Det kan skje helt uten at du egentlig aner det. En rask telefon eller en liten kommentar er alt som skal til. Plutselig en dag står det en bekjent på døra, med to bæreposer og et lurt smil. “Arveklær, sa du?”. Du aksepterer uvitende gaven og vipps har du hoppet om bord. Velkommen til spillet.
Hvis du ikke aner hva jeg snakker om, så er arveklærkarusellen i korte trekk et sosialt akseptert UFF-stup og på mange måter fungerer det som et hemmelig brorskap. Det kan være et lite nikk i et bursdagsselskap eller en forståelse gjort under fire øyne ved et besøk på fødestua. Og så snart du er inne, hold deg fast; tekstiler er på vei!
Det starter gjerne med et par poser med hvite babybodyer. Du har ikke rukket å kjøpe så mange selv og tenker “Jippi! Dette er jo genialt!” for alle bodyene er relativt nye, Blendahvite og lukter et hint av blomstereng.
Men så kommer noen andre innom med et par poser til og du tenker at du jo egentlig ikke har bruk for flere hvite bodyer, men skitt au, kanskje du kan legge noen på hytta også. Penger spart og du føler at du skylder de andre noe. Du ønsker å sende dem takkekort og du priser deres nære vennskap dyrt og hellig.
Så blir barnet litt eldre og det er din tur til å sende babyklærne videre. Du prøver etter beste evne å sortere hva du fikk av hvem, og du prøver forgjeves å bleke ut alle gulpeflekker fra klærne. Men så ender du opp med å kaste de som ikke kommer ut helt 100 % eller du kjøper nye som du legger ved.
Den nær perfekte bunken med bodyer du en gang så takknemlig tok imot skal ikke forringes grunnet din skjødesløse omgang med klærne. Du har fått et ukjent antall klær til låns, mot en liten bunke som du igjen planlegger å sende videre. Easy peasy.
Nå som barnet har forlatt nyfødt-fasen, går spillet videre til neste nivå og det er nå det begynner å bli interessant. Se for deg arveklærkarusellen som et pyramidespill: Alt du trenger for å være med er å bidra med en liten andel klær underveis og gjerne verve nye medlemmer. Så snart du er inne i det, så kan du vente deg en flerfoldig avkastning for hver nye runde du går. Du venter til barnet når en viss alder der du innser at dere trenger et påfyll av klær, så kaster du terningene.
I løpet av en uke eller to, kommer resultatet. Med en nyfødt får man gjerne et par bæreposer eller mer, men ved neste fase får man det dobbelte av dette. Deretter dobler det seg nok en gang og fra rundt størrelse 68 og oppover, snakker vi svarte søppelsekker fra gulv til tak!
Det kan være vanskelig å holde oversikt og det er ikke helt uvanlig å ønske å ansette en logistikkansvarlig for å holde orden på det hele. Men det trenger du ikke, for snart, kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen, men snart vil karusellen ha gått en ny runde og da er det du som står der med gullbilletten. Barnet til et vennepar har vokst og de trenger en bråta med nye klær. De ser på deg, du ser på dem. Det er din tur.
Dette er tiden for å redde det stakkars lille kottet som nærmest eksploderer av markerte søppelsekker, plastbokser med bodyer og vintertøy, og blå IKEA-poser fylt til randen med sko og tøfler. Tiden er endelig kommet for å kvitte seg med ting! Uken etter møter du opp på døra deres med alt du har klart å bære med deg. Her gjelder det å bli kvitt så mye som mulig, slik at du får plass til en ny ladning, så ta gjerne bilen.
De kommer til å smile og ta velvillig i mot alt du har å tilby om det så er et helt flyttelass, for det er en av reglene. Ta gladelig i mot og si heller hva du egentlig synes om klærne bak lukkede dører.
Husk at det er med dette spillet som det er med fin vin og franske oster: Det veldig stor forskjell på klærne og du vil på rekordtid lære deg å sette pris på forskjellen. Et førsteklasses primaplagg er fortsatt i mote, har godt bevarte farger og tekstilen kjennes fortsatt spretten og leken.
Et middelsplagg har blitt vasket litt blekere om nebbet enn det en gang var, har noe slitt logo og viser tegn til at det har blitt brukt, men er fortsatt til å bli glad i.
En dritt er et plagg som burde vært brent på bålet for lenge siden. Det er alt fra bodyer med tydelige spor etter lekkasje, til istykkerslitte gensere som ser ut som en kladd med tanntråd. Her finner du også klær som ingen ved sine fulle fem ville latt barna gå i, enten grunnet form, farge eller sunn fornuft.
Det er viktig å holde tunga rett i munnen og hele tiden ha kontroll. Arveklærkarusellen kan noen ganger føles litt forvirrende, for det vil være tider der du plutselig ser en merkelapp med et navn skrevet på som du aldri har hørt om før. Sannsynligvis er det navnet på det førstefødte barnet til et vennepar av en av dine søsken.
De er en del av brorskapet de også. Husk at klesmengdene må forflyttes slik en hvitsnippforbryter flytter penger mellom ulike konti. Det handler om å gi og ta. Du tar i mot en stor mengde klær som du sorterer, vasker, bruker, kaster, vasker, sorterer og sender ut igjen, gjerne ispedd noe nytt.
Med så mye klær og organisering, så vil man helst føle seg sånn:
Eller sånn:
Men i realiteten, så føles det mest sånn:
Et par stalltips om arveklær
- Familie blander med familie, venner med venner. Først når klærne har mistet sitt primastempel, vil du fritt kunne sirkulere plagget blant flere sirkler.
- Det er viktig å skille mellom de som skal ha klærne tilbake og de som egentlig bare ønsker å tømme boden. Hvis du må, ta et bilde av klærne du har fått fra de som ønsker dem tilbake og/eller sett klærne ubrukt i en krok og vent til de skal sendes tilbake.
- Arveklærkarusellen er et slags økosystem; med tiden vil nye personer komme til og gamle falle fra, det samme gjelder klærne. Det er helt naturlig at arveklærne går gjennom en naturlig evolusjonsprosess der de gamle, syke og slitte dør, mens de sterke og fargerike lever videre.
- Hvis du har fått et klesplagg som er lekt i hjel eller så dramatisk utdatert at det svir i øynene; KAST DET! Ikke tenk på det, bare gjør det. Det er viktig at alle tør å ta litt ansvar, ellers vil systemet bryte sammen. Ingen sender fra seg klær som de på død og liv må ha tilbake (det er i så fall litt creepy). Vær ikke redd. Ta litt ansvar!
Ålreit, det var alt! Lykke til, go get em tiger og håper du får en spennende tur.
Og husk: Hold hjulene i gang! 🙂
* Følg Pappahjerte på facebook *
Veldig bra å få satt ord på det. arveklærkarusellen var et mye bedre ord enn hva jeg bruker-kleshelvete. Det tar aldri slutt, og er en lettelse å kunne bringe videre 🙂
Lykken er å arve klær for noen. Mange av barna klær som er lånt bort, ha r vi aldri sett igjen. Det er en sjans å ta, Og vi har visst nok av det meste, so what det fuck, huff det var stygt, men det tåles vel. Ha en fin helg 🙂
Ha ha, vi tåler litt stygge ord her. Det var jo ikke så ille, bare morsomt for det var så uventet 🙂
Hei Brit! Ja, det er et sjansespill og noen ganger gjør man det stort, mens andre ganger… aj aj aj 😛 Btw: Stygge ord er alltid velkommen, så lenge de er sagt i godt selskap 😉
Hei Silje! Kjært barn har mange navn, og kleshelvete er absolutt passende det også 😉 Venter fortsatt på å se en et oppslag i VG med tittelen "Mann druknet i arveklær – lå under tonnevis med klær i flere dager uten at familien fant ham".
Dersom klær er umistelige; ikke lån dem bort! For tida arver vi stort sett bare fra èn vennefamilie, og mora har sagt at “det er fint om vi får igjen penskjortene”. Det er en grei formulering når vi bare arver derfra. Vi har en sønn hver, og vi vet stort sett hva de har hatt på seg. Penskjortene blir stort sett ikke utslitt, så jeg tilbakeleverte nettopp en bærepose brukte skjorter. Og hadde jeg glemt det, hadde det ikke vært verdens undergang!
Ellers veldig enig med deg; kast eller behold det altfor slitte! Nå er ikke jeg kjempekravstor til småbarnstøy, men vil du ikke bruke det til egne barn vil ikke naboen det heller.
Lykke til med arveklærne!
Herlig! Ser at jeg kunne ha kastet noe mer til Uff the jeg sorterte siste forsendelse fra dere I går… Tenkte f.eks: Oj, den var ikke helt ny, men det KAN det jo hende at Christina brukte the hun var liten og gjerne vil ha den tilbake. Hardere hånd neste gang there altså. Tror vi har klær nok I str 62 til et ungarsk barnehjem.
Den hjemmestrikkede jakken ser da jammen ut som noe jeg strikket til Ingvild en gang;-)
Haha, spot on!
Jeg var først ute blandt jentene til å få barn, og arvet kun litt av barna til eldre kusiner og fettere (greit utplukka, så var ikke ti tonn å hente der), så når ei venninne også skulle ha gutt nå i mai så jeg jeg mitt snitt og overleverte ALT knerten har vokst ut av! Så lett 😀
Regner med at jeg går på en smell når jeg får nr to da, da har de vel spart på alt og slenger det rett tilbake i fjeset mitt.. haha.
Christinas barndomsklær? Aj aj, her går vi med andre ord rett i fella selv 🙂 Kunne lagt til i teksten at alle klær med kun seks-sifret telefonnummer i naken, burde kastes automatisk. Når det er sagt: Vi gleder oss veldig til å dukke opp med et par kliss nye klær til guttebebis snart!! 😀
Haha, mener du det? Så utrolig morsomt! Men der kan du se, ekte kvalitet varer lenge 🙂
…og der har du grunnen til at jorden er overbefolket. Folk får nye barn kun for å få tømt boden. Haha! 😛
Haha, det var en god beskrivelse på det sosiale spiller vi har deltatt i de to siste årene!;)
Hehe, ja det er ikke småsaker 😉 Synes det lukter litt Frimurerbrorskap av det hele, hehe
Flott innlegg! Husk at “kast” bør bety send til resirkulering. Også utslitte tekstiler kan gjenbrukes og bør ikke i restavfallet.