Hva er greia med små barn og plaster?

05.07.2015 - 16:29 Kommentarer

Alle som har sett hvordan små barn reagerer på plaster vet hvor komisk og merkelig det kan være.

For Plutten kan spinne rundt som et småfly, ramle, få småsår, hoppe opp igjen og være like kvikk. Gang på gang på gang.

Helt til han får på seg et plaster... Da blir hele situasjonen snudd på hodet.

 

Medic!!

 

Umiddelbart mangedobles skadens omfang. Det som egentlig bare var en liten flekk på kneet blir plutselig et spørsmål om amputasjon. Armen slutter å fungere eller han halter så kraftig at han nesten ikke kommer seg fremover. Drar beinet etter seg som om han har fått en pil gjennom kneet.

Det trenger ikke være et sår der en gang. Bare klask på et plaster og se skaden utfolde seg. Jeg liker å kalle det plastereffekten. Som om hjernen hans tenker at han ikke er skadet før han får på seg et plaster.

Det får meg til å tenke på eksperimentet "Pavlovs hunder".

Kjapt fortalt var dette et eksperiment som gikk ut på at herr Pavlov hadde lagt merke til at hundene hans utskilte spytt hver gang de fikk mat. Eksperimentet gikk ut på at hver gang han skulle mate hundene, ringte han i en bjelle. I løpet av kort tid lærte hundene seg å forbinde lyden av den plingende bjellen med mat som ble servert.

Etter hvert kunne Pavlov bare ringe i bjellen uten å sette frem mat og hundene reagerte med glede, spyttproduksjon og iver.

Han hadde dermed skapt det man kaller en klassisk betinging, for bjellen i seg selv har jo egentlig ingenting med mat å gjøre, men setter man en sammenhengende respons mellom de to (bjelle ringer, mat kommer) så har man plutselig skapt en lært betinget respons mellom bjelle og mat. Morsomt.

Og det fikk meg til å tenke ...

Så derfor har jeg nå planer om å sette i gang eksperimentet "Peters barn". Hver gang plutten blir det minste skadet skal jeg rasle med plasterboksen og plastre ham sammen, før han igjen halter krigsskadet videre. Er jeg konsekvent med dette over tid håper jeg etter hvert på å skape en reaksjon som vil bli noe pluss minus som dette:

 

 

/ Du er ikke skikkelig skadet før du får på deg plaster ;-)

* Følg Plasterhjerte på Facebook *

Smaken av sommer

04.07.2015 - 14:23 Kommentarer

Å sitte på huk eller krype rundt på knærne. Jakte med blikket, snuse med fingerene. Lete litt til og søke som en hauk.

Kanskje miste håpet, men plutselig treffe en gullåre. Fylle håndflaten, kanskje hele hånda, kanskje hele koppen.

Noen hvite, noen røde, noen helt perfekte.

Smake på en liten en, men spare resten til senere. Grønske på knærne og små frø mellom tennene.

En smak så søt at den kiler i nesa. Okei da, smake på et til.

Søte små barndomsminner samlet i en kopp.

Det er smaken av markjordbærets fortryllende kraft.

Det er smaken av solskinn, smaken av sommer.

 



 / God sommer!

* Følg Markjordbærhjerte på Facebook *

Når sommerfattern feiler

03.07.2015 - 20:59 Kommentarer

Vi er ved bassengkanten på hytta til onkel Roar. Solen skinner, plutten jubler og livet nytes i store, dype drag. Dette er livskvalitet på sitt aller beste.

Plutten, pappa og bestefar. Bare oss gutta boys. Nede på den andre hytta ligger damene og tar seg en strekk. Telefonen ringer og bestefar stryker i vei. Ikke lenge etter er han tilbake med lillesnupp under armen. Så nå var vi fire.

En sovende jente og tre badende menn. Ikke noe problem det med en ekstra, bare husk å skru på innestemmen. Alle sammen. Plutten inkludert.

Og det gikk fint det, vi sjekket klokkene og noterte oss når lillesnuppa sovnet. Nå er det om å gjøre å gjøre alt vi kan for at hun ikke våkner. Sett henne i skyggen, liste oss stilt på tå og krysse fingerene for en lang formiddagslur.

Jo da, plutten var stille han, helt til fattern fikk overtenning, ble sommergira og ja.. tok bomba. Med rennafart og 150 % engasjement. Til vill jubel fra plutten selvfølgelig.

Og lillesnupp? Jo da, hun våknet hun. Kanskje ikke så rart når både sjøsprøyten og sommerjubelen står i taket.

Legger ved dagens MyStory fra Snapchat, så kan du bedømme selv. Og til informasjon: På bildet med teksten "Obligatorisk beinbilde" sover lillesnuppa søtt og godt. Etter videoklippet som følger ... not so much ;-)

 


Til mitt forsvar.. Vel, hva kan jeg si? Når solen skinner, livet leker og badebassenget ligger der og gjør seg deilig; hadde jeg egentlig noe valg?

 

Løype!

 

/ Hilsen sommerfattern

* Følg Badehjerte på Facebook *

Litt for tidlig, litt for trøtt

03.07.2015 - 12:11 Kommentarer

Jeg våkner av et dunk. Sovner igjen. Øynene lukkes raskere enn en racerbil i medvind.

Så dunker det i madrassen igjen. Den avbryter drømmen og nysgjerrigheten våkner til liv. Hva var det der for noe?

Jeg gløtter motvillig på et halvt øye. Og der står han. I sprinkelsenga ved siden av meg og gliser som en sol. Helt fånyttes å stritte i mot. Det er morgen. Jeg kan prøve å kjempe i mot det så mye jeg vil, men jeg vet det allerede. Det er morgen.

Vi er på hytta og selvfølgelig ble det litt for sent i går. Hvorfor i all verden ble jeg sittende og se på Camping på Öland til langt på natt? Jeg kjenner umiddelbart at jeg angrer.

Klokken er 06:10. Inni meg gråter sjelen.

 

Whyyy?

 

Men okei, jeg har da noen triks opp i ermet. Jeg heiser ham opp i senga, kjenner at han er litt kald på beina, så jeg dytter ham under dyna mi. Pakker meg rundt ham som et varmt omslag. Men han er lys våken og lar seg ikke lulle trøtt igjen. Jeg finner frem telefonen min og fyrer av favorittappen hans. Suksess.

De neste 10 minuttene blir en lang dragkamp mellom søvn og oppmerksomhet. Så fort jeg lukker øynene er det noe jeg må følge med på. Jeg svarer litt borti natta, sovner og blir vekket igjen. Og igjen.

Jeg tenker at denne dagen er tapt lenge før den egentlig burde startet, men pllutselig tar han seg en liten tenkepause. Så legger han ned telefonen, klemmer det myke kinnet sitt inntil mitt og så sier han, så ømt, søtt og ærlig som bare et barn kan:

- "Vi er besteguttevenner vi."

Inni meg smiler sjelen og stråler som en sol.

 

Og vipps så var man trøtt, glad og lykkelig :-)

 

/ Hilsen trøtt, men lykkelig

* Følg Hyttehjerte på Facebook *

Fantastisk overraskelse i posten!

02.07.2015 - 21:45 Kommentarer

I går skjedde det noe utrolig uventet og hyggelig.

For mens jeg satt med kaffekoppen og knatret i vei på tastaturet, ringte det plutselig på døra. Jeg åpnet og der sto postmannen. I armene holdt han en stooor pakke. Jaha, hva er nå dette?

Inni pakken var det mange små pakker til både meg og frua og plutten og fersken OG jaggu også til Teo!

 

Wiii, pakker!

 

Viser seg at frua, som etter hvert har fått en ganske stor fanskare både på Instagram og Snapchat, har chattet med en av sine snapfølgere om en saltpastill hun elsker som er på vei ut av produksjon.

Og vipps så sto det en hel drøss av dem på døra! Sammen med pastillene lå et knippe andre små gaver, sirlig pakket inn enkeltvis, surret sammen med bånd og håndlagde kort. Og jeg fikk sjokolade! Hosianna!

 

Daaaaaa <3

 

På sånne dager er det lett å elske jobben sin.

Selv om det jo teknisk sett var frua sin fortjeneste da.

Så, okei da, på en sånn dag er det vel ganske lett å elske frua også.

Jeg mener: Gratis sjokolade liksom, hva gir du meg? :-)

 

Cheers, Dan the man! :-)

 

/ High five til deg, kjære pastill- og sjokoladesender. Du vet hvem du er ;-)

* Følg Pakkehjerte på Facebook *

Papegøyen i baksetet

02.07.2015 - 10:41 Kommentarer

Vi sitter i bilen på vei til barnehagen. Forsinket. Igjen!

Pappa er stresset, glosene sitter løst. Så blir jeg stående og vente i det samme krysset igjen. Og. det. går. så. sakte.

Fingre trommer på rattet, bein tramper en rastløs rytme og noen "velvagte gloser" sendes ut i luften.

 

**** *** ***** !!

 

Så endelig løsner det! Jeg fiser ut på spinnende hjul og kommer meg ut på veien. Så prutter vi av gårde.

Vi rekker ikke å kjøre mange meterne før jeg hører noe fra baksetet. Lyden av plutten som former nye ord i munnen. Smaker på dem, kjenner litt hvordan de ruller over tunga, før han sender de ut i luften for aller første gang.

Å nei, hørte han fatterns stressede klage? Og hva sa jeg egentlig?

Så kommer det svakt fra den søte pipestemmen i baksetet:

- "Kjør da, ditt gamle ... øk?"

 

Hupps! Men okei, av alle tingene jeg sier i en bil i løpet av en dag, var det der absolutt noe av det bedre. Men uansett en fin påminnelse om at det kan være greit å tenke over hvordan man omtaler andre mennesker.

... spesielt med en papegøye i baksetet ;-)

 

 Skvaaaak, gamle øk, gamle øk!

 

/ Honk honk!

* Følg Bilhjerte på Facebook *

Naturlig prevensjon? Go for it!

01.07.2015 - 20:07 Kommentarer

De siste dagene har det florert med kritikk mot bloggere som Casa Kaos og Caroline Berg Eriksen som har anbefalt et omdiskutert prevensjonsmiddel.

Produktet som omtales er av typen naturlig prevensjon, som ved måling av kroppstemperatur kan fortelle deg om du har eggløsning eller ikke, og dermed hvorvidt det er trygt å ha sex eller ei, med tanke på graviditet.

Bloggerne har hevdet at prevensjonsmiddelet er inntil 99,9 % sikkert og debatten raser nå rundt hvordan man kan hevde dette, at dette er legemiddelreklame uten tilstrekkelig kompetanse også videre.

En blogger som derimot ingen har spurt og som faktisk både har jobbet med legemidler OG har bestått LMIs lov- og bransjekurs for legemiddelkonsulenter OG har personlig erfaring med et slikt produkt er ... meg!

Men neida, bare spørre damer om prevensjon ja. Rasister ass.

 

Tikk takk, ingen barn, takk

 

Men okei, nå skal du høre. Vi har nemlig hatt et slikt produkt her i hus i lang tid, da frua ikke tåler p-piller noe særlig. I starten var jeg selvfølgelig ganske skeptisk. Ikke bruke prevensjon, men stole på et apparat som måler kroppstemperatur? Er det trygt da? Høres ganske risky ut.

Å hevde at et slikt produkt er 99,9 % trygt høres helt spinnvilt ut, for produktet verken legger til eller trekker fra noe, den forteller deg bare, basert på temperatur, når den mener det er grønt lys for å kose litt uten at det blir barn av det. Men den kan jo ta feil. Og du kan ta feil.

For selv om produktet i seg hevdes å være ganske sikkert, kan du ikke stole 100 % på dets målinger. Både fordi ingen prevensjonsmidler kan gi deg en 100 % garanti, men også fordi brukeren selv utgjør en veldig stor del av brøken! Bruker du produktet noenlunde feil kan du nærmest banne på at det vil ta feil. Ofte.

Men selv ved riktig bruk, under optimale forhold, kan ikke produktet gi annet enn en god indikasjon. En god indikasjon riktignok, men det er jo ingen garanti. P-piller gir heller ingen garanti. Det eneste prevensjonsmiddelet du kan stole 100 % på er å sitte påkledd i hver sin ende av sofaen og se på Beat for Beat.

 

Æ vil pul, men æ vil ittj ha onga, ka skal´n bruuuk da?

 

Men hey, jeg har ikke tenkt til ramle ned i samme fallgruve som tidligere nevnte bloggere, så derfor gir jeg ingen ytterligere råd, vink og synsinger om det produktet.

Men som en generell hovedregel kan man vel si at når det kommer til ting som legemidler og prevensjon: Lytt gjerne til bloggere, men stol på legen ;-)

 

Decisions, decisions..

 

Så over til min personlige erfaring!

For vi har nemlig brukt et tilsvarende produkt og det fungerer slik: Etter måling av temperaturen lyser den enten rødt, gult eller grønt. Grønt betyr "Skru på no Marvin Gaye!", gult betyr "Njaaaa, usikkert, kanskje bare litt klining?" og rødt betyr "Fingra av fatet, Johnny!".

Og dette systemet har vi fulgt i en årrekke, med stort hell! Fargekodene har fungert helt utmerket og grønt har alltid vært å stole på.

Bare ved to anledninger har vi testet rød og gul dag.

Og slik gikk det ...

Rød dag:

 

Velkommen til verden, pluttis!

 

Gul dag:


Og der kom a lillesnupp :-)

 

Så hvis du har lyst på to stykk barn som forandrer livet ditt for alltid, stol på naturlig prevensjon. Spesielt på usikre dager. Hvis ikke, vurder sikrere alternativer. Eller forhør deg godt om bruken før du setter i gang ;-)

Selv vil jeg naturligvis sterkt anbefale naturlig prevensjon, for hadde det ikke vært for naturlig prevensjon ville jeg helt sikkert fortsatt vært den samme kjipe fyren jeg var før. Han som hatet barn.

Jeg ville ikke sittet her i dag med fanget fullt av de to mest fantastiske tingene som noensinne har hendt meg.

 

<3

 

/ Så sånn er det med den saken ;-)

* Følg Prevensjonshjerte på Facebook *

Når pappa gråter

30.06.2015 - 21:49 Kommentarer

Jeg står ved grytene, du sitter i vippestolen. Gynger forsiktig frem og tilbake mens du ser på meg. Ser på pappa.

En av mine favorittsanger kommer på radioen, jeg skrur opp og synger ut. Bruker visp og stekespade som trommestikker, vrenger stemmen i en 80-tallsvokal. Du ser ikke kjempeimponert ut.

Av en eller annen grunn begynner jeg å tenke på hvilken sang jeg ville sunget hvis jeg skulle sunget i bryllupet til moren din og meg. Hvis den dag kommer da. Jeg kunne ikke sunget denne. For det første går den altfor høyt, for det andre kan jeg ikke synge. Kanskje noe rolig.

Den neste sangen kommer på og DEN kunne jeg sunget. Lett! En rolig ballade uten høye topper eller dype bølgedaler. Var det et tegn? Er det sangen?

Jeg begynner å nynne, synge med, lytte på teksten. Jo, dette kunne jeg klart. For en nydelig sang. Men så ...

Sangen slutter og stemmen i radioen forteller hva sangen handler om.

Jeg legger fra meg alt jeg har i hendene, finner frem telefonen, søker opp sangen og setter den på igjen. Hører på teksten.

Blodet fryser til is.

Eric Clapton - Tears in heaven, en sang han skrev til Conor, hans 3 år gamle sønn som døde etter en tragisk ulykke der han under en runde gjemsel falt ut av vinduet på et hotellrom i 53. etasje.

Hjertet brister.

Jeg ser ned på deg der du ligger i vippestolen og ser på meg, min deilige lille bolle.

 

 

Jeg plukker deg opp og trykker deg tett inntil meg. Frysningene rykker i munnviken mens kjevene går i lås. En liten tåre kiler i øyekroken.

Maten blir glemt, bryllup blir glemt, alt blir glemt. Alt annet er ubetydelig.

Dans med meg.

Jeg svinger deg rundt på kjøkkenflisene, du klamrer deg fast til meg. Dans med pappa.

Jeg slår en jernring av armer rundt deg og beskytter deg. For alltid.

La aldri noe skje med deg. Lov meg det. La aldri noe skje med deg.

En umulig bestilling, jeg vet, men bare si at det er sant.

Jeg takler ikke tanken på at noe skal skje med deg noensinne, så bare bli hos meg. Alltid.

Sangen toner ut og maten svir seg. Dansen stanser og blikkene møtes.

Jeg elsker deg.

Mer en du aner.

Men enn du noensinne vil forstå.

 

 

P.S. Beklager hvis dette innlegget ble veldig emosjonelt, men det er ikke ofte en mann som meg feller en tåre, men mens jeg skrev denne teksten så jeg Tears in heaven.

Og da brast demningen.

Denne sangen vil for alltid minne meg på å ikke ta livet for gitt og huske å elske barna mine hver eneste dag.

Man vet aldri når livet blir snudd på hodet.

 

 

<3

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Trening med baby!

30.06.2015 - 11:28 Kommentarer

Vi er på andre uka med pappaperm og allerede nå innser jeg at med ekstra hjemmetid er det lett å bli både romlei og huggærn.

Går man for mye hjemme går man på veggene! Og sånn kan vi ikke ha det.

Derfor har jeg allerede fra start kombinert det beste fra to verdener, nemlig både å komme seg ut av huset og i bedre form.

Så etter formiddagshvilen i går sæla jeg på far og datter, pakket leker og proteinpulver og la i vei på styrketrening.

Og slik gikk det :-)

 

 


Det kommer kanskje ikke så godt frem i filmen, men lillesnuppa benket faktisk 15 kilo i går og satt med det ny pers!

Etter trening sørger jeg alltid for å ha en fruktsmoothie klar til lillesnuppa slik at hun får igjen kreftene etter en tøff økt og tenker at det tross alt er ganske ålreit å være med fattern på trening. Pavlovs hunder, anyone? ;-)

Så får vi se hvor lenge det varer, men for nå er det fire tomler opp fra oss for å ta med bebis på styrketrening i pappapermen.

Det høres selvfølgelig litt pesete ut å ha med en baby på trening, men bare man kommer seg over dørterskelen og har med litt leker, noe å tygge på, drikke og gir masse oppmerksomhet underveis, er det ingen grunn til at pappapermen skal bli en slappaperm.

Inntil videre da i hvert fall, skal bli interessant å se hvordan det går når hun for alvor begynner å krabbe rundt ;-)

 

 

/ God tirsda´n!

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Videosnutt fra guttetur

29.06.2015 - 13:52 Kommentarer

I helgen var det endelig duket for guttetur til Oslo igjen!

Og som den bloggnerden jeg jo er, hadde jeg med selfiekamera for å dokumentere det hele.

Fikk dessverre ikke filmet det grasiøst dalende armhulehåret jeg skrev om på fredag (les den motbydelige historien her), men jeg fikk i hvert fall filmet stort sett alt annet.

Så her får du en Guttetur til Oslo komprimert ned til bare 2 minutter. Lystig musikk får du også. Men ikke armhulehår dessverre ;-)

 

 


/ God ny uke!

* Følg Oslohjerte på Facebook *

Stolt dag i dag!

28.06.2015 - 21:18 Kommentarer

I dag er det lov å feire med kaffe og ei litta kringle, for i dag er det ganske nøyaktig ett år siden jeg sa takk og farvel til den tradisjonelle karrierestigen og gikk solo.

Og det er jeg skikkelig stolt av!

Søkte etter "proud" og dette var det beste internettet hadde å by på.. Sorry :-P

 

Men for å ta dere med litt bak kulissene, så var det absolutt ikke noe enkelt valg.

Jeg var fortsatt i prøvetiden på en ny og veldig spennende jobb og jeg hadde bestemt meg for å satse alt på den nye jobben. Bloggen skulle jeg bare ha som en koselig fritidssyssel på si. Samtidig begynte det plutselig å skje veldig store ting i kulissene..

Trafikken økte for hver dag som gikk, bloggingen tok mer og mer tid, innboksen fylte seg med henvendelser og jeg begynte å se konturene av noe stort. Så kom bloggen inn under Nettavisens vinger ... Og da tok det helt av!

En lang stund prøvde jeg å sjonglere både jobb, blogg, fritid, hverdag, barn, kjæreste, hus, snømåking og alt som hører hverdagen til, men det gikk rett og slett ikke. Døgnet hadde ikke mange nok timer og til slutt kjente jeg at det begynte å bli veldig vanskelig.

Jeg klarte ikke å sjonglere to jobber og samtidig skulle være en tilstedeværende far. Og kjæreste helst. Noe måtte ryke.

 

For å sitere plutten: "Hvilken skal du velge?"

 

Men å ta beslutningen om å hoppe av en jobb i reklamebransjen allerede i prøvetiden føltes som et karriereselvmord av dimensjoner. Slike jobber vokser ikke akkurat på trær, men hva skulle jeg gjøre? Slutte å blogge?

Så derfor ble det å gå all in, verken mer eller mindre. Jeg sa opp jobben og for ganske nøyaktig ett år siden tasset jeg ut fra kontoret med alle mine ting i en pappboks. Uvitende og livredd for hva som ventet. Tenk om det var feil beslutning??

Men nå sitter jeg her da, ett år senere, med en av landets største blogger og jeg er bare så fantastisk glad! Hver eneste dag har jeg gleden av å kommunisere med tusenvis av mennesker og jeg hopper fortsatt i stolen av hver eneste like, tommel opp og high five dere legger igjen.

Det gjør meg glad langt inn i sjela når noen forteller meg at bloggen har vært et lyspunkt i en tøff periode, at den er en inspirasjonskilde til å få barn eller bare får dem til å le og gråte.

Sånt får hjertet til å riste av glede og jeg føler meg utrolig beæret, stolt og takknemlig for at så mange ønsker å være med oss på reisen. Så tusen hjertelig takk for det!

 

Skulle gjerne tatt takkebilde med barna, men de sover. Så da ble det bare meg, men jeg skulle hilse på mye ;-)

 

Og som en liten takk til deg for at jeg kan gjøre dette hver eneste dag og leve ut bloggdrømmen, har jeg lyst til å avslutte med en aldri så liten gulrot..

Selv om jeg ikke kan si så veldig mye akkurat nå, så har jeg veldig store planer for bloggen fremover. Jeg kan ikke avsløre så veldig mye mer enn det, så for nå får jeg bare si:

Tusen takk for at du leser bloggen, liker innleggene, legger igjen kommentarer og generelt bare er en fantastisk person.

Jeg elsker deg!

... okei, det ble litt i overkant. Sorry, ble litt revet med av stemningen.

Men jeg setter pris på deg da i hvert fall, det skal du vite.

... også ser du veldig bra ut på håret i dag ;-)

 

 

/ HIGH FIVE!

* Følg Overentusiastisk og kjempegladhjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits