3 barn – lett som en plett?

I helgen skulle vi for første gang passe barnas kule lille fetter fra Nøtterøy. 3 måneder gammel og klar for å smelte onkel og tantes hjerter.

Men hvordan ville det bli å gå fra 2 til 3 barn? Ville det superduper-enkelt fordi vi har vært gjennom dette to ganger fra før, eller mer som å gå tur med en grevling i bånd?

Vel.. Det viste seg fort at jeg har glemt stort sett alt fra livet som babyfattern. Så til de grader at jeg virkelig ikke kan forstå at vi har gått gjennom hele TO babyperioder.

Man skulle jo tro at for en mann som har fått to små apekatter fra fødestua til skolebenken, skulle klare å håndtere en tredje baby i blinde. Men nei da!

For hvordan var det der med leggerutiner? Skal han sove allerede? Skal han ha mat NÅ? Men han spiste jo for bare.. ja, hvor lenge var det siden egentlig? Og hvor mye klær burde han ha på seg for å ligge i vogna?

Først føltes det som å kjøre sikksakk ned slalomløypa med en klump gelé i hendene, men ganske raskt begynte vi å finne rytmen. Kunne forutsi når han kom til å bli trøtt, stå klar med oppvarmet melk som tjenerskapet på et slott og time døgnrytmen hans med vår.

Om en halvtime skal han sove, da kan vogna stå i skyggen mens vi jobber litt i hagen.

Brått var vi som et velsmurt maskineri. Ikke noe å tenke på, vi er de fødte trebarnsforeldre. Alltid et lite steg foran – paw patrol har full kontroll!

Som også besvarte to spørsmål vi lenge har lurt på: Begynte det å kile litt i eggstokkene? Jepp. Hadde vi klart å holde styr på én til? Absolutt. Lett! Hvorfor bare én? Vi tar to-tre i samme slengen, dette gikk jo som smurt!

Tenkte jeg..

Men det var før jeg våknet i dag tidlig og så at hele huset fortsatt sto på hodet fra i går. Leker lå strødd, rester av barnas kveldsmat sto fortsatt fremme, og kjøkkenet så ut som det hadde blitt haste-stengt av Mattilsynet.

Dessuten hadde vi vært så travle med det lille nurket og alt vi skulle holde styr på, at vi helt glemte å dra på butikken. Vi hadde derfor verken frokost til gjestene som lå nede og sov, eller mat til middagen vi hadde invitert til.

Men hey, vi hadde kost oss glugg med Lille-J hele dagen, han hadde fått rene bleier og melk på bestilling, og det er tross alt det viktigste ❤️

/ …men kanskje ikke de fødte trebarnsforeldre da 😆

TIDSBONANZA!!

Så der satt jeg altså. Helt plutselig på bakrommet i NRKs lokaler i Trondheim, sammen med mannen, myten, legenden: Programleder Thomas Felberg.

Det som bare dagen i forveien så ut til å bli en helt vanlig gjennomsnittsfredag i heimen, hadde plutselig blitt til gratis flybilletter, ventende taxi, egen prosjektleder, sminkør, backstage, publikum og TV-tid.

Sånn er det å være venn med Line Victoria ”Supporterfrue”. Rare, uventede ting ligger alltid rundt neste sving. For hun hadde blitt spurt om å være med på Tidsbonanza, og på spørsmål om det var noen hun hadde lyst til å ta med, gikk tankene til yours truly.

Det fortalte hun selvfølgelig ikke til meg, men inngikk en hemmelig pakt med Christina om å få med meg på programmet uten at jeg var klar over det, haha!

Og det er jeg så utrolig glad for, for DET VAR SÅ GØY!!

I timene før sending satt vi på bakrommet og pratet og lo med programlederen og de andre to gjestene, Sandeep Singh og Yousef Hadaoui. 

Så da det endelig var tid for å gå i studio foran publikum og full baluba, var vi liksom så godt kjent og hadde så god kjemi at vi bare fortsatte praten som vanlig, uten å egentlig tenke over at vi ble filmet. Og det var altså så moro. Dette kunne jeg gjort hver dag!

De andre gutta var superkule, Line Vic var i fyr og flamme, undertegnede skjøt pappahumor fra hofta og Thomas Felberg var bare et eneste stort fyrverkeri av en mann. Sjeldent har jo kost meg så mye på jobb 😄

Programmet kommer på TV i løpet av mai en gang, men jeg sier nok fra før det dukker opp, hehe.

Jeg tror det kommer til å bli et skikkelig bra program, for det ble så mye latter og god stemning i salen at når klipperne kutter ned 2 timer til 50 minutter, så MÅ det bare bli bra TV. Og jeg gleder meg 😊

 

/ Takk for meg, NRK. Håper vi sees igjen 😘

Hvor skal jeg? Hva skal jeg??

Denne uka tikket det plutselig inn en tekstmelding fra Line Victoria ”Supporterfrue”: 

Hæ?

Så jeg klikket meg inn på bloggen hennes og leste –> ”Hevnen er søt”

Dobbelt-HÆ?!

Så nå har altså Line Victoria planlagt et eller annet faenskap som jeg skal være med på, som hevn for at jeg dro henne med på en juice-challenge hun ikke var helt klar for… Gulp 🙈

Jammen.

Jeg kan jo ikke.

Jeg har jo.

Jammen.

Jeg tok meg selvfølgelig ikke tid til å lese hele innlegget, før jeg løp bort til Christina og sa at jeg kan jo ikke bare reise fra barn og kone og –

Et fårete smil.

Et hode som sakte nikker.

To øyebryn som heves og senkes i takt med at smilet går over i et ulvete glis.

Hun er med på det.

Dobbelt-gulp.

Så ja, i morgen tidlig skal jeg altså på tur. Aner ikke hvor, aner ikke hvorfor. Men jeg har med meg klær og pass. Og jeg kommer tilbake på kvelden. Eller lørdag. Eller søndag. Aner ikke.

Så frem til da, får dere kose dere med en rykende fersk episode av Gjesterommet podcast!

I denne episoden får Christina latterkrampe av en gave jeg har med (seriøst, du høre det første minuttet 😂).

Det blir også litt prat om juiceuka og Christina forteller at vi skal på ferie til hytta til eksen hennes(!!). Også blir det litt om gigantiske edderkopper, sladrete naboer, fjernkontrollen og svigers.

Kos dere da, så snakkes vi!

 

Hør Gjesterommet på: iTunes – Spotify – Soundcloud – eller søk oss opp i din podcast-spiller 👍

Og følg Gjesterommet på Facebook

NB! Heng med ferden i morgen, hvor enn den går på Snapchat –> Pappahjerte

7 sunne juice-oppskrifter 🍹

Mange har spurt om oppskrifter fra juice-uka og det skal dere selvfølgelig få 😊

Jeg lagde hver eneste juice fra scratch, basert kun på improvisasjon og flaks. Jeg har både juicebøker og juiceapper, men synes det var mer moro å komme opp med oppskriftene selv. Både fordi jeg vet hvilke ingredienser jeg selv liker best, men også fordi det er lett å miste piffen hvis man finner en oppskrift der man mangler en ingrediens.

For å gjøre det så lett som mulig for meg selv, gikk jeg for en enkel taktikk: Prøve og feile. Det gjorde juicingen langt mer moro enn å følge en oppskrift, og det funket som juling 👍

9 av 10 juicer ble superdigge, noen ble pluss minus og et par ble direkte motbydelige. Jeg var nemlig innom en lokal frukt og grønt-butikk og kjøpte med meg noen eksotiske grønnsaker jeg aldri har hørt om ei heller vet hva smaker, og det ble totalt skivebom 😆

Så mitt råd er enkelt: Hold deg til ting du kjenner og liker, gå litt utenfor komfortsonen, men ikke juice en levende due bare for å prøve noe nytt.

Disse juicene kan selvfølgelig drikkes når som helst og gjerne hver eneste dag, ikke bare som del av en juiceuke. Frukt- og grønnsaksjuice er digg, sunt, enkelt og godt. Perfekt til mat eller som et mellommåltid alene. Enjoy!

 

7 OPPSKRIFTER PÅ SUPERDIGGE JUICER!

 

Grønn nr. 1:

  • 1 agurk
  • 1/2 lime
  • 2 stangselleri
  • 1/2 pose grønnkål
  • 100 g spinat
  • 2 cm ingefær
  • 1/2 grønt eple

 

Gul glede:

  • 4 gulrøtter
  • 200 g ananas
  • 1/2 gul paprika
  • 1/2 appelsin
  • 1/3 papaya

 

Root 4 me:

  • 2 rødbeter
  • 1 spisspaprika
  • 4 tomater
  • 4 jordbær
  • 1 rød plomme
  • 1/2 sitron

 

Good morning, sunshine:

  • 1 pasjonsfrukt
  • 1/2 gul paprika
  • 5 gulrøtter
  • 1/2 appelsin
  • 1/3 papaya
  • 1/4 fennikel

 

Italiensk aften:

  • 5 tomater
  • 1 neve basilikum
  • 1 rød paprika
  • 1 brokkoli
  • 1/2 chili
  • 4 småtomater

 

Stang inn:

  • 1/4 kålhode
  • 1/4 fennikel
  • 5 stangselleri
  • 1 kiwi
  • 1 pære
  • 1/2 grønt eple
  • 10 grønne druer

 

Parterapi:

  • 1 spisspaprika
  • 1 rødbet
  • 1/2 agurk
  • 1/2 squash
  • 2 rødbeter
  • 2 stangselleri
  • 1/1 grapefrukt
  • 1 gulrot

/ Happy juicing! 😊🍹

1 uke med juice!

Hva gikk dritt? Hva gikk bra? Her er juice-uka kort oppsummert 😊🍹

Det startet som en tullete utfordring. Kan jeg klare å leve på frukt- og grønnsaksjuice en hel uke? Jeg, et matvrak av ypperste sort? Tvilsomt. Men inspirert og nyfrelst av filmen ”Fat, sick & nearly dead”, måtte jeg prøve.

Og her sitter jeg en uke senere. JEG KLARTE DET! Og det verste av alt: Det var ikke spesielt vanskelig en gang!

Jeg tror det kan skyldes at for én gangs skyld i livet, var jeg ganske godt forberedt. Jeg hadde kjøpt inn en haug med frisk frukt og grønnsaker, jeg hadde lagt opp uka sånn pluss minus, og jeg var mentalt klar. Dette ville bli tøft.

Dag 1 og 2 gikk jeg egentlig bare og gruet meg, for dag 3 skulle visstnok være et mareritt. Joe Cross (mannen bak tidligere nevnte film) har selv sagt at det finnes rundt 2000 banneord som kan beskrive hvordan han følte seg på dag 3. Men foruten litt vondt i hodet, gikk dag 3 helt knirkefritt.

Når først den var unnagjort, gikk resten av uka som en lek. Litt kjipt å bytte ut min høyt elskede tacofredag med tacojuice, men for et standhaftig konkurransemenneske smakte det egentlig best å vite at staheten vant over fristelsen.

Og nå sitter jeg altså her. 7 dager og 42 juicer senere.

Konklusjonen er denne: Etter en hel uke på bare juice må jeg ærlig si at jeg ikke kan huske sist jeg følte meg så kvikk, våken, oppglødd og gira. Jeg våkner før vekkerklokka og smiler hele dagen.

Jeg har ikke vært mett en eneste gang, men jeg har heller ikke vært sulten. Det tror jeg kanskje kommer av en viktig ting jeg har lært denne uka:

Når kroppen signaliserer at den er klar for mat, så roper den egentlig ikke ”Jeg er sulten”, men ”Jeg trenger næring”. Og det er en stor forskjell.

For kroppen trenger ikke magefyll, men drivstoff.

Så sier jeg ikke at juice av frukt og grønnsaker utgjør en fullverdig diett, på ingen måte, man trenger både kjøtt og fisk og enda litt til, men ved kun å leve på frukt- og grønnsaksjuice har jeg kunnet ta et steg ut av hverdagen og se mitt eget kosthold litt på avstand.

