Gullkorn fra pluttemunn - Leggetid

01.09.2015 - 21:18 Kommentarer

Selv med gode leggerutiner kan det i blant være både vanskelig og tidkrevende å få barn i seng. Andre kvelder derimot...

Vi er på badet, jeg står ved vasken og gjør tannbørsten klar for kveldsskiftet. Bak meg står plutten og fikler med pysjen. Retter litt på bukselinningen, trekker litt i pysjetoppen. Jeg ser på klokka, er det kanskje litt for tidlig?

Det har vært en lang dag med både barnehage og besteforeldre og lek og pannekaker. Han ser sliten ut, men er han egentlig klar? Det gjelder å finne den perfekte balansen, ellers blir det feil. Ikke for tidlig, ikke for sent. Ikke for våken, ikke for overtrøtt.

Så er tannbørsten klar og bak meg har fiklingen opphørt. Plutten ser seg rundt, tenker seg om og retter på pysjen en siste gang. Så sier han, med ro og smil og et lite gjesp i stemmen:

- "Det kjennes som sovetid, asså"

 

 

/ Natta :-)

* Følg Pysjehjerte på Facebook *

Mer moro med maten

01.09.2015 - 10:26 Kommentarer

Mange sier man ikke skal leke med maten. Jeg er ikke nødvendigvis helt enig. Mat kan gjerne være moro :-)

/ sponset innlegg

 

Så lenge det ikke tar helt av og brødskivene står i taket, synes jeg det er helt innafor å leke litt med maten. Gjøre noe morsomt med pålegget og tulle litt rundt bordet, sånt blir det jo bare god stemning av. Og det kommer godt med når man ønsker å få litt mat i en lekelysten 3-åring som er langt under middels interessert i å sitte stille ;-)

Det er sikkert dårlig pedagogikk, men det er ikke så farlig. Alt med måte selvfølgelig, men om man har det litt moro i prosessen ser jeg ikke helt problemet. Noen dager er det langt viktigere å få i barna noe mat, for når barnehagen har fått sitt er det ikke mye energi igjen i en liten kropp, og da er det viktigere med påfyll enn pedagogikk ;-)

Og da er det selvfølgelig viktig med skikkelig påfyll av riktig type. Vi snakker ofte med pluttisen om at han må spise skikkelig mat hvis han vil bli like stor og sterk som bestefar, og da er det spesielt én ting man må spise mye av: Leverpostei! :-)

 

 

Leverpostei er sunt og godt og inneholder masse jern og næringsstoffer, og med litt agurk og en smilende paprika på, er det en sikker vinner.

Og for å kombinere det beste fra begge verdener, både moro og mat, har jeg kommet over noe veldig artig som. For det blir jo umulig å be barna om å ikke leke med maten når DENNE leverposteiboksen plutselig dukker opp på bordet! :-)

 

 

Men jeg skal love deg at det fungerte! Aldri har jeg sett plutten mer oppslukt i et måltid, som når fattern plutselig dukket opp på leverposteiboksen. Haha! Gleder meg til å se reaksjonen når han får se sitt eget ansikt på boksen! ;-)

Det er jo ikke bare moro heller, men også kjempepraktisk! Bye bye, gladpack, hello fjes :-)

Har du også lyst på et superkult og personlig leverposteilokk? Det er faktisk helt gratis og gjort på noen få sekunder!

 



Slik får du ditt ansikt på en boks med Stabburet leverpostei!

  1. Gå inn på stabburetleverpostei.no
  1. Legg inn ønsket bilde og tekst, velg stor (200 g) eller vanlig (100 g) boks.
  1. Ferdig :-)

OBS: Lokket er gratis mot at du kjøper tre bokser Stabburet leverpostei.

Lokket lager du enkelt ved å legge inn et bilde og en morsom tekst på nettsiden, men husk å kjøpe minst tre bokser Stabburet leverpostei neste gang du er på butikken. Da er du klar som et egg når lokket kommer i posten.

--> Klikk her og lag lokket nå

 

 

Ville du spist denne mannen? :-P

 

/ Stor og sterk, akkurat som bestefar

Sjekk ut Stabburet leverpostei på facebook

Åpent brev til en far som sliter

31.08.2015 - 21:21 Kommentarer

OBS: Denne teksten er veldig lang, ikke spesielt velskrevet og utilslørt ærlig. Den er kanskje ikke spesielt leservennlig, men den er helt nødvendig.

 

Hei du,

Tusen takk for mailen din.

Så leit å lese at du synes papparollen er vanskelig og at det første året ikke har gått helt som forventet så langt. Jeg vet det er vanskelig og jeg vet det er et slit, tro meg, jeg har vært der selv. Og det slo meg først da jeg fikk mailen fra deg at jeg jo faktisk aldri har fortalt noen om dette før. Jeg har kanskje snakket om hvordan ting kan gå litt i rykk og napp de første par årene, men jeg har vel egentlig aldri fortalt fullt ut hvor vanskelig jeg synes den første tiden var.

For jeg er som deg, jeg synes det var veldig tøft i starten. Selv om jeg umiddelbart følte et bånd mellom meg og min sønn, så tok det meg lang tid før jeg kom dit at jeg følte at jeg faktisk behersket rollen som far. Jeg hatet bleieskift, synes tiden hjemme gikk uutholdelig sakte og jeg slet med å finne min plass. Jeg visste jo ikke om jeg ville ha barn eller om jeg i det hele tatt ville klare å mestre oppgaven som far, og spesielt det første halvåret tvilte jeg veldig mye på meg selv.

Jeg bar på mye dårlig samvittighet og ofte trakk jeg meg unna, fremfor å trå til. Og jeg synes det var vanskelig. Følte ikke at jeg klarte å være sammen med småtten uten at tankene fløy andre steder og rastløsheten grafset meg i nakken.

Akkurat som deg så prøvde jeg, men det gikk liksom ikke. Jeg følte ikke at jeg fikk så mye tilbake og tiden hjemme kunne gå meg på nervene. Veggene krympet seg rundt meg og jeg fikk tilløp til panikk, akkurat som deg. Hadde bare lyst til å løpe fra alt, leve fritt et sted i verden der verken tid eller sted fantes, følte at jeg ikke klarte å ta på meg ansvaret jeg var blitt gitt. Følte ikke at jeg klarte å utfylle rollen som far og usikkerheten spiste meg opp fra innsiden. Det var en tid preget av mye dårlig samvittighet.

Men så, en dag skjer det noe. Kanskje bare en bitteliten ting, kanskje så liten at du ikke engang legger merke til det, men noe sier knepp, om enn veldig veldig lavt. Du føler at du mestrer noe, du får litt kontakt. Kanskje er det et blikk, kanskje er det en varm følelse i nakken. Noe er det.

Barnet ditt er bare rundt halvåret enda og selv om ingen andre sier dette, så kan jeg si det, mann til mann: Det første året er desidert det kjipeste. Selv om det er fullt av store, rørende øyeblikk, så er det også som mann et år man for det meste står i skyggen og prøver å bidra som best man kan. Men mamma tar stor plass og pappa blir ofte stående på sidelinjen. Selvfølgelig kan det bidra til å gjøre at du kanskje ikke føler det helt store for barnet enda. Ikke få panikk, det kommer. Jeg lover deg, det kommer. For meg har hver bursdag vært en milepæl. Nye ting å glede seg over, nye store skritt på ferden gjennom livet. Og for hvert skritt kommer barnet nærmere deg, pappa.

Det kan virke som det hele ligger veldig langt frem i horisonten, men din tid kommer, du må bare holde ut gjennom de kjipe periodene som føles tøffe. Jeg synes heller ikke det første året er spesielt artig, jeg tror ikke det er spesielt populært å si det, men jeg snakker rett fra levra her. Det er en tid med lite søvn, veldig mye kaos, nye rutiner, huske på ditt, huske på datt, ikke gjør det, pass på det hele døgnet gjennom. Forholdet til barnets mor er også sjeldent mer utsatt enn barnets første par leveår. Spesielt det første. Man er konstant trøtt og alt av energi og overskudd går med til den lille. Romantiske dater, helgeturer til Paris, lange middager, sexliv? Næh. Senere.

Som sagt er vårt andre barn snart 10 måneder og først nå begynner vi å komme oss opp av den første "søla". Det høres kanskje litt røft ut, men spesielt det første halvåret er jo for det meste mye arbeid for lite avkastning. Men så blir det bedre, stol på meg mann, det blir så mye bedre! Og dette vet jeg, for jeg har gått gjennom akkurat det samme som deg med førstemann, jeg vet hva som venter.

Ligge på sengekanten om kvelden og småprate og høre barnet lire av seg gullkorn som kan få deg til å tisse på deg av latter. Barn er ærlige vet du, de sier og gjør akkurat som de vil. Om de plutselig vil si "Vi er bestevenner vi, pappa" og gi deg et helhjertet smask på kinnet, så gjør de det. Og ingenting føles bedre. Spille fotball på gresset, sitte på brygga og dingle med beina mens man spiser is, spise middag og leke med maten, se på barne-tv med et barn i armkroken som holder rundt deg og veldig mye mer.

Du må bare holde ut og huske hvorfor du gjør dette. Du gjør det for å gå gjennom resten av livet hånd i hånd med et barn som ser på deg som kongen av alt. Men barnet er bare halve løsningen, ditt forhold til barnets mor er resten. Dette må fungere for at ikke hele korthuset skal rase. Jeg anbefaler faktisk at du tar et litt tøft grep her. Sett deg ned med frua og fortell henne det du har fortalt meg. Si det som det er: Du synes det er vanskelig, du føler at du sklir vekk fra barnet, at forholdet deres på sikt kan rakne og at du ikke lenger vet hva du vil. Og det river deg i hjertet. Du trenger rett og slett litt hjelp, så strekk ut en hånd og be henne om det. Kanskje viser det seg at hun har problemer du kan hjelpe henne med? Kanskje vet hun ikke hvor mye du sliter og hvor inderlig du bryr deg?

Det som er så synd er at jeg tror det er mange som har det som deg. Veldig mange. Men ikke alle ser sannheten i hvitøyet før det er for sent. Jeg kjenner at jeg faktisk er stolt av deg som mannet deg opp til å sende meg melding og be om hjelp. Det er et stort steg i riktig retning.

Men... Slik du beskriver det har frua tatt full kontroll i heimen og du har blitt dyttet ut på sidelinjen. Det har resultert i mye krangling og du føler deg maktesløs. Pssst, her skal jeg si en annen ting du sikker heller ikke leser i noen bøker: Sånn tror jeg det er for mange! Det er et eller annet som skjer oppi hodene deres som gjør dem til bestemte hønemødre med en nærmest sykelig appetitt for kontroll. Og de fôrer seg på din usikkerhet. Det er en ond sirkel som stadig gjør deg mer usikker og strammer hennes grep rundt barnet.

Jeg følte på den der selv jeg. Husker jeg etter hvert ble irritert på puppen og anså den som både syndebukk og rival for oppmerksomheten til barna, for en ammepupp er en fantastisk ting å ha, men den kaster også en lang skygge. Hvordan du best skal gå frem for å hevde din rett vet jeg dessverre ikke, til det har jeg ikke den rette kompetansen til å komme med en smørbrødliste av argumenter, men jeg vet én ting: Du vil. Ellers hadde du aldri sendt meg den meldingen og spurt om råd fra en far til en annen. Mann til mann, akkurat slik vi menn er så dårlige på. Men du gjorde det og det er jeg så glad for. Du vil og du er desperat etter å få dette til å funke, selv om det ser mørkt ut akkurat nå.

Snakk med henne, legg det frem på en rolig måte når dere begge er rolige, ikke ta det opp midt i en krangel, vent til barnet sover. Sett dere ned i sofaen og si med rolig stemme at du ønsker å snakke sammen før dere sklir for langt fra hverandre. Hvis hun ikke ønsker å møte deg med åpne armer da og prøve å komme frem til en løsning, er jeg redd problemet stikker dypere enn jeg kan hjelpe deg.

Jeg kunne selvfølgelig strødd sukker på situasjonen, men realiteten er at mange par går fra hverandre de første kritiske årene av barnets levetid, rett og slett fordi det er så tøft og belastende for forholdet. Funker ikke kommunikasjonen og samspillet er det et smertelig langt lerret å bleke. Snakk med henne, riv ned muren mellom dere og prøv å bygge den opp igjen med forståelse og kjærlighet. Fra dere begge. Ikke bare for hverandres del, men først og fremst for barnet. Barnet burde være hovedpersonen i livet deres nå.

Her i huset har vi egentlig bare bestemt oss for at de første par årene nå så fungerer vi som et team og vår jobb er å holde sammen og få barna opp og stå. Kall det en jobb. Det er ikke spesielt romantisk kanskje, men dette er ikke tiden for romantikk, ikke for vår del i hvert fall. Å lykkes med å oppdra barn er langt viktigere og gjør mye mer for hjertet enn en koselig middag i ny og ne. Når man står sammen i hverdagen og får ting til å gli, får man mer enn nok kjærlighet ut av hverdagsromantikken og finner kjærlighet i det.

Dette vil jo selvfølgelig ikke være likt for alle, men la oss i hvert fall starte der. Ikke ha så høye ambisjoner for livet utenfor husets fire vegger for en liten stund, så tror jeg ting vil falle fortere på plass. Like greit å akseptere at man setter alt annet på pause en liten stund, så kan man heller glede seg til alt man kan gjøre senere og ta med barna på. Jeg skal love deg at en dagstur i en ny by med en 2-åring på slep er som å være på jungelsafari. Å få være med et lite barn som blir helt fra seg av begeistring første gang han ser en trikk, er for meg langt mer givende enn å ta bilder av en gorilla i et tre. Sånt kan man gjøre senere ;-)

Jeg skriver dette lange svaret til deg fordi jeg har tro på deg. Ikke bare deg, men alle landets fedre som er som deg. Kastet ut i en situasjon du ikke helt har kontroll på og som plutselig befinner deg kastet ut på livets sidelinje, fortumlet og usikker, famlende etter svar.

Skulle ønsker jeg kunne avsluttet med en slags cheezy Paulo Coelho-moral om at "Svaret er inni deg", "Livet er veien og kjærligheten er stien du går på" eller noe i den retningen, men jeg har nok ikke det dessverre. Jeg har ingen mirakelkur som vil fikse forholdet ditt til din kjæreste og ditt nyfødte barn på et blunk. Jeg vet bare at jeg har gått opp denne løypa før og jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Og for meg har det bare blitt bedre og bedre for hver eneste dag, men det er tøft til tider. Kjempetøft, på grensen til bristepunktet. Men det blir bedre, tro meg, det blir så utrolig mye bedre. Og jeg er så glad for at du viser at du er villig til å kjempe for dette, for ingenting er viktigere, ingenting er mer givende. Jeg er ingen troende mann og jeg er ikke så opphengt i tro, men om det finnes en mening med livet så må det være å kunne gå gjennom livet hånd i hånd med ens eget barn, for ingenting føles viktigere, bedre eller mer givende. Bare hold ut, du kommer dit en dag.

Det ble jo ikke så verst moral likevel.

Lykke til, pappa.

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Søndag VS mandag

31.08.2015 - 11:35 Kommentarer

Noen dager er det nesten ikke til å tro hvor mye forskjell 24 timer kan gjøre...

I går var en sånn dag. Du vet, en av de dagene man våkner opp til smil overalt og sangfugler i hjertet. Da vi gikk ut på vår første trilletur og rullet over grusen, var vi den eneste lyden på kloden. Vinden sov og den eneste som holdt oss med selskap var solen som søvnig sendte stråler av glede ned på oss. Det ble faktisk såpass kvalmende perfekt at jeg halvveis på runden måtte stoppe opp, ta et dypt åndedrag, lukke øynene og bare nyte perfeksjonen i øyeblikket.

 

Godt å levva, si! :)

 

Ikke en nabo var våken og verden sto stille. Foruten den beroligende summingen av et fly som hadde våknet i det fjerne og det hjertevarmende trallet fra en fugl i nærheten, var det ingenting annet. Bare lillesnuppa, meg, Teo og øyeblikket. Et sånt øyeblikk der man tenker: "Dæven steike, det er godt å leve!"

Da vi kom hjem fra trilleturen nøt vi en frokost så harmonisk og fin at den ble til innlegget: Kaffe, mat og kjærlighet. En perfekt morgen i ordets rette forstand.

 

Lykke <3

 

Spol 24 timer frem i tid...

Mandag.

Våknet opp grytidlig i dag av at noen gråt. Vet ikke helt hvem det var. Kan ha vært meg.

Ytterligere detaljer om morgenen er egentlig overflødig, for dette bildet knipset på vei til barnehagen i dag sier egentlig mer enn nok og danner på mange måter et veldig godt bilde på hvordan en typisk mandagsmorgen oppfører seg...

 

 

/ Nå skal det bli godt med kaffe! ;-)

* Følg Søndagshjerte på Facebook *

Endelig tid til middag!

30.08.2015 - 21:36 Kommentarer

Like greit å innrømme det først som sist: Middag midt i uka med to barn rundt beina er helt balle. Men nå har vi endelig funnet en løsning!

/ sponset innlegg

Yum!

 

Før vi fikk barn disket jeg ofte opp eksotiske middager med ingredienser jeg knapt nok kjente navnet på. Men det var før. Nå føles det som om vi kjører spagetti med kjøttdeig annenhver dag.

Man har liksom verken tid, lyst eller gidd til å kokkelere når plutten kommer hjem fra barnehagen og ulvetimen slår til for fullt. Ulvetimen? Jo, det er den tiden mellom barnehage og middag når alle i familien er sultne, slitne og varierende grader av drittlei.

Det verste er når man bommer helt med planleggingen og plutselig står i butikken med et barn tomt for energi, et hode tomt for ideer og en mage tom for tålmodighet. Da går det gjerne en kule varmt og man kommer svett og irritert inn døra hjemme med en frossenpizza under armen. Eller spagetti. Igjen.

Jeg liker jo å tro at vi spiser variert, men når jeg ser for meg en vanlig uke ser jeg jo at det er overraskende mye kjøttdeig og skuffende lite variasjon. Blir ikke mange vaktelegg og tapirlår, for å si det sånn.

Men den siste uka har vi endelig hatt en helt eksepsjonelt bra matuke! Vi har laget utsøkt mat, vært i rute med tiden, spist variert og senket skuldrene minst 6-8 hakk. Vi har prøvd mange nye retter og mumset godt hver eneste dag.

For vi har endelig tatt steget og prøvd Adams Matkasse, og jeg er så glad, for det har rett og slett bare vært helt fantastisk!

 

Julaften én gang i uka - også jeg som elsker harde pakker!

 

Wiii, så mye godt!

 


Og dette + mer lå på lur i fruktkassen. Me gusta!

 

Adams Matkasse har fire ulike varianter å velge mellom: Originalkassen, Barnekassen, Ekspresskassen og Fri-for-kassen. Maten kommer levert på døra, ferdig satt sammen i smakfulle kombinasjoner, pakket og klart sammen med et oppskriftshefte, for å gjøre hverdagen litt enklere, mindre stressende, mer variert og smaksrik.

Man kan velge å få mat for 3 eller 5 dager, så styrer man showet selv de resterende dagene til å lage taco eller pinnekjøtt eller hva enn hjertet måtte begjære.

Vi gikk for Barnekassen med en meny satt sammen for å passe både store og små, og det har vært en klokkeren innertier! Vi har kost oss med kyllingspyd, kremet stroganoff, fiskeburger og mye mer. Allerede første dagen skjønte vi at dette var en god idé, da lillesnuppa mumset laks i karrisaus til den store gullmedaljen.

 

Med gode råvarer er mye gjort :-)

 

Middag in the making!

 

Jeg har alltid tenkt at dette kan virke dyrt, men jeg har jo helt glemt å tenke på alt en slik løsning gjør for oss. Den sparer oss for turer i butikken, færre poser å drasse på, mindre tid til å planlegge middager (som er det verste jeg vet), samt at den gir oss mer variert kost og spennende nye retter. Maten kommer ferdig levert sammen med oppskriftshefte. Raskt, enkelt, genialt.

Og her kommer et kjempetips! Vi valgte en kasse ment for 4 personer selv om vi bare er 2 personer og en plutt. Det koster ikke så veldig mye mer, men gir oss mer enn nok mat til at 5 middager plutselig ble til 5 middager OG 5 lunsjer! Vipps har man 10 supre måltider til prisen av 5. Ka-ching!

 

Høres ut som en jæskla bra deal, spørru meg.

 

Vi har testet Adams Matkasse i en ukes tid nå og jeg må bare si at jeg ELSKER det! Jeg kommer garantert til å fortsette å bestille matkasser, for til nå har vi jo bare prøvd barnekassen og jeg er spent på hva som venter i Originalkassen, Ekspresskassen og Fri-for-kassen.

Så hvis du er som meg og har gått lenge og vurdert om du skal prøve dette eller ikke, er dette tiden å slå til. Jeg holder en knapp på at Adam kommer til å overgå dine forventninger og gjøre deg både mett, glad og overbevist. Det ble i hvert fall vi!

Og her skal du få en knallbra deal for å hjelpe deg med beslutningen ;-)

 

Klappet og klart med råvarer og oppskrift - let´s do this!

 

Høstkampanje - 25 % rabatt OG gratis fruktkasse!

Akkurat nå får du 25 % rabatt på din første levering og en gratis fruktkasse med 4-5 kg frukt ved andre levering, når du bestiller Adams Matkasse via linken under. Gjør hverdagen lettere, mindre stressende og mer smakfull - prøv Adams Matkasse :-)

--> Bestill høstpakken fra Adams Matkasse!

 

Hamburger er jo aldri feil til 3 / 33-åringer ;-)

 

P.S. Kunne du tenkt deg å være med i trekningen om en gratis matkasse + fruktkasse? Følg @adamsmatkasse på Instagram og legg igjen en kommentar med "#adamsmatkasse" på deres siste bilde, så er du med i konkurransen! :-)

/ Mer smak, mindre stress - Peter likes this

Les mer på Adams Matkasse

Kaffe, mat og kjærlighet

30.08.2015 - 11:35 Kommentarer

I dag hadde jeg endelig gleden av å dra på romantisk date med en helt ny dame :-)

Jeg skjønte det tidlig, som om det lå litt i luften. Roen i rommet, stemningen rundt bordet - dette kom til å bli bra. Mens vi satt der og småpratet ble jeg sittende og tenke, drømme meg vekk i kosen.

 

Jeg ser på deg, du ser på meg.

Jeg smiler med hjertet og du smiler tilbake.

Vi vet det begge - det er kjærlighet det her.

 

Og det er da du vet at du er på en bra date. Når alt går bedre enn forventet. Maten er god, kaffen er varm og stemningen står i taket. Praten flyter, blikkene veksles og magen fylles av sommerfugler.

Det begynner å bli noen år siden jeg var på min forrige date med en dame, men denne skriver seg rett inn i historiebøkene som en av de beste.

Og da Christina kom tassende ned en drøy times tid senere hadde vi hatt vår beste frokost noensinne.

Bare lillesnupp og meg :-)

 


Mums og mys.

 

Tittei! :-)

 

/ Takk for maten <3

* Følg Frokosthjerte på Facebook *

Bonuspoeng fra svigerfar

29.08.2015 - 15:13 Kommentarer

Endelig har jeg kommet opp med en genial plan for å score store bonuspoeng hos svigerfattern!

 

Én stor lykkelig familie, der har du oss. Snart.

 

Jeg og svigers har et godt forhold. Jeg er nok ikke så strukturert og ryddig en fyr som de hadde håpet på for sin eldste datter, men jeg er okei. Klarer å ta meg på sokkene om morgenen og en ganske ålreit far. Jeg ler alltid av vitsene deres og tar på meg skjorte i fine lag, men på de tekniske ferdighetene scorer jeg lavt.

Jeg kan fylle på bensin på både bil, båt og gressklipper, men der stopper det. Om noe går galt er jeg ute og sykler. Og det faktum at jeg knapt nok klarer å skifte dekk på bilen uten å ødelegge noe tror jeg irriterer svigerfattern en smule, for han er en skikkelig manns mann kan snekre sammen en bil av skrapmetall og gaffateip om han vil.

 

Tennplugger? Kjølevæske? Viftereim? Snakk norsk, mann!

 

Men nå har jeg endelig kommet opp med en genial plan for å score store bonuspoeng hos svigerfattern! For selv om jeg er født med ti klønete venstretomler så har jeg jo barn! Og for dem er det fortsatt håp, for den som tidlig krøkes og alt det der.. Så nå har jeg lastet ned en helt genial app på nettbrettet og sørget for å gjøre den til pluttens favoritt. Og hva går den ut på, mon tro? Å være bilmekaniker!

 

Auto repair - spillet for små bilmekanikere :-)

Hele spillet går ut på at man jobber på et bilverksted og gjennom en rekke spennende, varierte, fargerike og morsomme oppgaver får man skrudd og mekket på fire ulike biler til alle er i tipp topp stand. Og plutten elsker det! Han skifter dekk på og skrur fast muttere, bytter eksosanlegg, reparerer slanger, bytter ut motorblokka, skifter olje og mye mye mer. Alt med et gedigent smil om munnen. Han digger det(!) og i kulissene kan jeg se konturene av et svigershjerte som smelter.

 

 


3,5 år gammel og allerede kan han langt mer om bilmekking enn far sin. Og ikke bare det, men jeg har passet på å snakke i store, oppjagede ord om garasjen til onkel der vi kan løfte bilen til bestefar helt opp til taket og se hvordan den ser ut på undersiden. Hver gang gjør han store øyne og setter opp et uttrykk som tydelig uttrykker "Er det virkelig mulig?".

Og nå har jeg holdt på med dette en liten stund, snakket varmt om garasjen, fått ham til å øve seg på spillet og lære seg navn på ting jeg knapt nok kan selv. Og alt dette skal endelig kulminere i at han senere i dag egenhendig spør svigerfattern om ikke de to kan ta en tur i garasjen og mekke litt på bilen til beste.

Hvis ikke DET tar meg rett til bonuspoenghimmelen kan jeg like gjerne gi opp hele greia og gifte meg med frua i smug, for da kommer jeg aldri til å få hans velsignelse ;-)

 

Her må jeg nok ta en titt under panseret. Dette kan bli dyrt.

 

P.S. Trenger du også bonuspoeng fra svigerfar? Last ned auto repair og la sankingen begynne ;-) (ikke sponset)

/ En dag vil alt dette bli ditt, kjære svigersønn.

* Følg Svigershjerte på Facebook *

Idiotens klagesang

28.08.2015 - 21:15 Kommentarer

Jeg ser ned på deg der du ligger så fredelig og stille på armen min. Det skal du ha, til å være så liten og søt er du fryktelig tung.

Jeg kjenner det begynner å verke i armen. Ingen fare, dette er ikke min første kveld på vakt, pappa kan gå slik i lange tider. Men så plutselig, endelig sovner du.

Hvor lenge har vi gått slik, runde på runde inne i det mørke soverommet der alt er grått? Hvor mange runder ble det i kveld? Etter at vi flyttet litt på sengen din tar det meg 33 skritt å komme rundt. Et halvt minutt på runden, hvor mange runder ble det i kveld? 20? 50? 100? Hvor mange ganger irriterte jeg meg over den ene planken som knirker så infernalsk? Umulig å gå rundt, og knirket blir bare verre for hver gang. Kanskje er det bare i mitt hode. Men samme kan det være, nå sover du og alt er bra. God natt, min skatt.

Jeg skal akkurat til å legge deg fra meg, ned på sengen, ned for kvelden, men så ser jeg på deg igjen. På den søte lille nesa som sender luften ut på sin vante ferd i rommet, munnen som beveger seg bare bittelitt og det dunete håret som vaier i vinden når jeg fører deg med meg i en rolig vals for to. Jeg skal akkurat til å legge deg fra meg og takke for i dag, men så kommer jeg på noe. Bare en siste lille ting før vi pakker sammen for i dag. Et lite kyss på nesa.

Jeg klarer ikke takke nei. Jeg lener meg inn og susser deg varsomt på den myke lille nesetippen. Du kvekker til og bråvåkner. Slår øynene opp, våken og klar, like lite trøtt som en stor kopp kaffe. Du ser på meg, jeg ser på deg, jeg ser på meg selv i refleksjonen fra vinduet.

Idiot.

På´n igjen.

Hodet inn i armkroken, beina sånn og kroppen sånn. Bra.

I det jeg går over den knirkete planken for femtende gang på runde nummer to kan jeg ikke annet enn å fordømme min egen dumhet. At jeg ikke kunne vente bare et lite sekund til, bare så du hadde sovnet skikkelig. Men samtidig, hvem er det jeg prøver å lure. Et lite nurk som sover trygt i armene dine med et smil om munnen som får hjertet ditt til å galoppere. Jeg var sjanseløs

Og jeg ville gladelig gjort det igjen.

Men armen min holder på å falle av.

Seriøst, vi må få fikset den planken.

 

 

/ Runde på runde for kjærligheten

* Følg Nattahjerte på Facebook *

Ull på kropp er topp

28.08.2015 - 11:48 Kommentarer

Ull altså, for et makaløst materiale!

/sponset innlegg

Hmm, sjiraffen passer på sjiraffplassen? Meget interessant.

 

Christina har alltid mast noe vakent om at vi må kjøpe ullundertøy til barna. Jeg har alltid vært litt sånn "Jada masa, de har jo klær". Ull, fleece, polyester eller bomull - det er jo samme ulla uansett. Har jeg tenkt. Viser seg jo at det  ikke stemmer i det hele tatt, og det er kanskje sånt man virkelig innser først etter at man har fått barn.

Eller hvis man drar på fisketur i villmarken da, og tenker at klær er klær og dropper å ta med skikkelig superundertøy i ull... Om jeg har gjort det? Ja. Om jeg kommer til å gjøre det igjen? Nei. Skikkelig nei.

For ull må jo være tidenes mest geniale materiale? Varmt om vinteren, kaldt om sommeren, frakter fuktighet vekk fra kroppen, sørger for naturlig ventilasjon og regulering av kroppstemperaturen. Sauene har virkelig forstått det!

 

... også prompa nordmannen og da stakk grisen!

 

Og ikke bare det, men ull brenner ikke spesielt bra og er derfor mye bedre å kle på små kropper enn mye annet. Dessuten er det myyykt og godt på kroppen. Og for oss med småttiser er det dessuten kjempepraktisk at ullundertøy funker akkurat like bra som komfortable klær for lek og moro, som myk og deilig pysj. Ull er dessuten veldig fleksibelt, samtidig som det har både selvrensende og bakteriehemmende egenskaper. Og det er relativt enkelt å holde rent. Og glemte jeg å si mykt og deilig?

Og nå som vi er på vei inn i vinterhalvåret, med høst og regn og snø og kulde, kan det være greit å fylle skapene med ullundertøy til barna, slik at de er godt forberedt på alt som kommer.

 

Okei brodern, klar for å spille høl i huet på fattern?


Det er ulla si, det!

 

Pierre Robert har nå lansert en hel kolleksjon fantastisk ullundertøy til barn. Klærne er laget av 100 % myk, mulesingfri* merinoull som ikke klør. Klærne kommer i kule farger og føles myke og lette på huden. Kolleksjonen inneholder longs, langermede trøyer, tubehals, luer, sokker og mye mer. Kort og godt alt du trenger for å dekke barnas ullbehov!

Pierre Roberts ulltrøye til barn fikk faktisk terningkast seks, kom best ut på alle parametere og ble kåret til Best i Test i Foreldre og Barns store ulltest i nr. 10 (2014).

Tøyet er selvfølgelig tynt nok til å kunne brukes under andre plagg og passer både for bruk  og innendørs og utendørs. Ulltrøye og longs passer dermed like godt under regntøy på plaskete dager i barnehagen, som myk og god pysj på tampen av en lang dag.

Høstens kolleksjon av ullundertøy fra Pierre Roberts er nå tilgjengelig i dagligvarebutikker over hele landet eller på: pierrerobert.no.

 

Først litt spill, så den famøse bæsjeboka - sånn gjør vi det når fattern får bestemme.

 

Vinn ullundertøy til barn fra Pierre Robert!

Kunne du tenkt deg å vinne et par ullundertøyplagg til barna?

Stikk innom Pierre Roberts facebook-side og delta i konkurransen om 2 sett ullundertøy til barn! Svar på et par raske spørsmål, så er du med i trekningen :-)

--> Delta i konkurransen her!

 Se hele kolleksjonen på pierrerobert.no.

 

* Pierre Robert Group (PRG) tolerer ikke uetisk og inhuman behandling av dyr. Alle leverandører forplikter seg til å overholde PRGs etiske retningslinjer, som inkluderer krav til godt dyrehold. Kravene til dyrevelferd omfatter gårdsdrift, transport av dyr, sikkerhet, bærekraftig generell velferd og mulesing. Mulesing er et smertefullt inngrep som skal forhindre at fluelarver setter seg i huden på merinosauen. Metoden er mye brukt i Australia. Infeksjoner som følge av fluelarver er livstruende og forårsaker store smerter for dyret, men det finnes alternative metoder for å unngå angrep. Pierre Robert Group kjøper kun sertifisert mulesingfri merinoull, eller ull fra land som ikke praktiserer mulesing. Alle ullplagg fra Pierre Robert er merket med opprinnelsesland for ullen, samt at ullen er produsert uten bruk av mulesing.

/ Lykke til og husk: Ull er gull!

Les mer, se hele kolleksjonen og bestill

Gullkorn fra pluttemunn - Mobiltelefon

27.08.2015 - 22:11 Kommentarer

Med en 3-åring i hus er et sjarmerende lite gullkorn heldigvis aldri langt unna :-)

 

 

Vi sitter rett opp og ned på stuegulvet og leker. Han med en radiostyrt bil, jeg med litt forskjellig. En falsk hundebæsj, noen alfabetkort, en artig prompepute.

Plutselig slår det meg at det er lenge siden jeg har sjekket telefonen. Hvor er den egentlig? Jeg venter på et par viktige mailer og det kan være greit å vite hvor den er.

Problemet er at jeg har skrudd den av og nå er den borte. Ikke ligger den på noen av sine faste plasser heller. Lommeboka fant jeg akkurat i kjøleskapet, så noe sier meg at noen kanskje kan vite hvor telefonen til pappa er, men han er stille som en østers.

Full av frustrasjon og uviten snakker jeg høyt for meg selv:

- "Hvor kan mobiltelefonen være? Jeg vet ikke hvor den er."

Plutten, som sitter og mekker litt på den radiostyrte bilen i hjørnet, svarer med en overraskende selvfølgelighet i stemmen:

- "Den ligger jo under vogna."

Hva? Jeg spretter ut i gangen og sjekker under vogna. Ingen telefon. Jeg kommer tilbake og setter meg på gulvet.

- "Hvor kan den mobiltelefonen være da?" gjentar jeg oppgitt.

- "Men.. den ligger jo under vogna?" gjentar han, litt spørrende.

- "Njææ" svarer jeg. "Jeg har allerede sjekket der, skjønner du. Den lå ikke der heller."

Til hvilket han svarer, med en stemme som er både rolig og resignert:

- "Okei.. Da vet ikke jeg hvor den er heller."

 

Så tenker han seg om en liten stund før han svarer ut i løse luften, uten så mye som å se på meg engang, med en stemme som er full av medfølende empati og en slags faderlig viten:

- "Det er sånn det er i blant det, pappa."

 

Og vipps så var det ikke så farlig med den telefonen likevel.. #smelt

 

 

/ P.S. Den lå i garasjen ;-)

* Følg Rotehjerte på Facebook *

Leker som bråker til ørene klikker

27.08.2015 - 11:20 Kommentarer

Hva er greia? Går det ikke an å ha litt fornuft i nøtta når man lager leker med lyd? de på død og liv lage leker som kan sprenge trommehinnene til et helt nabolag?

Slik som denne synthesizer-greia...

De som lagde denne synes ikke det var noe poeng med en volumknapp. Nei da, så.. Takk for den. Også så fint den spiller a gitt!

Kunne den ikke i hvert fall bare produsert vanlige lyder? Hvorfor må den henge seg opp hver gang man ser på den og vræle som 78 katter på swingerstreff?!

Æh, bedøm selv, kanskje er det bare jeg som har blitt gammel og sær.

Snurr film.

 

 

/ Seriøst Kina - søksmål er på vei

* Følg Trommehinnehjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits