hits

Når barna åpner restaurant i hagen

Man er litt skeptisk i starten. Selvfølgelig er man det. For barna har servert meg så mye rart før.

"Sushi" som bestod av tørr sand på en seng av våt sand og tang, "Spagetti" av gress og kongler, og "Hamburger" satt sammen av diverse, veldig ikke-spiselige plastleker.

Så det var ikke stort jeg forventet da barna plutselig skulle åpne restaurant på hytta i helgen. Utstyrt med en saks og en hel hage full av frukt, grønt og rare planter, lå forholdene virkelig til rette for et spennende fusion-kjøkken.

Men så ble det stille.

I lang tid hørte vi ikke noe som helst, så bare at de turet rundt og styret med sitt. Tenkte at de hadde skrinnlagt de ambisiøse oppstartsplanene.

Men så plutselig, lyden av en bjelle. Etterfulgt av et oppglødd og tostemt:

- "Kom og kjøp!"
 

Det som møtte oss på den store steinen oppe ved jordbæråkeren, var intet mindre enn fantastisk. Der hadde de to små apekattene samlet inn diverse ingredienser i alle regnbuens farger.

Det var jordbær, bringebær, blåbær, grønnkål, gressløk, dill, spiselige blomster og mye mer. De flotteste blomstene lå klare som pynt, mens kål og grønt var kuttet opp i mindre strimler.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På spørsmål om hva de hadde, fikk jeg heldigvis bare to enkle svar. Enten kunne man velge ingredienser selv eller så kunne de sette sammen en rett for deg. Jeg fikk for sistnevnte.

Så ble det å sette seg på ventebenken og vente.

Sammen med mamma.

Og det tok ikke 10 sekunder før de kom med maten heller, nei her skulle det gjøres ordentlig. Et stort blad ble brukt til å legge de spiselige tingene i, og da maten kom lignet den mistenkelig på en overfylt tacolefse.

En tacolefse fylt med alskens godsaker! Grønnkål, blåbær, jordbær, bringebær og min favoritt: Hestemynte. Og vet du, det smakte helt nydelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Først var jeg rimelig sikker på at den bare var rundt 50% spiselig, men en rask sjekk viste at samtlige ingredienser i bladskålen faktisk var spiselige, og derfor kastet jeg i meg alt.

Mens jeg satt der side om side med min kjære og knasket på en rar blanding av søte bær og bitter grønnkål fra farmor og farfars frukt- og grønnsakshage, laget til en utsøkt rett av to ivrige små barnebarn, ble jeg rett og slett litt rørt.

Og det slo meg: Dette øyeblikket akkurat her og nå, du og jeg på en benk i varmen, på hytta med badetøy på tørkesnora og barn som nynner og lager merkelig mat.. dette er sommerens beste minner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Her ligger pappa

Og han lader.

Lader og tenker på livet. Og himmelen. Men også på is. Og Sjokolade. Pappa tenker på mye rart når han lader.

Som at hadde det ikke vært et bittelite hull som slipper ut bittelitt luft fra luftmadrassen, kunne jeg ligget her til potetene skal høstes. Bare la meg drifte ørkesløst rundt som en flaskepost på havet.

Slurpe i meg litt vann en gang i blant og kanskje fange en fisk med nevene, men annet enn det; bare ligge. Og se på himmelen. Så mye blått.

Det er rart at man kan se rett ut i verdensrommet og se ingenting. Bare blått og en måke i ny og ne. Hvis man ikke lukker øynene da, for da blir alt plutselig rødt og oransje. Også får man sånne rare mark-lignende tråder som danser foran det rød-oransje på netthinnen. Mon tro hva det er for noe.

Men tilbake til is.

En is hadde ikke vært feil nå.

Eller litt solkrem.

Kommer sikkert til å bli greit solbrent i dag, men det får så være. Sier ikke et ord om det nå.

Sier ikke et ord om noe egentlig, bare nyter luftmadrass-livet i stillhet.

Aller helst til potetene blir modne.

Eller til noen avbryter og tar meg ut av transen.

Men det blir i hvert fall ikke jeg som avbryter dansen.

For her ligger pappa.

Og han lader.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Morgenbadet

Det er en fantastisk tradisjon. Litt kjipt når du står der med tærne i skorpa og gjesper, men det må til.

For det er verdens beste følelse bare man kommer seg uti.

Bråvåkne til et forfriskende bad lenge før kroppen egentlig er våken.

Øynene fortsatt på halv tolv, før det morgenfriske vannet spretter dem opp som en champagnekork.

Mange foretrekker å gå ut, senke seg ned én centimeter av gangen, men sånn seigpining er ikke for meg.

Jeg vil heller hoppe i det. Raskt og gæli, som å rive av et plaster.

Det er en herlig følelse det lille sekundet man ligger i luften. Skrekkblandet fryd. Fortsatt trøtt og tørr, bare for veldig snart å bli våken og våt.

Og ingenting gir en bedre start på dagen enn det.

Stå med tærne i mudderet og kjenne solen tørke vekk de første dråpene, mens fuglene hilser blidt og flyr forbi.

Bare ta inn naturen, roen og gleden.

Og så er dagen i gang :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

☀️💦

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Å våkne i paradis

Våkne til lyden av fugler. Vind og solskinn, lukten av gress. Rett inn. I hjertet, i sjela, i soveposen. Rett inn i teltet.

Tusle ut og tisse i gresset. Fuglene hilser over blikkstille vann. Tasse opp til hytta og sette kanna på kjelen. Pulverkaffe.

Tøfle ned på brygga og bare slurpe. Kaffe, ro og inntrykk. Kjenne skuldrene senke seg og puste med magen.

En ro man ikke finner i hverdagen, men her oppe finnes den overalt. Langt fra asfalt, hus og regninger. Bare vann, gress og lukten av lyng.

Om ikke lenge kvikner ungene til og da blir ro til kaos. Koselig kaos som man har på ferie. Bading og roping, herjing og lek. Skrik og skrål som skremmer sjelefred og fugler til skogs.

Og med det vil pappas magiske lille slurp med sjelefred være over for i dag.

Men det er greit.

Nå er jeg klar.

Skikkelig klar.

Måtte bare lade litt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To små og Trøttetrynet

Så der sto jeg. Øynene på halv tolv og kjeven hengende tungt som en moden papaya. På lekeland ved åpningstid med to hoppende apekatter rundt beina.

Jeg må ha sett ut som det vraket jeg var. Trøtt som en rumpepinne etter gårsdagens pokerlag som strakk seg ut i de små timer. Uten at barn bryr seg nevneverdig om sånt, selvfølgelig.

Er det morgen så er det morgen, og da er man selvfølgelig lys våken og kvikk nok til å løpe et maraton og tilbake.

Pappa derimot.. litt redusert.

Men nå skulle det bli fint med noen timer på lekeland. Før måtte jeg være med opp i sklier og kanontårn, men nå som barna har blitt eldre, har jeg fått den takknemlige jobben å bare være en slags badevakt. Følger passivt med fra sidelinjen, men stepper inn ved regelbrudd og skader.

cof

Det kan gå minutter, mange minutter, uten at noen snakker til meg. I beste fall glemmer de helt at jeg sitter der. Og det gleder jeg meg til nå. Bare sitte på en stol og stirre i veggen som en apatisk grapefrukt, mens støyen blir til diffus tåke i bakhodet.

Men først, betale for å komme seg inn.

- "Hei", sier jeg til den smilende damen i luken.

- "To små apekatter, ja også meg da", følger jeg opp.

Hun ser på meg.

Holder blikket et lite sekund.

Trenger ikke engang å tenke, før hun legger til:

- "Ooog en kopp kaffe eller?"
 

...og det mine venner, var tidenes enkleste mersalg x-)

cof

Hilsen,
Poser under øya og gratis påfyll, takk ;-)

Tips til danseglade barn

Dans dans dans oppå bordet! :)

Det er ikke ofte jeg kommer med app-tips sånn helt uten videre, men dette spillet må du sjekke ut hvis du har en liten danseløve i hus.

Spillet heter Just Dance Now og er en danse-app du laster ned på mobilen. Spillet er for øvrig en videreføring av et konsollspill, men med mobilversjonen trenger man ikke en rådyr spillkonsoll for å få full danseglede i stua i sommer.

Spillet lastes ned til telefonen og kobles til TV-en via internett. Vi bruker Chromecast og det funker som en drøm.

Poenget med spillet er å danse med til kule sanger for å sanke stjerner og vinne over de andre man danser mot.

Ved å holde telefonen i hånda mens man danser, registrerer spillet alle dine bevegelser. Deretter får du poeng og stjerner alt ettersom hvor godt du klarer å henge med på dansen på skjermen.

Etter et par gjennomkjøringer blir man fort bedre og før du vet ordet av det har du danset deg til 5 stjerner og superstjernestatus. Og med over 400 sanger å velge mellom, er det nok å bryne seg på.

Så sjekk ut danseappen Just Dance Now i sommer - garantert mye glede for små (og store) danseløver ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OBS! Mange sanger er tilgjengelig helt gratis, men man kan også betale for å få tilgang til flere sanger. Å betale for mynter som gir tilgang til én og én sang kan fort balle på seg, så vi skaffet oss heller et VIP-medlemskap med full tilgang til alle sanger.

Dette koster riktignok 39 kr i måneden, men det er det lett verdt! Spesielt på dager der sola slår over til regn og barna har en hel dagskvote med energi å brenne av ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Bailar conmigo! 💃

P.S. Dette innlegget er ikke sponset ;-)

Vi skal bli sånne hagefolk

Jeg ble født med ti tommeltotter, ingen av dem grønne. Men jeg vokste også opp midt i en botanisk hage av blomster, frukt og bær. Noen av mine kjæreste barndomsminner har jeg fra den hagen.

Leke "Boksen går" rundt huset og spille dødball i gata. Klatre i kirsebærtrær og knapre på halvmodne epler.

Plommer nok for en mannsalder, knasende sprø sukkererter og stikkelsbær. Min favoritt. Helst sure, grønne og ikke helt modne enda. Da er de best.

Nesten ingen har stikkelsbær lenger. Kanskje ikke så rart, for selve busken er stikkete og mannevond. Men det gjør det bare desto bedre å få kloa i en haug med bær. Store, grønne og ganske sure.

Og nå som vi skal flytte til et hus med stor hage og mange muligheter, ja da blir det frukttrær. Og blomster og bier og busker og bær.

For er det noe fra min egen barndom jeg virkelig ønsker at mine egne barn skal få oppleve, så er det å vokse opp med en frodig hage med naturens beste lett tilgjengelig.

Men før vi kommer så langt, er det et langt lerret som må blekes, for inntil videre klarer jeg ikke engang å holde liv i et pengetre. Av plast.

Og da vi besøkte et gartneri i dag innså jeg at jeg vet akkurat like mye om blomster som jeg vet om bulgarsk samtidsjazz.

Men likevel så kjente jeg gleden og nysgjerrigheten. Jeg tror det var den japanske klokkeblomsten som gjorde det.

sdr

Den fikk meg til å innse at det er vår tur nå.

Vår tur til å lage et hjem fullt av vakre blomster, søte frukter og sure bær.

Og mest av alt et sted for lek og moro, et sted for gode minner.

For for gode minner vokser på trær, så nå skal vi bli sånne hagefolk.

Og jeg gleder meg :)

cof

sdr

* Følg Hagehjerte på Facebook *

Vårt nymalte gjesterom

Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette før?!

Er det bare meg eller må det hussalg til for å innse at man burde gjort alle mulige småjobber for altfor lenge siden? Slik som å male gjesterommet..

For beklager til forrige eier (eller de før dem) altså, men fargen på det rommet var horribel. Det var vel noe av det aller første jeg tenkte da vi flyttet inn her: DET rommet skal males. Asap!

Så går det 5 år...

Men nå er det i hvert fall gjort og jeg ble superfornøyd!

FØR:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

ETTER:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Til prospekt: "Et harmonisk rom for å slappe av med litt yoga" x-)
 

Fargen er (som flinke fargefolk sikkert allerede har sett): Minty Breeze. Bestilte egentlig Soft Mint, men han kisen i kassa tok feil og det tror jeg egentlig var greit. "Alle" har jo Minty Breeze i disse dager, men nå forstår jeg hvorfor. Fin farge.

Enig?

Inntil videre må jeg bare flytte tilbake mitt gamle rot, men kan jo ikke ha vektstativ, kaffekopper og regnskap flytende utover gulvet her til visning, så innen da må det ryddes. Men for nå kan jeg slurpe kaffen min i ro og mak, og nyte den flotte fargen.

Farvel du gamle 90-talls pizzasaus-farge, hello Minty Breeze :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ut porten for siste gang

Er det greit å gråte litt på en dag som denne?

cof

For i dag var siste dagen du hoppet ut av den knirkete porten i barnehagen.

På den andre siden av sommerferien er du skolegutt. Og jeg vet at det er en fin ting, livet som går fremover og alt det der, men likevel så sliter jeg litt med det.

Jeg husker så utrolig godt da du begynte. Det var skummelt den gangen også. Vi var så vant til å ha deg hjemme, helt for oss selv hele tiden. Plutselig skulle vi begynne å dele på deg. Mange timer av mange dager hver eneste uke. Det føltes bare så rart.

Verst av alt for deg. I starten gråt du og vi tenkte at vi nesten bare skulle hatt deg hjemme. Det var liksom så mye alt sammen. Barnehagen var et stort og skummelt sted og du var bare en liten gutt.

Nå er du større. Så veldig mye større. Snart like store sko som mamma. Og til høsten begynner du på skolen.

Vet du.. jeg tror ikke jeg er helt klar for å innse det enda.

edf

For jeg husker så altfor godt da du først begynte i barnehagen og jeg tenkte: Her kommer du til å gå for alltid.

4 år er jo en evighet! Om fire år er det 2018. Da er det fotball-VM igjen og han er liksom.. 6 år?! Han lille bleierumpa der? Haha, nei nei, det kommer aldri til å skje. Umulig å se for seg.

Men nå er vi her.

Og jeg klarer fortsatt ikke å se det for meg.

Men jeg er utrolig stolt. Og det er fantastisk. Du er fantastisk. Bare så veldig mye større enn du var i går.

Min storelille guttemann ❤️

Drømmen om eksen

I natt drømte jeg om en gammel eks-kjæreste...

Jeg vet ikke helt hvorfor og det var ikke noe snuskete, men plutselig var vi bare et par igjen og alt skulle bli så bra.

Du var liksom bare ute av bildet. Barna var der da. Men de måtte jeg belage meg på å se mindre av. Ja, for det kunne tenkes at vi skulle flytte langt. Jeg vet ikke hvorfor, det var liksom bare bestemt.

Og det føltes så grusomt, for plutselig var jeg bare fanget i en ny hverdag jeg ikke hadde sagt ja til. Gjorde ikke vi det slutt for lenge siden? Hvordan i all verden kan vi være sammen igjen? Og ikke minst hvorfor? Det kommer jo aldri til å fungere!

Hva skjedde med hun jeg var sammen med? Og hva er dette med å flytte langt? Og ikke minst: Se barna mindre?? Hva i helvete er det som skjer?!

Da først våknet jeg til.

Omtåket, trøtt og forvirret. Fortsatt helt i ørska.

Og med en gigantisk klump i magen.

Livet mitt er i ferd med å skli ut av hendene på meg! Bli sammen med eksen og flytte fra barna - hva er det som foregår?!

Men så snudde jeg meg rundt.

Og der lå du.

Sovende, vakker, varm, god og trygg. Og da ble klumpen borte. Byttet ut med sommerfugler. Og livet falt på plass igjen.

Jeg vet ikke helt hvordan det er mulig, men jeg kan finne på å bli nyforelsket i deg igjen og igjen.

Glemmer det litt sånn i hverdagen, når ting blir mest oppussing, barneklær, middager og joggebukse, men så plutselig skjer det igjen. Skal ikke mer til enn en merkelig drøm for å innse hvor vanvittig heldig jeg er. Som har deg.

Sjeldent har det føltes bedre å krype tett inntil. Høre pusten din og kjenne varmen fra deg. Knusekose deg til du begynte å grynte som en misfornøyd gris.

Takk for at du holder ut all pappahumoren, rotet, tørrsveisen, fingerknekkelydene, de fæle crocsene og den falske plystringen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Min misfornøyde gris ❤️

Min mystiske look-alike

Klarer du å se likheten??

For etter at jeg knakk den ene fortanna på Christinas famøse kyllingsalat i helgen, har det begynt å versere rykter om at jeg visstnok ligner på en ikke helt ukjent person fra en ikke helt ukjent film.

Selv er jeg selvfølgelig helt uenig.

Kan ikke fatte og begripe hva folk snakker om.

At jeg liksom skal ligne på Jim Carrey i Dum og Dummere?!

Pøh, det er det dummeste jeg har hørt.

Og bare for å bevise hvor lite vi ligner: Her er et skjermbilde fra filmen og så et tilfeldig bilde av meg, så kan du se selv.

Dette burde raskt og effektivt på slutt på alt dette tannløse vissvasset.

Så altså..

Jim Carrey (Lloyd Christmas):


(skjermbilde: youtube.com)
 

Peter Kihlman (Pappahjerte):


 

/ Well, g´day, mate! Let´s put another shrimp on the barbie x-)

* Følg Jim Carrey-hjerte på Facebook*

Nøkkelen i dodøra

Jeg trodde ALDRI at det kom til å skje. Helt til det skjedde.

Ikke la nøkkelen stå igjen i dodøra, pleier Christina å si. Barna kan låse seg inne.

Yeah right. Hvorfor i all verden skulle de låse døra? Ikke bare det, men hvis de først har klart å låse døra, kan de vel like enkelt låse den opp igjen? Hysteri, har jeg alltid tenkt. Men viktigst av alt er husfreden og derfor har jeg alltid hengt med på notene.

Men i helgen var vi på hytta og glemte helt å tenke på det. Og da skjedde det.

Det jeg ikke hadde trodd at skulle skje på en million år eller mer.

Barn. Do. Nøkkel. Klikk. Skrik. Panikk.
 

Da først forstod jeg greia.

For når du står på utsiden av en låst dør og hører den hikstende gråten til et panisk barn, rekker du å få ganske dårlig samvittighet.

Og alt du kan gjøre er å tenke: Hva gjør vi nå? Hva i helvete gjør vi nå?!

For å besvare mitt eget spørsmål fra tidligere: Nei. Bare fordi barnet klarer å låse døra, betyr ikke det at de klarer å låse den opp igjen. For å låse opp igjen er gjerne tyngre og krever en annen teknikk. Og det er ikke alltid så lett å forklare gjennom veggen til et barn som er redd og forstyrret.

Jeg tenkte at jeg skulle klare å lose henne til å klare å låse opp døra igjen, men det tok ikke mange forsøk før jeg innså at det var nytteløst. Det gikk rett og slett ikke.

Og greia med en slik situasjon er at man sjeldent har en god plan B. Det eneste jeg kunne tenke på var å bryte opp døra. Hente et brekkjern og brekke den opp. Men jeg har brukt 7 lange år på å etablere et godt forhold til mine svigerforeldre. Jeg er ikke veldig lysten på å gjøre dodøra deres til pinneved.

Men desperate tider krever desperate tiltak. Hvis ikke..

Det var da vi kom på vinduene. Kan det virkelig være mulig? Jeg løp rundt, men haspene var på. Kunne det være mulig å be om et ørlite mirakel da?

- Hører du meg? Okei, gå bort til doen, legg ned lokket, stå på doen og åpne vinduet.. Klarer du det?

Tassende føtter..

Lyden av dolokket som smeller ned.

Planen fungerer! Men de gamle vinduene da? Lar de seg i det hele tatt åpne? Jeg løper ut og rundt hytta.

Der møter det meg et fantastisk syn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den klemmen mellom mor og datter da de endelig ble gjenforent, må være tidenes lengste og hjerteligste <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så heldigvis slapp vi unna med skrekken, men la dette være en lekse til oss selv og andre: Ta ut nøkkelen og legg den høyt når du er ferdig på potta.

Ikke bare kan det redde deg fra en skummel og vanskelig situasjon for barnet ditt, men det kan også spare deg for en kliss ny dodør ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå maler´n gjesterommet!

Se FØR-bildene før det er for sent ;-)

For endelig skal huset shines og fikses før visning og salg, og det første på agendaen er å male gjesterommet.

Så si farvel til 90-tallet, for nå går korken av malingsbøtta. Og det beste av alt: JEG har valgt farge!

Og det kan bli mildt sagt spennende, for er det én ting jeg er spesielt dårlig på, så er det fargevalg.

Skrev jeg spesielt? Jeg mener eksepsjonelt. Fremragende. Sensasjonelt!

...dårlig.

Jeg er ikke fargeblind eller noe, jeg har bare et øye for farger som en dypvannsfisk.

Jeg ser ikke hva som passer sammen, jeg aner ikke hva som blir stygt eller fint. Jeg ser bare farger.

Blå, grønn, rød og resten. Om noe er "et hint av okergul på en lun sommerkveld" eller "blågrønn som en lunken innsjø" sier meg ingenting.

Derfor blir det ekstra spennende når jeg nå har gått hen og valgt farge på gjesterommet. Alene.

Og kanskje ekstra spennende fordi han kisen i butikken ga meg feil farge!

Jeg hadde nemlig bestemt meg for en farge jeg hadde trua på, men i praten om farger og fargevalg må han ha hengt seg opp i det første jeg sa, som var:

- "Jeg gidder liksom ikke å ta XXX, for den har jo alle nå".

... men den ble det x-)

Og som den mannen jeg er, så velger jeg selvfølgelig da å bruke den fargen, fremfor å kjøre hele veien ned til butikken for å bytte spann.

Men.. det har jeg ingen planer om å fortelle til Christina ;-)

Det blir uansett bedre enn fargen som er der nå, som i et interiørblad kunne blitt beskrevet som: "rødvin møter pizzasaus for fyllefest".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kontor, treningssenter og gjesterom - alt i ett!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så får det bare stå til. Briste eller bære.

ETTER-bildene kommer så snart rommet er malt :)

...og Christina ikke er til stede for å arrestere gubben for hårreisende fargevalg før bildene er spredd på nett x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fortanna er med!
 

/ Hei, du gamle malekost, la oss hooke 🙌

* Følg Malehjerte på Facebook *

Knas! Brekk! Å faen..

Du vil IKKE tro hva som skjedde under middagen i dag 😆

Så der satt vi da.

I solskinnet og spiste middag.

Rester fra i går, digg nok det. Mors hjemmelagde kyllingsalat til de voksne, lomper med smeltet ost og skinke til barna.

Bare oss fire på hytta for helgen, koser oss i solen og nyter dagene i lange drag.

Livet smiler og alt er på topp. Ting er perfekt.

Nesten for perfekt...
 

Når plutselig:

KNAS!

BREKK!

Etterfult av et raskt:

- "Å faen.."

Og vips, så var den overdrevent perfekte harmonien brutt.
 

Så, kjære Christina,

Neste gang du renser kylling...

Sjekk etter bein!
 

Med vennlig hilsen,
Fortanna som knakk

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

* Følg Kyllinghjerte på Facebook *

Mus på hytta!

Ææææsj!

Da vi skulle spise frokost i dag, oppdaget vi noe utrolig ekkelt. Vi har fått mus på hytta!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi har ikke funnet musebæsj, hørt krafsing i taket eller piping under plankene, men da jeg ba om å få osten sendt over bordet under frokosten, oppdaget jeg at det var blitt tatt et stort jafs av den nye osten.

Klassisk museoppførsel!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sett ut feller!

Køp en katt!

Ingen stjeler av pappas ost uten å få svi for det!

Jeg skulle akkurat til å ringe skadedyrkontrollen, da jeg tok en titt på den andre siden av bordet...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Avbestill katten, vi har en mus med melketenner 🐭

Ut på tur, stressa og sur

Kom igjen, nå må vi dra!

Ta på deg skoa!

Finn sekken din, hent maten til Teo, kom her, gå dit, gjør ditt, gjør datt og KOMIGJENDA!


Det er avreisedag og pappa er stressa. Igjen. Som alltid.

En urealistisk forventning om å reise urealistisk tidlig, har blitt til en veldig reell forsinkelse. Hadde det vært opp til pappa hadde vi reist lenge før frokost. Men pappa har jo ikke planlagt. Pappa vil bare på hytta. Ligge og brune flesket i solen, men pappa har ikke tenkt.

Solkrem, badetøy, mat til flere dager. Hundeposer, hundemat, tannbørster og sengetøy. Ingen av disse tingene har pappa tenkt på. Men alt må med.

Og først av alt må vi spise frokost. Så må vi lufte hunden, så ringer det fra jobben, så må vi ringe mormor, så må vi pakke, så er barna ute og leker i hagen og plutselig var det tid for lunsj.

For når en liten familie skal ut og kose seg, ja da tar det tid. Selv om turen er kortvarig. 2 dager eller 2 uker har ingenting å si, hele huset må snus på hodet. Er turen kortvarig nok, kan pakkingen faktisk finne på å ta lenger tid enn selve turen x-)

Og midt oppi noe sånt står vi nå.

Og det én gang så rolige pappahjertet har blitt et turbodunkende stressehjerte. Og han svetter.

Vet ikke hvorfor, men når tiden tikker av sted, blir hvert minutt som en time. Jeg ser for meg alle som ligger og koser seg på stranda og har den beste tiden i sitt liv, mens vi sitter fast her med snuta i toalettmappa.

Så jeg stresser. Og maser. Og er generelt sett litt ugrei. Pisker opp stemningen og oppfører meg som en russisk håndballtrener. Maser på innpust og utpust.

Kom igjen, raska på, raska på! Nå må vi dra, kom igjen!!

Men når vi så endelig kommer frem..

Hva skjer da..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Tar på å stresse gitt 😆

* Følg Stressehjerte på Facebook *

Hvit..? Hvit..? Hvit!

Mitt nye liv som handyman fikk en utrolig dårlig start...

For her skulle jeg liksom starte et nytt og bedre liv. Som handyman! Voksen nå, klare seg selv. Derfor suste jeg innom fikse-og-ordne-butikken for å kjøpe litt maling.

Ikke noe fancy, bare litt enkel hvitmaling for å male over en liten rift i en dør. Ingen stor sak, men greit å få fikset.

Så jeg valset inn i butikken.

Fant malingsavdelingen.

Og der startet problemene..

For hvit, kjære leser, hvit er ikke hvit!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å nei, du! Hvit er tydeligvis et helt slektstreff av sjatteringer og nyanser du aldri en gang har hørt om!

For der sto et spann med hvit. Perfekt, tenkte jeg. Men ved siden av hvit sto også hvit. Hæ?

Å ja, for det finnes jo selvfølgelig snøhvit og kritthvit...

Men det ender absolutt ikke der.

cof

For ved siden av der igjen sto et spann med hvit spesifikt for vinduer. Men da fantes det plutselig bare én type: Hvit. Så for vinduer er det bare vanlig hvit som gjelder, men er vindu-hvit det samme som dør-hvit? Og er det da snakk om vinduer utendørs eller innendørs?

Jeg mistet umiddelbart alt av selvtillit og gjorde hva enhver mann i min situasjon ville gjort: Jeg ringte kjæresten.

- "Skal jeg ha snøhvit eller kritthvit, mon tro?" spurte jeg frustrert.

- "Men Peter, har du ikke sjekket dette før du dro..?" spurte en lettere oppgitt stemme på den andre enden av linjen.

- "Nei, selvfølgelig ikke, jeg skulle jo bare ha hvit!" svarte jeg langt mer oppgitt tilbake. Og la på.

Tilbake i hyllene og nå var rådyrene gode. Så slo det meg: Dette er jo en alt-mulig-butikk. Kanskje jeg bør oppsøke en skikkelig byggevarekjede som har spesialisert seg på maling? Ja, god plan.

Så jeg tasset til butikken noen hundre meter ned i gata.

Det skulle jeg aldri gjort.

For der åpnet det seg en helt ny verden av maling og muligheter. Klok av skade gikk jeg derfor rett til betjeningen denne gangen.

- "Skulle hatt hvit, jeg", sa jeg.

- "He he, sa hun, det finnes mange slags typer hvit."

- "Ja du veit.. hvit", svarte jeg. Som en huleboer.

- "Ja, altså tenker du kritthvit?" spurte hun.

- "Øh.. veit ikke?" svarte jeg, som en ganske alminnelig apekatt.

- "Men altså, snakker vi innendørs, utendørs, mur, vindu, lister, våtrom, dør, tak? Tenker du klassisk hvit, Chi, letthet, egghvit, bomull og eggeskall, eller mer mot greige, altså type kaldgrå, tudor, sommersne, hvit lin, teblomst og refleksjon?"

- "Greige? Chi? Tudor? Det er ikke en snakk om teateroppsetning, jeg vil bare ha hvit! Hvit som i føkkings hvit! Ikke snøkrystall, morgenfis eller isbjørnflass ? bare hvit! Hvit som i mal-den-jævla-døra-hvit! Har dere det?!"

- "Dør ja, hvorfor sa du ikke bare det med en gang? Da skal du nok ha bomull."

...

Copyspace with paintbrush and can with white paint lying on white wooden clean table. Top view. Copyspace.

/ Neste gang sender jeg bare Christina x-)

Vi har kjøpt oss hus!!

Hva i all verden har vi gjort?!

For plutselig sto vi der. Telefonen i hånda og SMS fra megler. Gratulerer, du har vunnet budrunden. Den ene mer sjokkskadet enn den andre. Vi har kjøpt oss hus! Hva i all verden har vi gjort?!

Vi har riktignok vært inne på tanken før, men vi har bare slått oss til ro med at vi har det fint der vi bor nå. Vi blir bare her.

Samtidig har vi lenge hatt behov for et skikkelig hjemmekontor. For med to surrehuer som sitter hjemme og skriver dagen lang, trenger vi en egen plass til skrivebord, stoler, regnskapspermer, printer og hele sulamitten. Gjerne også en kaffemaskin.

Så når det plutselig dukket opp et sjarmerende hus til salgs, med plass til hjemmekontor, søt hage med frukttrær, stort vaskerom, stor plass, flotte detaljer og alt vi var på leting etter, ja nei da hadde vi egentlig ikke noe valg.

Men det er galskap da. Man bruker jo lenger tid på å bestemme seg for hva slags frossenpizza man skal kjøpe til middag enn man bruker på å kjøpe hus!

Det morsomme er at vi nå plutselig har helt utrolig mye å skrive om fremover. Nå har vi jo et kjempeprosjekt på gang!

Ikke bare må vi flytte, som i seg selv er en kjempejobb med tanke på alt man har av barneleker, barnevogner, klær, møbler, bøker etc, men vi må jo klargjøre huset, vi må finne megler, vi må holde visninger, vi må selge, vi må flytte, vi må komme i gang i nytt hus.

Og det blir I HVERT FALL spennende, for huset vi flytter til er et kapittel for seg!

Til nå har vi jo bodd i et relativt nytt, nærmest vedlikeholdsfritt hus, men nå flytter vi til et eldre hus med stor tomt og en hel botanisk hage av busker og trær.

Så nå må vi bli hagefolk. Og fikse-litt-på-huset-folk. Og verst av alt: Jeg må bli handy! Kan jo ikke ringe snekker hver gang det faller ut en spiker. Så nå sitter man plutselig og leter på finn etter gode tilbud på tilhengere. Og vi har ikke hengerfeste en gang!

Så dette kan bli mildt sagt spennende 🙈😂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
🎉

Nå skjer det store ting!!

Kjære leser, det er spennende tider!

For en uke siden kunne vi endelig slippe nyheten om at Christina og jeg har valgt å forlate Egmont og Side2 til fordel for de fantastiske folka i AdLINK. Dette er et samarbeid vi ser veldig frem til, for AdLINK er en fantastisk gjeng med mennesker!

Det merket vi allerede første gang vi møtte dem. Sjeldent har jeg følt meg SÅ hjemme med folk jeg egentlig ikke kjenner. Det var som å henge med en gjeng gamle venner, og sånne folk vil man virkelig ha på laget :)

Men det er ikke alt..

For i kveld slipper Christina og jeg "bomben".

Da kommer en nyhet vi har holdt hemmelig noen dager nå og det blir sååå gøy å fortelle dere!

Kan allerede nå avkrefte at det er noe nytt barn på vei, men det er derimot noe veldig spennende som jeg tror kan bli kjempemoro både for oss og dere i lang tid fremover.

Et stort prosjekt, en hårreisende impulsiv beslutning og et valg som kommer til å endre vår hverdag totalt. Så også hva vi vil skrive om i lang tid fremover :-)

Men nå kommer det snart en dresskledd fyr hit som vi må by på kaffe og snakke med, så jeg må løpe.

"Bomben" slippes i kveld og jeg håper dere blir like gira på nyheten som vi er :-) :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når alt er kaos

Når alt er kaos, liker jeg å løpe.

Bare snøre på seg skoene og legge det bak seg. Regninger, hodebry, mailer, telefoner, deadlines, unger, kone, hund, verden. Bak meg.

Ingen andre enn meg og joggeskoene. En befriende følelse det er vanskelig å beskrive. Som om alt stress og mas i verden bare gir slipp. Én fot foran den andre, om igjen og om igjen til man kommer i mål. Bare løpe fra alt.

De første minuttene, mens kroppene er kald og knærne klager, er noe dritt. Da tenker man at i dag var det kanskje en dårlig dag for løping likevel. Men så blir man litt varm og kommer over den første bakketoppen, og da føles det orgasmisk.

Bekymringer slipper taket og skuldrene mister en tung elefant. Man føler seg fri og hjernen får kreativt spillerom. Plutselig renner det inn med nye tanker og spennende ideer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så det er mitt tips til deg. Når alt i verden bare knyter seg rundt deg og veggene kryper innpå deg og du føler for å brøle - løp.

Løp som vinden.

Hvis du ikke kan løpe, gå deg en tur. Hvis du ikke kan gå, kjør deg en tur. Rull ned vinduet, kjenn på vinden, se på verden.

Bekymringer og fastlåste problemstillinger blir som dugg for solen og plutselig kan du puste og tenke klart igjen. For noen ganger trenger man bare å få store bekymringer litt på avstand for å se hvor små de egentlig er.

Kom deg ut av huset, kjenn nye lukter, se nye trær - verden er klar for å dra deg opp av søla :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sydenvarme sykkelseter

Det er stunder som dette vi vil leve på resten av året. Når vinteren kommer og alt blir iskaldt og snøfreseren slutter å funke og pappa banner en hel regnbue av ord han ikke vil at dere skal høre.

Da vil vi tenke tilbake på dager som i dag. Da fønvinden kilte oss kjærlig i nakken mens vi syklet mot butikken for å kjøpe is. I shorts og t-skjorte.

Også kommer vi til å si: Det var vel ikke shorts og t-skjorte, vel? SÅ varmt kan det ikke ha vært. Må ha vært bukse og t-skjorte. Kanskje en tynn genser. Sikkert bare hukommelsen som lurer oss.

Men det er ikke det.

Så varmt og deilig var det faktisk. For i dag var en sånn dag man lever på resten av året. Et Norge så varmt som man nesten aldri får det.

Og når gradestokken kryper ned mot 20 blå og man fryser ballene av seg hver gang man prøver å få hentet posten, vil si se tilbake på disse dagene og tenke at vi savner dem. Og det har vi god grunn, for akkurat nå er det fantastisk :)

For all del, vinteren har sin sjarm den også, men spør du meg så blir det ikke bedre enn når man kan sykle til butikken i bare shorts og t-skjorte og tro man er i Syden :-)

cof
 

/ Sommer i Norge <3

Et halvt år igjen til jul!

I dag skjedde det noe rart. På sykkeltur i varmen med hele familien. Shorts og kjoler som blafret i vinden, solen som stekte på nesa. Vinden som flagret lunt i håret, fuglene som heiet oss frem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lykke. Sånn idyllisk lykke man hadde forventet å se i en reklame for Danmark. Se på denne lykkelige familien som er ute og sykler i det flotte været. Se som de smiler. Det er deilig å være norsk i Danmark, og hele den greia der.

"Jeg er en motorsykkel!" brøler 6-åringen i ekstatisk sykkel-lykke, mens han leder an i løypa.

Bak følger pappa med hjertet i halsen og bøtte på nøtta. Bakerst kommer jentene på samme sykkel. Én tråkker, den andre holder på kosedyrene. Et merksnodig lite følge, en klassisk familie på tur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og det er akkurat mens vi tråkker oss gjennom det varme landskapet, der korn og kirsebær vokser, og jeg kjenner at den varme sommersolen gjør meg glad langt inn i sjela, at det slår meg:

- "Hey, det er 24 juni. Bare 6 måneder igjen til jul"

Og det er ganske sprøtt å tenke på der man sykler rundt i shorts og basker seg i sommerlykke. For enn så varmt og grønt og vakkert og fint det måtte være... så er vi allerede halvveis til julegaver og gløgg ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når du får en flue i munnen midt i fotoshooten x-)
 

/ Bare 6 måneder igjen - God jul! 🎅

Jeg som pleide å være så tøff!

Hva er det som skjer med meg?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg husker tiden før barn, jeg. Da jeg hadde et hjerte av iskald stein. Jeg kunne se de tristeste filmer og høre på den tristeste musikk, uten så mye som et hint av skjelving i underleppa.

Det var før barn, det.

Nå skal det derimot ingenting til! Kan ikke så mye som å tenke på en rørende youtube-snutt før øynene blir våte, leppa begynner å danse og knærne blir til bringebærgelé.

Og på vei til barnehagen i dag skjedde det igjen..
 

Vi nærmer oss en kirke og på avstand kan jeg se at de flagger. Jeg roper til baksetet at nå må de følge med. Sier noe sånt som at:

- "Du vet det blir en bra helg, når kirken flagger bare fordi det er fredag."

Men så kommer vi enda nærmere og jeg ser at flagget er på halv stang. Åh..

Norway
Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com
 

Så må jeg til å forklare at når vi feirer noe fint, da heiser vi flagget helt opp. Men når vi minnes noen som har gått bort og ting er litt trist, da er flagget bare halvveis oppe.

Da flagger vi på halv stang, for å vise respekt og fordi vi er litt lei oss.

Og da kommer det fra baksetet, ettertenksom og rolig med en barnlig undring i stemmen:

- "Når noen dør... da blir man trist."

Og det er alt tårekanalene trenger for å sveives så smått i gang..
 

Det skyldtes ikke bare ordene, men kombinasjonen med det triste flagget som sto og signaliserte noens bortgang i nasjonens stolte farger. Også denne tynne, melankolske stemmen fra baksetet.

Peter anno 2010 ville ikke brydd seg så mye som en kvart drue, men Peter 2018 feller en tåre og klamrer seg til rattet. For det er akkurat sånne rare ting som kan bringe det tidligere så tøffe mannehjertet ned i knestående.

Jeg prøver selvfølgelig å riste det av meg og late som ingenting, de kan tross alt ikke se ansiktet mitt fra der de sitter. Men et forrædersk lite snufs avslører hele greia.

- "Går det bra, pappa?" hører jeg fra en bekymret liten stemme i baksetet.

- "Ja da", svarer jeg, "bare blitt litt sånn.. forkjøla."

Så går det noen sekunder og jeg tenker jeg har klart å ro det i land.

Helt til en bekymret liten stemme svarer igjen:

- "Da må du love å ta på deg en varm genser i dag. Okei?"


...og brått var forkjølelsen tilbake x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Er det vanlig å bli myk som romtemperert pudding når man får barn? Spør for en venn 😆

Min venn "Øyvind"

Jeg har en venn.

La oss kalle ham "Øyvind".

Øyvind er hyggelig nok han altså, men det er ett stort problem med ham: Øyvind er ikke på Facebook.

Hvem er det som ikke er det i 2018?!

Hillbilly farmer
Licensed from: MaryHathaway / yayimages.com
 

Selv mine ufødte barnebarn er på Facebook!

Men okei.

Selvfølgelig man jo ikke, men når man først skal ha tak i folk, arrangere ting, sende morsomme videoer eller finne ut når folk har bursdag - ja, da er Facebook genialt.

Men nei da, "Øyvind" trenger ikke Facebook han, for livet hans er liksom helt fint uten.

Og sånn har det seg at livet mitt, per veldig overfladisk i-landsstandard, har blitt et helvete.

For jeg har nemlig TO kompiser jeg har daglig kontakt med.

La oss kalle han andre for "Trond".

Trond er flink, Trond er bra. Trond er på Facebook.

Handsome man using laptop
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Så når vi skal kommunisere, tar vi det direkte på messenger.

Sender beskjeder, svarer med morsomme gifer og livet er topp.

Men så skal vi koble på "Øyvind" på samtalen da. Og hva skjer da? Jo, jeg må kontakte ham på WhatsApp!

Det er som å være tilbake til gamledager med fasttelefon igjen.
 

Meg:
- "Hei Øyvind. Snakker med Trond på Facebook. Klar for kino i morgen?"

Så svarer han, og da må jeg over på facebook-messenger igjen.
 

Meg:
- "Hei Trond, Øyvind er klar for kino, men kan ikke før på torsdag. Funker det for deg?"

Svar.

Over til WhatsApp igjen.
 

Meg:
- "Trond kan på torsdag, men har sett Deadpool 2. Hva tenker du om Jurassic World?"

Tilbake til Facebook.

Tilbake til WhatsApp.

Tilbake til Facebook.

Tilbake til WhatsApp.

Og sånn er det hver gang! Bare fordi han ene kjøttfransen ikke bare kan gi etter for presset.

 

Så, kjære "Øyvind" og alle dere som er som ham, hør min bønn:

Jeg vet at du bare tenker på deg selv, men tenk på foreldrene på fotballaget til barnet ditt. De som prøver å invitere dere på grillfest og moro.

Tenk på svigermor, som endelig har lært seg Facebook (men sliter tungt med øvrig teknologi).

Tenk på kjæresten din, som prøver å tagge deg i en sak om en romantisk tur til Paris (en tur som aldri blir noe av fordi du ikke får sett det).

Tenk på alle oss, vennene dine og familien din, som er nødt til å hoppe mellom apper hver gang vi prøver å prate med deg.

Tenk på landet ditt.

Tenk på flagget.

Tenk på Erna.

Kom deg på Facebook.

 

 

 

Jeg så deg

Da du snudde deg for å se på meg.

Bare sånn for å sjekke. Jeg så deg da.

Og det er jeg utrolig glad for.

Jeg vet ikke om det betydde stort for deg. Kanskje var det stort, kanskje var det lite. Men det var noe.

Det så jeg i blikket ditt, der du sto på rad og rekke med de andre gutta. Klar for din tur til å sparke ballen. Så tittet du opp på tribunen for å se om jeg så deg.

Og det gjorde jeg.

Evig takknemlig for at jeg ikke satt med snuta klint inn i mobilskjermen akkurat da. Jeg skal ikke være skinnhellig, det kunne skjedd. Det skjer vel oftere enn jeg liker å innrømme.

Men ikke i går, heldigvis ikke akkurat da.

Ikke sikkert at det betyyde himmel og stjerner, måne og sol for deg, men det var noe med blikket ditt. Noe som sa meg at det var en del likevel.

Bekreftelsen og gleden.

Jeg var der akkurat da. Ikke opptatt med andre ting, ikke et helt annet sted.

Bare der og da, idet du snudde deg for å se om jeg var der.

Var jeg det.

sdr

Om kjøttboller og kjærlighet

Det er utrolig hvor lite som skal til iblant. Også så uventet! Bare et lite hint av et smil, en kommentar, et vink, hva som helst kan sette det i gang. Et snøskred av følelser som plutselig bare velter innover deg.

I går var det tennis.

Vi var egentlig bare innom hytta til svigers en rask tur for å spise søndagsmiddag à la svigermor. Nystekte kjøttboller. De beste i verden.

Men på vei ned til hytta ligger det en tennisbane. Den så barna og den ville de spille på. Og vi er jo lekne konkurransemennesker og ikke spesielt vonde å be, så ikke lenge etter var vi på plass. Hvite såler og flotte shortser.

Anyone for tennish?

Og jeg vet ikke helt hva som skjedde, men det var noe. Kanskje var det fordi barna elsket det. Kanskje var det fordi det er lenge siden jeg har sett Christina så sprelsk og levende. Kanskje var det fordi hun var langt flinkere enn jeg hadde trodd og faktisk kunne tenkes å gi meg mer konkurranse i en kamp enn jeg liker å innrømme.

Men noe var det.

Som plutselig gjorde meg litt forelsket.

Du vet, hverdagen er så veldig hverdagete. Opp og stå, lage frokost, kjøre barn, jobbe, hente, middag, kveldsmat, legge, rydde, natta. På´n igjen.

Så når man endelig gjør noe helt annet, ser man liksom ting i et helt nytt lys. Og det var kanskje det som skjedde. Lenge siden jeg har sett Christina sprade rundt i en fjong shorts og smelle til den stakkars ballen som om den hadde snakket dritt om moren hennes.

Og det satt av en liten sommerfugl eller to i magen. Og det er fint, for livet som småbarnsforeldre byr jo ikke nødvendigvis på sommerfugler i overflod. Det er lett å ta ting for gitt og fokusere på alt som skal gjøres.

Så da er det litt fint å se at sommerfuglene fortsatt bare kan oppstå av seg selv, fremfor å måtte jage dem frem. Og alt som skulle til var en søndagstur på hytta.

Ingen romantisk middag med store blomster og en større diamant. Bare et uventet øyeblikk i raske shortser og brått var det både tennisballer, lukten av kjøttboller og kjærlighet i luften :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️

Siste dag i Side2!!

Etter nesten 5 år er det kroken på døra :-o

Shocked grandma with hair rollers
Licensed from: phovoir / yayimages.com
 

Jeg husker så utrolig godt den første gangen de ringte. Det var i slutten av september 2013.

Jeg var på kurs i Oslo og kunne ikke tro mine egne ører.

Det er Nettavisen..? Og de ønsker å signere meg..? Som deres potensielt nye toppblogger..?!

Jeg var i sjokk. Jeg hadde blogget i litt under et år og på en eller annen måte dukket opp på radaren deres.

Det var smigrende forbi fatteevne, men en liten stemme i hodet mistenkte at det måtte være noe lureri på gang. Dette kunne vel ikke være mulig?!

Men jo da, uka etter troppet jeg opp på kontoret, ble servert kaffe og lovord, og så var man plutselig signert. Med kontrakt og agenter og hele pakka. Det var stort. Vanvittig stort!

Men nå er det altså over. Dette er min siste kveld som Side2-blogger.

Portrait of thesad and crying mime
Licensed from: Volodymyr Melnyk / yayimages.com
 

Det er litt trist og det er litt rart, men det er også litt fantastisk. For dette er nemlig starten på noe helt nytt!

Men akkurat det kan jeg dessverre ikke si noe mer om før nyheten slippes offsielt i morgen ;-)

For deg som bloggleser vil det ikke bety stort, men i kulissene skjer det store ting. Bloggen vil gå gjennom en design-endring, så ting vil muligens bli litt hulter til bulter noen dager, men det ordner seg.

Det viktigste er at det er nye tider på gang. Og jeg gleder meg!


 

/ Tjoppadoodledoo!

Når oldemor redder dagen

I går var vi på sykkeltur med gjengen. Mamma, pappa, lillesøster, storebror. Og bamse.

Bare en liten tur for å kjenne litt på livet. Lukte på sommeren og strekke på beina. Og kjøpe is i kiosken på stranda.

For det er i hvert fall et av mange gode barndomsminner fra glovarme sommerdager. Få penger av mamma og tasse opp til kiosken. Knuse noen kongler under tærne underveis. Stå der og se på den store tavlen.

Telle penger og steke i solen. Solkrem, iskrem og lukten av pølsegryte.

Sommer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men da vi kom frem til kiosken på stranden i går, var den stengt! Skandale!

Ikke bare hadde vi lovet barna is, men også pappa var blitt lovet is. Og han hadde gledet seg.

Søren. Også storebror som hadde syklet seg svett hele veien dit, med lovnaden om is hengende foran seg som den ultimate gulrot.

Hva gjør vi nå?

Ja, selvfølgelig! En rask telefon. En tommel opp. Et lunt smil mellom mamma og pappa.

Det er stunder som det man minnes hvorfor man flyttet fra Oslo til Larvik. For kiosken er kanskje stengt, men oldemor er åpen :)

Opp på sykkelen igjen, trille noen få hundre meter og bli møtt av et kjempestort smil.

En varm klem.

En kopp med kaffe.

Boller.

Småprat.

Og båt-is.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Neste gang dropper vi bare kiosken og sykler rett til oldemor :)

Dagens gullkorn: Ekstremværet

Vi sitter ved frokostbordet og spiser. Utenfor herjer uværet. Vinden hamrer på vinduene som med trommestikker.

Christina leser en sak om at folk i Bergen oppfordres til å binde fast trampolinene sine.

Vi titter ut på vår egen. Fortsatt representert i sitt hjørne av plenen, men den kraftige vinden deler ut spark og slag i tette byger.

Trampolina nekter å gi seg, men huset er i ferd med å skli av grunnmuren som et speilegg på teflon.

Vi hiver i oss frokosten og suser av sted.

It´s raining
Licensed from: Buckley / yayimages.com
 

På vei til barnehagen og det blåser så asfalten flagrer. Kirkespiret truer med å ta til himmels og bilen danser som et flagg i vinden.

Regn også nå. Sidelengs regn som pisker så voldsomt mot bilen så jeg synes synd på lakken.

Vi kommer over en liten høyde og da åpenbarer det seg et landskap som tatt ut av en apokalyptisk dommedagsfilm. Ravnsvart himmel og trær bøyd til bristepunktet

Det regner katter og hunder, det pisker, det blåser. Det er storm, det er orkan, det er-

- Pappa?

- Ja, gutten min?

- Nå er det skikkelig Drygolin-vær ass!
 

/ Reklame på youtube funker, si 😆

Mitt store lille ungdomsbarn ❤️

Tenk å være så stor, men likevel så liten.

For du er stor. Kjempestor! Løper som en vind på fotballbanen og rekker opp til yoghurten selv. Trenger ikke krakk for å pusse tenner og har snart tatt igjen mamma i skostørrelse.

Det har begynt å føles rart å kalle deg et barn, for du er jo ikke bare et barn. Et barn var du i fjor. Nå er du mer som et barn i et tidlig forstadium til å være ungdom. Et ungdomsbarn.

Du er stor.

Men du er også liten.

Du rekker ikke alltid helt opp og trenger hjelp med lissene. Du kommer til meg når du har vondt og du vet ikke alt. Ikke enda.

Du kan lese mange ord, men ikke de veldig lange som pappa kan.

Jeg kan fortsatt løfte deg opp og sette deg på skulderen, jeg kan fortsatte rundspille deg med en fotball. Hvis jeg vil.

Men det kommer en dag da alt det der vil snu. For du er fortsatt liten, men for hver morgen som gryr blir sokkene litt trangere.

Og det er fantastisk å få være med på reisen. Om enn mer og mer på sidelinjen.

Før var jeg stjernespilleren i livet ditt.

Nå står jeg på tribunen og heier.

Og håper at du vil legge merke til meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Barnas "beste" bilder fra ferien

Jeg skulle bare gå gjennom bildene fra ferien, da jeg oppdaget at det var flere bilder der enn jeg hadde trodd. Veldig mange flere.

Og da kom jeg på at jeg jo har sett barna løpe rundt med kameraet i ferien...

Trodde vel egentlig ikke at de faktisk knipset bilder, men 350 bilder kan ikke ta feil. "Noen" hadde visst tatt seg friheten til å tjuvlåne pappas kamera og knipse frenetisk som rabiate paparazzier.

Nå har jeg gått gjennom alle sammen og fra en bukett av bilder hovedsakelig dominert av uskarpe bein og takbjelker, kan jeg herved bringe dere barnas beste bilder fra ferien :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Øy, hva er det du..?" *knips*
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappa fersket i scrolling mens storebror leker frosk x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frosken spretter av gårde
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ørten vinglass senere... x-)
(Til info: Kun brukt til vann og juice altså)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rumpe og sko
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rumpe og sko 2 (ukjent rumpe, for øvrig)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En fornøyd kelner
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jävlar, vad du är duk-tig
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Caps-lek: Liten snupp
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Caps-lek: Stor plutt
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
*sjekker været*
"Men i helsike, det er jo varmere i Bergen enn her?!"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Asså.. 😂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Torre Del Mar fra lillesnupp-perspektiv
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur med dukka <3
 



Følg @pappahjerte på Instagram