Som bringer meg over til det aller viktigste denne uka har lært meg:

Det handler ikke om hva jeg har spist eller ikke spist denne ene uka, det handler om hva jeg spiser resten av året.

Og DER kommer den varige livsstilsendringen inn. Ved å gjennomføre denne uka, kjenne litt på sulten og tolke kroppens signaler, har jeg fått et helt nytt perspektiv på hva jeg spiser og i hvilke mengder. Til nå har jeg alltid tenkt ”Jeg er sulten, jeg må spise noe”, men ved å heller tenke ”Jeg er sulten, jeg mangler næring” endres synet på mat totalt.

”Spise noe” betyr jo ingenting. Hvis du er tom for bensin, sier du ikke ”Vi må bare fylle på noe”, nei du fyller på det du trenger. Selv ikke 500 liter bensin vil redde en el-bil med flatt batteri.

Jeg har også lært at ved å fylle på riktig drivstoff, kan jeg klare meg med mindre mengder. Som også forklarer hvorfor jeg kan spise 6 knekkebrød uten å bli mett. Eller å stappe meg helt på en stor middagsporsjon, men likevel være sulten i løpet av kort tid.

For når jeg til vanlig blir kjempesulten hvis jeg ikke har spist på fire timer, men kan gå en hel uke med bare juice og ikke være sulten en eneste gang, så sier det seg selv at noe mangler.

Mat handler ikke om å temme metthetsfølelsen, men å fylle kroppen med næring.

Selvfølgelig kommer jeg til å fortsette å kose meg med smågodt og ostepop, det handler ikke om å ta livet av kosen, men å forstå hva man putter i seg, i hvilke mengder og hva det gjør med kroppen.

Så får juice-skeptikerne si hva de vil. Jeg ønsket å bruke en uke på empirisk forskning og det er jeg evig takknemlig for at jeg gjorde.

Ikke for resultatene av denne ene uka isolert sett, men for hvordan det vil påvirke kostholdet, livet og helsa mi på sikt.

For nå har jeg kjent effekten på kroppen, og denne uka jeg lært mer om min egen kropp og mitt kosthold enn 50 eksperter kunne gjort på et år.

Kommer jeg til å fortsette med juicing? Absolutt. Gjerne hver eneste dag, men som en del av et balansert kosthold.

Kommer jeg noensinne til å kjøre en hel uke med juicing igjen? Jepp! Gjerne én gang i kvartalet for å kickstarte den nye årstiden.

Men vi får se. Akkurat nå er jeg bare sjeleglad for at jeg hørte på magefølelsen og var min egen forsøkskanin.

For kunnskap og erfaringer jeg sitter igjen med etter denne uka, kommer jeg til å ha glede av resten av livet 😊🍹

/ Oppskrifter kommer i morgen 😊👍

En halvliter taco, takk

På fredag hadde vi besøk av mine foreldre, og tradisjon tro: Hver fredag er tacofredag. Men én ting jeg selvfølgelig hadde glemt da jeg inviterte dem til taco og overnatting, var at undertegnede skulle leve på juice hele uka.

Og verken kjøttdeig eller nachochips lar seg juice spesielt bra..

Så hele uka har jeg gått frem og tilbake med bare én tanke i hodet:

Taco eller tacojuice?

Taco?

…eller tacojuice?

For jeg er muligens en sta jævel av et konkurransemenneske, men jeg ELSKER taco. Jeg ville solgt flesteparten av mine nærmeste venner for et skikkelig tacomåltid, så ville jeg virkelig klare å stå i mot?

Når lukten av krydret kjøttdeig sprer seg som vindblaff fra englevinger. Når grønnsaker, salsa og ost ligger i skålene og frister meg til hugg. Vil jeg virkelig klare å stå i mot?

Er jeg virkelig staere enn min kjærlighet til taco?

Og svaret kom på fredag.

JA!

Så sta er jeg faktisk. For jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre en hel uke med bare juicing, koste hva det koste vil. Og selve definisjonen av ”koste vil” er så absolutt taco.

Men når fredagen først banket på døra hadde jeg allerede kommet så langt at jeg nektet å la en stusselig lefse vinne over meg.

Jo da, det føltes selvfølgelig utrolig stusselig å sitte der og sutte på en lunken tacojuice, mens de andre slafset i vei som ulver i blodtåke. Men.. det var verdt det.

Og det verste er at det var ikke så jækla vanskelig heller.

Tacojuicen bestod for øvrig av en salig blanding ting man gjerne har i en tacolefse; tomat, agurk, gulrot og et par andre ting + en stor bit chili. Digg!

Jeg skal skrive mer om dette i morgen, men er det noe jeg virkelig har lært denne uka, så er det at følelser knyttet til mat er en veldig sterk påvirkningskraft.

Mange sier mye rart om juicing, men jeg tar så mye med meg fra dette, at de folka kan ta seg en juice og en bolle. Det handler ikke om detox, botox eller fretex – det handler om hva som funker for meg og min kropp. Og denne uka med ferskpresset juice fra morgen til kveld, har lært meg mer om meg selv og mitt forhold til mat enn jeg noensinne hadde drømt om.

Mer om dette, samt en drøss med egenkomponerte juice-oppskrifter kommer i morgen. Men frem til da, og i ærlighetens navn, tross mitt nærmest religiøse forhold til juice etter denne uka, må det sies at ekte taco er og blir bedre enn en halvliter taco med sugerør 😆

/ Ha en knall ny uke! 🍹

Sekundet før det smeller

I helgen har vi hatt besøk av mine foreldre, og i går var fattern og jeg i hagen for å flytte den store haugen med ved inn i vedboden.

Etter en stund fikk vi besøk av en nabogutt som så veldig gjerne ville være med, og det fikk han selvfølgelig. Han klatret opp på toppen av vedhaugen og syslet med sitt.

Så fikk jeg den gode ideen at han kunne prøve å kaste vedkubber ned i trillebåra og se om han traff. Ja, det var en god idé!

Jeg fisket frem mobilen for å knipse et bilde og sende til foreldrene, for å vise hvor flink og arbeidsom sønn de hadde, men det jeg fikk ble ukens Blinkskudd. I dobbelt betydning.

For det skal ikke mye fantasi til for å finne ut hva vedkubben i bildet under smeller borti på vei mot trillebåra.. 😱😆

 

P.S. Fattern fikk seg en real Donald-kul, nabogutten fikk seg et realt sjokk, men alt i alt gikk det fint med alle

…men ikke prøv dette hjemme 😉

Dårlig forbilde for barna?!

Fem dager ut i juiceuka og nå føler jeg for å ta opp noe som har plaget meg. For flere har sendt meg meldinger og sagt at det sender et uheldig signal til barna når pappa bare skal leve på juice en uke.

Jeg har også fått høre at jeg fremstår som et dårlig forbilde fordi jeg prøver denne juice-utfordringen.

Pardon my french, men hvordan i all verden kan jeg være et dårlig forbilde eller sende uheldige signaler til barna ved å leve på frukt og grønnsaker?

Frukt og grønnsaker er jo viden kjent for å være noe av det sunneste vi kan spise. Selvfølgelig skjønner jeg at det er litt sært å juice alt sammen, men dårlig forbilde??

Har virkelighetsoppfatningen vår virkelig blitt så forvridd at man ikke får lov til å prøve en sunnere livsstil uten at det liksom sender et skadelig signal til barna? Asså, ærlig talt.

I så fall, hva med sminke? Sender ikke det et signal om at ”Mamma er ikke pen nok til vanlig, skjønner du”?

Hva med penklær? Sender ikke det et signal om at man ikke er god nok i vanlige klær?

Hva med brus? Sender ikke det et signal om at vann ikke er godt nok?

Skjønner du hvor jeg vil hen? Man kan vri den overbeskyttende, navlebeskuende retorikken over på alt. Alt kan være negativt hvis man virkelig prøver.

Det hadde vært én ting om jeg sa til barna: ”Den neste uka skal pappa bare leve på øl og røyk, det blir spennende!”

Men det er FRUKT og GRØNNSAKER!

 

Mat er jo kroppens viktigste drivstoff, så hvis jeg kunne tatt en uke og superlade kroppen med kun det ypperste naturen har å tilby, er ikke det bare bra? Jeg er veldig tilhenger av at maten vi spiser i veldig stor grad påvirker helsa vår.

Bare se hvordan diverse livsstilssykdommer skyter i været i takt med økt inntak av sukker, godteri, prosessert mat og junk food. Og etter at jeg så en dokumentar om hvordan en periode med juicing kan ha sinnssykt positiv innvirkning på kroppen, bestemte jeg meg for å prøve det.

Jeg har ikke sagt at andre må følge i mine fotspor, jeg gjør dette fordi jeg oppriktig tror det er BRA for kroppen. Det er ikke snakk om en spekulativ detox-kur med pulver og dritt, det er bare ferskpresset juice av frukt og grønnsaker.

Og så langt kan jeg si at jeg føler meg smashing! 5 dager ut i uka og jeg er fortsatt ikke sulten!!

Jeg anbefaler selvfølgelig INGEN å ikke spise mat. Gud forby. Å kun få i seg frukt og grønt vil sikkert føre til mangelsykdommer på sikt, men dette er altså snakk om én uke. Og for min del har det i hvert fall vært vanvittig lærerikt å se hvordan kroppen reagerer på dette.

For du må forstå: Jeg har vært en matjunkie hele livet! På det meste veide jeg 115 kilo, i en periode der jeg spiste gulrotkake og kebab nesten hver dag. Så å leve på juice er ikke akkurat normal oppførsel for meg 😆

Men.. hånda på hjertet.. Jeg digger det. Selvfølgelig savner jeg mat, men disse dagene har vært en skikkelig ”eye opener”.

Når uka er over, kommer jeg nok til å gå tilbake til normalt kosthold, men med en del endringer. For til nå har jeg liksom alltid tenkt at mat i mengder er bra. Men det er jo snakk om hva slags, og hvor mye næring man får i seg!

Og hvis man kan gå 5 dager på bare frukt- og grønnsaksjuice og fortsatt ikke være sulten(!!), så må det bare bety at det er altfor lite næring i maten jeg spiser til vanlig.

Og det kommer jeg til å ta med meg. Jeg kommer fortsatt til å spise taco og vanlig mat, men jeg kommer til å skru ned betraktelig på mengdene mat som ikke gir meg næring og heller få inn juice eller smoothie som et daglig tilskudd til kosten.

Og barna?

De digger det!

De synes det er kjempemoro å være med på å lage alle slags rare juicer og har sagt at de gruer seg til uka er over, for da blir det slutt på de morsomme juicene.

Jeg har aldri stått mer på kjøkkenet med barna og vi har det så moro når vi skrur opp musikken og lager sunne juicer. De får i seg mer frukt og grønt, jeg får mer kvalitetstid med barna. Det blir jo ikke bedre enn det!

Jeg har ikke solgt inn dette som en mirakelkur for dem, bare sagt at jeg skal prøve å juice en uke for å se hvordan det går. De synes bare det er moro og har faktisk poengtert at pappa er i bedre humør enn vanlig!

Så bare slapp av barn, det blir ikke slutt på juice. For 5 dager med juicing er alt jeg trenger for å se at dette absolutt har noe for seg!

CHALLENGE!

Jeg vet at meningene rundt juicing er delte, men til dere mener at dette bare tullball: Vet dere egentlig hva jeg prater om?

Jeg utfordrer alle til å se en eller begge av disse juice-dokumentarene og deretter komme tilbake og fortelle meg at det er pisspreik 😉

Så enten du er negativ eller nysgjerrig – sjekk ut disse utrolig inspirerende dokumentarene! 😊👍

 

Se ”Fat, Sick & Nearly Dead” her eller på Youtube eller her:

 

Se ”Super Juice Me” på Youtube eller her:

 

/ Ha en juicy fredag! ☀️ Hilsen, Norges nest dårligste forbilde 😆✌️

Dag 3: Hva skjer med kroppen??

Kjære leser, nå forstår jeg ingenting! Er dette normalt?

For i dag er jeg på min tredje dag med juicing, og dag 3 skulle være den absolutt verste i løpet av en juiceuke.

Jeg ble lovet abstinenser, smerter, humørsvingninger, lite energi og generelt sett et mareritt av en dag. Alle videoer jeg har sett og saker jeg har lest, kan melde om at Dag 3 er den store dagen å frykte. Bare å klamre seg fast og komme seg gjennom det.

Men..

JEG FØLER MEG SOM 1 MILLION DOLLAR! Hva skjer med det?!

Jeg er på min tredje dag uten mat og jeg føler meg tipp topp tommel opp! Hvordan i all verden er det mulig??

Ja, selvfølgelig savner jeg mat og det var ikke noen tur i parken å lage middag til barna i dag og sikle på deres kjøttdeig med spagetti. Men samtidig.. det var ikke så fryktelig ille heller!

I forkant av denne juice-challengen så hadde jeg jo trodd at det kom til å bli et mareritt å være i nærheten av mat og kaffe disse juicedagene, men så langt har det gått lett som en plett. Også jeg som til vanlig er et matvrak!

Jeg blir mannevond om det går mer enn tre timer mellom måltidene og humøret svinger veldig i takt med blodsukkeret.

Derfor hadde jeg fryktet hvordan humøret skulle bli denne uka, men seriøst: Humøret er på topp! Jeg har riktignok litt vondt i hodet, men den tror jeg vi kan sette på kontoen til kaffe-abstinenser. Utover det, føler jeg meg frisk og rask.

Og det verste er: Jeg er ikke sulten! Snart tre dager uten mat og jeg er ikke sulten! Hvordan er det mulig?!

Og da snakker vi ikke om en småspist fyr som greier seg på lite mat til vanlig, for jeg kan med letthet sette til livs rundt 1 kilo taco på fredagskvelden.

Men her sitter jeg altså. Glad og fornøyd og passe sulten på det som skulle være den verste dagen i mitt liv. Og jeg skjønner ingenting. Men jeg smiler 🙂

/ Hilsen Peter, nyfrelst juicepredikant x-)

NB! Følg juiceuka på Snapchat –> Pappahjerte

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dag 2: Savn og kjærlighet

Jeg vet ikke om det er mangelen på mat som gjør det, men i dag har jeg savnet barna skikkelig. Jeg pleier jo å savne dem når jeg er på jobb, men ikke som i dag. I dag var jeg nesten på gråten. Og det er rart, for jeg gråter aldri!

Jeg kan bli rørt til tårer av fine øyeblikk på TV og lignende, men jeg føler aldri for å gråte. Ikke engang i begravelser. Men i dag, på vei ut til bilen, kjente jeg plutselig et voldsomt stikk av savn etter barna.

Så begynte jeg å tenke på hvor store de har blitt. Og hvor fort årene går. Og hvor vanvittig glad jeg er i dem. Og da måtte jeg virkelig ta meg sammen for ikke å felle et par tårer.

Jeg husker jo før jeg fikk barn, og folk sa at man ikke vet hva kjærlighet er før man får egne barn. Og jeg fnyste av dem og tenkte at lukten av bleier og lyden av barne-TV hadde hjernevasket dem fullstendig.

Men allerede på fødestua forsto jeg at de folka hadde rett. Det er lenge siden jeg har tenkt på det nå, men akkurat i dag følte jeg skikkelig på det. Savnet barna noe voldsomt. Ble sittende og titte på klokka og glede meg til å hente dem.

Plutselig så ufattelig takknemlig for å ha to så fantastiske små vesener i livet mitt.

Det kan som sagt skyldes mangelen på mat, og hvis det faktisk er juicen sin skyld at jeg i dag har fått en nærmest religiøs åpenbaring, så takker jeg for det.

Takker absolutt ikke for den intense hodepinen og det konstante ønsket om å bite i alt fra epler til kjøkkenbenken, men den hyggelige bivirkningen som gjorde at jeg plutselig på en helt vanlig tirsdag fikk gleden av å sette pris på det kjæreste jeg har i livet ❤️

/ Sulten og takknemlig ☺️