De siste dagene har jeg vært litt sånn… hva skal man si. Uttafor. Bettutta. Melankolsk og skuffa. Først trodde jeg kanskje at jeg begynte å bli syk, men så slo det meg: Det er jo nyttårsknekken!

Ikke hørt om Nyttårsknekken før? Det er ikke så rart. Det er et ord jeg trodde jeg fant opp på farten, men som viser seg å ha hele 5 reelle treff på google. Og det synes jeg er rart, for nyttårsknekken er jo så reell! Den treffer i hvert fall meg hvert eneste år.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det nye året har akkurat våknet til live og verden ligger for dine føtter. Et knippe fantastiske nyttårsforsetter står klare for å revolusjonere hverdagen og i teorien burde alt ligge til rette for en fantastisk start på det nye året. Men så blir det liksom ikke sånn. Det blir faktisk det stikk motsatte. Man føler på et ubevisst ubehag, og kropp og hodet spiller liksom ikke på lag. Brått går man fra store tanker om “New year, new me” til å lande på “Same shit, new wrapping”.

Først ble jeg skuffet over meg selv. Men Peter da, nå er jo det nye året! Nytt år, nye muligheter og alt det der. Men så begynte jeg å tenke litt over det. Etter fire uker med førjul, romjul og jul meg i hue og ræva, er det hele plutselig over. En voldsom oppbygning til en euforisk julaften har etterlatt et massivt antiklimaks. Sissel Kyrkjebø er ikke like kul lenger og nei takk til ribbe. Men takket være ukesvis med sjokoladekalender, 7 slags, twist og julemat sitter man igjen med en ikke ubetydelig food baby-kul på magen og et søtsug som ikke ligner grisen. Julekalenderen er i søpla, hele spannet med juleskum har forduftet.

Det i seg selv kan være vanskelig nok, og så har man i tillegg gjort det ekstra vanskelig for seg selv med vidløftige visjoner om at nå skal man bare spise sunt og trene hver eneste dag. Men så plutselig finner man en pose non-stop som ble igjen etter pepperkakepynting og brått blir den inhalert av en fysen støvsuger med godtestopp. Antiklimaks.

Jeg hadde jo i år også et nyttårsforsett om å ikke banne i hele 2024, men det varte jo i hele 3 timer til jeg møtte snøfreseren og fikk parkert det nyttårsforsettet med renter. Det er vel ikke helt umulig at det også sitter mange der ute som enten føler på et voldsomt røyksug eller som allerede har skuffet seg selv ved å smugrøyke bak garasjen og bryte sitt forsett i synd og skam. Ikke har man kommet seg på trening heller. Skyll gjerne på snøen, men løpeskoene står okke som og gråter i skapet. Antiklimaks.

Og så er hverdagen tilbake. Det i seg selv kan jo være topp, men etter noen uker med juleferie kan det være tøft å brått være tilbake igjen. Opp tidlig om morgenen, jobbe lange dager, kjappe seg hjem for å kjøre barn til trening. Lage matpakker, fikse middag og få koll på døgnrytmen igjen. Et hjem med trøtte tryner som gjerne skulle sovet en time til. Antiklimaks.

Og hele tiden sitter man med en innesperret frustrasjon om at man allerede skulle være godt i gang med sitt beste, nye liv. Plutselig går man fra å være høy på jul til å føle at livet er som en kommode: Skuff på skuff.

Den realiseringen kom jeg til i dag. Og det slo meg ikke før jeg sto i kø på butikken, ubarbert, udusjet, kledd i joggebukse og crocs med hullete sokker. Som Kate Winslet så fint sier det i den søtladne julefilmen “The Holiday”: Low point.

Så i dag har jeg tatt grep for å ta knekk på knekken. Tvang meg inn i klesskapet med treningstøy og la ut på joggetur i 10 minus. Aldri løpt så sakte og vurderte å ringe taxi halvveis. Kom hjem, tok skjegget, klipte håret, kastet sokkene og la joggebuksa til vask. Så var det opp på butikken (denne gangen i representable klær) for å kjøpe ingredienser til en frisk og rask middag. Nu jävlar er det på tide å reise kjerringa her!

Så hvis du har det sånn i dag, bare vit at du ikke er alene. Du er ikke et ubrukelig stykke menneske, du er ikke i ferd med å bli syk, det er ikke noe galt med deg og du trenger ikke henge med nebbet: Det er bare Nyttårsknekken. Og den kan være nådeløs. Men når du er klar for det: Ta knekken på knekken! Kom deg opp av søla, vask gulvet, brett sokker, gå deg en tur eller gjør hva enn du vil for å ta kontroll på knekken. For jeg innså i dag at livet liksom må starte på nytt igjen nøyaktig på nyttårsaften, men i år var jeg ikke klar når den var klar. Jeg var klar i dag. Dette er min nyttårsaften.

Så godt nytt år alle sammen! Ta deg en røyk, spis opp twisten eller gjør hva enn du må for å treffe ditt “low point” og så er du klar for å ta knekk på knekken. For husk at du er rå, du er faktisk helt fantastisk akkurat som du er, det er bare jula som må ryddes ut før det nye året kan begynne 😊🙌

// Andre som kjenner på Nyttårsknekken? New year, samme gamle me. Og det er godt nok det 🥳

Les også: “Julekort fra NRK og Årets nyttårsforsett”

* Følg Pappahjerte på Facebook *