Da jeg var yngre, drømte jeg om en modell. Du vet, en sånn på 190 cm, med voldsomme pupper og silkematt mane som en hest. Som selv på høye hæler kan bevege seg elegant som et kattedyr, og alltid våkne sminket perfekt. Som Barbie, bare ekte. Også en fancy jobb. Administrerende direktør, advokat eller noe i den gata. En sånn som alle snur seg etter, og som aldri går på do. En ekte drømmedame.

Men så ble jeg litt eldre og gjorde noen justeringer. La oss si at utseende teller 70% da. Personlighet får rause 30%. Men hun må være blond. Og digg. Store pupper, selvfølgelig, men kan også være morsom. Og smart. Og helst rik. Det er sexy.

Få deg en hverdagsjente, sa alltid pappa. Næh. Hun må være kulere, smartere og mer slående vakker enn dama til noen av kompisene. En tier. Lett. Da snakker vi drømmedame.

Så plutselig en dag sitter man en lørdagsmorgen og ser på den andre siden av frokostbordet. Der, gjemt bak en stor kopp te, sitter en hverdagsjente. Strikker litt mens hun ler og prater med barna. Planlegger dagen og skriver handleliste til i kveld. Taco og smågodt, også tar vi en tur innom mormor. Smører seg et helt vanlig knekkebrød med gulost og paprika. Hun ser på meg med et lurt lite smil og øyne som glitrer med kjærlighet. Til meg, til barna, til livet. En liten dame med et stort hjerte.

En jeg kan prate med om alt, og som er der for alt. I gode og onde dager. Kjøler meg ned når jeg blir for varm, varmer meg opp når jeg blir for kald. Som alltid vet å si de riktige tingene.

En hengiven kone og en fantastisk mor til de to viktigste folka i verden. Og det er kanskje det største. Instinktet, kjærligheten, tålmodigheten og hjertet til å være en god mor. Deg kan jeg plutselig og helt uten forvarsel finne meg nyforelsket i, på en helt vanlig tirsdag. Bare ved å være deg selv.

Du som jeg helst vil ha rundt meg til alle døgnets tider og som jeg savner når jeg er borte. Du som kan gjøre meg eitrendes forbannet, men også få meg til å le til jeg stuper. Som er mild, men tøff og som vet akkurat hva som skal til for å balansere ut den stadig skiftende vekten i et parforhold. Du som gir hver eneste trauste hverdag et lite hint av fredag. En bestevenn, en kjæreste, en mamma.

Minst 30 centimeter for kort for å innfri minstekravet satt av en pubertal 16-åring en gang mot slutten av 90-tallet, men ufattelig langt over virkelighetskravet for en drømmedame. Og slående vakker på sitt helt ekte vis.

Og det er kanskje da man innser at drømmer bare er drømmer, men at virkeligheten er den ekte drømmen. Og drømmen, det er deg.

 

// Gratulerer med morsdagen ❤️