Fake eller ekte??

I går skjedde det noe veldig rart. Jeg gikk bort til en dame med store pupper og spurte rett ut. Svaret overrasket meg skikkelig!


(Innlegget er en ønskereprise til glede for nye lesere og gamle kjennere 😊)

Jeg er egentlig ikke en sånn fyr, men i går klarte jeg ikke å dy meg. Jeg kom inn i en butikk og med en gang jeg satt skotuppen innenfor døra, la jeg merke til damen som jobbet der. Hun var relativt pen og hadde store pupper. Altså, virkelig.

Jeg hadde egentlig tenkt til å bare tasse rundt og titte litt for meg selv, men et eller annet i meg gjorde at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Istedenfor å bare valse rundt i mine egne tanker og tenke mitt, gikk jeg heller bare bort til henne og spurte rett ut:

– Unnskyld meg at jeg spør altså, men… Er de ekte eller fake?

Det rare var at hun virket ikke overrasket i det hele tatt, bare smilte lurt og kontret raskt:

– Hah! Det er det faktisk mange som spør meg om. Du er sikkert den femte bare i dag!

– Hæ? Jøss. Jeg trodde kanskje bare det var meg jeg, for jeg tenkte kanskje det var litt rart å spørre om.

– Hehe, nei da, jeg får det spørsmålet hele tiden, tro meg.

Jeg pustet lettet ut.

– Så bra, følte meg litt idiot et sekund der. Det er liksom bare… Ja, hvis jeg kan si det rett ut; Jeg vet jo at de sikkert er fake, de ser bare så utrolig ekte ut!

– Ja, ikke sant?

– Også så store!

– Ja, man kan jo få de i alle slags størrelser da, men jeg liker jo at det er litt fylde på dem jeg da.

– Helt enig! Hvis man først skal ta steget, kan man jo like gjerne kline til med noen skikkelig tretopper.

– Nemlig, de er jo ikke akkurat gratis og det er noe man gjør bare én gang i livet uansett.

– Enig, lurt å gå for litt størrelse. Men seriøst, selv når jeg står helt nærme klarer jeg ikke å se at de ikke er ekte. Det er jo helt rått!

– Hehe, ja jeg ser dem jo hver eneste dag, men likevel synes jeg det er ganske fascinerende selv faktisk.

– Det var godt å høre, for jeg har egentlig alltid synes det ser litt billig ut for å være ærlig.

– Billig?

– Ja eller… du ser liksom at det bare er plast på mils avstand, men nå måtte jeg liksom komme helt innpå før jeg kunne se det.

– Igjen altså, du er ikke den første. Jeg har hatt mange innom i dag som bare har stått og stirret uten å tørre å spørre. Egentlig ganske komisk, men jeg vet jo hva de tenker.

– Hehe, ja. Men du.. kan jeg… eller altså… det er kanskje litt rart å spørre, men kan jeg ta på dem? Bare kjenne om de føles ekte liksom?

– Ja ja, selvfølgelig! Bare ta så mye du vil.

Jeg stryker hånda mi forsiktig forbi, knar litt og lukker øynene for å prøve å se for meg ekte vare. Jeg kjenner ingen forskjell.

– Wow! Det føles til og med ekte jo!

– Jepp!

– Nei dæven, det var overraskende. Også jeg som alltid har vært sånn en motstander og ment at det bare er noe drit.

– Ja nei det er utrolig hvor langt de har kommet. Man kan få dem i alle slags størrelser, former og fasonger, men det skal sies, du får jo det du betaler for da.

– Det er sant, men likevel kjenner jeg at jeg liksom ikke er heeeelt der.

– Jeg tenkte faktisk akkurat det samme, men etter at jeg slo til i fjor har jeg ikke angret et sekund.

– Men lukta da?

– Ja, den mister man jo. Men så slipper man veldig mye annet da. De er mer allergivennlig og dessuten drysser de ikke. Og i de ekte sitter det ofte små dyr og insekter også.

– Aah, det har jeg ikke tenkt på!

– Nei, der kan du se.

– Hmmm… Vet du, jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg er solgt. Vi går for fake!

 


/ O jul med din glede 😄

* Følg Julehjerte på Facebook *

Årets fineste julesang

Hvert år gis det ut en drøss med nye julesanger som alle har ett mål for øye: Å kapre ditt myke julehjerte.

Det er søte sanger, tullesanger og amerikanske overflødighetshorn med doble doser vokalonani.

De siste årene har det også blitt en trend blant norske artister, programledere og reality-TV-deltakere å gi ut superkommersielle tøyselåter som spiller på absolutt alle juleklisjeene i boka. Noen av dem funker, andre skjærer i julehjertet.

Og hvert år tråler jeg årets nye julelåter, for å finne den som treffer meg rett i julesjela. Noen ganger må jeg lete en stund og høre gjennom låtene ørten ganger, mens andre ganger er valget enkelt. Slik som i år.

For jeg visste det allerede første gang jeg hørte sangen og kjente julefrysningene komme. Dette er årets fineste julesang ❤️

 

Med en ung jente og en av min barndoms store favorittartister i spissen, treffer denne nydelige duetten deg rett i julehjertet. Den er så ekte, nedpå, fin og sår. Også norsk a gitt <3

Sangen heter “Den lengste natten” med Øystein Dolmen (Knutsen & Ludvigsen), Lisa Dolmoe (Det norske jentekor) og Katzenjammer.

Sangen ble faktisk utgitt i 2010, men jeg har ikke hørt den før i år! Hvordan i all verden har denne perlen av en julelåt klart å snike seg forbi meg i 8 år??

Vel, det er det i hvert fall slutt på nå, for sangen trengte bare en halv gjennomspilling før jeg smalt neven i min ”golden buzzer” og kåret den til årets fineste julesang på direkten!

Så kos deg med denne hjertevarmende godbiten og nyt de siste, magiske førjulsdagene.

Legger ved link til både Spotify og Youtube, så kan du se ”musikkvideoen” og/eller legge den til på julelisten din 😊

Bruk fagfolk!

I høst bestemte vi oss for å pusse opp det gamle vaskerommet i kjelleren. En iskald klump av gammel betong, skal bli et nytt og deilig bad.

Det blir flislagt gulv med varmekabler, isolerte vegger, ny ventilasjon, nytt lys i taket og nye rør. Alt gammelt strippes vekk og hakkes opp, og hele rommet bygges opp på nytt. Fra scratch.

Kort og godt en kjempejobb. Så da vi skulle starte på jobben, fikk vi mange gode tips på hvordan vi kunne spare penger:

”Jeg kjenner en fyr som kan ta det svart.”

”Dere må ikke finne på å bruke norske håndverkere, de er jo dritdyre!”

”En kompis av meg kjenner en som kan ta både strøm og rør for en billig penge”

”Jeg har en dere kan ringe. Han snakker ikke så godt norsk, men han er sykt billig.”

Som selvfølgelig er supre tips hvis man ønsker å bygge et billig våtrom som er både lovstridig og potensielt livsfarlig.

Dette innlegget er ikke ment for å sverte utenlandske håndverkere, det finnes selvfølgelig mange av dem som er kjempeflinke, men vit hva du betaler for. Vit at rørleggeren faktisk er rørlegger, og ikke bare en arbeidsledig bartender.

Eller for å skrive det i klartekst: Bruk fagfolk!

Å spare penger på servelat som har gått ut på dato er én ting, men som en kamerat av meg sa en gang: Bruker du en ufaglært elektriker som ikke vet hva han driver med, kan huset ditt brenne ned.

Men det er ikke så farlig, for her i landet har vi blitt så fanatisk opptatt av å spare penger, at prislappen er alt vi tenker på. Drit i fagbrev og kompetanse, bare det er billig så kjører vi på.

Men hva gjør du den dagen du kommer hjem til hus som har brent til grunnen og du ikke kan dokumentere hvem som har gjort det elektriske? Tror du forsikringsselskapet kommer til å betale deg en krone hvis alt du har er et utenlandsk telefonnummer til en ungdomsskolelærer som tok elektrikerutdannelsen på youtube? Neppe.

Så bruk fagfolk.

Man hører stadig om folk som enten har blitt regelrett svindlet eller fått utført arbeid som ikke på noen måte tilfredsstiller norske krav. Men hey, de var billige da.

Selv har jeg hørt ørten historier om billige håndverkere som har stjålet verktøy, kjøpt altfor mye materialer og solgt for egen vinning, og utført jobber de helt innlysende ikke kan noe om. Og når du prøver å kontakte dem, er de som dugg for solen. Brått må du bruke fagfolk til å rydde opp, og jobben som først var så billig og grei, blir et pengesluk av dimensjoner.

Å spare penger er selvfølgelig helt supert når man finner en klase med brune bananer til 50%, men du ansetter da for pokker ikke meg som advokat bare fordi jeg har fortalt en venn av deg at jeg er kjempebillig og dritgod i juss?!

Det er et fint lite ordtak som sier: Buy quality, cry once.

Å bygge et bad koster penger. Mange penger. Sånn er det bare. Men hvis man ikke er villig til å betale for å få gjort det skikkelig, ikke gjør det i det hele tatt.

For et billig bad blir ikke fullt så billig den dagen du står med vann til knærne og en uautorisert håndverker du betalte svart.

Eller hva med den dagen du skal selge huset? Kravene til dokumentasjon blir bare strengere og strengere, og kan du ikke dokumentere hvem som har pusset opp badet, kan du vinke farvel til både TG 0 og interessenter.

Og la oss ikke glemme noe av det viktigste: Vi som forbrukere har et stort ansvar for å ta vare på norske håndverkere og sikre norsk arbeidskraft!

Så kan man gjerne si at det er dyrt, men ting koster faktisk penger. I vår endeløse priskrig på alt mellom himmel og jord, har vi liksom glemt det. Men billig er ikke alltid best.

Ja vel, så har vi kommet dit at vi er villige til å betale et par ekstra kroner for egg hvis vi vet at høna har hatt det bra, men snekkeren bryr vi oss fint lite om så lenge det er billig.

Men snekkeren må også ha mat. Snekkeren trenger dyrt verktøy, han trenger materialer og han skal ha betalt for timene og kompetansen. Selvfølgelig kan det sikkert gjøres billigere, men kvalitet koster. Pris må ikke alltid være variabelen som trumfer alt.

Så skal man heller ikke glemme hva man faktisk betaler for når man betaler vanlig pris til norsketablerte firmaer. Man betaler for at norske arbeidere skal klare seg i det norske markedet. Man betaler for at norske snekkere, murere, elektrikere og rørleggere skal kunne brødfø sine familier. Man betaler for at barna våre skal kunne ta yrkesfag i fremtiden og bidra til å bygge landet. Man betaler for å stimulere norsk arbeidskraft og skape norske arbeidsplasser.

Betaler man noen til å gjøre jobben svart, sitter man dessuten veldig dårlig i det, den dagen myndighetene banker på døra og krever dokumentasjon. Det er skatteunndragelse, det er lovstridig og det er jævlig dårlig stil.

Ja vel, så koster det kanskje litt å gjøre alt etter boka, men vet du egentlig hvor mye det koster å bygge et bad? Langt mindre enn å bygge et bad som så må rives ned og bygges opp igjen.

Ta ansvar for norsk arbeidskraft: Bruk fagfolk.

Men for all del, kjøp brune bananer 😉

/ Hjelp meg å spre det glade budskap – DEL gjerne

Julemagi i barndomshjemmet

Nå koser jeg meg. Hjemme hos mamma og pappa på Kolbotn. Det blir liksom aldri så julete som i barndomshjemmet. Sitte ved spisebordet og sysle med noe julepynt mens mamma lager julemat og synger med til Odd og Sissel.

I godstolen i hjørnet sitter pappa med en bok. Føttene høyt hevet, myke tøfler på.

Utenfor flyr småfuglene fra matfat til nek, snøen laver og lukten av røkelse flørter med nesa. Men utsikten er den samme. Og det fyller meg med en slags sentimental nostalgi fra mine barndoms juler. Alle årene vi har kost oss her hjemme. Julekos og familie, tradisjoner og glede.

Alle de årene jeg har løpt rundt og gledet meg til jul. Pakker og medisterkaker og juleselskap med hele flokken.

Og som alltid når man henger ut i barndomshjemmet og sover på det gamle promperommet, begynner man å tenke tilbake. På ungdomsår og venner og flørting med jentene. Om den rare, fantastiske ungdomstiden og hvor ufattelig det er hvor fort årene går. 21 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Nå sitter man her med små barn og perler. Livet er rart og fantastisk.

For nå er det barna det handler om. Deres julemagi. Og her på Kolbotn lever den. Nå gjelder det å bringe julemagien hjem til Larvik. Hjem til barnas barndomshjem. Og nå som vi har vært noen dager med mamma og pappa, vet jeg hvordan det skal gjøres. Ro, tid og kjærlighet.

Med et trekk av sjokolade 😊

Gleden er en isklump

Jeg hadde helt glemt hvor gøy det er!

Hele veien hjem fra skolen, gå og sparke på en isklump. Finne den helt spesielle som sklir langt og tåler en trøkk.

Smelle til og se den suse av sted. Seile på iskald asfalt og legge igjen et spor av krystaller.

Få en litt merkelig forkjærlighet for denne kalde klumpen. Få et slags bånd. Man blir venner for en veldig kort tid og brått så er det slutt. En hard tupp og plutselig er vennskapet i tusen knas. Ett eneste sleivspark og plutselig bikker vennen over en snøfonn og blir borte.

Så man finner en ny, og så er det på´n igjen.

Ikke rart det tar lang tid å komme seg hjem fra skolen da. Når man finner nye venner hver femtiende meter.

Jeg hadde helt glemt hvor gøy det var, så takk for at du minnet meg på det.

Gleden er en isklump på vei hjem fra skolen 😊❄️

Julegaveinnpakkingsverkstedskaos

Samme søla hvert eneste år:

”I år skal vi ta oss gooood tid til å pakke gaver”

”Ja, også skal vi lage personlig innpakking med morsomme kort og binde på noe tørket frukt eller hjemmelaget godteri eller noe!”

” Ja, også tar vi gløgg og pepperkaker til!”

”JA! WOHOOO!!”

Så kommer jula da. Som julekvelden på kjerringa. Og plutselig sitter man der.

”I helsike, vi reiser jo bort i helgen og da må vi ha med gaver til hu og han og hen og hin!”

Borte er alle planene om hjemmelagde karameller sirlig pakket inn i artig emballasje – hello stressløsning i siste liten.

I år har vi heldigvis rukket å kjøpe et par artige småting, så det blir ikke baaare gaver med restpapir fra i fjor. De fleste gavene blir pakket i svart papir med et morsomt bånd, men det er også alt.

Ikke origami-kort eller bittesmå DIY-nisser laget med tekstiler og kjærlighet. Slik vi hadde planlagt.. 😉

Neste år derimot.. Ja, DA blir det andre boller!

Yeah right 😆

Den eneste måten å få til det på, blir å begynne på pakkingen mens nyttårsrakettene fortsatt gjaller.

Det er riktignok bare min side av familien som må ha gavene levert allerede, så halvparten av gavene gjenstår, men neste uke kommer jo ikke til å bli noe bedre. Vi skal ha hele Christinas familie her på julaften og akkurat nå ser stua (og huset for øvrig) ut som Berlin like etter krigen.

Så ja, la oss se an de karamellene til neste år da.

Eller året etter 😉

Årets stygge julekule

Det har blitt en tradisjon det der. En rar tradisjon, men jeg digger det.

For hver jul kjøper vi én ny ting å henge på treet. Men det kan ikke være en hvilken som helst ting heller, den må være glorete og helst ganske stygg.

Jeg vet ikke helt når eller hvorfor denne tradisjonen startet, men med årene har jeg blitt skikkelig glad i den. For flagg og sølvkuler og alt det der er fint det altså, men det er noe med å pynte treet på sin helt egen måte. Man blir liksom litt ekstra glad når man pakker ut juletrepynten og finner den glorete julekulen fra to år tilbake som man hadde glemt.

For jeg for min del kunne i hvert fall ikke brydd meg mindre om juletreet passer inn i en eller annen kjøpesenter-mal med årets trend-farger og annenhver ditt og datt med x antall centimeter mellom hver pynt. Jeg vil heller ha det personlig. Jeg vil heller ha et tre som pyntes med minner.

Så fyll treet med rømmebegrene som barna malte i barnehagen for noen år siden, heng opp den tørkede sjøstjernen med julenissemønster som mamma og pappa kjøpte på Hawaii for ørten år siden, og få nå for guds skyld opp de glorete julekulene vi har kjøpt oppigjennom årene.

Det blir kanskje ikke et tre som vinner noen priser på denne siden av 3000-tallet, men det blir personlig og koselig og akkurat sånn vi vil ha det 🙂

Og i dag fant vi årets julekule!

Den lyste mot oss som en engel i forkledning.

Så velkommen til familien, du O så glorete hundejulekule. Du vil for alltid minne oss om vår første jul i dette huset 🙂

/ O jul med din glede!

Julekongen er avlyst!

Jeg lovet daglige oppdateringer, men så plutselig ble det stopp. Hvorfor? Vel, jeg har faktisk en ganske god grunn.

La meg bare først og fremst si at jeg elsker Julekongen. Jeg synes det er en fantastisk julekalender og barna digger den! Lillesnupp er spesielt glad i kjenningsmelodien og der er jeg helt enig. Når Sølvguttene stemmer i til ”Stille som den nye snøen daler” får jeg frysninger helt ut i sokkene.

Å se Kevin slite seg gjennom et heseblesende dobbeltliv som skolegutt og Konge, er rett og slett helt nydelig. Skuespillerprestasjonene er strålende og jeg merker at selv som voksen er jeg utrolig spent og nysgjerrig på hva som kommer til å skje i neste episode.

Det er familietid, kos og glede i sofaen. Det er førjulsmagi og spenning på høyt nivå. Og akkurat det ønsker jeg å nyte. Med lave skuldre. Ikke med macen i fanget.

For jeg må innrømme at det er et lite skår i gleden å skulle skrive notater, lete frem bilder og være på jobb når man egentlig bare skal slappe av.

Som blogger er jeg jo ganske vant til å blande jobb og familietid, men akkurat her føler jeg at familietiden skal få trumfe. Dette er vår lille greie i en hverdag der vi mye av tiden suser rundt med hvert vårt. Skole, barnehage, trening, oppussing, jobbing, rydding og matlaging.

Sant å si så er den lille halvtimen med julekalender nesten det eneste vi har vært samlet rundt i det siste.

Ingen er ute i gata og leker med kompiser, ingen står ved kjelene. Vi bare koser oss. Det er familietidens indrefilet og da synes jeg det kan bli med det.

Så beklager jeg til alle som har kost seg med analysen, det har jeg også, men noen ganger får familiehensynet vinne. Dette er jo en pappablogg tross alt 😊

Adventslys og frokostkrangel

Så tenner vi et lys.. Ett lys? ETT LYS?!

Andre søndag i advent og i dag var det på´n igjen med samme krangel som i fjor. For Christina og jeg har to vidt forskjellige måter å si adventsversene på når man tenner lys.

Jeg sier ”Så tenner vi et lys i kveld” – rett frem, ingen dramatikk. Nesten monotont.

Christina sier derimot ETT, med en tydelig topp, altså: ”Så tenner vi ETT lys i kveld”. Hun går opp som en hoppbakke på ETT og gjør en liten pause, for hun daler ned på teksten igjen.

Dette mener jeg er helt tullerusk. Man sier jo bare et lys, uten pause eller plutselige hopp i teksten? Man spesifiserer jo ikke at det er TO lys senere?

”Så tenner vi TO(!!) lys i kveld”.. nei. Skamme seg.

Jeg hadde tenkt til å la det skli, men det var frem til vi fikk tent lysene og Christina.. la den brente fyrstikken tilbake i boksen!

Hvem er det som gjør sånt? Jeg kan akseptere mye altså, men brente fyrstikker tilbake i boksen??

Ja vel, så kan den få hvile der et minutt eller to før man kaster den i søpla, men å la den bli liggende? Det blir som å legge bananskallet tilbake på fruktfatet.

Ett lys. Brukte fyrstikker. Og dette livet har jeg valgt helt frivillig. Jommen sa jeg god jul.

Heldigvis ba jeg henne om ostehøvelen like etter fyrstikkskandalen, og hun rakte meg den med skaftet mot meg. Så da er det fortsatt håp. Det var like før jeg måtte få meg profil på Tinder et sekund der 😅

/ Ha et god jul! 🎅

Legoterapi for 2

Det har gått i ett. Lenge. Oppussing og flytting, sykdom og rydding. Hele høsten hear vel egentlig vært et eneste langt kaos. Og nå er julen i gang. Mer kaos.

I dag måtte jeg ut og fly etter julegaver. Syv hundre bæreposer og stressflass på hjerteklaffen. Butikk meg her og butikk meg der. Sjekke lista, flere butikker.

Folk her, folk der, folk overalt.

Men så, plutselig hjemme igjen. Lunt og godt fra peisen. Julemusikk. To små som sitter og pusler. Pappa finner frem den store lego-ubåten som har stått upuslet i flere dager. Det er lørdag ettermiddag og ingen store planer. Julestress er unnagjort, nå er bare julero.

Lillesnupp tusler av sted og hjelper mamma i kjelleren, pappa og storebror blir sittende i stillhet. Pusler i vei. Han med en imponerende lastebil med tipp, jeg med den store ubåten. Sysler med hvert vårt. Sammen.

Lav musikk, lite prat, hender som jobber. Og skuldrene som senker seg 19 hakk.

Legotid er egentid, legotid er hygge.