega meg ut på.

For jeg var rimelig sikker på at jeg hadde alt under kontroll. Bare smelle sammen en kake, plante Elsa i midten og rulle ut en nydelig kjole i lyseblå marsipan. Eller fondant, hva enn det måtte være. Easy peasy, dette blir jeg ferdig med til lunsj.

Men det var før jeg innså at jeg manglet absolutt alt. Ikke hadde jeg tilstrekkelig med ingredienser, ikke hadde jeg Elsa-dukke og fondant hadde jeg aldri hørt om engang. Hvor i all verden kjøper man sånt?

Men først måtte vi bare ta en svipptur til Tønsberg for å levere et kamera til reparasjon. "Perfekt!", tenkte jeg. Da slår vi bare to fluer i én smekk og handler på veien. Burde gå fort.

Men vet du hvor mange butikker du må oppsøke før du finner alt du trenger av kakelys, fondant, Elsa-figur, Elsa-tallerkener, gavepapir, spiselig pyntelim og wienerpølser nok til å mette en liten tysk ølfestival? Mange. Veldig mange.

Så da jeg endelig kom hjem og skulle begynne på kaken, måtte jeg dra rett i barnehagen for å hente barna!

Og Elsa-dukken, selve hovedfiguren i dette kaoset, kakens midtpunkt og morgendagens "pièce de résistance"? Nei, nix og no sir. På tredje butikken hadde jeg riktignok fått napp over telefon, men jeg hadde ikke rukket å hente den enda. Så det måtte vi lure inn på veien hjem.

Heldigvis elsker barna å hjelpe til på kjøkkenet, så det meste av tiden mellom "ha det da barnehagen" og "natta pappa" gikk med til å bake bursdagskake. Og det var egentlig utrolig fint, for dermed kunne jeg stresse ned og heller kose meg med barna på kjøkkenet.

Og sånn ble det at vi faktisk rakk å få ferdig kakebunnene i tide til at vi skulle legge barna, men heller ikke mer enn det. Så nå står hele kjøkkenet på hodet, pynten er fortsatt i posen og Elsa står i boksen sin. Det skal bli en kake, det lover jeg, bare ikke riktig enda.

For en respektabel kakeblogger av rang, hadde det sikkert tatt ti minutter å smelle sammen resten, men for en mann med ti tommeltotter kommer det til å ta resten av kvelden. Men den skal bli ferdig og den skal bli fantastisk.

Bilde av ferdig kake kommer, men det kan bli sent. Hvor sent? Ingen aning, men det blir nok lenge etter Thomas og Harald ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alle mann i arbeid!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Du vet det er kaos når det er kakerøre på plantene x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tar jo litt ekstra tid med gode hjelpere ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ferdig røre, klar for party! :)
 

/ Ålreit Elsa, let´s dance.

Mann baker barbiekake

13.10.2017 - 10:57 16 kommentarer

Å lård. Dette kan bli interessant x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For tidligere i dag spurte jeg mine kjære facebook-følgere om tips til hva slags kaker jeg kan lage til lillesnuppas bursdagsfest i morgen. For når nesten hele familien på begge sider har takket ja til kaker, fest og pølsekalas, så må man jo slå på kake-stortromma. Derfor ba jeg om tips og nå er jeg så kakefysen som jeg aldri har vært!

For med rundt 150 kakeforslag å velge mellom, rekker man å bli ganske sugen på kake underveis ;-) Det er smashkaker, daimkaker, suksesskaker, cup cakes, bløtkake, gulrotkake, rullekake, ostekake etc etc.

Men det er ett forslag som så langt har stukket seg ut av mengden: Frost-kake.

For lillesnuppa ELSKER Anna & Elsa, selv om vi faktisk aldri har sett Frost-filmen, haha! Noe sier meg at de eldre jentene i barnehagen har en viss påvirkning her ;-)

Da jeg først så oppskriften, tenkte jeg: Nei nei nei, niks, niet und nein. Jeg skal ikke lage en kake som involverer marsipan/fondant, fjong pynt, flere kakelag og ikke minst en barbiedukke midt oppi alt, kledd opp i spiselig pynt. Gløym da!

Men...

Dess mer jeg tenker over det...

Ingenting hadde faktisk vært kulere å servere! Så.. Ja nei da får man vel bare brette opp ermene og begynne.

Aller helst skal jeg lage to kaker i løpet av dagen, men noe sier meg at dette vanvittige prosjektet kommer til å kreve brorparten av kaketiden, spesielt siden vi har verken Elsa-dukke eller fondant (hva enn det måtte være), så får vi heller vurdere en litt enklere langpannevariant for kake nummer to. Den falt plutselig litt i skyggen ;-)

Så pass opp egg, melk, mel og sukker: Her kommer jeg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Oppdatering kommer på bloggen når kaken er klar. I kveld. Kan bli sent. Kan bli natt ;-)

NB! Følg dramatikken underveis på Snapchat --> Pappahjerte.

Manflu eller fødsel: Hva er verst?

12.10.2017 - 14:09 49 kommentarer

Svaret vil sjokkere mange!

De siste to ukene har jeg vært nede med manflu og i løpet av mine tøffe dager på sofaen har jeg tenkt. Mye. Mens jeg lå der og vred meg i selvynk og fortapelse, ble jeg nødt til å stille meg selv spørsmålet som får kvinner til å frese og derfor har vært unngått i generasjoner:

Hva er egentlig verst, et akutt tilfelle av manflu eller en helt vanlig fødsel?

Først tenkte jeg at svaret var soleklart, men så begynte jeg å bryte det ned i mindre biter og innså at sannheten var langt fra så ensidig.

Så for å få et endelig svar på dette, har jeg foretatt en detaljert analyse i 10 ulike kategorier og sett på de separat. Så har jeg tildelt ett poeng til den verste tilstanden i hver kategori og oppsummert poengene til slutt.

Konklusjonen? Hold på hatten, svaret kan komme til å sjokkere deg.


 

1. Symptomer
Fødsel: Magen står som et trommeskinn, knapper skyter ut av klærne og du innser at du aldri har vært så stinn, selv ikke etter multekremen på julaften. Så begynner du med ujevne mellomrom å få rier i underlivet. Men alt i alt, ikke spesielt vondt egentlig. 0 poeng.

Manflu: Du blir tett i nesa, verden begynner å spinne. Ørene tetter seg og tidsperspektivet blir forvridd. Du får vondt i hodet og må sove. Masse. Luktesansen forsvinner, du kan verken lukte eller smake bacon. Du begynner å betvile meningen med livet. 1 poeng.

 

2. Sympati
Fødsel: Alle du kjenner kommer med råd, vink og sin dypeste medfølelse. De ringer deg og sender deg meldinger. Alle er på ditt lag og i en kort periode er det som om hele venninnegjengen går gjennom synkron simultanåpning. Dette klarer du, du er sterk, vi er sterke med deg. 0 poeng.

Manflu: Du får gjentatte ganger høre at du får ta deg sammen og folk ler av deg når du forteller om tingenes tilstand. Du må sende mail til alle på jobben om at du begynner å føle deg pjusk. Ingen tror deg. 1 poeng.

 

3. Hjelp fra andre
Fødsel: På sykehuset har du en hel armada av spesialister til å hjelpe deg. Du brenner av et årsverk i legetimer, konsultasjon og spesialkompetanse på én natt. Og når du kommer hjem står mor, svigermor, søstre og venninner i kø for å få lov til å hjelpe. Aller helst overnatte, for da er de tilgjengelig 24/7. 0 poeng.

Manflu: Ingen bryr seg. Du er samfunnets sutrete kvise på rumpa og ingen vil høre hvordan du sliter med en ikke-diagnostisert sykdom som verken anerkjennes eller respekteres. Du er overlatt til deg selv og nesesprayen. Ikke en gang Gud bryr seg om deg, men til tider føles det som at han i kjelleren puster deg i nakken. 1 poeng.

 

4. Varighet
Fødsel: Så snart alarmen går, er det normalt sett snakk om et par timer til et par dager maks. Kan i visse tilfeller også bare være snakk om minutter.  Det er noen intense timer, det skal fødselen ha, men like fort som den er i gang, er den over. 0 poeng.

Manflu: Timer. Dager. Uker. Måneder. Ingen vet hvor lenge en "Grad 5"-manflu kan vare, men at den kan trekke ut i de vide og brede levnes det liten tvil om. Det er en mangefasettert sykdom som kan anta flere former. Fra forkjølelse til feber til influensa til bihulebetennelse. Manflu er en sykdom med mange ansikter. Der fødsel har en ganske brå og definitiv slutt, vil manflu trekke ut i lange drag og du frykter at det aldri vil ta slutt. 1 poeng.

 

5. Smerter
Fødsel: Du presser et annet menneske ut av en kroppsåpning. Ferdig snakka. 1 poeng.

Manflu: Du har litt vondt bakerst i nesa, bak øynene, men mest i vilja. 0 poeng.

 

6. Botemidler / smertelindring
Fødsel: Du tilbys remedier, hjelp og medisiner som kunne reist en kollapset elefant. Ting som er utviklet i hemmelige bunkerser og svartelistet i 48 land. Så har vi også det vanlige: Epidural, varmt bad, klut i panna og flere piller enn du finner på et rave-party. Dessuten tilbys ofte din manns hånd som du står fritt til å knuse med all din muskelkraft. Kort og godt: Du har hele verdens smertelindring for dine føtter. 0 poeng.

Manflu: Nesespray, tørkerull og halslinser, hvorpå ingen av dem fungerer spesielt effektivt. Du tør ikke ringe fastlegen i frykt for å få kjeft, noe du sannsynligvis også ville fått. Nesesprayen kan i tillegg gjøre deg avhengig og allerede på dag 3 innser du at du har blitt litt for glad i den og må legge den til side for en stund. På samme tid innser du at halslinsene egentlig bare er godteri kamuflert med et tynt lag lakrissmakende placebo. 1 poeng.

 

7. Frynsegoder
Fødsel: Butikker gir deg gratis produkter, folk kommer innom med gaver, slektninger sender penger og ukjente folk stopper deg på gata for å gratulere og hylle barnet som om det var den neste Messias. Dessuten får du flere uker fri fra jobben og helt sikkert en fyldig blomsterbukett med et signert kort fra alle på kontoret levert på døra. 0 poeng.

Manflu: Du får spise så mange halslinser du vil, men halvveis nedi den andre posen innser du at de ikke tuller når de skriver "kan ha lakserende effekt". Du haler deg inn på do og ringer din lokale idrettsforening for å bestille en pall med dopapir. 1 poeng.

 

8. Belønning
Fødsel: Et eller flere barn. 0 poeng.

Manflu: En uggen t-skjorte vasstrukket med snørrstriper. 1 poeng.

 

9. Økonomi
Fødsel: Ikke bare dekker staten hele regningen fra sykehuset, men de begynner også gladelig å sende deg penger for din makeløse innsats. Dette vil pågå hver måned i flere år. 0 poeng.

Manflu: Du går utelukkende i minus og når du endelig blir frisk, innser du at du har svidd av et feriebudsjett på nesespray, snørrfiller, pastiller, te og den tidligere nevnte pallen med dopapir. 1 poeng.

 

10. Etterdønninger
Fødsel: Du er mor! Du har et barn i armene som vil elske deg like høyt som du elsker det for resten av livet. Ingenting er større, ingenting er vakrere. Du har begynt på et helt nytt liv og ting kunne ikke vært mer fantastisk. 0 poeng.

Manflu: Folk hvisker og tisker i gangen når du endelig kommer tilbake på jobb. Folk sier de forstår, men ingen forstår. De var ikke der og så hvilket helvete du gikk gjennom da du måtte lide deg gjennom den fjortende episoden av Ullared på rad. Du er fullt restituert og tilbake i toppform, men nå som du endelig er frisk har folk 0 sympati for det du har vært gjennom. Dessuten savner du både nesespray og Ullared. 1 poeng.

 

Konklusjon:
Det ble en overraskende tett kamp og Fødsel kjempet ridderlig, men tallenes tale er klar og med hele 9-1 i sluttresultat finnes det ingen tvil: Manflu er verst.

Så da kan vi kanskje legge den ballen død, og muligens få en smule sympati og påfyll i tekoppen neste gang vi ligger der og kjemper for livet? For husk at selv om en fødsel er en utrolig tøff prosess, så er Manflu hele ni ganger verre ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Del gjerne med andre skadelidende ;-)
* Følg Manfluhjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits