Leste akkurat en artikkel i Nordlys om voksne som utleverer barna sine på nett. Da jeg først så artikkelen tenkte jeg at det sikkert var nok en hysterisk regle med forstå-seg-pående fjas, men så kjente jeg fort at den traff meg midt i gørra.
Som aktiv pappablogger kjenner jeg ofte på dette med grensesetting, utlevering, privatliv og bildebruk. Jeg tror alle foreldrebloggere stiller seg spørsmålet daglig om hvor grensa går. På en side ønsker man jo å fortelle om seg og sitt til hele verden, men på den annen side så er det ganske mye som ikke egner seg på trykk også. Men hvor går grensa? Går det en definert linje eller er alt greit?
Her mener jeg det er ekstremt viktig at man er seg sitt ansvar bevisst og husker at vi som foreldre har et enormt ansvar. Inntil barna er gamle nok til å ta egne valg og legge ned loven, kan vi ta oss den friheten til å si hvor grensa går. Vi tar valg på deres vegne for hva vi mener de synes er innafor å dele med resten av verden, selv om det til syvende og sist kan bli de som må stå til rette for våre handlinger. Dette er det veldig viktig å være klar over.
Jeg har selv vært inne på siden “Reasons my son is crying” og sett gjennom bildene uten å tenke stort mer over saken. Men hvem er det egentlig som eier problemet her? Det er ikke faren som holder et barn med en body full av tiss. Når vi foreldre skriver om at noe gikk skeis under et bleieskift eller at en misfornøyd unge har holdt oss oppe hele natta, så er det ikke bare vår egen hverdag vi snakker om. Det er barnas hverdag også. Jeg har så absolutt ikke tenkt til å være skinnhellig eller rette belærende pekefingre her, men det kan være greit å notere seg bak øret.
I den grad man skal fremheve negative ting ved sitt eget barn må dette gjøres med fornuft og varsomhet. Dette med “kid shaming”, altså at man legger ut bilder av sure, gråtende eller triste barn og gjør humor ut av dette, høres isolert sett helt grusomt ut. Man skal ikke profittere på barnas sorg, såpass burde være selvforklarende. Det kommer vel unntaksvis an på tekst og kontekst, men som en generell hovedregel vil jeg si at gråt og triste følelser ikke er humor.
Jeg er derimot godt kjent med “dog shaming”, altså samme greia bare med hunder, og da er saken brått en annen. Dog shaming er hysterisk morsomt! Hunder risikerer ikke å bli stilt til veggs med dette når de begynner på ungdomsskolen. Hunder er mest interessert i å snuse hverandre i hekken.
Selv om mange nok mener at jeg på denne bloggen går over linja for hva som er innafor, så vit at jeg alltid har det i bakhodet. I den grad jeg bevisst henger ut noen så må det være min kjære, meg selv og vår rolle som både foreldre og samboere. Og her er det mye god humor å hente, slik som fruas evinnelige frustrasjon over at jeg aldri klarer å rydde etter meg. Les for eksempel Ukas krangel – treningsbagen.
Jeg prøver bevisst aldri å henge ut plutten, men bruker ham heller som et eksempel på hva man møter i hverdagen som småbarnsforeldre, slik som i Den perfekte start på dagen. Jeg tar mange bilder og videosnutter som aldri finner veien til bloggen, rett og slett fordi det blir for nære, sårt og personlig.
MEN jeg er jo et surrehue av dimensjoner og kan sikkert ha gått over grensa både en og to ganger. Så med fare for at jeg med tiden ubevisst har utlevert plutten velger jeg derfor å ta straffen for dette her og nå. Jeg ønsker derfor å avslutte denne saken med en serie dagsferske, utleverende bilder av meg selv. Dette burde være grei betaling for tekster om våkenetter, tannpuss og bæsjebleier. OG ikke minst fungere som et eksempel til etterfølgelse. Spør deg selv: Hvis jeg ikke kan legge ut bilder som dette av meg selv, hva da med tilsvarende bilder og historier om barna? Smatt litt på den karamellen.
Viktig å trimme neglene i tilfelle selveste Krompen kommer på besøk.
Vikene vinner terreng for hver år som går. Det samme gjør de blå handleposene under øya.
“Nei, ikke rydd i klærne, det kan være at jeg kan bruke noe av det en dag til” – Peter, 2014.
HIGH FIVE!
/ trykk gjerne på “like” 🙂 …ellers blir det mange flere bilder av tær
Når man femte natten på rad står med en skrikende baby i armene som helst vil bruke natten på å vræle som Ozzy Ozbourne og gulpe som han var på russekro, kan det være lett å tenke: Vil det alltid være slik eller blir det bedre? Når begynner det egentlig å bli mindre arbeid og mer gøy? Jeg har kanskje ikke alle svarene, men jeg kan i hvert fall si én ting: På 2-årsdagen blir alt plutselig mye mer moro.
Det sies at alle aldre har sine fordeler og ulemper, men jeg er jo ikke her for å være politisk korrekt, så la meg bare raskt bryte ned de første årene slik jeg opplevde dem.
Det er selvfølgelig noe helt spesielt ved å ha en baby i hus, men år 0 handler for det meste om å stable på plass nye rutiner, både for foreldre og barn. Bli kongen av bleieskift, finn gode leggerutiner, lær deg å holde den lille geleklumpen stødig og legg opp en røddig diett. I tillegg til dette kommer selvfølgelig store mengder kos, sussing og nye bleieskift. Selv om det første året er fullt av fantastiske følelser, så er det også en tøff periode med mange inntrykk, kaos i rekkene og en konstant bekymring for alt man tror man gjør feil. Det er en magisk tid med søte smil, nye oppdagelser og foreldrehjerter som smelter, men ikke nødvendigvis spesielt gøy.
1-årsalderen er tiden for flere av de virkelig store fremskrittene, slik som de første vaklende skrittene og bablende glosene. Det er en tid preget av store skritt for bebisen i jakten på å bli et vaskekte menneske og ikke bare en sjarmerende kladd med trolldeig. I denne perioden må man for alvor begynne å reorganisere huset og sette ting høyere opp i skapene. Barnet får nye krav til serveringen og går ikke lenger for “Pupp 7:0-dietten”, så se frem til kvelder med grøt i håret og blåbærflekker på alt. Det er en tid med mange nye utfordringer og gleder, men det er fortsatt ikke spesielt morsomt.
Suttekopp og luddeteppe – life doesn’t get much better than this
Men så… Hvis 1-årsalderen handler om store skritt, handler 2-årsalderen om daglige kvantesprang. Nye ord dukker opp hver dag fra en lærenem hermegås og plutselig har alle de lekene jeg har hatt lyst til å leke med blitt de kuleste i huset. Fra å tegne kruseduller og leke med de samme trøtte treklossene, ble det nå for alvor fart i sakene. Stua har blitt en racerbane for den radiostyrte bilen som fyker veggimellom og kræsjer i alt, til pluttens elleville jubel.
Bånn pinne!
Terrassen har blitt en fotballstadion der Larviks neste storspiller er i gang med å slå sine første tunneler. Der plutten tidligere satt på sidelinjen som en kamferdrops-pensjonist på teater, er han nå aktiv i leken og konkurranseinstinktet har for alvor sparket inn. Endelig kan vi henge ut på lekeplassen og brenne av en halvtime på dumphuska, selv om jeg fortsatt må gjøre det meste av jobben…
På tide å gå over til lavkarbo, gamle Pete?
Alle barn vil selvfølgelig utvikle seg i ulikt tempo, men her i huset inntraff den eksplosive veksten nærmest på selve 2-årsdagen. Det betyr ikke at tiden alderen 0-2 år er kjedelig, jeg sier bare at for lekne fedre som spesifikt har sett frem til å leke med radiobiler og sparke fotball, så begynner denne tiden for alvor etter ca. 24 måneder. Dette vil variere veldig basert på kjønn, utviklingstempo etc, men legg inn en naturlig variasjon på pluss minus 6 måneder, så burde de fleste være inkludert.
Her har det gått litt hardt for seg og plutten må inn til pitstop hos bestefar
Jeg skriver dette fordi jeg selv aldri har vært oppdatert på barns utvikling og hadde ingen anelse om hvordan logaritmen for vekst og lek så ut. Ingen har noen gang fortalt meg om hvordan dette fungerer, så derfor sier jeg det nå og håper det sitter en undrende far der ute som takker og nikker bifallende.
Du vil selvfølgelig ha muligheter til å tørrtrene på ballsparking før dette også, men da mest med barnet som passiv tilskuer eller klønete assistent. Fra fylte 2 år har du derimot en verdig motstander i all slags ballspill og det meste som har å gjøre med lek og moro. Og først da begynner det virkelig å bli gøy.
Har du en favorittblomst? Har du mistet venner etter at du fikk barn? Hvor lang er penisen din? (…) Alt dette og mer får du i fjerde og siste del av Svaaaar på spørsmålsrunde! Fyll på tekoppen, trykk Play på Celine DIon-skiva og la oss hoppe i det.
Tina spør: Jeg lurer på hvilke egenskaper som er mest irriterende hos fruen? Og vice versa, selvfølgelig… Haha, jeg tror det mest irriterende ved meg er at jeg gjør det aller meste halvveis 😉 Dette kommer det faktisk et eget blogginnlegg om, haha! Det mest irriterende ved frua er at hun blir fortere sint enn meg og det tar meg ofte på senga, men så klarer hun å vinne meg over med kos og smask etterpå 😛 Jeg var tidenes blodsukker-monster før, men så sluttet jeg med sukker. Presto, no monster no more. Kan anbefale å prøve det.
Nysgjerrig! Spør: Da du og samboeren fikk “plutten”, forandret deres forhold seg mye? Isåfall på hvilke områder? Har svart lengre på dette i en av de tre første innleggene, men for å gi et raskt sammendrag: Mer ansvar, flere hverdager, mindre dating, mer samarbeid, tettere bånd og viktigere å vite at man er der for hverandre. Mindre glitter og mer joggebukse, egentlig 🙂
Cecilie Deinbollen spør: Hva heter plutten? Gustav 🙂
Tenkt på flere plutter med årene? Jepp, absolutt! Før hatet jeg barn, men nå elsker jeg jo de små rakkerne, så da er jeg klar for fler.
Vilde&Birgith&Ane spør: Har du en favorittblomst? Hmmm? Nå er ikke blomster min sterkeste side, men liker peoner i hvert fall. Kanskje også hvitveis, på grunn av våren og alt det der. Evt. Grorudpalme.
Spiser dere noen gang sushi, eventuelt HVA? Jepp! Pleier vel bare å bastille et brett med litt av alt. Kan faktisk anbefale Rema 1000 sin sushi. De er knallgode!. Serr!
Når dere drar på kino, kjøper du popcorn eller baconsnacks, eller går du for godteri? Sluttet med sukkersnop for noen år siden, så det må bli baconsnacks. Mmmmm, bacon. Snacks. Det er latterlig godt.
Grillpølse eller wiener, og så må vi jo huske på, lompe eller brød? Wiener selvfølgelig. I brød. Eller lompe. Eller begge. Sørger for å spise nok wienere til at jeg får prøvd alt tilbehøret som finnes 😉
Mac eller PC? Begge. Bruker begge hver dag, men har ikke hatt mac så lenge. Begynner å like den, spesielt når man er på farten (Macbook air).
Favorittfarge? Blå. Smask til dere også, hvis det egentlig er et kompliment fra en ubarbert og godt voksen herremann.
Line spør: Vil du ha flere barn? isåfall hvor mange og hvilket kjønn? Jepp! Gjerne 1-2 barn til, men kjønn er helt likegyldig. Jeg er klar for alt, bare ikke snøugle. Det blir for mye ansvar.
Hva er det beste og det verste ved å være pappa? Det beste er kort og godt: Å bli pappa. Å gå fra ungkar til far er en vanvittig omstillingsprosess som krever sin mann, men så er det også helt magisk når man innser at man har satt et lite barn til verden som er helt avhengig av at mams og paps representerer og tar ansvar. Det verste er vel nattesøvnen og den konstante ugne følelsen om at noe kan gå galt. Les innlegget: Frykten for mer om dette.
Har forholdet ditt med Christine forandret seg noe etter at dere fikk barn? Absolutt! Har svart på dette lengre opp også, men kort fortalt så føles det vel som at man har gått fra ungdom til voksen. Vi har nok i større grad enn tidligere blitt litt som kolleger, men passer på å sette hverdagskjærligheten høyt. Man har jo ikke samme mulighet til å bare fly rundt på måfå slik som før, så en kinotur nå settes umåtelig større pris på enn tidligere, for mengden tid man bruker i heimen i helgen har skutt i været. Antallet byturer med venner har kræsjlandet.
Har du mistet noen venner etter at du fikk barn? (f.eks som følge av at du drar mindre ut)? Jeg tror ikke jeg har mistet noen venner, men jeg har vel ikke så mye kontakt med dem som før. Dette kan også skyldes at jeg har flyttet fra Oslo til Larvik. Behovet for å henge ut med venner blir betraktelig mindre når man plutselig har en liten småttis i huset og mengden tid man har til dette blir også vesentlig mindre, men da setter man også mer pris på det når man først har tid til venner. Men jeg har absolutt blitt en dårligere “hverdagsvenn” siden jeg sjelden blir med på hverdagsaktiviteter lenger. Større tilstelninger får man derimot alltids prioritert inn 😉
Hvilke stadie av livet ditt liker du best? (barndoommen, ungdomstia, 20-årene osv) Aaaah… Aj aj aj… den var lei. Jeg synes alle stadier av livet har hatt sine høydepunkt og har vel egentlig storkost meg i alle stadiene så langt. Hver tid har sin sjarm. Jeg har alltid trodd at ingenting kan slå tenårene, men jeg liker måten 30-årene har startet på. Holder kanskje en knapp på dem så langt 🙂
Liker du plutten bedre nå som han er i den alderen her eller likte du han bedre som baby? Meget godt spørsmål! Som i spørsmålet over, så har hver tid sin sjarm, men jeg tror jeg har lettere for å omgås ham nå enn da. Nå kan vi spille fotball i stua, finne på tøys, kjøre radiobil og han kan i mye større grad kommunisere direkte med oss. Jeg tror jeg er mye flinkere på dette stadiet enn på babynivået 😉
Hvilke hobbyer har du? Fiske, jogge, blogge, se på tv-serier og lese. Er selvfølgelig kjempeglad i å reise, men blir ikke så mye av det for tiden. Planlegger å bli hekta på sykling, men ikke helt der enda. Har også planer om å komme i gang med noe sært, slik som å bygge plastmodellsett, men har ikke kommet så langt enda. All in due time, som det heter.
Hvem stod opp om natten da plutten var baby? Det var i all hovedsak frøkna gitt. Jeg sto opp mye i helgene, men som oftest var det puppen som var svaret på problemet og da hadde ikke jeg mye å stille opp med.
Marie spør: Hvilke tre råd har du til bonusmødre/-fedre? Her er jeg litt usikker, med tanke på at jeg ikke har noen erfaring verken med eller som bonusforeldre. Jeg kan se for meg at det er viktig å balansere ut forholdet mellom foreldrerollen og venn. Jeg tror rollen som bonusmor/-far kan by på store utfordringer, men hvis man gjør så godt man kan og ikke overkjører bonusbarna, men lytter til dem og tilpasser seg i takt med hverandre, så burde det vel være noenlunde som å være vanlige foreldre. Men du vil ha tre spesifikke råd? Det får bli etter “fingern i lufta”-prinsippet. 1. Husk at siden man ikke er biologisk knyttet, er man helt avhengig av gjensidig respekt og kjærlighet. 2. Vær forelder, ikke bestevenn. 3. Et barn kan aldri få for mange klemmer.
Hva er de viktigste tre tingene dere gjør for å opprettholde kjærligheten å unngå at den blir rutinepreget? – Jeg tror det er viktig å ikke være redd for å vise følelser, både på godt og vondt. Hvis man bare lar alt skure, kan livet fort bli rutinepreget. Hvis du plutselig får et innfall der du synes kjæresten er litt ekstra søt, så si det. Og hvis man føler seg hoppende glad, så hopp da vel. – Ikke ta hverandre for gitt! (obs obs og to streker under svaret) – Sett av tid til å prate, gjerne på sengekanten. Skal ikke være skinnhellig og si at man skal gjøre det hver dag, men gjerne så ofte man kan. Det er veldig fint å prate sammen og man glemmer ofte det i en hektisk hverdag. Og da mener jeg ikke bare “Hei, hvordan gikk det på jobben?”, men litt mer inngående 😉
pappalivet spør: Hvordan finner du tid til å skrive innleggene? Føler Jeg aldri får tid til å oppdatere bloggen. Jaa du gamle bardun, det er et evig dilemma. Å blogge tar jo helt vanvittig med tid, selv om mange tror det er en enkel sak som er gjort på få minutter. Jeg har nok blitt nødt til å prioritere det foran mye annet. Jeg skriver på toget til og fra jobb hver dag, når kveldsstellet til plutten er over legger mor ham for kvelden og da løper jeg rett til pc´n. Da blir det gjerne et par timer med skriblerier. Så svarer jeg på kommentarer mellom slaga, på sengekanten, mens jeg spiser frokost før jobb etc. I tillegg har vi vært så privilegert at plutten har verdens beste besteforeldre som kommer innom ganske ofte for å henge ut med ham og hjelpe til i heimen, så da får jeg frigjort mye bonustid til å jobbe. Men som et tips til alle som ønsker å få mer tid til å blogge vil jeg si at man må tenke hvor man kan finne små lommer av tid i løpet av dagen til å blogge, slik som på toget til jobb etc OG, kanskje viktigst av alt: Ta av tv-tiden 😉
Emma spør: Hvor lang er penisen din? 🙂 Begynner å bli noen år siden jeg fomlet rundt med målebåndet, men siden alt skrumper inn med alderen så vil jeg vel anta at jeg snart ligger på nivå med en vassen IKEA-pølse i brød. Tenk på det neste gang du er ute og handler du.
Stinus34 spør: Hvordan overtale min kjære til å få barn? (Vært sammen i 5 år, jeg er 36 og han 32…. Han er skeptisk, da han mener vi har det bra som vi har det) Aah, det evig dilemmaet. Utrolig mange kvinns som spør meg om akkurat dette. Jeg tror ikke det er noe godt triks å tenke at du må overtale ham, altså i form av en slags tvang. Aller helst burde lysten komme naturlig, men for meg så skjedde det jo bare og først da innså jeg at det var akkurat det jeg egentlig hadde lett etter hele livet. Jeg tror jeg vist ham innlegget Min historie og fått ham til å lese dette. Jeg tror nemlig mange menn er i samme situasjon som jeg var i og da kan du egentlig ikke si stort for å rokke på dem. Jo mer du maser, dess mer skyver du det vekk for ham. Det du trenger er en som snakker hans språk. En som har vært der selv. En som har hatt de nøyaktig samme tankene, men så fått barn og innsett at det er et liv på den andre siden også. Et bedre liv. Det du trenger er meg 😀 Hvis du får lurt ham til å lese Min Historie, kanskje det kan så et lite frø?
Og en ting til: Jeg kan dessverre ikke si så altfor mye om dette akkurat nå, men jeg har noe på gang om akkurat dette temaet. Som sagt så er det mange damer som spør meg om dette og derfor er jeg litt i prosessen med å komme opp med noe som vil kunne være til hjelp, men det er litt sånn hysj hysj og på lengre sikt. Så for nå altså: Send ham link til Min historie. Si at det er en sak om motorsykler eller noe, for all del ikke si at det er en pappablogg 😉 Lykke til! Bare rop på meg igjen hvis det ikke virker, så finner vi på noe annet 🙂
Monica spør 1. Hvilke tre kjente personer ville du invitert på middag og hvorfor? #1: Vladimir Putin. Han skulle kommet til et tomt bord og jeg skulle spurt: “Hvorfor er du så dust? Slutt å være dust, så skal du få mat.”
#2: Heston Blumenthal. Mot at han lager maten selvfølgelig.
#3: Ari Behn. Rett og slett av ren sympati. Jeg har ikke egentlig noe særlig til overs for ham, men jeg tenker at selv Ari fortjener en kveld vekk fra kjerringa. Han kanskje mer enn noen andre. Tenker han begynner å bli rimelig drittlei av å høre om hester, engler og annet vissvass. Så velkommen skal du være, Ari. Nei vent, jeg angrer. Jeg vil heller ha Eminem på besøk. Snakk om inspirerende type! Jeg kunne gjerne tenkt meg å høre mer om oppveksten hans, men så unner jeg jo Ari en kveld vekk fra heimen også. Hmm, kanskje jeg skal droppe Heston Blumenthal da. Uff, eller kanskje Vladi Putt Putt? Ja, jeg dropper Vladimir. Han er uansett for opptatt med krig og fred og politikk og sånn.
2. Hva engasjerer deg mest i hverdagen utenom jobb og familie? Her må jeg faktisk helt ærlig svare bloggen. Det er den jeg bruker absolutt mest tid på og den har blitt min lille baby. Jeg elsker å komme opp med nye ideer, formidle følelser, få tilbakemeldinger fra dere og svare på kommentarer. Jeg har heldigvis andre interesser også, men akkurat nå er det faktisk bloggen som opptar meg aller mest utenom jobb og familie for tiden.
3. Hvilken “superpower” ville du valgt og hvorfor? Lett! Fly. Da kunne jeg enkelt og raskt tatt meg til nye og spennende steder. Jeg har ikke noe behov for å kunne brenne i hjel mine fiender med laserøyne eller løfte enormge kampesteiner, men jeg kunne betalt en god slump med penger for et sett med raffe vinger.
4. Nevn en guilty pleasure Hah, at ingen andre har spurt om dette! Men okei… oj… æsj… Nå bestemte vi oss for å slutte å se på Paradise Hotel i går, så da teller ikke det. Jo, jeg har en. Dansebandmusikk. Jeg hører ydderst sjeldent på det, men når det skulle dukke opp, ja så hater jeg det ikke. Selv om jeg prøver 😉 Min kanskje mest “guilty pleasure” var en gang i tiden at jeg faktisk, oppriktig likte sangen Rosa Helikopter. Det har jeg holdt hemmelig helt frem til nå. Ut av skapet med seg!
5. Hvilken Arnold Schwarzenegger film er din favoritt? Uten tvil Terminator 2. Jeg kunne skrevet en hel bok om den symbolske verdien den filmen har for meg, men det var altså den ultimate “Fåkke lov av mamma og pappa”-filmen da jeg var yngre. Alle kompisene ville se den, men ingen fikk lov. Jeg husker jeg gikk inn i tv-stua til en av storebrødrene mine mens han så på den. Jeg fikk helt hakeslipp og husker enda hvilken scene i filmen som sto på. Jeg ble jagd ut raskt, men skrøt til alle kompisene på skolen dagen etter at jeg hadde sett noen sekunder av det som utvilsomt måtte være tidenes beste film. Da jeg fikk lov til å se den en goood stund senere, så var det jo ikke lenger tvil: Tidenes aller beste film. Den ikoniske verdien den filmen har for meg, er helt på høyde med Flåklypa Grand Prix.
6. Love Actually eller PS I love you? Har faktisk bare sett Love Actually, men den er jo til gjengjeld helt fabulous å se i juletider, så stemmer lett for den. Christmas is all around me! 😉
Ooooooog vi er ferdig!! Hæ? Kan det stemme?
Hellige moses, det ble mye tekst og mange spørsmål!!! Men takk, takk takk takk 🙂 Håper dere satt pris på svarene og er fornøyd. Nå skal pappa kræsjlande i sofaen etter flere dager med spørsmål og svar fra mårra til kveld 😛 Peace and love til alle pappaliebers der ute 🙂 Sleng gjerne igjen en kommentar hvis du har noen tanker om spørsmålsrunden, men hey: Ingen. Flere. Spørsmål! 😀 Haha
Tjolahopp tjolahej! Det er tirsdag og på tide å rulle ut de siste svarene i spørsmålsrunden. Dette er del 3 og i denne runden får vi blant annet få svar på hva Mammahjerte synes om all bloggingen, hvor all hvitfargen tar veien når snøen smelter og hvem som egentlig er sjefen i heimen. Brygg opp en kopp te og grafs i vei 🙂
Grabbarna Grus ruller igjen!
Silje spør: Hva vil du si er ditt største øyeblikk? Da jeg satt nede på fødestua på Ullevål med dutten i en sånn sykehustralle ved siden av meg og ventet på at Christina skulle bli ferdig på overvåkning. Da var det bare han og meg, og jeg innså plutselig at jeg hadde blitt fattern. Det var helt vilt.
Hva vil du si er det beste å gjøre i Larvik? Har ikke hatt så mye tid til å nyte Larvik enda, men det er jo utrolig mye å se og oppdage. Flotte turer i historiske omgivelser vil jeg tro. Besøke alle de fantastiske stedene i området som Stavern, Bøkeskogen, Nevlunghavn, Ula etc. Selv elsker jeg å suse rundt i båten og fiske. Nyt den fantastiske skjærgården om du kan.
Hva håper du kommer ut av bloggingen din, nå som den er blitt ganske populær? Jeg håper jeg kan bruke bloggen som et fundament for å bygge videre til andre artige påfunn og her har jeg mange visjoner: bok, forum, foredrag, kurs etc etc. Den som lever får sjå 😉
Ole Martin spør: Hvem er mest interessert i å fornye i heimen? Er du med på avgjørelsen? Frua er mest interessert, men jeg får jo lov til å gjøre mye av jobben da. Det dukker stadig opp nye ting her som jeg ikke har vært med på å avgjøre, men hun har fritt løyve til sånt.
Har dere middagsplan for en uke omgangen? Hvem lager mest mat? Vi prøver å ha ukesplaner, men det går oftest bajs. Jeg pleide å lage mest mat, men grunnet mye jobbing og blogging, har det blitt til at hun har tatt over grytene. Jeg håper å gjøre et comeback der etter hvert 😉
Trives du i Larvik og jobb? Jeg elsker Larvik og omegn. Jobber i Tønsberg, så det er helt gull. Fin liten togtur gjennom lunt Vestfoldsk landskap hver dag og det gir ro i sjela. Det passer nok ekstra bra når man har passert 30 og fått en kid, for ungkarspeter ville nok synes det var rimelig kjedelig her ute, men nå for tiden setter jeg langt mer pris på en time i båten enn en tur på byen, så da passer det utmerket å bo litt lunt til utenfor storbyens kjaaaas 😉
Larsen spør: Men du som er mann, sammenlikner dere frua deres med andre damer? Eller er fokuset mindre på andre damer enn vi vil ha det til? (Nå høres jeg ut som en vanvittig sjalu person, noe jeg egentlig ikke er, men dette bunner mest i dårlig selvtillit). Jeg tror man gjør det ubevisst uansett jeg. Sammenligner ikke du mannen din med andre menn? Jeg tror dere damer gjør best i å bare puste med magen og være dere selv. Men du, tenk over dette: Hva kommer egentlig dårlig selvtillit av? Er ikke det egentlig din egen oppfatning av hvordan du tror at du fremstår i andres øyne? Da er det egentlig ikke “selvtillit” lenger. Ikk legg altfor mye i andres mulige vurdering av en selv, tenk heller hva du er mest stolt over av deg selv og fokuser på det. Ikke bry deg så mye om hva andre folk mener, for DU er deg og det er DEG du må dele resten av livet ditt med, så hvorfor ikke bare ha det mest mulig gøy langs veien og være fornøyd med deg selv akkurat slik du er? Hadde du vært noe som helst annerledes, så hadde det ikke vært deg vettu 😉 Hvordan andre damer ser ut eller er, burde være revnende likegyldig. Snakk litt med deg selv om du må, det gjør jeg i blant, bli bestevenn med deg selv og ikke vær så hard mot deg selv. Klarer du det, ja da kan det vel være det samme om mannen sammenlikner deg med andre damer, for du er ikke andre damer. Andre damer finnes det flere milliarder av, men det finnes jo faktisk bare én av deg! Sug på den karamellen du! 🙂
Skruepappa spør: Hva syntes du om Larviks eneste lokalavis Østlands Posten? Jeg synes alle steder trenger en god lokalavis og ØP er et viktig innslag i hverdagen, selv om jeg ikke rekker å lese den så ofte. Satser på at ØP er til stede når plutten begynner å spille håndballkamper, for å ta bilder og skrive flotte tekster om unggutten fra Larvik og den fantastiske karrieren han går i vente. Ellers peser jeg svigerfattern på dem 😉
Har du planer om å engasjere deg i politikken i Larvik? Ordfører kandidat i 2015 eller 2019? Aldri. Politikk er for folk som har orden i sysakene. Men jeg kan tipse om en røddig kandidat hvis du vil. Hvis han tid til å stille til valg da. Har hørt at han planlegger et rimelig tett treningsopplegg og konkurranser nedover i Europa de kommende årene.
interiorgirl1 spør: hei! har du en fin dag? Jepp! Har hatt bøttevis med hyggelig familiebesøk innom i helgen og det er alltid topp stemning. Men nå har det jo faktisk rukket å bli tirsdag, så akkurat nå gleder jeg meg litt til å få ut svarinnlegg og deretter deise ned i sofaen for kvelden 😉 Har sjekket ut kinobillettene forresten, aner ikke hva som har gått galt, men beklager det på det groveste. Har det orndet seg? Hvis ikke må du rope ut 🙂
Astrid spør: Kan du si 3 positive egenskaper du har og 3 negative? Positive: Kreativ, ærlig og udelt positiv. Negative: Usystematisk, surrehue og notorisk uformell.
Hvordan møttes du og mammahjerte? Har svart på dette tidligere også, men raskt sammendrag: På nettet 😀 Først via blogging for mange år siden og deretter via en felles bekjent på facebook.
Hvordan er ditt forhold til trening? Jeg elsker å trene! Har spilt aktiv håndball i mange år, men etter den første korsbåndsskaden måtte jeg bryte. Etter det har jeg prøvd mye rart og røket på tre nye kneoperasjoner, men gir meg ikke. For tiden blir det litt lite tid til trening, men tar en joggetur når jeg kan og har hengt opp en boksesekk som får kjørt seg i blant.
Er det vanskelig med avholdsåret ditt? Nix, det er faktisk lett som en plett så langt. Begynner å bli røddig glad i munkholm 😉
Maria spør: Føler du at forholdet med Christina har blitt bedre eller dårligere etter at dere fikk barn? Forholdet forandrer seg veldig når man får barn og man går nye prøvelser i vente. Vårt forhold har nok blitt både bedre og sterkere, selv om det er langt mindre hete kvelder, vampete dater og nysgjerrige ungdomskjærlighet enn før. Som småbarnsforeldre blir man litt kolleger til tider, men sånn er det bare. Da blir de søte stundene bare enda finere 🙂
Carina spør: Hva var det som inspirerte deg til å bli en (pappa)blogger? De fleste gutter(menn?) jeg kjenner synes blogging er tull. Har svart på dette lenger opp i teksten, men kort fortalt så har jeg alltid elsket å skrive og da plutten kom til verden så var det altfor mange følelser som steg opp til overflaten til at jeg klarte å holde dem innesperret. Da ville jeg eksplodert.
Silje, unga mamma til pseudio tvillinger spør: Hva jobber du med? Tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå.
Hva jobber kona/samboeren din med? Hun ble plutselig gravid midt i studiene, så står vel på status quo der inntil videre.
Hva syntes hun om at du blogger? Hun støtter det fullt og helt, selv om det går med mye tid. Veldig mye tid, faktisk. Men hun vet hvor mye jeg setter pris på det og at det gir meg utløp for kreativiteten, så da er det god stemning. Så får hun mer tid alene til å se på sine “guilty pleasures” på tv 😉
Vil dere ha flere barn? Jepp! Minst én til i hvert fall. Så får vi se 😉
Busta spør: Hvordan møttes du og Christina? Tok det lang tid før dere fant ut at dere var en match? Som svart over, så møttes vi litt tilfeldig via blogging på nett og deretter på facebook noen år senere. Da vi først møttes ansikt til ansikt var det faktisk kjærlighet ved første blikk. Og resten er historie 🙂
Ida spør: Jeg lurer på hva som fikk deg til å bestemme deg for å skrive en blogg, dele så mye privat (med så mange) og hvordan du har tid?! Hei Ida! Tusen takk for den lange og hyggelige kommentaren 🙂 🙂 For å svare på spørsmålet: Har svart på dette lenger opp i teksten, men kort fortalt så har jeg alltid elsket å skrive og da plutten kom til verden så var det altfor mange følelser som steg opp til overflaten til at jeg klarte å holde dem innesperret. Det regelrett fosset over av følelsen fra første sekund. Deretter har egentlig bare gått sin gang og jeg tror jeg deler så mye privat fordi jeg ser at det potensielt kan hjelpe og inspirere mange. Min misjon er jo å få menn der ute til å bli litt mindre redd for å få barn, for jeg var jo veldig lite glad i barn tidligere selv, så prøver å nå ut til vordende fedre, ungkarer, nybakte fedre og fruene deres. Det er nok denne misjonen og alle de utrolig hyggelige kommentarene som får meg til å droppe alle timene jeg kunne brukt i sofaen med ostepop og søple-tv. Men tiden er absolutt det største problemet ja. Prøver å reorganisere hverdagen litt fremover for å få kabalen til å gå opp, så får vi se da 😉 Og igjen: Tusen takk for den egentlige kommentaren din 🙂 Gleder meg til å tilbringe mange timer sammen med deg også og hvis det er noe, så må du bare kommentere i vei eller sende meg spørsmål. HIGH FIVE!
Ida (trønderen) spør: Hvis du hadde muligheten til å reise tilbake i tid og rette opp i noe, uten at det forandret framtiden og det livet du lever i dag, hva ville det vært? Tenker ikke på “noe” som å hindre at Hitler ble født, men mer i den personlige gata altså…. Jeg har faktisk bestemt meg for at jeg aldri ville reist tilbake og endret på så mye som en smule, for sommerfugleffekten ville uansett gjort at livet ville endret seg dramatisk. Jeg har det så bra der jeg er nå, så jeg ville ikke endret på så mye som en drue. Det er faktisk blitt en slags livsfilosofi, for jeg angrer bevisst aldri på noe. Alle feilskjær er bare erfaringer langs veien. Men okei, for å gi deg det svaret du egentlig ønsker da: Jeg ville gått tilbake til ungdomsskolen og gitt meg selv en lusing rett i neserota og sagt “Oppfør deg!”, så er det et par episoder der jeg helst skulle droppet å forårsake. Rektors kontor, oppvask med skoleledelesen og alt det der.
Jan-Erik spør: Hey Bro!! Mitt spm er: Når kunne dere tenke dere å dukke opp på besøk? :) Koz & klemz Hah, anytime bro! Men da må dere tillate brunost først!! Og forresten: Håper printeren har dukket opp? /bro fist
Magnus spør: Har du noen spesielle hobbyer? Veldig glad i å fiske. Annet enn det så går det vel litt i trening (jogging, boksing) og blogging. Blogging telles vel som en spesiell hobby eller? Det er jo der all fritiden min går med. Og selvfølgelig: Kairosoft-spill på mobilen, haha. Okei, DER har vi sær hobby. Har kjøpt inn et plastbyggesett av HMS Victory og tenker at jeg skal få tid til å bygge det sammen og høre på chill musikk, men ser aldri ut til å få tid til sånt.
Hva slags forhold har du til musikk evt hva slags musikk liker du? Jeg har et meget sterkt forhold til musikk. Jeg hører på musikk hele tiden og har en ganske snodig musikksmak. Jeg har alltid musikk på ørene når jeg jobber og konsentrerer best med høy musikk i øretrompeten. Kunne svart “hører på alt” men det svarer jo alle, så kan bryte det ned til noen godbiter. Jeg kan være like glad i kommers klissepop, som jodling. For to minutter siden hørte jeg på “Mojo – Carnival” (fantastisk dubstep-låt, sjekk ut), men akkurat nå hører jeg faktisk på Jutullaget (trekkspillmusikk!). Når jeg jobber så hører jeg stort sett alltid på Dubstep/EH, Black Metal eller ambient chill. Ellers går det mye i generell rock og radiohits. Om jeg skal trekke frem et potpurri av favorittartister: Philter, Eminem, Savant, Dimmu Borgir, Muse, System of a Down, Beatles, Emil Jensen.
Hvilket år var dine beste år før du fikk plutten? Ungdomsskolen og videregående var hysterisk. Da var det kun moro og ingen konsekvenser. Good times. Og ikke minst det halvåret jeg bodde i Japan. Mmmm, magic.
Hvilken fase av livet syns har vært vanskeligst hittil evt. hvorfor? Var en periode for noen år siden der mye stanget og både jobb og forhold røk relativt på likt. Det var en litt kjeksete periode naturligvis 😉 Men så ble det raskt vridd til optimisme og da ordna det seg fint for han far.
Bonusspørsmål fra Facebook
Bent Engebretsen spør: Hvor blir det av all hvitfargen når snøen smelter? Den selger svenskene til tyskerne som vaskepulver.
Marius Engesrønning spør: Hvorfor plukker ikke hundeeiere opp driten? Fordi de er noen late pungfjes. Alle burde plukke opp etter bikkja si. På samme måte krever jeg egentlig at alle naboene kommer til hagen min og plukker opp skiten etter kattene sine også, for det begynner å gå meg på nervene.
Linn Grimm spør: Når kommer neste”plutt”? Som de sier i en av tidenes beste filmer, Flåklypa Grand Prix: Time will show 😉
Jaakko Lintunen spør: Hva har du i pannekakerøren din? Havregryn, rismelk, stevia, en klype salt og sammalt speltmel. Klin på med litt jordbærsyltetøy, kanskje litt kanel og ei skive brunost på pannekaka og du er i himmern, bror.
Espen Andersen spør: Tjener du penger på bloggingen? Joda, tikker nå inn ei og anna krone. Hele det første året jeg blogget tror jeg ikke jeg fikk så mye som en banan til sammen, men nå har det tatt seg opp litt. Blir vel ikke akkurat fet av det, men kanskje på sikt 🙂 Skulle vært interessant å regnet på timelønna for en gjennomsnittsblogger. Den tror jeg ligger på nivå med anleggsarbeiderne i Sochi.
— slutt på del 3 —
We’re cooking with gas now! Da var 3 av 4 svarinnlegg i boks og siste innlegg kommer om ikke så fryktelig lenge. Da får du endelig svar på spørsmålet vi alle har lurt på: Hva er det egentlig som gjemmer seg i joggebuksene til han far? Og en bøtte med andre spørsmål også selvfølgelig. Og hva har Ari Behn med saken å gjøre? Følg med 😉
Ålreit folkens, fyll opp tekoppen, sett på litt rolig musikk og gnikk dere godt ned i sofakroken. Svar på spørsmålsrunde, del 2 er her. Here we go again 🙂
Mia spør: Kan du svare på video? Jeg hadde planer om det, men så ble det så sinnssykt mange spørsmål, så da gikk jeg for tekstsvar. Den videosnutten ville tatt en evighet og det er det vel ingen som vil se på 😉
Maria spør: Kan du fortelle oss litt om Christina? Hvordan ble dere kjent, og hva er det du liker best med henne? Se svarene i del 1 fra rett over til spørsmål fra Fria og Lene 🙂
Sykepleier Ann spør: Min samboer misliker barn, sånn som du gjorde før du fikk barn selv. Kan han få komme på “omvendingskurs”? Hei Ann. Planen er faktisk å mekke noe på dette! Jeg kan ikke si så altfor mye akkurat nå, men i løpet av året kan det faktisk være at jeg kan møte dine bønner med et svar. To be continued 😉
GuriMalla spør: Hvis du skulle vært med på et realityprogram, hvilket hadde du valgt og hvorfor? Dette har jeg tenkt på mange ganger. Jeg tror det ville blitt Robinson. Fordi det er varmt, på en strand og i tillegg får man en knallfin slankekur på kjøpet.
Hvilken personlige eiendel ville du tatt med i realityprogrammet du velger over? Tannbørste, uten tvil. Får helt mark av å ikke ha tannbørsten i nærheten. Eller kanskje en røddig kniv. Ja vent, vi går for det isteden.
Hvis noen skulle få lage et portrettintervju med deg, hvem skulle få æren? Du 🙂
Hvilken kjendis ser du mest opp til, og hvorfor? Må bli Michael Jackson. Han har alltid vært en barndomshelt (les mer om dette HER), hans historien er viden kjent og musikken hans er tidløs. En sann legende.
Hva synes du om Mette-Marit? Jeg synes hun og gubben gjør en knallbra jobb som ambassadør for landet og hun har effektivt tatt livet av alle fordommer jeg hadde mot henne.
Har du en kampsak, evt hva? Ingen kampsak dessverre, får vurdere å få meg en sånn. Brenner for dere bloggleserne jeg 😉 (smisk)
Hva er din kommentar/mening om abortsaken? Jeg mener at alle kvinner burde ha råderett over egen kropp og liv. Jeg synes det er galskap om noen skal kunne reservere seg mot å gjøre et hvilket som helst ønsket inngrep og jeg mener folk som kobler abort opp mot religion og skjuler seg bak dette, burde fått seg en smekk på lanken.
Hvor bor dere egentlig? Rett utenfor Larvik, flyttet fra Oslo i sommer. Rart å flytte fra storbyen til “bygda” etter å ha bodd stort sett hele mitt voksne liv i Oslo, men Vestfold fortsetter å vokse på meg. Luvin it.
Sett for meg at dere egentlig er Løkka-beboere. Ikke umulig 😉
Hva synes du om Dorthe Skappel sin innsats som kommentator i OL? Gikk glipp av åpningsseremonien og etter det så hørte jeg aldri fra henne. Trodde hun ble tatt av skjermen, men hun kommenterte kanskje bare ting jeg ikke så på.
Hva ville dine lærere på barneskolen aldri trodd om deg idag? At det ble folk av meg. Jeg var så til de grader klassens klovn og sto nok svartelistet hos de aller fleste lærere. Les innlegget: Bare litt annerledes, så vil du forstå.
Hva var ditt favorittfag på skolen? Gym og storefri 😉
Synes du vi spør mange usaklige spørsmål, og angrer du egentlig på hele spørsmålsrunden nå? Angrer ikke, men tok kanskje liiitt lengre tid enn jeg hadde trodd å besvare alle spørsmålene. Men det er egentlig bare knall, for da betyr det i hvert fall at dere lurer på noe 🙂
Hvor går neste ferietur, og hva er drømme/favorittreisemålet? Neste ferietur går til Tyrkia. Blitt veldig glad i Tyrkia faktisk, men favoritten er helt klart Tokyo. Elsker Tokyo.
Skal Plutten snart bli storebror? Inshallah! Vi får se, jeg har i hvert fall lyst på flere barn etter hvert.
Hva er din favorittfilm, og favorittskuespiller? Inception, Flåklypa Grand Prix og Tombstone. Favorittskuespillere må være Val Kilmer, Philips Seymour Hoffman og Leonardo DiCaprio.
Har du en favoritt tv-serie? Mange! For å nevne noen: Breaking Bad, Entourage, Modern Family, Scrubs, Sherlock, Arrested Development og Game of Thrones.
Ser for meg at du kan like Barney i How i met your mother? Bro! Hah! Meh. Tror faktisk ikke jeg ligner så veldig på Barney. Ikke er jeg noen smooth talker og aldri har jeg vært så slick som ham, haha. Men har liksom ikke helt blitt forelsket i serien heller. Burde nok sett det kronologisk fra starten.
Hva er du utdannet som, og hva jobber du med? Jeg er utdannet bachelor i markedskommunikasjon og jobber som tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå.
Hvordan gikk det egentlig med innsamlingen til bartesaken? 75 kroner!! 😀 Haha! Fail much?
Hva liker du best med din kjære? At hun er oppriktig morsom og ikke bare “jentemorsom”. Og at hun har bein i nesa. Ja ja, så er hun søt også da.
Har du et spesielt barndomsminne som har endret deg som person? Har vi ikke alle? Jeg har aldri vært så glad i tanken på å dø og hadde et par episoder som yngre, da jeg plutselig fikk veldig voksne tanker i hodet og ikke helt klarte å forstå dem. Et par av de gangene har brent seg fast. Det formet meg vel ganske mye som person og har blitt en stor del av meg, frykten for døden altså. Eller ikke like mye frykten som bevisstheten.
Hva husker du best fra barndommen? Nugatti og håndballtreninger.
Hva er favorittgodteri? De kremfylte påskeeggene, smash, lakris-is, punsjeknapper og vingummi.
Hva er din verste frykt? Se svaret over ang. døden og alt det der.
Har du noen fobier? Ikke sånn kjempebegeistret for edderkopper, men ellers ok.
Takk for runden, high five! Puuuh, det var en tall order! Men vi er gjennom 😉 Takk sjæl. High five!
Eva spør: Hva synes du om at folk spør om barnet ditt var planlagt? Tusen takk for dette spørsmålet, Eva. Dette spørsmålet fortjener et eget blogginnlegg til svar. Har bestemt meg for å skrive et eget innlegg om dette i løpet av denne uken eller neste. Så følg med 😉 Og igjen: Tusen takk for veldig godt spørsmål!
Iselin spør: Hvor kommer kallenavnet plutten fra? Tja.. avart / kosevariant av hans egentlige navn, hihi.
Hva er din største uvane? Den fordømte neglbitinga!! Har skrevet om problemet HER
Ønsker du flere barn? Jepp!
Vinter eller sommerbryllup? Samme rakkern, bare bruden er riktig 🙂 Begge sesonger har sin egen sjarm, gjerne vinter her.
Date night hjemme, eller ute? Ute er selvfølgelig ekstra hyggelig, men det blir jo oftest hjemme. Men en tur på restaurant og kino slår lett fredagstacoen og Thomas & Harald 😉
Kort eller kontant? Sist jeg hadde kontanter var i 1994.
Rydder og vasker du kjøleskapet ofte? Ca. hver gang jeg selger leiligheten / huset jeg bor i.
De gangene du vasker tøy, hender det at du ødelegger det? Jepp! Er vel ikke helt umulig at jeg har sendt en og annen ullgenser til de evige jaktmarker 😉
Hvis dere fikk jente, hva skulle navnet vært? Hah, det er strengt konfidensielt. Hvem vet, kanskje dukker det opp en jente i fremtiden og da får du vite det, hehe.
Hanne spør: Vet du hvor båt-nøklene er akkurat nåh? Tror de ligger i roteskuffen for gamle regninger og båtting. Kan ikke love noe.
Hvor lang tid tok det før PMS-innlegget var tilgitt? Æh, Christina er en kul katte, så det gikk fort over. En stor bukett med blomster og en bamseklem dagen etter og alt var tilgitt.
AnnET spør: Hvor ofte trekker du Mensa-medlemskapet ditt frem i diskusjoner? Aldri. Jeg vil ikke at folk skal tro jeg er smartere enn jeg er. Anser meg selv som Norges smarteste idiot og liker å holde det på det nivået 😉
Hvem vinner oftest diskusjoner? På hjemmebane altså. Jeg får lov til å vinne noen diskusjoner i blant, men selv ikke den smarteste mannehjerne kan lirke seg rundt den listige kvinnes sinn.
Mamma spør: Hvorfor klarer du å skille deg ut? Jeg er en av ytterst få haner i høneburet 😉 Jeg prøver å forstå hva leserne er interesserte i og skriver saker deretter, fremfor å bare mase på om meg og mitt hele tiden. Dessuten elsker jeg å skriver og legger mye kjærlighet i tekstene.
Mr.Tusj1 spør: Har du noen tips til meg som går ut i pappaperm om to uker? Er det noe gøy som du ønsker du gjorde mer av da du var ute i perm? What´s happenin´ fool! Har ingen knallsterke tips egentlig, men prøv å komme deg ut litt, for man blir veldig romgal og huslei av å gå rundt hjemme. Min pappaperm ble ganske kort grunnet diverse årsaker, men jeg tror jeg ville prøvd å bruke tiden på å bli kjent med kiden og etablere noen rutiner for å få dagene til å gå, ellers kan det bli lange dager. I starten kan det være uvant, rart og vanskelig, men gi det noen dager så blir det bedre. Detta klarer du, bro!
— slutt på del 2 —
Da takker jeg for meg i kveld, men fortvil ikke: Mer snask kommer i morgen. Da vil alle de resterende spørsmålene bli besvart, til og med det snuskete spørsmålet om hva som er å finne på innsiden av mine joggebukser… Følg med 😉
Alle som følger med i morgen er søteste, fina, pena
Samtlige spørsmål er nå besvart og jeg må bare få si tusen takk til alle som har sendt inn frågor! “Samtlige spørsmål, sier du”? Jepp!
Så dere som har sendt inn 20 spørsmål har også fått 20 svar. Dette har ført til en massiv arbeidsmengde som kom som julekvelden på kjerringa. Men siden dere har tatt dere bryet med å stille spørsmål, vil jeg gi alle et utfyllende og personlig svar, fremfor å bare håndplukke noen få favoritter. Derfor har svarrunden tatt litt ekstra tid og må brytes opp i flere innlegg, siden bloggverktøyet ikke takler hele tekstmengden under ett. Haha! Snakk om opplegg 🙂 🙂 Men nok pjatt fra meg, la oss gå rett til første spørsmål. Nu kör vi!
Geriatriks spør: Tog A kjører fra Bergen mot Oslo. Start er klokka 10.00 og toget holder konstant 70 km/t. Tog B kjører fra Oslo mot Bergen. Start er klokka 12.00 og toget holder konstant 80 km/t. 1) Når passerer tog A Myrdal? 2) Når passerer tog B Nesbyen? 3) Når passerer togene hverandre? 4) Hvor mye koster en Duggfrisk i bistrovogna?
1: Toget ble forsinket (NSB) og var ikke der før 18.35. 2: Toget ble forsinket (NSB) og var ikke der før 20.10. 3: Akkurat bak den gule låven til gamle rullings-Johansen i dalum. 4: Det hvite ut av øyet.
Mari spør: Har du noen tips til hvordan man lokker en arbeidsnarkoman til å være hjemme med kjerring og barn en helg? Finn ut hva som egentlig er problemet. Min erfaring er at jobb gjerne kan være en unnskyldning for å holde seg borte fra hjemmet eller vanskelige situasjoner på privaten. Har man kone og barn burde det gå foran det meste, i hvert fall jobb. Selvfølgelig kan man ta harde jobbhelger, men det burde være unntaksvis. Kanskje har dere noe uoppgjort han ikke ønsker å bli stilt til veggs for, kanskje gjemmer han seg på jobben fordi han føler at han ikke helt vet hvordan han skal omgås barnet i helgedagene? Det kan faktisk være ganske utfordrende å gå hjemme to hele dager når man er vant til å være lite hjemme på hverdager, så kanskje ligger det noe her? Valgte å svare litt seriøst her, fremfor å fjase det bort med å si “ta på sexy undertøy, kjøp inn øl” eller annet svada. Håper det løser seg, Mari 🙂
RaMia spør: Hva er likheten mellom en giraff og Victor Tsjernomyrdins liv og levnet? Hah, lett! Begge har hatt utuktig omgang med Eli Rygg.
Kristine spør: 1. Kan du fortelle om din første date? Husker ikke, var tidlig på´n. Må ha vært på typ barneskolen.
2. Hva er din favorittbutikk? Rema 1000.
3. Hvor handler du de fleste av klærne dine? De er så fine! Pøh, lurespørsmål.
4. Ditt favorittprodukt? Tacokrydder.
5. Skal du ha flere giveaways? Fo shizzle!
6. Vil ikke Christina at du legger ut bilde av henne? Nei, hun er ikke så oppmerksomhetssyk som meg dessverre.
7. Hvordan går det med avholdsåret ditt? Easy peasy japaneasy! Det går faktisk knallbra og har bare røket på et par munkholm i festlige lag. Liker livet som avholdsmann overraskende bra faktisk.
8. Hvor gammel er Plutten nå? 2 år og et par uker.
9. Hva jobber du med? Tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå 😉
10. Hva er favorittmaten din? Taco, taco og atter taco.
Olle (verdens kjekkeste svenske) spør: 1: Alfred undrar när Gustav med mor och far kommer till Trollhättan? Så snart som mulig!!
2: Har inte du friat Peter;) när blir det av?? Venter bare på dere. Converse og good times? Vi er med!
3: hur lång är en Utter ? Litt lenger enn en planke, men vesentlig kortere enn en lang rekke med bananer.
4: Vart har jag lagt min sax? Trodde det sto sex. Står det sex? I så fall: Det la du igjen da du valgte å bli far. #OH!
5: Vi saknar er Miss ju too, brotha. Vi kommer snart og da skal vi handle grilldresser.
Jeanette spør: Hva er drømmejobben din? Tror faktisk det er en slags drømmejobb å kunne være både tekstforfatter og blogger attåt, men i tillegg drømmer jeg om å gi ut bok. Så det blir det neste på lista nå 😉
Drømmeferien? Mest av alt ønsker jeg meg nok tilbake til Tokyo igjen. Jeg savner Tokyo ofte. Var der tre ganger mens jeg bodde i Japan i 2006 og det er bare helt magisk by.
Har du lyst på flere barn? Jepp! Hvis jeg blir bare halvparten så glad i barn nummer to som i plutten, så vil det fortsatt være det beste som kunne hendt. Skjønner at folk får mange barn. Det står vel egentlig bare på nattesøvnen hvor mange man har energi til å avle opp 😛
Jannicke ~Mamma til Erica Emelie~ spør: Var plutten planlagt? Nix. Skriver et eget innlegg om dette til uka 🙂
Hva var det første du tenkte da du fikk vite at det var en liten på vei? “Oj… hvaaa? jeg mener… øøøh… *hjernesmelt*
Var det noe du gledet/gruet deg ekstra mye til? Jeg gruet meg aller mest til å skifte bæsjebleier og var livredd for å begi meg ut på noe jeg ikke kjente noe til, men gledet meg til å få en liten “mini me” som jeg kunne herje og leke med.
Hva er det rareste som har skjedd med deg etter at plutten ble født(type synger og koser med maten på butikken fordi du er så vant med en liten en)? Det er vel ikke én stor ting, men mange små. Slik som at man rugger handlevogna frem og tilbake i butikken som en barnevogn og at jeg selv åpner munnen når jeg forer plutten med grøt. Det er for så vidt ganske pinlig å bli fersket i å nynne på barne-tv-sanger på jobb 😀
Hvis dere fikk ei jente neste gang, hva skulle hun hett? Hah, det er hemmelig. Men vi har et par kandidater. Vi visste jo ikke kjønn sist, så alle kandidatene fra da plutten ble født ligger fortsatt i valghatten 😉
Er du flink til å stå opp med plutten og å finne på ting med ham? Både ja og nei. Jeg er relativt flink til å stå opp med ham i helgene sånn at mor skal få sove litt, men jeg er ikke så überflink til å finne på aktiviteter og nye ting med ham. Vi kan jo fjolle rundt, gå ut i søla etc, men jeg er nok ikke best på å legge ut på turer i skog og mark etc. Blir nok litt mer av sånt når han treffer grille-pølse-på-bål-alderen.
Hva er det beste med lillegutt i dine øyne? At han er så utrolig glad og fornøyd, stort sett hele tiden. Også er han verdens søteste selvfølgelig.
Hva er hans dårligste egenskap? Helt klart at han ikke går på do og trekke opp etter seg som voksne folk. Hele dette bleiekonseptet virker jo veldig barnslig 😛
Vil dere ha flere barn? Japp!
Hege spør: Når vil mammahjerte få faste innslag på bloggen, eventuelt sin egen blogg? Haha, så gøy at så mange er snusne på at Mammahjerte skal få egen blogg. Vi får se, akkurat nå har hun nok med å snike inn et gjesteinnlegg fra tid til annen, men hvis hun blir mer ettertraktet enn meg, så får jeg vurdere å abdisere 😛
Hvorfor er det sånn at pappaer alltid får lov til å være de morsomme, kule og avslappende, mens vi mammaer må være de som opprettholder orden i systemet? Det er urettferdig. Jeg tror det ligger i genmaterialet, kjønnsrollene og alt det der. Vettu Hege, det spørsmålet der krever et eget blogginnlegg. Skriver en egen sak på dette i løpet av en uke eller to 🙂 Takk for tips!
hverdagssnerk spør: Hva var grunnen til at du startet å blogge? Jeg har alltid elsket å skrive og da plutten kom til verden så kjente jeg at det var så utrolig mange følelser som eksploderte rundt om i kroppen at jeg ikke hadde sjanse til å holde igjen. Måtte bare formidle hva jeg følte ut til verden. I tillegg så hadde muttern en sterk magefølelse for at jeg burde starte en pappablogg, så da ga jeg det et forsøk. Resten er historie 🙂
Vil det alltid kun være plutten, eller vil det kanskje komme en plott og? Haha, jeg synes det høres utrolig hyggelig ut med en liten plott også, så vi satser vel på at det dukker opp en sånn en etter hvert. Inshallah.
Nevn kjapt din største hjertesak og why? Jeg tror kanskje ikke jeg egentlig har noen hjertesak. Jeg har alltid vært dårlig i å engasjere meg helhjertet i noe som kan kalles en hjertesak. Om noe, så vil jeg kanskje dra frem mitt relativt kjølige forhold til religion. Jeg snakker bevisst aldri om dette på bloggen, fordi politikk og religion helst bør holdes utenfor festlige lag (slik bloggen er), men jeg har ikke noe særlig sans for sånt no. Religion altså. Politikk er ålreit 😉
Linn spør: Pleier dama di å godkjenne innleggene dine før du legger de ut? Eller hender det at hun blir sint hvis du har skrevet om noe intimt eller noe hun ikke liker? Godt spørsmål, Linn! Hvis jeg vet at innlegget er litt på kanten, så lar jeg gjerne henne få se over og evt. justere litt. Jeg er jo ikke helt idiot heller, for jeg vet at selv helvete ikke kjenner slik harme som en kvinnes vrede, haha. Hva gjelder intime detaljer kan det nesten gå motsatt vei, for frøkna i huset er ikke helt tam og virkelig ikke skuddredd. En kul dame skal jeg si og uten henne ville nok bloggen aldri vært som den er i dag.
Frida spør: Kan du fortelle hva ditt flausete øyblikk i livet er? Hmmm… blir sjeldent flau egentlig. Men tja, jeg tror kanskje det må være den perioden jeg prøvde meg på stand-up. Det var en av mine første opptredener og jeg sto på scenen i et kjellerlokale i Tønsberg. Det gikk utrolig dårlig, folk forsto ikke humoren og stemningen var rimelig laber. Da ble jeg både flau, forlegen og ekstremt muggen. Det var en kjip kveld, men sånt lærer man heldigvis mye av 🙂
Kan du fortelle om hvordan du møtte Christina/første date? Vi møttes faktisk.. hold deg fast: på nett! Ble kjent gjennom blogging for mange herrans år siden faktisk, men fikk først virkelig kontakt for noen år siden over nettet ved en tilfeldighet og da gikk ting slag i slag. Første date var en rar affære, for det var kjærlighet ved første blikk og så var det egentlig ikke noe mer å lure på 🙂
Mari-Anne Dale spør: Hvor ble det av vaskehjelp min?? 😉 Han fikk så mange bestillinger etter opptredenen på bloggen at ventelisten strekker seg nesten hele veien ut 2014. Dette lukter fagforening lang vei.
Anna spør: Hva er pluttens egentlige navn? Gustav 🙂
Jannicke spør: Hva er det du setter mest pris på etter Plutten kom? Fisketurer, enten alene eller med kompiser. Trenger bare et par timer ute i båten for å hanke inn litt makrell, så er jeg fornøyd. Setter jo selvfølgelig ekstremt pris på alenetid med dama også, og her trenger det ikke være turer til Paris. En kveld i armkroken der begge klarer å senke skuldrene og bare nyte roen, det er gull verdt. Og sist men ikke minst: Plutten, selvfølgelig 😉
linnjones.com spør: Pleier du å fjernet loet mellom tærene etter du har tatt av deg sokkene eller bare går du rundt til de detter av? Takk for et viktig spørsmål som mange nok lurer på. Jeg er ikke så fryktelig plaget av sokkelo, men tar det vel helst av om det skulle oppstå. Det samme gjelder ved tilfeller av navlelo.
Lene spør: Kan du fortelle, vise bilde av kåna di? Fortelle / vise bilde? Jeg går for å fortelle. Hun er relativt litta, har langt hår i ulike farger, briller, en artig nese og et temperament som en tyrker. Men så er hun også kjempesøt, morsom og irriterende smart.
Kenneth Ørsjødal Rostad spør: Hvordan forstå kvinner og deres tankegang? Hah, lurespørsmål! Det finnes ingen mann som kan komme under en kvinnes panser. Menn er som hunder, kvinner er som katter. De er slu og kalkulerende, mens vi menn bærer følelsene våre på utsiden. Vi menne har fortsatt ikke klart å knekke den koden, selv om vi har satt folk på månen og sendt roboter til mars. Førstemann til å klare å dechiffrere kvinnen kommer til å bli en rik mann.
— slutt på del 1 —
OG DER var vi i mål for del 1 av svarene. Del 2 kommer utover kvelden. Må bare jobbe så svetten står først 🙂 Stay tuned, godtfolk. Og igjen: Tusen takk for alle spørsmål!
Legg gjerne igjen en kommentar med en tommel opp eller ned. Det kommer nok uansett til å bli en stund til neste gang, haha!
/ lik hvis du liker, men ikke legg igjen spørsmål. Ingen flere spørsmål, takk 😛
I jakten på å bli Norges neste store rosablogger, tar jeg enda et skritt inn på deres territorie og gir meg i kast med det som til nå har vært eksklusivt forbeholdt tyggis-, extensions- og cake pops-bloggere: Spørsmålsrunde!
Hakke pipling på om det vil lande i god jord eller ikke, men krysser fingerene for at minst ett spørsmål dukker opp. Så da er det vel egentlig bare å kjøre på. Minner om at dette muligens er første og siste gang i verdenshistorien at det arrangeres en spørsmålsrunde på en pappablogg, så bruk anledningen godt 😉 Sleng inn spørsmål i kommentarfeltet, så smeller vi opp et eget svarinnlegg i morgen kveld. Eller mandag. Jeg svarer på absolutt alt, men husk: Som man roper i skogen, får man svar 😉
Vi var tomme for kaffebønner og allerede der burde jeg egentlig innsett at det kom til å bli en drittdag. Jeg burde bare gått og lagt meg igjen. Det hele endte med at jeg brukte en evighet på å finne vannkokeren for å lage frysetørret kaffe, men den sto selvfølgelig på hytta. Så da jeg endelig kom meg ut i bilen var jeg på etterskudd, kaffetørst, stuptrøtt og muggen.
Bilen svikter meg heldigvis aldri og gikk som en kule. Jeg spant fra alle idiotene som kjører som sauer og hentet inn forspranget på et blunk. Nede i sentrum er det enda mer tid å spare, for jeg gidder jo selvfølgelig ikke vente på alle de treige fjottene som står på rekke og rad i lyskryssene. Det er sikkert en slags “gentlemens agreement” om å ikke bruke venstrefila, men jeg bruker jo selvfølgelig den ledige fila når den først er der. Bryr det meg om noen idioter tuter når jeg suser i fra? Yeah right!
Akkurat denne morgenen holdt jeg et forrykende tempo og var på god vei til å hente inn den tapte tiden. Kanskje kunne dagen være reddet likevel. Det var da det skjedde…
Jeg kom til et lyskryss og endte opp langt bak i køen. Hele venstrefila lå åpen og lokket på meg, så jeg smatt forbi de sure morgentrynene som sto og ventet som slakterkveg. Jeg kom frem til det røde lyset og ventet bare på grønn tommel for å smette forbi den hvite bilen i den andre fila. Hvit bil, tenkte jeg, hva slags gjøk er det som kjøper hvit bil? Rød BMW kompis, det er bil for mannfolk. Kongen av veien, accept no substitutes. Men akkurat i det lyset skiftet over til grønt, skjedde det noe rart. En hvit pil suste avgårde og forsvant før jeg rakk å blunke. Hva søren?! Jeg hørte jo ikke at han hadde ruset motoren en gang og nå lå han plutselig flere billengder foran meg på bare noen sekunder?! Hva er det her for noe tull? Jeg skjønte raskt at han ville kappkjøre. Challenge accepted.
Tror du jeg har makset ut billånet for å bli parkert av en liten fjert som deg? Yeah right! Den hvite bilen slakket av på gassen inn mot neste kryss og ante fred og ingen fare da jeg kom som et skudd. Jeg tynet motoren et lite strekk bare for å virkelig vise hvem som var kongen. Bilen akselererte fort og innen jeg nærmet meg fartsgrensa var han borte. Jeg sjekket sidespeilene, ingen der. Jeg sjekket sladrespeilet, ingen der. For en tosk! Trodde han virkelig at han kunne yppe med meg?
Det var først da jeg sjekket blindsonen. Bare en knapp billengde bak meg lå han og cruiset. Jeg gasset på, men han holdt takten. Jeg så til min forferdelse at vi nærmet oss rundkjøringen. Jeg kom ikke til å rekke det og ble nødt til å bremse ned. Den hvite bilen seilte rolig opp på siden av meg. Slaget var tapt. Javel, så får jeg i hvert fall se hva du kjører da, din tosk. Snakker vi Mercedes eller? Hva er det du skjuler under panseret?
Akkurat i det han skulle ta av til høyre, rakk jeg å få et glimt av ham. Han satt nonchalant med bare én hånd på rattet og et kvalmende selvtilfreds og fårete smil i munnviken. Men hva søren.. Er ikke det han… han derre rosabloggeren? I en.. ELBIL?!
Akkurat når jeg trodde at dagen ikke kunne bli noe verre, så blir jeg forbikjørt og latterliggjort av en mannlig rosablogger i en hvit elbil… INGEN skal få vite om dette. Jeg visste at jeg bare skulle holdt senga. Drittdag.
Ha en brillefin uke, folkens!
/ Skrevet til ære for deg i en rød BMW som ble parkert av en hvit Nissan Leaf rett utenfor Sandefjord sentrum sist torsdag. Jeg ville egentlig ikke kappkjøre med deg, jeg ville bare lære deg en ting eller to om folkeskikk. Og elbil. Håper ikke episoden førte til ytterligere problemer med potensen 😉
“Blir man kjip av å få barn?” ble jeg spurt om forleden dag. Svaret på det er enkelt. Ja. Forklaringen som ligger bak stikker selvfølgelig dypere.
Ja, man blir kjipere sett med single-, midten av tyveårene-, student-, after ski-, party on Hemsedal-øyne. Man blir plutselig med på færre fester, man bryr seg mindre om det siste på sladrebørsen, man snakker om barn, grøt og bleier når man heller burde prate om damer. Man kjøper seg kanskje stasjonsvogn fremfor en blodtrimmet rånebil og man flytter heller ut på landet enn å bli boende midt i kaffe latte-jungelen.
For min del takker jeg også gladelig nei til en snowboardtur med gutta for å bli hjemme og henge ut med plutten og se på barne-tv. Ingen skam i det. Jeg er en voksen mann og jeg tar mine egne valg. Med full jobb, full blogg, full kalender og fulle bleier, så blir man uansett nødt til å prioritere. Og plutten kommer alltid først. Først plutten, deretter frøkna. Etter det kommer jobb, blogg, familie, vofsen, husarbeid og nære venner. Hytteturer uten barn eller turer på byen havner ganske langt ned på lista, rundt regnet på samme sted som kebab, moteklær, sølvtøy og NRK-lisensen. Faktisk rett bak lisensen, for hvis jeg måtte velge mellom en tur på byen eller et helt år med gullrekka, så hadde jeg nok gått for de frekke krøllene til Herr Nagell-Dahl.
“How you doin’ Pete?” (Lånt av Klikk.no)
For de som ikke har barn, virker nok dette som verdens kjipeste og mest stusselige valg, et valg som helt sikkert kvalifiserer til å bli diskutert bak min rygg. Greia er bare den at når man får barn, så bryr man seg ikke om sånt lenger. Man gir langt blanke i hva som er kult, hvem som har ligget med hvem og hvor de feteste after-ski festene finner sted. Man får kjerneverdier som ikke strekker seg noe særlig lenger enn husveggene. Jeg kan selvfølgelig ikke prate for alle, men for meg er det i hvert fall ingen tvil: Plutten er alfa omega, alt annet smaker emment.
Spiser heller snø med plutten enn å jage pudder i alpene
Når man er singel er det gøy å prate om damer, når man er nyforelsket er det gøy å prate om kjæresten og når man har barn så er det gøy å prate om barna. Sånn er det bare. Jeg husker selv at før jeg fikk barn, så hatet jeg når folk begynte å prate om barna sine på fest. Å gå du hjem! Plutselig satt de der med en tåre i øyet og la ut om hvor mye de savnet barna: “…og det er egentlig litt rart, for nå har vi ikke vært ute av huset på flere uker, men bare vært sammen med barna 24 timer i døgnet og de har vært syke, og først ble storegutt syk, men lillemann har jo blitt så glad i grøt og nå passer jo endelig de skoene han fikk av farmora til jul”…
Men før du vet ordet av det, så sitter du selv med en iskald øl i den ene hånda og mobilen i den andre og sender den rundt for å vise frem et bilde av kid’en. Så vandrer mobba rundt bordet mens du forteller om den gangen du tok bildet og hvor søtt det var da barnet ditt gjorde noe som for alle andre virker helt ubetydelig og ikke heller spesielt søtt. Men for deg betyr det alt.
Men for all del: Jeg kan helt sikkert bli med på å prate om at Jenny Skavlan er heit, hvor det er fett å gå ut eller at det hadde vært rått med en rundreise i Sør-Amerika med bare gutta, men det betyr bare ikke så mye for meg lenger.Jeg er faktisk mer keen på å diskutere hvilket akebrett som er kulest blant 2-åringer og hvem som er best av Kaptein Sabeltann og Fantorangen.
Så svaret er vel egentlig ja, men også nei. Ja, man blir nok ikke like kul, men så blir man ikke egentlig kjipere heller, man blir bare voksen. Så hvis jeg takker nei til å bli med på jäger bombs på Hemsedal eller Foo Fighters-konsert i Stockholm, så er det ikke fordi jeg er kjip.
For første gang på … noensinne, så har frøkna tatt seg en velfortjent frihelg borte, mens fattern er hjemme og representerer. Plutten (Odin og Tor velsigne ham) sovnet i det hodet traff puta, og dermed ble det plutselig skikkelig fredagskveld på fattern.
Jeg hadde egentlig tenkt til å nyte en helt bloggfri aften foran tv’n, men akkurat i det jeg satt meg ned i sofaen så slo det meg plutselig: Jeg satt helt uten å vite det midt oppi… *trommevirvel*…
Nasjonalretten (taco) er delikat anrettet på bordet
Nasjonalsporten (søppel-tv) skal akkurat til å sparke i gang
Og jaggu har jeg ikke også på meg selve nasjonaldrakten (grå joggebukse)!
Hele ensemblet er frekt dandert med norske flagg, saueskinnsføfler og gooood gullrekke-stemning. Det eneste jeg kan tenke meg som er norskere enn dette, må være Odd Nordstoga i en lusekofte, som leser norsk pensum på nynorsk mens han gnager på en grandiosabit.
Det er forresten noe litt søtt, men også litt stusselig, over å lage taco for én. Det er liksom så mye å glede seg over, så fantastisk en kulinariske opplevelse som noen, men ingen å dele den med. Ingen å high five og si “Sånn skarre låte! DET var gutten sin som kan lage guacamole det!” Men men, det er vel bare et tegn på at jeg jo faktisk savner kjerringa, så da er det vel greit. Ja forresten, når vi er inne på ting som er litt stusselig, men også litt søtt… voksne menn som gråter…
Før kunne jeg se på de mest grusomme ting på tv og lese de mest mangevrengende bøker uten å bry meg så mye som en drue. Jeg var en iskald kis som ikke lot meg vippe av pinnen. Men nå… Oh lord. Jeg gråter nok ikke, jeg bare… blir rørt. Det trenger ikke være noe rørende en gang. Selv det halte blikket fra de bedende dådyrøynene til herr Skavlan kan få meg ut på glattisen.
Og Norske Talenter er kanskje det verste. Før X-et jeg hver eneste deltaker og ropte lite flatterende kommentarer til tv-en, men nå henger pappahjerte på utsiden i hver eneste episode. Spesielt når det gjelder barn. Eller egentlig ikke barna, men foreldrene deres. Jeg kjenner stoltheten deres, jeg ER stoltheten deres. Og jeg blir så puddingmyk av de søte tingene de kan lire av seg. Slik som disse to.
(Tilhører TV2. Ikke barna altså, bare bildene på skjermen)
“Vi er kjærester”, sa de.
Og det synes jeg var så fint at jeg umiddelbart svarte med å slite litt med noe støv på øyet..
…Og da er det egentlig litt godt å spise taco for én allikevel. For hvis frøkna hadde vært her nå, så måtte jeg tatt meg sammen og skyldt på at det var trekk fra vinduet eller at jeg hadde fått noe rusk på kontaktlinsa (bruker ikke linser).
Men men men, det er jo ikke bare ille. Nå skal jeg manne meg opp, finne fram en pose med nøtter (mannemat) og se på zombiefilm (mannemat). Så, pøh, jeg er da fortsatt en tøff mann uten skrupler. Så håper jeg bare at zombiefilmen er full av blod og gørr, og ikke fullt så mange stolte foreldre, for da brister demningen igjen 😉
