Magisk dag blant killinger og softis

20.08.2017 - 21:32 6 kommentarer

Helt siden vi flyttet til Larvik har jeg hørt én ting: Dere MÅ komme dere til Foldvik familiepark. Har dere ikke vært på Foldvik? Herregud, dere må dra til Foldvik! Barna kommer til å elske det! Dra nå! Kjøp sesongkort! Kom dere på Foldvik!!

Og som innflytter har jeg liksom ikke følt meg som en av lokalbefolkningen uten å ha vært der, litt på samme måte som at man ikke er ekte Oslofolk hvis man ikke vet om minst ett utested som ingen andre har hørt om.

Men i dag ble dagen. Endelig skulle vi besøke parken og finne ut hva alt ståket dreide seg om. Og vi ble ikke skuffet!


Lillesnupp ute og viser frem barnehageskills.
 


Gøy å være bonde for en dag :)
 


Rosa neglelakk og anleggsmaskiner - slike jenter vil gamle Norge ha.
 


Når ungene kaster seg utfor og foreldrene biter negler på sidelinja.
 


Akkurat vært ved fugleburet og ble så frøktelig inspirert.

 


Når a mor drar frem høyreslegga vet du at det er stemning.
 

Parken ligger så avsidesliggende, ruralt og bortgjemt til, at du lett bommer på avkjøringen hvis du blunker et halvt sekund for lenge der du kjører fra jorde til jorde til jorde i Vestfolds flotte bondenatur. Et bittelite skilt og et stort jorde til parkeringsplass, gjør heller ikke underverker for førsteinntrykket. Men så kommer man inn, og barna er i himmelen.

Parken er en særegen blanding av dyr, aktiviteter, leker, læring og moro. Det er som en gedigen lekeplass der barna kan boltre seg i time etter time. Det føles ikke som en tematisk familiepark egentlig, mer som en enorm og påkostet lekeplass.

Det er en fin miks av norske tradisjoner og artige aktiviteter. Det er norske og unorske gårdsdyr, man kan for eksempel sitte på med traktor, hoppe i høyet, og kaste hestesko, samtidig som man også kan spille minigolf, prøve hinderløyper, kjøre elektriske biler og mye mye mer.

Parken er i det hele tatt et overflødighetshorn av muligheter og jeg kan helt utmerket se for meg hvordan man kan brenne av en hel sommerferie her uten å bli lei.

En annen ting jeg likte var at prisene på innsiden ikke var spesielt stive. 10 flis for en kaffe, sånt kan vi like. Og da frua bestilte seg en softis, var den så stor og ruvende at den fikk barna til å se små ut. Sånt liker vi.


"Å herregud så stor den er!!" (sa brur´a)
 

Da vi hadde vært der fra åpning til slutt og forlot parken helt pumpet for energi, så plutten seg om med stjerner i øynene og sa: "Tenk om jeg kunne gått i barnehage her". Og det er egentlig en perfekt oppsummering av hvordan parken oppleves.

Så Foldvik, hvis dere leser dette, vurder å bytte slagord til "Foldvik Familiepark - barnehagen du drømmer om" eller noe i den gata.

Takk for oss og takk for i dag, nå skal en utslitt pappa sove ;-)


Når kroppen bare: Sånn, da var du ferdig for dagen. Barn, kjør meg hjem!
 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sommerfest med pappas briller på grillen

19.08.2017 - 21:27 9 kommentarer

I dag var vi bedt på sommerfest i skikkelig bondestil. Et helt gårdstun fylt med leker, aktiviteter, hesteskokasting og hoppeslott (!) for barna, med påfølgende rebusløp og fest i partytelt til langt uti de små timer.

Geiter var det også. Hvis noen lurer kan jeg for øvrig informere om at geitemat smaker som ganske traust frokostblanding. Ikke spør ;)


Øy! Slutt å spise maten min, din hårløse fjomp.
 


Sekkeløp!
 


"Norsk kjempeedderkopp", mitt lags bidrag til en oppgave i rebusløpet. Ser du nøye på munnen, ser du at den har spist en baby. Makan.
 


Hoppeslott, hva gir du meg?!
 

Jeg blir altså så vanvittig imponert når folk klarer å stille i stand sånne store greier for venner og bekjente! Selv får jeg stressflass bare vi blir to mer enn vanlig til middag, så å skulle stelle i stand heldagsfest for 100 folk med alt som hører til hadde vært helt sjanseløst.

Det fikk vi faktisk ganske raskt bevist tidligere i dag. For i timene før avreise fløy vi litt rundt og styret med vårt her hjemme. Jeg skrev ned noen bloggnotater, sendte en mail, drakk kaffe, scrollet instagram, den type ting. Hva Christina drev med visste jeg ikke. Sikkert mye av det samme.

Til slutt ble jeg litt irritert, for ikke bare tok det en evighet før hun ble ferdig, men da hun endelig var klar for å dra kom hun dessuten rekende på masse ting vi skulle ha med oss. To svære poser og en frysebag! Jeg rullet ut en lang tirade om at det er så typisk damer å pakke nok for en 2-ukers på Kreta selv om de bare skal på Rema for å kjøpe egg. Selv hadde jeg klærne jeg gikk i, bilnøkler og solbriller. Mer enn nok. Kunne også droppet brillene.

Men da vi kom frem tok det ikke lang tid før det begynte å blåse opp. Barna hadde på seg tynne, korte sommerklær og begynte raskt å fryse.

- "Å søren", sa jeg.

- "Det ligger klær i bilen", sa Christina.

Så lå det an til å begynne å regne.

- "Å dæven", sa jeg.

- "Støvler og jakker i bilen", sa Christina.

Etter en stund begynte det å bli småkjølig selv for en hardbarket far i t-skjorte.

- "Æsj, begynner egentlig å bli litt småkald", sa jeg.

- "Tok med en genser til deg også", sa Christina.

Så begynte det plutselig å lukte grill. Kull, flammer, kjøtt og grønnsaker i skjønn forening.

- "Ah shit, vi burde jo hatt med oss mat, for pokker", sa jeg.

- "Hva tror du frysebagen er til?" sa Christina.

Og sånn ble det at vi hadde en fantastisk hagefest hele dagen, med nok klær og mat til alle. I sånne øyeblikk, mens jeg sitter der og fråtser i brokkolisalat og grillmat, slår det meg at livet uten Christina hadde blitt kaldt og magert.

For selv om hun av og til er litt treigere enn meg ved avreise, er det jo fint å ha med seg mer enn bare pappas solbriller når hele familien skal være borte hele dagen ;-)


 

/ Flinke folk! Også meg da ;)

Vi som aldri blir lei...

18.08.2017 - 20:32 24 kommentarer

Jeg vet at sommeren er over

og jeg vet at jeg har hørt den en million ganger

og at resten av verden begynner å bli skikkelig lei

og jeg prøver så godt jeg kan å bli lei jeg også.

Men likevel..

Hver gang den kommer på radioen..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
- "DEEE SPA CITO! " Quiero respirararara jito. Ejakekikaki lala lito. Dubidubidubi ditooo.. DESPACITO!"
 

Og jeg blir aldri lei! Alså, virkelig! Om noe, synes jeg bare den blir bedre og bedre. Hvordan er det mulig? Har jeg fått Bieber feber? Burde jeg oppsøke fastlege?

Jeg vurderer seriøst å lære meg spansk bare for å forstå hva i all verden jeg flyr rundt og synger halve dagen, dessuten vurderer jeg å stemme på Bieber i valget til høsten. Det er ikke bra, men jeg klarer ikke å stoppe det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
- "Sobe sobe sobe, sobe sobeee!"
 

Så er spørsmålet: Er det bare meg? Er alle andre lei og jeg er sistemann som står igjen på dansegulvet alene og vrikker på norske-hofta med slipset rundt hodet mens barlysene blinker?

/ You can be des tva pegidåå! Deee spa cito.

Lytt til svigerfar

18.08.2017 - 11:10 4 kommentarer

Jeg hadde gitt opp. Innsett at slaget var tapt. Ny mac må kjøpes inn, minst 15 papp mindre på konto. Sukk. Dobbeltsukk.

Jeg hadde selvsagt stilt diagnosen selv. Slik som da jeg stakk innom apoteket i forrige uke og kjøpte en miks med piller jeg mente burde ta knekken på senebetennelsen i armen. Damen bak kassa var mildt sagt mistroisk, men det er sånn vi menn gjør det. Jeg kan være min egen fastlege fra tid til annen, akkurat slik jeg plutselig kan være ekspert på data og mac-problemer.

Og denne maskinen var dødsens. Bare å få på Tir n´a Noir og bli ferdig med det. Men det var frem til svigerfar fikk nyss i saken...

For han er en sånn seig stayer-type som ikke gir seg så lett. Og ikke lenge etter at han hørte om mac-problemene sto han på døra her med et telefonnummer i hånda. Ring han her.

Ja, sa jeg og la lappen til side. Ikke noe vits å ringe en fyr som liksom har peiling på mac. Jeg har jo allerede fastsatt at løpet er kjørt. Lest litt på nettet, sett noen youtube-videoer og ikke klart å fikse det selv. Så da er det jo kjørt da. Dessuten hater jeg å ringe folk sånn helt uten videre.

Men svigerfar gir seg ikke så lett. Plutselig dukket det opp en mail: Send mail til han her. Eller ring. Han venter på deg. For jaggu hadde svigerfar allerede sendt ham blogginnlegget mitt der jeg klager over at macen var på dødsleiet. Mac-eksperten var ikke enig og mente det var håp i enden av tunnelen.

Ok da, én mail kan vel ikke skade.

To dager senere...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Back in business, så god som ny!! For vi e værdns bæste bæste bæstevenna!
 

/ Lytt til svigerfar. Ikke alltid, men ganske ofte ;-)

Mens vi venter på bryllup...

17.08.2017 - 21:42 8 kommentarer

... må skoene vies ut og jobbes til.

For når det kommer til nye pensko må man sørge for å være på G med skoene i god tid før den store dagen, hvis ikke vil man ende opp med såre tær og gnagsår på størrelse med Østlandet.

Så nå, bare halvannen uke unna den store dagen til tante Tess og onkel Stette, går det i pensko i tide og utide. Mest utide egentlig, for kliss nye pensko passer til overraksende lite annet enn dress.

Men samme det: Tur med Teo, rydding på kjøkkenet og vasking av badet - på med penskoa! I denne prosessen har det selvfølgelig gått sport i å snik-knipse bilder av hverandre og sende til venner og bekjente.

Så mens vi venter på bryllup og at skoene skal begynne å spille på lag, her er en liten sniktitt på det som ganske garantert blir den store høstmoten i år x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hello, Oslo fashion show!

4 i senga og 1 på gulvet

16.08.2017 - 21:17 19 kommentarer

Helt siden eldstemann kom til verden har soverutinene her i huset vært et endeløst kaos. Nattevåk og amming med en liten baby er én ting, men far i huset har også holdt det gående med prating i søvne og jaging av tyver. Og når Christina først har blir vekket med en lommelykt i fleisen, sovner hun ikke så lett igjen.

Derfor har far i huset til tider blitt forvist til gjesterommet, for uavbrutt søvn er selve gullkalven i et småbarnshjem og alle tiltak som kan bidra med å øke søvnmengde og -kvalitet må straks iverksettes.

Så fikk man barn nummer to, da. På´n igjen. Og etter hvert som barna blir eldre, blir det stadig nye ting. Vi er forbi bleieskift, ammepupp og tisselekkasjer, men er over på kjipe drømmer, diverse basilusker og altfor altfor tidlige morgener. Det trenger ikke være alt på én gang, men det er alltid noe.

Og for at alle skal få sove så mye som mulig, har vi prøvd det meste. Sove på hvert sitt rom, sove på barnas rom, på skift eller hva det måtte være. Praktisk går foran romantisk, for hvis nattesøvnen ryker faller hele korthuset.

Derfor gledet vi oss veldig nå som vi endelig har fått pusset opp "The master bedroom". Endelig skal det bli orden på soverutinene. Ferdig med nattevåk og kaos nå.

Trodde vi.

Men neida.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For selv om bare to store kryper til køys i den store senga, er vi alltid fire par med totter når vi våkner. Barna sniker seg inn i løpet av natten, én etter én helt til Christina og jeg ligger på hver vår side og balanserer på kanten av madrassen som linedansere. Mitt eneste håp er at jeg ikke skal lande oppå Teo som ligger og snorker med potene rett til værs.

For den ene vekker den andre som vekker den tredje og den fjerde, og så har vi det gående til vekkerklokka gjaller. Det er en løsning som funker ganske midt-på-treet og jeg har tenkt at vi burde bli litt strengere på hvem som sover hvor og hvorfor.

Men samtidig.. Det er så utrolig trivelig! Når man våkner opp og ser rett inn i ansiktet til et barn som ligger fredfullt og sover, gjerne med en liten hånd stukket inn i armhulen din. Trygg, varm og kontaktsøkende.

Så ligger vi og småprater og tuller helt til alle er våkne og klare for en ny dag. Ja vel, så er ikke natten stort å skryte av, men hva gjør vel det når man får sånne fantastiske stunder sammen? Og hvor lenge vil det egentlig vare?

For dagen vil komme da det plutselig er slutt. Da først kan vi sove så godt vi bare vil og se tilbake på tiden da barna kom krypende opp i senga i løpet av natten. Tiden da man plutselig kjente en kald hånd mot kroppen og et lite bustehode som stjal til seg store deler av puta. Og jeg vet vi kommer til å savne det sårt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 4 i senga og 1 på gulvet, akkurat sånn det skal være :)

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Nytt pass nå igjen??

15.08.2017 - 19:25 10 kommentarer

Hva skjer med passreglene her til lands? Små barn må jo ha nytt pass før du rekker å komme ut døra på politistasjonen!

For her har vi akkurat gått gjennom hele den kukete prosessen med å dra til fotograf for å ta bilder, bestille tid på passkontoret, ta barnet ut av barnehagen, kjøre til passkontoret, trippe på venterommet mens kølappsystemet lever sitt eget liv, måle høyde, sjekke øyenfarge, skrive under, betale, kjøre hjem og vente på nytt pass i postkassa.

Og når passet endelig kommer, har det holdbarhet som en åpnet melk i solsteika. Så er det på'n igjen med samme tralten. Igjen.

Herregud, det kan jo ikke være mer enn et par uker siden sist vi maste oss gjennom hele denne bøtteballetten!

Tenkte jeg.

Men så tok jeg en titt på bildet i det gamle passet..

Å ja... Kanskje ikke forrige uke likevel da ;-)


/ Baby i går, konfirmert i mårra. Tiden flyr!

Tusen takk, du ukjente venn

14.08.2017 - 21:27 8 kommentarer

Jeg vet ikke hvem du er, men jeg vet at du er et godt menneske og at du akkurat reddet dagen til en liten jente.

For i dag oppdaget vi at vi hadde mistet den fine, hvite lommeboka som lillesnupp akkurat har fått seg. Hun er en liten diva og denne saken er den nyeste dillen. Hun har båret den med seg overalt i det siste, senest i går da vi skulle på piknik.

For en liten diva kan jo aldri vite når man trenger en veske, må vite. Clutch, tror jeg det heter forresten. Egentlig en lommebok, men ikke sånn lillesnuppa bærer den. Som om hun skal rett på gallafest med fiffen.

Men i dag var den plutselig sporløst forsvunnet. Ikke i sofaen, ikke på badet, ikke i senga. Borte vekk. Og sånt er ikke noe man skal tulle med for en liten jente som elsker tingene sine. Spesielt ikke den nyinnkjøpte favoritten!

Men borte var den. Hvor enn vi lette, ingen veske. Så i hele dag har vi gått på tærne, snudd hver pute og holdt pusten. Avledet, funnet på ting og gjort alt for at lillesnupp ikke skulle legge merke til at noe manglet.

Men da Christina gikk for å legge henne, var det bare å innse at slaget var tapt for nå. Bare å gjøre seg klar for hjertesorg fra mini-divaen i morgen tidlig.

Men plutten var ikke klar for senga og hadde masse sprell igjen i beina, så vi tok oss en liten guttetur opp til kirken for å fange pokemons. Han har blitt så hektet på det og lever godt på pappas gamle konto.

Da vi kom opp til kirken skulle vi akkurat til å kapre gymmet fra det blå laget, da plutten plutselig peker på en stein og utbryter:
- "Er ikke det lillesøster sin?"

Og der lå den. Pent dandert på en stein. Som en kald kropp på en varm dag lå den og basket seg i den lune sensommersolen.

Først tenkte jeg at vi måtte ha mistet den der i går. Men så slo det meg at vi ikke var akkurat her i går. Rett i nærheten, men ikke akkurat her. Noen må ha funnet den og lagt den der for at den skulle være lett å finne.

Jeg vet ikke hvem som gjorde det og det virker kanskje ikke som en stor ting sånn sett fra månen, men det er det. For det er akkurat sånne små, medmenneskelige handlinger som er så viktige! For samholdet, for menneskeheten.

Det er ikke meningen å høres ut som en vekkelsespredikant altså, jeg blir bare så utrolig glad av å tenke på at noen der ute har funnet veska og forstått hva den må ha betydd for noen. Og det gjør den. Du har gjort en liten jente helt ufattelig glad i dag, og jeg skulle bare ønske at du fikk vite det.

Så hvem enn du er, hvor enn du er: Tusen takk. Ikke bare for veska, men for at du er et bra menneske som bryr deg. Verden trenger flere som deg :)

/ Hilsen takknemlig pappa

Vår søte, rare piknik-greie

13.08.2017 - 21:17 3 kommentarer

Ikke langt unna der vi bor ligger det et laaangt gammelt steingjerde. Ikke lange veien å gå, men helt perfekt for en liten formiddagstur. Spesielt når far i huset er alene på jobb og må slå ihjel et par timer med barna.

Da er det fint å ha et magisk steingjerde som er kjent for å vokte skjulte skatter.. Og heldig er den som blir med pappa opp dit for å lete etter gods, gull og godis. For hvem vet hva som kan ligge gjemt mellom steiner og mose i det massive steinbeltet...


Jekkpott!
 

Jeg tror vi gjorde dette første gang for flere år siden som en impulsiv greie for å lokke med oss eldstemann ut på tur, men nå har det liksom blitt vår lille greie. Dra på skattejakt for å se om man ikke skulle være så heldig å finne noen godsaker gjemt blant stein og mose.

Så slår vi oss ned på gresset og har piknik etterpå. Og på en fantastisk sensommerdag som denne kan man virkelig ikke be om mer. Bare ligge og slange seg i gresset mens barna jakter, jubler og gomler i seg de godbitene de fant.

Mistenker at 5-åringen begynner å fatte en viss mistanke for hvordan tingene ender opp der, men det er ikke så farlig. Skattejakt er det uansett. Og når utbyttet er skumnisser, kjeks og appelsinjuice, er det bare å la kritiske spørsmål fare, legge seg ned i gresset og nyte livet i t-skjorta mens fattern tar seg en velfortjent cowboystrekk.


Når bare pappa er med, blir det gjerne litt ekstra.
 


Utbyttet nytes over en liten mini-piknik rett på gresset.
 


Lille diva har selvfølgelig med seg lommebok/clutch på tur.
 


Bare ligge og nyte varmen i fleisen. Helt til..
 


Koser som dette ♥
 

/ Thank you, steingjerde!

Lei av bananfluer?

13.08.2017 - 12:00 7 kommentarer

Lag verdens mest effektive bananfluefelle på få sekunder :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det skjer hver eneste høst/sensommer. Du kjøper bananer og tenker ikke noe mer over saken. Men plutselig stiger en lysegul liten jævel til værs. Så en til. Så to til, og plutselig er hele bananflueslekta på besøk.

Hvor kommer de fra? Hva vil de? Og ikke minst: Hvordan tar man knekken på dem?

Detaljert kunnskap om bananfluenes gjøren og laden kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med, men det jeg derimot kan gjøre er å gi deg tidenes mest effektive triks for hvordan du blir kvitt dem.

Du trenger bare 4 ting, hvorav 3 du nærmest garantert har allerede:

  • Et glass
  • Gladpack / plastfolie
  • Zalo
  • Eplecidereddik

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slik gjør du:

1. Ta et glass, fyll på med en klunk eplecidereddik. Bare et par centimeter nederst i glasset.

2. Drypp noen dråper zalo oppi.

3. Ta plastfolie på toppen av glasset og prikk et par hull med en kniv.

4. Sett glasset i nærheten av bananer.

5. Gratulerer, du har nå laget tidenes beste bananfluefelle.

Bananfluene går nemlig helt bananas av lukten av eplecidereddik. Lukten overgår til og med deres forkjærlighet for bananer, men så fort de har sneket seg ned gjennom plastfolien kommer de aldri opp igjen. Litt uvisst hvorfor, men det funker. 100 av 100 ganger.

Så da vet du det. Aldri mer klaging over de irriterende små fluene, bare bygg en enkel felle på 30 sekunder og si adios muchachos til bananfluene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits