hits

Vestfold leder!

Ingen steder i landet er konsentrasjonen av idioter høyere 😤

Drunk man driving a car vehicle.Licensed from: cookelma / yayimages.com
 

I går hørte jeg en sak på radioen om at folk i Vestfold leder i en ganske dyster statistikk. For ingen andre steder i landet bruker folk mobilen mer mens de kjører bil.

Og det er jo flott, for mobilbruk bak rattet har blitt anslått til å ha tilnærmet lik effekt som å kjøre med 0,8 i promille. Dette tilsier altså at mobilbruk bak rattet er like farlig som fyllekjøring.

2 av 3 innrømmer at de har brukt mobil uten handsfree mens de har kjørt bil, mens 1 av 3 gjør det jevnlig. Jevnlig!

Og verstingen er skremmende nok foreldre med tre eller flere barn. Samtidig vet vi at uoppmerksomhet er en medvirkende faktor til én av tre ulykker i trafikken.

Men mange er kanskje ikke klar over det. Tenker ikke over det i en stresset hverdag. Skal bare sende en rask melding, skal bare sjekke snap.

Derfor synes jeg parallellen til å fyllekjøre er så fin, for den gir et mye bedre bilde på situasjonen enn: "Jeg skulle bare sende en rask melding"

Nei, du gjør ikke det, du fyllekjører med bilen full av barn!

Du utsetter deg selv, barna dine og alle du møter i fare!

Hva slags forbilde er det for barna?

Du burde faen ikke fått lov til å kjøre bil engang!

Hva i helvete er det som kan foregå på en mobiltelefon som er så forbannet viktig at du ikke kan la den ligge i 10 sekunder?!

I akutte nødssituasjoner kan man til dels vurdere å kjøre med 0,8 i promille, men da snakker vi altså om AKUTT NØD! Situasjoner som kanskje vil inntreffe 1 gang i livet. Da er det greit. Men ikke JEVNLIG fordi du skal fange en jævla pokémon eller sjekke en snap.

Så bare husk det: Du ville ikke kjørt med 0,8 promille, så hvorfor gjør du det da?

Parents and baby on a drive
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

/ Ikke driv med fyllekjøring - legg ned mobilen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Imponert over oldefar ❤️

I går fikk vi skubbet ungene ned til mormor og bestefar noen timer for å rydde og ordne i huset. Tiden tikker farefullt fort av sted, og dagen for besøk av både takstmann og fotograf nærmer seg med stormskritt.

Men det var én ting som imponerte meg spesielt i går..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For på vei ut i bilen med nok et søtt, lite møbel, begynte jeg å lure. Hvor kommer dette fra? Når kjøpte vi denne lille saken?

Ser jo unektelig ganske gammel ut, men er den faktisk gammel eller er det bare sånn dansk retro-design?

Du vet, sånn überhipp greie som ser ut som det har stått på loftet i generasjoner, men så er det egentlig laget av en dansk hipster med snurrebart og mokasiner. Og koster da selvfølgelig det hvite ut av øyet (syv og en halv fjers, en firs og en fjomsete tress).

Og jeg forstår meg ikke på sånt, jeg synes bare den var fin.

Så jeg spurte Christina. Og da fikk jeg svaret jeg virkelig ikke ventet meg:

- "Den der er jeg veldig glad i, den lagde faktisk bestefar da han gikk på ungdomsskolen"

Wætt?!

Har han laget den selv?

På ungdomsskolen?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mine største bragder på de tre årene var å dra jenter i BH-stroppen og vippe på stolen. Men her har han altså gått hen og laget et fantastisk fint møbel!

Christina går og jeg blir stående igjen. Imponert og alene. Minnes barnas oldefar som dessverre forlot oss i fjor, og sender ham et nikk av anerkjennelse. Du var en bra mann.

Men jeg har også min egen stolthet å ta vare på. Så jeg begynner å rettferdiggjøre det hele med at det var andre tider før. Da måtte man ta over gården når man var 9 år og flytte på gamlehjem ved fylte 25.

Tenker jeg.

Før jeg ser at det ene beinet under kommoden trenger litt ekstra støtte etter mange års slitasje.

Det kan jeg ordne. Såpass fortjener et stolt, gammelt familieklenodium.

Så jeg henter en skrutrekker.

Batteridrevet, selvfølgelig.

Setter igang.

Og knekker skruen...

Og det slår meg: Her har oldefar til barna altså designet, snekret og skrudd sammen et møbel med bare nevene i en estimert alder av 14. Og jeg, i en ganske eksakt alder av 36, klarer jaggu ikke skru inn en skrue engang.

Hatten. Av.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ting var nok enklere i gamledager ;-)

Typisk mann i møbelbutikk

Så sitter jeg her igjen, da.

I en ukomfortabel stol og venter.

cof

Vi trenger visst nytt interiør og frua trenger visst meg.

Ikke vet jeg hvorfor.

Alt jeg mener er jo bare feil likevel.

Feil form og feil farge. Hver gang.

Jeg burde kanskje sagt nei, men likevel sa jeg ja. Ja til å bli med.

Vil du være med? Ja, sa jeg. Som en idiot. Og nå sitter jeg her. Igjen.


Jeg husker jeg kjøpte en blå skål som frua likte en gang.

Det er 3 år siden nå.

Siden den gang.. ingenting.

Alt jeg peker på er enten stygt eller harry.

Gjerne begge.

Likevel trenger hun visst min mening. Kanskje som en slags anti-tese.

For når jeg en sjelden gang sier nei, ender det opp bak i bilen.

Som om mitt nei bekrefter hennes ja.

Som når man var yngre og i opposisjon til foreldre.

Ikke røyke, sier du? Da skal jeg i hvert fall prøve!


Sånn føles det litt nå.

Her jeg sitter og vrir meg.

I dansk design.

Visstnok bra det.

Ikke spesielt komfortabelt da, men det er vel bra det også.

Er jo ofte sånn.

De beste restaurantene serverer halve reker rullet i navlelo.

Men hvem er vel jeg til å si at det ikke skal være sånn?
 

Kan i hvert fall ikke si det nå. For da blir det jo denne stolen.

Som jeg ikke liker.

Så jeg bare sitter her.

På en stol.

I en møbelbutikk.

Og tar feil.

cof

Mvh,

Typisk mann i møbelbutikk

Riktig svar og heldig vinner

Tenk at så mange skulle klare gjettekonkurransen!!

Jeg er helt imponert, jeg. Kanskje var hintene for tydelige eller så er dere bare rett og slett helt rå. Jeg vet ikke, men jeg får vel vurdere å kutte ned på hintene til neste gang, så får vi se ;)

Men ja, som flesteparten av dere har gjettet, så er det en bunad vi ser på bildet.

cof

Selv gjettet jeg både på krabbe, snømann og vulkan, men nå som jeg vet fasit ser jeg ikke annet enn verdens mest sjarmerende bunad. Tegnet med søljer og full pakke.

Og det er egentlig ganske utrolig, for den lille tassen har jo ikke sett bunader mer enn et par ganger i livet, så må si at jeg er litt imponert over hva han fikk til på kort tid her :)

cof

cof

cof

Selv ville jeg sagt "PASS!" og gått videre til neste oppgave.

Nei vent... Bunad?

Herregud, hvor vanskelig kan det være da?

* finner frem penn, papir og timeglass *

Okei.. bunad på 1-2-3, GO!

cof

Å dæven. Det var verre enn forventet x-)

Plutten 1 - Pappa 0
 

Gratulerer til Trine som får en overraskelse i posten (spoiler: det er godteri)

/ Takk til alle som deltok! Får vurdere ny gjettekonkurranse snart 😄👍

Gjettekonkurranse: Hva er dette?

* KONKURRANSEN ER AVSLUTTET! *

Tidligere i dag spilte vi en runde "Ryktet går".

Klart, det ble vel mest tegning og gjetting etter egne regler enn noe faktisk spill ;-)

Men én av oppgavene synes jeg var så søt at jeg ønsker å gjengi den her som gjettekonkurranse.

For hva er det egentlig vi ser på bildet under??

cof

cof

Dere skal få et par hint:

- Det er en ting

- Det er noe man ser ganske få ganger i løpet av et år

- Det er noe typisk norsk

- Det er tegnet av et barn etter hukommelsen


Hva tror du? Sleng igjen en kommentar :)

Alle som legger igjen et forslag og e-postadresse i kommentarfeltet er med i trekningen av en forundringspose med godteri :)

cof

/ Lykke til!

Når barna åpner restaurant i hagen

Man er litt skeptisk i starten. Selvfølgelig er man det. For barna har servert meg så mye rart før.

"Sushi" som bestod av tørr sand på en seng av våt sand og tang, "Spagetti" av gress og kongler, og "Hamburger" satt sammen av diverse, veldig ikke-spiselige plastleker.

Så det var ikke stort jeg forventet da barna plutselig skulle åpne restaurant på hytta i helgen. Utstyrt med en saks og en hel hage full av frukt, grønt og rare planter, lå forholdene virkelig til rette for et spennende fusion-kjøkken.

Men så ble det stille.

I lang tid hørte vi ikke noe som helst, så bare at de turet rundt og styret med sitt. Tenkte at de hadde skrinnlagt de ambisiøse oppstartsplanene.

Men så plutselig, lyden av en bjelle. Etterfulgt av et oppglødd og tostemt:

- "Kom og kjøp!"
 

Det som møtte oss på den store steinen oppe ved jordbæråkeren, var intet mindre enn fantastisk. Der hadde de to små apekattene samlet inn diverse ingredienser i alle regnbuens farger.

Det var jordbær, bringebær, blåbær, grønnkål, gressløk, dill, spiselige blomster og mye mer. De flotteste blomstene lå klare som pynt, mens kål og grønt var kuttet opp i mindre strimler.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På spørsmål om hva de hadde, fikk jeg heldigvis bare to enkle svar. Enten kunne man velge ingredienser selv eller så kunne de sette sammen en rett for deg. Jeg fikk for sistnevnte.

Så ble det å sette seg på ventebenken og vente.

Sammen med mamma.

Og det tok ikke 10 sekunder før de kom med maten heller, nei her skulle det gjøres ordentlig. Et stort blad ble brukt til å legge de spiselige tingene i, og da maten kom lignet den mistenkelig på en overfylt tacolefse.

En tacolefse fylt med alskens godsaker! Grønnkål, blåbær, jordbær, bringebær og min favoritt: Hestemynte. Og vet du, det smakte helt nydelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Først var jeg rimelig sikker på at den bare var rundt 50% spiselig, men en rask sjekk viste at samtlige ingredienser i bladskålen faktisk var spiselige, og derfor kastet jeg i meg alt.

Mens jeg satt der side om side med min kjære og knasket på en rar blanding av søte bær og bitter grønnkål fra farmor og farfars frukt- og grønnsakshage, laget til en utsøkt rett av to ivrige små barnebarn, ble jeg rett og slett litt rørt.

Og det slo meg: Dette øyeblikket akkurat her og nå, du og jeg på en benk i varmen, på hytta med badetøy på tørkesnora og barn som nynner og lager merkelig mat.. dette er sommerens beste minner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Her ligger pappa

Og han lader.

Lader og tenker på livet. Og himmelen. Men også på is. Og Sjokolade. Pappa tenker på mye rart når han lader.

Som at hadde det ikke vært et bittelite hull som slipper ut bittelitt luft fra luftmadrassen, kunne jeg ligget her til potetene skal høstes. Bare la meg drifte ørkesløst rundt som en flaskepost på havet.

Slurpe i meg litt vann en gang i blant og kanskje fange en fisk med nevene, men annet enn det; bare ligge. Og se på himmelen. Så mye blått.

Det er rart at man kan se rett ut i verdensrommet og se ingenting. Bare blått og en måke i ny og ne. Hvis man ikke lukker øynene da, for da blir alt plutselig rødt og oransje. Også får man sånne rare mark-lignende tråder som danser foran det rød-oransje på netthinnen. Mon tro hva det er for noe.

Men tilbake til is.

En is hadde ikke vært feil nå.

Eller litt solkrem.

Kommer sikkert til å bli greit solbrent i dag, men det får så være. Sier ikke et ord om det nå.

Sier ikke et ord om noe egentlig, bare nyter luftmadrass-livet i stillhet.

Aller helst til potetene blir modne.

Eller til noen avbryter og tar meg ut av transen.

Men det blir i hvert fall ikke jeg som avbryter dansen.

For her ligger pappa.

Og han lader.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Morgenbadet

Det er en fantastisk tradisjon. Litt kjipt når du står der med tærne i skorpa og gjesper, men det må til.

For det er verdens beste følelse bare man kommer seg uti.

Bråvåkne til et forfriskende bad lenge før kroppen egentlig er våken.

Øynene fortsatt på halv tolv, før det morgenfriske vannet spretter dem opp som en champagnekork.

Mange foretrekker å gå ut, senke seg ned én centimeter av gangen, men sånn seigpining er ikke for meg.

Jeg vil heller hoppe i det. Raskt og gæli, som å rive av et plaster.

Det er en herlig følelse det lille sekundet man ligger i luften. Skrekkblandet fryd. Fortsatt trøtt og tørr, bare for veldig snart å bli våken og våt.

Og ingenting gir en bedre start på dagen enn det.

Stå med tærne i mudderet og kjenne solen tørke vekk de første dråpene, mens fuglene hilser blidt og flyr forbi.

Bare ta inn naturen, roen og gleden.

Og så er dagen i gang :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

☀️💦

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Å våkne i paradis

Våkne til lyden av fugler. Vind og solskinn, lukten av gress. Rett inn. I hjertet, i sjela, i soveposen. Rett inn i teltet.

Tusle ut og tisse i gresset. Fuglene hilser over blikkstille vann. Tasse opp til hytta og sette kanna på kjelen. Pulverkaffe.

Tøfle ned på brygga og bare slurpe. Kaffe, ro og inntrykk. Kjenne skuldrene senke seg og puste med magen.

En ro man ikke finner i hverdagen, men her oppe finnes den overalt. Langt fra asfalt, hus og regninger. Bare vann, gress og lukten av lyng.

Om ikke lenge kvikner ungene til og da blir ro til kaos. Koselig kaos som man har på ferie. Bading og roping, herjing og lek. Skrik og skrål som skremmer sjelefred og fugler til skogs.

Og med det vil pappas magiske lille slurp med sjelefred være over for i dag.

Men det er greit.

Nå er jeg klar.

Skikkelig klar.

Måtte bare lade litt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To små og Trøttetrynet

Så der sto jeg. Øynene på halv tolv og kjeven hengende tungt som en moden papaya. På lekeland ved åpningstid med to hoppende apekatter rundt beina.

Jeg må ha sett ut som det vraket jeg var. Trøtt som en rumpepinne etter gårsdagens pokerlag som strakk seg ut i de små timer. Uten at barn bryr seg nevneverdig om sånt, selvfølgelig.

Er det morgen så er det morgen, og da er man selvfølgelig lys våken og kvikk nok til å løpe et maraton og tilbake.

Pappa derimot.. litt redusert.

Men nå skulle det bli fint med noen timer på lekeland. Før måtte jeg være med opp i sklier og kanontårn, men nå som barna har blitt eldre, har jeg fått den takknemlige jobben å bare være en slags badevakt. Følger passivt med fra sidelinjen, men stepper inn ved regelbrudd og skader.

cof

Det kan gå minutter, mange minutter, uten at noen snakker til meg. I beste fall glemmer de helt at jeg sitter der. Og det gleder jeg meg til nå. Bare sitte på en stol og stirre i veggen som en apatisk grapefrukt, mens støyen blir til diffus tåke i bakhodet.

Men først, betale for å komme seg inn.

- "Hei", sier jeg til den smilende damen i luken.

- "To små apekatter, ja også meg da", følger jeg opp.

Hun ser på meg.

Holder blikket et lite sekund.

Trenger ikke engang å tenke, før hun legger til:

- "Ooog en kopp kaffe eller?"
 

...og det mine venner, var tidenes enkleste mersalg x-)

cof

Hilsen,
Poser under øya og gratis påfyll, takk ;-)



Følg @pappahjerte på Instagram