hits

Tips til alenedag med barna?

20.04.2018 - 21:30 22 kommentarer

Hei folkens, hva kan jeg finne på med barna i morgen?

For i morgen skal Christina være borte hele dagen, som betyr at jeg får gleden av å ha en lang lekedag alene med mine to små apekatter. Men hva skal vi finne på?

Det føles liksom som om vi har brukt opp de fleste lekeplassene i nærheten og jeg er klar for å finne på noe nytt. I morgen er det dessuten meldt 14 grader og strålende sol, og det ønsker jeg å utnytte!

Derfor tenkte jeg å spørre om deres beste stalltips for en lystig lekedag i solen. Hva ville du funnet på med barna?

Tanken er å fullstappe dagen med så mange aktiviteter som mulig, for jeg orker ikke å suse rundt her hjemme og se at timene tikker sakte av sted uten at man kommer seg ut døra.

Så fyr av ditt beste tips, jeg blir glad for alt. Innendørs, utendørs, på land, strand, fjell og vann. Det kan være billig eller dyrt, kreve masse utstyr eller absolutt ingenting.

Kanskje dra på en gård for å ri på hest? Samle skjell på stranden? Lage pasta? Kjøpe en gris? Male en vegg? Tenne et bål? Jeg er åpen for forslag og blir glad for alt :-)

Så får vi se hva det blir til til slutt, men én ting er i hvert fall helt sikkert: Jeg gleder meg!

Og med deres hjelp håper jeg å få til en dag som barna sent vil glemme :)

Sorry for det der med TV-en

20.04.2018 - 09:19 7 kommentarer

Det var ikke meningen å skremme livet av deg x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men jeg var helt sikker på at det var en innbruddstyv på vei ut av TV-skjermen. Jeg mener 100 % sikker. Ti kniver i hjertet, mor og far i døden, hele den pakka der. Jeg så ham jo!

Snek seg ut i tussmørket med den ene foten først. Klart jeg måtte hoppe opp av senga og stoppe ham. At jeg muligens brølte litt høyt i prosessen og at du tilfeldigvis lå ved siden av meg akkurat da og våknet til et sjokk som må ha laget arrdannelser på hjerteklaffen, er jo ikke min skyld. Jeg kunne jo ikke vite at jeg sov..


Licensed from: TheBlackRhino / yayimages.com
 

Den følelsen er forresten helt utrolig klein. Når man hører noen som roper:

-"PETER, hva er det du driver med?!"

..og så våkner man sakte men sikkert opp midt i en forklaring om hvorfor man måtte angripe TV-en midt på natta fordi man trodde det kom folk ut av den.

Og det rare er at der og da er man fortsatt ikke heeelt overbevist om at det bare var en drøm, så man prøver å ro det i land og få det til å høres pluss minus fornuftig ut.

Så blir man gjerne litt snurt på sin bedre halvdel også, for jeg mener: Her har man ofret liv og lemmer for å redde vedkommende fra livsfare og alt man får er en iskald skulder?! Makan.

Så tasser man slukøret ut på badet, der man sitter og småpromper i tussmørket mens det sakte men sikkert går opp for deg at innbruddstyver sjeldent tar seg inn i hus via TV-en..
 

/ Jeg snorker hvertfall ikke så høyt, da x-)

Er Christina gravid??

19.04.2018 - 11:09 6 kommentarer

I forrige uke skrev jeg et innlegg om at Gnisten er tilbake i forholdet!

Det fikk overraskende mange til å spekulere: Kan Christina være gravid?!

For flere kunne melde om at de hadde vært gjennom noe slikt selv og det hadde endt med en attpåklatt.

Naboen sendte melding og spurte om jeg var våryr, og kompiser sendte meldinger om at det luktet som at nummer tre er på vei.

Enda verre ble det da en leser her for noen dager siden begynte å spekulere i om personen Christina peker på i bildet under kan være en liten spire i magen:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men neida. Det er ingen spire.

Det er bare et hårete matvrak ved navn Teo x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så, beklager til alle som har sendt snapper og meldinger: Ingen spire er på vei. Ingen esende mage (undertegnedes ikke medberegnet) og behovet for større bil har ikke meldt seg. Enda.

For om hun kommer til å bli gravid, er jo derimot en helt annen sak..

Men det skal ikke jeg legge meg opp i, det får bli mellom hu og postmannen x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Klar for mer? Sving innom bloggen til Christina og les: "Når gubben faktisk fikser noe"

Ikke lenger het potet

18.04.2018 - 17:52 12 kommentarer

Det er mange situasjoner i livet som kan være litt vanskelige å tolke. Som når man har laget mat til noen og de sier: "Oj, det var en interessant smak..."

Eller når sjefen kommer inn til deg og sier: "Du gjør en knallbra jobb! Såpass bra faktisk at du godt kan begynne å få ulønnet fri på torsdager."

Eller den leseren som sa at hun heiet på meg til å vinne Årets Gullpenn i Vixen Influencer Awards fordi: "alle de andre bloggerne kan tross alt surfe litt på utseendet og et spennende liv"...

Og den følelsen fikk jeg da vi var på et aldri så lite familiebesøk i helgen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For jo da, det var supertrivelig det altså. Gode kaker, utsøkt kaffe, latter, prat og hygge.

Men da jeg gikk en runde rundt i stua for å strekke litt på beina, kom jeg plutselig over dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Her har altså et takkekort fra et vakkert brudepar blitt satt opp i en allerede eksisterende ramme. Ikke så spesielt for et hvilket som helst øye kanskje, men dette er altså meg:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det kan jo såklart skyldes at man her bare er i drastisk manko på bilderammer, eller at man bare prøver ut nye bilder på ulike plasser for å se hvordan de funker i ulikt lys, for eksempel.

Men det er vel ganske mye som tyder på at man rett og slett har blitt degradert og gjemt bak et nytt og mer spennende bilde av et nydelig brudepar :-P
 

/ Ikke lenger het potet 😅

Full fest i barnehagen

17.04.2018 - 19:20 20 kommentarer

I dag slo det meg at å jobbe i barnehage iblant må føles som å ha huset fullt av en gjeng brisne idioter på fest.

painted children's hands
Licensed from: adam121 / yayimages.com
 

For alle løper ansvarsløst rundt og finner på jævelskap, mens du må passe på samtlige til enhver tid. Plutselig har de liksom glemt alt av folkeskikk og gjør akkurat som det passer dem.

Ingen har et fnugg av respekt for dine eiendeler, men kaster ting veggimellom. De snakker altfor høyt og så fort du snur deg rundt, så danser de på bordet.

Så må du bruke masse tid på å forklare dem de enkleste ting. Ikke krangle, ikke spis jord, ikke vis rumpa til alle sammen.

Det er som en tikkende bombe som til enhver tid kan gå av. De som er perlevenner i det ene øyeblikket, kan plutselig begynne å slåss. Så må du steppe inn som fredsmekler og redde festen.

I hjørnet sitter to gutter som har tegnet seg i ansiktet og vrir seg i uforklarlig latterkrampe, mens jenta ved vinduet roper på mamma.

Hodet er fullt av stress og lyder, men du klarer å holde det i sjakk. Dette er tross alt ditt hus. Så du tar hånd om det og får kontroll på situasjonen.

Plutselig blir ting ganske rolig. Litt for rolig... Da kjenner du plutselig en lukt... En eim, en stank, et hint av råtten grevling. Okei, hvem har kastet opp?!

Så må du frem med vaskebøtta. Ingen vits å klage, bare få det vekk.

Endelig ferdig og du har atter gjenvunnet kontrollen. Ingen tårer, ingen lukt, ingen problemer.

Men når du så endelig slår deg ned i sofaen for å slappe av i 2 sekunder...

...er det selvfølgelig noen som bæsjet på seg.

Smiling children
Licensed from: ALotOfPeople / yayimages.com
 

/ Skål! x-)

P.S. Dette har ingenting med reelle situasjoner å gjøre, kun mine rare tanker om livet som festarrangør/barnehageansatt ;)

Når pappa blir en pute

16.04.2018 - 22:15 7 kommentarer

Jeg skulle egentlig blogge. Jeg skulle skrive fantastiske ting.

Jeg skulle legge det ut med knallgode bilder og en fengende tittel og alt du måtte begjære.

Men når en 6-åring plutselig har ting på hjertet og trenger en kos og litt tid til å prate, er det alt jeg har tid til. Så lenge han vil.

Så for noen timer i kveld har jeg vært pute. Lagt vekk tanker om bilder og jobb og mailer og likes, og bare vært et mykt stykke putestoff for han å legge hodet sitt på.

Først ble jeg litt stresset, yrkesskadet som jeg er. Foreldreskadet kanskje. Så for meg alt jeg hadde tenkt jeg skulle rekke for kvelden. For nå som vi har kost og lest og pratet og klemt, nå begynner kveldsprogrammet.

Nå skal kjøkkenet ryddes, bloggen oppdateres og klær gjøres klar for i morgen. Skjegget må tas, så må jeg få skrevet ut de dokumentene, lufte Teo, rydde stua og.. sover han ikke enda?!

I sånne øyeblikk er det lett å la seg rive med av stresset rundt alt man skulle ha gjort. Så mye at man glemmer det eneste som betyr noe. Å være der for de små når de trenger litt mer.

For små hjerter kan ha noe stort på seg de også, og små hoder tenker ofte større enn store. Noen kvelder blir det bare for mye å gå til sengs med og da trenger man kanskje litt ekstra. Tid til å prate, lytte, kose og forstå.

For verden er et stort og rart sted, og noen ganger blir det bare for mye å ta inn. Jeg forstår det, jeg er der selv i blant og jeg har hatt 30 år mer på meg.

Så i kveld har jeg vært et lyttende øre, en varm armkrok og en myk pute å ligge på. Først var jeg stresset, men så slo det meg: Dette er alt jeg har tid til. I hele verden. Så lenge han vil.

For pappa vil ikke være pute for alltid, og når den tid kommer er det ting som dette jeg vil savne aller mest.

Og da først kom det første snorket <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Blogger, fjompeløk og apekatt, men først og fremst pappa ❤️

Søndag på stranden (bildespesial)

15.04.2018 - 22:54 4 kommentarer

I dag har vi, av alle steder, vært på stranden!

Været har plutselig bestemt seg å hoppe rett fra vinter til sommer, så da føltes det riktig å bruke den første søndagen i år med et brukbart antall plussgrader, på stranden.

Ikke for å bade, spise is og sole på seg bikiniskille, men for å lete etter skjell, slå i hjel litt tid og leke i vannkanten. Og vi ble ikke skuffet.

Så her kommer en liten bildespesial fra årets første stranddag :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En dag, lillesøs, vil alt dette være ditt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Stresset småbarnsmor som prøver å nyte roen, men følger barna med falkeblikk x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Må jeg flytte meg? Måke en dritt, jeg"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette må jo være en slags ringdue..?
(jada jada, jeg vet hva slags fugl det er da. Måke værra så seriøs hele tiden vel?)
(ordspillshumor slutt)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp med støvlene oppdager at det er mye rart man kan finne på stranden.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En stein / kollektiv.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Forlatte boliger.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skjell.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En rusten ring.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og gull! Tenk han ble fornøyd da han fant helt vanlig gull under skattejakten! :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens a mor har sitt første møte med en stillehavsøsters.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den lille jenta og havet <3
 

/ God ny uke til alle!

Gnisten er tilbake!

15.04.2018 - 12:31 23 kommentarer

De første årene med barn i hus kan være en prøvelse for forholdet. Plutselig går man fra romantiske middager og hele søndager i sengen, til grøt i håret og våkenetter.

Det som før var impulsivt, gøy og spennende, blir til hverdager og rutine. Romantikk er en by i Kina, og når kvelden kommer vil man enten bare ligge som en potet i sofaen eller sove som en stein.

Senga går fra å være et sted der magi skapes til å bli en høyst nødvendig ladestasjon for slitne kropper. Ikke noe sexy undertøy her takk, vi går for komfortable pysjbukser og den enorme t-skjorta med en kattepus på.

For det er så mye som skal gjøres og det er liksom ikke tiden for å jakte romantikken i en hverdag preget av barn som skriker, bleier som stinker og en sofa som marineres i yoghurt. Og midt oppi et sånt liv er det lett å bli opphengt i arbeidsoppgavene og legge hverandre litt på vent.

Og der har vi nok vært en stund. Latt det skure uten å tenke stort over det. Vært enige om at vi har det bra, men at akkurat nå er det barnas beste som står i høysetet. Lite biff og dyr champagne, men det går greit. Vi klarer oss.

Det har nok ikke vært den helt store gnisten i denne perioden. Ikke noe fyrverkeri av følelser som får Celine Dion til å gå i fistel. For hver gang Celine setter i gang, får man heller lyst til å legge seg ;-)

Men nå, nå som yngsteapen har passert 3 år med god margin, nå begynner det å skje ting med mor og far. Nå er vi liksom gjennom den tykkeste tåka og kan se hverandre klart igjen. Og det har ført til en gnist ⭐️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke rosa skyer og "la oss dra til Maldivene i 4 uker"-gnist, men vi ser hverandre igjen. Vi husker hvorfor vi ble forelsket, husker hva vi falt for og hvorfor vi sitter her med to små apekatter. Og det er så fint!

For de første årene med småbarn i hus kan være tøffe for parforholdet, men kommer man seg først gjennom de årene helskinnet, tror jeg man kan stå gjennom alt. Og det er kanskje det vi føler nå. Nettene har blitt lengre, tårene færre og fremtiden er lysere enn noen gang.

Smokker og bleier er pakket vekk, barnevogna er solgt på finn. Vi klarte det. Nå kan vi se hverandre igjen. Og vi liker det vi ser.


 

/ Hipp hurra for kjærligheten :)

Plutselig bare "voksen light"

14.04.2018 - 19:29 Én kommentar

Det er rart hvordan man plutselig ikke blir skikkelig voksen lenger når mamma og pappa kommer på besøk. Brått er man bare "voksen light".

For joda, riktignok har vi bikket 30, har barn, hus og bil, men man blir liksom aldri voksen-voksen som foreldrene sine. Ikke som i eldre altså, bare voksenere.

Slik som i går. Mamma og pappa rakk ikke få av seg ytterjakka engang, før de satt i gang med en storstilt redningsaksjon for samtlige av husets blomster og planter. Avocadoplantene ble badet i vann og roser rushet rett til vasken som på en akuttavdeling.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så var det de større plantene oppe sin tur. Pappa bar ut store mengder vann til de pjuskete plantene mens han ristet på hodet og kom med dystre diagnoser som en godt skolert doktor i legefrakk:

- "Herregud, denne må behandles med mye vann, stakkar. Kan prøve å gi den en skikkelig dose nå, men jeg er redd det er for sent."

Da føler man seg brått litt sånn midt-på-treet voksen. Barn og hus og sånt, men fortsatt ikke helt fullverdig voksen enda ;-)

Enda verre var det på kvelden, da vi satt foran TV-en og nøt ost, kjeks og et ørlite glass lettbrus. Plutselig kom det et ekkelt kryp krypende mot meg på sofaen. Ikke spesielt stort og ikke spesielt skremmende, men like fullt et kryp.

Til vanlig ville jeg bare håndtert situasjonen selv, men pappa var jo der, så helt automatisk hoppet jeg livredd opp av sofaen og ba ham ta hånd om det. Som han gjorde.

Og vips så var jeg enda litt mindre voksen. Igjen.

Men det er greit da. De gamle er eldst, tross alt. Så er det jo også noe litt fint over at uansett hvor gammel og selvstendig man blir, så er man alltid barn av sine foreldre :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi klarer ikke holde liv i en kaktus og de bare: "Tok med noen sitroner fra hagen i Spania, vi" x-) #forskjellpåfolk
 

/ Hilsen tørre planter og skumle biller x-)

Live fra Adresse Lisboa - del 1

13.04.2018 - 21:29 8 kommentarer

Bli med på live-blogg! :-D

Eurovision nærmer seg og fire fredager fremover skal ekspertpanelet på NRK presentere låtene og artistene som skal delta på det ekstremt ekstravagante showet. Og selvfølgelig, som MGP-fantast på min hals, må jeg henge meg på og live-blogge fra sendingene og rulle poengene fra 0 til 12 :)

* Blogginnlegget oppdateres utover kvelden *

Music microphone, music saturated concept
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Svart katt på fredag den 13!!

13.04.2018 - 11:31 7 kommentarer

På vei til barnehagen i dag, skjedde det. Plutselig hoppet en svart katt ut i veien og labbet nonchalant rett foran bilen vår.

Oh no! Denne dagen er offisielt ødelagt! For svart katt over veien betyr ulykke, det er noe alle vet. Og i tillegg er det fredag den trettende!! Fly kommer garantert til å ramle ned i hodet på oss og bilen vil eksplodere.

Så jeg ville bare skrive det her, i tilfelle noe skulle skje.

Men nå som jeg først har skrevet det, er jeg faktisk oppriktig spent på hva dagen vil bringe. Selvfølgelig legger jeg ikke veldig mye lit til gammel overtro, men overtro er fortsatt en greie. Alle er litt overtroiske.

Det er lett å fnyse av folk som tror på engler og UFOer, men litt overtro har vi i oss alle sammen. Ikke jeg, tenker du kanskje. Ikke? Nei vel, så si dette her og nå: "Jeg håper virkelig at bestevennen min blir påkjørt i dag".

Si det høyt. Nei, du vil jo ikke det. Og hvis du faktisk sier det, så knyter det seg litt i magen. For man vet jo aldri og det er ikke noe poeng å ta sjansen heller. Og plutselig var du litt overtroisk du også, gitt ;-)

Det samme gjelder for de fleste tror jeg, enten man banker i bordet, samler på firkløver, er livredd svarte katter, stiger, fredager eller speil som knuses.

Men er det noe i det? Vi får se. For med meg selv som prøvekanin skal jeg i dag sette gammel overtro på prøve. Og bare for å øke innsatsen, skal jeg legge til to andre faremomenter i tillegg til katten for virkelig å gjøre det interessant.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gå under en stige? Nei nei!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Slå opp en paraply innendørs? Galskap!
 

Så vil jeg overleve svart katt over veien, passering under stige og innendørsparaply på selveste fredag den 13?? Tvilsomt, men vi får se.

Men skulle eksperimentet gå helt bajs og jeg ender opp med å stryke med i løpet av dagen, vil jeg bare si dette: Det var den hersens kattens skyld.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(Grå stuntkatt fra Nøtterøy. Rakk ikke ta bilde av den svarte rabagasten som gikk over veien)
 

/ Lykke til alle sammen!

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere