Dagens anbefaling: Boktips

27.07.2015 - 21:25 Kommentarer

I dag skal jeg komme med noe så sjeldent som en bokanbefaling!

 

 

Ikke fordi jeg ikke leser bøker så ofte, for jeg elsker å lese, men etter at jeg ble fattern har det gått heller sakte på bokfronten.

Jeg begynner på en bok med ungdommelig entusiasme og overmot, og i starten går det som en drøm, men så kommer det en periode med trøtte kvelder og vipper meg av pinnen og plutselig er boka glemt. Dager blir til uker og vipps er jeg helt ute av historien og må starte forfra igjen.

Men nå har jeg endelig lest ferdig en bok og det i seg selv er en stor stjerne i boka bare der!

... eller okei da, for å være dønn ærlig, så har jeg fortsatt et par sider igjen, men det er akkurat det som er så fantastisk med denne boka. Det er ikke så farlig hvordan den ender, for den er så utrolig velskrevet og gnistrende godt fortalt at jeg stortrives med hver eneste side uansett.

Jeg vet ikke hvor mye jeg skal si om selve handlingen annet enn at det er en roman om to ulike menneskers skjebner under andre verdenskrig og hvordan deres liv krysser veier.

Men tross den spennende historien er det faktisk språket som først og fremst fanger meg. Mang en gang har jeg lest noe så fantastisk godt skrevet at jeg har måttet legge ned boka og bare smatte på setningen som en karamell.

"Alt lyset vi ikke ser" er noe så sjeldent som en bok så velskrevet at språket i seg nesten overskygger handlingen. Og det er i sann en sjelden perle, spesielt i en bok der handlingen er utrolig spennende, velkomponert og interessant. Og dette er bare den norske oversettelsen! Jeg tør nesten ikke tenke meg hvor godt denne må sitte på originalspråket.

Så hvis du ønsker deg en velskrevet, spennende og knallgod bok å gå inn i sensommeren med - dette er boken for deg.

 

Fisk frem noe godt fra godteskapet og kos deg!

 

P.S. Bak på boken står det samlet en drøss med sitater og innsalgsargumenter fra anmeldere verden over, men egentlig hadde det holdt om de bare skrev dette:

"Så god at selv en sliten småbarnsfar har lest den ferdig!"

 

/ God lesning :-)

* Følg Bokhjerte på Facebook *

Den følelsen - bleieskift

26.07.2015 - 21:02 Kommentarer

Den følelsen...

Når du har gått rundt i 30 år og gruet deg til bleieskift.

Og så plutselig en dag er det over.

Og du merker at du savner det.

Jaggu godt vi har to <3

 

Mine to fininger

 

/ Bleieskift er kosestund

P.S. Hadde jeg for fem år siden hørt meg selv kalle bleieskift for kosestund ville jeg revet av meg ørene. Rart hvordan livet forandrer seg. Rart og fantastisk :-)

* Følg Bleiehjerte på Facebook *

Når hytta krymper

26.07.2015 - 13:18 Kommentarer

Noen dager ...

Du våkner opp til regn. Kjempemasse regn. Og med hver dråpe faller taket. En liten millimeter av gangen.

Veggene står spent i en nådeløs tvinge og presses stadig nærmere. Litt og litt hver eneste time. Luften blir så tykk at den kan kuttes med kniv. Alt krymper til en klaustrofobisk liten ball og verden holder ballen i et jerngrep.

Kabalen går ikke opp og du blir sittende i vinduskarmen og stirre nitrist og tomt ut på livet...

 

Livet... så mye regn.

 

Og kabalen bare: "Føkk ju".

 

I sånne stunder er det lett å få fnatt og aller helst vil man bare hoppe opp av stolen og stange hodet i veggen.

På sånne dager er det egentlig bare å fortest mulig dra i nødbremsen, komme seg opp og ut så fort som mulig, før huset knuser deg flat. Ta en kjøretur, gå ut med bikkja eller bare løp rett ut i skogen om du må. Bare kom deg ut før livet tar livet av deg.

I dag ble det en joggetur på oss gutta på hytta, regnvær og kuling ingen hindring. Og det var så fantastisk deilig! Luften ble lett og fin, og kroppen spratt som en fjellgeit selv med ørten kilo regnvann i klærne.

 

 

Brått var det som om hytta poppet ut igjen og livet var tilbake ved normalen.

Vel, nesten da, for på dager som dette gjør livet alt det kan for å holde deg igjen. Så når man først tar til motmæle og kommer seg ut på joggetur, kan du banne på at noe sånt som dette skjer. Og det skjedde. Etter to minutter. Selvfølgelig.

 

Å jammen så deilig da! Så kjempedeilig atte! #sokkehelvete

 

Why..?

 

Men det er akkurat da man bare skal gi en finger til dagen og løpe videre, for når hytta krymper er det bedre å løpe med en sokkeball i skoen enn å sitte inne til alt raser sammen ;-)

 

/ God sønda´n!

* Følg Sokkehelvetehjerte på Facebook *

Småbarnslivet i et nøtteskall

25.07.2015 - 19:48 Kommentarer

- "Den SKAL vi se på kino når den kommer!" sa jeg til frua, med kraftig, mørk og bestemt stemme. Overraskende bestemt faktisk. Men jeg mente det virkelig.

Det er så sjeldent vi drar på kino bare hun og jeg, og noen ganger må man bare bruke pappastemmen for å forsikre seg om at det blir som pappa vil. Og denne gangen gjaldt det en film jeg virkelig ønsket å se. Så snart den kom til Norge. På kino.

Det er noe spesielt med kino, og denne ville jeg se i kjempestort format med kjempehøy lyd og kjempemasse baconsnacks. Allerede før billettene var bestilt begynte jeg å glede meg mye. Kjempemye.

Og i dag så jeg den!

... til salgs.

... på DVD.

... på Rema 1000.

 

Å ja...

 

Og jeg bare...

 

/ Småbarnslivet

* Følg Filmhjerte på Facebook *

Sangkrise, trenger hjelp!

24.07.2015 - 21:11 Kommentarer

Jeg blir gæren!

De blir gærne!

Alle blir gærne!!

Og nå trenger vi akutt sanghjelp her på hytta før vi går helt fra forstanden!

Du vet når du går og nynner på en sang som du ikke husker navnet på? Vel, nå er vi fire stykker samlet på hytta og alle går og nynner på den samme sangen og INGEN husker hva den heter!

Ikke husker vi noe av teksten heller, så vi får ikke googlet oss frem til noe fornuftig.

Ikke er vi heller i nærheten av å vite hva sangen heter.

Derfor trenger vi hjelp fra DEG! Kan du hjelpe oss?

 



Her er det vi vet så langt:

Det var en skikkelig stor sommersang for noen år siden.

Stian Blipp sa visstnok i et tv-intervju at det var hans ultimate sommersang.

Vi tror muligens at den kan ha vært på en samle-cd med sommermusikk en gang i tiden.

... og vi tror at den kan ha spansk tekst.

Og siden vi har så utrolig lite å by på, skal jeg "bjuda på" og gjøre det kanskje aller kleineste jeg kan tenke meg:

Nynne etter hukommelsen.

Så, Peter, take it away:

 

 

Så please please me: Hvis du vet hva denne sangen heter, sleng igjen en linje og jeg vil være deg evig takknemlig :-)

/ Syng med den stemmen du har ;-)

* Følg Nynnehjerte på Facebook *

Min natt med Tone Damli

23.07.2015 - 20:16 Kommentarer

Det er så rart når man møter kjendiser man har sett på tv så utrolig mange ganger. Hjertet dunker litt hardere og man begynner automatisk å stamme. Plutselig blir man usikker på hva man heter og svett i håndflatene.

Sånn var det da jeg plutselig møtte på Tone Damli i natt. Så pen og samtidig så utrolig hyggelig. Jeg prøvde å late som ingenting, men inni meg hamret hjertet. Starstruck nå.

Hun tok meg inn til sitt rom på hotellet, ikke for noe snuskebusiness eller noe, bare for å prate tror jeg, men uansett kjente jeg noe presse på brystet. En merkelig følelse jeg ikke har kjent på lenge. Var det den uvanlige situasjonen eller var det kanskje kjendiseffekten? Eller var det kanskje... kjærlighet?

 

 

Midt i en setning stoppet vi begge opp og ble stående stumt og se på hverandre. Og jeg kjente presset i brystet hardere enn før og jeg visste at det var noe spesielt. Så plutselig skjedde det noe rart.

Helt uten forvarsel begynte jeg å skli ut av rommet og Tone ble mindre tydelig mens presset på brystet ble større. Jeg ble dratt opp og ut av taket og vipps så var hun borte. Presset på brystet var der fortsatt. Var det kanskje kjærlighet?

Så åpnet jeg forsiktig øynene og hun var borte. Alt jeg så var to langstrakte pysjebein som lå diagonalt over dobbeltsenga. I puteenden av den andre madrassen lå et bustete lite pluttehode og smattet søtt i søvne, på min banehalvdel av senga lå føttene. Begge to godt plantet rett i brystkassa til pappa.

Jeg så på den lille gutten der han lå så fredelig og vakker mens han pustet beroligende og harmonisk. Og jeg skjønte at jeg til dels var sanndrømt. Presset på brystet fra ti myke små pluttetotter var så definitivt kjærlighet.

 

Myke, små pluttetotter <3

 

/ Sorry Tone

* Følg Pluttehjerte på Facebook *

Gjesteinnlegg: Når et pappahjerte slutter å slå

22.07.2015 - 20:52 Kommentarer

Jeg har aldri latt andre enn frua skrive gjesteinnlegg på bloggen, men da jeg leste denne teksten rørte den meg langt inn i hjerterota og jeg innså med en gang at det var på høy tid med et unntak..

 

* Gjesteinnlegg av Mari *

Du ringte meg torsdag 11. juni, mens var jeg på jobb. Jeg svarte ikke, så du sendte meg en SMS;

"Hei jenta mi! Kan du ringe meg? Her er alt bra. Paps". Du visste at du måtte forsikre meg om at alt var bra, for du ringte meg ikke så ofte. Så fort jeg var ferdig på jobb ringte jeg opp igjen, og du skulle bare spørre om noe med hytta.

- "Snakker DU med Mari?" hørte jeg mamma si i bakgrunnen, halvveis spørrende, halvveis bebreidende. For det var alltid mamma jeg ringte på vei hjem fra jobb. Ikke deg. Ikke pappa.

Mamma og jeg skravler om alt og ingenting - det ble for kjedelig for deg. Men denne dagen ringte jeg deg, og vi skravla. Jeg fortalte om jobben, og planene for helga, du fortalte om hytta - der du og mamma var da, som så ofte. Hytta. Vårt fristed og paradis. Der vi alle tre fikk ro - selv om du bråkte fra tidlig morgen med sag, hammer, kvistkvern, eller øks. Alltid et prosjekt eller tre på gang.

Fredag 12. juni. 40 minutter igjen av skoledagen. Bare noen timer til sommerfest med gode kollegaer. Kjolen hang klar, og jeg skulle bare kose meg hele helga.
Det banket på klasserommet, og en av kollegaene kom inn.

- "Kan du gå til rommet ved siden av, det er noen som må snakke med deg", sa ho. Der satt svigerinna mi. Ansiktsuttrykket hennes glemmer jeg aldri.

- "Hva har skjedd?" sa jeg.

- "Pappan din er ikke mer, Mari".

Svart.

Pappan min. Den trygge, gode, snille pappan min!

 

 

Hjertet ditt stoppet, og ingen klarte å få det til å slå igjen. Ikke mamma, ikke ambulansepersonellet, ikke legen. Det hadde ikke flere slag igjen. Pappahjertet ditt.

Surrealistisk, urettferdig og utenkelig. Ikke pappan MIN. Jeg er snart 30, men like fullt veslejenta di.

Det er så mye som blir annerledes, feil og vondt. Mamman min blir alene. Alene i huset, alene om beslutninger, alene i hverdagen. Alle planene blir avlyst, omgjort og endret. Én billett for mye til sommershow. Hvem skal sitte på pappas plass ved spisebordet? Hvem skal grille? Hvem skal fyre i hytta en kald vintermorgen? Hvem skal sette fram søppeldunkene og hvem skal klippe gress?

Hvem skal jeg ringe når jeg trenger råd? Hvem skal gi meg et kyss på kinnet når jeg kommer hjem på helgebesøk? Hvem skal være med meg å overtale mamma til å finne på sprell?

Hvem skal være tryggheten vår nå?

 

 

Torsdag 25. juni. 13 dager siden pappahjertet sluttet å slå. Dagen etter begravelsen. Tom i hodet, kvalm og sliten.

Telefonen ringer.

- "Jeg vet du sikkert tenker at du ikke orker, og at det blir helt feil nå, men jeg kommer oppover i kveld, og så drar vi på konserten med Kurt, sånn som vi planla i mai ? OK?".

- "Bare dra!" sa mamma.

- "Dit skal du! Du må leve livet ditt, sånn du alltid har gjort", sa mormor.

En kjent og god, gammel sang ble som ny.

 

 

/ Takk for en sår og vakker tekst, og håper dette innlegget kan gi deg styrke i sorgen, Mari.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si enn kondolerer og lykke til videre i tiden fremover <3

Stor klem fra Peter.

Når det regner på hytta..

21.07.2015 - 15:04 Kommentarer

Det er vel ingen hemmelighet at en norsk sommer innebærer norske mengder med regn. Som gjerne kan bli litt.

Og når sommeren lukker bøkene for en dag på stranda, gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen og finne på artige innendørsaktiviteter.

Heldigvis byr hytta på en drøss av muligheter for innendørsaktiviteter på en regnværsdag: Bla i gamle fotoalbum, perle, spille kort og brettspill.

 

Fattern fisker etter bonuspoeng for kreativitet ;)



Og mens fattern skriver "tiss", bruker plutten tiden på å lære seg å skrive... #fatternfail


Veldig moro helt til noen dunker borti brettet... #toogfemtiplukkopp

 

Herr paprika tar seg ei litta kattevask.

 

Men ingenting slår selvfølgelig den ultimate hyttekosen: Ligge på sofaen i bare joggebuksa og se på gamle repriser av Saltkråkan.

 

Farbror meeeeelkeeeeer?!

 

Det er rart med det, men det jeg husker kanskje best fra da jeg så serien som ung er hvor utrolig pen Malin var. Selvfølgelig husker jeg jo den særs irriterende stemmen til Tjorven, det flisete håret til farbror Melker og gigantiske Båtsman, men først og fremst Malin.

Jeg var vel egentlig litt hemmelig forelsket i henne før, selv om hun må ha vært en anelse for gammel for meg. Et raskt søk på google bekrefter mistanken. Hun er på alder med muttern. Og vipps mistet Saltkråkan litt av sin gamle sjarm..

Øy plutten, skru av tv-en, vi finner på noe annet a. Fikk plutselig ikke så lyst til å se på Saltkråkan likevel ;-)

 

Løype!

 

/ Innekos er også hyttekos :-)

* Følg Malinhjerte på Facebook *

Godt humør på 3 minutter!

20.07.2015 - 11:42 Kommentarer

Det er en ny uke og selv om det er fellesferie, ligger mandagsfølelsen så dypt forankret i folkesjela at man fortsatt kjenner det litt på humøret.

Derfor tenker jeg å dra deg opp av søla, min venn, og få deg i knakende godt humør på bare 3 minutter!

Men det klarer jeg selvfølgelig ikke alene, så derfor har jeg kalt inn litt hjelp fra denne glade gjengen som nærmest garantert vil få i gang humøret med deres fantastiske a cappella-versjon av Bob Marleys "Could you be loved" i anledning det som ville vært hans 70-årsdag i år.

Skru opp lyden, fyr opp sangen og få på godfølelsen. Det er mandag, det er sommer og det er ganske fantastisk å leve :-)

 



/ Could you be loved?

* Følg Rastahjerte på Facebook *

Krabber, napp og sommerlykke

19.07.2015 - 16:32 Kommentarer

Jeg er veldig usikker på hvem som var statsminister sist jeg fisket krabber, men det kan ha vært Gro Harlem. Eller Jagland. Uansett er det lenge siden.

Derfor var jeg rimelig sikker på at min gamle barndomshobby, som har gitt meg så mye glede og sommerlykke, ville ha mistet både sjarm og interesse nå.

Men like fullt, jeg har barn nå og vi har fortalt plutten om krabbefisking et par ganger og han har helt tydelig vist en klar interesse for det, så i dag tok vi med oss krabbesnører, klesklyper og bøtter ned til brygga for å prøve lykken.

... og, hvis mulig, oppfylle fatterns hemmelige drøm om å ta et sommerbilde så fullt av helhjertet norsk sommerlykke at det vil lure seg med på NRKs sommerspesial ;)

 

´a mor på plass :)

 

Etter en lang jakt på blåskjell var vi endelig klar. Vi fant oss et egnet sted, nikket anerkjennende i stillhet og lirket snørene ned blant steinene. Mange års erfaring som garvede krabbefiskere skulle endelig settes på prøve.

Og jammen tok det ikke mange sekunder før det smalt på en krabbe. Da ble det jubel i leiren! To landkrabber hadde vist seg fangsten verdig og beviset lå nå og krafset i bøtta. Så smalt det på en til og en til. Stoltheten bruste i årene.

 

Svalestup!

 

Men i all vår iver var det én som derimot viste relativt laber interesse for den noble kunsten. For det viste seg nemlig ganske raskt at plutten ironisk nok var langt mer opptatt av.. hold deg fast.. tang. Jepp. Tang.

Så mens mor og far hoppet mellom steinene og dro i land den ene krabben etter den andre, var plutten mer giret på å jakte tang.

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd han hadde vokst opp i en kompisgjeng bestående utelukkende av krabber, som en slags havets Mowgli. Men vi koste oss glugg, okke som, alle som en og sommerlykken var et faktum.

Jeg er dog litt usikker på om vi lyktes med å føre krabbefiskearven videre eller om våre barnebarn kommer til å ligge på brygga med snørene og jakte på tang, men det vil tiden vise. Vi har gjort så godt vi kan ;-)

 

Jeg fant en!
 

... og bildet til NRKs sommerspesial? Vi sender inn han sultne karen her, så er det bare å krysse fingrene ;-)

 

Øy, rolig nå kelner, jeg var ikke ferdig enda!

 

/ Når sommerlykken henger i et lite snøre :)

* Følg Krabbehjerte på Facebook *

Kortreist kos og bonderomantikk

18.07.2015 - 18:46 Kommentarer

En av de tingene jeg virkelig så frem til da jeg flyttet fra Oslogryta var å leve med lave skuldre i bonderomantiske omgivelser. Men i en travel hverdag er det lett å glemme å se seg om og sette pris på alt det man plutselig tar for gitt.

Men enda er det én i familien som verken har sett eller opplevd alle nærområdets gleder og derfor la vi her en dag ut på ekspedisjon, bare lillesnupp og meg.

Det er noe eget med å gå langs langstrakte landeveier, mens aksene strekker seg så lange de er og tar bølgen når vi knatrende triller forbi.

Så blir det selvfølgelig landsbyidyll helt på grensa til det komiske når man plutselig ruller forbi et skilt som skilter med nypoteter og jordbær og man stikker snuta innom og finner en hyggelig dame som selger egendyrket frukt og grønnsaker rett fra bakehuset.

Da snakker vi bonderomantikk, lave skuldre, indre glede og lukten av det gode liv.


Du veit det er bra når det ser sånn ut!

 

Sånt no liker vi utflytta byfolk vettu ;-)

 

De desidert beste jordbærene jeg noensinne har smakt!


Nypella pottiser og nystekt brød fra egen ovn - good times!

 

Det er noe utrolig folkelig over en røddig a-endelse :-) #usprøyta


Små poteeeee-e-teeeer (Barne-tv, anyone? Hehe. red anm)

 

/ Hipp hurra for kortreist kos og bonderomantikk #såntnohakkeviibyn

* Følg Bondehjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits