hits

Jeg er Vaiana!

24.11.2017 - 21:07 2 kommentarer

Endelig har vi sett det som mange mener ikke bare er arvtakeren etter Frost, men som også sies å gå isdronning Elsa en høy gang. Og jeg. Er. Enig!!


(Popcornbildet = Licensed from: StephanieFrey / yayimages.com)
 

For i dag har vi gått fra én småpjusk datter til to stekvarme feberklatter, og som blogger med hjemmekontor blir man da nødt til å omrokere litt på planene. Brått gikk som skulle være en dag med filminnspilling og tekstproduksjon, til å bli en dag som hjemmehjelp.

Pjuske på armen, stryke på ryggen og hente saft. Men det betød også at vi endelig fikk tid til å se Vaiana, en film jeg har hørt mye om og gledet meg stort til å se. Og ved Odins skjegg som den leverte!!

For der jeg følte at Frost var bittelitt skuffende, var Vaiana en eneste lang seiersdans i fargesprakende animasjoner, glitrende humor og en historie som umiddelbart tok meg med på en magisk reise.


Ut på bøljan blå!
 

Jeg synes også sangene var helt fortreffelige og gleder meg allerede til å watte opp soundtracket for stammesang og kaffe under frokosten i morgen. Jeg mener: Bjørn Eidsvåg som en utspjåket, narsissistisk krabbe på havets bunn, hvordan kan man unngå å elske det? x-)

Der Frost for det meste var kald og blå, synes jeg Vaiana livet opp stua med varme og glede. Og humor! Så mye herlig humor. Humor som suser rett over hodene på ungene, men som treffer oss voksne rett i gørra.

Du vet det er en bra film når du blir litt trist når den slutter og blir sittende å tenke på om man ikke bare skulle solgt huset for å seile på de syv hav og lete etter skatter og sjøuhyrer.

Og det beste av alt er at vi ventet så lenge med å se filmen, at da det endelig var duket for filmkveld var febersnupp så sliten at hun måtte legge seg. Som betyr? Ny filmkveld i morgen!

Om jeg er klar for å se den igjen? Oh yes! Og siden Christina la febersnuppa fikk ikke hun sett filmen heller, som betyr at jeg i morgen får gleden av å være han irriterende fyren som hele tiden sitter og sier: "Følg med nå. Hei hei, følg med nå. Det her er bra. Sjekk nå."

Jeg gleder meg allerede og i morgen skal jeg ha potetskruer :-)


 

P.S. Beklager mangelfull bildebruk i innlegget, men filmkveld er filmkveld. Da får mobilfjeset holde seg på kjøkkenet ;)

/ Aue aue, nuku i mua!

Bloggdate med verdens fineste

24.11.2017 - 11:43 6 kommentarer

Siden det er blogguke og alt, unnet jeg meg en bloggdate med en av de fineste bloggjentene jeg vet om.

Marna? Mora til Michelle? Sophus Elise? Sraaaaaad? Kona til? Nix nei, men dattera til :-D

For lillesnuppa var litt pjusk i går og brått ble bloggplanene halvert for dagen. Med to bloggere på samme hjemmekontor, må planer og ting omrokeres når 1 av 2 små apekatter plutselig våkner opp med feberhode og kennelhoste. Så da bytter man på og jobber litt i perioder.

Men utover dagen begynte lilletupp å bli i betraktelig bedre form, (utrolig hva litt sofakos kan gjøre for formen), samtidig som veggene begynte å krype innpå meg, så da passet det perfekt å slenge på seg jakka og finne på no moro.

Og det slo meg at lillesnupp og jeg aldri har vært på en skikkelig kafédate sammen! Jeg var nok flinkere til å gjøre sånt med plutten da han var yngre og Christina trengte ro i huset sammen med den lille Fersken-babyen.

Så da var det på høy tid nå og det var så utrolig koselig! Bare sitte og tulle med god tid til å bare være sammen. Slurpe litt kaffe, spise litt bolle, prate og bare være to. Det er hverdagsluksus på sitt beste det.

Så hadde selvfølgelig dette innlegget blitt mye finere å se på med masse flotte bilder av mat og folk i full harmoni, men er man på date så er man på date. Da får mobilfjeset holde seg hjemme ;-)


 

/ Kvalitetstid <3

Bittelitt starstruck

23.11.2017 - 11:18 7 kommentarer

Jeg hører alltid på musikk når jeg jobber. Alltid! Helst på full guffe. Det høres kanskje rart ut, men da klarer jeg å stenge resten av verden ute og kan konsentrere meg om teksten.

Jeg kan selvfølgelig ikke høre på hva som helst, og musikk uten så altfor mye vokal er gjerne best. Det kan være alt fra rolig lounge til totalt syreparty, det viktigste er at det stenger resten av verden ute og setter meg i en slags skrive-transe.

I løpet av en uke er jeg gjerne innom death metal, dubstep, folkemusikk, klassisk og pianobar, men én ting hører jeg uten unntak på hver eneste dag: Philter. Seriøst, hver eneste dag.

Philter er en ganske ukjent norsk artist som jeg oppdaget gjennom NRK Urørt i 2011. Siden da har jeg trykket ham til mitt bryst og utviklet et nærmest usunt nært forhold til musikken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Som sagt.. x-)
 

Så da jeg denne uken skulle filme en video av hvordan jeg lager et blogginnlegg fra start til slutt, tenkte jeg at det hadde vært fantastisk å kunne tonesette det med musikk fra artisten som følger meg stort sett hver eneste dag.

Så jeg sendte ham en melding på facebook..

Og han svarte..

JA!

Det er seriøst det nest beste ja-et jeg har fått i hele mitt liv (rett etter Christinas ja, må vite) og jeg ble så hoppende glad at jeg tror kanskje jeg tisset på meg. Bare bittelitt. #starstruckoglykkelig

Så akkurat nå sitter jeg og koser meg med å redigere videoen jeg filmet i går (kommer på bloggen i dag eller i morgen), mens jeg har den vanvittige gleden av å kunne legge på lyd fra artisten jeg holder nærmest like høyt som melkesjokolade og taco. Og det sier litt ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Philter-skjorta på :)
 

--> Lyst til å høre nå? Sjekk ut Philter.no

* Følg Philterhjerte på Facebook *

Utbrudd av "Blå plastsokk"

22.11.2017 - 21:18 11 kommentarer

Vi tar en pause fra ukens bloggtema for å bringe dere denne viktige meldingen!

I det siste har det nemlig vært utbrudd av en tilstand som forekommer mest på vinterstid. Syndromet rammer oftest distré voksne med dårlig tid, og konsekvensene kan være alt fra mindre bruddskader til offentlig latterliggjøring.

Pharmacist putting on his shoe covers
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Definisjon: "Blå plastsokk" defineres som den tilstanden der et blått overtrekk i plast påføres skoene der dette er påkrevd, men deretter forblir på når vedkommende beveger seg utendørs igjen.

Forekomst: Lav til ikke-eksisterende spredning i sommerhalvåret, men en eksplosiv økning ses fra oktober til april. Tilstanden rammer aller hardest i minusgrader og treffer nesten utelukkende voksne.

Symptomer: Blå plastsokker utenpå skoene som både får deg til å se ut som en komplett idiot, og gjør det nærmest umulig å bevege seg på glatt underlag. Fall med påførende fare for bruddskader og hånlatter fra andre voksne kan inntreffe, men vanligst er det likevel at tilstanden raskt oppdages og avklares med bare små utbrudd av rødming.

Funn: I virkelig alvorlige tilfeller kan rammede finnes i grøftekanter eller hengende etter handlekurven på butikken. Felles for pasientene er de karakteristiske blå sokkene som for lengst burde vært fjernet.

Det ser ut til at en viss gruppe mennesker er genetisk predisponert til å bli rammet av tilstanden. Disse kaller vi også for surrehuer.

Diagnostikk: Diagnosen lar seg ofte løse ved å stå opp 5 minutter tidligere, slik at man slipper å stresse så fælt. Å stresse ned slik at man ikke stresset løper ut i vinterkulden med plastposer tilsvarende små akebrett på beina, er også å anbefale.

Behandling: I uttalte tilfeller kan terapi og tvangsavslapning på sofaen være nødvendig, men for de aller fleste vil tilstanden passere om man bare sover litt mer, stresser litt mindre og ikke er så fordømt distré hele tiden.

Tilstanden er i aller høyeste grad selvpåført og enhver som rammes av blå plastsokk bør gå i seg selv og sørge for at dette ikke skjer igjen.

For én ting er å ha dårlig tid om morgenen, noe helt annet er å ligge flatt ut som Bambi på isen i frukt- og grøntavdelingen på nærbutikken.


 

/ Mvh, hardt rammet

Hvordan tjene penger på blogg?

22.11.2017 - 13:01 3 kommentarer

Spørsmålet jeg tror jeg får aller oftest i innboksen er: "Hvordan kan jeg tjene penger på bloggen min?"

For man hører jo stadig om disse toppbloggerne som raker inn millioner bare ved å sitte på rumpa, men så starter man sin egen blogg og innser at pengene ikke kommer rekende på en fjøl likevel.

Så, hvordan funker det?


OBS! Alle de rare bildene i denne saken er tatt i forbindelse med et innlegg om dette innlegget(!) som kommer i morgen. Da forklares alt, hehe.
 

Men før vi går videre, la oss bryte det ned til en sannhet vi ikke kommer unna: Bloggere lever av reklame. Sånn er det bare. Mange liker å poengtere dette som om det er noe nytt og spektakulært, men også TV2 lever av reklame. Ingen kan jobbe gratis og for oss bloggere betyr det hovedsaklig å gjøre samarbeid med ulike annonsører.

Det finnes andre måter å tjene penger på blogging også, slik som å poste affiliate-lenker, ha annonser på siden, delta på events og mye mer. Man får også betalt for visninger, men for de aller fleste vil dette være bare en marginal del av inntekten. Det er de sponsede oppdragene man i all hovedsak lever av.
Men før man kommer så langt må man ha et publikum.

For i bunn og grunn handler det om at man må ha såpass mange lesere at annonsørene finner det interessant å ha reklame på bloggen din.Så handler det også om å ha lesere i riktig målgruppe for tiltenkt produkt. Man ønsker jo at produktet som omtales skal treffe så mange av leserne som mulig, men det hjelper lite med 100 000 12-åringer hvis du ønsker å selge gåstaver.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uten å ha et eksakt tall på hvor mange lesere man må ha, vil jeg gjette på at annonsørenes interesse generelt sett begynner på et par tusen visninger om dagen. Kanskje mer kanskje mindre, men man kommer ikke unna at flest mulig lesere er mest mulig interessant.

Videre må man ha en blogg som ikke bare har høye lesertall, men også godt innhold. For når man som blogger reklamerer for et produkt, vil produktet automatisk assosieres med deg. Det er derfor viktig for annonsørene å velge en blogger som representerer deres produkt på best mulig måte. Det hjelper lite om du har 1 million lesere om alt du skriver er skandaløse ting som ingen annonsører kan stille seg bak.

Tenk Tiger Woods. Veldig kult å ha et samarbeid gående med ham mens han var verdens beste golfer og bare det, men ikke fullt så attraktivt idet han ble eksponert som en utro løgnhals.

Så må jeg også få si en ting som mange nok ikke vil høre: Å tjene penger på blogg er vanskelig. Det tar lang tid å komme til det punktet der du plutselig er interessant for annonsørene og inntil da vil du ikke tjene mer enn lommerusk på klikkbare linker, visninger etc.

Mange tror at annonsørene står klare for å hive penger etter deg så fort du starter en blogg, men realiteten er som jeg skrev i et tidligere innlegg, at bare ca. 20-30 av Norges 300 000 registrerte bloggere kan leve av bloggen. Jeg vil gjette på at rundt 100-200 øvrige bloggere har en viss inntekt på noen hundrelapper i måneden, men utover det vil jeg si at de resterende 299 770 tjener lite til ingenting på bloggen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og det er selvfølgelig helt fint, poenget med å blogge er ikke nødvendigvis å tjene penger, jeg prøver bare å forklare realiteten i situasjonen. Ingen vil noensinne kaste penger etter deg.

Senere denne uken skal jeg skrive et innlegg med mine 10 beste bloggtips som kanskje kan være til hjelp, men roten til hver eneste bloggkrone er den samme okke som: Lesertall. Og tro meg, lesere kommer ikke over natten bare fordi du føler for det, du må jobbe for det. Helst hver eneste dag, kanskje over lang tid.

Det gikk ca. ett år fra jeg startet bloggen til jeg tjente min første krone. For mange vil det gå fortere, for mange vil det gå saktere. For de aller fleste vil det ikke skje i det hele tatt. Ikke meningen å høres kynisk ut, men det er vel like greit å kalle en spade for en spade når vi først er i gang. Men hvis du har en drøm, en visjon, en pasjon, et brennende engasjement for å fortelle din historie, formidle, glede, inspirere, motivere og provosere, sier jeg go for it!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lag godt innhold gjentatte ganger over tid, og ikke gi deg. Men vit at det ikke holder å skrive bare et tilfeldig innhold i ny og ne, for bloggleserne sitter ikke og venter på deg. Oppdaterer du ikke bloggen jevnlig eller lager godt innhold som engasjerer, finnes det alltids en annen blogger som gjør det. Og hvis leserne forsvinner, tar de med seg annonsørene på vei ut døra.

Jeg sier ikke at det er umulig å tjene penger på blogg, jeg sier bare at nåløyet er ganske trangt. For hver blogger som lever av bloggen, finnes det 9999 andre som ikke gjør det. Men hey, oddsen for å vinne i Lotto er rundt 1 til 5 379 616, men likevel trekkes det nye vinnere hver eneste uke.

Så da er det faktisk mye bedre odds ved å satse på blogg ;)

Lykke til! :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nytt toppbilde!

21.11.2017 - 21:53 11 kommentarer

Denne uken handler kun om blogging og i den anledning har jeg endelig byttet toppbilde :)


 

Men først: La oss snakke litt om toppbildet som tema.

Toppbildet er det første man ser når man kommer inn på en blogg og sånn sett kanskje det viktigste, mest toneangivende signalet om hva leserne kan forvente seg. Litt som etiketten på et produkt. Er det trutmunn og kjempepupper? Er det barnevogn og strekkmerker? Symaskin? Hest? Elefant? Kort og godt: Toppbildet er kjempeviktig.

Noen velger å ha et kjempefint bilde av seg selv der hår, klær og sminke gløder som 9 millioner dollar, mens andre går for en litt mer hverdagslig tilnærming. Noen velger kanskje puppeglipp og glitter, andre tenker å gå for noe litt mer jordnært.

Selv har jeg et ganske tilfeldig forhold til toppbildet. Jeg bytter det når jeg føler det er på tide å fornye seg eller når jeg blir lei det gamle. Det skjer sånn ca. 1 gang i året. Til nå har jeg gått gjennom 5 ulike toppbilder og gleder meg veldig til å pusse opp bloggen med et nytt.

Det virker kanskje ikke som en stor greie, men det er noe skummelt over å bytte toppbilde, for endring er alltid litt skummelt. Tenk om Coca Cola plutselig hadde fått gule etiketter med en helt annen skrifttype og et bilde av Erna Solberg på. Du ville jo fått et litt annet inntrykk av brusen da. Bedre? Dårligere? Det vet man liksom ikke før man prøver.

Likevel må det til, for blogg er ferskvare. Ingen skriver i dag om det de skrev om for et år siden, ikke ser de ut som de gjorde den gang heller, og inntrykket fra toppbildet bør reflektere det du kan forvente av bloggen for øvrig. Det høres kanskje litt teknisk ut, men hvis etiketten viser appelsiner og brusen smaker bringebær, vil du jo begynne å lure ;)

drinking
"Deilig smak av lutefisk, det var brusen sin, det" (Licensed from: zittto / yayimages.com)
 

Men før vi går til mitt nye toppbilde, kommer jeg vel ikke unna å kommentere en liten ting. For tidligere hadde jeg alltid med barna på toppbildet, men med tiden har jeg faset dem ut. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg ikke ønsker å overeksponere dem.

Det høres kanskje bakvendt ut for en pappablogger, men jeg mener det må være mulig å gjøre begge. For jeg ønsker jo egentlig ikke at denne bloggen skal handle om meg, mitt liv og mine barn, men like mye om deg, ditt liv og dine barn.

Barna kan godt dukke opp på bloggen fra tid til annen, såpass er vel bare naturlig, men jeg ønsker ikke at deres ansikter skal være det første du ser hver gang du kommer inn på bloggen. Enkelt og greit :)

Og med det sagt: Over til nytt toppbilde!

Ingen dypere analyse er lagt til grunn for valg av bilde, det ble bare tatt i forbifarten for å sende til en journalist, men så ble det ikke så verst likevel. Og plutselig ble det toppbilde. Så ikke forvent tekster om verken planter, plakater eller sofaputer i fremtiden, for ikke alle toppbloggere sjekker sminken før de står opp om mårran. Jeg var bare klar for noe nytt :)


 

/ Vi blogges! XOXO, koz oxo klemmz <3

Hvorfor begynte jeg å blogge?

21.11.2017 - 11:30 6 kommentarer

Det er faktisk en ganske fin historie om livets mange tilfeldigheter :-)

Blog concept with man holding a tablet computer
(Teksten under er hentet fra boka mi "Pappahjerte - fra ungkar til far")
 

Det hele startet med at frøkna i huset ønsket seg en ny kaffemaskin. På en av mammasidene hun ofte stakk innom på nettet ble det arrangert ukentlige skrivekonkurranser der vinneren stakk av med en flott premie. Min kjære hadde mange ideer til tekster på lager og ventet bare på den rette anledningen. Etter flere uker med premier som sminkeprodukter og andre ting hun ikke ønsket seg, dukket den endelig opp. Kaffemaskinen som hun hadde siklet på.

I konkurransen etterlyste de historier fra fødselen og hvordan man opplevde å bli forelder. Selv om frua tenkte å sende inn sitt eget bidrag fikk hun en idé om at jeg burde skrive min egen versjon av hvordan jeg opplevde å bli far. Det måtte jo være ting jeg kunne skrive om med tanke på hvor mange følelser som hadde veltet ut av meg på så kort tid. Siden jeg tross alt jobbet som tekstforfatter la hun sin lit i at min historie kunne slå an.

Jeg var vel ikke helt overbevist, men hadde litt ledig tid kvelden før konkurransen ble avsluttet og skrev ned akkurat hvordan jeg opplevde å bli far. Om hvordan jeg gikk fra barnehater til puddingmyk pappa av verste sort. Etter hvert som ordene falt ned på arket så jeg at det bare ble mer og mer følelsesladet, åpent og ærlig. Jeg la sjela mi i den teksten og alt som ble skrevet kom rett fra hjertet. Jeg leverte teksten over til min kjære som tok den med seg i sofakroken for å lese.

10 minutter senere kom hun tilbake med tårer og verdens største stjerner i øynene. Hun mente det var det beste hun hadde lest noensinne. Hun var dessuten hellig overbevist om at kaffemaskinen var bænkers.

Jeg har alltid vært min egen verste kritiker og var ikke helt overbevist, men jeg sendte inn teksten morgenen etter, bare minutter før fristen gikk ut. Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar. Redaktøren mente det var noe av det beste hun hadde lest på lenge og kåret den umiddelbart til vinner av konkurransen. Kaffemaskinen var i boks! Men det skulle vise seg at kaffemaskinen vi vant kom helt i skyggen av noe annet. Responsen.

Silhouette of hands in form of heart when sweethearts have touched
 

Da teksten ble lagt ut på nettet skjedde noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve. Viral spredning av dimensjoner. I løpet av få timer haglet det inn tusenvis av anbefalinger, kommentarer, lovord og meldinger om tårer som rant i strie strømmer. Der og da gikk jeg inn i en slags euforisk lykkerus som jeg ikke forsto stort av. For hver gang jeg gikk inn og sjekket teksten på nettet hadde det dukket opp enda flere rørte tårer og anbefalinger.

Responsen tok meg helt på senga og jeg gikk bare rundt og smilte fra øre til øre. Jeg klarte ikke helt å forstå hva som foregikk, men likevel innså jeg at jeg muligens hadde noe. Redaktøren for mammasiden lurte på om jeg ville begynne å blogge for dem og meldinger fra gamle bekjente ramlet inn på sosiale medier og mail.

Alle de som trodde at jeg bare var en oppmerksomhetssyk klovn hadde sett at det var mer til hunden enn bare hårene. Smilene satt løst, lovordene likeså. Dette fikk meg til å innse at det var som min mor hadde sagt: Det fantes få pappabloggere der ute. Det er ikke så mange menn som tar til orde for papparollen i det offentlige rom og tør å by på myke sider ved seg selv.

Det er liksom noe feminint over det. Menn flest skyr slikt som pesten, man vil jo ikke fremstå som sårbar og svak. Huff, Gud forby. Det fikk meg også til å innse at mange trenger å høre hvordan det oppleves for oss menn å bli pappa for første gang.


 

Vi menn har en tendens til å holde følelsene stengt på innsiden og slike ting blir sjelden pratet om. Vi har ofte sterkere følelser enn vi forteller om til våre kjærester, venner og familie, men det er så vanskelig å få det ut. Det betyr at det sitter mange kvinner der ute som kanskje ikke vet hva mannen egentlig føler eller om han føler noe i det hele tatt etter at han ble far.

Det gjelder selvfølgelig ikke for alle, men som en generell hovedregel så er nok menn mer følelsesløse utad enn kvinner. Man trenger vel ikke å være noen ekspert for å komme med en sånn hypotese.

Plutselig hadde jeg åpnet opp en dør jeg ikke visste at fantes og på den andre siden ventet en helt ny verden. Jeg skjønte raskt at noen trengte å gi den moderne mannen en stemme. Noen måtte gi dagens fedre en stemme. Noen måtte gripe mikrofonen og snakke fatterns sak, fortelle om våre tanker, følelser, gleder og frustrasjoner. Noen måtte ta ansvar for de mennene som ikke tør å åpne seg for verden. Noen trengte å fortelle nybakte mødre der ute hvordan vi menn opplever tilværelsen som nybakte småbarnsforeldre fra en manns perspektiv. Og den noen så ut til å være meg.


 

Få dager etter at kaffemaskinen kom i hus, dro vi på sydenferie. Hele uken gikk med til å diskutere tanker og ideer om pappabloggen frem og tilbake. Jeg snakket hull i hodet på min stakkars kjæreste som hadde mer enn nok med å overleve i den grancanariske varmen. Vi rullet rundt på den lille pjokken vår gjemt under solskjermer og solkrem mens vi pratet om hva bloggen skulle hete, hva den skulle handle om og så videre.

Jeg skrev side opp og side ned med notater og ideer. Det begynte å gå opp for meg at jeg muligens hadde noe å fortelle verden tross min egen initiale skepsis. Alt jeg nå manglet var et passende navn. Så jeg gikk tilbake til teksten som hadde startet det hele, teksten som hadde vunnet oss en kaffemaskin og sparket i gang drømmen om en pappablogg. Og der fant jeg det. Ordet som definerte alle mine tanker, ideer og følelser i ett eneste ord.

Pappahjerte.


(mitt gamle toppbilde, hihi)
 

/ ... og resten er historie :-)

OBS: Teksten som omtales her og som ble startskuddet for denne bloggen, finner du her --> Min Historie

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Lyst til å bli toppblogger?

20.11.2017 - 21:57 11 kommentarer

Her er et par ting å huske på.

Party woman
Licensed from: Ikostudio / yayimages.com
 

Mange tror at blogging er en jobb så latterlig enkel at den kunne vært utført av en apekatt med leppestift og selvutløser. Så la oss bare starte med det grunnleggende: Blogg er jobb.

Jeg vet at det høres ut som en avslappende hverdag der man blåser tyggisbobler og leker med håret sitt dagen lang, men realiteten er at blogging faktisk er overraskende mye jobb. Jeg klager ikke, for jeg elsker jobben min, men jeg tenker at det kan være greit å få en oppklaring rundt hva blogg faktisk er.

Om jeg skulle satt et tall på det, vil jeg si at 60 % av tiden fremstår blogging som en ganske alminnelig kontorjobb. Det er mailer som skal besvares, telefoner å ta, møter å ha og deadlines på tekster som skal til kunder. Resterende 40 % av tiden går derimot med til rare ting som å ta bilder av seg selv i dusjen, filme at man leker med dukkehus, ta bilder av sponsede produkter i skogen, drikke eplemost på boklanseringer og lage snapstories om frokosten sin.

Men også dette tar tid! Mye mer tid enn man skulle tro. Jeg har hatt tre faste kontorjobber før jeg ble blogger og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har jobbet mer, vært mer stressa eller sovet dårligere enn etter at jeg ble blogger. Det er lite kjendisfester og mye filterkaffe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja vel, så leverer jeg kanskje litt senere i barnehagen, men så sitter jeg også og skriver hver kveld. Sant å si er det jobb stort sett hver eneste dag. Også juleaften. For når livet ditt er jobben din, er det litt vanskelig å ta fri ;-)

Eller for å være så frekk å sitere meg selv: "Det er aldri helt jobb, men heller aldri helt fri". Man må være på 24/7, også i helger. Og i bryllup. Og på ferie. Jeg klager absolutt ikke, det er bare greit å ha i bakhodet før man kaster seg ut i blogglivet.

Ja vel, så henger du ikke over rekkverket på en oljerigg i Nordsjøen i full orkan, men det gjør ikke aksjemeglere heller. For det er en annen ting: Mange vil kanskje ikke kalle blogg for en jobb, men det skyldes nok bare at de ikke aner hvor mye jobb det er. Bare prøv selv.

Å opprette en blogg tar bare to minutter. Å skrive "Jeg er en apekatt" og publisere på bloggen tar kanskje 20 sekunder. Å lage treffende innhold som hver eneste dag er aktuelt og engasjerende nok til at tusenvis av mennesker kommer tilbake dag etter dag for å få mer, er noe helt annet. Det er det som er jobben.

Typing monkeys
Licensed from: Tawng / yayimages.com
 

Og siden vi er inne på det: Mange tror at det bare er å starte en blogg, så vil annonsørene hive penger etter deg. Realiteten kunne ikke vært mer annerledes.

Vi har rundt 300 000 registrerte blogger i Norge. Av disse er det kanskje 20-30 som kan leve av det. Det vil si ca. 1 av 10 000, altså 0,1 promille! For menn er statistikken enda verre, for så vidt jeg vet er det bare én mann i hele Norge som lever utelukkende av å blogge. Og han sitter her ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men misoppfatningen om at det er så enkelt å bli toppblogger har gjort at mange starter en blogg og forventer både penger og berømmelse over natten. Realiteten er at man må forvente å jobbe hardt med bloggen hver eneste dag kanskje i flere år før man i det hele tatt ser snurten av en 50-lapp. Selv blogget jeg i et års tid før jeg ble signert av Nettavisen og begynte å tjene mine første kroner.

Som bringer oss over på hvorfor man blogger. Hvis motivasjonen er fordi man først og fremst har lyst til å tjene penger: Glem det. På samme måte som man ikke kan begynne å spille fotball bare fordi man har lyst til å bli rik. Du må elske spillet om du skal komme deg noen vei. Du må ønske å jobbe hardt og målbevisst hver eneste dag, utvikle deg, forbedre deg og sikte mot stjernene.

Det nytter ikke bare å peke på et bilde av Ronaldo eller Caroline Berg Eriksen og si: "Sånn vil jeg også være".

Du må ville skrive og ha et brennende ønske om å engasjere, inspirere, provosere eller hva enn du vil med bloggen. Du må ha et sterkt engasjement, en lidenskap, en greie. Din greie!

Tro ikke ett sekund at Sophie Elise er Sophie Elise bare på grunn av en rekke trivielle tilfeldigheter. Hun har jobbet hardt over mange år for å bygge seg opp til å bli den hun er. Å klatre til topps i bloggjungelen er ikke noe man ramler over ved en tilfeldighet, på samme måte som med fotball. Landslagssjefen ringer deg ikke i morgen bare fordi du begynner å trene i dag. Du må regne med noen timer ute i regnet først ;)

Portrait of boy and friends playing football in park
"Jeg skal bli dritrik. Må bare lære meg sånn derre fotball først". Licensed from: diego_cervo / yayimages.com
 

Sammenligningen med fotball er litt lystig forresten, for det er en ganske vanlig sak å bedrive heksejakt på bloggere fordi de tjener penger på bloggen sin. Vi snakker da om den null komma ene promillen altså. Men hva med fotballspillere?

Lionel Messi tjener mer i løpet av en tur på do enn hele blogg-Norge vil gjøre i løpet av et helt år, hvorfor er det ingen som henger seg opp i det? Jeg tror det skyldes at mange tror at det å være toppblogger er så fryktelig enkelt. Som er en merkelig holdning.

Jeg vet ingenting om det å være rørlegger, men jeg antar at det er ganske krevende. Mange vet ikke hva det vil si å være blogger, men de antar at det er kjempelett.

Og det er kjempelett! En dag eller to.. Kanskje et par uker til og med. Men de største bloggerne, den tiendedels promillen som lever av det, legger ut 1-2 innlegg hver eneste dag, hele året rundt. Det blir ca. 5-700 innlegg hvert år. Alle de innleggene må ha det lille ekstra som pirrer interessen og får leserne til å investere tiden sin hos dem. De må lage innhold som skiller seg ut og holder høy nok kvalitet til å at andre vil dele det i sosiale medier, prate om det på jobben, svare, engasjere seg og komme tilbake dagen etter. Og dagen etter det. Og dagen etter det. Det er det som er å blogge.


 

Og tro meg, det krever ganske mye mer enn å bare hive ut noen ord og trykke på send. Det er en jobb.

Temauke: Blogging!

19.11.2017 - 21:31 5 kommentarer

Den kommende uka skal jeg gjøre noe som aldri har blitt gjort før!

Jeg skal nemlig skrive om kun ett tema hele uka. Og det teamet er: Blogg!

For det går ikke en dag uten at jeg får spørsmål som:

🔹 Hva er ditt aller beste bloggtips?

🔹 Hvordan kan jeg tjene penger på blogging?

🔹 Hvilke bloggere liker du?

🔹 Hvilke bloggere hater du?

🔹 Kan du lese bloggen min?

🔹 Hvordan ser en typisk bloggarbeidsdag ut?

🔹 Hvordan får jeg flere lesere?

Og hver gang tenker jeg at jeg skal svare på alt det der og mer. Men så blir det liksom aldri noe av. Og det er synd, for mange ganger har jeg tenkt at jeg helt sikkert kunne fylt en hel uke med tekster utelukkende om blogging. Hvordan komme i gang, hvordan tjener penger, ting man må gjøre, ting man absolutt ikke må gjøre etc.

Og det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre nå! Så derfor vil hele den kommende uken (20. - 26. november) handle utelukkende om blogging!

Jeg vet ikke om det høres superinteressant ut for deg eller ikke, men jeg lover at jeg skal gjøre mitt ytterste for at det skal bli både interessant og moro, enten du har lyst til å starte egen blogg, allerede har en blogg eller aldri i verden kunne tenkt deg å blogge.

Det blir tips, triks og teite videoer. Det blir spørsmålsrunde og en titt på andre blogger. Det blir ting du burde gjøre og ting du absolutt ikke må finne på å gjøre. Det blir alt jeg har lært i løpet av 5 år som aktiv blogger, og en mulighet til å dele din blogg og få flere lesere på flekken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og ikke minst, selve rosinen i pølsa: Verdenspremiere! Jepp, i løpet av uken blir det eksklusiv premiere på mini-dokumentaren: "Klikkhorene"! Det er jeg utrolig spent på og gleder meg skikkelig til å vise dere.

Så hold deg fast, en fartsfylt uke venter. Jeg aner ikke om dette kommer til å engasjere 1 eller 100 000, men som den første bloggeren i verdenshistorien har jeg bestemt meg for å vie en hel uke til temaet "Blogg". Så håper jeg dere henger med for å lære litt, le litt og få en titt bak fasaden på det som vel kan sies å være Norges rareste yrke x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tips nr. 1: Vær dritsøt på bilder. Alltid ;)
 

OBS! Har du spørsmål? Send i vei!

Jeg er veldig klar for å skrive om akkurat det du måtte lure på og tenker å lage egne innlegg basert på hva dere lurer på. Så blir det også en egen spørsmålsrunde utover uka. Så hva enn du måtte lure på: Legg igjen en kommentar :)

/ Vi blogges :-*

Kjærestemorgen for to ❤️

19.11.2017 - 13:51 4 kommentarer

Tenk å våkne til et stille hus. Ikke en lyd annet enn Teo som snorker på gangen. Solen på vei inn vinduet, øyne som ikke skriker etter mer søvn og en harmonisk kjæreste bare centimeter unna. Stille. Rolig. Så rart?!

For i natt har barna overnattet hos mormor og bestefar, og da har vi endelig fått gjort det to småbarnsforeldre ønsker mest av alt: Sove. Ikke tafse, ikke reise, ikke feste, men sove. En hel natt. Uavbrutt. Og det har vært helt magisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Magisk, men også så fryktelig uvant.  Ingen vannglass som går i gulvet, ingen Paw Patrol på tv-en, ingen leking, krangling, latter eller gråt. Bare oss to og et hus for oss selv. Tenk at man alltid hadde det sånn før man fikk barn. Et stille hus som bare venter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det føltes altså så rart å komme ned trappen i dag tidlig og kjenne den kalde roen av et tomt hus. Akkurat da kjente jeg at jeg begynte å savne de to små apekattene.

Men så fikk vi spise frokost i fred, drikke kaffe som fortsatt var varm og snakke om noe annet enn Anna, Elsa og Peppa Gris, og da var det plutselig greit igjen. For man trenger litt kjærestetid også. Tid til å se hverandre, tid til å bare være to. Til å gå ut og spise sammen, få en natt med ubrutt søvn, ligge i skje på morgenkvisten og prate litt om løst og fast. Oppussing for det meste. Tid til å være mer enn bare mamma og pappa, tid til å bare være to.

Men fy søren det skal bli fint å se de to små bøllefrøene igjen også :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Uthvilthjerte på Facebook *

Dadler og flaxlodd på senga

18.11.2017 - 10:18 10 kommentarer

Hvilken dag er det i dag? :-)


 

Den følelsen når du ligger i senga og drunter og plutselig hører et knirk i døra, lukten av kakao og lyden av: GRATULERER MED DAGEN, PAPPA!!!

Magisk. Rett og slett magisk.

Så hopper de opp i senga for familiekos, gaver, boller og kakao. Og da er det brått ikke så skummelt å fylle 36 år likevel.

Sant å si den beste tiden i livet så langt. Jeg trodde lenge at ingenting kunne overgå perioden med videregående, russetid og haraball, men vet du, den perioden når ikke livet som fattern til knærne.

Og det blir bare bedre for hver eneste dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappa på tur ("Yo yo") og abstrakt kunst fra den minste tusjen <3
 

Før trodde jeg alltid at det å bli voksen skulle bli så trist og kjedelig, men det er jo bare fantastisk! Jeg synes faktisk livet bare blir bedre og bedre for hvert år som går, og 30-årene er mitt favoritt-tiår til nå.

Og ja.. det er vel på tide å innse at man har blitt voksen når man får dadler og flaxlodd på senga. Og blir sjeleglad for det.

Men så lenge det betyr at man kan få slurpe kakao på senga og spise boller med melis og smågodt, og bade i varme klemmer, så er det helt greit for meg :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bollelaging mens pappa ligger oppe og drunter.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Asså.. tidenes beste idé.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vanskelig å få noe særlig bedre start på dagen enn dette!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alltid fint med litt overivrig pakkehjelp ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Koser´n sæ :) #freethenipple
 

/ Ja, denne dagen tror jeg blir fin :-) :-)

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere